SAKSPROTOKOLL - BENCHMARKING SYKEHJEM Eldrerådet behandlet saken den 18.10.2016, saksnr. 28/16 Behandling: Eldrerådet stiller seg tvilende til resultatet da det ikke er spesifisert godt nok, kun fokusert på økonomi og ikke helhet, noe som vanskeliggjør sammenligning. Vedtak: Eldrerådet stiller seg tvilende til resultatet da det ikke er spesifisert godt nok, kun fokusert på økonomi og ikke helhet, noe som vanskeliggjør sammenligning.
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Sigurd Gjerdevik Arkiv: 240 Arkivsaksnr.: 16/4028 Sign: Dato: Utvalg: Eldrerådet 18.10.2016 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 18.10.2016 Hovedutvalg helse og omsorg 19.10.2016 BENCHMARKING SYKEHJEM Rådmannens forslag til vedtak: Hovedutvalget tar saken til orientering.
SAKSFRAMSTILLING Sammendrag av saken: Kommunestyret vedtok i juni 2015 (sak 44/15) at Karmøy kommune skulle starte forberedelsene til konkurranseutsetting av Storesund bu- og behandlingsheim. I tillegg ble det vedtatt at kommunens dag- og aktivitetstilbud under gitte forutsetninger kunne konkurranseutsettes. En av forutsettingene for konkurranseutsetting var at det skulle være billigere enn kommunal drift. Rådmannen foreslo i november 2015 å endre vedtaket om forberedelser til konkurranseutsetting av Storasund bo- og behandlingsheim. Rådmannen foreslo å stanse forberedelsene til konkurranseutsetting. Vedtakets 2. andre punkter som ikke omhandlet konkurranseutsetting av omsorgstjenester, ble foreslått at skulle stå uendret. Bakgrunn for vedtaket var at den økonomiske situasjonen i kommunen er anstrengt, og kommunestyret konstansterte at Karmøy kommune har et behov for å redusere enhetskostnadene til drift av de ulike tjenestene innen helse- og omsorg. I saken fremkom det også at kommunestyret mener at de økonomiske utfordringene knyttet til enhetskostnadene til drift innen helse- og sosial må løses gjennom følgende tiltak: Større driftsenheter Økt oppmerksomhet omkring drift og økonomi ved alle enheter Gjennomføring av benchmarking (sammenligning) av drift ved en eller flere av kommunens sykehjem med tilsvarende sykehjem i Haugesund, Os eller andre kommuner. Å ta på alvor utfordringen fra de tillitsvalgte om samarbeid mellom politikere, administrasjon og fagforeninger der siktemålet slik tre hovedtillitsvalgte uttrykker det er å «gi bedre kvalitet på tjenestene, få mer for pengene og trygghet for egne ansatte» Denne saken omhandler den delen av vedtaket som er knyttet til benchmarking. Bruk av Kostra tall og metodiske utfordringer
KOSTRA KOmmuneSTatRApportering, er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Alle kommuner rapporterer inn til databasen. Denne informasjonen om kommunale tjenester og bruk av ressurser på de ulike tjenesteområdene, skal gi bedre grunnlag for: Analyse Planlegging Styring Tall fra Kostra må brukes med omhu. Alle kommuner rapporter inn på de samme regnskapsartene og kostrafunksjonene, men hva som rapporteres inn fra den enkelte kommune vet vi lite om. Det vi kan si er at: Kostra sier mye om ressursbruk Noe om produktivitet Mindre om kvalitet Lite om etterspørsel Utfordringene med å sammenligne Kostra-tall i sektoren er flere: Det ligger mer enn kostnader til drift av sykehjem inne i Kostra funksjonene (F253 og 261) som omhandler drift av institusjoner. Analyse og sammenligning blir derfor vanskelig. Brukergruppene er mer varierte enn i f.eks. elever i skolen. En kan ta utgangspunkt i antall elever å dele kostnadene på i skolesektoren. Det blir vanskeligere å dele kostnader på brukere over f.eks. 80 år, da dette underslår at yngre brukere er en sentral del av sektorens brukergruppe. Pleie- og omsorgssektorene er ulikt organisert. Noen kommuner satser sterkt på hjemmetjenester/heldøgnsbemannede omsorgsboliger, mens andre igjen satser mer på tradisjonelle alders- og sykehjem. Kostra gir også begrensede svar med tanke på kvalitet. Det er for eksempel vanskelig å se via Kostra om høye kostnader skyldes lav effektivitet, kostbar drift eller høy kvalitet på tjenestetilbudet som gis. Mange kommuner endrer også antall institusjonsplasser i løpet av året. Rapporteringen i Kostra er basert på plasstallet ved utgangen av året, mens utgiftene er for hele driftsåret. Kostnadene pr. plass blir derfor feil/unøyaktige for disse kommunene. Tallene sier ingenting om antallet kostbare plasser, f.eks. avlastningsplasser, forsterket skjermet, kontra rimligere plasser som noen aldershjem kan være. Sammenlikning
Ved siden av Haugesund og Os kommuner, er det relevant å sammenligne Karmøy med noen andre kommuner i gruppe 13, kommuner med relativt lik demografi, geografi og innbyggertall. Når vi tar utgangspunkt i driftskostnader fra 2015, er det naturlig å bruke Kostra variabelen Korrigerte brutto driftsutgifter per kommunal plass i institusjon. I denne variabelen ligger regnskapsfunksjonene 253 og 261 som innbefatter direkte kostnader til drift, fellesskapsfunksjoner (kantine, renhold) og eiendomskostnader (drift og vedlikehold) per plass. For de valgte kommunene blir oversikten seende slik ut: Kommune Korrigerte driftsutgifter per kommunal plass i institusjon (2015 tall) Hamar 1 179 625 Karmøy 1 165 307 Ullensaker 1 164 620 Haugesund 1 128 330 Sarpsborg 1 028 880 Os 922 529 Arendal 878 529 Gruppe 13 1 056 164 Landet uten Oslo 1 127 414 Fig 1.1 Karmøy ligger relativt høyt i dette utplukket, men mest nærliggende er nok å sammenligne med Gruppe 13. Dette gir et bredere utvalg, og da drifter Karmøy rundt 10 prosent dyrere enn kommuner i kommunegruppe 13, men dette sier ikke så mye om innholdet, kvaliteten eller effektiviteten i tjenestene. Hvis vi ser konkret til Haugesund kan man anta at 4 sykehjem med 290 plasser, kontra 7 sykehjem med 268 plasser gir noen stordriftsfordeler. Dette ser vi gjelder hele utplukket vårt. Karmøy har flere driftsenheter med relativt få plasser. Når Hamar har dyrere drift enn Karmøy, kan det skyldes -, at de har innberettet hele 30 plasser mer i sine Kostra tall enn de 254 sykehjemsplassene vi ønsker å sammenligne med. Hvilken type plasser dette er gir ikke Kostra noe svar på. I Karmøy er dette tallet bare 15. Dette er avlastningsboliger/barneboliger. Dette er også de dyreste institusjonsplassene vi har. Disse plassene fordyrer gjennomsnittsprisen pr sengeplass med 40 tusen kroner. Hamar har også en forholdsvis lav andel plasser i institusjon for innbyggere over 80 år, noe som kan indikere høyere bistandsbehov for de som er på sykehjem. Karmøy har også en lavere sykehjemsdekning for innbyggere over 80 år enn Haugesund, men omtrent likt med kommunegruppe 13. Tabell: IPLOS variabler, pleietyngde (2015 tall)
Kommune Plasser i institusjon i prosent, innbyggere over 80 år Andel brukere i institusjon med omfattende bistandsbehov korttid. I prosent Andel brukere i institusjon med omfattende bistandsbehov brukere langtid. I prosent Hamar 14,1 42,9 89,3 Karmøy 17,0 74,6 91,4 Ullensaker 18,7 45,5 79,5 Haugesund 18,9 51,2 82,5 Saprsborg 17,2 35,3 81,5 Os 8,5 33,3 68,8 Arendal 18,3 46,8 79,4 Gruppe 13 16,6 46,7 85,2 Landet uten Oslo 18,1 43,7 83,2 Fig 1.2 Karmøy har en relativt dyr drift av sine sykehjemsplasser, den viktigste årsaken til dette er små driftsenheter. I tillegg er andelen av brukere i institusjon med høyt bistandsbehov, høyere i Karmøy enn øvrige kommuner i Kostragruppe 13, dette gjelder både for korttidsopphold og langtidsopphold. Det er rimelig å anta at et høyt bistandsbehov er en driver for høyere kostnader. Nedenfor finner vi antallet institusjonsplasser som ligger til grunn for driftsutgiftene i Kostra hos de kommunene vi har sammenlignet oss med, samt antallet sykehjem og sykehjemsplasser. Her fremgår det også at Karmøy kommune har forholdvis lave egenbetalinger Tabell: Kostnader og antall enheter/plasser(2015 tall) Kommune Korrigerte driftsutgifter per kommunal plass i institusjon Antall plasser i sykehjem korrigert for utleie Antall plasser i institusjon Antall sykehjem Hamar 1 179 625 254 284 4 Karmøy 1 165 307 268 283 7 Ullensaker 1 164 620 179 176 3 Haugesund 1 128 330 290 338 4 Sarpsborg 1 028 880 418 487 6 Os 922 529 49 56 1 Arendal 878 529 338 394 5 Fig: 1.3 Tabell: Brukerbetaling(2015 tall) Kommune Brukerbetaling i institusjon i kroner x 1000 i forhold til korrigerte brutto driftsutgifter Hamar 13,4 Karmøy kommune 12,6 Ullensaker 12,5 Haugesund 14,1 Sarpsborg 13,3 Os 9,8 Arendal 16,4 Gruppe 13 14,2 Landet uten Oslo 14,4 Fig 1.4 Analyse av Kostra-tallene
Vi har med tanke på å få gjennomført en benchmark mot de andre kommunene, brutt ned den gjennomsnittlige kostnaden pr kommunal institusjonsplass på de enkelte institusjonene. Fig. 1.5 Totalkostnaden fordelt på institusjon: Fig. 1.6 Her ser vi at den største enheten, Skudenes, drifter billigst. Årsaken til dette er lav pleiefaktor. Den nest største, Vea, drifter dyrt, men det skyldes korttidsplasser og forsterket skjermet avdeling som har en dyrere stykkpris. Størrelse har stor innvirkning på kostnadsnivået, men innsatsfaktoren knyttet til pleiefaktor er også viktig.
Fig. 1.7 Om vi bryter ned bildet og ser kun på sykehjemsplassene (uten barnebolig/avlasting) endrer bildet seg litt, dette gir en rimeligere snittpris. En sykehjemsplass i Karmøy koster i gjennomsnitt 1 126 711 kroner, som er likt med gjennomsnittet i landet. Men da er ikke andre kommuner korrigert for bortfall av plasser som ikke er sykehjem. Om det er riktig å sammenligne korttidsplasser med langtidsplasser kan man spørre seg om, her tror vi det er mest formålstjenlig å se langtids- og korttidsplasser for seg. Det er barnebolig/avlastningsboligene som er de dyreste institusjons plassene i Karmøy. Som det vises av tabellene 1.6 og 1.7 har disse en vesentlig høyere kostnad en sykehjemsplassene. Differansen mellom de dyreste sykehjemsplassene og en plass i barnebolig/avlastning er på ca. 0,5 millioner kroner. Grunnen til denne forskjellen er bemanningen som er knyttet opp mot denne type institusjonsplasser. Det er vesentlig høyere for denne gruppen brukere, enn pasienter på sykehjem. Hvis vi derimot ser på sykehjemsplassene for seg selv, kostnadene per plass, viser tabellene 1.6 og 1.7 at Vea sykehjem og Norheim bu- og behandlingsheim har de dyreste sykehjemsplassene. Vea sykehjem og Norheim bu- og behandlingshjem er de to institusjonene i Karmøy kommune som har korttidsplasser. Korttidsplass i sykehjem er tjenester til personer som i en overgangsperiode har omfattende pleiebehov som følge av akutt svikt eller sykdom eller som i en overgangsperiode trenger trening/gjenopptrening. Det omfattende pleiebehovet gjør at en korttidsplass både krever høyere pleiefaktor og høyere kompetanse og dermed er dyrere å drifte enn en langtidsplass på sykehjem. Forskjellen i pris per plass på Vea og Nordheim er beskjeden. Differansen mellom dem er kr. 23.000 per plass, hvor Norheim er billigst. Vea har størst kapasitet med 46 plasser mot Nordheims 33. Hovedårsaken til at Vea er dyrere enn Norheim, er at forsterket skjermet avdeling er plassert på Vea, denne har en ytterligere forsterket bemanning. Videre er det indikasjoner på at
langturnusen på Vea kan være kostnadsdrivende, men dette er ikke ferdig utredet. Langturnus på Vea vil få en egen evaluering på et senere tidspunkt. Korttidsplassene er såpass vesentlig forskjellige, at om man skal måle produktivitet og effektivitet, må man dypere ned i materien. Det synes imidlertid på det rene at plassene koster 200-300 tusen kroner mer pr år enn langtidsplasser. Grafisk fremstilling av kostnadene pr institusjonsplass i forhold til Kostra: Oppsummering I forbindelse med arbeidet knyttet til benchmarking av kostnader i institusjoner har Karmøy kommune bedt følgende kommuner om utdypende og detaljerte tall for å få et bedre og breiere sammenligningsgrunnlag: (se vedlegg) Haugesund Os Hamar Ullensaker Sarpsborg Arendal Ringerike Horten Larvik Oslo ved Sykehjemsetaten Ringsaker Til tross for oppfordringer fra i vår, og frem til tidlig høst har det ikke lykkes å få fram denne informasjonen fra andre kommuner. Bakgrunnen for dette er nok at det vil medføre en del arbeid for disse kommunene å sammenstille disse dataene. Et slikt datagrunnlag kunne gitt oss et bredere og bedre sammenlignings grunnlag.
Vi kan konstatere at Karmøy har en dyr drift, som i hovedsak skyldes mange og små institusjoner. Hvorvidt våre interne avvik mellom langtidsplassene, opptil 12%, er store eller små variasjoner må vi se nærmere på. Holdes Fredheim utenfor, blir det interne avviket i underkant av 5 %. Storesund og Åkra driftes med andre ord ca 5% dyrere enn Skudenes og Kopervik. Karmøy har lavere egenbetaling pr institusjonsplass enn andre kommuner i kommunegruppe 13, dette har sammenheng med et forholdsvis lavt inntektsnivå på Karmøy. Karmøy kommune har en høy andel av brukere med høyt bistandsnivå, dette gjelder både på korttids og langtidsplasser. Det er rimelig å anta at dette innvirker på bemanningsbehovet. Det er sammenligninget med kostratallene hvor vi også er 10% dyrere enn snittet grunn til å tro at Fredheim ikke er av en hensiktsmessig størrelse. Dette fordi det ikke oppnås stordriftsfordeler på samme måte som f.eks i Skudenes. For å tydeliggjøre dette; drift av 16 plasser ved Fredheim koster det samme som 18 plasser ved Skudenes. Alt tyder på at Karmøy bør bevege seg i retning av større enheter og færre sykehjem. **Forutsetning: Vi har ikke hensyntatt bygningens alder og vedlikeholdsbehov ifm fordelingen av eiendomskostnadene, ei heller har vi differensiert fellesskapstjenestene. Disse er i sin helhet fordelt pr plass. Helse og omsorgssjefens kommentarer og vurderinger Hovedfunnene i denne sammenligningen underbygger en del informasjon som har vært kjent tidligere, små enheter har en kostbar drift og dette er en del av strukturendringene som kommunen bør jobbe videre med. Videre fremkommer det at andre institusjonstjenester som barnebolig og avlasting er svært kostbare og har et omfang som påvirker analysen. Det er derfor viktig å kjenne til dette i analyse av tall. Det fremkommer også at vi har noen forskjeller i drift mellom forholdsvis like enheter i kommunen, selv om det ikke nødvendigvis er et mål at de er helt like så er dette noe vi kan se nærmere på i vårt utviklingsarbeid.. Helse og omsorgssjefen i Karmøy, 06.10.2016 Nora Olsen-Sund sign. Oversikt over vedlegg:utvalgte nøkkeltall fra Kostra
... Sett inn saksutredningen over denne linja
SAKSPROTOKOLL - BENCHMARKING SYKEHJEM Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne behandlet saken den 18.10.2016, saksnr. 24/16 Behandling: Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne støtter enstemmig eldrerådets forslag til vedtak i sak 28/16. Vedtak: Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne stiller seg tvilende til resultatet da det ikke er spesifisert godt nok, kun fokusert på økonomi og ikke helhet, noe som vanskeliggjør sammenligning.