Utløsende årsaker og ulike bruddmekanismer for kvikkleireskred

Like dokumenter
Utløsende årsaker og bruddmekanismer for kvikkleireskred Maj Gøril Bæverfjord

Anbefaling til ny sikkerhetsfilosofi i forbindelse med utbygging/tiltak i områder med sensitiv leire

SKREDTYPER I NORGE, MED FOKUS PÅ KVIKKLEIRESKRED

Effekt av progressiv bruddutvikling ved utbygging i områder med kvikkleire Sensitivitetsanalyse. Hans Petter Jostad & Petter Fornes (NGI)

Kvikkleireutredning i Eidsvåg. Informasjonsmøte

Mål. Er FE (endelig element metode) er like. Litt om stabilitetsberegning i kvikk- og. (grenselikevektsmetode)? effektiv som LE. sensitiv leire?

Norges vassdragsog energidirektorat

RAPPORT. Asplan Viak AS Tønsberg. Tjøme. Reguleringsplan sentrum Områdestabilitet. Geoteknisk vurdering r1

Raset ved Leistad 24. April 2002

Kvikkleire - kva er det og kvifor er det så farleg?

gangs utsendelse av notat Signe Gurid Hovem Roar Skulbørstad Arne Vik REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

Teknologidagene 2012, oktober Clarion hotell & Congress Trondheim. Tema: Kvikkleireproblematikk

Utbredelse av skred i sensitive leirer. Vikas Thakur Statens vegvesen, Vegdirektoratet

Ved bruk av Leca Lettklinker for økt stabilitet, skal følgende parametre vurderes:

FOR NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING

Hvordan leve med kvikkleire? Vær smart! Kurs på Scandic Hell, 9. mars 2017

Vad er setninger? Underbygning setninger 1

Kvikkleire en utfordring for geoteknikere

Utstrekning av dagens kvikkleiresone 183 Øvre Bakklandet Nedre Singsaker er vist i Figur 1.

Noregs vassdragsog energidirektorat

TEKNOLOGIDAGENE 2012 Kvikkleire En nasjonal satsing på sikkerhet i kvikkleireområder oktober 2012, Trondheim

VEDLEGG # 12 Geoteknikk: Områdestabilitet

Statens vegvesen Teknologidagene 2009 Trondheim 5-8 oktober

Skredfare Problemer, kartlegging og sikringstiltak med spesiell fokus på kvikkleire

Grunnleggende skredkunnskap og Nettbaserte verktøy. Aart Verhage Seksjon for skredkunnskap og formidling

Utbredelse av kvikkleire muligheter med resistivitetsmålinger

Vurdering av områder som får forbedret stabilitetssituasjon som følge av utfylling i Nidelva

AREALBRUK I FLOM- OG SKREDUTSATTE OMRÅDER NVE - RETNINGSLINJER 2/2011 STABILITET I STRANDSONEN

Skred, skredkartlegging og Nasjonal skreddatabase

Skred i strandsonen: Studie av skredet i Indre Sokkelvik

NOTAT TILTAKSKATEGORI

Seismisk analyse og dimensjonering av støttekonstruksjoner og skråningsstabilitet

Befaringen ble utført av geoteknikere Morten Tveit fra Rambøll og Ellen Davis Haugen fra NVE.

FV. 109 REGULERINGSPLAN RÅBEKKEN ROLVSØYSUND

Nye løsninger for bygging i kvikkleire. Anders Beitnes

NTNU Campusprosjekt - Innledende geoteknisk vurdering

Norges vassdrags- og energidirektorat

Skredfarevurdering Østre bydel område I2, Namsos

Seismisk dimensjonering av grunne fundamenter

Sikkerhet mot kvikkleireskred

Statens vegvesen. Vurderingen av områdestabiliteten i dette notatet er basert kun på kartgrunnlag og terrenganalyse.

KVIKKLEIREPROBLEMATIKK I ROGALAND

Vår oppdragsgiver er Oslo Kommune, Gravferdsetaten. Oppdragsformidler er HR Prosjekt AS v/ Margareta Erlandsson.

DIVISJON GEO & MILJØ, OSLO

Kvikkleire En nasjonal satsing på sikkerhet i kvikkleireområder. Delprosjektleder: Vikas Thakur Statens vegvesen Vegdirektoratet 15.

GeoSuite Stability. Erfaringer fra to prosjekter: - Horten havn utfylling i sjø - Kjevik lufthavn kvikkleirekartlegging

Skredfarevurdering Trønes Gård hyttefelt, Verdal

Geoteknisk rapport Sørby

Kvikkleire og kommunal veg - vær OBS!

1 Innledning. Figur 1: Lokalisering av planlagte omsorgsboliger på Klæbu (

R UTLEIRA IDRETTSANLEGG OMRÅDESTABILITET

Grupper: 12 Bygg Dato: Tid: Densitet, tørr densitet, tyngdetetthet, vanninnhold, porøsitet, poretall og metningsgrad.

Stabilitetsberegninger/ faregradsevaluering av kvikkleiresoner Geoteknisk vurdering. Emneord:

BRUKERMØTE GEOSUITE 2009 BRUKERERFARING MED GEOSUITE SPUNT (EXCAVATION) INGER J. M. SØREIDE BRUKERERFARING GEOSUITE SPUNT/EXCAVATION

Norges vassdrags- og energidirektorat

Oppdrag: Områdeplan Ask sentrum Vår ref.: EH Side: 1 av 10 Oppdragsgiver: Gjerdrum kommune Rev: 0 Dato: 1

Resultater og anbefalinger fra GeoExtreme. Norges Geotekniske Institutt

Rambøll har fått i oppdrag å utføre geotekniske grunnundersøkelser og vurderinger for det nye hotellbygget.

Hvor, når og hvorfor går det skred?

Foreliggende notat inneholder overordnet geoteknisk vurdering av reguleringsområdet

Skredet i Kattmarka 13. mars 2009 Del 3: Planlegging, prosjektering og prosjektgjennomføring

Parameterner valgt basert på laboratorieundersøkelser på prøver som er tatt opp på andre siden av ravinen.

Skredet i Kattmarkvegen i Namsos 13. mars 2009 Del 1

E18 Retvet - Vinterbro Reguleringsplan

HØRINGSDOKUMENT. Sikkerhet mot kvikkleireskred. Nr 3/2019

Skred i Norge. Aktsomhet og konsekvenser Kommunesamling Byglandsfjord 25. oktober Sjefgeolog Dr.ing. Terje H. Bargel. Prof.

Til: Avanti Prosjekt as Jannicke Bergh Kopi:

Skredet i Sørkjosen 10.mai 2015

Etablering av asylmottak ved tidligere Haugfoss DOKUMENTKODE RIG-NOT-001

Naturfareprosjektet: Delprosjekt 6. Kvikkleire. NGIs anbefalinger for krav til effekt av sprøbruddoppførsel

Bruk av Geosuite i et utfordrende byggeprosjekt - Nydalsveien 16-26

Resultater fra prøvetaking i felt

R.1531 UTLEIRA IDRETTSANLEGG

Ras mot boliger ved Hatlestad Terrasse, Bergen. Vurdering av rapporter fra Multiconsult AS

Teknisk regelverk fra Bane NOR

Nytt sykehus i Drammen. Geotekniske stabilitetsberegninger for mellomlagring av rivningsmasser

NVE TERRENGINNGREP OG FARE FOR KVIKKLEIRESKRED

Kvikkleirekartlegging ved bruk av 2D resistivitetsmålinger Eksempler fra Midt-Norge

Sikkerhet mot kvikkleireskred

Geoteknisk rapport Raknerud

Erfaringer med 3-partskontroll

Ellen Davis Haugen og Grethe Helgås NVE Region Sør

NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR BYGG, ANLEGG OG TRANSPORT. Oppgavens tittel: Omrøringsenergi i sensitive leirer

Bruk av bitumen for å redusere påhengslaster. Dr. Philos Kjell Karlsrud Teknisk ekspert, NGI

ÅLEDALSLINJA REGULERINGSPLAN FREDRIKSTAD KOMMUNE

Rådhusveien 7. Sarpsborg

R.1527 ESP BYNESET, KVIKKLEIRESKRED

NGF In situ seminar Stjørdal CPTU i kvikkleire Generelle erfaringer og praktisk eksempel

Skotfoss, Skien kommune. Grunnlag for oppteikning av faresone for kvikkleireskred

GEOTEKNISKE TILTAK FOR UTFØRELSE AV G/S-VEI LANGS HOBØLVEIEN INNHOLD. 1 Innledning 2

DAMMENSVIKA GEOTEKNISKE VURDERINGER FASE 3

RISIKO FOR LEIRSKRED LANGS SKIENSELVA Informasjon om sikringstiltak, mars 2003

Statens vegvesen. Rv 36 Skyggestein Skjelbredstrand, geoteknisk vurdering av deponiet ved Kirkebekken bru

Effekter av boring og forslag til forbedrede prosedyrer og metoder

Gang- og sykkelveg fra Vikersund til Modum bad Avkjørsel fra Rv 35 Alt 2 Modum kommune. Geoteknisk rapport

Naturfareprosjektet: Likestilling mellom bruk av absolutt materialfaktor og prosentvis forbedring?

Geoteknisk utredning Oppdrag G

VURDERING/RISIKOVURDERING

Vurdering av deformasjoner knyttet til byggegroper

Notat G11 Stabilitet.doc Side 2/4

Transkript:

1 Utløsende årsaker og ulike bruddmekanismer for kvikkleireskred PhD Stipendiat Anders Samstad Gylland Geoteknikk, NTNU International Centre for Geohazards (ICG) SINTEF Geoteknikk SVV Teknologidagene 07.10.09

2 Innhold Kvikkleire Bruddmekansimer i kvikkleire Retrogressivt skred Bakover-progressivt flakskred Nedover-progressivt flakskred Utløsende årsaker Nedbør Erosjon Menneskelig aktivitet Skredeksempler fra Namdalen Oppsummering L. Jedeby, Vägverket. Smårödraset 2006. Teknologidagene 2008

3 Kvikkleire www.forskning.no Leire avsatt i saltvann Salt vasket ut etter landheving Ionebindinger fra salt forsvunnet Korthusstruktur står igjen uten sterke kontaktbindinger Relativt høy styrke så fremt den ikke forstyrres.. www.ngu.no

4 Kvikkleire Last Reduksjon i styrke ved økende belastning Last Kvikkleire Strain hardening Strain softening Forskyvning

5 Bruddmekanismer Retrogressivt skred Bakover progressivt skred Nedover progressivt skred A. Emdal, NTNU. Leistadraset 2002. Teknologidagene 2008

6 Retrogressiv bruddutvikling Erosjon Kvikkleire Fortsetter til bakkant blir stabil Forutsetter at skredmasser blir flytende

7 Retrogressiv bruddutvikling Rissa 1978 Erik Thorberg Aftenposten Aftenposten

8 Progressiv bruddutvikling Prinsipp: Ved å øke lasta kan du miste styrke og til slutt ende opp med mindre motstand enn du startet med Ved pålasting: Hvis et materialpunkt overbelastes, må nabopunktet ta lasta + bidrag fra tapt styrke Dette punktet overbelastes og et nytt nabopunkt på ta lasta + bidrag fra tapt styrke Osv.. τ Initialspenn ing Residual styrke γ

9 Bakover-progressivt brudd Erosjon Horisontal avlastning? Fast jord Kvikkleire Fast jord Last Før Ved å øke belastning har vi mindre styrke enn det vi startet med Progressiv bruddutvikling Etter Forskyvning

10 Bakover-progressivt brudd Fast jord Fast jord Horisontal avlastning Bruddsone som sprer seg bakover Kvikkleire Fast jord Last Før Ved å øke belastning har vi mindre styrke enn det vi startet med Progressiv bruddutvikling Etter Forskyvning

11 Bakover-progressivt brudd Furre 1959 Hutchinson, J. & Bjerrum, L. (1962)

12 Nedover-progressivt brudd Fylling Kvikkleire Bruddsone som sprer seg nedover Fast jord Last Progressiv bruddutvikling Ved å øke belastning har vi mindre styrke enn det vi startet med Før Etter Forskyvning

13 Nedover-progressivt brudd Fylling Kvikkleire Bruddsone som sprer seg nedover Fast jord Last Progressiv bruddutvikling Ved å øke belastning har vi mindre styrke enn det vi startet med Før Etter Forskyvning

14 Utvikling av progressivt brudd Last Påført Likevekt Forskyvning Global respons τ τ τ γ γ γ τ Su - Initielle skjærspenninger Sr x

15 Nedover-progressivt brudd Perfekt plastisk materiale Sensitivt materiale Udrenert MC modell med negativ dilatans Kapasitet for sensitivt materiale er lavere enn perfekt plastisk Elementnett-avhengig kapasitetslast Load on foundation [kn/m] 500 450 400 350 300 250 200 150 Capacity load Perfect plastic and softening material 100 Softening material (PF) 50 Perfect plastic material 0 0.00 0.02 0.04 0.06 0.08 0.10 0.12 0.14 Vertical displacement of foundation [m]

16 Nedover-progressivt brudd Smårød 2006 L. Jedeby, Vägverket. Smårödraset. Teknologidagene 2008

17 Utløsende årsaker Kvikkleireskred karakteriseres ved en stor hendelse utløst av en mindre lokal forstyrrelse Initialskred i bunn Last i topp Nedbør Erosjon Inngrep

18 Nedbør Mye nedbør/snøsmelting gir økt vanntrykk/poretrykk i jorda Økning i poretrykk reduserer friksjonskontakten mellom kornene Økt poretrykk gir redusert styrke σ ' = σ u Økning i poretrykk fører til en situasjon hvor jorda er nærmere brudd

19 Nedbør Nedbørens tidshistorie Det tar tid å bli kvitt nedbørsindusert poretrykk i leire Tidsserier lengre enn siste få uker må betraktes for å evaluere poretrykkssituasjon F.eks. Store poreovertrykk kan eksistere perioder med tørt vær, hvis det tidligere har vært store nedbørsmengder Dybde Lavt poretrykk pga tørr periode Hydrostatisk Høyt poretrykk pga. tidligere våt periode

20 Erosjon Graver bort stabiliserende masser i bunn av skråning Opptrer ofte i kombinasjon med mye nedbør Ustabil Stabil

21 Inngrep Påføre last i topp av skråning Plassere fylling Påføre forskyvning i topp Peling Sprengning Ta bort støtte i bunn Utgravning

22 Noen skredhendelser nær Namsos www.skrednett.no

23 Noen skredhendelser nær Namsos Skred År Type Volum Årsak Kattmarka 2009 Retrogressivt, progressivt 400 000 m 3 Inngrep Vemundvik 2008 Nedover progressivt (?) - Inngrep Reina 2007 Retrogressivt 950 000 m 3 Erosjon Spillum 1978 Leir/jordskred 10 000 m 3 Nedbør Selnes 1965-140 000 m 3 Erosjon Vibstad 1959 Bakoverprogressivt 100 000 m 3 Nedbør og erosjon Furre 1959 Bakoverprogressivt 3 000 000 m 3 Nedbør og erosjon www.skrednett.no

24 Skredhendelser Vår Høst Frekvensfordeling av skred større enn 10 000 m 2 i perioden 1943 1983. (Karlsrud, Aas & Gregersen 1985)

25 Oppsummering τ Tap av styrke med økende belastning i kvikkleire Stor skredutvikling fra liten start Retrogressivt Bakover/nedover progressivt Unngå initialskredet! Utløsende årsaker Nedbør Erosjon Aktivitet γ

26 Takk for oppmerksomheten F > 1 Kvikkleire