Forslag om vesentlige endringer i aksjelovgivningen INNLEDNING Den 21. oktober 2016 avga Aksjelovutvalget utredningen NOU 2016:22, Aksjelovgivning for økt verdiskaping til Nærings- og fiskeridepartementet. Utvalget foreslår en rekke vesentlige endringer i aksjeloven og allmennaksjeloven. Formålet med endringsforslagene er ifølge utredningen å "forenkle aksjelovgivningen med tanke på å lette de økonomiske og administrative byrdene for næringslivet der dette gavner samfunnets samlede verdiskaping". Videre fremheves det at forslagene tar særlig sikte på de små og mellomstore aksjeselskapene. Utredningen blir nå sendt på høring, og etter planen vil det fremmes lovforslag for Stortinget i 2017. Endringsforslagene omfatter blant annet: Adgang til elektroniske meldinger fra selskapet til aksjeeiere og elektronisk utarbeidelse og oppbevaring av selskapsdokumentasjon. Redusert minstekrav til aksjekapital for aksjeselskap, fra 30 000 kroner til én krone. Vesentlige endringer i aksjelovene 3-8 om avtaler mellom selskapet og aksjeeiere, styremedlemmer mv. Adgang til å avholde elektronisk generalforsamling. Rett for aksjeeiere til å delta elektronisk på generalforsamling. Fjerning av krav om åpningsbalanse ved stiftelse med tingsinnskudd, fusjon, fisjon og omdanning av aksjeselskap til allmennaksjeselskap. Adgang for finansinstitusjoner og advokater til å bekrefte mottak av aksjeinnskudd, og unntak fra krav om bekreftelse ved mindre aksjeinnskudd. Fjerning av en rekke krav om særattestasjoner fra revisor, herunder ved kapitalnedsettelse. Forenklinger og presiseringer av reglene knyttet til styrets handleplikt ved tap av egenkapital. Adgang til fravalg av revisjon for morselskap i konsern, når vilkårene oppfylles for det samlede konsernet. I dette dokumentet gis en oversikt over av de viktigste endringene.
INNHOLDSFORTEGNELSE 1 ELEKTRONISKE LØSNINGER... 3 1.1 Adgang til elektroniske meldinger fra selskapet til aksjeeiere... 3 1.2 Adgang til elektronisk utarbeidelse og oppbevaring av selskapsdokumentasjon... 3 2 KAPITALREGLER OG ATTESTASJONER... 4 2.1 Aksjekapital redusert minstekrav... 4 2.2 Åpningsbalanse fjerning av krav... 4 2.3 Aksjeinnskudd generell adgang for finansinstitusjoner og advokater til å bekrefte mottak, og unntak fra krav om bekreftelse ved mindre aksjeinnskudd... 4 2.4 Aksjeinnskudd nye unntak fra krav om redegjørelse ved tingsinnskudd... 5 2.5 Aksjeinnskudd ny regel om redegjørelse ved kapitalforhøyelse hvor aksjeinnskudd gjøres opp ved motregning... 5 2.6 Aksjeinnskudd adgang til førtidig innbetaling av pengeinnskudd ved kapitalforhøyelse... 6 2.7 Utbytte fjerning av kravet om registrering av styrefullmakt til utdeling av utbytte... 6 2.8 Utbytte fjerning av krav om revisjon av mellombalanse for ekstraordinært utbytte for aksjeselskaper som har fravalgt revisjon... 6 2.9 Kapitalnedsettelse fjerning av kravene om revisorerklæring ved dekning av tap, revisorbekreftelse av full dekning for bundet egenkapital og bekreftelse fra styre og revisor om forholdet til kreditorer... 7 3 GENERALFORSAMLING... 7 3.1 Rett til forhåndsstemme ved forslag om vedtektsendring... 7 3.2 Rett til å delta elektronisk... 7 3.3 Adgang til å avholde elektronisk generalforsamling... 8 3.4 Beslutninger uten styrets forutgående forslag... 8 4 STYRE... 8 4.1 Fjerning av lovbestemt tjenestetid og kravet om "særlig grunn" ved førtidig fratredelse... 8 4.2 Rett til å delta elektronisk på fysisk møte... 9 4.3 Handleplikt dersom egenkapitalen er lavere enn forsvarlig... 9 5 NÆRSTÅENDEAVTALER... 10 5.1 Aksjeselskap... 10 5.2 Allmennaksjeselskap... 10 6 FRAVALG AV REVISJON... 11 6.1 Morselskap i konsern... 11 6.2 Beslutningsmåte... 11 7 OPPLØSNING OG AVVIKLING... 11 7.1 Bortfall av plikt til å velge avviklingsstyre... 11 7.2 Fjerning av krav om fortegnelse, avviklingsbalanse og revidert sluttoppgjør... 12 Advokatfirmaet Selmer DA 2/12
1 ELEKTRONISKE LØSNINGER 1.1 Adgang til elektroniske meldinger fra selskapet til aksjeeiere Nåværende aksjelovgivning krever som hovedregel at meldinger fra selskapet til aksjeeiere skal sendes i papirform. Bruk av elektronisk kommunikasjon er bare tillatt der den enkelte aksjeeier uttrykkelig har godtatt dette, og for visse typer meldinger avskjærer aksjelovene fullstendig bruk av elektronisk kommunikasjon. Meldinger til aksjeeiere omfatter blant annet innkalling og saksdokumenter til generalforsamling, meldinger om samtykke til erverv av aksjer, varsel til forkjøpsrettshavere, melding om registrering i aksjeeierbok, underretning om beslutning av kapitalforhøyelse eller opptak av konvertibelt lån, fusjonsplaner og fisjonsplaner. Utvalget foreslår som en generell regel at meldinger til aksjeeiere skal gis på en "hensiktsmessig måte". Dette innebærer at en hvilken som helst kommunikasjonsmetode kan benyttes, såfremt hensiktsmessighetskravet er oppfylt. Utvalget forutsetter at kommunikasjonsmetoden må være i en lesbar form, og lyd- og videopptak vil således ikke kunne benyttes. Videre presiserer utvalget at det i hensiktsmessighetsvurderingen også inngår en vurdering av om kommunikasjonsmetoden er betryggende. Utvalget ønsker ikke å detaljregulere hvilke teknologiske løsninger som er tilstrekkelige. Utvalget forutsetter imidlertid at når aksjeeier har oppgitt sin e-postadresse til selskapet, eller selskapet og aksjeeieren tidligere har kommunisert per e-post, vil bruk av e-post normalt oppfylle lovens hensiktsmessighetskrav. Forslaget gjelder både aksjeselskap og allmennaksjeselskap. 1.2 Adgang til elektronisk utarbeidelse og oppbevaring av selskapsdokumentasjon Nåværende aksjelovgivning forutsetter at en rekke typer selskapsdokumentasjon utarbeides i papirform. Dette gjelder blant annet styreprotokoller, generalforsamlingsprotokoller, redegjørelser om aksjeinnskudd og fusjonsog fisjonsplaner. Utvalget foreslår som en generell regel at selskapsdokumentasjon skal kunne utarbeides på en hvilken som helst måte, herunder rent elektronisk, såfremt dokumentasjonen er i lesbar form og kan oppbevares på betryggende måte. Som en konsekvens av ovennevnte foreslår utvalget også at det generelt skal være adgang til elektronisk signering av selskapsdokumentasjon. Utvalget foreslår en generell oppbevaringstid på fem år for selskapsdokumentasjon. Forslagene gjelder både aksjeselskap og allmennaksjeselskap. Advokatfirmaet Selmer DA 3/12
2 KAPITALREGLER OG ATTESTASJONER 2.1 Aksjekapital redusert minstekrav Aksjeselskaper er i dag underlagt et krav om aksjekapital på minst 30 000 kroner. Utvalget foreslår å redusere minstekravet til aksjekapital til én krone. Etter utvalgets oppfatning har minstekravet ingen betydning for selskapets kreditorer, og kravet fungerer heller ikke som noen "seriøsitetssperre". Utvalget viser også til at flere land i Europa allerede har redusert kravet til minste aksjekapital til én euro. 1 For allmennaksjeselskap opprettholdes kravet om aksjekapital på minst én million kroner. 2.2 Åpningsbalanse fjerning av krav Nåværende aksjelovgivning krever utarbeidelse av åpningsbalanse ved stiftelse med tingsinnskudd, fusjon, fisjon og omdanning av aksjeselskap til allmennaksjeselskap. Utvalget foreslår å fullstendig fjerne de ovennevnte kravene til åpningsbalanse. Forslaget er i tråd med Regnskapslovutvalgets forslag i NOU 2016:11. Forslaget gjelder både aksjeselskap og allmennaksjeselskap. 2.3 Aksjeinnskudd generell adgang for finansinstitusjoner og advokater til å bekrefte mottak, og unntak fra krav om bekreftelse ved mindre aksjeinnskudd Nåværende aksjelovgivning oppstiller som hovedregel at selskapets mottak av aksjeinnskudd ved stiftelse eller kapitalforhøyelse bekreftes av revisor. Dersom aksjeinnskudd utelukkende gjøres opp med penger, kan bekreftelsen også gis av et finansforetak. Utvalget foreslår en generell adgang for både revisor, finansinstitusjon og advokat til å avgi bekreftelser om mottak av aksjeinnskudd, uavhengig av om aksjeinnskuddet gjøres opp med penger, tingsinnskudd eller motregning. Forslaget gjelder både aksjeselskap og allmennaksjeselskap. 1 Forslaget viderefører det "regimeskiftet" som ble påbegynt ved reduksjonen av minstekravet til aksjekapital fra 100 000 kroner til 30 000 kroner i 2012 og fjerningen av overkursfondet som bundet egenkapital i 2013. Sammenholdt med utvalgets endringsforslag til aksjeloven 3-5 og 3-8 innebærer forslaget om redusert minstekrav et tilnærmet fullstendig brudd med det tidligere lovgivningssystemet med aksjekapital som instrument for kreditorvern, som har vært en del av norsk aksjerett siden aksjeloven av 1910. Advokatfirmaet Selmer DA 4/12
For aksjeselskaper foreslår utvalget i tillegg at det ikke skal gjelde krav om bekreftelse dersom aksjeinnskuddet er 100 000 kroner eller mindre. Dette innebærer blant annet at selskaper vil kunne stiftes uten bekreftelse av aksjeinnskudd, såfremt aksjeinnskuddet er under den nevnte grensen. 2.4 Aksjeinnskudd nye unntak fra krav om redegjørelse ved tingsinnskudd Nåværende aksjelov krever som hovedregel at det ved stiftelse eller kapitalforhøyelse med tingsinnskudd utarbeides en redegjørelse om innskuddet. Redegjørelsen skal bekreftes av revisor. Det gjelder visse unntak. Utvalget foreslår ytterligere unntak fra plikten til å utarbeide redegjørelse. For det første foreslås unntak ved innskudd i børsnoterte verdipapirer. For det annet foreslås unntak ved innskudd som skjer ved skattefri omdanning av enkeltpersonforetak eller deltakerlignet selskap, forutsatt at det foreligger et årsregnskap som er revidert etter reglene om revisjon av mellombalanser. 2.5 Aksjeinnskudd ny regel om redegjørelse ved kapitalforhøyelse hvor aksjeinnskudd gjøres opp ved motregning Nåværende aksjelov krever at styret utarbeider redegjørelse etter reglene i aksjeloven 2-6 ved kapitalforhøyelse hvor innskudd gjøres opp ved motregning. Redegjørelsen skal bekreftes av revisor, som ved gjennomføring av kapitalforhøyelsen også skal bekrefte mottak av innskudd. Utvalget foreslår at det inntas en særskilt bestemmelse for aksjeinnskudd som gjøres opp ved motregning i kapitalforhøyelser. I stedet for en styreredegjørelse etter aksjeloven 2-6 skal det utarbeides en redegjørelse som minst inneholder (1) beskrivelse og identifikasjon av den aktuelle gjelden med angivelse av pålydende verdi, (2) erklæring om at gjelden er reell og tilsvarer pålydende verdi av gjelden og (3) erklæring om at selskapet er debitor og at avtalemotpartene er kreditor. 2 Dersom det er inngått avtale som er meldepliktig etter forslaget til ny 3-8 (jf. punkt 0 nedenfor) de siste to år før utarbeidelsen av redegjørelsen, skal redegjørelsen også omfatte en beskrivelse av avtalen. Har gjelden som skal motregnes helt eller delvis sitt opphav i en slik avtale, skal redegjørelsen også inneholde opplysninger tilsvarende som for styreredegjørelser etter aksjeloven 2-6. Redegjørelsen skal signeres av signaturberettiget eller hele styret. Revisor skal bekrefte redegjørelsen etter at motregningen er gjennomført (og ikke før vedtaket om kapitalforhøyelse, som for redegjørelser etter 2-6), og slik bekreftelse vil også utgjøre bekreftelse på at selskapet har mottatt innskuddet. 2 Etter lovforslaget skal det erklæres at "selskapet er kreditor og at avtalemotpartene er debitor", men dette må bero på en inkurie. Advokatfirmaet Selmer DA 5/12
2.6 Aksjeinnskudd adgang til førtidig innbetaling av pengeinnskudd ved kapitalforhøyelse Nåværende aksjelov forutsetter at aksjeinnskudd med penger skal innbetales etter at vedtaket om kapitalforhøyelse er fattet. Dette har i praksis skapt uklarhet om hvorvidt en innbetaling før vedtaket fattes vil medføre at innskuddet må anses å skje ved motregning i stedet for pengeinnskudd, hvilket i så fall vil medføre krav om styreredegjørelse med bekreftelse fra revisor (for AS) eller redegjørelse fra revisor (for ASA). Utvalget foreslår at det klargjøres at dersom innbetaling skjer til særskilt emisjonskonto, i tilfeller hvor aksjeinnskudd skal gjøres opp utelukkende med penger, skal slik innbetaling regnes som pengeinnskudd også i tilfeller hvor innbetalingen skjer før vedtaket om kapitalforhøyelse. Forslaget gjelder både aksjeselskap og allmennaksjeselskap. For aksjeselskap foreslås en tilleggsregel for de tilfeller hvor generalforsamlingen har besluttet å fravike lovens regel om særskilt emisjonskonto. I slike tilfeller vil førtidig innbetaling anses som pengeinnskudd dersom innbetalingen skjer tidligst fire uker før beslutningen om kapitalforhøyelse. 2.7 Utbytte fjerning av kravet om registrering av styrefullmakt til utdeling av utbytte Ved lovendringen som trådte i kraft 1. juli 2013 ble det gitt adgang for generalforsamlingen til å gi styret fullmakt til å utdele utbytte. Fullmakten må registreres i Foretaksregisteret før bruk. Utvalget foreslår å fjerne kravet om registrering av fullmakten i Foretaksregisteret. Konsekvensen er at styret kan benytte fullmakten umiddelbart etter at den er gitt av generalforsamlingen. Forslaget gjelder både aksjeselskap og allmennaksjeselskap. 2.8 Utbytte fjerning av krav om revisjon av mellombalanse for ekstraordinært utbytte for aksjeselskaper som har fravalgt revisjon Ved lovendringen som trådte i kraft 1. juli 2013 ble det gitt adgang for generalforsamlingen til å vedta ekstraordinært utbytte på grunnlag av en revidert mellombalanse. Utvalget foreslår å oppheve kravet om revisjon av mellombalansen for aksjeselskaper som har besluttet at selskapets årsregnskaper ikke skal revideres. 3 3 Vilkårene for å kunne unnlate revisjon er at (1) driftsinntektene av den samlede virksomheten er mindre enn fem millioner kroner, (2) selskapets balansesum er mindre enn 20 millioner kroner, og (3) gjennomsnittlig antall ansatte ikke overstiger ti årsverk. Advokatfirmaet Selmer DA 6/12
2.9 Kapitalnedsettelse fjerning av kravene om revisorerklæring ved dekning av tap, revisorbekreftelse av full dekning for bundet egenkapital og bekreftelse fra styre og revisor om forholdet til kreditorer Etter foretaksregisterloven 4-4 h) skal det vedlegges erklæring fra revisor når det sendes melding til Foretaksregisteret om kapitalnedsettelse hvor nedsettelsesbeløpet skal anvendes til dekning av tap som ikke kan dekkes på annen måte. Ved kapitalnedsettelse med utdeling eller avsetning til fond krever nåværende aksjelov en bekreftelse fra revisor om at det etter nedsettingen vil være full dekning for selskapets bundne egenkapital. For gjennomføring av beslutning om kapitalnedsettelse etter kreditorvarsel krever nåværende aksjelov at styret og revisor avgir en bekreftelse til Foretaksregisteret om at forholdet til kreditorer ikke er til hinder for at beslutningen trer i kraft. I praksis har regelen blitt tolket slik at bekreftelsen må undertegnes av hele styret og revisor og avgis i original. Utvalget foreslår å fjerne kravene om revisorerklæring ved dekning av tap, revisorbekreftelse av full dekning for bundet egenkapital og bekreftelse fra styre og revisor om forholdet til kreditorer. Forslaget om å fjerne krav om revisorerklæring ved dekning av tap gjelder både aksjeselskap og allmennaksjeselskap. De øvrige forslagene gjelder bare aksjeselskap. 3 GENERALFORSAMLING 3.1 Rett til forhåndsstemme ved forslag om vedtektsendring Ved lovendringen som trådte i kraft 1. juli 2013 ble det gitt adgang til å vedtektsfeste at aksjeeierne kan avgi forhåndsstemme i en periode før generalforsamlingen. Utvalget foreslår å lovfeste en rett for aksjeeierne til å forhåndsstemme i saker som gjelder forslag om å endre vedtektene. For andre typer saker vil en eventuell rett til forhåndsstemme fremdeles måtte vedtektsfestes. Begrunnelsen for at forslaget om lovfestet rett begrenses til vedtektsendringer, er at forslag om slike endringer må gjengis ordrett i innkallingen. For øvrige saker er det i utgangspunktet bare et krav om at saken angis "bestemt", hvilket kan gjøre det vanskelig å forholde seg til en forhåndsstemme. 3.2 Rett til å delta elektronisk Ved lovendringen som trådte i kraft 1. juli 2013 ble styret gitt myndighet til å beslutte at aksjeeierne kan delta elektronisk på generalforsamlingen, med mindre noe annet følger av vedtektene. Advokatfirmaet Selmer DA 7/12
Utvalget foreslår å lovfeste en rett for aksjeeierne til å delta elektronisk, med mindre styret finner saklig grunn for å nekte dette. I kravet om at det må foreligge saklig grunn til å nekte elektronisk deltakelse, ligger det etter utvalgets syn at styret må tilrettelegge for elektronisk deltakelse innen rimelige grenser, for eksempel ved å sørge for at høyttalende telefon er tilgjengelig. Både etter gjeldende rett og utvalgets forslag er det en forutsetning for elektronisk deltakelse at deltakelsen og stemmegivning kan kontrolleres på en betryggende måte. 3.3 Adgang til å avholde elektronisk generalforsamling Nåværende aksjelov krever at generalforsamling avholdes i form av et fysisk møte, med mindre samtlige aksjeeiere samtykker. Utvalget foreslår at styret gis myndighet til å beslutte at generalforsamlingen skal avholdes elektronisk, for eksempel ved et rent telefonmøte, dersom styret finner at en slik behandlingsmåte er betryggende. En aksjeeier, et styremedlem, daglig leder eller eventuelt revisor vil likevel kunne kreve at det avholdes fysisk møte. 3.4 Beslutninger uten styrets forutgående forslag Nåværende aksjelov forutsetter i en rekke typer saker at generalforsamlingen bare kan treffe vedtak dersom styret har fremmet forslag. Dette gjelder blant annet for vedtak om kapitalforhøyelse, opptak av konvertibelt lån, fullmakt til kapitalforhøyelse eller konvertibelt lån, utstedelse av frittstående tegningsretter, kapitalnedsettelse og utdeling av utbytte. Utvalget foreslår som en generell regel at styrets forutgående forslag ikke er nødvendig dersom samtlige aksjeeiere samtykker til dette. Forutsetningen er at det er fullt sammenfall mellom aksjeeierne og styremedlemmene, og at det ikke er ansatterepresentanter i styret. Videre får regelen ikke anvendelse ved beslutning av fusjon eller fisjon. 4 STYRE 4.1 Fjerning av lovbestemt tjenestetid og kravet om "særlig grunn" ved førtidig fratredelse Nåværende aksjelovgivning oppstiller som hovedregel at styremedlemmer tjenestegjør i to år. En annen tjenestetid kan vedtektsfestes, men kan ikke settes lengre enn fire år. Advokatfirmaet Selmer DA 8/12
Det kreves en "særlig grunn" for styremedlemmers fratredelse før tjenestetidens utløp. Utvalget foreslår å fjerne den lovbestemte tjenestetiden, slik at styremedlemmer som er valgt av generalforsamlingen som hovedregel velges på ubestemt tid inntil de selv velger å fratre eller blir erstattet ved generalforsamlingens beslutning. Tilsvarende endring foreslås ikke for styremedlemmer valgt av og blant de ansatte. Det vil fremdeles være anledning til å vedtektsfeste en bestemt tjenestetid, og generalforsamlingen vil også kunne fastsette dette i beslutningen om styrevalg. Utvalget foreslår videre å oppheve kravet om at det må foreligge "særlig grunn" for fratredelse. I stedet gis styremedlemmer en ubetinget rett til å tre tilbake med rimelig forhåndsvarsel. Forslagene gjelder bare aksjeselskap. 4.2 Rett til å delta elektronisk på fysisk møte Nåværende aksjelovgivning gir hvert styremedlem og daglig leder rett til å kreve at styremøte avholdes som fysisk møte. Utvalget foreslår å videreføre retten til å kreve fysisk møte, men foreslår at det enkelte styremedlem i slike tilfeller også gis rett til å delta elektronisk, for eksempel per telefon. 4.3 Handleplikt dersom egenkapitalen er lavere enn forsvarlig Nåværende aksjelovgivning oppstiller en generell handleplikt for styret dersom egenkapitalen er lavere enn forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten. Videre inntrer handleplikten automatisk dersom det må antas at egenkapitalen er blitt mindre enn halvparten av aksjekapitalen. Handleplikten innebærer at styret straks skal behandle saken og innen rimelig tid skal innkalle generalforsamlingen for å redegjøre for selskapets økonomiske stilling og foreslå tiltak. Utvalget foreslår å fjerne den automatiske handleplikten i tilfeller hvor det må antas at egenkapitalen er blitt mindre enn halvparten av aksjekapitalen. Videre foreslår utvalget endringer som fremhever at styret plikter å vedta en handlingsplan og har en selvstendig plikt til å forsøke å rette opp selskapets svake økonomiske stilling. Endringsforslaget tydeliggjør skillet mellom tiltak som kan iverksettes av styret alene, og tiltak som forutsetter generalforsamlingens medvirkning. Aksjeeierne under enhver omstendighet gis melding innen rimelig tid om tiltak som styret selv iverksetter. Advokatfirmaet Selmer DA 9/12
5 NÆRSTÅENDEAVTALER 5.1 Aksjeselskap Nåværende aksjelov 3-8 oppstiller en særlig saksbehandlingsregel for avtaler mellom et aksjeselskap og en aksjeeier, en aksjeeiers morselskap, et styremedlem, daglig leder, noen som opptrer i forståelse med noen av de forannevnte, eller nærstående til en aksjeeier eller en aksjeeiers morselskap. Dersom selskapets ytelse har en virkelig verdi som utgjør over 10 % av aksjekapitalen, skal det som hovedregel utarbeides en redegjørelse fra styret om avtalen som skal bekreftes av en revisor, og avtalen skal deretter godkjennes av generalforsamlingen. Det er en rekke unntak fra ovennevnte hovedregel, herunder for avtaler som inngås som ledd i selskapets vanlige virksomhet og inneholder vanlige vilkår. Manglende godkjennelse fra generalforsamlingen medfører at avtalen ikke er bindende for selskapet. Utvalget foreslår å erstatte gjeldende regel med en plikt til å gi melding til aksjeeierne om visse nærståendeavtaler. Meldeplikten foreslås å omfatte avtaler med tilsvarende personkrets som i gjeldende 3-8 med følgende to endringer: (1) personkretsen under alternativet "opptrer i forståelse med" videreføres ikke og (2) aksjeeiere med eierandel under 10 % unntas. Terskelverdien for meldeplikten er foreslått å omfatte avtaler hvor selskapets ytelse utgjør mer enn 2,5 % av selskapets samlede eiendeler etter siste fastsatte balanse, samtidig som det innføres et unntak for transaksjoner under 500 000 kroner. Det foreslås tilsvarende unntak fra meldepliktregelen som i gjeldende 3-8, bortsett fra at (1) unntaket for avtaler som ledd i vanlig virksomhet fjernes, (2) det inntas et generelt unntak for konserninterne transaksjoner hvor morselskapet eier mer enn 90 % av datterselskapet og (3) det inntas et generelt unntak for avtaler som omfattes av 8-7 tredje ledd første punktum nr. 2 og 3 (herunder kreditt eller sikkerhetsstillelse til annet konsernselskap). Meldingen skal sendes til aksjeeierne straks etter at avtaleinngåelse, og skal opplyse om hva transaksjonen gjelder, avtalemotparten og beløp. Ugyldighetsregelen oppheves, men det antas at vanlige ansvarsregler vil kunne komme til anvendelse ved brudd på meldeplikten. 5.2 Allmennaksjeselskap Nåværende allmennaksjelov 3-8 oppstiller en saksbehandlingsregel som i hovedsak tilsvarer aksjeloven 3-8 (jf. ovenfor), bortsett fra at terskelverdien er 5 % av aksjekapitalen og at redegjørelsen skal utarbeides av revisor. Utvalget foreslår at bestemmelsen begrenses til å oppfylle minimumskravet etter EU-direktiv 2012/30/EU om såkalt "etterstiftelse". Bestemmelsen vil således kun komme til anvendelse på avtaler der selskapet erverver eiendeler fra stifter (eller visse nærstående av stifter) innen to år etter at selskapet er stiftet og registrert, og avtalen ikke er angitt i stiftelsesdokumentet. Det foreslås at bestemmelsen ikke skal komme til anvendelse dersom vederlaget svarer til mindre enn 5 millioner kroner eller 2,5 % eller mindre av selskapets samlede eiendeler etter siste fastsatte balanse. Videre foreslås unntak for forretningsavtaler på vanlige vilkår eller erverv av verdipapirer til pris i henhold til offentlig kursnotering. For avtaler som omfattes av bestemmelsen skal det Advokatfirmaet Selmer DA 10/12
utarbeides redegjørelse, og avtalen skal godkjennes av generalforsamlingen, men utvalget foreslår ikke å videreføre ugyldighetsvirkningen ved manglende godkjennelse. I tillegg til ovennevnte foreslås det innført en meldepliktregel som i hovedsak tilsvarer regelen som er foreslått for aksjeselskaper (jf. ovenfor), men slik at unntaket fra terskelverdien settes til 5 millioner kroner. 6 FRAVALG AV REVISJON 6.1 Morselskap i konsern Nåværende aksjelov tillater at aksjeselskaper kan vedta å unnlate revisjon dersom (1) driftsinntektene av den samlede virksomheten er mindre enn fem millioner kroner, (2) selskapets balansesum er mindre enn 20 millioner kroner og (3) gjennomsnittlig antall ansatte ikke overstiger ti årsverk. Etter revisorloven 2-1 femte ledd kommer unntaket for revisjon ikke til anvendelse på foretak som er pliktig til å utarbeide konsernregnskap. Muligheten for fravalg av revisjon er således ikke tilgjengelig for morselskap i konsern. Utvalget foreslår at også morselskaper skal kunne fravelge revisjon dersom de ovennevnte vilkårene er oppfylt for det samlede konsernet. 6.2 Beslutningsmåte Etter nåværende aksjelov er beslutningsmetoden for å unnlate revisjon at generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendring gir styret fullmakt til fravalg av revisjon, og at styret deretter vedtar å benytte fullmakten. Utvalget foreslår at generalforsamlingen, hvis vilkårene er oppfylt, kan vedta fravalg av revisjon direkte. Etterfølgende styrevedtak vil således ikke være nødvendig. Videre åpnes det for at fravalg kan inntas direkte i stiftelsesdokumentet. 7 OPPLØSNING OG AVVIKLING 7.1 Bortfall av plikt til å velge avviklingsstyre Etter nåværende aksjelov skal generalforsamlingen ved frivillig oppløsing velge et avviklingsstyre som trer i stedet for styret og daglig leder. Advokatfirmaet Selmer DA 11/12
Utvalget foreslår at plikten til å velge avviklingsstyre bortfaller, slik at det sittende styret som utgangspunkt fortsetter som avviklingsstyre. Generalforsamlingen vil fortsatt ha mulighet til å velge et nytt avviklingsstyre hvis dette er ønskelig. 7.2 Fjerning av krav om fortegnelse, avviklingsbalanse og revidert sluttoppgjør Etter nåværende aksjelov skal det i forbindelse med avviklingen utarbeides en fortegnelse over eiendeler, rettigheter og forpliktelser samt en avviklingsbalanse. Fortegnelsen og avviklingsbalansen skal i revidert stand sendes til aksjeeierne. Etter avsluttet utdeling skal det også fremlegges et revidert oppgjør for generalforsamlingen. Ovennevnte kommer i tillegg til kravene om at det skal utarbeides årsregnskap for avviklingsperioden. Utvalget foreslår å fjerne kravene om utarbeidelse av fortegnelse og avviklingsbalanse og fremleggelse av revidert sluttoppgjør. Etter utvalgets forslag vil dermed årsregnskapet bli den eneste regnskapsinformasjon som et selskap under avvikling pålegges å avgi. *** Ta kontakt dersom du har ytterligere spørsmål. Artikkelen er skrevet av: Per Arne Dæhli og Andreas Jarbø 24. oktober 2016 Advokatfirmaet Selmer DA 12/12