NSL. Norske Sjømatbedrifters. Årsberetning 2007. Norske Sjømatbedrifters Landsforening og Servicekontor

NSL Norske Sjømatbedrifters Landsforening Årsberetning 2007 Norske Sjømatbedrifters Landsforening og Servicekontor

innholdsfortegnelse 1. REGNSKAP 3 1.1 RESULTATREGNSKAP 3 1.2 BALANSE 4 NOTE 1 - REGNSKAPSPRINSIPPER 5 NOTE 2 - LØNNSKOSTN., ANTALL ANSATTE, GODTGJØRELSER, LÅN TIL ANSATTE MM. 5 NOTE 3 - BUNDNE MIDLER 6 NOTE 4 - AKSJER, ANDELER OG OBLIGASJONER I ANDRE FORETAK M.V. 6 NOTE 5 - EGENKAPITAL 6 NOTE 6 - PENSJONER 6 NOTE 7 - PANTSTILLELSER, GARANTIER M.V. 7 2. ORGANISASJONEN 8 2.1 PERSONALET 8 Arbeidsmiljø og sykefravær 8 2.2 TILLITSVALGTE I 2007 8 Bransjeutvalg i Norske Sjømatbedrifters Servicekontor 8 2.3 AKTIVITETER I BRANSJEUTVALGENE 9 2.3.1 Fiskematutvalget 9 2.3.2 Eksportørutvalget for laks og ørret 10 2.3.3 Fiskehandler- og fiskegrossistutvalget 10 2.3.4 Eksportørutvalget for hvitfisk/pelagisk 10 2.3.5 Utvalg for foredling av laks 10 2.3.6 Utvalg for oppdrett 11 2.4 REPRESENTASJON 11 Eksportutvalget for fisk 11 2.5 MEDLEMSSITUASJONEN 11 3. VIKTIGE SAKER 12 3.1 KVALITETEN PÅ FERSK FISK 12 3.2 FANGSTDATO 12 3.3 MARINT VERDISKAPNINGSPROGRAM (MVP) 12 3.4 FISKERI- OG HAVBRUKSNÆRINGENS FORSKNINGSFOND (FHF) 12 3.5 MARKEDSFØRING AV SJØMAT I NORGE 13 3.6 PRISFORHANDLINGER FISKESALGSLAGENE 13 3.7 REGULERINGSMØTET 13 3.8 ERSTATNINGSORDNING VED SANERING 13 3.9 MAKSIMAL TILLATT BIOMASSE (MTB) 14 3.10 AREALAVGIFT 14 3.11 TILDELINGSKRITERIER FOR NYE LAKSEKONSESJONER 14 3.12 OVERTREDELSESGEBYR 14 3.13 SALG AV AVLSSELSKAPET AQUA GEN 15 3.14 PANCREAS DISEASE (PD) 15 3.15 ARBEIDET I LAKS- OG ØRRETSAKEN 15 3.16 HANDEL MED PELAGISK FISK TIL RUSSLAND 17 3.17 TRANSPORTUTFORDRINGER 17 3.18 LAKSERAPPORTEN 18 3.19 HØRINGSUTTALELSER 17 nsl årsberetning 2007 1

4. FAGBLADET NORSK SJØMAT 19 5. ÅRSMØTET 19 6. FOU PROSJEKTER 20 6.1 OPPLÆRING AV ANSATTE I FISKEDISK 20 6.2 SUPERFERSK FISK MED RIKTIG KVALITET 20 6.3 SJØMAT SOM FASTFOOD 20 6.4 KATEGORIUTVIKLING AV FARSEPRODUKTER I DAGLIGVAREHANDELEN 21 6.5 SPORBARHET I INNENLANDSMARKEDET FOR FERSK HVITFISK (TRAINS) 21 6.6 DOKUMENTASJON AV AT SJØMAT ER SUNT 22 6.7 OPTIMALISERING AV KVALITETEN PÅ FRYST HVITLAKSMASSE (STAVSILD) 23 6.8 ANVENDELSE AV PRE-RIGOR FILET AV LAKS SOM RÅSTOFF TIL SALTING OG RØYKING 23 6.9 TILTAKSPAKKE TASKEKRABBE 23 6.10 SKATTEFUNNPROSJEKTER/ MARINT VERDISKAPNINGSPROGRAM 24 6.11 KVEIS I FERSK FISK 24 6.12 FORPROSJEKT: STRATEGIUTVIKLING I FORHOLD TIL FOREDLINGSINDUSTRIEN 25 6.13 CRUSTASEA 25 6.14 FRESHLABEL 26 6.15 MULIG NYTT SKJELLPROSJEKT MUSSELTRANS 26 6.16 FORPROSJEKTER- SÆRSKILT STRATEGIARBEID FOR FOU/FHF 2007 26 7. FORMIDLING OG STUDIETURER 27 7.1 LAKSEDAGENE OG OPPDRETTSDAGENE PÅ HELL 2007 27 7.2 KRABBEKONFERANSEN 2007 27 7.3 AQUA-NOR 2007 27 7.3.1 NSL 27 7.3.2 FIAS felles stand 27 7.3.3 Trygg Mat seminar 27 7.4 FELLES REISE TIL IFFA-MESSEN 27 7.5 EUROPEAN SEAFOOD EXPOSITION 2007 28 7.6 STUDIETUR TIL ENGLAND 28 7.7 ANUGA-MESSEN I KØLN - VERDENS STØRSTE NÆRINGSMIDDELMESSE 28 7.8 NORDISK RÅD FOR FISKEHANDLERE (NRF) 28 7.9 FISKENS DAG 28 7.10 MESSETUR TIL CHINA FISHERIES & SEAFOOD EXPO DALIAN 28 8. KONKURRANSER 29 8.1 NM I SJØMATPRODUKTER FOR HÅNDVERKSBEDRIFTER 29 8.2 NM I SJØMAT 30 8.3 NM I RØKT OG GRAVET LAKS 30 9. FIAS 31 9.1 INNKJØPSAVTALER 31 2 nsl årsberetning 2007

1. regnskap 1.1 RESULTATREGNSKAP Norske Sjømatbedrifters Landsforening og Servicekontor Resultatregnskap pr 31. desember - konsern Note 2007 2006 Driftsinntekter Salgsinntekter 12 905 557 11 764 214 Annen driftsinntekt 1 401 268 1 640 747 Sum driftsinntekter 14 306 825 13 404 961 Driftskostnader Lønnskostnad 2 5 172 996 4 654 850 Avskrivning 0 0 Annen driftskostnad 2 9 410 892 9 322 296 Sum driftskostnader 14 583 888 13 977 146 Driftsresultat -277 063-572 185 Finansinntekter og finanskostnader Annen renteinntekt 31 536 24 976 Annen rentekostnad 47 483 51 598 Netto finansinntekt -15 947-26 622 Ordinært resultat før skattekostnad -293 010-598 807 Årets resultat -293 010-598 807 Overføringer: Overført fra/til annen egenkapital -293 010-598 807 nsl årsberetning 2007 3

1. regnskap 1.2 BALANSE Norske Sjømatbedrifters Landsforening og Servicekontor Balanse pr 31. desember - konsern Note 2007 2006 Anleggsmidler Finansielle anleggsmidler Investering i aksjer og andeler 4 26 000 26 000 Sum anleggsmidler 26 000 26 000 Omløpsmidler Fordringer Kundefordringer 1 2 353 484 3 213 627 Andre fordringer 2 153 042 802 199 Sum fordringer 4 506 526 4 015 826 Bankinnskudd, kontanter og lignende 3 1 867 844 1 114 669 Sum omløpsmidler 6 374 370 5 130 495 Sum eiendeler 6 400 370 5 156 495 Egenkapital Opptjent egenkapital Annen egenkapital 5 2 135 116 2 028 125 Sum egenkapital 2 135 116 2 028 125 Gjeld Avsetning for forpliktelse Pensjonsforpliktelse 6 43 347 45 000 Kortsiktig gjeld Gjeld til kredittinstitusjoner 1 235 540 1 761 533 Leverandørgjeld 1 691 847 297 638 Skyldige offentlige avgifter 227 091 365 030 Annen kortsiktig gjeld 1 067 429 659 169 Sum kortsiktig gjeld 4 221 907 3 083 370 Sum egenkapital og gjeld 6 400 370 5 156 495 4 nsl årsberetning 2007

Note 1 - Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapslovens bestemmelser og god regnskapsskikk for små foretak. Konsolideringsprinsipper Konsernregnskapet omfatter Norske Sjømatbedrifters Servicekontor og Norske Sjømatbedrifters Landsforening. Konsernregnskapet utarbeides etter ensartede prinsipper, ved at de følger de samme regnskapsprinsipper. Interne transaksjoner, fordringer og gjeld elimineres. Klassifisering og vurdering av balanseposter Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år, samt poster som knytter seg til varekretsløpet. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmiddel/langsiktig gjeld. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi dersom verdifallet ikke forventes å være forbigående. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Fordringer Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. Varige driftsmidler Varige driftsmidler balanseføres og avskrives over driftsmidlets levetid dersom de har levetid over 3 år og har en kostpris som overstiger kr 15.000. Direkte vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende under driftskostnader, mens påkostninger eller forbedringer tillegges driftsmidlets kostpris og avskrives i takt med driftsmidlet. Selskapet har pr. 31.12.2007 ingen varige driftsmidler. Note 2 - Lønnskostn., antall ansatte, godtgjørelser, lån til ansatte mm. Lønnskostnader 2007 2006 Lønninger 3 787 677 3 655 449 Folketrygdavgift 596 631 577 751 Andre ytelser 788 688 421 650 Sum 5 172 966 4 654 850 Gjennomsnittlig antall årsverk 9 9 Ledende personer Lønn Annen godtgjørelse Daglig leder 692 302 0 Styret 66 000 Revisor: Revisjonshonoraret for 2007 utgjør i NSL kr 60 000, inkl. bistand. Revisjonshonoraret for 2007 utgjør i NSS kr 67 000. Alle beløp er ekskl. mva. nsl årsberetning 2007 5

1. regnskap Note 3 - Bundne midler I posten inngår bundne bankinnskudd med kr 211 136. Note 4 - Aksjer, andeler og obligasjoner i andre foretak m.v. Eierandel Anskaffelseskost Balanseført verdi Anleggsmidler Norsk Sjømatsenter 25 000 25 000 De Norske Bykredittforeninger 5% 1 000 1 000 Fiskerinæringens Innkjøpsselskap AS 6% 0 0 Sum andeler 26 000 26 000 Note 5 - Egenkapital Annen egenkapital Sum Egenkapital 1.1.2007 2 028 125 2 028 125 Årets underskudd -293 010-293 010 Korreksjon av regnskapsmessige forhold før 2007 400 000 400 000 Egenkapital 31.12.2007 2 135 116 2 135 116 Note 6 - Pensjoner NSS har en pensjonsordning etter ytelsesprinsippet som omfatter alle ansatte (9 personer) og gir den ansatte rett til definerte framtidige ytelser. Disse er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelsen på ytelsen fra Folketrygden. Pensjonsordningen er organisert gjennom et forsikringsselskap. 2007 2006 Opptjente pensjonsforpliktelser 993 347 650 000 Verdi av pensjonsmidler 950 000 605 000 Underfinansiert ordning pr. 31.12. 43 347 45 000 Økonomiske forutsetninger som er lagt til grunn: Diskonteringsrente 5,30 % Forventet lønnsregulering og G-regulering 4,25 % Forventet pensjonsregulering 1,75 % Forventet avkastning på fondsmidlene 5,50 % Som aktuarmessige forutsetninger for demografiske faktorer og avgang er lagt til grunn vanlig benyttede forutsetninger innen forsikring. 6 nsl årsberetning 2007

Note 7 - Pantstillelser, garantier m.v. 2007 2006 Pantesikret gjeld (1 235 540) 1 761 533 Bokført verdi av eiendeler stilt som sikkerhet Driftsløsøre, inventar m.m. 0 0 Kundefordringer 2 077 280 3 213 627 Sum bokført verdi 2 077 280 3 213 627 31. desember 2007 13. mars 2008 Odd Steinsbø Bård Sekkingstad Per Mjelva styreformann Tore Alfheim Rolf Jentoft Jan Ove Morlandstø Kjetil Holen Jarle Myking Sigurd Sande Leif Rune Pedersen Håvard Y. Jørgensen Konst.adm.dir. nsl årsberetning 2007 7

2. ORGANISASJONEN 2.1 PERSONALET Ved kontoret har følgende personer vært ansatt i 2007: Ingebrigt Overby Adm. direktør i NSL/NSS og FIAS Håvard Y. Jørgensen Ass. direktør i NSL/NSS Frode Kvamstad Markedssjef i FIAS Elin Mikkelborg Regnskap Edel Gjære Lundereng Sekretær Leif Harald Hanssen Fagsjef hvitfisk/pelagisk Håkon Brønstad Fagsjef oppdrett t.o.m. 31.03 Kristin Sæther Fagsjef oppdrett f.o.m. 01.08 Geir Tevasvold FOU-koordinator t.o.m. 28.02 Kristin Lauritzsen Utviklingssjef f.o.m. 14.08 Kari Merete Griegel Fagsjef Norge f.o.m. 01.08 Kathrine Schjetne Annonsesalg I tillegg har NSL en fast avtale med Ole Jacob Holen om kjøp av konsulenttjenester. Arbeidsmiljø og sykefravær Sykefraværet i 2007 har vært ca. 134 dager totalt. Herav 29 egenmeldingsdager og 106 sykemeldingsdager. Det er ikke rapportert om skader og ulykker på arbeidsplassen. Bedriften har som mål å være en arbeidsplass der det råder full likestilling mellom kvinner og menn. Av våre 10 ansatte er 6 kvinner. Virksomhetens bransje medfører verken forurensning eller utslipp som kan være til skade for det ytre miljø. 2.2 TILLITSVALGTE I 2007 Ved årets utgang har vi følgende tillitsvalgte i NSL og NSS: Leder: Nestleder: Styremedlem: Styremedlem: Odd Steinsbø Per Mjelva, Marine Sales AS Bård Sekkingstad, Sekkingstad AS Tore Alfheim, Lerøy Alfheim AS 1. varamedlem: Ketil Rismark, Ravnkloa Fisk og Skalldyr AS 2. varamedlem: Jan Brekke Jensen, W. Køltzow AS 3. varamedlem: Johnny Remø, Br. Remø AS 4. varamedlem: Fredrik Møller, Fredriks Fisk Bransjeutvalg i Norske Sjømatbedrifters Servicekontor: Eksportørutvalget for laks og ørret: Leder: Jan Ove Morlandstø, Salmon Brands AS Nestleder: Jan Tore Rakvåg, West Fish Norwegian Salmon AS Medlem: Arthur Rønningen, Nils Williksen AS Medlem: Stein Martinsen, Norway Royal Salmon AS Sekretær: Håvard Y. Jørgensen, NSL 8 nsl årsberetning 2007

Oppdrettsutvalget: Leder: Leif Rune Pedersen, Salmon Group AS Nestleder: Roald Dolmen, Midt Norsk Havbruk Medlem: Roger Bekken, Måsøval Fiskeoppdrett AS Medlem: Håkon Solberg, Framnessmolt AS Sekretær: Kristin Sæther, NSL Utvalg for foredling av laks: Leder: Jarle Myking, Norsk Sjømat AS Nestleder: Geir Eikemo, Espevær Røykeri AS Medlem: Jonny Remø, Br. Remø AS Medlem: Kato Fredriksen, Vega Delikatesse AS Sekretær: Håvard Y. Jørgensen, NSL Eksportørutvalget for hvitfisk Leder: Rolf Jentoft, Rolf Jentoft AS og pelagisk: Nestleder: Nils Williksen, Nils Williksen AS Medlem: Per Olav Mevold, Vikomar AS Medlem: Sigbjørn Folland, Sigurd Folland AS Medlem: Jon Georg Lund, Titran Canning Co AS Sekretær: Leif Harald Hanssen, NSL Utvalget for fiskehandler/ Leder: Kjetil Holen, Knutstad & Holen AS fiskegrossist: Nestleder: Reidar Fredriksen, Fiskeeksperten Reinhartsen AS Medlem: Jon Kallerød, Jeløy Fisk og Vilt AS Medlem: Kjell Henry Olsen, Brødrene Berggren AS Sekretær: Ingebrigt Overby, NSL Utvalget for fiskematindustrien: Leder: Sigurd Sande, Domstein Enghav Haugesund AS Nestleder: Sigvald Rist, Lofotprodukt AS Medlem: Hans Chr. Berggren, AS Berggren Medlem: Marit Hjønnevåg, Br. Hjønnevåg AS Sekretær: Ingebrigt Overby, NSL Lederne av de 6 ovenfor nevnte utvalg danner styret i Servicekontoret. Rolf Jentoft er valgt til styrets leder, og de 5 andre er medlemmer. Valgkomité: Leder: Henry Ståle Farstad, Smefa AS Nestleder: Christer Andersen, Gla laksen Medlem: Odd Fjelde, Harald Haagensen Trading AS Medlem: Terje Haarberg, Lerøy Trondheim AS 2.3 AKTIVITETER I BRANSJEUTVALGENE 2.3.1 Fiskematutvalget Det ble avholdt ett møte i utvalget i perioden, og det har vært arbeidet med følgende saker: Dokumentasjon av sunnhet og helseeffekter av sjømat, og lovendringer av bruken av slike påstander. Ny forordning er nå ute til høring. Mattilsynet utarbeider en positivliste for påstander og det må søkes om godkjenning av nye påstander. NSL har vært med i referansegruppen for utarbeidelse av sunnhetsmerking av mat. Nøkkelhullet ble valgt. Fiskeprodukter kommer svært gunstig ut, med nye nordiske kriterier. nsl årsberetning 2007 9

2. ORGANISASJONEN FOU-prosjekter som har involvert fiskematindustrien: Sjømat som Fastfood Kategoriutvikling av farseprodukter i dagligvarehandelen Dokumentasjon av at sjømat er sunt Felles markedsføring for fiskematbedrifter i Norsk Sjømat Arrangering av Fiskens Dag under Matfestivalen i Ålesund 2.3.2 Eksportørutvalget for laks og ørret Det har vært en god og jevn dialog med utvalgets medlemmer i 2007. Også i 2007 har det vært lagt ned store ressurser for våre lakseeksportører. Sommeren 2007 ble det startet nyvurdering av tiltakene mot ørret og laks. Parallelt med dette arbeidet pågikk også WTO saken. Eksportrestriksjoner til Russland har også påført næringen store belastninger i form av konkurransevridning og utestengning fra et etablert marked. NSL har i samarbeid med næring og myndigheter jobbet kontinuerlig for å fjerne handelsrestriksjonene. 2.3.3 Fiskehandler- og fiskegrossistutvalget Det ble avholdt to møter i utvalget i perioden, og det har vært arbeidet med følgende saker: Kriterier, måling og kontroll av kvaliteten på fersk fisk. Forbrukerrådet har sagt seg villig til å høre på anbefaling fra næringen angående målemetode og utførelse av test. NM i Sjømat under Matfestivalen i Ålesund. Fiskens Dag under Matfestivalen i Ålesund. Nordisk råd for fiskehandlere, revisjon av de nordiske reglene. Fiskeri- og kystdepartementets Fersk fisk strategi og merking med fangstdato. Mattilsynets tilsynskampanje 2007 - fersk, sporbar fisk. Utvikling av et IT-basert interaktivt opplæringsprogram for ansatte i fiskediskene i dagligvarehandelen. FOU-prosjekter som har involvert fiskegrossistene og fiskehandlerne: Super fersk fisk med riktig kvalitet Sporbarhet i innenlandsmarkedet for fersk hvitfisk (TRAINS) 2.3.4 Eksportørutvalget for hvitfisk/pelagisk Det har i 2007 vært avholdt to møter i Eksportørutvalget for hvitfisk og pelagisk, ett fysisk møte og ett telefonmøte. Arbeidet i utvalget har for en stor grad dreid seg om spørsmål vedrørende kvotefastsettelse, reguleringer og prisfastsettelse. NSL har vært representert i prisdrøftelsene på fisk i førstehånd i Norges Råfisklag, Sunnmøre og Romsdal Fiskesalgslag og Vest-Norges Fiskesalgslag. Utvalget har i tillegg hatt følgende saker/saksområder til behandling i 2007: Russiske kjøpefartøy i seinotfisket Mattilsynet vedrørende bruk av sjøvann og oppbevaring i vann og is i fiskeindustrien Fiskeri- og kystdepartementet/salgslagene føringstilskudd Fiskeridirektoratet kysttorskgruppens innstilling Andre høringssaker 2.3.5 Utvalg for foredling av laks Det er avholdt et telefonmøte i meldingsåret. Det har i 2007 vært jobbet med flere konkrete prosjekter knyttet til denne medlemsgruppen: Handlingsplan Laks. Dette er en handlingsplan laget av NSL og FHL på vegne av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF). Planen peker på en rekke viktige FOU-områder for norsk foredlingsindustri. Tiltakene i planen er gjennomført, og NSL har hatt prosjektlederansvar for enkeltprosjekter i planen. Ett prosjekt har tatt for seg en sammenligning av lakseslakterier, med hensyn til mengde restblod i filet, et annet prosjekt har vært knyttet til mulighetene for salting og røyking av pre-rigor råstoff. Møte i Forum For Røykt Sjømat (FFRS) 10 mai, 17 oppmøtte. Forumet er åpent for alle som er knyttet til denne 10 nsl årsberetning 2007

delen av næringen. FFRS skal gi innspill til Handlingsplan Laks, formidle kunnskap og skape rom for samarbeid og erfaringsutveksling. Etter ønske fra utvalget ble det gjennomført et forprosjekt om forhold som påvirker mulighetene for å drive med foredling av laks og ørret i Norge. Prosjektet ble finansiert av FHF og ble presentert januar 2008 på Sjømatdagene. 2.3.6 Utvalg for oppdrett Det ble avholdt 7 møter i 2007, herunder 3 fysiske møter. Oppdrettsutvalget har hatt følgende saker/saksområder til behandling: Regjeringens Strategi for en konkurransedyktig norsk havbruksnæring Etablering av Erstatningsordning ved pålegg om utslakting av oppdrettsfisk Dagens konsesjonsordning og mulige endringer Sjømatdagene Innspill til handlingsplan for Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) Bekjempelse av PD i oppdrettsnæringen Kriterier for nye tildelinger av laksekonsesjoner Synliggjøring av NSL som organisasjon for oppdrettere MTB Gebyr for overtredelse av MTB Utredning om mulig arealavgift Salg av AquaGen Diverse høringsnotat 2.4 REPRESENTASJON Eksportutvalget for fisk NSL har i 2007 har hatt følgende medlemsbedrifter representert i EFFs markedsgrupper: Markedsgruppen for laks og ørret Jarle Myking, Norsk Sjømat AS Arthur Rønningen, Nils Williksen AS Markedsgruppen for konvensjonell Rolf Jentoft, Rolf Jentoft AS Markedsgruppen for pelagisk Kristofer Reiten, Vikomar Markedsgruppen for Norge Ole Jakob Holen, Knutstad & Holen AS Kjell Henry Olsen, Br. Berggren AS Markedsgruppen for hvitfisk Per Mjelva, Marine Sales AS Styret i Eksportutvalget for fisk besluttet i styremøte 27. juni i 2006 å opprette en egen markedsgruppe for markedsadgang laks og ørret. Markedsgruppen skal bestå av 4 medlemmer hvorav to skal innstilles fra FHL og ett medlem fra henholdsvis NSL og NNN. I 2007 utgjorde følgende personer markedsgruppen: Leder: Ole-Eirik Lerøy Lerøy Seafood Group ASA Medlem: Tarald Sivertsen Mainstream Norway AS Medlem: Odd Steinsbø Norway Royal Salmon AS Medlem: Jan-Egil Pedersen NNN 2.5 MEDLEMSSITUASJONEN Foreningen hadde ved årsskiftet 174 medlemmer. nsl årsberetning 2007 11

3. viktige saker 3.1 KVALITETEN PÅ FERSK FISK Media har også i 2007 satt fokus på kvaliteten på fersk fisk flere ganger. Mange av våre medlemmer har stilt spørsmålstegn ved målemetodene og resultatene som ble presentert. Forbrukerrådet foretok en test av fersk fisk i manuelle disker. Det ble ikke tatt hensyn til NSL sin anmodning om å bruke en annen metode enn tidligere, før igangsettelse av testen. I etterkant hadde forbrukerrådet, NSL, grossister og dagligvarekjedene et møte hvor det ble diskutert hvordan testen ble planlagt, gjennomført og formidlet til media. Forbrukerrådet sa seg villig til å høre på forslag fra næringen ved valg av metode i forbindelse med nye tester. I samarbeid med SINTEF har NSL et prosjekt Superfersk fisk med riktig kvalitet som skal ta for seg hele verdikjeden for å finne løsninger som skal gi bedre kvalitet og lengre holdbarhet på fersk fisk som omsettes i det norske markedet. Prosjektet er et brukerstyrt prosjekt og er finansiert av Norges Forskningsråd. NSL har i samarbeid med SINTEF og Fiskeriforskning et prosjekt Sporbarhet i innenlandsmarkedet for fersk hvitfisk (TRAINS) som skal etablere praktiske løsninger for sporbarhet av fersk fisk fra fiskebåt til fiskedisk. Prosjektet er finansiert av FHF og Innovasjon Norge. NSL har startet arbeidet med å få etablert et prosjekt kalt Forbrukeroppfatning fersk fisk hvor hovedmålet er å komme fram til de best egnede målemetodene som beskriver forbrukerens oppfatning av fersk fisk. Med best egnede målemetoder menes mest praktisk anvendelige og kostnadseffektive målemetoder i forhold til ståsted i verdikjeden; fersk fisk innlandsmarkedet. 3.2 FANGSTDATO Fiskeri- og kystdepartementets fersk fisk strategi ble lansert høsten 2007. Ett av tiltakene i denne strategien var ønsket om å innføre merking med fangstdato. Ønsket ble innlemmet i høringen av endring av merkeforskriften som ble sent til høring høst 2007. Oppsummert her er NSL sitt svar til høringen: Endring av merkeforskriften bestod av innføring av merking med fangstområde, art/handelsbetegnelse, produksjonsmetode (vill/oppdrett), som er en EU tilpasning og fangstdato, som er et nasjonalt ønske. Forslaget om fangstdato er ønsket fordi forbrukeren ønsker mer informasjon, når kvaliteten på fisken skal bedømmes. NSL stiller seg positiv til innføring av de EU tilpassede merkekravene. NSL er ikke enig i at fersk fisk skal merkes med fangstdato. Ved eksport av fisk vil merking med fangstdato være konkurranse-vridende i forhold til andre land som ikke merker med fangsdato. Det vil være en kraftig forskjellsbehandling hvis fisk skal merkes med fangst-/slaktedato når dette i dag ikke gjøres på kjøtt. Kvaliteten til fersk fisk påvirkes av en rekke momenter, som temperaturforløpet ved transport og oppbevaring, hvilket fangstredskap som er brukt, hvilken sesong fisken er fanget i, samt hygienen ved behandling og oppbevaring av fisken. Det er ikke alene nok å bedømme kvalitet ut i fra tid. En sterk økning i svinnet blir resultatet, da mange forbrukere vil velge bort fisk av god kvalitet fordi deres subjektive oppfatning av hvor gammel fisk bør være, ikke stemmer med alderen på den fisken som er tilgjengelig. NSL mener at en merking med fangstdato alene ikke gir god nok informasjon. Det vil være et stort behov for kunnskap om kvalitetsbedømming i tillegg, noe den vanlige forbruker ikke har. Myndighetene burde heller investere i og motivere til kompetanseheving blant de som til daglig bedømmer fiskens kvalitet og bruksområde. 3.3 MARINT VERDISKAPNINGSPROGRAM (MVP) Norsk landbruksnæring har i mange år hatt et verdiskapningsprogram som gir tilskudd til næringsutvikling av bransjen. Marint verdiskapningsprogram ble etablert av Fiskeri- og kystdepartementet i 2006 og ført videre i 2007 med en totalramme på 65 mill. kr. NSL har vært en aktiv pådriver for å få programmet på plass. Det skal gi tilskudd til kommersielt nettverkssamarbeid som er rettet mot økt verdiskapning i markedet. Flere av NSL s medlemmer har fått tilskudd til prosjekter. Arbeidsgruppen for MVP har planlagt å ha 3 møter i 2008. Høgskolen i Nordland og BI/Universitetet i Oxford har satt i gang et følgeforskningsprosjekt, som skal evaluere effektene av MVP på sjømatnæringen. 3.4 FISKERI- OG HAVBRUKSNÆRINGENS FORSKNINGSFOND (FHF) NSL fikk ny FOU-koordinator med tittel utviklingssjef for stillingen pr. 14. august 2007. Kristin Lauritzsen 12 nsl årsberetning 2007

ble ansatt etter tidligere Geir Tevasvold. Disse personene har vært kontaktpersoner overfor FHF. I 2007 har NSL hatt tre programmer løpende finansiert av FHF og Innovasjon Norge: Handlingsplan Innlandsmarkedet med fagansvarlig Ingebrigt Overby, NSL Handlingsplan Laks som ble koordinert i samarbeid med FHL. Håvard Y. Jørgensen har vært ansvarlig ved NSL Handlingsplan Krabbe Leif Harald Hanssen ved NSL har vært sekretær for Krabbeutvalget og ansvarlig for prosjektene I 2007 kom evalueringsrapporten av FHF, og NSL har påpekt urimeligheten ved at: NSL ikke er representert i styret til FHF NSL ikke har samme prosjektfinansiering av FOU-koordinatorer, som FHL og Norges Fiskarlag NSL bør være representert i styret til FHF 3.5 MARKEDSFØRING AV SJØMAT I NORGE Arbeidet med generisk markedsføring av sjømat ble videreført 2007. Markedsføring av sjømat er svært aktuelt i forhold til den tverrdepartementale handlingsplanen for et sunnere kosthold i befolkningen, hvor økt forbruk av sjømat er et av tiltakene man ønsker å satse på. NSL har arbeidet med å synliggjøre forskjellene i markedsføring av fisk og kjøtt, blant annet i media. Generisk markedsføring av sjømat i Norge var også en av de aktuelle sakene i NSLs forespørsel om et møte med politisk ledelse i Fiskeri- og kystdepartementet, som ble sendt i november 2007. 3.6 PRISFORHANDLINGER FISKESALGSLAGENE NSL deltar nå i prisforhandlingene i samtlige torskesalgslag; Norges Råfisklag, Sunnmøre og Romsdal Fiskesalgslag(SUROFI) og Vestnorges Fiskesalslag. I forbindelse med fastsettelse av minstepris på taskekrabbe, stavsild(kvitlaks) og alle typer villfanget skjell i Norges Råfisklags distrikt, ledet Leif Harald Hanssen fra NSL forhandlingene på vegne av industrien. I prisdrøftelsene med SUROFI krevde NSL en protokolltilførsel i forbindelse med fastsettelse av minsteprisen på sei. Den fastsatte minstepris på sei ekskluderer etter vår oppfatning sei til fersk anvendelse. Enkelte fiskeslag er mer ømfintlige for svingninger i markedet enn andre, og det har medført at NSL etter påtrykk fra kjøpergruppen har bedt om suspensjon av minsteprisen på enkelte fiskeslag i deler av året. Dette har vedrørt prisen på lyr, lysing og kveite. Norges Råfisklag har nå gitt signaler om at man er villige til å se på om det finnes mulighet for å finne et mer fleksibelt system for prisfastsettelse for enkelte fiskeslag, for å fange opp svingningene i markedet. Arbeidet med dette vil bli gjort i 2008. 3.7 REGULERINGSMØTET NSL har deltatt med representanter i Reguleringsmøtene i Fiskeridirektoratet i mai og november 2007. I reguleringsmøtene har næringen anledning til å komme med innspill til reguleringen og gjennomføringen av de ulike fiskerier. 3.8 ERSTATNINGSORDNING VED SANERING NSL har i flere år arbeidet for etablering av en erstatningsordning for dekning av tap i forbindelse med pålagt utslakting av oppdrettsfisk. Vi har sett flere eksempler på at små og mellomstore oppdrettere må selge anleggene etter sykdomsutbrudd og pålegg om nedslakting av hele biomassen. Vi finner det helt uholdbart at enkeltoppdrettere blir pålagt å bære det hele og fulle ansvaret for bekjempelse av visse sykdommer i oppdrettsnæringen, uten at Staten eller næringa for øvrig bidrar økonomisk overfor den rammede aktøren. Regjeringa har i sin Strategi for en konkurransedyktig norsk havbruksnæring sagt at de vil utrede oppretting av et næringsfinansiert fond til delvis dekning av oppdretters egenandel av forsikring. NSL står fast ved at det er et stort behov for å få på plass en ordning som begrenser tapet for den enkelte oppdretter som rammes av sykdomsutbrudd. NSL mener finansieringen av ordningen bør være delt mellom Staten og oppdretterne, og eventuelt forsikrings-selskapene. Den må være obligatorisk for samtlige oppdrettere. Det må også innvilges et sykdomsamnesti, slik at nsl årsberetning 2007 13

3. viktige saker oppdretterne ikke risikerer straffereaksjoner ved innrapportering av sykdom, eller mistanke om sådan. På den måten kan en kartlegge sykdomstilfellene og få et inntrykk av det totale spredningsbildet. Det er helt nødvendig å ha full oversikt over hvor sykdommen finnes for å få til en effektiv bekjempelse eller begrensning. Dagens bekjempelsesregime, hvor en hele tiden er på etterskudd og stort sett har konsentrert seg om saneringsslakting, har utspilt sin rolle. 3.9 MAKSIMAL TILLATT BIOMASSE (MTB) 1. januar 2005 ble MTB innført som nytt produksjonsregulerende system i oppdrettsnæringa. Erfaringen med dette systemet har vist at etablering og håndheving av regelverket har hatt en klar negativ effekt for små aktører i næringa. Regulering av produksjonstoppene for hver konsesjon oppleves som konkurransevridende for små og mellomstore aktører. Aktører med flere konsesjoner (MTB-er) har større mulighet til å utnytte produksjonsvolumet enn mindre aktører. Større selskaper kan dermed ha en jevn produksjon over året, mens dette er vanskelig for aktører med få konsesjoner. NSL har foreslått at MTB beregnes som et gjennomsnitt over en periode på 1 år. Dette vil gi bedre muligheter for de små aktørene til å utnytte sine produksjonsmuligheter enn ved innmelding av stående biomasse på gitte datoer, slik regelverket sier i dag. Dette innebærer at en til forskjell fra dagens ordning kan overstige MTB i perioder, bare gjennomsnittet over året ikke overstiger MTB totalt. En snitt MTB gjennom året vil også være med på å fjerne en del grensetilfeller rundt overskridelse av MTB. En gjennomsnittsberegning vil også motvirke at uforutsette hendelser utløser overtredelsesgebyr for enkeltaktører. 3.10 AREALAVGIFT Regjeringens Strategi for en konkurransedyktig norsk havbruksnæring signaliserer en mulig innføring av avgift for bruk av areal i kystsonen. Høsten 2007 ble det nedsatt en arbeidsgruppe bestående av statssekretærer fra flere departement som har startet utredning av dette. NSL har gitt både skriftlig og muntlig innspill til arbeidsgruppen. Vi ser gjerne en omdisponering av dagens skatter og avgifter fra stat til kommunene. Arealavgiften må imidlertid komme som en omfordeling av det næringa allerede betaler til staten, slik at det samlede skatte- og avgiftstrykket ikke øker. Staten tar i dag inn vederlag for konsesjonene, og både Fiskeridirektoratet og Mattilsynet tar gebyrer for å utøve forvaltningsoppgaver for oppdrettsnæringa. Fra begynnelsen av 2008 har også Fylkesmannen i flere regioner innført gebyrer for tilsvarende forvaltningsoppgaver. NSL mener næringa er tjent med at lokalsamfunnene får sin del av dette. Regjeringen har sagt at den vil ta endelig stilling til spørsmål om arealavgift i forbindelse med statsbudsjettet for 2009. 3.11 TILDELINGSKRITERIER FOR NYE LAKSEKONSESJONER Regjeringen har sagt at det skal gjennomføres en ny runde med tildeling av laksekonsesjoner i 2009. Tildelingskriteriene skal utarbeides fram mot framlegging av statsbudsjett for 2009. For fortsatt å sikre Norges posisjon som leverandør av oppdrettslaks i et økende marked, mener oppdrettsutvalget det er rom for økning av produksjonsvolumet, slik regjerningen sier i strategimeldingen. Effekten av tildeling av nye konsesjoner i 2009, vil ikke komme før i 2010 og 2011. Utvalget mener derfor det bør gis en økning i MTB for dagens aktører, for å imøtekomme etterspørselen etter norsk laks. Dersom den annonserte tildelingen av nye konsesjoner skal styrke mindre aktører og bidra til nyrekruttering, bør konsesjonene tildeles gratis. Enkeltkonsesjonærene som kjøpte konsesjoner til 5 mill. ved siste tildelingsrunde, er neppe ferdige med nedbetaling av konsesjonslånet. En konsesjonsavgift vil uansett tappe bedriftene for egenkapital og således gjøre de til lett bytte for oppkjøp. 3.12 OVERTREDELSESGEBYR I 2007 ble det fastsatt en reaksjonsforskrift som åpnet for forvaltningsreaksjoner ved overtredelse av akvakulturregelverket. Dette resulterte i at Fiskeridirektoratet i løpet av høsten 2007 skrev ut overtredelsesgebyr for totalt 90 millioner kroner, til 14 nsl årsberetning 2007

oppdrettere som hadde for høy innmeldt biomasse. Etter korrigeringer av informasjon og dialog mellom næring og forvaltning ble samlet overtredelsesgebyr redusert til ca 30 millioner. Likevel har enkeltaktører fått bøter på flere millioner kroner. NSL mener praksisen som ble fulgt høsten 2007 mht ilegging av overtredelsesgebyr, treffer oppdrettere tilfeldig og ikke har den preventive virkningen som var tilsiktet. I flere av sakene har overskridelsene vært en følge av utenforliggende forhold, men likevel er oppdretterne påført store økonomiske belastninger. Gebyrene er basert på prognoser, og det har blitt benyttet ulike grunnlag for innrapporterte prognoser. De er bl.a. basert på variabler som svinnprosent, temperatur, fôrfaktor m.m. Vi vet for eksempel at variasjoner i fôrfaktor, satt til 1,1 eller 1,3, har mye å si for prognosen. Etter vår vurdering er det uriktig å basere bøtelegging på et slikt flytende grunnlag. Informasjonen rundt handteringen av overtredelsesgebyr har vært mangelfull. Sammenlignet med informasjonsflyten næringsaktørene har vært vant med fra forvaltningen, har informasjonen om overtredelsesgebyrene vært svært mangelfull. Det ekstremt høye bøtenivå som ilegges mener NSL er helt urimelig, sammenlignet med bøtelegging som blir gjort ellers i samfunnet. Forsettlig overtredelser skal straffes. Det må imidlertid ikke være slik at uforutsette hendelser og uforskyldte endringer skal danne grunnlaget for å skrive ut milliongebyrer. NSL har bedt Fiskeri- og kystministeren om å revurdere praksisen ved dagens ordning, som medfører unødig mye støy og advokathjelp for å få korrigert størrelsen på overtredelsesgebyrene. NSL ønsker en dialog med forvaltningen om hva som er korrekt i forhold til overskridelser. 3.13 SALG AV AVLSSELSKAPET AQUA GEN NSL har vært aksjonær i avlsselskapet Aqua Gen. Høsten 2007 ble det kjent at en gruppe aksjonærer hadde akseptert et bud fra det tyske selskapet EW Group GmbH på gruppens 50,2 % aksjeandel i Aqua Gen AS. Dette salget utløste forkjøpsrett hos øvrige aksjonærer. Det ble da foretatt en sondering av mulighetene til å hevde forkjøpsretten. Flere personer og bedrifter tilknyttet NSL deltok i arbeidet, og styreleder frontet saken i media. Arbeidet førte imidlertid ikke fram. 3.14 PANCREAS DISEASE (PD) Antall sykdomsutbrudd av Pancreas Disease (PD) i Norge økte betydelig i 2007 i forhold til året før. PD var trolig den mest tapsbringende sykdommen i oppdrett på Vestlandet dette året. Mattilsynet har utarbeidet en tiltaksplan for systematisk bekjempelse av PD. I løpet av 2007 ble PD vedtatt oppgradert til B-sykdom, og det ble også vedtatt en egen soneforskrift for bekjempelse av PD for området Egersund Hustadvika. Parallelt med de tiltakene Mattilsynet har iverksatt har oppdretterne i området etablert et eget 3-årig prosjekt for å bekjempe PD. Dette arbeidet ledes av en styringsgruppe, hvor NSL er representert med Leif- Rune Pedersen, leder i oppdrettsutvalget. Pedersen har fått rollen som nestleder av styringsgruppen for PD-bekjempelse på Vestlandet. Målet for arbeidet er å redusere antall utbrudd og arbeide forebyggende mot sykdommen, slik at den ikke blir et permanent problem. Veterinær Paul Nergård er tilsatt for å lede prosjektet. 3.15 ARBEIDET I LAKS- OG ØRRETSAKEN Meldingsåret har vært fylt av mange og store oppgaver knyttet til markedsadgang for laks og ørret til EU og Russland. NSL har lagt betydelige administrative ressurser inn i dette arbeidet. Oppsummert i begivenheter og hendelser i meldingsåret ser listen slik ut: Russlandsaken Januar 2006 kunne bare bedrifter som var godkjent av russiske veterinærmyndigheter eksportere fersk laks og ørret til i Russland. I november 2006 ble forbudet utvidet slik at det også rammet eksporten av frossen laks og ørret. NSL har gjennom hele 2007 jobbet aktivt for å få flere bedrifter godkjent for salg til det Russiske markedet. NSL mener at forbudet skaper en uholdbar konkurransevridning for de bedriftene som ikke har fått tilgang. Eksportstansen til Russland har i særs grad rammet frittstående eksportører og tradere. nsl årsberetning 2007 15

3. viktige saker I 2007 har det vært flere besøk av Russiske inspektører på norske anlegg. Det har vist seg vanskelig å få en skikkelig dialog med russiske myndigheter, og forutsigbarheten i inspeksjonene har vært lav. Tilbakemeldingen etter inspeksjonene har også vært mangelfull. Det er viktig å presisere at alle bedriftene som ble inspisert av russiske myndigheter allerede var godkjente av Mattilsynet i samsvar med norsk og EU/ EØS-regelverk for produksjon av fisk og fiskevarer for innenlands og utenlands omsetning. Januar 2007 var følgende bedrifter godkjent for eksport til Russland: H 107 Brandasund fiskeforedling SF 364 Martin Birknes eftf. T 126 Lerøy Aurora AS N 169 Nordlaks Produkter AS N 742 Høllalaks AS ST 337 Lerøy Midnor AS ST 400 Marine Harvest Norway AS, avd. Ulvan ST 423 Salmar AS M 394 Pan Fish Norway AS, avd. Eggebønes Desember 2007 var følgende bedrifter godkjente for eksport til Russland. T 126 Lerøy Aurora AS *) N 169 Nordlaks Produkter AS Godkjent pr 19.06.07 N 742 Høllalaks AS Godkjent pr 19.06.07 ST 337 Lerøy Midnor AS Godkjent pr 19.06.07 ST 400 Marine Harvest Godkjent pr 19.06.07 Norway AS, avd. Ulvan ST 423 Salmar AS Godkjent pr 19.06.07 M 394 Pan Fish Norway AS, Godkjent pr 19.06.07 avd. Eggebønes SF 222 Slakteriet AS Godkjent pr 19.06.07 SF 364 Martin Birknes Eftf. AS Godkjent pr 19.06.07 H 82 Bremnes Seashore AS Godkjent pr 19.06.07 F-480 Grieg Seafood Godkjent 21.09.07 Finnmark AS T-380 Flakstadvåg Laks AS Godkjent 21.09.07 H-107 Brandasund Godkjent 21.09.07 Fiskeforedling AS H-120 Feie Røykeri AS Godkjent 21.09.07 *) Midlertidig stengt for eksport pga bygging av ny fabrikk. Nyvurdering av dumpingsaken på laks: Åpnet 21. april 2007, gjelder dumping (og ikke skade). Undersøkelsesperiode er hele 2006. Nyvurderingen forventet slutt innen 21.07.2008. Opprinnelig undersøkelsesperiode var 01.10.2003-30.09.2004, midlertidig avgifter fra 6,8 til 24,5% fra 27.04.2005. Minstepris (eventuelt variable dumpingavgifter) ble innført fra 18.01.2006 for fem år. Nyvurderingen er basert på en anmodning februar 2007 fra fem medlemsland: Italia, Litauen, Polen, Portugal og Spania. Bakgrunnen for nyvurderingen er trolig misnøye med Storbritannias holdning i sko og andre dumpingssaker. I undersøkelsen ble svarfristen for spørreskjema (på hele 68 sider) satt til 9. august, senere forlenget til 31. august. Nyvurderingen involverte 30 selskap, det var et meget arbeidskrevende spørreskjema, i en hektisk tid av året. De utvalgte bedriftene dekket omtrent 62% av eksporten til EU. Nyvurdering av dumpingsaken på ørret: Åpnet 15. mai 2007, gjelder dumping (og ikke skade). Undersøkelsesperioden er 1. april 2006-31. mars 2007. Nyvurderingen forventes avsluttet innen 15.08.2008. Opprinnelig undersøkelsesperiode: 01.10.2001-30.09.2002, midlertidig avgift 21,4% fra 19.09.2003, deretter dumpingavgift 19,9% fra 12.03.2004 for fem år. Nyvurderingen er basert på henvendelse fra PWC. Undersøkelsen var meget arbeidskrevende for bedriftene. 20 selskap først, deretter redusert til 15. Omtrent 60% av eksporten i den aktuelle perioden ble brukt i utvalget, totalt var eksporten til EU ca 4.500 t. WTO saken I januar 2006 vedtok EU et nytt femårig minsteprisregime på norsk laks. Som følge av dette stevnet Stoltenberg-regjeringen EU inn for WTO sitt tvisteløsningsorgan. Endelig utfall i saken er ventet i september 2008. - 10.08.2007: WTO-panelets rapport på 337 sider ble forelagt partene 10. august. - 16.11.2007: Rapporten ble først offentliggjort 16. november etter oversettelse til WTOs tre offisielle språk. Norge vant på 22 punkter hvor EU har brutt WTOregelverket. Panelet konkluderte med at EUs tiltak mot norsk laks strider mot WTOs regelverk. 22 punkter gikk i Norges favør. Dette er det høyeste antall brudd som noensinne er funnet av et WTOpanel i en anti-dumpingsak. På 15 punkter konklud- 16 nsl årsberetning 2007

erte Panelet med at EU ikke hadde brutt WTOs antidumpingavtale, mens det av prosess økonomiske grunner ikke tar stilling til 10 punkter som følge av at Panelet har løst tvisten om disse anførslene på andre punkter. Hovedfunn i WTO panelets rapport Panelet konkluderte at Europakommisjonen iverksatte undersøkelsen av norsk laksenæring på feil grunnlag, uten at hele EUs hjemmeindustri støttet klagen. Panelet sa at EU ikke kan begrense antidumping undersøkelsen til situasjonen for skotske oppdrettere alene. EU skulle også ha vurdert situasjonen for sine filetprodusenter i andre deler av EU når både hel fisk og laksefileter var omfattet av undersøkelsen. Panelet fastslo også at EU tok feil i at deres hjemmeindustri var skadet. Panelet fant feil i EUs utvalg av de undersøkte norske selskapene. Panelet fant en rekke feil i beregningene (bl.a. kostnadene), noe som har betydning for utregningen av dumpingmarginene for de norske selskapene. Norge fikk medhold i at EUs beregninger av minsteprisene som ble innført på norsk laks, er uriktige. Resultatet av WTO kjennelsen forventes implementert innen september 2008. NSL tror dommen vil føre til en justering (reduksjon) av minstepris, eller bortfall av minstepris. Næringens sak mot EU Som en respons på urettmessige straffetiltak mot norsk oppdrettsnæring, stevnet NSL og FHL i samarbeid med Salmar Farming AS, Hydrotech AS, Hallvard Lerøy AS og Lerøy Midnor AS, EU inn for EF domstolen i Luxemburg. Stevningen ble gjort på vegne av næringen. Saken føres av næringens advokat Trond S. Paulsen. I all hovedsak har dette vært en skriftlig prosedyre. Den skriftlige prosedyren er avsluttet i desember 2006. Rettsmøtet, som tar noen timer, kan komme så sent som i 2009. Endelig dom kan komme inntil 6 mnd etter dette. Vinneren får saksomkostningene dekket av motparten. Egen sak Fjord Seafood Norway AS, Fjord Seafood Scotland Farming Ltd og Alsaker Fjordbruk AS fører en egen sak mot EU sitt råd. Saken føres av advokatfirmaet Schjødt. Følger samme tidsplan som næringens sak. USA-saken Fra og med 1990 har Norge hatt eksportforbud på hel sløyd laks til USA (noen unntak). I den nevnte perioden har en kunnet eksportere filet fra Norge til USA uten straffetoll. Fraktkostnader på 2 USD/kg, og økende konkurranse med chilensk og kanadisk fersk laks, har gjort det amerikanske markedet uinteressant. Dette bekreftes da eksportørene som har hatt markedstilgang til USA, ikke ha benyttet seg av denne. Det har vært dialog mellom norske myndigheter, NSL og amerikanske myndigheter i 2007. Ved utgangen av 2007 står saken fremdeles uendret. 3.16 HANDEL MED PELAGISK FISK TIL RUSSLAND Meldingsåret har vært fylt av mange og store oppgaver knyttet til markedsadgang for pelagisk fisk til Russland. Oppsummert i begivenheter og hendelser i meldingsåret ser listen slik ut: I et møte 28.09.2007 mellom Den Russiske Veterinærtjenesten (DNV) og Mattilsynet var det enighet om at det ikke var hensiktsmessig å endre det eksisterende regimet for eksport av pelagisk fisk mellom Norge og Russland. Den 30. oktober var tonen endret, og i et brev fra DNV ble det sagt at det fra og med 15. november bare var lov å importere pelagisk fisk fra syv norske virksomheter som russerne hadde inspisert og godkjent. Etter stor aktivitet fra norske myndigheter og næringen, ble fristen først endret til 15. desember, deretter 25. januar 2008. Ved utgangen av 2007 gikk handelen med pelagisk fisk til Russland mer eller mindre som normalt. 3.17 TRANSPORTUTFORDRINGER I 2007 har NSL jobbet jevnt for å løse transportutfordringene, som i økende grad har skapt vansker for nsl årsberetning 2007 17

næringen. Problemene har i første rekke vært knyttet til transport av fisk via terminal, og da spesielt via NorCargo sin terminal på Skårer. Situasjonen har vært alvorlig, og NSL har lagt saken frem for Fiskeriog Kystdepartementet og Samferdselsdepartementet. NorCargo er eid av Posten Norge, som igjen eies av Samferdselsdepartementet og den Norske stat. Ved utgangen av 2007 er det enda store utfordringer på transportsiden i norsk fiskerinæring. 3.18 LAKSERAPPORTEN I 2007 gav NSL ut Lakserapporten hver uke. Lakserapporten er basert på innrapporterte tall (priser) fra eksportører. Prisene er for superior laks i ulike størrelser, FCA Oslo. NSL utarbeidet rapporten i samarbeid med FHL. Frem til uke 43 bestod Lakserapporten av en prognosepris og en pris med faktisk omsetning fra forrige uke. Prognoseprisen ble fjernet etter uke 43, da den kunne utgjøre en fare for brudd på konkurranselovgivningen mht innsidetall og handel med aksjer. Videre ble innrapporterte tall gjort tilgjengelig for hele næringen ved samme tidspunkt. Også dette ble gjort i uke 43. NSL har gjennom 2007 jobbet jevnt for å forbedre Lakserapporten. 3.19 HØRINGSUTTALELSER NSL har gitt høringsuttalelser i forbindelse med følgende saker: Forskrift om endring av forskrift om grenseverdier for rester av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse (til Mattilsynet) Handlingsplan mot pankreassjukdom med tilhørende forskrifter (til Mattilsynet) Regler for verdisertifisering av fangstbasert akvakultur, samt regler for økologisk akvakultur, tilleggsregler for blåskjell (til Debio) Ny forskrift om transport av akvakulturdyr (til Mattilsynet) Forslag om endring av regelverket for fangstbasert akvakultur endrede regler for lagring av fisk i mellomlagringsmerd (til Fiskeri- og Kystdepartementet) Forskriftsendringer som følge av nye EU-forordninger om tilsetningsstoffer i fôr (til Mattilsynet) Forskrift om grenseverdier for rester av veterinærpreparater i næringsmidler (til Mattilsynet) Forskriftsendringer i forbindelse med innføring av ny ordning for stamfisktillatelser for oppdrett av laks, ørret og regnbueørret (til Fiskeri- og Kystdepartementet) Endringer i Tilsetningsstoff-forskriften (til Mattilsynet) Forskrift om sikkerhetsmekanisme ved import av landbruksvarer fra utviklingsland omfattet av ordningen for generelle tollpreferanser, GSP (til Landbruksdepartementet) Innspill til utredning om betaling for bruk av areal i kystsonen (til Finansdepartementet) Evaluering av Fiskeri og havbruksnæringens forskningsfond, FHF (til Fiskeri- og Kystdepartementet) Høring av utkast til forskrift om nasjonale bestemmelser om detaljhandel i henhold til forordning nr. 853/2004 (H2) (til Mattilsynet) Høring vedrørende utkast til endring av forskrift om merking av næringsmidler, Merkeforskriften (til Mattilsynet) 18 nsl årsberetning 2007