Årsplan i kroppsøving for 4.årssteg. Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: - bruke grunnleggjande rørsler i varierte miljø og i tilrettelagde aktivitetar - vere med i aktivitet som utfordrar heile - bruke småreiskap og apparat - bruke ball i leikar og nokre ballspel. - utforske og leike med ulike rytmer og uttrykkje dei med rørsler. - vere med i songleikar og enkle dansar frå ulike kulturar. - vere trygg i vatn og vere symjedyktig, - bruke ski og skøyter der det ligg til rette for det. - lage og bruke enkle kart til å orientere seg i nærområdet. - bruke enkle hjelpemiddel og bruksreiskapar for opphald i naturen. - samtale om reglar som gjeld for opphald i naturen, og kunne praktisere sporlaus ferdsel. - ferdast på og ved vatn og gjere greie for farane. - vise evne til samhandling i ulike aktivitetar. - fortelje frå eigne opplevingar med ulike aktivitetar. - setje namn på ulike kroppsdelar og rørslemåtar. - forklare kva personleg hygiene har å seie. - følgje trafikkreglar for fotgjengarar og syklistar. Elevane har utegym.til haustferien og i mai/juni. Elevane skal ha klede etter årstid og ver. Ved innegym. skal elevane ha gode, romslege klede og gode innesko (joggesko/hallsko.) Dei som manglar sko, får ikkje vere med i gym.
Veke Emne Mål Metode Tidsbruk 4 Utegym Naturleikar 5 Leikar Bruke grunnleggjande rørsle i utemiljø. Vise glede ved å bevege seg. Bruke grunnleggjande rørsle i utemiljø. Vise glede ved å bevege seg. 6 Kanonball ute Bruke grunnleggjande rørsle i Bruke ball i ballspel. 7 Motoriske øvelsar sanseapparatet og koordinasjonen 8 Slåball ute. Bruke grunnleggjande rørsle i Bruke ball i ballspel. Vere med i aktivitetar som utfordrar sanseapparatet og koordinasjonen. 9 Stafett / fotball ute. 40 Stafett/ slåball ute. miljø og Vise emne til samarbeid/ Vere med i aktivitet som utfordrar Vere med i balleikar og ballspel. miljø og Vise emne til samarbeid/ Vere med i aktivitet som utfordrar Vere med i balleikar og ballspel. Diverse leikar i naturen(gamle idrettsplassen) Leike leikar som: «Halesisten, Raudt lys, Katt og mus, Gris.» Lære enkle reglar for spelet, velge lag og spele. Motoriske øvelsar/leik Delta i oppmerking av bane. Gjennomgang av enkle reglar. Spele.. Stafettlaup; dele i 2 lag (inndeling til 2),- springe rundt og mellom kjegler. Fotball; Behalde dei same laga,-(bruke vestar).spele på grusbane med store mål. Gjennomgang av enkle reglar, keeperball og utspel, innkast, «hands», straffe. Vi byter aktivitet etter halvgått tid. Stafettløp, (som veke før ferien). Slåball;- rep. av reglar. Bruke samme laga som i stafett og spele. 4 Haustferie
42 Innegym. Gjennomgang av div. utstyr og apparat, samt reglar v/ innegym. Linjegym. Bruke grunnleggjande rørsle i Oppvarming av musklar og ledd,- trening av ymse muskelgrupper,- uttøyingsøvingar. 4 Fotball/ kanonball ute. Idrettshall oppteken. miljø. Bruke ball i ulike leikar og ballspel. 44 Naturleikeplass miljø. Elevane vel lag og spelar fotball på grusbana og kanonball på oppmerka bane. Gamle idrettsplassen 45 Teori: personleg hygiene. Sanse-motorisk trening 46 Sansemotorisk trening. 47 Teori.fysisk aktivitet. Bruke kroppen i ulike rørsle;- lage statuer m.m. 48 Sanse-motorisk trening. Forklare kva personleg hygiene har å seie. heile sanseapparatet og koordinasjonen. Samme. 2 &2 samarbeider. Den eine gjer ymse rørsle med hovud, armar eller bein på staden. Den andre «apar» etter,- prøver å vere eit spegelbilete av den andre. Forts. og utvid med fleire øvingar,- sitjande på golvet,- bruk av ball o.l. Kva skjer med kroppen ved fysisk aktivitet;- kva er det godt for? Elevane er med og svarar. & samarbeider om å lage statuer av eigne kroppar;- lage tal og bokstavar av kroppane sine. Arb. saman &, der ein elev i midten blir «dytta» mellom dei andre to. Ein må vere særs merksam og vaken. Eleven i midten skal kunne stole på dei to andre og kunne kjenne seg trygg. Øv så fleire saman,- i ring. Øve på å vere stille og å konsentrere seg. 49 Balansetrening. 50 Hopp, sats, svev og landing. 5 Hoppe stille lengde og lengde med tillaup. og Bruke reiskap og apparat. og Bruke reiskap og apparat. Samme. Balansere på benk,(brei og smal); gå, springe, hoppe, hinke, gå baklengs, gå sidelengs og snu. Øve på å kunne vente på tur. Øve på å vere stille og å konsentrere seg. Hoppe bukk over kvarandre. Hoppe over benkar,- hopp frå benk til matte, (sats og svev). Gjennomgang av teknikk;- stille lengde. Øve sats, svev og landing. Måling av resultat. Hoppe lengde med tillaup.
Juleferie. 2 Salen rundt. og Bruke småreiskap og apparat.vere med i aktivitetar som utfordrar heile Teori om kroppen/rørsler Sangleik. Avslapping;- lytt til musikk. Setje namn på ulike kroppsdelar og rørslemåtar. Vere med i songleikar. Utforske og leike med ulike rytmer og uttrykkje dei med rørsler. Del i gr. på 2 og. Gruppene startar på kvar sin stasjon. Når lærar bles i fløyta byter dei stasjon. Hoppe tau, bryte handbak, hoppe harehopp over benk, springe på benk, balansere på smal benk, kaste ball i basketkorg, skåre mål med fotball. Snakke om dei ulike kroppsdelane våre, skjelettet, musklane, hjernen, hjertet og blodet sitt krinslaup og korleis desse verkar ved fysisk aktivitet. Vise m/teikningar. «Slå på ringen», med song. Slappe av til musikk;- lukke augene og konsentrere seg om musikken og kjenne etter at musklane slappar av. 4 Teori: rep. Kroppen. Rørsle etter musikk. Setje namn på ulike kroppsdelar og rørslemåtar. Utforske og leike med ulike ytmer og uttrykkje dei med rørsler. Rep. kort om kroppsdelar og funksjonar;-spør spørsmål til elevane. La elevane fritt få bevege seg ; finne rytmen og lage rørsler eller dans til forskjellige typar musikk. Rørsle/dans etter musikk. Utforske og leike med ulike rytmer og uttrykkje dei med rørsler. 6 Linedance. Vere med i songleikar og enkle dansar frå ulike kulturar. Gå saman -4 stk. ;-prøve å lage ein dans eller sameina rørsler til ein bestemt låt/melodi. Alle elevane blir med og prøver å lære ein enkel «linedance». 7 Forts. Forts. Forts. 8 Vinterferie 9 Salen rundt. Bruke grunnleggjande rørsle i Bruke ulike småreiskap og apparat. Ulike aktivitetar. Framover rulle på matter, harehopp over benk, balansere på benk, klatre i ribbevegg, sit-ups, springe mellom kjegler, kaste erterposar, hoppe tau, sidelengs rulle, krype gjennom «tunnel».
0 Fotball. Bruke grunnleggjande rørsle i Bruke ball i ballspel. Trene på føring av fotball,- innside, utside av fot. Trene på å skåre mål. Stafett med føring av ball; bruke kjegler. Spele fotball,- heile salen. Fotball. Forts. Spele hjørnefotball. 2 Handball Bruke ball i ballspel. Trene på kast -høg hand/ skåre mål / stusse ball /hold- skritt. Handball Forts. Spele handball med enkle reglar. 4 Høydehopp Bruke grunnleggjande rørsle i tilrettelagde aktivitetar 5 Høydehopp Bruke grunnleggjande rørsle i tilrettelagde aktivitetar Trene på hopp over benk/7kasse. Trene på å hoppe høgde,- høgdestativ/tjukkas Trene på hopp over benk/7kasse. Trene på å hoppe høgde,- høgdestativ/tjukkas 6 Påskeferie 7 Gå tur. Trafikkreglar. Bruke gr.leggjande rørsle i tilrettelagde aktivitetar. Følgje trafikkreglar for fotgjengarar og syklistar. 8 Orientering Lage og bruke enkle kart til å orientere seg i nærområdet. 9 Friidrett. Bruke grunnleggjande rørsle i Bruke småreiskap/apparat. Gå ein tur i nærområdet der vi praktiserar trafikkreglar for fotgjengarar. Vi stoppar innimellom og snakkar om aktuelle trafikkreglar for både fotgjengarar og syklistar. Lage/bruke kart over skuleområdet. Spring til oppgitte stader på kartet;- div. oppg. 2&2 løyser oppg. saman. Kaste liten ball/stor ball. 20 Forts. Forts. Springe 60m. 2 Forts. Forts. Hoppe lengde; m/u tillaup. 2 Gå tur i skog/mark. 24 Natursti/ Orientering 25 Siste skuleveke. Samtale om reglar som gjeld for opphald i naturen. Paktisere sporlaus ferdsel. Gå ein tur i skogen i nærmiljøet. Samtale om, og praktisere naturvett. Orientere seg i nærområdet. Slå saman gruppe A og B. Orientering/natursti i skogen. Ulike aktivitetar.
Årsplan i symjing for 4.årssteg. Mål for opplæringa i symjing er at eleven skal: - følgje reglane for symjehallen ang. hygiene. - kjenne seg trygg; kunne leike og oppleve glede over å vere i vatn. - kvile i flytestilling på ryggen. - lære å forflytte seg på ryggen ved hjelp av armar og bein/ symje på ryggen. - trø vatnet. - hoppe frå kanten av symjebassenget og fortsette å symje. - dykke under hindringar i vatnet og ta opp ting frå botnen. - kunne brystsymjing. - kunne symje minst 25 m, valgfri symjemetode. Veke Gr. Metode Tidsb ruk 4 5 Gr.A Frileik / vasstilvenning. Leik: «Epler og pærer.» I ring:- halde kvarandre i hendene, flyte m/ beina oppunder seg; ligge på rygg i vatnet og flyte med øyra under vatn annankvar står og annankvar flyt. Leik karusell.bytt. Kartleggjing av symjedugleik. «Haien kommer.» 6 Gr. B Samme. 7 Gr.A/B Fjelltur. Ikkje symjing 8 Gr. A Frileik/vasstilvenning. Øve på å flyte på rygg og ta seg fram i vatnet/symje på rygg. Del i grupper, der gruppene trener på vasstilvenning på ulikt vis: Øve å flyte på rygg med øyra under vatn (ein vaksen held) Øve på å symje/dykke under hindringar i vatnet. Øve på å hente opp gjenstandar frå botnen. 9 Gr.B Samme. 40 Gr. A «Katt og mus». «Tørrtrening» av armtak til brystsymjing sitjande på kanten. Stå på kanten,-sjå når lærar sym og viser. Gå på botnen av bassenget og gjer armtak til brystsymjing. Sym og konsentrer deg om armtaka,- (m/ flytereiskap.) Tørrtrening av beintak til brystsymjing på land. Stå på kanten og sjå lærar sym og viser. Elevane øver beintak i vatn med å halde seg i bassengkanten. Lærar hjelper og korrigerar kvar enkelt. Sym og konsentrer deg om beintaka (m/ flytereiskap.) 4 Haustferie. 42 Gr. B Samme som gr. A i v/ 40.
4 Gr. A «Slå på ringen». Repeter armtak/beinspark brystsymjing. Kva må vi hugse på? Elevane går saman 2&2. Ein sym først og bruker armtak. Den andre sym etter, held i beina til den første og bruker kun beintak; - m/u flytereiskap, etter dugleik. Bytt. 2&2 sym mot kvarandre. Starte på midten av symjebassenget, m/ ei flyteplate mellom seg. Sjå kven som greier å føre den andre bakover, - trene på beinspark. 44 Gr. B Samme. 45 Gr.A Frileik. Symje rundt symjebassenget med eller utan flytereiskap. Dei som kan symje, sym utan hj.middel på djupet. Del bassenget. To-tre om gongen prøver å symje 25 m. Dei andre øver på symjetaka medan dei ventar på tur. Øv med assistent/hjelp kvarandre. 46 Gr. B Samme. 47 Gr. A Frileik. Forts. med å prøve å symje 25m, (alle må prøve, sjølv om dei treng hjelp.) Dei som sym lenger får prøve på det, 50m, 00m, 200m. Litt individuell øving etter dugleik; symjing/dykking. 48 Gr.B Samme. 49 Gr. A Forts. å symje 25m (dei som enno ikkje har greidd det). Vi prøver og å symje 50m., 00m og 200m;- brystsymjing og/el. valgfri symjemetode. Øve på å trø vatnet. Øve på å hoppe frå kanten;- dei som kan å symje, hoppar på djupet og sym vidare. Dykkeøvingar. 50 Gr. B Samme. 5 Gr A/B Siste symjetime dette skuleåret. Kartleggjing av symjedugleiken no. Dei som ynskjer det får prøve meir på distansesymjing, merketaking. Ulike aktivitetar, -trø vatnet, hoppe frå kanten, dykke etter gjenstandar. Frileik. 2