Fylkesprognoser 214, Rogaland Rogaland fylkeskommune 1. februar 214
2 Fylkesprognoser 214, Rogaland
Innhold: 4 5 5 6 7 9 9 1 11 1. Sammendrag 2. Forutsetninger 2.1 Sysselsetting 2.2 Arbeidsledighet 2.3 Befolkningsutvikling 3. Prognoser 3.1 Befolkningsprognoser 3.2 Befolkningsvekst fordelt på alder 3.3 Boligbehov og husholdninger Sauda Vindafjord Utsira Haugesund Tysvær Haugalandet Karmøy Bokn Finnøy Ryfylke Hjelmeland Suldal Kvitsøy Rennesøy Strand Randaberg Stavanger Sola Klepp Sandnes Jæren Time Gjesdal Forsand Hå Bjerkreim Dalane Lund Eigersund Sokndal Utgittt av KAS, Rogaland fylkesommune Ansvarlig: Kari Jøsendal (kari.josendal@rogfk.no) - Torbjørn Rathe (torbjoern.rathe@rogfk.no) Fylkesprognoser 214, Rogaland 3
1. Sammendrag Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov fram til 23 utarbeides ved hjelp av PANDA, som er et regionalt økonomisk-demografisk modellsystem. Pandagruppen eier PANDA, og gruppen består av 17 fylkeskommuner samt Kommunal- og regionaldepartementet. Prognosene sier noe om hvordan befolkningen og boligbehov i Rogaland kan utvikle seg basert på ulike antagelser. Det antas for eksempel at aktiviteten i petroleumssektoren de kommende årene vil ha betydning for både befolkningsutvikling og boligbehov. I tillegg vil innvandringen også være bestemmende for både størrelsen på befolkningen og etterspørsel etter bolig. Sammendrag Rogaland fylkeskommune publiserer prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov fram til 23. Forhold og forutsetninger for prognosene for perioden 213 23 samsvarer mye med fylkesprognosene som ble utarbeidet i fjor. Prognosene forutsetter at høy aktivitet i næringslivet i Rogaland fortsatt stimulerer til positiv netto innflytting til fylket. Det forventes en liten oppgang i arbeidsledigheten i fylket innen enkelte næringsgrupper, særlig blant østeuropeisk arbeidskraft i bygg og anleggssektoren. På grunn av høy aktivitet i næringslivet ellers antas det at arbeidsledigheten i Rogaland vil holde seg på et lavt nivå også framover, og fortsatt ligge under landsgjennomsnittet. Lav arbeidsledighet er en av faktorene som kan bidra til positiv netto innflytting. Prognosene baseres på at den høye positive nettoflyttingen til Rogaland vedvarer ennå noen år, for å så gradvis avta til nivået i perioden før den sterke innvandringen startet. Det forventes fortsatt vekst i boligprisene i Rogaland de nærmeste årene, selv om stigningen ikke har vært like bratt den siste tiden. Høye boligpriser kan bidra til å dempe flytting til fylket for enkelte yrkesgrupper. Prognosene viser at Rogaland vil ha 566 innbyggere i 23. Dette innebærer en befolkningsvekst på 115 personer fra 213 til 23. Det vil være størst befolkningsøkning i de eldste aldersgruppene. Antall personer over 67 år vil øke fra 5 til over 8, det vil si med mer enn 3 personer. Befolkningsveksten i aldersgruppen over 67 år utgjør 32 prosent av den totale veksten. Mot fremtiden Foto: Ørjan B. Iversen / www.visithaugesund.no Når det gjelder framtidig boligbehov, viser prognosene at Rogaland har behov for over 5 nye boliger innen 23. 4 Fylkesprognoser 214, Rogaland
2. Forutsetninger Kapittel 2 presenter forutsetninger for prognosene for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland fram til 23. Det gjøres forutsetninger om hvordan sysselsettingen vil utvikle seg, framtidig nivå på arbeidsledigheten samt vurderinger av fødselsrater, dødsrater og flytting. 2.1 Sysselsetting Utviklingen på arbeidsmarkedet avhenger blant annet av endringer i bedriftenes tilpasninger til endrede markedsforhold. I følge SSB 1 ble det registrert større etterspørsel og stigende priser på eksportmarkedet i 4. kvartal 213. Veksten i industriens ordrebeholdning tiltok mot slutten av 213, og høyere ordretilgang i eksportmarkedet var årsaken til dette. Bedret konkurranseevne som en følge av svakere kronekurs samt et mer positivt konjunkturbilde hos viktige handelspartnere forklarer denne bedringen. SSB sier videre at svekkelsen av kronen også har hatt positiv innvirkning på eksportprisene som styrket seg i andre halvår etter en lengre periode med nedgang. Oppgangen i etterspørselen fra eksportmarkedet var sterkest for produsenter av innsatsvarer - og da særlig kjemiske råvarer. Andre næringer med kraftig bedring i markedsforholdene var dataindustri, elektrisk utstyrsindustri samt annen verkstedindustri. DnB Markets 2 venter at de neste tre årene byr på lavere vekst fordi ringvirkningene fra oljesektoren snur fra å være kraftig positive til å bli svakt negative. Videre sier DnB Markets at høyere eksportvekst og ekspansiv finanspolitikk vil bidra til å begrense lavkonjunkturen. Arbeidsledigheten i Norge ventes å stige videre frem til slutten av 215. Det antas at boligprisene avtar videre frem til slutten av 215. Fra neste år og frem til og med 217 venter DnB Markets at oljeinvesteringsnivået avtar med til sammen 8 prosent 1 www.ssb.no 29. jan. 214 2 Økonomiske analyser 27. januar 214 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Sysselsatte etter næringsgrupper Rogaland 2, 211 og 212 Figur 2.1: Sysselsatte etter næringsgrupper, 2, 211 og 212 Kilde: Panda/SSB 2 211 212 fordi investeringene har nådd et veksttak, og fordi oljeprisen gradvis vil avta til 8 dollar fatet fram mot 22. Det vil redusere lønnsomheten i investeringsprosjektene på sokkelen. Statistisk sentralbyrå (SSB) har i fremskrevet norsk økonomi fram til 24. Forutsetninger som ligger til grunn for framskrivingene er økonomiske omgivelser, først og fremst utviklingen i utlandet; befolkningsutviklingen og størrelser knyttet il økonomisk politikk. Tabell 2.1 viser referansebanen i framskrivingene. SSB uttrykker at referansebanen viser en utvikling i norsk økonomi som er realistisk. I rapporten til SSB antas det at etterspørselen fra petroleumsnæringen vil vokse noen år, mens utvinningen antas å holde seg stabil i om lag ti år. Om cirka fem år ventes at en moderat trendmessig nedgang i etterspørselen fra petroleumsnæringen vil starte. Fra rundt 22 forventes at utvinningen vil falle, og fallet vil fortsette fram mot 24. Den økonomiske utviklingen tilsier at norsk økonomi vil Fylkesprognoser 214, Rogaland 5
Tabell 2.1 Makroøkonomiske hovedstørrelser i referansebanen. Gjennomsnittlig årlig vekst i prosent. Norge. 213-215 216-22 221-215 226-23 231-235 236-24 Brutto investeringer i alt 5,3,3 1,3,2,9,8 Bruttoinvesteringer Utvinning og rørtransport Arbeidsledighetsrate Prosentpoeng 8,3-1,9-2, -2,7-4,2-2,8 3,5 3,7 3,7 3,5 3,3 3,1 Kilde: Petroleumsvirksomhetens virkning på norsk økonomi og lønnsdannelse. SSB, 59/213 25 2 15 1 5 Olje- og gassvirksomhet, investeringer Påløpte investeringer (mill. kroner) 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 Figur 2.2: Investeringer i olje- og gassvirksomhet Kilde: SSB Påløpte investeringer Tall for 213 og 214 er antatte investeringer (fra november 213) holde relativt stabil kurs de neste årene, og at sysselsettingen dermed vil opprettholdes på omtrent samme nivå som i dag. Ser vi imidlertid på Rogaland viser bedriftsundersøkelsen som nylig er gjennomført for Konjunkturbarometeret 3 at næringslivet i Rogaland venter en økning i antall ansatte på 2 prosent i 214. Dette er høyere enn NAV sin prognose, som ut fra en samlet vurdering venter en vekst på 1,4 prosent. I bedriftsundersøkelsen ventes det størst vekst i antall ansatte innen kultur, reiseliv og opplevelser, øvrig industri og forretningsmessig tjenesteyting NAV Rogaland forventer en samlet oppgang i sysselsettingen på 3 45 personer, tilsvarende en økning på 1,4 prosent fra 4. kvartal 213 til 4. kvartal 214. Etter NAV sine prognoser vil antall sysselsatte i 214 utgjøre 25 48 personer. 3 Samarbeidsprosjekt mellom Rogaland fylkeskommune, NAV, Innovasjon Norge, LO, NHO og Greater Stavanger. 2.2 Arbeidsledighet I følge NAV Rogaland var det i desember registrert 5 5 personer helt ledige i Rogaland, tilsvarende 2, prosent av arbeidsstyrken. Dette er litt høyere enn desember 212. Bruttoarbeidsledigheten (summen av antall arbeidssøkere som er helt ledige og arbeidssøkere på arbeidsmarkedstiltak) utgjør 2,3 prosent av arbeidsstyrken. Bruttoarbeidsledigheten i Norge er på 3,3 prosent. NAV Rogaland melder videre at det i Rogaland har vært en økning i arbeidsledigheten for alle næringsgrupper, men størst oppgang for bygg og anlegg og deler av industrisektoren. Om lag 4 prosent av de helt ledige innen bygg- og anleggssektoren er polske statsborgere. De helt ledige med utenlandsk statsborgerskap er ofte middelaldrende og ufaglærte menn med manglende norskkunnskaper. I følge NAV Rogaland medfører dette ofte svært lav yrkesmobilitet, og derfor er også mange i denne gruppen med arbeidssøkere langtidsledige. NAV Rogaland antar at antall helt ledige i 214 fortsatt vil ligge godt under gjennomsnittet for landet. Det forventes imidlertid en liten oppgang i arbeidsledigheten for byggog anleggssektoren, og NAV antar at det er østeuropeisk arbeidskraft som primært blir rammet. Det estimeres en svak oppgang i arbeidsledigheten også for de andre næringssektorene, med unntak av offentlig virksomhet. NAV Rogaland estimerer i 214 et årsgjennomsnitt med helt ledige på 5 1 personer. 7 6 5 4 3 2 1 Januar 6 Juni 6 Januar 7 Juni 7 Helt arbeidsledige, Rogaland Januar 8 Juni 8 Januar 9 Juni 9 Januar 1 Figur 2.3: Helt arbeidsledige i Rogaland, 26-213 Kilde: NAV Juni 1 Januar 11 Juni 11 Januar 12 Juni 12 Januar 13 Juni 13 Desember 13 Kvinner Menn 6 Fylkesprognoser 214, Rogaland
2.3 Befolkningsutvikling I befolkningsprognosen tas det stilling til variablene fruktbarhet, levealder og nettoflytting. Fruktbarhetstall for Rogaland har i flere år holdt seg relativt stabilt på litt over to barn per kvinne, noe som er litt over landsgjennomsnittet. Levealderen går derimot stadig oppover. Forventet levealder for barn som blir født i dag er 83,5 år for kvinner og 79 år for menn. Befolkningsmodellen i Panda bruker historiske fødselsog dødsrater som en del av bergningsgrunnlaget for prognosene. På lang sikt kan variasjoner i disse gi store utslag i befolkningsutviklingen, men i relativt korte tidshorisonter, som i vår prognose frem til 23, er det inn- og utflytting til fylket som har størst betydning. I prognosen for befolkningsvekst i Rogaland fram til 23 gjøres det vurderinger med hensyn til flytting. Fødselsoverskuddet beregnes automatisk i modellen. Figur 2.4 viser befolkningsendringene i Rogaland siden 22. Det årlige fødselsoverskuddet i fylket har vært relativt stabilt på om lag 3 i hele perioden frem til i dag. Men figuren viser også at netto innflytting til fylket har økt sterkt, og spesielt fra 26. Aksen til høyre viser arbeidsledighet i fylket i perioden 22 til 212. Figur 2.4 viser at i perioder med nedgang i arbeidsledigheten er det økende netto tiflytting. Figuren viser også at nettoflyttingen til fylket i hovedsak skyldes innvandring fra utlandet. Frem til 25 var familiegjenforening den viktigste årsaken til innvandring. De siste årene har gruppen med arbeidsinnvandrere vært størst. Prognosen baseres på at den høye positive nettoflyttingen vedvarer ennå noen år for så å gradvis avta til nivået i perioden før den sterke innvandringen startet. 1 8 Befolkningsvekst og arbeidsledighet Rogaland, 22-212 7 6 6 4 2 5 4 3 2 Netto innenlands flytting Netto innvandring Fødselsoverskudd Arbeidsledige -2 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 1 Figur 2.4: Befolkningsutvikling og arbeidsledihet, 22-212 Kilde: Panda/SSB 2 Samlet flytting til Rogaland etter alder i perioden 26-212 Netto innenlands flytting Nettoinnvandring Sum nettoflytting KILDE: SSB/PANDA 15 1 5-5 år 5 år 1 år 15 år 2 år 25 år 3 år 35 år 4 år 45 år 5 år 55 år 6 år Alder Figur 2.5: Samlet nettoflytting til Rogaland fordelt på alder, 26-212 Kilde: Panda/SSB Fylkesprognoser 214, Rogaland 7
Figur 2.5 viser total nettoflytting til og fra Rogaland siden 26 fordelt på alder. Spesielt i aldersgruppen mellom 25 og 35 år er det sterk netto innvandring fra utlandet. Dette kan forklares med at det i hovedsak er mennesker som kommer til fylket på grunn av arbeid. Tallene for aldersgruppen mellom ett og tre år viser i hovedsakelig familiegjenforening. Den store gruppen av unge innvandrere bidrar til at den relative andelen eldre i befolkningen blir mindre. Innenlands flytting gir ikke store utslag på befolkningsutviklingen. Tendensen er at ungdom i 2 års alderen flytter ut og at tilsvarende antall flytter tilbake i 3 årsalderen. Dette kan skyldes at mange i 2-årene reiser fra hjemstedet for å studere, og etter endt utdannelse vender tilbake til hjemstedet for å etablere seg. Figur 2.6 viser flytting til og fra Rogaland og resten av landet. Det har vært en jevn utflytting fra fylket til Oslo/ østlandsområdet og en tilsvarende flytting fra andre deler av landet. Men totalt utgjør innenlands flytting en relativ liten andel av befolkningsveksten sammenlignet med innvandring og fødselsoverskudd. Sammenligner vi nettoinnflyttingen til Rogaland med Oslo, hele landet og andre land i Europa i forhold til regionens totale befolkning, så har nettoflyttingen vært svært høy de siste årene (Figur 2.7). Høy innvandring over lang tid betyr nye utfordringer vedrørende blant annet integrering, boligpolitikk og velferdstjenester. Det er i dag nesten 6 innvandrere bosatt i Rogaland. Økningen siden 26 har hovedsakelig bestått av arbeidsinnvandrere fra Øst Europa, der Polen i dag utgjør den største gruppen med over 17 prosent totalt. Mange av innvandrerne er etablerte med familier og har blitt integrert i det norske samfunnet. Vi kan anta at majoriteten av denne gruppen innvandrere blir boende i Rogaland selv om selv om det kommer en periode med et mer usikkert arbeidsmarked. Imidlertid er en stor andel innvandrere i Rogaland primært for å jobbe og er bosatt i fylket uten familie. Hvordan denne gruppen vil forholde seg til en eventuell innstramming på arbeidsmarkedet er usikkert. Det knytter seg også usikkerhet til om innvandringen fra Øst Europa blir like høy hvis arbeidsutsiktene ikke er fullt så gode. Det forutsettes i vår prognose at innvandringen til Rogaland blir noe lavere enn det vi har sett de siste årene. Boligpriser SSB har justert sine prognoser for boligprisutviklingen de neste årene. Det forventer en liten nedgang i boligprisene i 214 før de igjen stabiliserer seg. Det antas imidlertid at boligprisene vil holde seg på et høyt i Rogaland i forhold til andre deler av landet. For enkelte yrkesgrupper kan dette bidra til å dempe tilflyttingen til fylket. 5 4 3 2 1-1 -2-3 -4-5 Innenlands nettoflytting 26-212 26 27 28 29 21 211 212 Oslo_Akershus Sør_Østlandet Vestlandet Midt-Norge Nord-Norge Figur 2.6: Innenlands nettoflytting mellom Rogaland og andre deler av Norge Kilde: Panda/SSB 16, 14, 12, 1, 8, 6, 4, 2,, Figur 2.7: Forholdet mellom nettoinnvandring til en region og regionens befolkning. (per 1 innbygere) Et høyt tall viser at nettoflyttingen er høyt i forhold til regionens innbyggertall Kilde: Eurostat/SSB 8 7 6 5 4 3 2 1 Forhold mellom nettoinnflytting og befolkning per 1 innbyggere (crude rate of net migration) 29 21 211 212 Innvandrere Rogaland 197 198 199 2 21 213 KILDE: SSB/PANDA Rogaland Oslo Norge Danmark Sverige UK Norskfødte med innvandrerforeldre Innvandrere Figur 2.8: Innvandrere i Rogaland Kilde: SSB 8 Fylkesprognoser 214, Rogaland
3. Prognoser 3.1 Befolkningsprognoser Det legges fram to utviklingsbaner for endringer i befolkningen i Rogaland fra 214 til 23. Det legges til grunn for begge utviklingsbanene at norsk økonomi vil holde relativt stabil kurs de neste årene, og at sysselsettingen dermed vil opprettholdes på omtrent samme nivå som i dag. Folketall 6 55 5 45 4 Befolkningsprognose, Rogaland Alternativ 1 Alternativ 2 Statistikk Det antas i prognosealternativ 1 at nettoinnvandringen, og derav arbeidsinnvandringen, vil holde seg på et høyt nivå fram til år 22. Fra 22 forutsettes det en gradvis nedtrapping av nettoflyttingen i årene etter 22 til nivået vi hadde før den sterke befolkningsveksten startet i 26. I prognosealternativ 2 antas det at reduksjonen i arbeidsinnvandring starter i 216. Figur 3.1 viser at befolkningsutviklingen i Rogaland i to alternative baner. I alternativ 1 vil folketallet øke fra 452 innbyggere (1. januar 213) til om lag 566 innbyggere innen utgangen av 23. Dette innebærer en økning på nesten 115 innbyggere. I alternativ 2 vil folketallet i 23 være på 557, en økning på 15 innbyggere. Da innvandrerandelen til fylket i gjennomsnitt er yngre enn den eksisterende befolkning vil de to alternativene gi litt forskjellige utslag når det gjelder befolkningsvekst fordelt på alder og boligbehov og husholdningstyper. Utslagene vil være små da prognosetiden er relativt kort og forskjellene i nettoinnflytting er små. Alle beregninger i de neste kapitlene er basert på alternativ 1. 35 3 1991995225212152222523 Figur 3.1: Befolkningsprognose frem til 23 Kilde: Panda/RFK Tabell 3.1 Befolkningsprognosen på regionnivå 213 23 Befolkningsvekst Økning i prosent Dalane 23874 26325 2451 1,3 Jæren 298551 388588 937 3,2 Ryfylke 32687 37868 5181 15,9 Haugalandet 9747 113472 16425 16,9 Rogaland 452159 566253 11494 25,2 Kilde: Panda/RFK Tabellen 3.1 viser at den antatte befolkningsøkningen fordeler seg ganske ulikt. Jær-regionen får en befolkningsvekst på om lag 9, mens Dalane får en økning på mindre enn 2 5 innbyggere. Befolkningsvekst fordelt på regionene. Alle prognoser inneholder usikkerhetsmomenter. Det gjelder på fylkesnivå og i enda større grad på regionog kommunenivå. På kommunenivå betyr arealtilgang, arealknapphet og boligbyggeprogrammer mye for befolkningsutviklingen. På grunn av den store usikkerheten vedrørende befolkningsutvikling på kommunenivå begrenses prognosen til kun å gjelde region- og fylkesnivå.det gjenstår også å se hvordan Ryfast og Rogfast vil påvirke flytting og pendling. På grunn av denne usikkerheten er utbygging av Ryfast og Rogfast ikke tatt hensyn til i prognosene. Men prognosen gir allikevel et bilde på befolkningsutviklingen i regionene hvis utviklingen fra de seneste årene fortsetter. Fylkesprognoser 214, Rogaland 9
3.2 Befolkningsvekst fordelt på alder Figur 3.2 viser befolkningen i Rogaland i 213 og 23 fordelt på seks aldersgrupper. Aldersgruppene er ikke fordelt etter den mest brukte inndelingen, men fordelt etter livsfaser. Det er sammenheng mellom personer i ulike livsfaser, hvilken husholdningstype de tilhører og hvilke boligbehov de har. For eksempel forventes det at flesteparten av befolkningen i aldersgruppen -19 år fortsatt bor hjemme hos foreldrene sine, og da tilhører husholdninger med barn. Prognosen viser at befolkningsøkningen blir størst i aldersgruppene 4 66 år og 67 79 år. 25 2 Befolkningsprognose for Rogaland fordelt på aldersgrupper Folketall, Rogaland 1.1.213 fordelt på aldersgrupper 8+ 4 % 15 1 1.1.213 23 67-79 7 % -19 27 % 5-19 2-29 3-39 4-66 67-79 8+ Figur 3.2: Befolkningsvekst fordelt på aldersgrupper Kilde: Panda/RFK 4-66 33 % 3-39 15 % 2-29 14 % Tabell 3.2: Befolkningsprognose Rogaland, fordelt på aldersgrupper 215 22 225 23-9 år 66489 7126 73666 73123 1-19 år 6147 6415 68847 7183 2-29 år 66384 68616 66132 66583 3-39 år 6961 76318 78639 7739 4-66 år 156851 169111 18654 19113 67-79 år 3878 4717 53995 59296 8 år + 1638 17116 21285 27279 Figur 3.3: Dagens befolkning fordelt på aldersgrupper Kilde: Panda/SSB Andel av befolkningsvekst Rogaland, fra 213 til 23 Rogaland 475127 513372 543218 566253 Kilde: Panda/RFK Figur 3.3 viser den prosentvise fordelingen mellom aldersgruppene i dagens befolkning og figur 3.4 viser at befolkningsveksten for aldersgruppen over 67 år utgjør 32 prosent av den totale veksten. Til sammen utgjør de tre eldste aldersgruppene 68 prosent av den totale veksten fra 213 23, mens de tre yngste aldersgruppene utgjør 32 prosent av veksten. Dette viser at andelen eldre i befolkningen kommer til å øke kraftig i denne perioden. 67-79 22 % 8+ 1 % 4-66 36 % -19 19 % 3-39 1 % 2-29 3 % Figur 3.4: Befolkningsvekst fordelt på aldersgrupper Kilde: Panda/RFK 1 Fylkesprognoser 214, Rogaland
3.3 Boligbehov og husholdninger En befolkningsvekst på 115 innbyggere innebærer et boligbehov på over 5 nye boliger innen 23. Boligstruktur Rogaland 212 Per 1. januar 213 var det om lag 179 husholdninger i Rogaland. Av disse er 36 prosent aleneboende, 32 prosent husholdninger med barn og 32 prosent annen type husholdning. Frem mot 23 vil aleneboende og annen type husholdning ha det høyeste behovet for nye boliger i Rogaland med til sammen 81 prosent. 1 % 11 % 4 % Enebolig Tomannsbolig Rekkehus Figur 3.5 viser boligstrukturen i Rogaland per 1. januar 213. Eneboliger utgjør 61 prosent mens boligblokker utgjør 11 prosent av boligstrukturen 14 % 61 % Boligblokk Bofellesskap Fordelt på husholdningstyper utgjør gruppen husholdninger med barn 32 %, gruppen aleneboende utgjør 36 prosent og andre typer husholdninger utgjør 32 prosent. Gruppen annen type husholdninger består av par uten barn, enfamiliehusholdninger med voksne barn og flerfamiliehusholdninger (dette kan for eksempel være husholdninger med to eller flere familier eller et kollektiv med studenter) uten barn. Figur 3.6 og 3.7 viser boliger fordelt på husholdningstyper og behovet for nye boliger frem mot 23 fordelt på husholdningene. Husholdninger med barn bor i 32 prosent av boligene, aleneboende i 36 prosent av boligene og andre typer husholdninger bor i 32 prosent av boligene. Når man ser på boligbehovet fram mot 23 utgjør gruppen husholdninger med barn kun 19 prosent av totalt boligbehov, mens gruppene aleneboende og andre husholdninger til sammen utgjør 81 prosent. Hovedårsak til økt boligbehov for gruppene aleneboende og annen type husholdning vil være den sterkt økende andelen eldre i befolkningen. En annen årsak til økning i behovet hos annen type husholdning kan være økende antall flerfamiliehusholdninger, for eksempel som følge av høy arbeidsinnvandring til fylket. Hvilken type boliger har så de forskjellige husholdningstypene behov for? Man skulle forvente at husholdninger med barn og flerfamiliehusholdninger har behov for større boliger enn aleneboende. En stor andel av disse boligene er imidlertid ofte ikke tilgjengelig for dem. Statistikk for 213 fra Stavanger kommune viser for eksempel at over halvparten av 4-, 5- og 6-romsboligene i kommunen bebos av husholdninger med kun 1-2 personer 1. Tabell 3.3 Boligbehov, husholdninger i Rogaland, 213 og 23 Husholdningstype 213 23 Behov nye boliger Aleneboende 6527 8562 2593 Husholdninger med barn 5775 6697 9832 Annen type husholdning 56861 77593 2732 Totalt boligbehov 178963 2312 51157 Kilde: Panda/SSB Figur 3.5: Dagens boligstruktur i Rogaland Kilde: Panda/SSB Boliger fordelt på husholdningstyper Rogaland 212 32 % 41 % 32 % 19 % 36 % Behov nye boliger frem til 23 fordelt på husholdningstyper 4 % Aleneboende Husholdninger med barn Annen type husholdning Figur 3.6: Boliger fordelt på husholdningstyper Kilde: Panda/SSB Aleneboende Husholdninger med barn Annen type husholdning 1 Stavanger kommune, 214 Figur 3.7: Boligbehov fordelt på husholdningstyper Kilde: Panda/SSB Fylkesprognoser 214, Rogaland 11
12 Fylkesprognoser 214, Rogaland
Fylkesprognoser 214, Rogaland 13
ROGALAND FYLKESKOMMUNE Regionalutviklingsavdelingen Regionalplanseksjonen Postboks 13, 41 Stavanger Telefon 51 51 66 Fax: 51 51 66 74 www.rogfk.no