industrirettet møbeldesign

industrirettet møbeldesign

IMD, hva er det? IMD står for Industrirettet møbeldesign. Det er et prosjekt mellom Norsk Industri møbel+interiør, Kunsthøgskolen i Oslo og Kunst- og designhøgskolen i Bergen. Det velges ut tre studenter på masternivå innen møbeldesign, interiørarkitektur, produktdesign og industridesign som får være med på dette prosjektet hvert år. I år, 2013, var det Thomas Wroldsen fra Kunst- og Designhøgskolen i Bergen, Camilla Akersveen og Iris Djupvik muligheten. 13 uker på reise skal gi studentene et godt innblikk i den norske møbelindustrien der besøkene går til norsk produksjonsmiljø, etablerte designere, interiørarkitekter, arkitekter, leverandørindustri og bransjeorganisasjoner i det langstrakte Norge og to internasjonale møbelmesser i Köln og Milano. Det er lagt inn et fem ukers langt utplasseringsopphold, hos norsk møbelprodusent. Dette gir studentene en fra et annet ståsted. Prosjektets hensikt er å knytte bånd mellom designere og den norske møbelindustrien. Studentene får et innblikk i hva som egentlig beveger seg i Norge og bedriftene får møte morgendagens designere. Dette er en oppsummering, positivt og konstruktivt, fra våre 13 uker på tur innen- og utenlands.

Hva ville vi få ut av IMD? «Min motivasjon for å søke Industrirettet Møbeldesign, er å få vite mer om hvilke orientert om hvordan de jobber, og også få bedre innsikt i hvilken kompetanse de innehar. Jeg ønsker å se hvordan møbler blir produsert, dette for å hente ut ideer og lære nye teknikker. Motivasjonen ligger også i min nysgjerrighet og håper stipendet vil være med på å motivere meg ytterligere til å jobbe med design, samt å gi meg nyttige og viktige kontakter innen møbelverdenen.» -Thomas Wroldsen «Jeg ønsket å delta på IMD for å få en større forståelse av møbelproduksjonen som skjer her hjemme i Norge. Siden det er så mye fokus på hva som skjer i utlandet ønsker jeg å få muligheten til å se hvordan det hele fungerer og hvem de forskjellige produsentene og fabrikkene er. Det er litt fokus på dette gjennom studiet og jeg ønsker derfor å benytte denne sjansen til å få kjennskap til møbel Norge. Etter å ha deltatt på en studietur til Kina hvor vi skulle se på deres møbelproduksjon, er det interessant å kunne se og sammenligne forskjellene. Hvorfor en velger å ha produksjon i Norge og hvorfor en ønsker å ta den utenlands?» -Camilla Akersveen «Som motvekt til mine opplevelse og erfaringer fra Kinas møbelproduksjon i september 2012, vil det være nyttig for meg å delta i prosjektet Industrirettet Møbeldesign 2013. Ved en slik deltakelse vil jeg få en mer helhetlig forståelse for de ulike aspektene ved produksjonsprosesser, samtidig som jeg får muligheten til å etablere kontakt med produsenter og andre aktører innen mitt fagfelt, noe som vil være verdifullt både i arbeidet med min MA, og siden kunne være til inspirasjon, utvikling og gjensidig nytte.» -Iris Djupvik

Først av alt......vil vi takke alle gjennom Norges land som har åpnet dørene for oss, slik at vi har fått et innblikk i hva som beveger seg der ute, samtaler rundt produksjon og hva som skal til for å lykkes som møbeldesigner i Norge, og til slutt takk for lunsjer og litervis med kaffe. -Thomas, Camilla og Iris

Innhold Uke 3 Köln Uke 4 - Åndalsnes Westnofa Grande Wonderland Plasto Nesje Uke 5 - Oslo Forhandlerrunde med Knut Skoe Kunsthøgskolen i Oslo Patentstyret Northern Ligthing Vitra AS Svenheim Møbler Scandinavian Business Seating Anderssen & Voll Oslo Finerfabrikk Norsk Designråd Uke 7 - Bergen Rybo Kleppe Møbelfabrikk HBH Møbler Oleana KnudsenBergHindenes Bergen Designinkubator Morten&Jonas Uke 8-12 - Utplassering Huseby Kjøkken Varier Brunstad Uke 14 Milano Uke 15 - Østlandet Ring Mekanikk Gudbrandsdalens Uldvarefabrikk Kistefos Møbler Huseby Kjøkken Jensen Møbler Peter Opsvik Uke 16 - Sundmøre Ekornes L.K. Hjelle VAD Stordal Møbler Helland Møbler Møbellaboratoriet Sykkylven Stål Langlo Fora Form

Köln IMD prosjektet startet med en tur til møbelmessen i Köln, imm Cologne. Før vi kom oss av sted møttes vi oppe hos Norsk Industri på Majorstuen sammen med Berit Irene Anthonsen som koordinerer hele IMD og Egil Sundet som er bransjesjef for møbel+interiør. Egil ga oss en innføring om Norsk Industri og møbel+interiør. Berit Irene gav en kort innledning av programmet som vi sto overfor. Helene Jellestad hadde en presentasjon av servert en lunch, så vi hadde litt å gå på før vi kom til Köln. På Gardermoen møtte vi designer og professor ved Kunsthøgskolen i Oslo, Sigurd Strøm. Vårt første møte med Köln, var den mektige domen rett utenfor jernbanestasjonen. Vi kom oss frem til vårt oppholdssted for de to neste døgnene, det begynte å bli kveld og vi var sultne. En tur på en tyrkisk restaurant i nabolaget ble vår redning før natten falt på. Neste morgen lavet snøen ned, og vi var klare for å komme oss inn på messen. Et stort og litt uoversiktlig messeområde var det som møtte oss, det var derfor godt å få litt guiding av Sigurd, om hva som var verdt å se. På messen var også to norske produsenter, Brunstad og kort innføring i hva de gjorde.

Videre på vår tur inne på messen, var det viktig å få med seg hvem som var gode til hva når det kom til tekniske deler, skumkvalitet, stopping og kvalitet på tekstiler og hud. Dette hadde Sigurd kunnskap om. Imm Cologne er en trade messe, en kjøp og salgs messe, og det var mange mennesker med dress. Helt hjemme blant alle dressene og kjøpsavtalene følte vi oss ikke, hudkvalitet. Dagen etter brukte vi til å se Kölnerdomen, som er en stor katedral som sto ferdig i 1880 og på Ludwig Museet for moderne kunst der vi så den faste og den temporære utstillingen. Ved en tilfeldighet på vår vandring i byen støttet vi på et showroom der Bouroullec brødrene stilte ut. De hadde en interessant serie av stoler og krakker. Her var det presisjon, formspråk og kvalitet. Vi vil takke Sigurd for turen og de samtalene og diskusjonene vi hadde.

Åndalsnes Tiden kom for å pakke sekken og sette nesen Nordvestover. Denne gangen gikk turen til Åndalsnes der ingen av oss hadde vært før. Vi gårde i en leiebil. Fjellene lå badet i solskinn og frostrøyken sto over fjordene, der vi kjørte innover til Åndalsnes. Westnofa Vårt første stopp på Åndalsnes, var Westnofa der vi ble møtt av Steinar Dahle, som steppet inn for en syk fabrikksjef, Roger Grande. Vi Westnofa er en av de største leverandørene grunnlagt i 1969 som et samarbeid mellom syv møbelfabrikker på Nordvestlandet, der hensikten var å ha en stabil produksjon og forsyning av skumplast, en viktig råvare i møbelindustrien på 1960- og 1970-tallet. Skumplastprosessen var fascinerende å følge med på, for oss som aldri har sett det før. cm høy, så gjennom en kjemiske reaksjonen som gjør til at det begynner å skumme og blir fylt med CO2, og ut i den andre enden av maskinen på åtte minutter, kom skum på en 100 cm høyde (selvfølgelig avhengig av tyngde per m3). Dette er nesten som trylling for oss. Vi hadde diskusjoner om hvordan skumplast av forskjellig art kan påvirke mennesker som kommer i nærheten av det, men i dag har teknologien kommet så langt at det ikke lenger brukes allergifremkallende midler i skumplastproduksjonen. En kan alltid stille seg diverse miljøspørsmål, hvor miljøvennlig er dette egentlig for verden i forhold til miljøgasser, utslipp og volumer i forhold til transport av skumplast?

Westnofa har tenkt på dette, de har miljømerke både med hva de putter inn i produktene og hvordan de behandler all emballasje. De er underleverandører for mange produsenter i området rundt, og dermed blir det ikke så mye utslipp i forhold til transport. Grande Trevare Siste stopp for denne dagen var i Innfjorden, Grande Trevare. Vi ble møtt av Thorbjørn Hjelden, dagelig leder, og Anne Elisabeth Gjerde, salgssekretær. Anne viste oss rundt i fabrikken, alle ledd av prosessen, fra materialet kom inn til produktet ble pakket og forsvant ut av fabrikken. Etterpå hadde vi en presentasjon av Grande Trevare. Grande Trevare startet i 1954 i Innfjorden og har ligget på samme sted siden. De jobber for å skape gode fysiske arbeids- og læringsmiljøer gjennom sine produkter, som hovedsakelig er innredning til skoler og barnehager, garderober og spesialinnredning. Her er det platemøbler i forskjellige varianter som står i fokus. Det skal være høy kvalitet og solid utførelse av produktene. De er opptatt av at det skal være kortreiste møbler, og det er derfor at de har valgt å selge sine produkter kun nasjonalt, i Norge. De setter sammen alle møblene selv, slik at det blir ordentlig kvalitet på det de leverer. De bruker egne biler for levering, slik at det ikke skjer skader i transporten, noe de hadde litt problemer med tidligere. På denne måte unngår de reklamasjonsskader og ekstra miljøutslipp i forhold til transport. De har også utviklet en ergonomisk kontorkrakk som skal hjelpe en med å ha riktig arbeidsstilling ved kontorpulten.

Wonderland Tidlig tirsdag morgen gikk turen til Wonderland som også er lokalisert i Åndalsnes. Arne Ove Grøvdal, Manager Innovation & Marketing og Charlotte Olsen Meyer, produktutvikler, møtte oss. Alt var klart til presentasjon og vårt besøk de neste to timene. Wonderland har en historie som startet i 1969. Innen Skandinavia er de en av de ledende aktørene av levering av senger og madrasser med høy kvalitet og fokus på materialene. Sengene til Wonderland har noen unike egenskaper; justerbar hoftesone, skuldersone, kantstabil, vaskbare trekk og vendbare madrasser. De produserer forskjellige kontinentalsenger, rammesenger og regulerbare senger, samt diverse modeller spesialtilpasset offshore industri, hoteller og kontraktsmarked. Det store spørsmålet vi stilte oss var hvordan framtidens soverom egentlig vil bli, ettersom vi har mindre kvadrater å boltre oss på og en mer «compact» levemåte? Dette var et svar Wonderland ikke selv hadde funnet enda. Vil soverommet bli husets midtpunkt, eller vil det bli et rom vi nesten ikke bruker? Vil sengen begynne og fungere som sofa i tillegg? Det er mange spørsmål som kommer opp rundt soverommet, sengen og dens funksjon. Det er kun her i Norden vi er så opptatt av å vise frem soverommet vårt når vi får besøk, nesten på lik linje med de andre rommene i huset. Utenfor Norden er soverommet noe meget privat.

Plasto Deretter gikk turen rett over gata til Plasto der Øyvind Bjorli, prosjekt- og sivilingeniør, tok oss i mot. Plasto er en «underleverandør» av plastkomponenter. De er ledende innen sprøytestøping i Norge og utvikler og produserer alle typer av termo- og herdeplast. Vi startet med å få en god innføring av selve prosessen, før vi gikk og så på selve produksjonene. Plasto produserer på bestilling og er med på prosjekter der de tilpasser og skreddersyr løsninger. Her ligger det mange muligheter, men det å lage en støpeform er kostbart og et års volum på noen tusen artikler eller mer må kreves for å forsvare en investering i støpeform. Sprøytestøping er den vanligste produksjonsmåten for plastartikler, der store seriestørrelser og automasjonsgrad er viktig. Miljøaspektet sniker seg inn her også, for plast er ikke det beste for miljøet og det vil aldri brytes helt ned til noe annet enn små biter, men det er et materiale som gir uvante muligheter til stor formutfoldelse. Dette er et materiale som er kommet for å bli. Den største delen av produksjonen til Plasto er i termoplast som kan også to former for produksjon av termoplast, det er kaldløpsstøp, som gir noe restmaterialer og varmkanalstøp, som ikke har noen form for restmateriale, og er dermed en litt dyrere produksjonsteknikk. Termoplast kan en få i et inntrykk av at Plasto har et bevisst forhold til miljøet og gjør sitt beste for å resirkulere. De jobber også med å utvikle produkter selv, samt at de er underleverandør til mange av bedriftene i området.

Nesje Siste møte før vi satte nesten sørover igjen var Nesje i Skåla, der Narve Nesje og Målfrid Nesje møtte oss. Vi hadde en uformell prat en omvisning i fabrikken. Her skjer ting på den gode gammeldagse måten der de for som CNC-freser, har de selvfølgelig også, for slitasjeskader. Nesje er en liten bedrift og produserer kun på bestilling. De har eksistert siden 1935 og er en familiebedrift. De er kun med i prosjekter der de skreddersyr og lager spesialtilpassede løsninger sammen med interiørarkitekter og arkitekter. Nesje er de er nå oppe på sin 44 rettssal. Alle som jobber på Nesje er møbelsnekkere med fagbrev og er dyktige innenfor faget. Her ligger det mye kompetanse og ekspertise.

Oslo til Oslo fra Bergen og møtte Camilla og Iris på Norsk Industri, der møtte vi Knut Skoe, som skulle ta oss med på forhandlerrunde i Oslo. Forhandlerrunde Robert Tandberg Forhandlerrunden startet hos Robert Tandberg, som er en butikk for designmøbler. Butikken solgte mest enkeltprodukter til designbevisste kunder. Ofte vet kundene hva de skal ha når de kommer inn i butikken. Robert Tandberg har 25 års erfaring i bransjen, og han legger vekt på at både de ansatte og bedriftens leverandører sitter inne med gode fagkunnskaper. Han påpeker hvor viktig det er for designere å være imøtekommende, skaffe kontakter, og selge seg selv. I den forbindelsen inviterte Robert Tandberg oss til OneCollection og Finn Juhl sine stands på Stockholm Furniture Fair 2013. Slettvoll møbler Slettvoll har et bredt utvalg av møbler, tepper, lamper, puter pledd og interiørvarer. Butikken har også planer om å starte med salg av senger. De produserer stoppmøblene i egen fabrikk på Stranda, og mesteparten av produktene deres er norskproduserte, supplert av noen småartikler fra andre land. De selger ofte hele utstillingsoppsett, fordi kundene kan være usikre når de handlet, og vil ha det prikk likt som de ser det hos Slettvoll. Slettvoll er kjent for sine farge- og mønster sammensetninger som Anita tar seg av, i tillegg til å formgi møbler. Sørensen Sørensen er en liten designbutikk drevet av blant annet designeren, Roger Sveian. Produktene har fokus på norsk design, og noe

har de selv designet. De selger produkter som: Exu sofa, Whole in One og Flux stoler. De satser både på møbler til hjemme- og offentlig miljø. Møbelringen Møbelringen selger forskjellige møbler til «mannen i gata». Produktene varierer fra norskproduserte møbler, fra for eksempel Ekornes, til produkter som produseres i andre land. De har også senger fra Wonderland, Jensen og Svanemadrass. Møbelringen har varer i ulike varianter og prisklasser. En stor takk til Knut Skoe som tok oss med rundt til de forskjellige forhandlerne og interessante samtaler rundt de ulike måtene å selge møbler på. Kunsthøgskolen i Oslo Iris og Camilla sto for omvisningen på Kunsthøgskolen i Oslo. Vi var en runde rundt på de mange og ulike avdelingene. Skolen lå sentralt til, samtidig som den lå i landlige omgivelser med et friområde og Akerselven like i nærheten. Skolen er en av Nord- Europas største innen kunst og design. Den var rikt utrustet med blant annet et stort kunst og design bibliotek, et treverksted samt et grovverksted. I tillegg hadde de en smie og en imponerende maskinpark. Skolen hadde også et eget fotorom som studentene kunne booke tid for å ta produktbilder. De ulike avdelingene befant seg under ett tak der alt var tilknyttet hverandre, slik var tilgangen lett til å opprettholde kontakt og til å dele kompetanse mellom de ulike linjene innen scenekunst, visuell kunst, design og kunstakademiet. I tillegg til omvisning, ble det også gitt en innføring av de ulike typene 3D print av Trond Mikkelsen.

Patentstyret Seniorkonsulent Anne Kathrin Waage tok i mot oss hos Patentstyret. Besøket der, gav oss nyttig informasjon om det å søke vern av design, samt merkevareregistrering og innføring i Åndsverksloven, som er en viktig lov for oss designere. En registrering av design kan forhindre at andre utnytter samme designen. En enerett vil også kunne gi et konkurransefortrinn, fordi den skaper større respekt og avstand til konkurrentene. Det vil gjøre produktet mer attraktivt og dermed også gjøre det lettere å få til kontraktsavtaler med en eventuell produsent. Dette er en innføring alle studenter innenfor designfaget burde få, slik at en blir klar over hvilke rettigheter en har og hva en kan gjøre for å beskytte sitt design. Northern Lighting i Northern Lighting, som ble startet i 2005. De er en bedrift som har spesialisert seg på å produsere designlamper med inspirasjon fra den nordiske naturen. Her designer de lamper som gir ulike «naturstemningee», fokuset er i størst grad på stemningsbelysning. De bruker både nyetablerte, men også mere kjente designere. Som nyhet presenterte de lampen «Bake me a cake», som er et produkt designet av Morten & Jonas. Et norsk fengsel produserer lampen, og inne i lampen er det er viktig å formidle til kunden. Slik at de får et designet i 1964. Lampen Aerodrome er inspirert italienske designeren Alberto Puchetti, denne blir produsert i Kina. Det var det eneste landet forhold til materiale og lakkering.

Vitra AS Vitra Norge ble opprettet i 2004, og er et datterselskap av Vitra international`s. Firmaet produserer mange av produktene sine i Sveits, der de har sitt hovedkontor. De har en rekke kjente designmøbler og en sentral designer for Vitra er Verner Panthon. Vitra har møbler både for hjemme- og offentlig miljø, Vitra Home og innholdsrik presentasjon av Jonatan Bakkelund Barski som steppet inn for Loni Barsten. Han gav informasjon om møblene, fabrikken og utstillingslokalet. Jonatan presiserte også hvor viktig det var å knytte kontakter og skape ett nettverk for oss som unge designere. I arbeidet med nye produkter var Vitra opptatt av samarbeid og fellesprosjekter der de utvikler møbler sammen med designerne. For offentlige miljøer arbeider de med innredningsløsninger, og oppbygging av soner for et best mulig arbeidsmiljø. Vitra har ingen egne fabrikker som produsentene innenfor det de skal produsere, blant annet produserer Ring Mekanikk, på Moelv, understell til Vitras nye stol Antonio Citterio, designet av Repos og Grand Repos. Denne ble vist på messen i Milano. På denne måten får de produsert møbler av høy kvalitet, og de sikrer seg dermed også mot reklamasjon. En god kommunikasjon med de forskjellige fabrikkene, og nøye oppfølging er viktig, dette gjør Vitra i samarbeid med sine designere. Siden Vitra er et stort konsern med mange klassikere og godt design, er det viktig og en fordel at de som er best til å produsere de enkelte delene, gjør det. Holdbarhet er viktig.

Svenheim Møbler På Svenheim Møbler ble vi møtt av markedssjef Harald Haslum, han ga oss god informasjon og omvisning. Svenheim Møbler ble startet på De kjøpte opp Huseby i 2004, og i 2009 ble all noe av det de kunne levere. Svenheim Møbler produserer kontorpulter, konferansebord og oppbevaringsmøbler, og de jobber for kundetilpassede møbler. Bedriften satser på design og legger vekt på at design skal ha en funksjon. En ser at de har lagt ekstra vekt på design, gjennom formspråket, material og fargevalgene, detaljene og funksjonen, for eksempel i møbelserien Fix, som er designet av Fredrik Torsteinsen, og som skal stilles ut på Stockholm Furniture Fair 2013.

Scandinavian Business Seating Scandinavian Business Seating er et HÅG, RBM og RH. De leverer kontorstoler, kantinemøbler og konferansemøbler. Vi ble tatt imot av Christian Lodgaard som ga oss de skulle være annerledes og bedre. Deres fundament og identitet bygger på det visuelle, tekniske, ergonomiske, miljøvennlige og på design og kvalitet. De har fokus på brukerens opplevelse, stolene skal stimulere til bevegelse og sette brukeren i sentrum. Produktene skal ikke skjule sitt materiale, plast er plast og blir ikke lakkert for å se ut som metall. RBM har kantinestoler med lite eller ingen bevegelse, her er det fokus på miljø, lav vekt, lang levetid og kontorlandskap med kontorbåser, der det var stilt ut møbler i gangene. De skal også lansere en ny stol de har designet, RBM Noor, som har Skandinavisk identitet og miljøtankegang. For å få frem det beste resultatet ble denne utviklet av et team med designerne; Form Us With Love, som består av StokkeAustad, Susanne Grønlund/Grønlund Design og Scandinavian Business Seating design team. Dette er en design og løsning.

Anderssen og Voll Vi besøkte Andersen og Voll sammen med Berit Irene Anthonsen. Torbjørn Anderssen tok i mot oss og gav oss informasjon om hva de arbeidet med. Andersen og Voll er designere som har skapt nye og spennende former innenfor en rekke produktgrupper. De allsidige formskaperne viste oss tepper de hadde tegnet for Røros Tweed, en ny peisovn i støpejern og en ny sofa de hadde designet for Muuto. I tillegg til møbel- og produktdesign, arbeidet de også med messe-stands og interiørarkitektur. Da vi besøkte dem, jobbet de med den norske standen Insidenorway for messen i Milano. De hadde også et oppdrag gående der de skulle starte opp i bygget de holdt til i. Designerne hadde forskjellige kompetanseområder som de utnyttet i samarbeidet. Oslo Finerfabrikk AS Fabrikken ble startet i 1959. Vi ble tatt i mot og vist rundt av administrerende direktør Leif Bohman en tre-entusiast ingen av oss har sett møbelindustri, og de så det som nyttig å få faglige tilbakemeldinger fra kunder, slik at de kunne forbedre materialene de solgte. MDF, melaminbelagte plater, limtreplater og kunnskap om tre og vi ble introdusert til en del pæretre.

Norsk Designråd Norsk Designråd ble stiftet i 1985. Vi ble tatt i mot av administrerende direktør Jan R. Stavik. Han informerte oss om hvilket arbeid Norsk Designråd gjør, og hva de står for. Rådet jobber for at norske bedrifter skal bruke design for å styrke sine konkurranseevner og tenke fremtidsrettet. I tillegg til å gi faglig støtte, tilbys bedrifter også økonomisk støtte til designarbeid. design, og vi ble vist en video hvor det var varslet direkte i vinduene når et eller annet var galt med båten. Designrådet hadde støttet utviklingen av dette prosjektet.

Bergen Denne gangen kom alle fra hver sin kant. Iris fra Trondheim, Camilla fra Oslo og Thomas var allerede i Bergen. Dette var første gang for både Iris og Camilla i Bergen, her møtte vi byen med sin Audi Cabriolet, endelig skulle vi få lov til å sitte på. Rybo Første stopp for oss var Rybo som ligger i Øystese. Det er en liten fabrikk som ble etabler med til systuen som lå et par meter unna hovedhuset. Her møtte vi en herlig ansatt som virkelig elsker jobben sin. Hun smilte fra gjennomgang av hvordan de syr de forskjellige trekkene de har og hvordan arbeidet blir utført. I underetasjen var det lakkering, pussing og ble satt sammen. Det er Siesta stolen Rybo er med ulike treslag og fargebehandling både i understellet og i puter i tekstiler og hud. De jobber nå med å få en variant av Falcon stolen ut på markedet, denne har stål understell, og er en variant som de har hatt før, som tas opp igjen. Den skal lanseres på Designer Saturday 2013. Ellers produserer de også Garden av Peter Opsvik. Rybo er opptatt av kvalitet og dette gjenspeiler seg i huden de bruker som skal være av den beste kvalitet.

Kleppe Møbelfabrikk Kleppe Møbelfabrikk startet opp i 1929 med å produsere tradisjonelle spisestuer, stoler og bord, men i dag produserer de kun bord som stort sett selges på Bohus og Møbelringen. Vi møtte Jakob Sandven, og han tok oss med rundt for å se de forskjellige stadiene i byggeprosessen. Kleppe har investert og effektivisert ved å anskaffe seg en robot. Denne ble vi stående å beundre lenge, det var veldig moro å se disse nye maskinene, og hva de kunne få til. Det blir et viktig tema fremover, hvordan maskiner vil bytte ut manuell arbeidskraft og minke risikoen for slitasjeskader hos de ansatte, men vil maskinene klare å gi like god kvalitet som håndarbeid, det er det store spørsmålet. Tusen takk for vårt første møte med en robot. HBH Møbler Frode Lavik tok oss med på en omvisning rundt i fabrikken, og holdt også en liten presentasjon om bedriften og bedriftens historie som startet i 1938. Dette er ikke en stor bedrift, men alle er i sving. Det er en av de minste fabrikkene vi besøkte gjennom reisen, med kun åtte ansatte. innom.

Oleana Vi måtte kjøre videre for å rekke avtalen hos Oleana. Gerda Sørhus tar oss imot og viser oss rundt i fabrikken. Vi merker tydelig at vi har kommet inn i alt annet enn en møbelfabrikk. Det er lyse farger, rent og støvfritt. Der de sitter og syr er det masse farger som skaper kontrast til de lyse veggene. Det er en behagelig atmosfære. Arbeidsstasjonene er plassert mot hverandre slik at de kan kommunisere lettere fabrikk der nå, men det skal også bli en kafé og museum, vi tror kommer til å bli attraktivt både for fastboende og turister. I den ene etasjen står det lange rekker med digitale strikkemaskiner, alle står og jobber, og vi kan se hva som blir strikket - det er alle mulige farger og mønstre. Når vi kommer opp igjen, setter vi oss ned med Gerda og møter Kolbjørn Valestrand, som startet opp Oleana sammen med Signe Arhus og Hildegunn Møster. Oleana startet opp i 1992. De har et tett samarbeid med designer Solveig Hisdal, som har vært med de siden starten. Det er i deres særpregende estetikk at suksessen ligger, i de dekorative mønstrene, i kombinasjon med høy kvalitet i både materialet og utførelse. Her bruker de blant annet ketling for å sette sammen de forskjellige delene, samt avslutte ermer, hals osv. De har vært svært dyktige på bruk av design i produktutvikling og kommunikasjon ut til markedet. De forteller deres historie og hva de ser for seg i fremtiden. Det som kanskje er mest utrolig, er at de alltid blir utsolgt av det de produserer. Camilla blir fasinert av deres arbeid og spør om de kan strikke møbeltekstiler, men det er allerede så stor pågang i fabrikken at de har ikke mulighet til å produsere noe annet. Vi gleder oss til å se hele bygget ferdig. Det er spennende å se en kontrast til møbelfabrikkene. Dette er en bedrift møbelbransjen kan lære fra. De har skapt sitt eget utrykk og brand, og de har klart å gjøre det til en trend både i inn- og utland.

Resten av dagen i Bergen Dave Vikøren, Petter Knudsen og Steinar Hidenes møtte oss alle for en lunsj på Cafe Kippers i kulturhuset, og Norsk Industri spanderte. Det var hyggelig og interessant å snakke med disse karene. De har mye å komme med, og er spente på oss og hvordan forskjellene mellom Bergen- og Osloskolen er. Senere går vi til kontoret til Steinar og Petter, som ligger i bygget rett ved siden av. Vi får et tydeligere bilde av hva de driver med og hvordan de er som designere. Iris og Camilla ble helt forelsket i sofaen Plank, som er designet av HidenesKnudsenBerg. som tidligere har masterstudie fra Kunst- og ordning for de ferdigutdannede designerne som kan søke om å være medlem av Bergen Designinkubator. Her sitter de i et fellesskap og jobber. De har også full mulighet til å bruke skolens fasiliteter, som er utrolig viktig for å kunne lykkes i en etableringsfase. Vi går innom og hilser på Vera Kleppe og Åshild Kyte som jobber sammen. De er nettopp ferdig med Stockholm Furniture Fair 2013, og mye etterarbeid gjenstår for jentene. Dette, håper vi, er oss til neste år. Det var gøy å få se de nye produktene de viste frem.

Morten Skjærpe Knarrum og Jonas Norheim sitter i etasjen over. De er travelt i gang og det er et godt tegn for oss som blir ferdig til neste år. De stilte ut en lampe på Stockholm Furniture Fair, «Bake me a Cake» som produseres av Northen Lighting. Messen i Milano er neste stopp for gutta, med egen stand på Salone Satellite og med lampen hos Northen Lighting. De er litt usikre på hvordan de skal rekke alt, men det ser ut som de har full kontroll. Det skal bli gøy å se arbeidene deres i Milano. For oss er det inspirerende å se at de har så mye å drive med og det viser at det er fullt mulig å satse, men det krever hardt arbeid. Opp en trang virveltrapp er kontoret og loftet til Dave Vikøren. Vi er heldige og får ta en titt på også dette. Veggene prydes av gamle plakater av Dave og hans møbler. Etter besøkene har vi fortsatt tid til å dra innom Kunst- og Designhøgskolen i Bergen. Det er et viktig stopp for Oslo jentene når de først er her. Vi får se Stockholm standen deres. Bergen har et annet opplegg en Oslo rundt dette. De må nemlig sette opp standen når de kommer tilbake fra Stockholm Furniture Fair og forsvare møblene de har designet og laget. Skolen har til master rommene. To åpenhjertig studenter fra interiørarkitektur og visuell kommunikasjon tar oss imot. De har positive og negative synspunkter på ting som gjelder skolen og utdanningen, slik bør det også være, for alle skoler.

Utplassering Det var tid for utplassering i fem uker og vi dro hvert til vårt. Thomas var hos Brunstad i Sykkylven, Camilla hos Varier i Skodje og Iris hos Huseby Kjøkken i Våle. Her er et innblikk i bedriftene og våre opphold hos dem.

Brunstad Bedriften Brunstad ligger i naturskjønne omgivelser i Sykkylven. I mitt første møte med fabrikken, ble jeg tatt godt i mot av designeren Arild Alnes. Han gav meg en innføring i Brunstads produksjon og produkter, en slutt et møte på PU avdelingen hvor jeg skulle tilbringe mye av tiden. De første dagene var jeg med selger Fredrik Drabløs til ulike forretninger som forhandlet fra forhandlere om omsetningstall og sett på hvordan møblene ble stilt ut. se hvordan de jobbet med prototyper, alt fra bygging av produkt, søm, trekking og utprøving. produktene deretter gikk gjennom. All produksjon av ferdige produkter, ble gjort på bestilling fra kundene. Brunstad hadde bedrifter de samarbeidet med Packaging laget emballasje, Sykkylven Stål laget blant annet stålinnlegg for støpte former, Ekornes Tynes laminerte i hovedsak treverk for Ekornes, men de laminerte også treverk for Brunstad. Sandella, som lå rett ved siden av fabrikken, formstøpte skum for Brunstad, og

På PU avdelingen jobbet jeg med et eget jeg så lov å presentere for beslutningstakere på fabrikken, som gav meg konstruktive tilbakemeldinger. Samarbeidet med PU kontakt med de som jobbet der, og jeg likte meg veldig godt. Designer Taraldsen bidro med sine erfaringer om jobb og om hvordan det hadde vært å starte opp som designer. Jeg deltok i møter der de diskuterte ulike ting, alt fra tekniske løsninger til konstruksjon av enkelt bestillingsskjema. I perioden min på Brunstad, bodde jeg i en fjordstue der jeg hadde nydelig utsikt over fjorden. Andreas Lade var produktutvikler hos Brunstad, og var samtidig nær nabo til hytta. Jeg ble invitert hjem til han og konen Katja, og ble servert god hjemmelaget pizza samt god drikke. Praksisperioden på Brunstad gav meg nyttige erfaringer og produksjonskunnskap. Det gav meg også mye inspirasjon og energi til arbeidet jeg skal i gang med. Jeg vil derfor takke alle på Brunstad for en lærerik og konstruktiv periode.