Nye krav til høyisolerte konstruksjoner og fuktsikre

Nye krav til høyisolerte konstruksjoner og fuktsikre løsninger Mer isolasjon og tettere bygninger konsekvenser? Siv. ing. Trond Bøhlerengen, SINTEF/Byggforsk Faggruppen for Bygg og Anlegg, FBA Ingeniørenes Hus 2. sep. 2010 LOV Forskrift Veiledning 1

TEK10 TEK10 14-3 Energitiltak Bygningsdel TEK10 Minstekrav U < T > U < T > [W/m²K] [mm] [W/m²K] [mm] Tak 0,13 300 / 350 0,18 200 / 250 Yttervegg 0,18 250 0,22 200 Golv mot grunnen og det fri 0,15 200 250 0,18 150 200 Vindu, dør 1,2 --- 1,6 --- Krav til gjennomsnittelig U-verdi 2

TEK10 Krav til lufttetthet Lekkasjetall: [oms/h] TEK10 Småhus: < 2,5 Andre bygg: < 1,5 Minstekrav < 3,0 < 3,0 OBS: Både dampsperre- og vindsperresjikt skal bidra til lufttettheten!! Mulige konsekvenser av tette hus? Det er fortsatt tt lov å bruke hodet. 3

TEK10 Krav til fritidsboliger Fritidsbolig ( hytte ): Størrelse [m²] BRA < 50 50 < BRA < 150 BRA > 150 Krav Ingen krav Minstekrav Som for bolig 14-6 Bygning med laftede yttervegger Bygningstype Yttervegg Tak Golv Vindu, dør [tykkelse] [W/m²K] [W/m²K] [W/m²K] Bolig 8 U< 0,13 U< 0,15 U< 1,4 Fritidsbolig 6 U< 0,18 U< 0,18 U< 1,6 4

Nye byggdetaljer 9 Hva med eksisterende bygninger? Plan- og bygningsloven: 31-2. Tiltak på eksisterende byggverk Tiltak på eksisterende byggverk skal prosjekteres og utføres i samsvar med bestemmelser gitt i eller i medhold av loven. Kommunen kan gi tillatelse til bruksendring og nødvendig ombygging og rehabilitering av eksisterende byggverk også når det ikke er mulig å tilpasse byggverket til tekniske krav uten uforholdsmessige kostnader, dersom bruksendringen eller ombyggingen er forsvarlig og nødvendig for å sikre hensiktsmessig bruk. 5

Veiledning Erstattes av ny veiledning. Høringsutkast på www.be.no Veiledning TEK10 - pr. 21. august 2010 Kapittel 13 Miljø og helse 13-5 Radon 13-14 Generelle krav om fukt 13-15 Fukt fra grunnen 13-16 Overflatevann 13-17 Nedbør 13-18 Fukt fra inneluft 13-19 Byggfukt 13-20 Våtrom og rom med vanninstallasjoner 6

Kap 13 Miljø og helse 13-5 Radon (1) Bygning skal prosjekteres og utføres med radonforebyggende tiltak slik at innstrømning av radon fra grunnen begrenses. Radonkonsentrasjonen i inneluften skal ikke overstige 200 Bq/m³. 13 13-5 Radon (2) Følgende skal minst være oppfylt: Bygning beregnet for varig opphold av mennesker: a) skal ha radonsperre mot grunnen b) skal tilrettelegges for egnet tiltak i byggegrunn som kan aktiveres når radonkonsentrasjon av radon i inneluften overstiger 100 Bq/m³ 14 7

13-5 Radon a) og b) gjelder ikke dersom det kan dokumenteres at dette er unødvendig for å tilfredsstille krav i (1) I veiledningen nevnes: i godt ventilerte kryperom vil det vanligvis ikke være behov for tiltak 15 Kap 13 Miljø og helse 13-14 Generelle krav om fukt Grunnvann, nedbør, luftfuktighet og bruksvann skal ikke trenge inn og gi fuktskader, mugg- og soppdannelse eller andre hygieniske problemer I veiledningen nevnes: Kontroll med fukt i byggeperioden, fuktprosjektering, materialvalg. Materialdokumentasjon, uttørkingsevne, mm. 16 8

Kap 13 Miljø og helse 13-15 Fukt fra grunnen Rundt bygningsdeler under terreng og under gulvkonstruksjoner på bakken, skal det treffes nødvendige tiltak for å lede bort sigevann og hindre at fukt trenger inn i konstruksjonene. I veiledningen nevnes: Drenering, kapillærbryter, osv Økt isolasjon gir økt fuktrisiko i kryperom 17 Kap 13 Miljø og helse 13-16 Overflatevann Terreng rundt byggverk skal ha tilstrekkelig fall fra byggverket dersom ikke andre tiltak er utført for å lede bort overflatevann. I veiledningen nevnes: Fallforhold min. 1:50 eller avskjæringsgrøft Takvann bort fra bygning Tette overflater inn mot bygg 18 9

Kap 13 Miljø og helse 13-17 Nedbør (1) Fasadekledning, vindu, dør og installasjon som går gjennom vegg, skal utformes slik at nedbør som trenger inn blir drenert bort og fukt kan tørke ut uten at det oppstår skader. I veiledningen nevnes: Drenering og uttørking To-trinns tetning mot regn og vind Spaltekledning ikke primærtetning 19 Kap 13 Miljø og helse 13-17 Nedbør (2) Tak skal prosjekteres og utføres med tilstrekkelig fall og avløp slik at regn og smeltevann renner av, og slik at snøsmelting ikke fører til skadelig ising. I veiledningen nevnes: Regn og smeltevann ikke ned i takkonstruksjonen Fall slik at det ikke oppstår vanndammer Fall minst 1:40 Ikke snøsmelting med skadelig ising Lede bort vann frostfritt uten bruk av varmekabler Overløp 20 10

Kap 13 Miljø og helse 13-17 Nedbør (3) I luftede takkonstruksjoner hvor kondens kan oppstå på undersiden av taktekning eller taktekning ikke er tilstrekkelig tett til å forhindre inntrengning av vann, skal underliggende konstruksjon beskyttes av et vanntett underak. I veiledningen nevnes: Velge undertak egnet for aktuell takkonstruksjon Hensyn til type tekning, takfall og klima 21 Kap 13 Miljø og helse 13-18 Fukt fra inneluft Bygningsdeler og konstruksjoner skal prosjekteres og utføres slik at de ikke blir skadelig oppfuktet av vanndamp fra innelufta. I veiledningen nevnes: Krav om dampsperre Krav til dampsperre: Sd > 10 m Krav om tettett skjøter i damp- og vindsperre Montere dampsperre umiddelbart etter isolering 22 11

Kap 13 Miljø og helse 13-19 Byggfukt Materialer og konstruksjoner skal være så tørre ved innbygging/forsegling at det ikke oppstår problemer med tilvekst av mikroorganismer, nedbrytning av organiske materialer eller økt avgassing. I veiledningen nevnes: Tørke materialer til under kritisk verdi Trevirke må inneholde mindre enn 20 vekt-% fukt Dokumentere fuktinnhold med måling 23 Byggforskserien Papir Internett Løpende oppdatering www.sintef.no/byggforsk f 12

2-3 Dokumentasjon av løsninger Prosjekterende skal utarbeide tilstrekkelig dokumentasjon som bekrefter at løsninger som er valgt oppfyller forskriftens krav. I veiledningen nevnes: Egnet verktøy er s Byggdetaljblader, målestandarder, prosjekteringshåndbøker mv. Spesialvurderte løsninger 25 2-2 Verifikasjon av ytelser Produkter kan dokumenteres på bakgrunn av europeiske standarder, tekniske godkjenninger eller nasjonale tekniske spesifikasjoner I veiledningen ed nevnes: es SINTEF Teknisk Godkjenning (TG) Fritt tilgjengelig på http://www.sintef.no 26 13

Bedre isolerte konstruksjoner 27 Bedre isolerte konstruksjoner 28 14

Mer isolasjon Mindre varmetap Konsekvenser for fuktsikkerhet?? t = 23ºC, RF = 40% t k = 9ºC 29 Hva er problemet? To hovedeffekter: 1. Ytre del av konstruksjonen blir kaldere, og RF øker dermed noe i dette området Økt RF medfører bl.a. økt muggvekstrisiko 2. Byggfukt (+ evt. lekkasjevann i bruksfasen) tørker senere ut RF er høy over en lengre periode enn før, dvs. vi får økt muggvekstrisiko 30 15

Effekt av kaldere ytre konstruksjon Eksempel 1: Klimaforhold: Ute: 5 o C, 90% RF Inne: 23 o C, 40% RF RF (%) bak vindsperre 90 7,0 RF Temperatur 88 6,5 86 6,0 84 5,5 82 Temperatur ( o C) bak vindsperre 80 150 mm 250 mm 400 mm Isolasjonstykkelse 5,0 31 Eksempel forts: Hvor mye øker risikoen for muggvekst? 400 mm 150 mm 32 16

Eksempel forts: Hva betyr denne risikoøkningen ik i sammenlignet med andre faktorer? Eks: dampmotstanden til vindsperra økes (innenfor ordinære nivåer) Høyere dampmotstand Lav dampmotstand 33 Bindingsverksvegger - MÅLING av effekt av senere uttørking av byggfukt Eksempel 2: Måling i laboratorium på bindingsverksvegger Treverk fuktet opp over 30 vekt% ved nedykking i vann i 1 uke (svært ugunstig) Fuktforholdene i treverket målt over en periode på 5 uker etter lukking av konstruksjonen Isolasjonstykkelser: 2 elementer 150 mm 2 elementer 400 mm Klimaforhold: Inne: 20 o C, RF = 40% Ute: 10 o C, RF = 80% Målepunkter i bunnsvill og stender. 34 17

Eksempel 2 forts: Uttørking v/målepunkt på kald side (ytre del) av stender: 45 40 400 mm 35 Fuktinnhold (vekt%) 30 25 20 15 150 mm 10 5 0 05-aug 15-aug 25-aug 04-sep 14-sep 24-sep Tid (dato) 35 Eksempel 2 forts: Uttørking v/målepunkt på varm side (indre del) av stender: 30 25 400 mm Fuktinnhold (vekt%) 20 15 10 150 mm 5 0 05-aug 15-aug 25-aug 04-sep 14-sep 24-sep Tid (dato) 36 18

Foreløpige konklusjoner Senere uttørking av byggfukt er mest negativt: Selvuttørking etter lekkasjer mindre i høyisolerte konstruksjoner Ekstra negativt hvis andre faktorer også hindrer uttørkingen, for eksempel relativt damptett vindsperre Hovedtiltak: unngå oppfukting i byggefasen! konstruksjonene må være tilstrekkelig tørre ved lukking god uttørkingsevne, dvs. velg så dampåpen vindsperre som mulig 37 Kaldere ytre del har også betydning, men: Helst hvis det også er andre ugunstige faktorer, for eksempel Relativt damptett vindsperre Manglende dampsperre Luftlekkasjer innefra Etc Motvirkes ved å velge løsninger som senker RF bak vindsperra, for eksempel: Svært dampåpen vindsperre Vindsperre med en viss isolasjonsevne God dampsperre (hindre fukttransport innenfra) 38 19

Prosjektrapport Kan hentes gratis på nettet www.sintef.no/byggforsk Tiltak: Vindsperre med ekstra lav Sd-verdi Eksempel: Krav til vindsperre: Sd < 0,5 m Gunstig med vindsperre med: Sd < 0,2 m Flere godkjente vindsperreprodukter har lav vanndampmotstand 40 20

Anvisning om uttørking av byggfukt Høyisolerte bygninger - Vegg 21

Høyisolerte bygninger - Vegg Plassering av dampsperre 22

Alternativ løsning? Reflekterende folie 30-48 mm lukket hulrom U-verdi i vegg med refl. dampsperre OBS: Forutsatt 12 mm asfalt vindtett på utsiden 23

Reflekterende dampsperre i tak Refl. Dampsp. Tak 20-48 mm hulrom 24

25

Noen erfaringer fra en norsk vinter 51 52 26

53 Kondensvann når rimet tiner Ingen ulempe om undertaket har Kondensopptaksevne!! 54 27

Takvinduer Egnet for norsk vinterklima? Snøsmelting Isdannelser Lekkasjer 55 56 28

57 29

Erfaringer med takvinduer i områder med snø Snøsmelting fra takvindu gir is Isdannelser gir oppdemming Oppdemming gir vanntrykk Undertak er ikke dimensjonert for å tåle vanntrykk Krever ettersyn (fjerne snø / is) Takk for oppmerksomheten!! 30