Nordisk Fjernvarmesymposium



Like dokumenter
Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Fjernvarme i norsk energiforsyning

Eierseminar Grønn Varme

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Bioenergi som energiressurs Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet

TEKNOLOGIUTVIKLING MOT 2030 FOR VARMESYSTEMER I NORGE. Monica Havskjold Statkraft AS

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy September

Klima og miljøstrategi

Potensialet for fjernkjøling og markedet i fremtiden

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011

Regulering av fjernvarme

FJERNVARME OG NATURGASS

Elsertifikater og fornybardirektivet PF Norsk Energiforening 19. april Mari Hegg Gundersen Seksjon for fornybar energi

Vil grønne sertifikater fremme biokraft i Norge

Virkemidler for energieffektivisering

Agdenda. Kort om Norwea. Vindkraft. Fornybarhetdirektivet, hva er det? Elsertifikater. Norge og vindkraft

Bioenergi i Hedmark fylke status og muligheter Grue 3. mars Prosjektleder Eiliv Sandberg Grønn Varme

innen fornybar varme Sarpsborg 25 april 2012

Fordeler med bioenergi! Hvordan man får et anlegg som fungerer godt.

Varmemarkedet en viktig sektor for løsning av klimautfordringene. EBL seminar 4. september 2008 John Marius Lynne Direktør Eidsiva Bioenergi AS

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Regulering av fjernvarme

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Energisystemet i Os Kommune

Grønne sertifikat sett fra bransjen

Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015

HVA KAN GRØNNE SERTIFIKATER OG NY TEKNOLOGI UTLØSE FOR INDUSTRIEN. Morten Fossum, Statkraft Varme AS

Støtteordninger for introduksjon av bioenergi. Kurs i Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen Merete Knain

DRIFTSKONFERANSEN SEPTEMBER 2010.

Nordisk Fjernvarmesymposium 2004 Avfall og varmepumper i Ålesund

Regjeringens svar på målsettingene om fornybar energi

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010

Enovas programtilbud innen fornybar varme

Regjeringens satsing på bioenergi

Det 18. nasjonale seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 4. februar 2009 Trondheim. Trude Tokle Programansvarlig Fjernvarme

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

SAMSPILL MELLOM ELEKTRISITET OG FJERNVARME PÅ LOKAL- OG SYSTEMNIVÅ

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Medlemsmøte Grønn Byggallianse

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft

Får vi et pliktig sertifikatmarked sammen med Sverige? Hvorfor opprinnelsesmerket strøm?

Energiseminar for kommuner

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo Mars Harry Leo Nøttveit

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Statsbudsjettet Høring i energi- og miljøkomiteen. 26. Oktober 2011

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

ÅF-Consult AS. Haslevangen 15 Pb 498 Økern 0512 OSLO Tlf: Svein Gangsø Seksjonsleder VVS MRIF

Alternativer til Oljekjel. Vår energi Din fremtid

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Fjernvarmeutbygging på Fornebu

Hafslund Miljøenergi Borregaard Waste to Energy. Presentasjon. Endres i topp-/bunntekst

Fra Energi- og Klimaplan til handling - Fjernvarmeutbygging i områder med svakt varmegrunnlag

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?

Kva effekt har «Energi og miljøplan» Og korleis er planen integrert i kommuneplanen. Sten Otto Tjørve Farsund kommune

Smartnett for termisk energi Workshop / case Strømsø 20. september 2011

Høring Energi- og miljøkomiteen

Varmepumper og fornybardirektivet. Varmepumpekonferansen 2011

Norges energidager Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige.

Hei, Vedrørende høring nye energikrav til bygg. Sender over vårt innspill til endringer av krav i TEK-15.

Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg. Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain

Riktig bruk av biomasse til energiformål

Skåredalen Boligområde

28.Januar 2015 Harry Leo Nøttveit

Utkoblbart forbruk. Kabelstrategi Offshore/Utland. Hva skal sikre fleksibilitet i fremtiden? Jan Bråten

Varme i fremtidens energisystem

Utviklingen i varmemarkedet og etterspørsel etter skogindustriprodukter.

Bioenergi. målsettinger, resultat og videre satsing. Oslo, 9. desember 2008 Simon Thorsdal AT Biovarme AS

En bedre kraftsituasjon i Midt-Norge

NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset

Presentasjon av alternativer For lokale energisentraler

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i Kilde SSB og Econ Pöyry

UPRIORITERT EL: Status i varmebransjen

Krav til skogbruksnæringen som leverandør av biobrensel

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato:

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme?

Hva vet vi om energibruken i husholdningene? Birger Bergesen, NVE

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

TERMISKE SMARTNETT KONSEPTER OG RAMMEBETINGELSER

Rapport 62/02. Praktisk utforming av sertifikatordning for grønn varme

Norsk Bioenergiforening (NoBio)

Innkreving av avgifter og nettselskapets rolle ifm. energispareforpliktelser og omsetning av elsertifikater

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regionalt seminar Ålesund, 29. mai 2013 Merete Knain

FJERNVARME I STATKRAFT. Presentasjon Naturvernforbundet, 25. september 2011 Willy Berdahl

SET konferansen 2011

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Transkript:

Nordisk Fjernvarmesymposium Grønne sertifikater for varme: Trenger vi det? Hvordan kan et system utformes! Av: Mats Rosenberg, Enercon as (2004, 14. juni kl 15:00 16:20)

Energi forhold, Norge, 2003 Ikke varme Energikilde Brensel: Gass, olje, bio Ved 7 TWh Olje 5 TWh Annet 2 TWh Fjernvarme Sluttbrukere Varme, 53 TWh 2 TWh 1 TWh Vannkraft, vind, sol. 37 TWh 119 TWh Elproduksjon 120 TWh Eldistribusjon 82 TWh Sluttbrukere elektrisitet

Særpreg ved den Norske energisituasjonen for fjernvarme! Nesten 100% vannbasert kraftproduksjon Ikke behov for kraft / kraftvarme. Høy andel elektrisitet til romoppvarming (nær 70%) Dyrt å konvertere/tilknytte til fjernvarme. Få bygg med vannbåren varme Generell skepsis/propaganda mot fjernvarme og vannbåren varme. Lave priser på energi (og lave avgifter). Lav fjernvarmepris. Høye arbeidskostnader Dyrt å bygge ut fjernvarme. Biobrensel får en høy pris.

Sammenligning Norge- Sverige - Danmark 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Oppvarming basert på energikilde i Norden (eksl. Industri). 6 9 % 0 % 12 % 16 % 3 % 5 % 16 % 18 % 2 % 16 % 19 % 3 % 11 % 6 3 % 4 7 % Norge Sverige Danm ark Elektrisitet Gass Olje Bio Fjernvarm e

Oed (St.meld nr 9, 2002-03) Økt bruk av vannbåren varme basert på nye fornybare energikilder er sentralt i regjeringens satsing. Men regjeringen ønsker ikke grønne sertifikat for varme: Varmemarkedet vesentlig mer sammensatt enn el-markedet. Praktiske utfordringene vanskelige Måling (sjabloner) Kontroll Varme er ikke et homogent produkt (kwh varme) Produsere selv eller kjøpe varmen Brensel og varmeanlegg Varmepumper, spillvarme og avfall Svært få TWh vil kunne innpasses i et sertifikatsmarked.

Eksisterende støtteordninger Varmedistribusjon (fjernvarmenett og kundesentraler) kan få opptil 30% støtte, maksimalt 3,0 støtte kr/kwh Varmeproduksjon (nye fornybare varmekilder) kan få opptil 15% investeringsstøtte maksimalt 1,5 støtte kr/kwh

Hvorfor grønne sertifikater! Grønne sertifikater for å: Storsatsing på fornybar energikilder. Bidrag skal erstattes med grønne-sertifikat. Et stabilere støtte system. Uberoende av det statsfinansene. Målet i Sverige er at 6 TWh skal bli 16 TWh til 2010 Påslag på all el ca 2,4 øre/kwh + mva Pris for sertifikatet ca 20-25 øre/kwh

Pris for sertifikat, Nordpool 2006-06-03

Australia (eneste land) med grønne varme-sertifikat? Har likestilt varmeproduksjon fra fornybare kilder med produksjon av el fra fornybare kilder. Prinsippet om økologisk bærekraftig ligger til grunn. Forutsetningen er slik varme er addisjonell og erstatter øking i etterspørsel av elektrisitet. Eksempel bygg om fra elektrisk oppvarming til vannbåren varme og få grønne sertifikater for den delen av varmen som erstatter elektrisitetsbehovet. Krediterings mekanisme for skatteplikt. AUS ca. 200 TWh el med 90% fra fossilt.

Hva er grønne sertifikater Et bevis på at det er produsert en vis mengde elektrisitet (varme) basert på fornybare energikilder. Norge har som mål å innføre et teknologinøytralt grønt sertifikat-marked, som kan harmoniseres med og tilknyttes framtidige internasjonale sertifikatmarked. Det grønne sertifikatmarkedet Gir mulighet for langsiktighet og forutsigbarhet Viktig at Norge slutter seg til fornybar direktivet Viktig med forutsigbarhet

Grønne sertifikat for varme Innlandsk norsk system på lik linje med sertifikatssystemet for el. Varme er et lokalt marked. Fjernvarme- og varmemarkedet uten el er små. Hvorfor grønne sertifikat for varme Stabile forutsetninger for investeringer. Norge har en stor bioressurs som er dårlig utnyttet. Utnyttelsen av biobrensel skal ikke være avhengig av støtte. Utvikle teknikken (høyere virkningsgrader ved å sette sertifikatet på produsert kwh ikke brensel). Skape konkurranse mellom ulike energiformer. Norge har et høyt varmebehov. Bare el skaper konkurransevridning. Mindre hensyn til miljø når varme ikke er med

Praktisk utforming Bruke: Først el-sertifikat. Ikke kople sammen men el får være veiledende for priser og verdi. Sentral sertifikatsmyndighet og Administrasjonskostnad Eksisterende kundeforhold Eksisterende målerutiner Delvis sjablongberegninger Hvem blir tildelt sertifikat FV-anlegg og brenselleverandører Sluttbrukene innvolveres ikke. Hvem får kjøpsplikt? Fv-anlegg og brenselleverandører. Enøk holdes utenfor. Varmeprisen og elprisen hvilket medfør at det blir mer lønnsomt med enøk.

Hva er grønn varme? CO2-nøytral, biobrensel etc ikke direkte forbruk av i peis, (støv og virkningsgrad) Spillvarme som finnes men som ikke brukes i dag. Dog bare ved salg til 3-part ikke egenforbruk Avfall (50-80% biobrensel = CO 2 nøytralt) Biobrensel Pellets, briketter, flis Ved Nei!! Geotermisk varme Solvarme Varmepumper (spillvarmen) luft-luft vp. Nei!! Varme fra deponigass Varme fra kloakkslam Passiv solvarme Nei!! Lavenergibygg - Nei!! Varme fra grønne el-kilder, Nei!! El til panelovner og varmepumper er utfordringen sammen med koplingen mot grønn el.

Kjøpsplikt av sertifikater Hos de som leverer til sluttbrukere Fjernvarmeleverandører (2 GWh/år) Brenselleverandører (biobrensel, gass) Sluttbrukere av varme med egenforbruk / industri El til oppvarming, dvs utstyr uten brensel, Kjøpsplikt til kraftselger grønne el- sertifikat. Varmepumpe, Utstyrleverandør

Sertifikatsordning for varme Fjernvarme Egenprodusert varme Grønn Ikke grønn Grønn Ikke grønn Måling av levert varme. Kjøpsplikt Sertifikatsrett Måling av levert varme. Kjøpsplikt Måling av levert brensel. Kjøpsplikt Måling av levert brensel. Kjøpsplikt Brensel Sertifikatsrett - - Inkluderes ikke Eget brensel Måling av levert varme. Kjøpsplikt Måling av levert varme. Kjøpsplikt Måling av levert varme. Kjøpsplikt Inkluderes ikke, inngår i el-sertifikat. Ikke brensel Sertifikatsrett Sertifikatsrett

Energi forhold, Norge Ikke varme Energikilde Brensel: Gass, olje, bio Ved 7 TWh Olje 5 TWh Annet 2 TWh Fjernvarme Sluttbrukere Varme, 53 TWh 2 TWh 1 TWh Vannkraft, vind, sol. 37 TWh 119 TWh Elproduksjon 120 TWh Eldistribusjon 82 TWh Sluttbrukere elektrisitet

Eksempel 1 - Eksempel 2 Biobrenselanlegg for kraftvarmeproduksjon Konvertering fra el til fjernvarme basert på biobrensel 10 MW el 30 MW varme 200 millioner Grønne sertifikater: 10 MW * 4000 h = 40 GWh el 120 GWh fjernvarme 40 GWh el erstattes av 40 GWh biovarme => 50 GWh fjernvarme => 350.000 m 2 (140 kwh/m 2 ) 140 m 2 per bolig => 2500 boliger Konvertering 30.000 per bolig Investering 75 millioner

Grønne sertifikater for varme kwh el = kwh varme når de utfører samme sak Konvertering fra el til grønn varme gir samme resultat som grønne sertifikater på el. Gir ikke konkurransevridning til elektrisitetens fordel men Energibesparing er ikke det bedre enn varme? Hvis man får sertifikat for konvertering hva med nybygg?

Regjeringens mål (08.06.2004/Steensnæs)

Grønne sertifikater Grønne sertifikater er en bedre måte å stimulere til bruk av ny fornybar energi enten det gjelder strøm eller varme. Tilskuddsordning er uforutsigbar. Sertifikat => Sette mål og nå dem. Markedsmekanismene utnyttes. Uberoende av årlige politiske vedtak.

Referanser SNF rapport: Sertifikatsordning for grønn varme, T. Eldegard, jan-02 Grønne sertifikater design og funksjoner, Torstein Bye, 15.02.2002 Obligatoriske markede for grønne sertifikater, Kjell Kristiansen, jan-02 Grønne sertifikat og læring, Torstein Bye m,fl. Rapport 62/02, Praktisk utforming av sertifikatordning for grønn varme, Econ, 30. Juli 2002 NoU-2004-08, Differensiert el-avgift St-meld. Nr 9 2002-03 Disse rapporter finnes på: http://odin.dep.no/oed/norsk/publ/026021-220005/dok-bn.html

Takk for oppmerksomheten!

Biobrenselanlegg- effekt Forprosjekt for fjernvarme Tromsø 4, F, K Beitostølen Granheim 0,3 Reinsvoll 1 Lillehammer 2 Hamar 5, F, K Marienborg 9 Klæbu 1,5 Namsos, F Steinkjær Levanger, F, K Stjørdal, F, Scanpole 3 Tynset 1,F,K Trysil 8 Alvdal 0,3, F Elverum 2x4, K Stranda Kongsvinger 2, F, K Nannestad Høgdaveien 11 1482 Nittedal enercon@online.no Tlf: +47 67 07 05 94 (underlagskart fra www.norge.no) SBBL Bø Arendal 0,7 Gardermoen 7, F, K Drammen, K Fornebu, K Porsgrunn m.m Sarpsborg Eidskog Årnes Lørenskog, F, K

This document was created with Win2PDF available at http://www.daneprairie.com. The unregistered version of Win2PDF is for evaluation or non-commercial use only.