Elektromagnetiske felt og helse

NORGES OFFENTLIGE UTREDNINGER NOU 1995:20 Elektromagnetiske felt og helse Forslag til en forvaltningsstrategi Rapport fra en tverrdepartemental embetsgruppe avgitt til Sosial- og helsedepartementet 21. august 1995 STATENS FORVALTNINGSTJENESTE STATENS TRYKNING OSLO 1995

Forord En tverrdepartemental embetsgruppe som startet sitt arbeid i juni 1992 legger i denne utredningen fram forslag til forvaltningsstrategi vedrørende lavfrekvente elektriske og magnetiske felt og mulige helseskader. Forslagene som er enstemmige, står helt og holdent for embetsgruppens regning. Utredningen bygger i hovedsak på rapporten «Har lavfrekvente elektriske og magnetiske felt noen helsemessig betydning?». Den er utarbeidet av et ekspertutvalg ledet av professor dr. med. Morten Harboe. Rapporten ble lagt fram i mai 1994 og er trykket som vedlegg. Utredningen tar ikke opp problemer av miljømessig og estetisk art knyttet til f. eks. kraftoverføringsnett og andre elektriske anlegg. Embetsgruppen foreslår at utredningen blir sendt på bred høring, før de berørte departementer tar stilling til forslagene som legges fram. Embetsgruppen har i sitt arbeid trukket på kompetansen og ekspertisen i de respektive departementer, og i tillegg disse underliggende faginstanser: Direktoratet for arbeidstilsynet (Arbeidstilsynet) Elektrisitetstilsynet (nå Produkt- og elektrisitetstilsynet) Norges vassdrags- og energiverk (NVE) Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) Statens strålevern (Strålevernet) Statens institutt for folkehelse (Folkehelsa) Laboratorium for miljø- og yrkesbetinget kreft ved Radiumhospitalet (LAMYK) Oslo, den 21. august 1995. Hans Ånstad Embetsgruppens leder Tone Kjeldsberg Geir Uglum Wilhelm Pedersen Odd Rune Heggheim Siri P. Hole Anne Sofie von Düring Kjetil Tveitan

Kapittel 1 Elektromagnetiske felt og helse 3 KAPITTEL 1 Sammendrag Rapporten er bygget opp i fire deler i tillegg til sammendraget som står i "Sammendrag" i kapittel 1. Den første delen ("Innledning og bakgrunn" i kapitlene 2, 3 og 4) beskriver den konkrete bakgrunnen for at sentrale myndigheter startet opp et utredningsarbeid om elektromagnetiske felt og helse ("Innledning og bakgrunn" i kapittel 2), situasjonen og politikken i Norge ("Historikk og nå-situasjonen i Norge" i kapittel 3) og tilsvarende praksis i en del andre land ("Praksis og strategier i andre land" i kapittel 4). Den andre og sentrale delen ("Helsemessige effekter" i kapittel 5) drøfter helsemessige effekter av eksponering for elektromagnetiske felt i lys av både norske og utenlandske ekspertvurderinger. Kapitlet bygger i stor grad på den norske ekspertutredningen «Har lavfrekvente elektriske og magnetiske felt noen helsemessig betydning?» og en tilsvarende svensk ekspertutredning av nyere dato. Kapitlet bygger også på utredninger og råd som embetsgruppen har innhentet fra en rekke norske fagorganer: Direktoratet for arbeidstilsynet (Arbeidstilsynet), Produkt- og elektrisitetstilsynet (El-tilsynet), Norges vassdrags- og energiverk (NVE), Statens strålevern (Strålevernet), Statens institutt for folkehelse (Folkehelsa), Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) og Laboratorium for miljø- og yrkesbetinget kreft ved Radiumhospitalet (LAMYK). I tredje del av rapporten ("Gjeldende lovverk ansvarlige myndigheter" i kapittel 6) beskrives det lov- og forvaltningsmessige grunnlaget vi har på dette området, og hvilke muligheter dette grunnlaget gir oss. I siste del ("Drøfting av strategier og tiltak" i kapitlene 7 og "Forslag til tiltak" i 8) drøftes strategier for valg av tiltak ("Drøfting av strategier og tiltak" i kapittel 7) og forslag til konkrete tiltak ("Forslag til tiltak" i kapittel 8). I "Administrative og økonomiske konsekvenser" i kapittel 9 har embetsgruppen forsøkt å komme fram til beregninger av de økonomiske konsekvenser av sine forslag, og de administrative konsekvensene omtales. Rapporten må ses i sammenheng med den norske ekspertutredningen «Har lavfrekvente elektriske og magnetiske felt noen helsemessig betydning?» som følger som trykket vedlegg til slutt i dokumentet (vedlegg 4). Som vedlegg følger også en oversikt over enkelte faguttrykk, aktuelle forkortelser m.v. (vedlegg 1) og en litteraturliste (vedlegg 3). I tillegg følger en utredning foretatt av Strålevernet: «Eksponeringskriterier benyttet i studier av kreft hos barn nær kraftledninger» (vedlegg 2). Det følgende er en kort oppsummering av hvert kapittel. "Innledning og bakgrunn" i Kapittel 2 "Innledning og bakgrunn" i Kapittel 2 gir bakgrunnen for at arbeidet med å utforme en offentlig strategi for forvaltningen av elektromagnetiske felt og helse ble igangsatt sommeren 1992. På bakgrunn av innslag i media tok miljøvernministeren kontakt med daværende kommunal- og arbeidsminister, olje- og energiminister og sosialminister. Det var enighet mellom disse statsrådene om at spørsmålet skulle utredes nærmere. Etter flere forberedende møter og drøftinger mellom fagdepartementene og Finansdepartementet ble det i juli 1993 formelt etablert en tverrdepartemental embetsgruppe til å legge fram forslag til en forvaltningsstrategi. Sosial- og helsedepartementet ble satt til å lede arbeidet. Som støtte for denne embetsgruppen oppnevnte Sosial- og helsedepartementet høsten 1993 et ekspertutvalg bestående av forskere fra ulike, relevante fagdisipliner til å utrede spørsmålet om elektromagnetiske felt har betydning for helsen.

Kapittel 1 Elektromagnetiske felt og helse 4 Ekspertutvalget la fram sin utredning i mai 1994. Denne er offentliggjort i rapporten «Har lavfrekvente elektriske og magnetiske felt noen helsemessig betydning?». Embetsgruppen har i tillegg til denne utredningen basert sitt arbeid på en tilsvarende utredning fra Sverige samt på faglige råd fra en rekke fagorganer som har kompetanse og forvaltningsansvar på dette feltet. Videre har embetsgruppen holdt seg orientert om forsknings- og utredningsarbeid i en del andre land, og selvfølgelig også om pågående forskning i Norge. Samtlige fagdepartementer har i tillegg gjennom sitt vanlige departementsarbeid fått nyttig kunnskap om elektromagnetiske felt og helse. "Historikk og nå-situasjonen i Norge" i Kapittel 3 I "Historikk og nå-situasjonen i Norge" i kapittel 3 gir embetsgruppen først en kort historisk oversikt over når søkelyset ble satt på elektromagnetiske felt og mulige helseskader. Allerede på 1960- og 70-tallet ble undersøkelser om helsetilstanden hos arbeidere i høyspenningsanlegg kjent i Norge. Det ble i disse undersøkelsene fokusert på om de sterke elektriske feltene i anleggene kunne være årsaken til enkelte helseplager. Men det var først fra 1979, da det ble offentliggjort en forskningsrapport fra USA som viste at barn som vokste opp nær kraftledninger syntes å ha en større forekomst av kreft enn andre barn, at oppmerksomheten for alvor ble rettet mot lavfrekvente magnetiske felt og mulig helsefare. Også i Norge førte dette til oppstart av forskning omkring biologiske og medisinske virkninger av elektromagnetiske felt. Dette er en forskningsaktivitet som fortsatt pågår. I mangel av konkrete retningslinjer for vurdering av elektromagnetiske felt og helse, har norske helse- og strålevernmyndigheter formulert en varsomhetsstrategi som går ut på at en før sikrere viten foreligger, ikke bygger nye kraftledninger i nærheten av boligområder. Myndighetene har samtidig ment at en ikke bør iverksette større kostnadskrevende tiltak i forhold til eksisterende anlegg og bygninger før en har et bedre kunnskapsgrunnlag om hvorvidt det virkelig finnes en klar årsakssammenheng mellom eksponering for elektromagnetiske felt og helseskade. Kapitlet omtaler dernest utfallet av enkelte sakkyndige uttalelser i saker vedrørende kraftledningsskjønn. Det går fram at det til nå ikke er gitt erstatning for antatt økt helsefare i denne type saker. Det gis også en kort oversikt over den informasjonsvirksomheten berørte departementer og underliggende fagorganer har hatt på dette området. En nylig publisert undersøkelse om folks opplevelse av risiko for elektromagnetiske felt viser at det er et stort behov for å gi bedre saklig informasjon om dette. Til slutt i "Historikk og nå-situasjonen i Norge" i kapittel 3 beskrives en av de mest omtalte kraftledningssakene i den senere tid en 300 kv kraftledning på strekningen Fana-Kollsnes. Med bakgrunn i bl.a. denne saken la flere stortingsrepresentanter fram to separate forslag som knyttet seg til kraftledninger og mulige helseskader. I sin behandling av disse forslagene viste energi- og miljøvernkomiteen bl.a. til at så lenge de helsemessige spørsmål knyttet til opphold nær kraftledninger sannsynligvis ikke vil la seg avklare de nærmeste år, vil det være riktig å arbeide videre med en varsomhetsstrategi som kan fjerne den usikkerhet som berørte parter føler. Stortinget sluttet seg til dette og ba også Regjeringen legge til rette for at miljø-, helsemessige og estetiske hensyn må få vekt ved etablering av nye høyspentanlegg. Stortinget ba videre om å bli holdt orientert om arbeidet til embetsgruppen og ekspertutvalget.

Kapittel 1 Elektromagnetiske felt og helse 5 Kapitlet avsluttes med en kort oppsummering av mer generelle synspunkter som sentrale helsemyndigheter har hatt i saker som angår kraftledninger og nærhet til boliger. "Praksis og strategier i andre land" i Kapittel 4 Embetsgruppen gir i dette kapitlet en omfattende oversikt over praksis og strategier i andre vestlige land (Danmark, Sverige, Finland, Storbritannia, Irland, Nederland, Frankrike og USA). Oversikten tar for seg spørsmålet om å fastsette grenseverdier for eksponering for elektromagnetiske felt og de offisielle råd og anbefalinger som er gitt. Det legges spesielt vekt på håndteringen av denne type problemstilling i Danmark og Sverige. Oversikten viser at myndighetene i alle disse landene er opptatt av spørsmålet om hvorvidt eksponering for elektromagnetiske felt kan ha helseskadelige virkninger. Det er derfor etablert en rekke rådgivningsgrupper og -komiteer til å bistå sentrale myndigheter på dette området. Det vises ellers til at flere land har besluttet å kable kraftledninger (f.eks. Danmark og Frankrike), men at begrunnelsen for dette er gitt i miljøhensyn og ikke helsehensyn. Det konkluderes med at det ikke er innført offisielle grenseverdier i noe land utover de anbefalinger som er gitt mht yrkeseksponering for de langt sterkere feltene en kan være utsatt for på enkelte arbeidsplasser. De ulike nasjonale strålevernautoritene har ikke funnet grunnlag for grenseverdier som har noen mening i forhold til eksponering fra kraftledninger, men enkelte har anbefalt en forsiktighetsstrategi. Gjennomgående presiseres den store usikkerheten og uklarheten, ikke bare mht hvorvidt felt av den størrelsesorden som kraftledninger er omgitt av gir helserisiko, men også at det ikke foreligger et klart dosebegrep som forvaltningen kan forholde seg til. I siste del av kapitlet gis en oversikt over råd og anbefalinger fra en rekke internasjonale organer (WHO, IRPA, IARC,CENELEC og EU-kommisjonen (se vedlegg 1 for fullt navn på disse organene)) som alle baserer seg på et felles grunnlag. For det første mener de at eksponeringen ikke bør overstige verdier som fører til større induserte strømmer i kroppen enn de som kroppen selv normalt forårsaker. For det andre tar de ikke stilling til hvorvidt det forekommer langtidseffekter ved eksponering for svakere felt. Dette medfører grenseverdier som langt overstiger de som en person kan bli utsatt for fra elektriske installasjoner i tilknytning til vanlige bolighus eller ved ferdsel nær kraftforsyningsinstallasjoner. Grenseverdiene er i praksis bare relevante for ulike former for kraftkrevende industri. Det er f.eks. verdt å merke seg at IARC ennå ikke har tatt stilling til om lavfrekvente felt kan karakteriseres som kreftfremkallende, dette planlegges imidlertid gjort i løpet av høsten 1995. "Helsemessige effekter" i Kapittel 5 Kapitlet er delt i tre deler. I den første delen gis det en oversikt over ekspertutvalgets rapport. I den andre delen utredes generelt spørsmålet om karakterisering av stoffer og andre faktorer som kreftfremkallende, og elektromagnetiske felt omtales spesielt. Denne utredningen er foretatt av eksperter ved Folkehelsa, LAMYK og STAMI i samråd med Strålevernet. I den tredje delen gir embetsgruppen sin vurdering av hvorvidt eksponering for elektromagnetiske felt i boligsituasjon, i yrkesliv og ellers, er helseskadelig. I "Helsemessige effekter ekspertutvalgets konklusjoner" i avsnitt 5.2 omtales ekspertutvalgets rapport og hovedkonklusjoner om mulige helsemessige effekter av eksponering for elektromagnetiske felt i boligsituasjon, i yrkessituasjon og eventu-

Kapittel 1 Elektromagnetiske felt og helse 6 elle andre helseproblemer som depresjoner og selvmord og den type helseplager som går under betegnelsen el-overfølsomhet. Ekspertutvalgets rapport, som følger som trykket vedlegg til embetgruppens rapport, gir en omfattende klargjøring av en rekke fagbegreper som elektriske og magnetiske felt, statiske felt, tidsvariable felt og elektrisk ledende objekter. Ekspertuvalget tar i hovedsak for seg eksponering for svært lavfrekvente magnetfelt (50 Hz) og har viet andre eksponeringssituasjoner forholdsvis liten plass. Dette skyldes at eksponeringen for 50 Hz magnetfelt er den som berører det største antall mennesker over lengst tid. En rekke mistenkte helseeffekter er omtalt og belyst gjennom et stort utvalg forskningslitteratur. Mest sentralt i ekspertutvalgets rapport står spørsmålet om risiko for kreft, særlig blant barn som bor i nærheten av kraftledninger. Ekspertutvalget introduserer begrepene individuell risiko for enkeltindivider i den antatte risikogruppen vurdert opp mot kollektiv risiko for befolkningen generelt. Når det gjelder leukemi blant barn konkluderer ekspertutvalget med at «Epidemiologiske undersøkelser taler for at leukemi forekommer oftere blant barn som vokser opp nær kraftledninger enn hos andre barn.» Det uttales videre at det ikke har vært mulig å bestemme årsaken til økt forekomst av leukemi blant barn som vokser opp nær kraftledninger fordi mange faktorer kan spille inn. Utvalget mener imidlertid at studiene peker mest i retning av magnetfelt, men sier også at denne oppfatningen kan endre seg med videre forskning. Når det gjelder kreft blant voksne sier ekspertutvalget at tilsvarende undersøkelser ikke tyder på at bosted nær kraftledninger har noe å si for krefthyppighet for denne gruppen. Det er heller ikke entydige resultater fra epidemiologiske undersøkelser av folk som eksponeres for elektromagnetiske felt i sitt yrke. Magnetfelt har stått i fokus som en aktuell eksponeringsfaktor i forbindelse med mistanke om økt forekomst av abort og fosterskader i yrkeslivet, f.eks. i forbindelse med arbeid ved dataskjerm. Ekspertutvalget mener at en samlet vurdering ikke tyder på at eksponering for elektromagnetiske felt øker risikoen for spontanabort og medfødte misdannelser. Ekspertutvalget har i mindre grad vurdert risikoen for andre helseskader som depresjoner og selvmord, og plager som el-overfølsomme har. På disse områdene mener utvalget at det er behov for videre forskning for å få klarhet i om det er en sammenheng mellom eksponering for elektromagnetiske felt og denne typen negative helseeffekter. "Generelt om karakterisering av stoffer og andre faktorer som kan føre til helseskader" i Avsnitt 5.3 omtaler hvilke retningslinjer man vanligvis følger når det gjelder vurdering av helsefare knyttet til kjemiske stoffer i dagligliv og yrke. Omtalen er basert på en utredning som embetsgruppen har bestilt fra eksperter ved Folkehelsa, LAMYK og STAMI. Først omtales retningslinjer for karakterisering av kreftfremkallende kjemikalier (5.3.1), dernest gis en omtale av toksikologisk klassifisering av elektromagnetiske felt (5.3.2). Etter å ha tatt utgangspunkt i en teoretisk tilnærming til de internasjonale retningslinjene for karakterisering av kjemikalier og andre faktorer med hensyn til kreftfremkallende egenskaper (her er benyttet IARCs klassifisering) konkluderer utredningen til Folkehelsa, LAMYK og STAMI med at: Det er usikre holdepunkter for at lavfrekvente magnetiske felt (i den størrelse som forekommer nær kraftledninger) er kreftfremkallende for mennesker. Det er begrensede holdepunkter for at det å bo nær kraftlinjer er kreftfremkallende for mennesker. Det er ikke holdepunkter for at lavfrekvente magnetiske felt fører til kreft i forsøksdyr. Økt forekomst av leukemi blant barn kan knyttes til bosted nær kraftledninger

Kapittel 1 Elektromagnetiske felt og helse 7 dvs. avstand til kraftledning -, mens det er svakere holdepunkter for at lavfrekvente magnetiske felt virkelig er årsaken. Når det gjelder risikokarakterisering konkluderer utredningen med at den individuelle risikoen i den eksponerte gruppen (barn med bosted nær kraftledninger) er høyere enn WHOs retningslinjer for tolererbar livstidsrisiko som gjelder f.eks. enkeltstoffer i drikkevann, og at tiltak bør vurderes. Når det gjelder den kollektive risiko for barnebefolkningen som helhet, er denne lavere en WHOs retningslinjer for tolererbar livstidsrisiko. Dette tilsier at tiltak på kollektiv basis ikke behøver å vurderes. Til slutt uttales at når det gjelder andre kreftformer enn leukemi blant barn, er det ikke holdepunkter for at lavfrekvente magnetfelt (i eller utenfor yrke) fører til noen økning. Det framgår av denne vurderingen at økt forekomst av leukemi blant barn kan knyttes til bosted nær kraftledninger, mens det ikke er sikre holdepunkter for at lavfrekvente magnetiske felt virkelig er årsaken. Sammenlignet med flere andre miljøfaktorer som kan føre til kreft (ioniserende stråling, sollys, eksponering for en rekke kreftfremkallende kjemikalier), er grunnlaget for å bestemme et dosemål og å angi en risiko meget mangelfullt. Til slutt i "Generelt om karakterisering av stoffer og andre faktorer som kan føre til helseskader" i avsnitt 5.3 gis en oversikt over dødelighetsrisiko relatert til eksponering for noen omgivelsesfaktorer i Norge. Oversikten viser at dødelighetsrisikoen er atskillig større når det gjelder kreft ved f.eks. både aktiv og passiv tobakksrøyking, innendørs eksponering for radon og yrkeseksponering for asbest. Embetsgruppen gir sin vurdering i "Embetsgruppens vurdering" i avsnitt 5.4. I tillegg til det norske og det svenske ekspertutvalgets rapporter og utredningen som er gjengitt i "Generelt om karakterisering av stoffer og andre faktorer som kan føre til helseskader" i avsnitt 5.3, bygger embetsgruppen sin vurdering på en utredning fra Strålevernet om eksponeringskriterier som er benyttet i studier av kreft blant barn som bor nær kraftledninger. Denne siste utredningen følger som vedlegg 2. Strålevernet har ikke funnet vitenskapelig grunnlag for å identifisere noe bestemt nivå av elektriske eller magnetiske felt ved kraftledninger som indikator for økt risiko for leukemi eller andre kreftformer hos barn eller å benytte beregnede gjennomsnitt av magnetfelt som mål for nærhet til kraftledninger. Strålevernet har heller ikke funnet grunnlag for å identifisere noen bestemt avstand fra kraftledninger som risikogrense i forhold til kreft blant barn. Embetsgruppens hovedkonklusjoner når det gjelder sykdomsrisiko i boligsituasjon (5.4.1) kan kort gjengis slik: Verken epidemiologiske eller eksperimentelle data gir grunnlag for å klassifisere lavfrekvente elektriske eller magnetiske felt som sikkert kreftfremkallende. Det er heller ikke funnet sikre vitenskapelige holdepunkter for at andre sykdommer, skader eller plager kan være forsårsaket av elektromagnetiske felt av en art og styrke som man kan bli eksponert for i dagliglivet eller i de fleste yrker. Epidemiologiske undersøkelser taler for at leukemi forekommer oftere blant barn som bor nær kraftledninger enn blant andre barn, men de foreliggende data er ikke tilstrekkelige til å avgjøre en årsakssammenheng. Avgjørende spørsmål om eventuelle biologiske virkningsmekanismer, dosedefinisjon og dose-effektrelasjon er ubesvarte. Det er ikke tilstrekkelig vitenskapelig grunnlag for å knytte det kreftfremkallende potensiale ved å bo nær kraftledninger til de magnetiske feltene som

Kapittel 1 Elektromagnetiske felt og helse 8 omgir ledningene. Forvaltningsmessig sett kan det likevel være hensiktsmessig å klassifisere visse områder nær kraftledninger som mer risikofylte enn andre. En slik klassifisering bør i så fall ta utgangspunkt i avstand som derved ikke angir noen spesifikk årsaksfaktor. "Helseskader i yrkessituasjon" i Avsnitt 5.4.2 omhandler helseskader i yrkessituasjon med hovedvekten på kreft i «elektriske yrker» og abort og fosterskader. Det er ikke mulig å trekke noen entydig konklusjon om at arbeidstakere som gjennom sitt yrke er utsatt for eksponering for elektromagnetiske felt, har en overhyppighet av kreft. Det er samlet sett heller ikke funnet noen sikre holdepunkter for en sammenheng mellom fosterskader og abort og arbeid ved f.eks. dataskjerm som er omgitt med meget beskjedne magnetiske feltstyrker. En del arbeidsplasser har imidlertid svært høye felt og omfattes allerede idag av forslag til retningslinjer. Det nevnes eksempler som arbeid i smelteverk, elektrolysehaller, sveising, induksjonslodding og personell som betjener magnet-tomografer i helsevesenet. I "Andre helseskader" i avsnitt 5.4.3 tar embetsgruppen for seg andre helseplager som bl.a. såkalt el-overfølsomhet, som er en betegnelse på et kompleks av helseplager som rapporteres fra et stigende antall mennesker. Som arbeidsmiljøproblem er el-overfølsomhet som regel knyttet til arbeidsplasser ved dataskjermer, men etter hvert også andre kilder i arbeidsmiljøet. Det påpekes at det ikke foreligger noen god biomedisinsk begrunnelse for at det er noen sammenheng mellom denne type helseplager og eksponering for elektromagnetiske felt. Embetsgruppen konkluderer med at det ut fra dagens kunnskap ikke er grunnlag for å foreslå kollektive tiltak overfor el-overfølsomhet, og at el-overfølsomme er best tjent med individuell oppfølging og tiltak rettet mot de årsaker som er disponerende og utløsende for den enkelte persons plager. Det pekes på at det er behov for videre forskning på dette området. "Gjeldende lovverk ansvarlige myndigheter" i Kapittel 6 "Gjeldende lovverk ansvarlige myndigheter" i Kapittel 6 tar for seg det lovverk og de myndigheter som er berørt av spørsmålet om helsemessige effekter knyttet til eksponering for elektromagnetiske felt. De lovene som er aktuelle og blir gjennomgått, er plan- og bygningsloven, energiloven, kommunehelsetjenesteloven, (elektrisitets)tilsynsloven og arbeidsmiljøloven. Oversikten omfatter også mer perifere lover som produktkontrolloven og røntgenloven. Det understrekes at når flere lovverk kommer til anvendelse på en og samme planprosess enten det gjelder bygging av nye boliger nær kraftledninger eller anlegg av kraftledninger nær boligene er det viktig å etablere gode rutiner for samarbeid og samordning mellom de ulike aktørene. For voksne i «elektriske yrker» kommer arbeidsmiljøloven til anvendelse, og det finnes på dette området en rekke generelle bestemmelser som kan benyttes i de tilfeller der det kan dokumenteres en sammenheng mellom elektromagnetiske felt og helsefare. Embetsgruppens inntrykk er at lovverket er godt nok og gir tilstrekkelige muligheter for forvaltningen til å ta helsemessige hensyn når det gjelder elektromagnetiske felt, dersom det viser seg å være behov for det. De forvaltningsmyndigheter som er nevnt i kapitlet er Miljøverndepartementet (plan- og bygningsloven), Sosial- og helsedepartementet/statens strålevern (kommunehelsetjenesteloven og røntgenloven), Nærings- og energidepartementet/ Norges vassdrags- og energiverk (energiloven) og Kommunal- og arbeidsdepartementet/produkt- og elektrisitetstilsynet, Arbeidsmiljøtilsynet og Statens bygningstekniske etat (tilsynsloven, arbeidsmiljøloven og plan- og bygningsloven).

Kapittel 1 Elektromagnetiske felt og helse 9 "Drøfting av strategier og tiltak" i Kapittel 7 I dette kapitlet går embetsgruppen nærmere inn på eventulle tiltak knyttet til barneleukemi og bosted nær kraftledninger. Det gis først (7.2.1) en generell vurdering av ulike tiltak som er aktuelle ut fra faktorer som omfanget av eventuelle negative helseeffekter, eventuelle positive bieffekter ved å iverksette tiltak, hvilket vitenskapelig belegg en har for at helseskade kan oppstå, hvilke virkningsmekanismer som er påvist, omfanget av kostnader ved forebyggingstiltak og eventuelle ulemper ved tiltak. I "Forsiktighetsstrategi en begrepsavklaring" i avsnitt 7.2.2 omtales begrepene forsiktighetsstrategi og «føre-var» tiltak, og det understrekes at det sentrale her er hvordan man behandler usikkerhet. Det engelske uttrykket «no-regret» tiltak nevnes også. Disse begrepene har det til felles at en planlegger ut fra at det kan være sannsynlig at det eksisterer en sammenheng mellom et tiltak og en negativ helseeffekt. Forskjellen mellom forsiktigsstrategien og «no-regret»-strategien er at mens en ved en forsiktigshetsstrategi er villig til å iverksette tiltak som har visse (store eller små) kostnader, betyr en «no-regret»-strategi bare iverksetting av tiltak som ikke gir økte kostnader og heller ingen andre ulemper. Det presiseres at det er viktig å ha tilstrekkelig kunnskap om virkninger, og at tiltak er mest effektive dersom de kan rettes direkte mot problemenes reelle årsaker. Vet en ikke noe om disse, har eventuelle tiltak liten eller ingen verdi. I "Mulige tiltak" i avsnitt 7.3 går embetsgruppen gjennom de mulige tiltak som kan velges i forhold til bosted nær kraftledninger. Det konkluderes med at det er flere mulige grupper av tiltak: Unngå å etablere nye kraftledninger nær boliger, skoler o.l. Unngå å etablere nye boliger m.v. nær kraftledninger Flytte eksisterende kraftledninger som ligger nær boliger Flytte eksisterende boliger som ligger nær kraftledninger Planlegging av nettstrukturen med henblikk på muligheter for å sanere anlegg og redusere nærføring Embetsgruppen mener etter en nærmere vurdering av disse gruppene av tiltak sett i forhold til den kunnskapen en har i dag, at tiltak bare er aktuelle ved nye anlegg (nye ledninger og nye bygg), og at oppmerksomheten bør konsentreres om de største kraftledningene uten at det kan settes noen nedre grense for vurdering av tiltak. Det slås fast at det ikke fins noe vitenskapelig grunnlag for å fastsette grenseverdier for tilrådd avstand mellom bygg og kraftledninger, og at det ikke er grunnlag for å vurdere tiltak ved andre feltkilder som jordkabelanlegg, transformatorer i hus m.v. Embetsgruppen mener at kabling av kraftledninger ikke er et aktuelt forebyggingstiltak når det gjelder leukemi blant barn. Kabling kan imidlertid være et aktuelt tiltak dersom en ønsker å legge større vekt på miljømessige og estetiske hensyn. I "Kostnader" i avsnitt 7.5 gis tre regneeksempler: gradvise tiltak mot eksisterende anlegg, bare tiltak mot nye anlegg og riving av hus. I det første eksemplet (eksisterende anlegg) som er basert på en rekke forutsetninger, blir kostnadene 26,7 mill. kroner årlig. I regneeksemplet om tiltak mot nye anlegg, er de årlige kostnadene beregnet til 6 mill. kroner. Det mest kostbare eksemplet riving av hus er beregnet til ca 2,6 milliarder kroner. Kabling er beregnet til omtrentlig samme sum. Embetsgruppen går som nevnt i "Mulige tiltak" i avsnitt 7.3 bare inn for tiltak mot nye anlegg. Det understrekes samtidig at ingen tiltak, selv ikke de dyreste, med sikkerhet vil kunne gi gevinst i form av redusert forekomst av barneleukemi med ett eneste tilfelle.

Kapittel 1 Elektromagnetiske felt og helse 10 "Forslag til tiltak" i Kapittel 8 I dette kapitlet foreslås konkrete tiltak for å forebygge barneleukemi som kan ha sammenheng med «nærhet til kraftledninger» og eksponering for sterke elektromagnetiske felt for gravide arbeidstakere i enkelte «elektriske yrker». De to hovedområdene det er aktuelt å foreslå tiltak på, er bosted ved kraftledninger ("Tiltak knyttet til bosted nær kraftledninger" i avsnitt 8.2) og arbeidsplasser i industri og arbeidsliv (8.3). I tillegg foreslås det tiltak i forhold til problemstillinger knyttet til el-overfølsomhet (8.4), forskning og utviklingsarbeid (8.5), informasjon (8.6) og behov for ny gjennomgang (8.7). Når det gjelder tiltak knyttet til bosted nær kraftledninger legger embetsgruppen til grunn en rekke faktorer som omfanget av negative helseeffekter, hvilket vitenskapelig belegg en har, hva vi vet om ulike virkningsmekanismer, hvilke mulige tiltak som finnes, hva de koster, og planlegging av nettstrukturen med henblikk på muligheter for å sanere anlegg og redusere nærføring. I tillegg vurderes det om det er negative effekter knyttet til tiltak for å øke avstanden, og forholdet til annet helsefremmende og forebyggende arbeid blir diskutert. Embetsgruppen presiserer at dagens kunnskap gir svakt grunnlag for å anbefale konkrete tiltak og tilrår ut fra dette at tiltak iverksettes innenfor rammen av en moderat forsiktighetsstrategi. Det legges til grunn at det ikke er grunnlag for å klassifisere elektromagnetiske felt som kreftfremkallende, men at det er funnet «begrensede holdepunkter» for at nærhet til kraftledninger kan karakteriseres som kreftfremkallende. I mangel av kunnskap om konkrete virkningsmekanismer, står en derfor igjen med ulike tiltak for å øke avstanden mellom boliger og kraftledninger som aktuelle virkemidler. Embetsgruppen foreslår når det gjelder å øke avstanden til kraftledninger at en ved anlegg av nye kraftledninger søker å unngå nærføring til boliger, barnehager, skoler m.v. Embetsgruppen forutsetter at tiltakene medfører små kostnader, og at de ikke må medføre andre ulemper av betydning. De mest aktuelle tiltakene er traséendringer. Det foreslås videre at en ved anlegg av nye boliger, barnehager, skoler m.v. bør unngå nærhet til kraftledninger, og der det er mulig, å velge en noe større avstand enn de minstegrenser som er fastsatt av sikkerhetshensyn for avstand mellom kraftledninger og bebyggelse. Embetsgruppen foreslår videre i "Tiltak i industri og arbeidsliv" i avsnitt 8.3 at det til tross for at epidemiologiske data ikke tyder på økt forekomst av abort og misdannelser, bør vises forsiktighet når det gjelder gravide arbeidstakere på enkelte abeidsplasser. I dette spørsmålet er embetsgruppen av den oppfatning at et foster prinsippielt skal betraktes på lik linje med hvilket som helst annet ikke-yrkesaktivt individ, og skal følgelig heller ikke utsettes for påvirkninger som kan være potensielt helseskadelige i den alminnelige befolkning. Embetsgruppen finner ikke noe direkte helsemessig grunnlag for å iverksette tiltak overfor eksponering for elektromagnetiske felt i arbeidslivet så lenge de ikke overstiger de internasjonale forslagene til retningslinjer for beskyttelse mot akutte biologiske effekter. Når det gjelder gravide arbeidstakere, presiseres det at selv om epidemiologiske studier ikke synes å gi noen risiko for den gravide som er eller har blitt utsatt for eksponering for elektromagnetiske felt, kan man ikke utelukke at engstelsen som sådan kan ha negativ betydning for barnet. Embetsgruppen foreslår derfor at gravide som har sitt arbeid i nær tilknytning til uvanlig sterke elektriske og/eller magnetiske felt, bør tilbys mulighet for midlertidig omplassering til annet arbeid under svangerskapet. Da det kan være vanskelig å vurdere de enkelte arbeidsplasser i forhold til dette, foreslås det at Arbeidstilsynet og Strålevernet bør utarbeide felles retningslinjer for hvordan risiko av arbeidsplasser skal vurderes mht elektromagnetiske felt og gravide arbeidstakere.

Kapittel 1 Elektromagnetiske felt og helse 11 Når det gjelder el-overfølsomhet foreslås i "Tiltak vedrørende el-overfølsomhet o.l." i avsnitt 8.4 at det nedsettes en bredt sammensatt arbeidsgruppe under ledelse av Statens helsetilsyn med mandat å utrede sykdomsbegrepet og forholdet til helsetjenesten og trygdelovgivningen. Det understrekes at det i dette utredningsarbeidet er viktig å samarbeide med forskningsmiljøer og interesse-/selvhjelpsgrupper på dette området. Embetsgruppen foreslår videre at forskningen om elektromagnetiske felt og helsevirkninger må fortsette på minst samme nivå som idag, og at en vurderer finansieringen av forskningen på nytt med sikte på å legge til rette for en mer bransjeuavhengig forskningsaktivitet på dette området. Embetsgruppen nevner til slutt i "Forskning og utviklingsarbeid" i avsnitt 8.5 enkelte temaer det vil være av interesse å forske videre på. Arbeidet med elektromagnetiske felt og helse har avdekket et betydelig informasjonsbehov både i befolkningen generelt og i forvaltningen. Embetsgruppen anbefaler derfor at myndighetene utarbeider og gjennomfører en informasjonsplan om elektromagnetiske felt og helse, jf "Informasjon" i avsnitt 8.6. Til slutt i dette kapitlet (8.7) anbefaler embetsgruppen at myndighetene foretar en tilsvarende gjennomgang av problemstillinger knyttet til elektromagnetiske felt og helse i løpet av 5 til 10 år. "Administrative og økonomiske konsekvenser" i Kapittel 9 I dette kapitlet oppsummeres de økonomiske og administrative konsekvensene av embetsgruppens forslag. De tiltak embetsgruppen foreslår når det gjelder bosted nær kraftledninger, vil anslagsvis koste ca 6 mill. kroner årlig. Dette er utgifter som forutsettes belastet utbygger og ikke statlige myndigheter. Tiltaket vil etter embetsgruppens vurdering ikke medføre administrative konsekvenser. Når det gjelder kostnader ved tiltak for omplassering av gravide arbeidstakere, antar embetsgruppen at det vil dreie seg om et fåtall arbeidstakere og dermed ikke medføre økte kostnader. De øvrige tiltakene videre utredning av el-overfølsomhet, forskning m.v. og styrket informasjonsinnsats vil ikke innebære økte kostnader av betydning utover det som nå går til denne type tiltak.

Kapittel 2 Elektromagnetiske felt og helse 12 KAPITTEL 2 Innledning og bakgrunn 2.1 BAKGRUNNEN FOR MYNDIGHETENES ARBEID MED ELEKTRO- MAGNETISKE FELT OG HELSE Miljøvernministeren tok bl.a. på bakgrunn av et innslag i NRK 19. mars 1992 opp spørsmålet om helseskader pga elektromagnetiske kraftfelt i et notat av 20. mars 1992 til olje- og energiministeren, sosialministeren og kommunalministeren. Det var enighet mellom disse statsrådene om at dette burde utredes nærmere. På et møte i Miljøverndepartementet 11. juni 1992 ble de berørte departementene enige om at det burde oppnevnes et tverrdepartementalt utvalg på embetsplan for å vurdere helsefare knyttet til lavfrekvente elektriske og magnetiske felt. Siden det var tale om helsefare, var det videre enighet om at Sosial- og helsedepartementet burde ha ansvaret for arbeidet. Etter ytterligere drøftinger og møter mellom de berørte fagdepartementer og i samråd med Finansdepartementet om hvordan en best skulle gå fram for å få utformet en mer konkret varsomhetsstrategi i Norge, ble det våren 1993 besluttet å oppnevne både en tverrdepartemental embetsgruppe og en ekspertgruppe bestående av forskere fra ulike fagdisipliner. Sentrale myndigheter vurderte det mao slik at det var behov for å samle mer kunnskap om problemområdet, og å få en faglig ekspertvurdering av den kunnskapen som foreligger før det på embetsplan ble utarbeidet et forslag til en offentlig varsomhetsstrategi som var mer konkret enn det sentrale helse- og strålevernmyndigheter hittil hadde gått ut med. Det vises ellers til omtalen av embetsgruppen og ekspertutvalget i "Oppnevning av embetsgruppen til å legge fram forslag til en forvaltningsstrategi om elektromagnetiske felt og helse" i avsnittene 2.2 og "Oppnevning av ekspertutvalget til å vurdere mulig helsefare knyttet til lavfrekvente elektriske og magnetiske felt" i 2.3 nedenfor. I januar 1993 tok stortingsrepresentanten Per Aunet (SV) opp resultatene fra en svensk undersøkelse om sammenhengen mellom leukemi hos barn og magnetfelt fra høytspentledninger i Stortingets spørretime og rettet følgende spørsmål til helseministeren: «En svensk undersøkelse viser en sammenheng mellom leukemi blant barn og magnetfelt fra høyspentledninger. Det har også tidligere blitt pekt på mulige sammenhenger mellom høyspentledninger og miljø- og helseproblemer Ḣva gjøres for å kartlegge en eventuell slik sammenheng her i landet, og hvilke tiltak er satt i verk for å stoppe planlagte utbyggingsprosjekter inntil sammenhengen er nærmere avklart?» Helseminister Werner Christie svarte bl.a.: «Internasjonalt er det en betydelig forskningsaktivitet på dette feltet, og resultatene gir fremdeles ingen sikkerhet med hensyn til spørsmålet om en slik sammenheng finnes. Som representanten Aunet nevnte i sitt spørsmål, har det svenske Institutet for Miljömedicin høsten 1992 lagt fram en rapport som konkluderer med at man har funnet en viss sammenheng mellom styrken på magnetfeltet som høyspentledninger har gitt opphav til i boliger, og leukemi hos barn. En tilsvarende dansk undersøkelse, som ble offentliggjort umiddelbart etter den svenske, viser ingen overhyppighet av leukemi, men en mindre klar

Kapittel 2 Elektromagnetiske felt og helse 13 overhyppighet av lymfom. Begge undersøkelsene bygger på svært små og derfor usikre tall. I alt er det ca. 120 nye tilfeller av kreft hos barn pr. år her i landet, herav snaut 30 tilfeller av leukemi. Ut fra den svenske undersøkelsen vil det være bare en svært liten andel av disse tilfellene som eventuelt kan assosieres med høyspentledninger. Det ble i 1989 startet opp en tilsvarende landsomfattende undersøkelse ved det norske Kreftregisteret. Denne undersøkelsen forventes avsluttet i løpet av 1994. Helsedirektoratet har fra 1990 anbefalt at nye kraftledninger inntil sikrere viten om disse forholdene foreligger, ikke legges i nærheten av boligområder. Statens strålevern har i flere konkrete saker ut fra det samme varsomhetsprinsippet frarådet utbygging av nye boligfelter og barnehager i nærheten av eksisterende kraftledninger.» Helseministeren viste deretter til det initiativet som miljøvernministeren tok i mars 1992 om å opprettet en arbeidsgruppe som skulle utrede nærmere hvilke konsekvenser vi skal trekke av den viten vi har idag om helsefare og elektromagnetiske felt. Statsråden avsluttet med å si at han inntil denne gruppen har lagt fram sine resultater, ville innskjerpe den varsomhetsstrategien man allerede har slått inn på. (Stortingets spørretime 20. januar 1993.) Stortinget har også ved senere anledninger drøftet spørsmålet om elektromagnetiske felt og helse- og miljøeffekter. I forbindelse med en konkret kraftledningssak, jf omtalen i "Historikk og nå-situasjonen i Norge" i kapittel 3, drøftet Stortinget 24. mars 1994 to Dokument nr. 8-forslag som bl.a. gikk ut på kabling av kraftledninger samt at myndighetene burde ta større miljømessige, helsemessige og estetiske hensyn i denne type saker (se omtalen i "Historikk og nå-situasjonen i Norge" i kapittel 3 av Dok.nr. 8:2 og Dok.nr. 8:6 knyttet til Fana-Kollsnessaken, jf også Innst.S. nr. 96 og Innst.S. nr. 97 (1993-94)). 2.2 OPPNEVNING AV EMBETSGRUPPEN TIL Å LEGGE FRAM FOR- SLAG TIL EN FORVALTNINGSSTRATEGI OM ELEKTROMAG- NETISKE FELT OG HELSE På det møtet i Miljøverndepartementet som er nevnt i forrige avsnitt drøftet de berørte departementene behovet for å opprette en tverrdepartemental embetsgruppe til å utrede spørsmålet om eventuelle helseskader pga elektromagnetiske kraftfelt. En forberedende arbeidsgruppe hadde deretter en rekke møter hvor en bl.a. drøftet hvordan arbeidet med problemstillingen burde legges opp. Under dette arbeidet ble det besluttet å oppnevne både en embetsgruppe og et utvalg bestående av eksperter innen en rekke fagfelt på området. Ekspertutvalget skulle bistå embetsgruppen med en uavhengig, faglig vurdering som grunnlag for det videre arbeidet på embetsplan i de berørte departementene. Det var først i et møte i Sosial- og helsedepartementet 6. juli 1993 at embetsgruppen ble formelt etablert. Embetsgruppen fikk slikt mandat: Embetsgruppen skal vurdere mulighetene for konkrete tiltak med tanke på reduksjon av eventuelle helseskadelige påvirkninger fra elektromagnetiske felt. Embetsgruppen skal utrede de helsemessige konsekvenser av slike regulerende tiltak i videste forstand. Embetsgruppen skal foreslå hensiktsmessige tiltak med sikte på adekvat informasjon til publikum om de konklusjoner som trekkes om eventuell helsefare. Embetsgruppen skal foreslå kostnadseffektive reguleringer, tilsyns- og forskningsstrategi.

Kapittel 2 Elektromagnetiske felt og helse 14 De økonomiske og administrative konsekvensene av embetsgruppens forslag forutsettes klarlagt. Embetsgruppen gis fullmakt til å oppnevne en arbeidsgruppe som kan bistå utvalget med en del oppgaver knyttet til vurderingen av den helsemessige betydningen av eksponering for lavfrekvente elektriske og magnetiske felt. Som medlemmer av arbeidsgruppen kan bl.a. oppnevnes personer fra forskermiljøene på Statens strålevern og Kreftregisteret. Embetsgruppens arbeid skal være ferdig ved årsskiftet 1993-94. De departementene som er mest direkte berørt av sakskomplekset, og som har deltatt i embetsgruppen, er: Sosial- og helsedepartementet som ansvarlig departement for forebyggende og helsefremmende arbeid med formål å ta vare på og bedre folkehelsen i Norge, særlig i forhold til kommunehelsetjenesteloven og miljørettet helsevern, som overordnet myndighet for bl.a. Kreftregisteret, Statens helsetilsyn, Statens institutt for folkehelse og Statens strålevern. Kommunal- og arbeidsdepartementet som ansvarlig departement for elektrisitetstilsynsloven, arbeidsmiljøloven og byggesaksdelen av plan- og bygningsloven, som overordnet myndighet for Direktoratet for arbeidstilsynet, Produkt- og elektrisitetstilsynet og Statens bygningstekniske etat, som fag- og samordningsdepartementet overfor kommunesektoren. Miljøverndepartementet som overordnet myndighet med ansvar for den miljømessige vurdering av kraftledninger i hht plan- og bygningsloven, og hvordan kraftutbygging virker inn på det ytre miljø. Nærings- og energidepartementet som ansvarlig departement for energiloven og konsesjonslovgivningen, som ansvarlig departement for behandling av søknader om konsesjon for bygging og drift av elektriske anlegg. som overordnet myndighet for Norges vassdrags- og energiverk Finansdepartementet som skal sørge for at det skjer en samfunnsøkonomisk riktig avveining av eventuelle tiltak i forhold til de helsemessige problemene en her står overfor. I tillegg til disse departementene har embetsgruppen trukket på kompetansen og ekspertisen i underliggende faginstanser under sitt arbeid. Disse har vært: Direktoratet for arbeidstilsynet (Arbeidstilsynet) Elektrisitetstilsynet (nå Produkt- og elektrisitetstilsynet)

Kapittel 2 Elektromagnetiske felt og helse 15 Norges vassdrags- og energiverk (NVE) Statens strålevern (Strålevernet) Statens institutt for folkehelse (Folkehelsa) Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) Laboratorium for miljø og yrkesbetinget kreft ved Radiumhospitalet (LAMYK) Embetsgruppen har bestått av: Hans Ånstad, Sosial- og helsedepartementet (leder) Elisabeth Classon, Kommunal- og arbeidsdepartementet fram til 1.5.94 Tone Kjeldsberg, Kommunal- og arbeidsdepartementet fra 1.7.94 Wilhelm Pedersen, Miljøverndepartementet Geir Uglum, Nærings- og energidepartementet Odd Rune Heggheim, Finansdepartementet Eldri Naadland, Statens strålevern, fungerte som sekretær fram til 31. desember1993. Deretter har Siri P. Hole, Sosial- og helsedepartementet vært hovedsekretær. Anne Sofie von Düring og Kjetil Tveitan, også fra Sosial- og helsedepartementet, har bistått i vurderingen av de juridiske spørsmål som reiser seg. Finansdepartementets representant har deltatt på enkelte av møtene. Embetsgruppen har hatt 32 møter, hvorav 10 heldagsmøter. De fleste møtene har vært avholdt etter at ekspertutvalgets rapport ble avgitt i mai 1994. Ekspertutvalgets leder var til stede på et av møtene. Etter at ekspertutvalgets rapport var framlagt, har de to gruppene avholdt et fellesmøte. Flere av de underliggende fagorganene har deltatt under mange av møtene og har bidratt med utredninger og problemnotater underveis. I den siste fasen har bare embetsgruppens medlemmer og sekretærer vært til stede på møtene. Embetsgruppens arbeid er blitt en del forsinket. Det er flere årsaker til dette. For det første har saksområdet vist seg å være mer omfattende og komplisert enn forutsatt da mandat og timeplan for arbeidet ble bestemt. Det har for det andre vært nødvendig for embetsgruppen å avvente både det norske og det svenske ekspertutvalgets utredninger og konklusjoner. For det tredje pågår det stadig forsknings- og utredningsarbeid i vårt eget og i andre land om elektromagnetiske felt og mulige helseeffekter, og som det har vært viktig for embetsgruppen å forholde seg til. På et av sine møter har embetsgruppen invitert cand. scient. Morten Bremer Mærli (Institutt for media og kommunikasjon v/universitetet i Oslo) til å orientere om en undersøkelse om befolkningens risikoopplevelse av elektromagnetiske felt, cand. med. Tore Tynes (Kreftregisteret) om kopling av kreftdata og kraftledningseksposisjon og cand. med. Knut Skyberg (Statens arbeidsmiljøinstitutt) om elektromagnetiske felt kan være genotoksiske. Informasjonsrådgiver Hans Anderssen og informasjonsleder Wenche Rasch fra Informasjonskontoret i Sosial- og helsedepar-

Kapittel 2 Elektromagnetiske felt og helse 16 tementet har vært til stede på flere av møtene for å gi råd om informasjonstiltak. På ett møte deltok også informasjonsrådgivere fra de øvrige fagdepartementene. I forbindelse med arbeidet i embetsgruppen, har Sosial- og helsedepartementet mottatt en rekke henvendelser fra ulike hold. Ikke minst har problemet knyttet til eloverfølsomhet eller allmenn uhelse og eksponering for elektromagnetiske felt blitt tatt opp av mange enkeltpersoner og interessegruppen for el-overfølsomme. Sosial- og helsedepartementet har på bakgrunn av dette arrangert et møte med representanter for Foreningen for el-overfølsomme for å bli orientert om de problemstillingene denne interesseorganisasjonen har tatt opp med departementet. Videre har embetsgruppens leder, hovedsekretær og informasjonslederen i Sosialog helsedepartementet hatt et møte med representanter for Socialstyrelsen i Sverige for å få informasjon om el-overfølsomhet og informasjonsstrategi. En representant for Statens helsetilsyn var også tilstede på dette møtet. 2.3 OPPNEVNING AV EKSPERTUTVALGET TIL Å VURDERE MULIG HELSEFARE KNYTTET TIL LAVFREKVENTE ELEKTRISKE OG MAGNETISKE FELT Etter at den interdepartementale arbeidsgruppen hadde hatt en del forberedende møter fra sommeren 1992 til våren 1993, ble det i samråd med ledelsen i de berørte fagdepartementene og Finansdepartementet besluttet å oppnevne et ekspertutvalg bestående av forskere fra en rekke ulike fagdisipliner til å vurdere helsefare knyttet til lavfrekvente elektriske og magnetiske felt. Ekspertutvalget ble oppnevnt i brev av 1. september 1993 og har bestått av: Professor, dr. med. Morten Harboe, leder Institutt for generell og revmatologisk immunologi, Universitetet i Oslo Instituttoverlege Frøydis Langmark Kreftregisteret, Oslo Forsker, dr. philos. Rolv Terje Lie Medisinsk fødselsregister, Universitetet i Bergen Professor, dr. med. Odd Lingjærde Gaustad sykehus, Oslo Forskningsleder, dr. med. Bente Moen Institutt for arbeidsmedisin, Universitetet i Bergen Overlege, dr.med. Randi Nygaard Den Norske Kreftforening v/ Barneklinikken, Regionsykehuset i Trondheim Forsker, dr. philos. Georg Thommesen Statens Strålevern Førsteamanuensis, dr. philos. Arnt Inge Vistnes, sekretær Avd. for biofysikk, Fysisk institutt, Universitetet i Oslo Etter 1. mars 1994 ble ekspertutvalget utvidet med stipendiat, cand. med. Tore Tynes, Kreftregisteret.

Kapittel 2 Elektromagnetiske felt og helse 17 Ekspertutvalget fikk følgende mandat: «Det oppnevnes et faglig utvalg som skal vurdere mulig helsefare knyttet til lavfrekvente elektriske og magnetiske felt. Utvalget skal gi en oversikt over dagens kunnskap vedrørende den helsemessige betydning av eksponering for lavfrekvente, hovedsakelig nettfrekvente elektriske og magnetiske felt, yrkesmessig såvel som i boligmiljø, herunder evaluere relevante forskningsarbeider. Dersom foreliggende forskningsresultater gir grunnlag for å trekke konklusjoner med rimelig grad av sikkerhet, bør arbeidet munne ut i et svar på følgende spørsmål: Er det sannsynlig at elektriske og/eller mangetiske felt i det aktuelle frekvensområdet og de feltstyrker som man kan bli utsatt for i dagligliv og yrkesliv, har vesentlige helseskadelige effekter? Gruppens arbeid forutsettes å være avsluttet innen 1. mars 1994.» Fristen ble senere utsatt til 1. mai 1994. Ekspertutvalgets rapport «Har lavfrekvente elektriske og magnetiske felt noen helsemessig betydning?» ble offentliggjort på et bredt anlagt presseseminar 18. mai 1994. Rapportens konklusjoner er enstemmige. Rapporten har fra da av vært tilgjengelig ved henvendelse til Sosial- og helsedepartementet, Forebyggings- og utviklingsavdelingen. Vi vil også nevne at enkeltpersoner og organisasjoner m.v. som det siste året har henvendt seg til departementet om dette problemområdet, har fått tilsendt rapporten uoppfordret. Videre bestilte Sosial- og helsedepartementet ARGUS-klipp de 2-3 første ukene etter presseseminaret for å få informasjon om medias og innsenderes behandling og synspunkter på både tema og rapporten. Rapporten følger som trykt vedlegg (vedlegg 4). 2.4 EMBETSGRUPPENS ARBEIDSGRUNNLAG Embetsgruppen har i stor utstrekning lagt rapporten «Har lavfrekvente elektriske og magnetiske felt noen helsemessig betydning?» til grunn og bygget mye av sitt arbeid på de resultater, vurderinger og konklusjoner som kommer fram i denne rapporten. Videre har embetsgruppen bygget på tilsvarende arbeid og de offentlige anbefalinger og tiltak som er kommet fram i våre naboland: Danmark og Sverige og andre vestlige land. Embetsgruppen vil spesielt nevne en ny svensk utredning «Elektriska och magnetiska fält och hälsoeffekter» som ble avgitt i januar 1995 av en ekspertgruppe som ble nedsatt av den svenske Socialstyrelsen i september 1993. Den svenske ekspertgruppen har vurdert de samme problemstillingene som det norske ekspertutvalget. I tillegg har den i en egen undergruppe drøftet mer inngående spørsmål som knytter seg til elektromagnetiske felt og el-overfølsomhet/allmenn uhelse. Det vises til omtalen av denne rapporten i "Praksis og strategier i andre land" i kapittel 4 og kapittel "Helsemessige effekter" i 5. Embetsgruppen har også fått nyttig tilfang fra rapporten «Statiske og lavfrekvente elektriske og magnetiske felt. Biologiske effekter og yrkeshygienisk betydning.» (Georg Thommesen og Tore Tynes, StrålevernRapport 1994:1). Opplysninger innhentet i forbindelse med enkelte konkrete utbyggingssaker har vært til stor nytte i arbeidet. Det vises spesielt til Stortingets behandling av to Dok.8:-forslag i mars 1994, jf omtalen i "Historikk og nå-situasjonen i Norge" i kapittel 3. Embetsgruppen har i tillegg fått informasjon via henvendelser fra enkeltpersoner og organisasjoner som har engasjert seg i problemfeltet. Vi viser ellers til litteraturlisten som følger som vedlegg 3. Embetsgruppen har holdt seg orientert om annet internasjonalt arbeid, herunder standarder og anbefalinger fra en rekke inter-

Kapittel 2 Elektromagnetiske felt og helse 18 nasjonale organisasjoner m.v. Embetsgruppen har også bestilt flere utredninger og vurderinger fra underliggende fagorganer, jf de vurderingene som er referert i "Helsemessige effekter" i kapittel 5 ("Generelt om karakterisering av stoffer og andre faktorer som kan føre til helseskader" i avsnitt 5.3 og "Embetsgruppens vurdering" i 5.4 og i vedlegg 2). Embetsgruppen vil også vise til en nylig publisert undersøkelse om folks opplevelse av risiko i forbindelse med elektromagnetiske felt (Morten Bremer Mærli: Opplevelse av risiko i forbindelse med elektromagnetiske felt, IMK-rapport nr. 15). Hovedfunnene i rapporten er at bevissthetsnivået og bekymringen i befolkningen i forhold til elektromagnetiske felt er høyt, mens det generelle kunnskapsnivået er lavt. Undersøkelsen viser også at befolkningen vurderer informasjonskildene ulikt. Kilder som har kompetanse på området, og som ikke har særinteresser, foretrekkes av et klart flertall i befolkningen. Bremer Mærli tolker dette slik at forskere og eksperter, herunder strålevernmyndigheter, kommer særlig godt ut når ulike informasjonskilder vurderes opp mot hverandre. Dette er etter embetsgruppens vurdering, synspunkter det er viktig å ta med seg i det videre informasjonsarbeidet på dette feltet.

Kapittel 3 Elektromagnetiske felt og helse 19 KAPITTEL 3 Historikk og nå-situasjonen i Norge 3.1 INNLEDNING SØKELYSET RETTES MOT KRAFTLEDNINGER OG HELSESKADER På 1960- og 70-tallet ble en rekke hovedsakelig russiske undersøkelser over helsetilstanden hos arbeidere i høyspenningsanlegg kjent bl.a. i Norge. Det ble rapportert om fysiologiske forstyrrelser i nerve-, sirkulasjons- og fordøyelsessystem, samt en rekke subjektive plager som svimmelhet, tretthet, hodepine, søvnforstyrrelser og nedsatt kjønnsdrift. Det ble av flere grunner fokusert på om de sterke elektriske feltene i anleggene kunne være årsaken. Disse resultatene ble imidlertid etterhvert tilbakevist ved nyere og bedre kontrollerte undersøkelser. De relativt svake magnetfeltene fra slike anlegg ble ikke vurdert som noen helserisiko. I 1979 ble det offentliggjort en forskningsrapport fra Denver, Colorado i USA, som viste at barn som vokste opp nær kraftledninger syntes å ha en større forekomst av kreft enn andre barn. Det vises til nærmere omtale i vedlegg 2. Etter at denne rapporten ble publisert og kjent, har mange vært opptatt av at det muligens kan være helsefare knyttet til å bo i nærheten av kraftledninger eller mer generelt å oppholde seg i kraftige elektromagnetiske felt. I årene etter 1979 har det også i Norge pågått en god del arbeid på området lavfrekvente elektriske og magnetiske felt i et samarbeid mellom Statens institutt for strålehygiene, Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen og Norsk Hydro. Bl.a. ble det i 1982 utarbeidet flere rapporter om utbredelsen av elektriske felt fra kraftledninger og om biologiske og helsemessige virkninger. I årene 1983-85 var det ingen organisert aktivitet på dette området, heller ingen forskningsaktivitet. I 1986 ble arbeidet tatt opp igjen etter felles initiativ av Statens institutt for strålehygiene og Statkraft. I perioden 1986-92 ble det utarbeidet 3 nye rapporter en rapport om kreft, en om fosterutvikling og en om magnetfelt i smelte- og elektrolyseverk. Det vises ellers til omtalen i "Oversikt over tidligere utredning og forskning i Norge" i avsnitt 3.2 nedenfor. Originalforskning på biologiske og medisinske virkninger av elektriske og magnetiske felt er av forholdsvis ny dato i Norge, men er bygget kraftig opp det siste ti-året. Denne forskningen, som også dekker tilgrensende områder, involverer nå en rekke miljøer på universitetsnivå eller tilsvarende. Epidemiologiske studier har vært utført, og pågår til dels fortsatt ved Kreftregisteret, Yrkesmedisinsk avdeling ved Telemark sentralsykehus og ved Institutt for arbeidsmedisin ved Universitetet i Bergen. Fysiske, biologiske og kliniske studier knyttet til art og omfang av og tiltak mot elektromagnetiske felt i industrien og rundt elektriske installasjoner, biomedisinske virkningsmekanismer og helseeffekter, er gjennomført og pågår stadig ved eller i samarbeid med en rekke av våre forskningsinstitusjoner. Også kraftproduserende og kraftkrevende industri deltar her aktivt i selve forskningen og bidrar økonomisk. Det norske forskningsopplegget «Biologiske og medisinske virkninger av elektriske og magnetiske felt i Norge» er i dag organisert som et prosjekt i det brukerstyrte EFFEN-programmet. Samarbeidspartnere i EFFEN (Effektivt energisystem) er Norges Forskningsråd, energiforsyningen, utstyrsindustrien og Norges Vassdrags- og energiverk. Prosjektet styres av et eget forskningsstyre. Det vises eller til omtalen i "Oversikt over tidligere utredning og forskning i Norge" i avsnitt 3.2 nedenfor.

Kapittel 3 Elektromagnetiske felt og helse 20 Kunnskapsstatus i dag er at man gjennom en rekke undersøkelser både i Norge og i mange andre land, har noen indikasjoner på at det er en sammenheng mellom elektromagnetiske felt og kreftrisiko. Det er uklart hvilke virkningsmekanismer som foreligger dersom det overhodet eksisterer et slikt årsaks-/virkningsforhold. I mange land har forskningsmiljøer og myndigheter vurdert behovet for å sette inn ulike tiltak fra mer generelle varsomhetsstrategier til konkrete tiltak for å redusere eksponering fra slike felt. Det råder fortsatt stor usikkerhet om innføring av grenseverdier er veien å gå. Denne usikkerheten resulterte i at Helsedirektoratet (fra 1. januar 1994 Statens helsetilsyn) i en konkret sak formulerte en varsomhetsstrategi i et brev av 3. oktober 1990 vedr. flytting av en 420 kv-ledning i Oslo. Helsedirektoratet uttalte: «Da det er tvil om det kan oppstå helseskade som følge av magnetiske felt som oppstår i nærheten av kraftlinjer, og da det foreligger indisier på at slike helseskader har oppstått, bør nye kraftlinjer inntil sikrere viten om disse forholdene foreligger, ikke legges i nærheten av boligområder. Det vil si at uttalelser i plansammenheng har latt tvilen tilgodese helsesiden. Vi har imidlertid ikke ansett at faren er så dokumentert at det har gitt grunnlag for å fjerne eksisterende kraftlinjer.» Statens strålevern (Strålevernet) benytter samme resonnement i sin varsomhetsstrategi og har uttalt bl.a: «I påvente av klarere vitenskapelige data vil Statens strålevern anbefale at man utviser varsomhet og tar hensyn til både den vitenskapelige usikkerhet og den engstelse som har bredt seg blant publikum på grunn av de vitenskapelige funnene. En slik varsomhet innebærer at man ved anlegging av nye boligfelt, barnehager og kraftledninger m.v. søker å unngå at det opptrer unødig høye verdier av elektriske og magnetiske felt på steder hvor barn stadig oppholder seg. Dette kan f.eks. gjøres ved inntil videre å benytte en bredere byggeforbudssone ved planlegging av nye boliger, barnehager og lekeplasser i nærheten av kraftledninger enn det forskriftene for elektriske forsyningsanlegg krever. Det er imidlertid fortsatt grunn til å avvente kommende forskningsresultater og en samlet vurdering av disse i forhold til tidligere forskning før man eventuelt iverksetter større kostnadskrevende tiltak i forhold til eksisterende anlegg og bygninger.» (Uttalelse av mars 1993 om utkast til nye byggeforskrifter). I tillegg til engasjementet i USA og her i Norge, har elektromagnetiske felt og helsefare opptatt de fleste vestlige land ikke minst våre naboland Danmark, Finland og Sverige. Dette vil bli nærmere omtalt i "Praksis og strategier i andre land" i kapittel 4 nedenfor. Etter at den amerikanske forskningsrapporten som er nevnt i innledningen til dette kapitlet («Electrical wiring configuration and childhood cancer» av Wertheimer og Leeper fra Denver, Colorado i USA), ble publisert i 1979 har det som nevnt ovenfor pågått en god del arbeid også i Norge på området lavfrekvente elektriske og magnetiske felt og helseeffekter. En har vært opptatt av helseeffekter knyttet til eksponering av felt fra kraftledninger, eksponering i yrkesliv og i folks egne hjem. Det har vært vurdert biologiske såvel som yrkeshygieniske aspekter, samt at en har vært opptatt av risikoen for kreft og andre helseskader og risikoen for spontanaborter og medfødte misdannelser hos fostre. I tillegg har en vært opptatt av hvordan arbeid ved dataskjerm har påvirket arbeidstakere, og hvordan eksponering for elektromagnetiske felt for arbeidstakere i «elektriske yrker» virker inn på helsen. I den senere tid har man også begynt å beskjeftige seg med hva som skjer med personer i gruppen «el-overfølsomme» eller «el-allergikere», og om eksponering fra elektro-