Tilskudd til drenering av jordbruksjord. Varteig 14. Mars 2016 Ellen Evenrød Rådgiver Sarpsborg kommune
Formål Formålet med ordningen er å øke kvaliteten på tidligere grøftet jordbruksjord, samt å redusere faren for erosjon og overflateavrenning til vassdrag.
Om tilskuddet Eier, eller foretak som eier eller leier jordbruksareal som tidligere er grøftet, kan søke om tilskudd til drenering.(dokumentasjon på tidligere drenering kan være bilder, gamle grøftekart, evt flyfoto) Planerte arealer er fra 1. januar 2016, unntatt kravet om at arealet tidligere skal være grøftet. Søker må ha plan for dreneringen med kart, beskrivelse av tiltaket og den miljømessige virkningen av dette.
Om tilskuddet forts. Tilskudd kan ikke gis der tiltaket medfører: vesentlig skade på annen eiendom, naturmangfold, eller automatisk fredede kulturminner. vesentlig fare for flom og vannforurensning. Tilskudd kan heller ikke gis der tiltaket er påbegynt før tilskudd er innvilget. Tiltaket må være gjennomført innen 3 år fra søknad er innvilget. Det er ikke anledning til å søke om utsatt frist.
Satser Tilskudd til systematisk grøfting, utgjør inntil 1 000 kroner per dekar. Ved annen grøfting (usystematisk grøfting)kan det gis intill15 kroner per løpemeter grøft. Beregnet tilskudd under 3 000 kroner per søknad utbetales ikke.
Søknad Søknad om tilskudd skal sendes kommunen der arealet som skal dreneres ligger, innen den fristen kommunen bestemmer. Søknadsskjema finnes på Landbruksdirektoratet sine sider slf.dep.no. (Det kommer et nytt søknadsskjema med noen endringer i løpet mars) I tillegg til søknadsskjema, må det følge med: Kart Grøfteplan Miljøvurderinger «Miljøplan»
Kart Kartet skal inneholde inntegninger av: Grøfter kummer og utløp Hvor det skal dreneres med omriss (slik at arealet kan bestemmes). Eventuelle kjente automatisk fredete kulturminner og biologiske verdier
Eksempel på kart
Kart forts Kart til søknaden kan dere finne på NIBIO NIBIO er en fusjon av Bioforsk, Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) og Norsk institutt for skog og landskap.
Grøfteplan Skal beskrive hva som skal gjøres (lukkede grøfter, åpne grøfter, profilering eller omgraving). I tillegg må planen vise grøfteavstand (ved systematisk grøfting), grøftedybde, rørdimensjoner, filtermaterialer og sikringstiltak for kanaler, kummer og utløp. Det skal komme et eget skjema for dette i løpet av mars. Skjemaet vil ligge sammen med søknadskjema på Landbruksdirektoratet sine side.
Eksempel på grøfteplan
Miljøvurderinger Miljøplanen skal angi målsetting for tiltaket og beskrive miljøverdier og miljøutfordringer. I tillegg til søknadens grøfteplan innebærer dette en vurdering av tiltakets effekt på kulturminner, naturmangfold og vannforekomster oppstrøms og nedstrøms. Det skal komme et eget skjema for dette i løpet av mars. Skjemaet vil ligge sammen med søknadskjema på Landbruksdirektoratet sine side.
Eksempel miljøvurderinger Mal: Miljøplan trinn 2 - Grøfting (Dokumentasjonskrav for søknader om tilskudd til drenering) Foretak (navn): Kommune der grøftearealet ligger: Gbnr: Mål med tiltaket: Øke kvaliteten på jordbruksjord ved drenering av dårlig drenert jord med potensial for økt jordbruksproduksjon, samt å redusere faren for erosjon og overflateavrenning av næringsstoffer til vassdrag. Planlagt grøftet areal, dekar: Spørsmål om grøftearealet og nærliggende område: Miljøtema Spørsmål (sett kryss) Ja Nei Kulturminner 1 Er det registrerte kulturminner i databasen «Askeladden» 1? Er det andre kjente kulturminner? Beskrivelse av kulturminnene: Naturmangfold 2,3 Avrenning 4,5 Gjøres det inngrep som kan påvirke naturmangfoldet langs bekker eller elver? Kommentar: Kan grøftingen påvirke flomsituasjonen negativt? Kan grøfteutløpene gi økt erosjon i bekken/elva? Hvilket vassdrag dreneres det til? _ Beskrivelse av grøftingens virkning på avrenningen til vassdraget: 1. Kulturminneloven har bestemmelser om at kulturminner skal ivaretas og ikke skades. Automatisk fredede kulturminner som gravrøyser ol. er registrert i databasen Askeladden hos www.riksantikvaren.no. Ved gravearbeid er funn av kulturminner(også løse gjenstander) fra oldtid og middelalder meldepliktige til Vestfold fylkeskommune, kulturarv. Arbeidet må straks stanses og kulturminneforvaltningen varsles umiddelbart, jf. kulturminneloven 8 andre ledd. Ansvaret påhviler tiltakshaver og/eller ansvarshavende leder på stedet. Kulturminneforvaltningen avgjør snarest mulig - og senest innen 3 uker om arbeidet kan fortsette og vilkårene for det. 2. Naturmangfoldloven har bestemmelser om at naturen skal tas vare på gjennom bærekraftig bruk og vern. «Enhver skal opptre aktsomt og gjøre det som er rimelig for å unngå skade på naturmangfoldet», jf. 6. Verdifulle naturtyper er registrert i www.naturbase.no. Forekomster av sjeldne og sårbare arter kan sjekkes i www.artsdatabanken.no. I og ved bekker og elver kan det forekomme både sårbare planter, insekter, fisk og andre vannlevende organismer som kan skades ved fysiske inngrep som graving ol. 3. Forskrift om fysiske tiltak i vassdrag har bestemmelser med forbud mot tiltak i elveog bekkeløp som kan forringe produksjonsmulighetene for fisk eller andre ferskvannsorganismer. Hvis det planlegges store og mer omfattende fysiske inngrep enn de eksisterende grøfteutløpene, skal en ha tillatelse fra myndighetene: - Laks, sjøørret og kreps: Fylkesmannen i Vestfold, www.fylkesmannen.no/vestfold/ - Annen innlandsfisk, elvemusling mm: Vestfold fylkeskommune, www.vfk.no 4. Vannforskriften har bestemmelser om miljømål, beskyttelse og bruk av vannforekomster. Vannkvaliteten i bekker/elver, innsjøer, grunnvann og kystvann skal ikke forringes. Det skal arbeides for at alle vannforekomster har god økologisk miljøtilstand. Avrenning fra jordbruket i form av jordpartikler, næringssalter og plantevernmidler påvirker miljøtilstanden negativt. Se www.vannportalen.no 5. Vannressursloven har bl.a. bestemmelser om at tiltak i vassdrag skal gjennomføres slik at de er til minst mulig skade og ulempe for allmenne og private interesser (f. eks. naboer). Her finnes også krav om at det skal opprettholdes et naturlig vegetasjonsbelte (kantsone) langs vassdrag med årsikker vannføring. Formålet er å motvirke avrenning og gi levested for planter og dyr. Se. www.nve.no Naboforhold 5 Kan grøftetiltaket påvirke naboen eller allmenheten negativt? Kommentar: Vedlegg: Kart med grøfteskisse, grøfteutløp og kulturminner avmerket Sted/dato: Underskrift:
Kommunens behandling
Utbetaling Når tiltaket er gjennomført er søker ansvarlig for å fremlegge endelig grøftekart, samt dokumentasjon på at tiltaket er gjennomført som fakturaer, foto eller annen dokumentasjon. Det endelige kartet skal vise: de nye grøftetrasene med kummer og avløp gjennomsnittlig grøftedybde anvendt filtermateriale rørdimmensjoner sikringstiltak for kummer og avløp
Oppsummering Bruk god tid på planlegging, og hent inn fagkompetanse, om du ikke har det selv. Det er både kostnadskrevende og tidkrevende hvis dreneringen ikke fungerer. Send inn søknad med alt nødvendig materiale, i god tid før du har tenkt å drenere. Vent på vedtak Utfør grøfting Kontakt kommunen for befaring/send inn dokumentasjon Ta gode avlinger!!
Da er det bare å ta sats..
Nyttige lenker Publikasjoner Faghefte produsert av Bondevennen i 2013 Drenering Teori og praksis Brosjyre utgitt av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag i 2012 På tide å drenere Rapport utgitt av Bioforsk i 2011 Dreneringsbehov i norsk landbruk - økonomi i grøftingen Brosjyre utgitt av Riksantikvaren i 2014 Hva skuler seg i JORDA! Spor etter forhistoriske hus og graver i dyrka mark Temaark utgitt av Bioforsk i 2012 Lønnsomheten ved grøfting Temaark utgitt av Bioforsk i 2014 Grøftesystemer i et endret klima Temaark utgitt av Bioforsk i 2014 Løsninger for renovering av eldre lukkingsanlegg i landbruket Nettsider NIBIO med kart og grunnlagsdata, blant annet gårdskart NIBIO sin tiltaksveileder for landbruket, blant annet om miljøtiltak i jordbruket Fagstoff fra Norsk Landbruksrådgiving om drenering, hydroteknikk, typetegninger med mer Agropub sin nettside for økologisk landbruk, blant annet om drenering