Saksbehandler: Tom Hedalen Arkiv: K21 Arkivsaksnr.: 00/ Dato: *

Like dokumenter
Drammen ønsker bedre byluft

Forfall må meldes til administrasjonstjenesten på tlf

Forfall må meldes til administrasjonstjenesten på tlf

Miljøutfordringer Trondheim - luftforurensning og støy

Saksframlegg. Trondheim kommune. Gebyr for bruk av piggdekk i Trondheim. Status 2008/09 og videreføring Arkivsaksnr.: 09/29428

Revidert tiltaksutredning og handlingsplan - lokal luftkvalitet Fredrikstad og Sarpsborg

Saksframlegg. Gebyr for bruk av piggdekk i Trondheim. Status 2007/08 og videreføring Arkivsaksnr.: 08/17544

Lokal luftkvalitet. Orientering for Bystyrekomite for helse, sosial og omsorg

Saksframlegg. Trondheim kommune. BRUK AV PIGGDEKKFONDETS MIDLER Arkivsaksnr.: 05/ Forslag til innstilling legges frem på møtet

Statens vegvesen. Notat

Luftovervåking Fredrikstad Årsrapport 2017

Piggdekkgebyret funker bra, men kan likevel forbedres

Det var lave konsentrasjoner av nitrogendioksid sammenlignet med i fjor.

Måleresultater Målingene er ikke endelig kvalitetssikret noe som kan medføre endringer i resultatene.

Statens vegvesen. Notat. Postmottak øst, Postmottak nord, Postmottak sør, Postmottak vest, Postmottak midt Trafikksikkerhetsseksjonen

Notat. Tilstandsundersøkelse kap. 3 Bruk av piggdekk 2017

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten

Sju år med piggdekkgebyr.. og litt til

Valg av vinterdekk. Markedsundersøkelse i Kristiansand og omegn november Oppdragsgiver: Vest-Agder Vegkontor

Høring - Skjerpede grenseverdier for svevestøv i forurensningsforskriftens kapittel 7 om lokal luftkvalitet

Piggdekkbruk i Oslo/Akershus 2000/2001

Veistøvproblem i Trondheim? Erfaringer med tiltak og virkemidler

Svevestøv tiltak og virkemidler Fra tiltaksplaner til piggdekkgebyrer

3 Lokal forurensning. 3.1 Hva dreier debatten seg om? 3.2 Hva er sakens fakta? Svevestøv

Piggdekk eller piggfritt? Hvilke valg gjør norske bilister? Tore Vaaje Gjensidige NOR Forsikring

Saksframlegg. Gebyr for bruk av piggdekk i Trondheim Status og videreføring av ordningen i 2005/2006 Arkivsaksnr.: 05/26456

Saksframlegg LUFTKVALITET I STAVANGER - ÅRSRAPPORT 2015 OG FORSLAG TIL TILTAK

Luftkvaliteten i Oslo i 2017 En oppsummering

Piggdekkbruk i Oslo/Akershus 2002/2003

OPPDRAGSLEDER. Jenny Luneng UTARBEIDET AV. Ragnhild Willersrud UTARBEIDET AV. Ragnhild Willersrud

Ren luft for alle. Foto: Knut Opeide

Luftforurensning i norske byer

Piggdekkbruk i Oslo/Akershus 2001/2002

Veitrafikk og luftforurensning

Luftovervåkning Fredrikstad Årsrapport 2018

Piggdekkbruk i Oslo/Akershus 1999/2000

TRB kommunikasjon - Piggdekkundersøkelse. April 2012

Vinterdekk og sykkelbruk

Utslipp fra veitrafikk

et virkemiddel for bedre byluft

TILTAKSFORSLAG MOT SVEVESTØV. Drammen vinteren 05/06

Tiltaksutredning for lokal luft i Bergen - Tilbakemelding på gjeldende tiltaksutredning

Forurensning av luften

Bruk av vinterdekk med pigger. Oslo/Akershus 1995/96. Piggdekkbruk i Oslo/Akershus 1995/96

Oppsummering - Luftforurensning og datokjøring i Bergen, januar 2016

Foreløpig evaluering av tiltak mot svevestøv i Drammen. januar april 2005

Forord. ViaNova Plan og Trafikk AS Mai Piggdekkbruk i Oslo/Akershus 2004/2005 Side 1

Beredskapsplanen er testet i praksis i flere sammenhenger, senest i forbindelse med iverksetting av datokjøring i januar 2016.

Forord. ViaNova Plan og Trafikk AS Juni Piggdekkbruk i Oslo/Akershus 2005/2006 Side 1

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

TRB kommunikasjon - Piggdekkundersøkelse Mai 2015

Vedtak om høring og offentlig ettersyn av kommunedelplan for sykkel - del 1: sykkelveinett for sentrum og Rønvik

Saksbehandler: Liv Marit Carlsen Arkiv: NAVN Arkivsaksnr.: 10/ Dato:

BELØNNINGSORDNINGEN FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK/BUSKERUDBYPAKKE 1.

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten

Piggfrie dekk i de største byene

Luftkvaliteten i Oslo i 2018 En oppsummering

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten

Piggdekkens betydning for slitasjeog

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten

RAPPORT LOKAL LUFTKVALITET I DRAMMEN. Desember og årsoversikt Helsetjenesten Miljørettet helsevern

Miljøvennlige vegdekker. Seminar Rica Hell 14. September 2006 Nils Sigurd Uthus Statens Vegvesen, Vegdirektoratet

Statens vegvesen. Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato:

Luftforurensningssituasjonen i Bergen (2010) Forslag til tiltak

Svar - Høring - forslag om sentral forskrift om lavutslippssone for biler

OPPDRAGSLEDER. Einar Rørvik OPPRETTET AV. Morten Martinsen. Vurdering av lokal luftkvalitet, Biri Omsorgssenter, Gjøvik kommune

Saksbehandler: Åge Fredheim Arkiv: K3 Arkivsaksnr.: 02/ Dato: *

Tabell 1: Aktuelle grenseverdier for luftkvalitet. Nasjonale mål legges til grunn ved planlegging.

Piggdekkbruk i Oslo/Akershus 1998/99

NOTAT. Vurdering av luftkvalitet for Bussveien, Kvadrat - Ruten

LUFTKVALITETS- VURDERING. Bergenhus Gnr 166 bnr 520 m.fl., Kong Oscars gate Arealplan-ID 1201_ Bergen kommune Opus Bergen AS

Dårlig luftkvalitet i større norske byer Oppsummering av møter med byene

Månedsrapport april 2011 Luftkvalitet i Grenland

Møteprotokoll. Formannskapet

Intensivert vegrenhold og støvdemping i Grenland. Gjennomføringsplan. Oktober 2016

MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Desember 2008

Konvertering fra døgn- til timemiddelbaserte varslingsklasser for svevestøv i Bedre byluft Sam-Erik Walker

MÅNEDSRAPPORT. Luftkvalitet i Halden desember 2011 PM10 PM2,5. Grenseverdi. Nedbørsdata

2.2 Rapport luftforurensning

OPPDRAGSLEDER. Morten Martinsen OPPRETTET AV. Morten Martinsen. Vurdering av lokal luftkvalitet, Nardovegen 6, Trondheim kommune

Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 04/ Dato:

Månedsrapport oktober 2015 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag

En vintersyklists drøm

Deres ref.: Vår ref.: Dato: Johnny Fløyli /TFa

Saksframlegg. Trondheim kommune. Luftkvalitet i Trondheim 2006 Arkivsaksnr.: 07/29689

Piggdekkbruk i Oslo/Akershus 1997/98

MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Desember og årsoversikt 2012

Bergen Kommune. Statens vegvesen Hordaland

Månedsrapport luftforurensninger november 2004

Luftkvaliteten i Oslo, hva må til for å nå kravene?

MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Desember 2009

INFORMASJON OM BYPAKKE TØNSBERG-REGIONEN. Gatebruksplan for Tønsberg sentrum et delprosjekt i Bypakka

I vurderingen er det lagt til grunn en fremtidig situasjon i 2020, som er beregningsår. Oppdraget er løst på grunnlag av tilsendt materiale.

Piggdekkbruk i Oslo/Akershus 1996/97. Piggdekkbruk i Oslo/Akershus 1996/97

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål

MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Desember og årsoversikt 2013

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål

Saksbehandler: Marte Bøhm Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 11/ Dato:

Tiltaksutredning Luftkvalitet Levanger sentrum

Transkript:

SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tom Hedalen Arkiv: K21 Arkivsaksnr.: 00/11556-128 Dato: * BLID - OVERGANG TIL PIGGFRIE VINTERDEKK SAK TIL: Bystyrekomitè 1/Bystyret Saksordfører: Tore Klyve-Andersen H Nils Fr. Wisløff Rådmann Kari Lien stabsleder

Saksutredning: Bystyret vedtok 27.03.01 å sende søknad til Samferdselsdepartementet (SD) om rett til å innføre gebyr for bruk av piggdekk samt tilleggsgebyr fra 1.11.01. Vedtaket ble fattet med utgangspunkt i målsettingen om bedret luftkvalitet hvor 80% piggfritt innen 1.1.2004 er en av delmålene. Tellinger utført av Statens vegvesen Buskerud i februar 2001 viste en tilbakegang fra 54% piggfritt vinteren 1999/2000 til ca. 51% vinteren 2000/2001 i Drammen. Med bakgrunn i manglende endelig avklaring fra SD vedrørende rett til å innføre gebyr for bruk av piggdekk, ble det av bystyret 28. august 02 vedtatt å: Utsette innføring av piggavgift i Drammen med ett år, til vintersesongen 2002/03. Gjennom en bredt anlagt informasjonskampanje og konkrete tiltak legge bedre til rette for en frivillig overgang til piggfrie vinterdekk allerede fra kommende vintersesong Umiddelbart innføre en kommunal panteordning for gamle piggdekk 1000 kr. i tilskudd pr. bil til nye piggfrie vinterdekk. Betingelsen er at du bor i Drammen. Ordningen vedtas foreløpig for førstkommende vintersesong. Innlede et samarbeid med bilorganisasjonene og bilforhandlerne om å spre informasjon om fordelen med piggfrie dekk. Innlede et samarbeid med ovennevnte, der folk kan få muligheten til å prøvekjøre bil med piggfrie dekk. Innlede et samarbeid med frivillige organisasjoner for folk med astma, allergi, luftveis- og hjertesykdommer. Sterkt oppfordre bystyrets medlemmer og kommunens egne ansatte om å gå foran med et godt eksempel Sørge for piggfrie dekk på kommunens tjenestebiler Forplikte oss til bedre renhold og vintervedlikehold av byens gatenett. Det foreligger fortsatt ikke en godkjenning fra SD på Drammen kommune sin søknad om rett til å innføre gebyr for bruk av piggdekk i Drammen. Med bakgrunn i bystyrets vedtak av 28.08.01 er det i perioden 25.02 15.03.02 foretatt en kartlegging av bruken av ulike vinterdekk i Drammensregionen (Drammen samt Øvre Eiker, Nedre Eiker, Lier, Røyken og Sande), opplevelse av luftkvaliteten i Drammen samt vintervedlikehold siste vinter. Kartleggingen er gjennomført i form av telefonintervjuer med 1 500 bilførere i Drammen, og 250 bilførere i hver av de øvrige kommunene. Spørreskjemaene benyttet ved telefonintervjuene er utarbeidet av Drammen kommune og TØI (Transportøkonomisk institutt) i samarbeid med OPINION. Intervjuobjektene er trukket tilfeldig fra Telenors register over private telefonabonnenter. Tallene fra intervjuundersøkelsen er sammenholdt med Statens vegvesen sine tellinger av piggdekkbruken i Drammen.

Luftkvalitet mål om 80% piggfritt I OPINION sin undersøkelse oppgir 5% av de som bor i Drammen kommune at luftkvaliteten er svært/meget dårlig i vinterhalvåret der de bor. 63% oppgir tilsvarende at luftkvaliteten er meget/svært bra. Personer bosatt i Skoger og Konnerud oppgir i minst grad at de opplever luftkvaliteten som belastende. Dårligst opplevelse av luftkvaliteten har de som er bosatt i Strømsø/ Danvik. I Drammen oppgir 7% at de har opplevd helseplager de siste 6 månedene som de tror direkte skyldes luftkvaliteten. For 7% (13% i bydel Strømsø/Danvik) medfører dårlig luftkvalitet at de i gitte tilfeller i vinterhalvåret velger å holde seg inne. For 10% (19% Strømsø/Danvik) av byens befolkning er luftkvaliteten så dårlig at de i fritiden ofte/noen ganger velger å reise ut av byen. At sentrumsområdene er/oppleves som mest forurensningsbelastet understrekes av det faktum at nærmere 40% opplever luftkvaliteten som svært/meget dårlig i Drammen sentrum i vinterhalvåret. Kun 5% oppgir luftkvaliteten her til å være svært/meget bra. Dette gir bl.a som konsekvens at 13% oppgir at de ganske ofte/noen ganger holder seg borte fra byens sentrum i vinterhalvåret. Hvilke økonomiske konsekvenser dette får for aktiviteten i sentrum fremgår ikke av denne undersøkelsen. Sammenlignet med Drammensundersøkelsen 1996 og 1999 (Norsk Gallup Institutt A/S) hvor 53% oppga at de var svært/meget misfornøyd med forurensningssituasjonen generelt i Drammen og 65% i sentrum, betyr vinterens undersøkelse en betydelig forbedring. I sentrumsområdene er det imidlertid langt igjen til målet om at 80% skal være fornøyd med sitt bomiljø er nådd. Tiltak som retter seg mot disse områdene må derfor vurderes spesielt i det videre arbeidet. Med den begrensede tilgang Drammen kommune har på måleutstyr i for luftkvalitet foreligger det få målinger som kan verifisere de tall som fremkommer i OPINION sin undersøkelse om opplevelse av luftkvalitet ved egen bolig. Tidligere undersøkelser har imidlertid vist at beboerenes oppfatning av luftforurensningssituasjonen ofte er en god indikasjon på den faktiske situasjonen. Med bakgrunn i de erfaringer som er opparbeidet i Oslo gjennom to vintersesonger med gebyr for bruk av piggdekk, ble det vinteren 2001/02 satt i gang et arbeid for å oppsummere effekt på luftkvalitet pga. overgang til piggfrie vinterdekk. Arbeidet er utført av NILU (Norsk institutt for luftforskning) på oppdrag fra Statens vegvesen Vegdirektoratet i samarbeid med Drammen kommune, Oslo kommune og Statens vegvesen Oslo. Hensikten med arbeidet var for tidsperioden 1991 2001 å beskrive tidstrenden i luftkvalitetsdata i Oslo og Drammen som følge av endringer i eksosutslipp, andre utslipp, trafikkforhold og meteorologiske forhold. Spesiell vekt ble det lagt på å identifisere eventuell effekt på PM 10 (svevestøv) som følge av reduksjonen i bruk av piggdekk i Oslo fra 81% (vinter 1990/91) til 21% (2001/02). Fremgangsmåte, datagrunnlag og konklusjoner er presentert i NILU-rapport OR 10/2002: Utvikling i luftforurensingen 1991 2001, Utslippsreduserende tiltak og PM 10 partikkelkonsentrasjoner i Oslo og Drammen. I rapporten blir det konkludert med at det er en samvariasjon mellom svevestøv (PM 10 ) og piggdekkandelen i Oslo. På de analyserte målestedene ga den statistiske analysen en reduksjon i i Sammen med Statens vegvesen Buskerud har Drammen kommune tilgang på tre målestasjoner. To av disse står på faste steder tak Werringgården (Nedre Storgate) og i Haugesgt. - for å følge utviklingen over tid. Tredje stasjonen er flyttbar. Med denne er det foretatt målinger i Lajordgt. (1998/99), Rundtom (1999/2000), Osbakken (Nedre Eiker, 2000/01) og Engene 110 (2001/02).

gjennomsnittsverdien for PM 10 (vintermiddel) med ca. 1 µg/m 3 ved en reduksjon i piggdekkandelen med 10% (absolutt) ii. I motsetning til i Oslo konkluderer rapporten også med at det i Drammen ikke har vært noen generell reduksjon i PM 10 -konsentrasjonene i tidsperioden frem til og med 2001, se figur 1. I Trondheim som innførte gebyr for bruk av piggdekk fra 01.11.01 er det foreløpig ikke foretatt en samlet vurdering av effekt av redusert piggdekkbruk på luftkvalitet. I Drammen er det vinteren 2001/02 registrert en økning i vinterhalvårsverdien for svevestøv (PM 10 ) sammenliknet med forrige vinter. Verdien vinteren 2001/02 ligger imidlertid innenfor variasjonen for en "normal"vinter, se figur 1. Årsaken til at det ikke er regisrert noen nedgang i måleverdiene denne vinteren sammenliknet med tidligere til tross for redusert piggdekkbruk, bedret vinterrenhold samt omlegging av trafikk gjennom Strømsåstunnelen, er ikke analysert. En medvirkende faktor til manglende nedgang i PM 10 - målingene ved de to faste målestasjonene (Haugesgt. og tak Werringgården) kan være påvirkning fra byggeaktiviteter i sentrum/torg. Halvårsmiddel ( 1 november til 1 mai) bybakgrunn Drammen sentrum Kilde: Helsetjenesten, miljørettet helsevern 40 35 Mikrogram/m3 luft 30 25 20 15 10 5 0 94/95 95/96 96/97 97/98 98-99 99-00 00-01 01-02 Figur 1: Utvikling vintermiddel svevestøv (PM 10 ) i Drammen (tak Werringgården, Nedre Storgate). Overføres erfaringene fra Oslo direkte til måleresultatene fra Drammen, vil en økning i andelen piggfrie vinterdekk fra 50 til 80% redusere svevestøvkonsentrasjonene (PM 10 ) med 10 20%. For å oppnå målet om bedre luftkvalitet i Drammen er det derfor viktig at målet om 80% piggfritt opprettholdes. Flere tiltak må vurderes bl.a økt tilrettelegging for gående, syklende og kollektivtrafikk samt redusert utslippet fra vedfyring, for ytterligere å bedre luftkvaliteten. Utredninger vedrørende disse tiltakene foregår i regi av BLID- og Reis sammen-prosjektet. I OPINION sin undersøkelse oppgir nærmere 6 av 10 oppgir at piggdekkbruk i stor eller noen grad har betydning for luftforurensningen. Det er her et markert skille i befolkningen; de som er 60 år eller eldre tror i betydelig mindre grad at bruk av piggdekk har betydning for luftkvaliteten. I Drammen er målet om 80% piggfritt kjent for ca. 30% av innbyggerene. Målet om 80% piggfritt er imidlertid lite kjent i Drammens omegnskommuner. ii Måledata fra målestedene viser at vintermiddelverdien av PM 10 har blitt redusert fra knapt 40 µg/m3 i 1992/93, med ca. 80% piggdekkandel, til ca. 30 µg/m3 i 1998/99, med ca. 20% piggdekkandel.

I Drammen har det siden 1995/96 blitt utarbeidet daglige luftkvalitetsvarsler i vintersesongen. Disse publiseres nå på Bysiden i Drammens Tidende, teks-tv s. 361 og via internett http://www.luftkvalitet.info/byer. Mellom 60 og 70 enkeltpersoner, organisasjoner, media o.l mottar de daglige luftkvalitetsvarslene via e-post. I OPINION sin undersøkelse sier 6% av Drammen kommunes innbyggere jevnlig følger med på disse varslene. I omegnskommunene er tilsvarende tall 4%. Status vinterdekk Statens vegvesen gjennomfører årlig (februar/mars) registreringer av bruken av ulike typer vinterdekk i Norge. Resultatene legges til grunn bl.a ved vurdering av status for luftkvalitet (beregnes vha. modeller etter forskrift til forurensningsloven), og behov for eventuelle tiltak f.eks gebyr. I tabell 1 er vist resultatene fra registreringer av piggdekk bruk i fem byområder og på landsbasis. Tabell 1 Bruk av piggfrie vinterdekk i Drammen, Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim (Kilde: Statens vegvesen Vegdirektoratet) By Vintersesong 2001/02 2000/01 1999/2000 1998/99 Drammen 71,2 50,9 54,0 51,6 Oslo iii 68,0 iv 79,4 68,7 49,7 Bergen 68,9 72,1 70,6 62,9 Stavanger 71,2 72,3 68,3 63,7 Trondheim v 55,5 37,2 35,6 32,8 Landsgjennomsnitt 41,0 --- --- --- Som underlag for estimering av piggfriandel i Drammen legger Statens vegvesen Vegdirektoratet til grunn at ca. 61% av personbiltrafikken samt hoveddelen av taxier, lastebiler og busser kjører piggfritt. Med bakgrunn i OPINION sin undersøkelse anslås piggfriandelen på personbiltrafikken i Drammen til ca. 61% (63% av Drammensbilistene og 51% av bilistene i nabokommunene). OPINION sin undersøkelse omfatter ikke taxier, lastebiler og busser som generelt kjører noe lengre enn privatbiler. OPINION-undersøkelsen viser også at de som kjører piggfritt kjører noe lengre enn de som kjører med piggdekk. Det er derfor tilforlatelig å anta med bakgrunn i Statens vegvesen sine tellinger og OPINION sine telefonintervju, å anta at Drammen nå ligger på samme nivå som Oslo i bruken av piggfrie vinterdekk (ca 70%), og er dermed på god vei til å oppnå målet om 80% piggfritt innen 01.01.04. I Drammen oppgir 2 av 3 som tror de skal skifte vinterdekk de neste to årene at det er sannsynlig at de frivillig vil velge piggfrie vinterdekk. I nabokommunene fordeler forventet dekkvalg de neste to år seg med ca. 50/50 mellom piggfrie/pigg vinterdekk. For å forberede en eventuell innføring av gebyr for bruk av piggdekk i Drammen foran vinteren 2001/02 ble det gjennomført en offentlig høring av en lokal forskrift. Det ble motatt ca. 50 tilsvar på høringen. iii Foran vintersesongen 2001/02 fjernet Oslo ordningen med gebyr for bruk av piggdekk innenfor kommunens grenser. iv Sikkerhet i anslaget oppgis til ± 5%. v Foran vintersesongen 2001/02 innførte Trondheim ordningen med gebyr for bruk av piggdekk i hele Trondheim kommune.

Hoveddelen av disse høringssvarene var negative til innføring av gebyr for å regulere bruken av piggdekk i Drammen. Flere av de som innga kritiske høringssvar og anga at det representerte en trafikksikkerhetsrisiko å "tvinge" biler i Drammen over på piggfrie dekk, har imidlertid valgt å benytte seg av refusjonsordningen, og kjører nå piggfritt. Høringssvarene er ikke videre omtalt i saken. De er heller ikke lagt ved saken i vedlegg. Overgang til piggfrie vinterdekk på Drammen kommune sine tjenestebiler I tråd med bystyrets vedtak ble det foran vintersesongen 2001/02 foretatt en kartlegging av bruken av vinterdekk på kommunens tjenestebiler samt biler hos Drammen eiendom KB og Drammen Drift KF. Resultat er vist i tabell 2. Tabell 2 Bruk av piggfrie vinterdekk på tjenestebiler i Drammen kommune, Drammen Drift og Drammen Eiendom. Vinter 2000/01 Vinter 2001/02 Endring (%) Drammen kommune 6,25 86,46 + 80,21 Drammen Eiendom 28,57 100,00 + 71,43 Drammen Drift 40,63?? Som det fremgår av tabell har Drammen kommune i stor grad lagt om til piggfrie vinterdekk på de kommunale tjenestebilene foran denne vintersesongen. For ytterligere å redusere bruken av piggdekk på de kommunale tjenestebilene vil nye biler kun utstyres med piggfrie vinterdekk samt at fremtidige dekkskift også vil være til piggfritt. Refusjonsordning Foran vinteren 2001/02 ble det av bystyret vedtatt å innføre en refusjonsordning for å stimulere overgangen til piggfrie vinterdekk. Refusjonsordningen besto i at personer bosatt/firma registrert i Drammen kunne søke kommunen om refusjon av kr. 250,- pr. innlevert piggdekk (maksimalt kr. 1.000,- pr. bil) ved samtidig kjøp av piggfrie vinterdekk. Informasjon om ordningen samt standardiserte søknadsskjemaer ble distribuert til lokale bil- og dekkforhandlere (ca. 70) og alle husstander i Drammen. Informasjon om ordningen er også gitt gjennom Drammens Tidende, TV Buskerud, Kanal1 og kommunens intra- og internettsider. Totalt har denne informasjons- og holdningsskapende kampanjen kostet i overkant av 2 mill. kr. Tall fra OPINION viser at 80% av Drammens bileiere kjenner til ordningen med refusjon. Pr. 28.04.02 har 1 660 bileiere i Drammen (ca 5% av den totale bilparken) benyttet seg av refusjonsordningen. Sett i forhold til antall husstander og personer bosatt i de ulike bydelene fordeler de som har benyttet seg av ordningen jevnt over byen. I OPINION sin undersøkelse oppgir 12% av bilførerene at refusjonsordningen hadde betydning (helt eller delvis) for at de skiftet til piggfrie vinterdekk. Dobbelt så mange sier imidlertid at en videreføring av ordningen vil få betydning for om piggfrie vinterdekk vil velges ved neste dekkskifte. Nærmere 3 av 4 (73,4%) som har benyttet seg av refusjonsordningen har handlet vinterdekk fra bil- eller dekkforhandler i Drammen kommune. Inkluderes også Lier og Nedre Eiker er tallet 93,1%. Dette viser at

vinterdekk i all hovedsak handles lokalt. Hoveddelen av skjemaene benyttet ved søknad om refusjon er også utdelt fra dekk- og bilforhandlere (72,1%). 5,1% av de innsendte refusjonsskjemaene er lastet ned fra Drammen kommune sine internettsider. De øvrige refusjonssøknadene (ca 23%) er sendt inn på skjemaer distribuert ut til husstander og firma i Drammen. Vintervedlikehold En viktig forutsetning for å nå målet om 80% piggfritt er en tilpasning av vintervedlikeholdet (brøyting/snørydding/salting/strøing) slik at piggfrikjøring muliggjøres. Godt vintervedlikehold er også en kvalitet som aktivt vil kunne bidra til den vekst Drammen ønsker de neste årene. I Drammensundersøkelsen (Norsk Gallup Institutt A/S, 1999) oppga 49% av Drammens befolkning at de var svært/meget misfornøyd med veibrøyting/strøing i sentrum. Kun 8% oppga at de var svært/meget fornøyd. I OPINION sin undersøkelse for vinteren 2001/02 oppgir 51% av de spurte at de er svært/meget fornøyd med brøyting og snørydding der de bor. 39% oppgir at de er tilsvarende fornøyd med salting og strøing. 9% er svært/meget misfornøyd med brøyting og snørydding, 17% med salting og strøing. Konnerud og Åssiden er de to bydelene som i størst grad gir positive tilbakemeldinger mht. vintervedlikeholdt. Skoger og Strømsø/Danvik er de bydelene som gjennomgående oppgir at vintervedlikeholdet er dårligst. Sammenlignet med bydelene synker tilfredsheten med vintervedlikeholdet i Drammen sentrum. Her er 35% er svært/meget fornøyd med brøyting og strøing. Tilsvarende tall for salting og strøing er 30%. Dette antas i stor grad være knyttet til drift og vedlikehold av bl.a gangarealene (fortau, torg, fotgjengeroverganger o.l). Egen sak vedrørende drift og vedlikehold av fortausområdene i Drammen planlegges derfor fremmet til politisk behandling i løpet av år 2002. En vesentlig faktor for bedring av vintervedlikeholdet har vært en økning i bruk av salt og sand. Bl. a har saltbruken økt fra ca. 500 tonn vinteren 2000/01 til ca. 700 tonn 2001/02. En økning i bruk av salt og strøsand er imidlertid ikke ønskelig ut fra de negative miljøkonsekvenser dette kan få bl.a gjennom økt korrosjon, belastning på planter, busker og trær, økt støving o.l.. Drammen kommune vil derfor foran neste vinter foreta en vurdering av om de skal tilslutte seg Statens vegvesen sitt forsøksprosjekt hvor sand benyttes sammen med varmt vann. Videre bør den økte strøing av veinettet følges opp av et bedret vinterrenhold. Tidligere estimater basert på erfaringene etter innlån av to avanserte feiemaskiner til Drammen Drift KB (en er innkjøpt og i drift), har vist at regelmessig vinterrenhold kan bidra til en reduksjon i svevestøvkonsentrasjonene (vintermiddel) i størrelsesorden 10 20%. Økt renhold vil også bidra til at en ikke får en forringelse av de betydelige investeringer som nå foretas i sentrum ved nedsmussing og forsøpling. Med bakgrunn i OPINION sin undersøkelse synes dagens vintervedlikehold generelt å oppfylle de krav som rimelig kan stilles ved et mål om 80% piggfritt. Med de variasjoner som foreligger mellom bydelene vil en gjennomgang av utkallingsrutinene vi for vintervedlikeholdet i stor grad kunne oppveie de negative tilbakemeldinger som bl.a er gitt fra Skoger og Strømsø/Danvik. vi Det vil foran vinteren 2002/03 bli foretatt en vurdering av utkallingsrutinene for vinterdrift for å se om enkelte bydeler som f.eks Skoger og Strømsø/Danvik skal få en tidligere utkalling.

Anbefaling fra prosjektrådet for BLID Prosjektrådet for BLID består av representanter fra Byen Vår Drammen as, NAF avd. Drammen og opland, Norsk lastebileierforbund, Miljøheimevernet i Buskerud, Statens vegvesen Buskerud, Syklistenes landsforening, Norsk Enøk og Energi og Drammen kommune. Prosjektrådet for BLID behandlet saksfremlegget i sitt møte 30. april 02, og ga følgende enstemmige anbefaling: "Målet om 80% piggfritt er viktig for å bedre luftkvaliteten i Drammen. En videreføring av dagens informasjons- og holdningskampanje sammen med refusjonsordningen er viktig for å nå dette målet innen de gitte tidsfrister. Søknaden om rett til å innføre gebyr for bruk av piggdekk i Drammen bør derfor heller ikke trekkes. Dagens vintervedlikehold synes å tilfredsstille de krav som kan settes til piggfri kjøring. Det må imidlertid legges til rette for et bedret vintervedlikehold av gang- og sykkelveier for å stimulere overgang til ikke-motorisert ferdsel vinterstid. Bedrede rutinere for renhold av veier, gater, torg samt gang- og sykkelveier bør innarbeides slik at dette kommer i gang avhengig av de faktiske forhold, ikke dato". Rådmannens anbefaling For å bedre luftkvaliteten i Drammen er det viktig at målet om 80% piggfritt opprettholdes. Sett fra et folkehelsesynspunkt bør det bestrebes å oppnå målet så hurtig som mulig. Sett i lys av den meget positive utvikling Drammen har hatt i bruk av piggfrie vinterdekk synes det ikke nødvendig å innføre gebyr for bruk av piggdekk foran kommende vintersesong. En eventuell videreføring av en informasjons- og holdningsskapende kampanjen samt refusjonsordningen må sees i sammenheng med den vanskelige økonomiske situasjonen i kommunen. Pga. at hovveddelen av søknadene er sendt inn på skjema motatt hos lokale bil- eller dekkforhandler synes denne informasjons- og distribusjonsformen å være tilstrekkelig i et eventuelt videre arbeid. En slik løsning vil kunne redusere kostnadene knyttet til en videreføring av refusjonsordningen fra ca. 4,0 mill (vinteren 2001/02) til ca. 2,0 mill (ca 0,5 mill. til informasjon og ca 1,5 mill. til refusjon) vinteren 2002/03. Dagens vintervedlikehold synes rimelig ut fra de krav som kan settes til fremkommelighet ved piggfri-kjøring. Egen sak vedrørende vinterdrift av fortau planlegges til politisk behandling i løpet av år 2002. I sentrum og langs de mest trafikkerte og bebodde gater, veier og torg bør en utøking av vinterrenholdet vurderes. Økt renhold vil også bidra til å økt trivsel samt redusert forringelse av de store investeringer som nå foretas i byen, spesielt i sentrum. Med bakgrunn i den vanskelige økonomiske situasjonen i Drammen kommune samt den positive utvikling bruken av piggfrie vinterdekk viser foreslås refusjonsordningen for å stimulere overgangen til piggfrie vinterdekk opphevet. Vedlegg: Ikke trykte vedlegg

Rapport OPINION Undersøkelse i Drammensregionen: Piggdekkgebyr og valg av vinterdekk, delutvalg Drammen kommune. Rapport OPINION Undersøkelse i Drammensregionen: Piggdekkgebyr og valg av vinterdekk, delutvalg omegnskommuner. NILU-rapport OR 10/2002: Utvikling i luftforurensningen 1991 2001, Utslippsreduserende tiltak og PM10 partikkelkonsentrasjoner i Oslo og Drammen.