Investering og Finansiering Organisasjonssjef Anders Sigstad Konsernet Landkreditt Landkreditt SA er organisert som et samvirke og har som formål å bidra til bedre økonomi for medlemmer og kunder via gode finansløsninger. Selskapet har historie tilbake til 1915 da det ble etablert som et kredittforetak. Medlemsstyring Ca 9.600 medlemmer per 01.01.16 16 valgdistrikt, antall medlemmer bestemmer antall årsmøterepresentanter 26 årsmøterepresentanter Årsmøte er foreningens øverste myndighet og velger: 5 av 7 styremedlemmer Kontrollkomité, valgkomité og revisor Godkjenner årsmelding og regnskap Kan beslutte vedtektsendring, men den må godkjennes av Finansdepartementet 1
Landkreditt SA Landbruksforsikring AS Landkreditt Bank AS Landkreditt Forvaltning AS Landkreditt Finans AS Landkreditt Boligkreditt AS Hva skal til for å sikre norsk matproduksjon? Sett med øynene til oss som finansinstitusjon: Lønnsomheten må styrkes! Det må være stabile rammebetingelser. Avtroppende generasjon må ha råd til å gi seg! Det må være gode finansieringsordninger! Ingen finansiering! Ingen rekruttering! Ingen investeringer Ingen matproduksjon! 2
Investeringer i jordbruket Budsjettnemda for jordbruket, Totalkalkylen 2016 Investeringslysten i Landbruket Hvilke planer har du for driften av gården de neste fem årene? Landbruksbarometeret 2015 3
Hvor sannsynlig er det at det blir foretatt større investeringer i gårdens driftsbygninger de neste 5 årene? 50 45 40 35 Kilde: Norsk senter for bygdeforskning, Trender i Norsk Landbruk 2016 47 30 25 20 22 15 16 15 10 5 0 Svært sannsynlig Ganske sannsynlig Lite sannsynlig Usannsynlig Regner du med det vil skje en opp- eller nedrustning i maskin- og redskapsparken som bruket disponerer i løpet av de neste fem årene? 70 60 59 Kilde: Norsk senter for bygdeforskning, Trender i Norsk Landbruk 2016 50 40 30 28 20 10 0 2 5 1 5 Det vil skje en betydelig Det vil skje en viss Maskin-/redskapsparken vil Det vil skje salg, Det vil skje salg, Vet ikke opprustning opprustning bli holdt omtrent på dagens utrangering eller nedsliting utrangering eller nedsliting nivå i et visst omfang i et betydelig omfang Investeringsbehovet i landbruket Det totale investeringsbehovet i landbruket på kort sikt er beregnet til mellom 16,5 og 26,5 milliarder (Rapport 3-2013: Investeringer som virkemiddel, Agri Analyse 2013). De faktiske a rlige investeringene har de siste a rene ligget pa rundt 8 milliarder. 4
Byggekostnadsindeks vs konsumprisindeks Landbruksbarometeret 2015 Omsetning av gårder Stor investeringslyst, mange generasjonsskifter Rundt Oslo og de store byene har vi mange eksempler på budrunder hvor Landkreditt har gitt finansieringsbevis til flere kjøpere på samme gård «Ikke bønder» er aktive og prisene presses opp Mange kjøp av nabogården hvor tunet skilles ut i etterkant og bonden beholder jorda. Budrunder Inntjeningsmuligheter også inkludert lønn utenom gården er ofte lave i forhold til verdi på gård som kjøpes Få eksempler på at prisregulering begrenser prisen. I distriktene er dette et «ikke tema» Våre 7 beste råd ved investeringer Ta deg tid i vurderingsfasen, unngå feilinvestering Vurder alternativer til investeringen God planlegging gir store økonomiske besparelser Ta kontakt med banken og orienter om investeringen Vurder å bruke ekstern byggeledelse Gjør en risikoanalyse rundt driften og deg som driftsleder. Din evne til inntjening er viktigere enn sikkerhet 5
Vil du lese mer? Landkreditt har laget tre gode fagartikler som tar for seg temaene investering, eierskifte og hvordan sikre framtiden. Disse finner du her: https://www.landkredittbank.no/fagsider Vi har også en «blogg» med oppdaterte landbruksnyheter som kan leses her: https://www.landkredittbank.no/blogg/ Finansieringskilder Egenkapital Oppsparte midler Tilskudd Egeninnsats Åsete Arv/Gave Kapitaliserte kårretter Fremmedkapital/Lån Familielån Banker og andre finansinstitusjoner Tilskudd 6
Lån Fremmedkapital Nedbetalingslån Kortsiktig Langsiktig Gårdskreditt/rammekreditt Leasing Driftsfinansiering Driftskreditt (skal ikke brukes til langsiktig finansiering) (Gårdskreditt/rammekreditt) Finansieringsformer Langsiktig: Egenkapital Langsiktig nedbetalingslån Generasjonsskiftelån Gårdskreditt/rammekreditt Kortsiktig: Leasing Lån Driftskreditt (skal ikke brukes til langsiktig finansiering) 7
Langsiktig nedbetalingslån Flytende eller fast rente Avdragstid Terminlengde Avdragsfrihet Serie/annuitetslån Serielån Faste avdrag Renter beregnes av restlånet Terminene reduseres gradvis Relativt høye terminbeløp i starten Annuitetslån Like terminer i lånets løpetid, gitt lik rente. Betaler mye renter de første årene og restlånet minker saktere enn ved serielån. Betaler mer renter totalt enn ved serielån, gitt lik løpetid. 8
Generasjonsskiftelån Generasjonsskifte - programmet er et ekstra godt tilbud til deg som er 45 år eller yngre, og skal ta over gård/kjøpe gård Rådgivning i valg av produktsammensetning Brukskonto, kredittkort, forsikring og sparing Rabattert rente de første tre årene Vi dekker tinglysningsgebyret Gunstig driftskreditt Gårdskreditt/rammekreditt Fleksibilitet Rask og enkel tilgang på kapital uten å kontakte banken Bestemmer selv hvor mye som skal nedbetales Finansiering utover ordinær drift Ingen gebyrer ved uttak Finansiering innenfor 80% av eiendommens verdi Ramme minimum kr 250 000,- Årlig fornyelse Stiller ofte krav til god økonomi Leasing Objektsrelatert finansiering (rullende materiell, maskiner og utstyr med annenhåndsverdi) Kortsiktig finansiering (3 7 år) Belaster ikke pantegrunnlaget i gården www.landkredittfinans.no 9
Driftskreditt Gunstig driftsfinansiering Driftskreditten er en kreditt som skal benyttes til den løpende driften Varemottakere og bankene garanterer hver for 50% av innvilget kreditt Vi tar pant i oppgjøret Kredittens maksimale størrelse 40% av leveranser siste år (inkl mva) 25% av leveranser siste år (inkl mva) for kylling/kalkun Sentrale faktorer i bankens vurdering Økonomien Sikkerheten Personene Økonomi/betjeningsevne Gjeldsforhold Likviditet/Privatforbruk Utvikling av egenkapital og gjeld 10
Likviditet Likviditet er et økonomisk uttrykk for evnen til å kjøpe, eller evnen til å møte sine kortsiktige forpliktelser på forfall. Likviditeten består av kontanter, frie bankinnskudd og ledig ramme på driftskreditt(/gårdskreditt). Sett gjerne opp et likviditetsbudsjett. Sørg for å ha en likviditetsbuffer i tilfelle uforutsette hendelser. Sikkerhet Hva stilles som sikkerhet? Fast eiendom 60% av takst 80% av takst Vi kan gå til 90 % på generasjonsskiftelån! Maskiner/løsøre Pant i oppgjør (driftskredittordningen) Kausjon/realkausjon (pant i tredemanns eiendommer) Hva trenger banken for å behandle søknaden din? En godt dokumentert søknad gjør at vi kan gjøre vår jobb raskere. Utfylt søknadsskjema Selvangivelse / næringsoppgave for de to siste årene Kjøpekontrakt Takst / eventuelt bilder og opplysninger om gården Driftsplan/budsjetter utarbeidet ved en overdragelse / nyinvestering 11
Hva skal til for å finansiere landbrukets behov i framtiden? Øk egenkapitalen! Egenkapitalkravet for landbrukslån er på 20 % Generasjonsskifte: 2.000.000 kr 4.000.000 kr 6.000.000 kr Egenkapitalkrav: 400.000 kr 800.000 kr 1.200.000 kr Gårdssparing for unge! Få 4,50 % rente! Spar inntil 30.000 kroner per år og 250.000 totalt Du må ha BSU hos oss for å åpne GSU GSU gir i kombinasjon med BSU mulighet for å sette inn opptil 550.000 kroner til gode renter. (Oppsparte renter kommer i tillegg). GSU-konto gir ingen skattefradrag 12
Så mye kan det bli! Hvis du sparer maksbeløpet i både BSU og GSU fra fylte 18 år. 9 år: Nådd maksimalt innskudd på 550.000 kr 9-28 år: GSU-kontoen kan få mange år å forrente seg på, og du kan få en egenkapital på nærmere 1,4 millioner kroner! Ulikt pantegrunnlag sentrale strøk vs distriktene Her kan man tenke seg et typisk melkebruk med kvote rundt 350 tonn, forskjell på sentrale og usentrale strøk. Distrikt Sentralt Verdi før bygging 4 millioner 7 millioner* Gjeld 0 millioner 2 millioner Investering 10 millioner 10 millioner Ny gjeld etter investering 10 millioner 12 millioner Verdi etter bygging (bankens vurdering) 8 millioner 15 millioner Belåning av verdi etter bygging 125 % 80 % *Vi har flere eksempler på gårdsbruk sentralt i Akershus som i utgangspunktet har melkekvote, men manglende driftsapparat (bortleid kvote e.l.), som er solgt til svært høye summer på fritt marked (10 mill +). Ofte blir kvota solgt utenom (uten at dette nevneverdig påvirker prisen) da kjøper ikke har interesse av å produsere melk. Høye eiendomsverdier gjør det enklere å få finansiert utbygging. Finansiering av en utbygging i distriktene Denne er lite tilgjengelig i dag! KONKLUSJON: Det er svært krevende å finansiere store utbygginger i distriktene selv med god egenkapital. Risikolån og tilsvarende fra Innovasjon Norge er god distriktspolitikk og ofte svært avgjørende 13
Hva annet kan bondens nettverk bidra med for å gjøre finansieringen av investeringer enklere? 14