VEFSN KOMMUNE Saksbehandl John-Arvid Heggen Tlf: 75 10 10 28 er: Arkivsaksnr.: 10/2031-3 Arkiv: G20 REGIONALT TRAUMESYSTEM FOR HELSE NORD - BEHANDLINGSTILBUDET TIL ALVORLIG SKADDE PASIENTER HØRINGSUTTALELSE LINJA Rådmannens forslag til vedtak: Vefsn kommune har merket seg at det er stor faglig enighet, både nasjonalt og regionalt, om at behandlingen av alvorlig skadde pasienter kan bli bedre. Kompetanse og vurderingsevne på skadestedet er svært viktig, men de alvorlig skadde pasientene må raskest mulig til det sykehuset som kan gi endelig behandling. Vi konstaterer at ca. 130 pasienter blir alvorlig skadet hvert år og trenger best mulig behandling for å redde livet. Siden man i mange tilfeller ikke vet hvor alvorlig en skade er i utgangspunktet, blir traumeteamene i sykehusene aktivert 500-600 ganger i året. Den nasjonale og regionale rapporten bruker begrepet akuttsykehus om sykehus som skal motta traumepasienter. Helse Nord bruker begrepet traumesykehus, og vi vil derfor bruke dette uttrykket i denne høringsuttalelsen. Vefsn kommune er enig i formålet om å gjøre behandlingen av alvorlig skadde pasienter enda bedre ved å utvikle en god og sammenhengende behandlingskjede, fra skadested til endelig behandling og rehabilitering. Ingen av sykehusene i Helse Nord oppfyller i dag fullt ut kravene til traumesykehus/traumesenter i den nasjonale rapporten. Derfor er det viktig at lokalsykehusene i Nord-Norge oppgraderes slik at de oppfyller kravene til å motta og stabilisere slike pasienter før de sendes videre til Universitetssykehuset i Tromsø som er det regionale traumesenteret. Av rapporten fra det regionale traumeutvalget framgår det at både sykehuset i Sandnessjøen og Mo i Rana har det som skal til for å kunne oppgraderes til traumesykehus, og at det er små kostnader forbundet med dette på begge sykehusene. Funksjonsfordelinga mellom Sandnessjøen og Mo i Rana, der Rana
har ortopedi, er en faktor som ikke kan tillegges vekt når det gjelder disse pasientene. I den regionale rapporten sies det at akuttsykehus må kunne nås innen to timer. Dette er ikke i tråd med det veletablerte uttrykket den gyldne timen innenfor akuttmedisinen. Det vil si at den første timen ofte er avgjørende for å få diagnostisert og stabilisert en alvorlig syk eller hardt skadet pasient enten for behandling eller videresending til et mer spesialisert sykehus. Tidstapet gjennom overlevelseskjeden fra skadestedet til det første lokale sykehuset kan i mange situasjoner bli så stort at lokalsykehusets beredskap og kompetanse vil være avgjørende for sluttresultatet. Derfor vil alle lokalsykehus med akuttberedskap spille en viktig og sentral rolle i overlevelseskjeden også for traumepasienter. Da askeskyen fra vulkanutbruddet på Island førte til flyforbud, fikk vi dokumentert viktigheten av lokalsykehusene som akuttmedisinske hjørnesteiner i Helse Nord. De kan ikke erstattes av ambulansesystemer og lokale akuttmedisinske team slik traumerapporten antyder. Avstander, værforhold og kommunikasjoner er svært viktige kriterier i diskusjonen om traumeorganisering. Planene for opprusting av E 6 og tunnel gjennom Toven vil innebære vesentlige forandringer når det gjelder pasienttransporten på vei. Når disse planene er gjennomført vil det legge grunnlaget for en diskusjon om mer framtidsretta løsninger på Helgeland. I det opprinnelige forslaget fra administrasjonen i Helse Nord om ett traumesykehus på Helgeland, lokalisert til Mo i Rana, ble beliggenheten i forhold til E 6 bl.a. trukket fram. Vefsn kommune finner det derfor på sin plass å påpeke at det er flere traumeskader på grunn av trafikkulykker på E 6 som først havner i Mosjøen, og at vårt sykehus mottar flere pasienter med traumeskader enn begge de to andre sykehusene. Det betyr at sykehuset i Mosjøen er et viktig ledd i traumebehandlingen for mottak, stabilisering, diagnostisering og sortering (triage) for alvorlige skader som skjer i området nærmest dette sykehuset. Derfor var det en stor feil å fjerne den kirurgiske akuttberedskapen. Vi har mange eksempler som viser at sykehuset er i stand til å fylle denne funksjonen, og at selv uten kirurgisk akuttberedskap vil sykehuset være et svært viktig ledd i kjeden fram til endelig behandling. Derfor tar vi sterk avstand fra at det brukes uttrykk som pasientfelle om sykehuset i Mosjøen. Dette er et farlig uttrykk som kan føre til at sykehuset ikke blir kontaktet når det oppstår livstruende skader eller sykdomstilfeller der tidsfaktoren spiller en avgjørende rolle for stabilisering og videresending. Det kan også svekke tilliten til sykehuset og undergrave dets eksistens. På Helgeland har vi i dag store avstander kombinert med dårlige veier og vanskelige vær og føreforhold i deler av året. Regulariteten for
helikoptertransport på Sør- og Ytre Helgeland er kun 60 %. Det vil si at i fire av ti tilfeller vil pasienter fra disse områdene måtte fraktes med bil hvis det kun blir sykehuset i Mo i Rana som får traumeberedskap. Derfor er dette en fullstendig uakseptabel løsning. Etter som den største befolkningskonsentrasjonen er i Rana og omegn, er det eneste holdbare at både sykehuset i Sandnessjøen og Mo i Rana oppgraderes til traumesykehus. Vi anser at mye av denne problematikken også gjelder i den nordlige delen av fylket, og støtter derfor Narviks krav om at de skal ha traumeberedskap i likhet med Harstad. Vi forutsetter uansett at den kirurgiske og medisinske akuttberedskapen blir opprettholdt på alle sykehus i Helse Nord som har det i dag. Begrunnelse: Skriv inn.. LINJA LINJA MILJØ Medfører saken miljøkonsekvenser? LIKESTILLING Berører saken likestillingsproblematikk? PLANFORANKRING Er saken forankret i kommuneplanen? DELEGASJON Er saken i tråd med delegasjonsreglementet? BUDSJETT Medfører saken budsjettregulering? Hvis ja klargjør kort: Hvis ja klargjør kort: Angi her i hvilken del, evt. i hvilken annen plan. Hvis nei, skal delegasj.reglementet endres? (angi i tilfellet hvordan) Hvis ja så skal reguleringen framgå i saksframlegget. Trykte vedlegg: Notat fra kommuneoverlege Per Iver Øksne Utrykte vedlegg: Rapporten Regionalt traumesystem for Helse Nord datert 23.04.10
Sammendrag Bakgrunn Rapporten Organisering av behandlinga av alvorlig skadde pasienter Traumesystem av 09.10.07 (den nasjonale traumerapporten) ble behandlet av Helse Nord-styret i sak 7-2009 og styret sluttet seg til de overordnede prinsippene i rapporten. Et regionalt utvalg ble etablert for å gi anbefalinger om etablering av et regionalt traumesystem tilpasset våre lokale forhold. Rapporten Regionalt traumesystem for Helse Nord er utvalgets utredning. Utvalget har kartlagt dagens handtering av traumepasienter og status ved de enkelte sykehus i forhold til de nasjonalt fastsatte krav til kompetanse og system for traumebehandling. Ingen sykehus i Nord-Norge har pr. i dag et traumologitilbud helt i tråd med anbefalingene i Traumerapporten. Målsettingen med arbeidet har vært at alle enheter i behandlingskjeden skal oppfylle kravene, materialisert i et regionalt traumesystem. Et regionalt traumesystem innebærer - organisatorisk kompetansebyggende tiltak tiltak for å bedre samhandlingen i behandlingskjeden et erfaringsbasert system inkludert traumeregister for evaluering og justering av elementene i traumeorganiseringen - strukturelt oppgradering av noen av regionens sykehus til et spesifisert kompetansenivå oppgradering av den prehospitale tjenesten, inkludert sikring av nødvendig kapasitet innen prehospital transport med spesialkompetanse Et sentralt element i behandlingskjeden for pasienter med alvorlige skade eller mistanke om alvorlig skade er sykehusenes tverrfaglige traumeteam. I Helse Nord aktiviseres traumeteam 500 600 ganger pr. år. Statusbeskrivelsen i rapporten viser at Helse Nord har utfordringer knyttet til både kompetansebygging, teamtrening og erfaringslæring ved sine sykehus. Noen sykehus vil imidlertid kunne tilpasse seg kravene med minimal ressursinnsats. Det gjelder først og fremst UNN Tromsø og NLSH Bodø som har en infrastruktur og legebemanning som er stabil og tilgjengelig på døgnbasis innen sentrale spesialiteter. Utvalget anbefaler at traumeorganiseringen i Helse Nord må ta utgangspunkt i kravene skissert i den nasjonale traumerapporten og sees i sammenheng med lokalsykehusstrategien, nivåinndelingen i intensivmedisin, sentralisering av kreftkirurgien og en forsvarlig ressursforvaltning av de menneskelige, faglige og
økonomiske ressurser. Organiseringen av traumesystemet må i tillegg ta hensyn til befolkningsstruktur, transportavstander, eksisterende kompetanse og infrastruktur ved de enkelte foretak og anslag over kostnader forbundet med oppgradering av enkeltsykehus. Utvalget anbefaler at helse Nords traumesenter skal ligge ved UNN Tromsø. I tillegg anbefaler utvalget at regionen i tillegg til traumesenter skal ha minimum fire akuttsykehus. 1) Helgeland, 2) Nordland mellom Saltfjellet og Tysfjord/Lødingen, 3)Ofoten og Sør-Troms, 4) Finnmark I rapporten heter det at på Helgeland er både Rana og Sandnessjøen sykehus realistiske alternativer som med moderate investeringer kan bringes i samsvar med kravene til akuttsykehus. --------- Rådmannen gjør oppmerksom på at uttalelsen i det vesentlige er skrevet av formannskapsmedlem Gunvald Lindset i henhold til formannskapets ønske om å involvere Lindset. Vurdering/Konklusjon Se forslag til uttalelse. Magne Pettersen rådmann John-Arvid Heggen kommunalsjef