Statens vegvesen Region sør 0804 Nedre Telemark sør 2009-2014



Like dokumenter
Statens vegvesen Region sør 0804 Nedre Telemark sør

Statens vegvesen Region midt D Skogrydding sør D Beskrivende del D1 Beskrivelse

Statens vegvesen D2-ID1821a - 1 Fellesdokument driftskontrakt veg. D2-ID1821a Generell inspeksjon

Statens vegvesen D2-ID1821a - 1 Fellesdokument driftskontrakt veg. D2-ID1821a Generell inspeksjon

Kap. E1 Prosessfordelt kravspesifikasjon

Statens vegvesen Region midt D1-1 Skjøtselskontrakt Steinkjer D Beskrivende del D1 Beskrivelse

Statens vegvesen Region midt D1-1 Skjøtselskontrakt Verdal-Levanger-Åsen D Beskrivende del D1 Beskrivelse

Statens vegvesen Region midt D1-1 Skjøtselskontrakt Verdal D Beskrivende del D1 Beskrivelse

Kommunevegdagene 2010 ny hb 111

Eikelandsmyrane 17,januar Retningsliner for vintervedlikehald i Time kommune

Statens vegvesen D2-S15-1 Fellesdokument Driftskontrakt Veg. D2-S15 Objektlister og objektterminologi

D2-S15 Objektlister og objektterminologi

D2-S15 Objektlister og objektterminologi

Søknad/ Erklæring/Tillatelse til arbeid på kommunal veg og om å legge ledning gjennom/langs kommunale veier

Vann og drenering. Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter. Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet

Vann og drenering. Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter. Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet

Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer

Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer

Drift- og vedlikeholdskontrakt med funksjonsansvar (funksjonskontrakt) Funksjonskontrakter. Om kontraktformen

HB R763 Dokumenter for driftskontrakt veg

Fareskilt Barn. Fareskiltet er slitt og har for dårlig refleks. Fareskiltet skiftes ut med strl. MS, kl. 2 refleks.

Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer

Kurs i Vegteknologi. Vann og drenering. 7. nov Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet

Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer

Jevnaker kommune Instruks for gravearbeid

Forsvarsbygg- Drift og skjøtsel utomhus på forsvarets lokasjoner i Osloområdet Prosjekt: Linderud leir Side 1

Statens vegvesen Region xxx I-1 Kontraktsnavn (xxxx Xxxxxxxxxxx ) D Beskrivende del D1 Beskrivelse

Vann og drenering. Kurs i Vegteknologi. Trondheim 3. november Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet. Kurs i Vegteknologi

Bærum kommune. Drift- og vedlikeholdsstandard for kommunale veier, Hovedprosess 9 -Vinterarbeider

Statens vegvesen Region midt D1-1 E39 Harangen - Høgkjølen Skogrydding delparsell 2 Halsteinbrua - Høgkjølen. D Beskrivende del

Vann og drenering. Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter. Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet

D2-I 00 Innholdsliste kap. D2-I

Kurs i vinterdrift. Kapittel F: Metoder og utførelse. Brøyting Kap E 1

Skilt Voss og Hardanger 2011 Skiltoppsett. E. Beskrivelse og mengdefortegnelse. Beskrivelse. Veiledning

Kriterier for tiltak på øvrige fylkesveger i Telemark

STANDARD FOR DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV KOMMUNALE VEIER

E1 Prosessfordelt kravspesifikasjon

Oslo kommune Bymiljøetaten. Tom Kristoffersen

Hvordan arbeider vi med å ta igjen etterslep på veg forfallsprosjektet. Jens K. Lofthaug, Statens vegvesen Region sør

Drenering. Drenering i forbindelse med drift og vedlikehold av veger og gater

Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon 7491 Trondheim Høgskoleringen Gløshaugen

34 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m. (post 23)

Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Trondheim 19. november 2015 Vann og drenering

3. UTSTYR OG ELEMENTER

Vi legger til grunn flg tverrsnitt for kjøreveg (figur D.2) - og g/s-veg (figur C.52) - se kopi av 2 sider fra håndbok 017:

Prosjekt: Region nordøst Side: 09-1 Bydel: 09 Bjerke Anlegg: Mons Søviks plass - turvei D2 Postnr NS-kode/Tekst Enhet Mengde Pris Sum

Statens vegvesen Region vest 1103 Stavanger Spørsmål og svar 3

D2-I 00 Innholdsliste kap. D2-I

ARBEIDSVARSLING (fokus sykkel) Jan-Arne Danielsen Veg- og transportavdelingen Region Nord

Statens vegvesen Region xxx I-1 Kontraktsnavn (xxxx Xxxxxxxxxxx ) D Beskrivende del D1 Beskrivelse

Postnr. Reg.mengde enhet Enhetspris sum

Kostnadsestimering / planfase: Totale prosjektkostnader: 0

Skjøtselsplan for STAMI (eiendom 281)

Universitetet for miljø- og biovitenskap. Drift- og serviceavdelingen. Generelle krav for beskyttelse av vegetasjon under bygge- og anleggsarbeider

Håndbok 111 / R610 Standard for drift og vedlikehold

Hb111/R610 Vedlikehodsstandarden

Forsvarsbygg Eiendomsforvaltning Prosjekt: Forsvarsbygg-Drift og skjøtsel utomhus på forsvarets lokasjoner i Osloområdet

Universell utforming og ny HB 111 Standard for drift og vedlikehold av veger

Trafikksikkerhetsrevisjoner og - inspeksjoner. Arild Engebretsen Seniorrådgiver Statens vegvesen

Status for vegnettet og skademekanismer Nils Sigurd Uthus

TS-inspeksjon fv. 564 Salhusvegen. Høyest prioriterte tiltak

Møre og Romsdal Kjell Haukeberg fagkoordinator D&V vegavd i M&R

Normgivende kvalitetsstandard for ulike bane elementer drift utendørs idrettsanlegg

KRAVSPESIFIKASJON REPARASJON AV VEIDEKKE

Forenklet transfer - bygg Bilag B3 Ytelsesbeskrivelse. Kap.: 03 Graving, sprenging Side 03-1

Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer

Standard for drift og vedlikehold av riksveger R610. Nettbasert kurs 2016

Statens vegvesen. Behandlende enhet : Saksbehandler / telefon : Vår referanse : Deres referanse : Vår dato : Region nord Tom - Vidar Salangli /

DETALJREGULERING AV SYKKELEKSPRESSVEG ØST, DELSTREKNING BROMSTADVEGEN ARKITEKT EBBELLLS VEG

Vann og drenering. Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter. Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet

Sykkelbynettverket 2014 Nye driftsklasser for gang- og sykkelveger

Statens vegvesen Region XXXX I-1 XXXX Kontraktsnavn XX D Beskrivende del D1 Beskrivelse


Rundskriv XX/ Krav til utforming av grøfteprofil

Hovedplan for kommunale veger. Kommunevegdagene Sarpsborg Ivar Faksdal Safe Control Road

Vannområde Leira-Nitelva, seminar om sandfang 2018 Sandfang i driftskontrakter

KRAVSPESIFIKASJON REPARASJON AV VEIDEKKE(ASFALTERING)

Statens vegvesen Region midt D1-1 Skjøtselskontrakt 1632 E6 Sluppen - Grillstad D Beskrivende del D1 Beskrivelse

Sykkelbynettverket. Regionale samlinger. Tema drift og vedlikehold

Prosjekt: Haakonsvern orlogsstasjon-grøntanleggsvedlikehold. NS-kode/Firmakode/Spesifikasjon

Statens vegvesen Region sør D1-1 Kontraktsnavn 0801 Vest Telemark D Beskrivende del D1 Beskrivelse

Sikkerhetsorientert drift og vedlikehold

Drift og vedlikehold av kommunale veger ( ) Vestvågøy kommune

Bruk av funksjonskontrakter i drift og vedlikehold i Norge - status og videre utvikling

VEGTEKNOLOGI TRONDHEIM APRIL 2013 FORVALTNING, DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV KOMMUNALE VEGER IVAR FAKSDAL

Sykkelbynettverket. Regionale samlinger. Tema drift og vedlikehold Driftskontrakter innhold og oppfølging 14. mars 2012 i Arendal

Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer

Rapport over vegstandard og problemområder på fv. 307, Palmafossen - Mjølfjell Ungdomsherberge INNHOLD. 1 Bakgrunn 2. 2 Vegstandard og trafikk 2

Statens vegvesen Region Øst A3-1 01E2 D/v veg- og gatebelysning Østfold A Prosjektinformasjon A3 Orientering om prosjektet

REGULERINGSPLAN FOR E39 ROGFAST

Dimensionering av vegdrenering i fremtiden

Jernbaneverket UNDERBYGNING Kap.: 9 Banedivisjonen Regler for vedlikehold Utgitt:

Veirehabilitering. Slottsberget, Dikemark Asker kommune. Beskrivelse

Vann og drenering. Kurs i Vegteknologi. Trondheim 13. november Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet. Kurs i Vegteknologi

Høringsutgave REGULERINGSBESTEMMELSER. Rv. 111 Utbedring Tranga. Rakkestad kommune

Foredragsholder: Kristine Flesjø(/ Frode Oset, Øystein Myhre) Statens Vegvesen Vegdirektoratet

Driftskontrakter Oppland. Samferdselskomiteen 26. September 2012 Anita Brenden Moshagen Seksjonsleder Drift

GRAVING I TRAFIKKAREALER. Søkeprosessen om gravetillatelse og utføring av arbeidet

1.6 Det kan gis dispensasjon fra standardvilkårene av rådmann eller den han bemyndiger.

7 LANDSKAP INNHOLDSFORTEGNELSE FILLAN BARNEHAGE PRISGRUNNLAG LANDSKAP Side 1 av 5

Transkript:

Side E1 Struktur på kravspesifikasjonen Beskrivelsen av drifts- og vedlikeholdsoppgavene med tilhørende standard for drift og vedlikehold er innenfor hver prosess i den prosessvise kravspesifikasjonen i dette kap. bygd opp som vist nedenfor: Omfang Beskrivelse av hva prosessen omfatter. Oversikt over objekter knyttet til prosessene er angitt i vedlegg S15. Oversikten med tilhørende detaljering er ikke nødvendigvis komplett. b) Materialer Krav til materialer. Utførelse Krav til funksjon, standard og utførelse er bygd på håndbok 111 - standard for drift og vedlikehold. Kravene er like for alle vegtyper hvis ikke annet er beskrevet. Generelle krav til rapportering er gitt i kap. D2. Spesielle krav til dokumentasjon og rapportering er beskrevet på den enkelte prosess. d) Toleranser e) Prøving, kontroll Mengderegler For alle punkter - vil vedleggsdelen og/eller spesiell beskrivelse kunne utfylle spesifikasjonen av den enkelte prosess. For å angi hvilken vegtype arbeidet er knyttet til er det benyttet stedkoder. Eksempelvis: Stamveg = c2stmv, øvrig riksveg = c4ovrv, gang- og sykkelveg = c6gsvg, fylkesveg Østfold = fv01of, fylkesveg Akershus = fv02ak, fylkesveg Telemark = fv08te, osv.. Hierarkisk oppbygging av prosesser med underinndelingsprinsipper Oppbyggingen følger prinsippene fra håndbok 025. Krav til materialer, arbeidets utførelse, kontroll og toleranser angitt på et høyt nivå gjelder også for et underordnet nivå. Arbeidets omfang beskrevet i en overordnet prosess gjelder imidlertid ikke for den underordnede, dersom ny tekst for omfang er angitt. Øvrige opplysninger For rundsumsprosesser har den utførende funksjonsansvar i kontraktsperioden og i reklamasjonsperioden. Prosesser med enhetspriser utføres etter avtale med byggherren. På enkelte prosesser med enhetspriser tillegges den utførende funksjonsansvar, hvilke prosesser dette gjelder, fremgår av prosessbeskrivelsen. Generelt gjelder at kostnadene for følgearbeider skal være inkludert i kostnadene for den aktuelle prosessen dersom ikke annet er angitt spesielt eller avtalt. Følgearbeider er arbeider som følger som konsekvens av den aktuelle drifts- og vedlikeholdsoppgaven som nødvendig forarbeid, etterarbeid eller arbeid på et objekt som følge av at standarden for dette objektet ikke lenger er tilfredsstilt på grunn av arbeid utført på samme eller på et annet objekt. Prisgrunnlag og måleregler I tillegg til kap. D2 pkt. 30 gjelder at: Prisene for hver prosess generelt skal omfatte alle kostnader som er nødvendige for å levere arbeidene i henhold til prosjektdokumentenes krav. Prisene skal bl.a. inkludere - materialer og hjelpemidler - arbeidslønn

Side E2 - sosiale utgifter - transport - mellomlagring - deponeringsavgifter - redskaper, verktøy, maskiner - stillaser og provisorier - administrasjon og fortjeneste - dokumentasjon og rapportering - samsvarserklæring(er) med tilhørende dokumentasjon - arbeidsvarsling, trafikkavvikling og sikkerhetstiltak med mindre disse kostnadene spesifiseres separat i egne prosesser. Det avregnes etter målereglene som er angitt under pkt. i de respektive prosesser. Arbeidene skal utføres i samsvar med gjeldende norske lover, offentlige forskrifter og regler. Entreprenøren må selv vurdere metode og sikkerhet ved utførelse, uavhengig av måleregler etc. I denne kontrakten benyttes stedkodene: stamveg = c2stmv øvrig riksveg = c4ovrv gang- og sykkelveg langs riksveg = c6gsvg fylkesveg Telemark = fv08te

Hovedprosess : Side E3 3 TUNNELER 3 37 Stabilitets-, vann- og frostsikring i tunnel, overbygg m.m. Omfatter drift og vedlikehold av vegger, hvelv/tak og portaler. Prosessen omfatter også sikringstiltak og rensk av løst fjell. TUNNELHVELV, PORTAL OG ANDRE SIKRINGSTILTAK Tunnelhvelv og portal skal være stabilt og sikret mot vannlekkasjer og frost som kan redusere stabiliteten. Tunnelportalen skal sikre overgangen fra veg i dagen til veg i tunnel mht. trafikksikkerhet samt sikre mot nedfall av stein fra fjellsiden over tunnelåpningen. Konstruksjoner og portaler skal ikke ha skader som reduserer deres funksjon eller kan være til fare for trafikantene eller andre. De skal være rene og estetisk tiltalende i henhold til opprinnelig utforming. Skader på konstruksjoner og utstyr som er til fare for trafikantene skal repareres straks. Tiltakstid for igangsetting av permanent utbedring når det ikke er umiddelbar fare for trafikantene er vist i etterfølgende tabell. SNØ- OG SKREDSIKRINGSANLEGG Snø- og skredsikringsanlegg skal beskytte trafikanter og vegkonstruksjoner mot skade fra skred. Konstruksjoner og andre anlegg skal inspiseres og eventuelt utbedres før hver vintersesong for å sikre full funksjonsdyktighet. Nedfall skal rapporteres i henhold til skjema i vedleggsmappe R, vedlegg R11. For denne kontrakten gjelder kun skredsikringsanlegg. Det er ikke snøsikringsanlegg i området.

Hovedprosess 3: Side E4 37.1 Grunnpakke Omfatter: - Inspeksjon og rensk ifm. nedfall med begrenset ansvar iht. kap. D2 pkt. 34. - Rensk av løse enkeltblokker/fjell. - Reparasjon av skader på stabilitets-, vann- og frostsikringstiltak og eventuelt nye sikringsarbeider med begrenset ansvar iht. kap. D2 pkt. 34 - Reparasjon av skader på portaler og skredoverbygg med begrenset ansvar iht. kap. D2 pkt. 34 Omfatter også inspeksjon iht kap. D2 pkt. 17. Kostnad angis som rund sum. Omfatter også reparasjon av skader på skredoverbygg med begrenset ansvar iht. kap D2 pkt 34. Portaler tilhører ikke denne kontrakten. Omfatter også systematisk kontroll, inspeksjon og arbeid i henhold til beskrivelse nedenfor Inspeksjon i tunnel utføres i henhold til vedlegg ID1731a. Utvidet inspeksjon samt rensk av løse blokker og løst fjell skal utføres fra lift 2 ganger pr. år (innen mai og november). Inspeksjonen omfatter tunneltak og vegg, samt andre objekt i tunnelene. Inspeksjonen utføres normalt som visuell inspeksjon fra vegbanen med kraftig lys. Utvidet inspeksjon som nevnt ovenfor. Inspeksjonene kreves utført av personell med god erfaring fra vurdering av fjell. Alt arbeid og inspeksjoner i tunnel skal dokumenteres skriftlig og rapporteres til byggherre. Byggherren har inngått en egen kontrakt for drift av teknisk utstyr i tunnel. Arbeid i tunnel skal samordnes med denne entreprenøren. 37.1 c2stmv RS 0,00 0,00 37.1 c4ovrv RS 0,00 0,00 38 Tunnelutstyr, -renhold m.m. Omfatter drift og vedlikehold av tunneler, inkludert skredoverbygg m.m. Prosessen gjelder også tunnelutstyr som er direkte relatert til tunnelen, selv om det er plassert i dagen. Lys tunnelvegg og renhold skal bidra til: -God effekt av tunnellys og gode siktforhold -God optisk ledning for trafikantene

Hovedprosess 3: Side E5 -Forurensningsnivået holdes under grenseverdiene -Lavt støvnivå -Positiv opplevelse for trafikantene -Forlenget levetid for tekniske installasjoner Tunnellengder og ÅDT: E18 ÅDT > 10000. 4501 lm. Rv 38 ÅDT < 5000. 1580 lm. Rv. 354 ÅDT > 10000. 1400 lm. Rv. 356 ÅDT > 5000. 860 lm. 38.1 Grunnpakke Omfatter renhold og drift av tunnel. I renhold inngår vask av tunneltak/- hvelv og -vegger inkl. vegbane og bankett. Omfatter videre drift og renhold av SOS-stasjoner og annet teknisk utstyr. Omfatter også inspeksjon iht. kap. D2 pkt. 17. Prosessen gjelder også tunnelutstyr som er direkte relatert til tunnelen, selv om det er plassert i dagen. Helvask omfatter hele omkretsen i tunnelprofilet (tak/vegger/vegbane/ bankett). Utstyr vaskes samtidig. Helvask omfatter også nisjer, rømningsveger og lignende. Halvvask omfatter tunnelvegger, vegbane og bankett. Utstyr vaskes samtidig. Halvvask omfatter også havarinisjer. Ved renhold skal alt teknisk utstyr rengjøres for funksjonshemmende, utstyrsnedbrytende og forurensende belegg ved hvert renholdsintervall. Etter utførelse skal alt belegg som kan fjernes med kost, svamp eller lignende være fjernet. Dette gjelder alle sider av frittstående/fritthengende utstyr. Rengjøring av teknisk utstyr gjelder utvendig renhold. Det kreves ikke åpning av dører i skap og armaturer. Rengjøring av alt øvrig teknisk utstyr omfatter utstyr som lysarmaturer, kabelbruer, kuldeporter, ventilasjonsvifter o.l., og skal utføres samtidig med rengjøring av vegger når det er mulig. Ved renhold skal vaskemidler og spyletrykk avklares i forhold til gjeldende forskrifter og spesielle regler for de berørte installasjoner. Miljøfarlige konsentrasjoner i avleiringer, støv og slam skal ikke overskride fastlagte grenseverdier (ref. Forskrift om avløpsslam, Miljøverndepartementet). Kostnad angis som rund sum.

Hovedprosess 3: Side E6 Spesielle krav til renhold av tunnelutstyr: det skal brukes tunnelsåpe ved all vask i tunneler. Bruk av såpe gjelder ikke på kjørebane, fortau og der det er åpent fjell i tunnelene. Tiltak i tunnel skal i størst mulig grad samordnes med entreprenør for funksjonskontrakt elektro, for å minimalisere ulempene for trafikantene. 38.1 c2stmv RS 0,00 0,00 38.1 c4ovrv RS 0,00 0,00 38.1 c6gsvg RS 0,00 0,00 38.1 fv08te RS 0,00 0,00

Hovedprosess : Side E7 4 GRØFTER, KUMMER OG RØR 4 48 Drens- og avløpsanlegg Omfatter drift og vedlikehold av drens- og avløpsanlegg. Prosessen omfatter også sikring av vannavrenning fra vegbanen. Vann som reduserer eller kan redusere trafikksikkerheten, skal ikke forekomme på vegbanen. Vannivået og vanninnholdet i vegkonstruksjonen og omkringliggende områder skal holdes lavt for å redusere nedbrytningen av vegoverbygningen slik at vegkapitalen bevares. Drens- og avløpsanlegg skal sikre avrenning fra vegbanen, transportere bort overflatevann samt drenere vegoverbygning og omkringliggende områder. Når kulverter skal skiftes ut eller repareres, må det påses at den nye kulverten ikke skaper vandringshindre for fisk eller andre vannlevende organismer. 48.1 Grunnpakke Omfatter følgende oppgaver: - Åpning av torvkanter for å få vann ut av vegen - Rensk av grøfter for fritt vannløp - Rensk av stikkrenner - Rensk/renhold av rør, kummer, sluk og rister - Slamsuging av kum i forbindelse med stikkrenne - Vedlikehold av steinsatte vannløp i skråninger - Rensk, slamsuging og spyling av lukket drens- og avløpsanlegg - Justering av kumlokk og sluk (eksklusiv vegdekkearbeider) - Rensk/åpning av drenshull i rekkverk/støpekant - Tining og oppstaking - Fjerning av snø og is som hindrer vannavledning fra vegbanen - Fjerning av is i grøfter som hindrer vannavrenning - Uthøvling/fresing av brøytekanter før snøsmeltingen starter - Spyling og slamsuging av oppsamlingsbasseng - Reparasjon av stikkrenne, kum og lukket drens- og avløpsanlegg med begrenset ansvar iht. kap. D2 pkt. 34 Omfatter også inspeksjon iht kap. D2 pkt. 17. Jord/sand/stein/is/greiner og annet som hindrer fritt løp for vannet skal fjernes. Stikkrenner/kummer skal gi tilstrekkelig avløp for vannet under snøsmelting og i nedbørsperioder. Maksimal tillatt oppslamming for stikkrenne er en tredjedel av høyden i renna, for kummer 10 cm under avløpet. Vannet skal til enhver tid være sikret fritt inn- og utløp. For lukket drens- og overvannssystem er maksimal tillatt oppslamming for kummer 10 cm under avløpet. Rørsystemet skal gi tilstrekkelig avløp for vannet. Spesielt for tunnel gjelder at maksimal tillatt oppslamming for kummer er 20 cm under avløpet og for basseng og forkammer til pumpesump 50 cm under overløpet. Torvkanter skal åpnes der de hindrer vann fra å renne av vegbanen og ut i sideterreng eller grøft. Drenshull i rekkverk/støpekant skal være åpne. Ved varsel om fare for flom, skal drenssystemet (rister, grøfter m.m.) renskes for gjenstander som kan hindre vannet, for å forebygge skader. Rister og kummer i kjørebanen som "slår" skal utbedres innen én uke. Kostnad angis som rund sum.

Hovedprosess 4: Side E8 Nedfall i grøft skal fjernes årlig innen 1. juni, og nedfall som kan skape problemer ved kraftig nedbør eller er trafikkfarlig, skal fjernes snarest. Uthøvling av brøytekanter før snøsmeltingen starter er viktig, for å unngå skader på vegnettet og for å få vannavrenning til grøft. Kummer Alle kummer skal slamsuges hvis behov, minst hvert år, og i siste kontraktsår før 31/8. Kummer merkes med fargekoder som dokumentasjon på at de er inspisert. Kum- og slukrister renskes for gjenstander div. avfall, kvist, løv o.s.v. om behov i forbindelse med inspeksjon. Stikkrenner Alle stikkrenner skal renskes hvis behov, minst hvert år, og i siste kontraktsår før 31/8. Etterslep: Fjerning av etterslepet utføres i henhold til etterslepsliste, skal medtas i prisingen og være fjernet innen 1. okt 2011. 48.1 c2stmv RS 0,00 0,00 48.1 c4ovrv RS 0,00 0,00 48.1 c6gsvg RS 0,00 0,00 48.1 fv08te RS 0,00 0,00 48.11 Kummer og stikkrenner. Fjerning av etterslep Omfatter fjerning av etterslep på kummer og stikkrenner. Fjerning av "Tilstand etterslep" på kummer og stikkrenner i henhold til: Vedleggsmappe T, vedleggene T4-11b og T4-11f. Tilstand etterslep skal være fjernet innen 1. oktober 2010. Kostnad angis som rund sum.

Hovedprosess 4: Side E9 48.11 c2stmv RS 0,00 0,00 48.11 c4ovrv RS 0,00 0,00 48.2 Fjerning av torvkanter Omfatter fjerning av torvkanter. Fjerning av torvkanter skal utføres slik at det blir jevnt fall fra vegskulder til grøft/nedenforliggende areal. Kantfjerning skal utføres med gravemaskin, slik at masse ikke legges i vegen eller på vegskulder. Dersom fjerning av torvkant gjøres i forbindelse med rensk av grøft, skal oppgjøret skje i henhold til prosess 48.3 Rensk av grøfter. Måles som antall meter fjernet torvkant. Enhet: m 48.2 c2stmv 48.2 c4ovrv 48.2 fv08te 48.21 Fjerning av torvkanter under rekkverk Omfatter fjerning av torvkanter under rekkverk. Måles som antall meter fjernet torvkant. Enhet: m. m 20 000 0,00 0,00 m 40 000 0,00 0,00 m 40 000 0,00 0,00 Massene skal ikke legges i vegen eller på vegskulder. Dersom fjerning av torvkant gjøres i forbindelse med rensk av grøft, skal oppgjøret skje i henhold til prosess 48.3 Rensk av grøfter.

Hovedprosess 4: Side E10 Måles som antall meter fjernet torvkant. Enhet: m 48.21 c2stmv m 20 000 0,00 0,00 48.21 c4ovrv m 20 000 0,00 0,00 48.21 fv08te m 30 000 0,00 0,00 48.3 Rensk av grøfter Omfatter rensk av grøfter. Rensk av grøfter omfatter også rensk av torvkanter. Rensk av grøfter måles som utført lengde grøft. Enhet: m. Grøfter skal ha jevnt fall og fritt løp mot sluk, stikkrenner, kum ol. Rensk av grøfter skal ikke utføres slik at trafikksikkerhet eller framkommelighet reduseres pga. etablering av bratte grøfteskråninger eller innsnevring av kjørebanen. Når overvannsgrøfter renskes skal de renskes til minst 40 cm effektiv grøftedybde under vegbane dersom dette er mulig. Når drensgrøfter renskes skal de renskes til minst 60 cm effektiv grøftedybde under vegbane dersom dette er mulig. Dersom kravene til effektiv grøftedybde ikke kan oppnås pga. hindringer som fjell, murer, eiendomsgrenser, trafikksikkerhet, framkommelighet eller lignende aksepteres dette som begrensninger. Helning på grøfteskråning er normalt 1:2, og skulderbredde tilpasses de stedlige forhold. Ved grøfting langs hager, plenlignende rabatter, jorder o.l. må det utvises skjønn og varsomhet i forhold til vegens naboer. Langs jorder der vannet ikke renner naturlig bort fra vegen skal det normalt grøftes. På arealer som er "plenlignende" gjøres det bare tiltak hvis det er nødvendig for å få vannet ut av vegen. 48.31 Rensk av overvannsgrøft Omfatter rensk av overvannsgrøfter. Rensk av overvannsgrøfter omfatter også rensk av torvkanter Overvannsgrøft skal sikre at overvann fjernes fra vegbanen. Maksimal tillatt oppslamming: En tredjedel av den opprinnelige dybden av grøfta eller minimum 20 cm effektiv grøftedybde. Rensk av overvannsgrøfter måles som utført rensket grøft. Enhet: m.

Hovedprosess 4: Side E11 48.31 c2stmv m 35 000 0,00 0,00 48.31 c4ovrv m 44 000 0,00 0,00 48.31 fv08te m 45 000 0,00 0,00 48.32 Rensk av drensgrøfter Omfatter rensk av drensgrøfter. Rensk av drensgrøfter omfatter også rensk av torvkanter. Drensgrøft skal sikre at vegoverbygningen holdes tørr. Rensk av drensgrøfter måles som utført rensket grøft. Enhet: m. 48.32 c2stmv m 2 500 0,00 0,00 48.32 c4ovrv m 15 000 0,00 0,00 48.32 fv08te m 22 500 0,00 0,00 48.4 Utskifting av stikkrenner b) d) Omfatter utskifting av stikkrenner. Materialkrav iht.håndbok 025, prosess 45. Utførelse iht. håndbok 025, prosess 45. Toleranser iht. håndbok 025, prosess 45. Mengden måles som lengde nedlagt rør. Enhet: m Utkiling fra fundament rør (underkant rør) med telefrie masser utføres i henhold til beskrivelse fra byggherren. Det samme gjelder gjenfylling med samme masse som var i vegen tidligere. 48.41 Utskifting stikkrenne Ø300 Prosessen omfatter utskifting av stikkrenne Ø300 med minimum 0,5 m overdekning (maksimum 1,2 m ved bruk av plastrør) fra topp rør til topp fast dekke.

Hovedprosess 4: Side E12 Mengden måles som lengde nedlagt rør. Enhet: m 48.41 fv08te m 40 0,00 0,00 48.42 Utskifting stikkrenne Ø400 Prosessen omfatter utskifting av stikkrenne Ø400 med minimum 0,5 m overdekning (maksimum 1,2 m ved bruk av plastrør) fra topp rør til topp fast dekke. Mengden måles som lengde nedlagt rør. Enhet: m 48.42 c2stmv m 60 0,00 0,00 48.42 c4ovrv m 300 0,00 0,00 48.42 fv08te m 150 0,00 0,00 48.43 Utskifting stikkrenne Ø600 Prosessen omfatter utskifting av stikkrenne Ø600 med minimum 0,5 m overdekning (maksimum 1,2 m ved bruk av plastrør) fra topp rør til topp fast dekke. Mengden måles som lengde nedlagt rør. Enhet: m 48.43 c2stmv m 40 0,00 0,00 48.43 c4ovrv m 80 0,00 0,00 48.5 Utskifting av kummer Omfatter utskifting av kummer. Måles som antall skiftet kummer. Enhet: stk. b) Materialkrav iht.håndbok 025, prosess 46. Utførelse iht. håndbok 025, prosess 46.

Hovedprosess 4: Side E13 d) Toleranser iht. håndbok 025, prosess 46. 48.51 Utskifting av kummer - kum Ø1000 mm Prosessen omfatter utskifting av kum Ø1000 mm i forbindelse med andre arbeider på dreneringsanlegg (eks. ved utskifting av stikkrenner). Kum i betong ferdig montert med lokk/rist. Måles som antall skiftet kummer. Enhet: stk. 48.51 c4ovrv stk 10 0,00 0,00 48.51 fv08te stk 10 0,00 0,00

Hovedprosess 6: Side E14 6 62.1 Faste dekker Omfatter drift og vedlikehold av faste dekker i asfalt, betong eller stein. Prosessen omfatter også avretting av telehiv. Prosessen omfatter også arealer med fast dekke utenom kjørebanearealet, eksempelvis trafikkøyer, skuldre, gang- og sykkelveger, fortau, plasser og lommer. Vegdekket skal tjene som et egnet underlag for trafikken samt beskytte vegkonstruksjonen mot nedbrytning. Vegdekket skal gi trafikantene et underlag som gir komfortabel kjøring med et veggrep som sikrer framkommelighet og trafikksikkerhet. Vegdekket skal sørge for nødvendig avrenning av vann fra kjørebaneområdet. Vegdekket skal beskytte vegkonstruksjonen mot nedbrytning gjennom å hindre nedtrengning av vann i vegoverbygningen, redusere dynamiske belastninger fra kjøretøy samt bidra til å redusere påkjenningen på bærelaget for å sikre planlagt levetid for vegdekket og resten av vegkonstruksjonen. Maksimal overhøyde på ferdig dekke etter lapping og reparasjon kan være inntil 10 mm. Underhøyde aksepteres ikke. Langsgående kanter i kjørebanen skal ikke være høyere enn 10 mm. Langsgående kanter som er høyere enn dette, men som ikke representerer fare for trafikanter skal utbedres innen: - 1 uke for ÅDT > 1500-2 uker for ÅDT < 1500 Ved vurdering av trafikkfare skal det i tillegg til kanthøyde legges vekt på kantens form, plassering i kjørebanen og trafikantenes mulighet til å oppdage faren. Vegens fartsnivå, trafikkmengde, veggeometri, generell dekketilstand o.l. må også tillegges vekt. Kanter som kan representere fare for trafikanter skal utbedres omgående. Dersom dette ikke er mulig skal det skiltes omgående. Kanter over 15 mm vurderes generelt som trafikkfarlig og skal skiltes inntil tiltak er utført. Skilting av langsgående kanter skal skje i henhold til Håndbok 051 og 050. Skilt nr. 156 "Annen fare" og skilt nr. 808.723 "Langsgående asfaltkant" benyttes. Gjelder fareskiltet en lengre vegstrekning, skal avstanden fra der farestrekningen starter til den slutter angis på underskilt 804 "Utstrekning". Nivåforskjell i kjørebanen, i lengde- og tverretning, skal over 2 meter lengde (målt med rettholt) ikke overstige verdiene gitt i tabellen nedenfor. Nivåforskjell som omtalt i dette kravet, gjelder ikke nivåforskjeller som skyldes spordannelse i vegdekket. Nivåforskjeller på gang- og sykkelveger og fortau, i lengde- og tverretning, skal over 2 meter lengde ikke overskride 25 mm. Vanndammer må ikke dekke mer enn halve dekkebredden. Utførte reparasjonsarbeider skal dokumenteres med oversikt over sted (eksakt vegident), utførelsestidspunkt og utført mengde pr. sted.

Hovedprosess 6: Side E15 62.11 Grunnpakke Omfatter inspeksjon iht. kap. D2 pkt. 17. Omfatter også reparasjon av skader inntil 1 m2 i stein- og betongdekker, videre omfatter prosessen også avstrøing og etterfuging av steindekker. Kostnad angis som rund sum. Kostnad angis som rund sum. 62.11 c2stmv RS 0,00 0,00 62.11 c4ovrv RS 0,00 0,00 62.11 c6gsvg RS 0,00 0,00 62.11 fv08te RS 0,00 0,00 62.12 Lapping av hull i asfaltdekker Omfatter lapping av hull i asfaltdekker. Spesielt for denne prosessen gjelder, i forhold til den generelle bestemmelsen i kap. D2 pkt. 3, at entreprenøren har funksjonsansvar for utførelsen. Entreprenøren skal dermed her på eget initiativ planlegge, identifisere behov, iverksette tiltak og dokumentere standard og innsats Hull i kjørebanen eller skulder som kan representere fare for trafikanter og kjøretøy, skal repareres omgående. Hull som ikke er direkte trafikkfarlige skal repareres senest i løpet av: Lapping utføres med renskjæring, rengjøring og rensking for løst materiale og påstryking av klebemiddel før ifylling og komprimering, jf. kap. 537 "Hull og sprekker" i Håndbok 246. Måles som lappet areal. Ved lapping av flere mindre hull innenfor en strekning på 10 m, måles avregningsarealet som samlet lappeareal for alle hull på strekningen. Hvis samlet lappeareal er mindre enn 1 m2, avregnes 1 m2 pr. strekning. Ved lapping av øvrige enkelthull på mindre enn 1 m2, avregnes 1 m2 pr. hull. Enhet: m2. 62.122 Lapping med varme masser Omfatter lapping av hull med varme asfaltmasser. Lapping av hull kan av tekniske årsaker måtte gjennomføres som et midlertidig tiltak med kalde masser før lapping fullføres med varme masser på samme sted. Denne midlertidige lappingen betraktes som følgearbeid til etterfølgende permanente lappeoperasjon. Slik midlertidig lapping godtgjøres dermed ikke særskilt som selvstendig oppgave. Måles som lappet areal. Ved lapping av flere mindre hull innenfor en strekning på 10 m, måles avregningsarealet som samlet lappeareal for alle hull på strekningen. Hvis samlet lappeareal er mindre enn 1 m2, avregnes 1 m2 pr. strekning. Ved lapping av øvrige enkelthull på mindre enn 1 m2, avregnes 1 m2 pr. hull. Enhet: m2. Omfatter også materialer og arbeider i forbindelse med

Hovedprosess 6: Side E16 lapping av hull med lappekanon. Lapping av hull med lappekanon aksepteres som et fullverdig alternativ til lapping av hull med varme masser, unntatt på følgende veger: Stamveger og riksveger. Omfatter også: Skader i asfaltdekke begynnelse på hull, hull i ett eller flere lag med asfalt der det er lagt flere lag asfalt, som er dypere enn 3 cm skal lappes. Når lappekanon benyttes, bortfaller kravet om renskjæring, og kravene om rengjøring, rensking og påstryking av klebemidler forutsettes dekket opp gjennom funksjonalitet som lappekanon skal ha. 62.122 c2stmv m 2 200 0,00 0,00 62.122 c4ovrv m 2 7 500 0,00 0,00 62.122 c6gsvg m 2 1 500 0,00 0,00 62.122 fv08te m 2 10 000 0,00 0,00 62.13 Tetting av sprekker i asfaltdekker Omfatter tetting av sprekker i asfaltdekker. Sprekker som er over 20 mm brede, må forsegles. Sprekker som er mer enn 4 meter lange og over 10 mm brede, må forsegles. Sprekker på g/sveg og fortau som er over 10 mm brede må forsegles. Måles som utført lengde sprekk. Enhet: m. 62.13 c4ovrv m 3 000 0,00 0,00 62.13 c6gsvg m 1 000 0,00 0,00 62.13 fv08te m 3 000 0,00 0,00 62.14 Reparasjon av lokale skader i asfaltdekker Omfatter reparasjon av lokale skader i asfaltdekker. Måles som utført areal. Enhet: m2. Reparasjoner av lokale skader (setninger,

Hovedprosess 6: Side E17 krakeleringer m.m.) fra 2 m 2 til og med 20 m 2. Prosessen forutsettes priset for levering og utlegging av varme masser med kvalitet og utførelse i henhold til dekketype som skal repareres, og kontraktens øvrige krav til kvalitet og utførelse for reparasjon av faste dekker. I kontraktens øvrige krav inngår blant annet krav til utførelse med renskjæring, rengjøring og rensking for løst materiale og pstryking av klebemiddel før ifylling og komprimering, jf. kap. 537 "Hull og sprekker" i Håndbok 246. 62.14 c2stmv m 2 50 0,00 0,00 62.14 c4ovrv m 2 500 0,00 0,00 62.14 c6gsvg m 2 500 0,00 0,00 62.14 fv08te m 2 1 000 0,00 0,00 62.15 Avretting av telehiv på veg med asfaltdekker Omfatter avretting av telehiv på veg med asfaltdekker. Avretting av telehiv inkluderer massefjerning/deponering/opprydding/ avretting og istandsetting av området slik at dette tilfredsstiller gjeldende standardkrav. Telehiv som kan medføre trafikkfare, skal sikres straks og utbedres innen en dag. Etter vinteren skal området settes i stand igjen. Telehiv som ikke direkte er trafikkfarlig skal utbedres i løpet av: Måles som utført areal. Enhet: m2. 62.15 c4ovrv m 2 100 0,00 0,00 62.15 fv08te m 2 500 0,00 0,00 68.3 Grusskuldre langs veg med fast dekke Omfatter drift og vedlikehold av grusskuldre på veg med fast dekke. Skuldrene skal oppjusteres når høydeforskjellen mellom vegdekke og skulder er mer enn 3 cm.

Hovedprosess 6: Side E18 68.31 Grunnpakke Omfatter lapping av hull og fjerning av trafikkfarlige løsstein. Omfatter også inspeksjon iht. kapittel D2 pkt. 17. Hull som kan representere en fare for trafikanter og kjøretøy, skal repareres omgående. Hull som ikke er direkte trafikkfarlige, skal repareres senest i løpet av en uke. Kostnad angis som rund sum. RS 0,00 0,00 68.32 Oppjustering og reparasjon Prosessen omfatter oppjustering av grusskuldre og reparasjon av lokale skader. Prosessen omfatter ikke oppjustering som følge av dekkefornyelse. Skuldre skal ha fall riktig veg med hensyn på vannavrenning Måles som anbrakt masse. Enhet: tonn. Det skal benyttes grus med fraksjon 0-18 mm eller freste asfaltmasser. Massene skal komprimeres. 68.32 c2stmv tonn 250 0,00 0,00 68.32 c4ovrv tonn 250 0,00 0,00 68.32 fv08te tonn 250 0,00 0,00

Hovedprosess : Side E19 7 VEGUTSTYR OG MILJØTILTAK 7 71.8 Murer Omfatter drift og vedlikehold av murer. Muren skal sikre stabilitet på skjæringer og på fyllinger samt på vegen selv. Den skal ikke ha skader som kan være til fare for trafikantene eller andre og være estetisk tiltalende i henhold til opprinnelig utforming. 71.81 Grunnpakke Omfatter rensk bak fangmur og drift av dreneringssystemer for murer. Prosessen omfatter også reparasjon av skader med begrenset ansvar iht. kap. D2 pkt. 34. Omfatter også inspeksjon iht. kap. D2 pkt. 17. Muren skal ikke ha skade som reduserer murens funksjon. Dreneringssystemer skal holdes åpne. Kostnad angis som rund sum. Omfatter også renhold av murer. Omfatter også fjerning av vegetasjon som kan føre til skade på muren og fjerning av masser bak fangmurer. 71.81 c2stmv RS 0,00 0,00 71.81 c4ovrv RS 0,00 0,00 71.81 c6gsvg RS 0,00 0,00 71.81 fv08te RS 0,00 0,00 72.8 Støyskjermer Omfatter drift og vedlikehold av støyskjermer. Støyskjermen skal dempe støy i henhold til plan. Den skal ikke ha skader som kan være til fare for trafikantene eller andre og den skal være estetisk tiltalende i henhold til opprinnelig utforming. 72.81 Grunnpakke Omfatter renhold av støyskjermer. Videre omfatter prosessen reparasjon

Hovedprosess 7: Side E20 av skader og oppretting av skjevheter med begrenset ansvar iht. kap. D2 pkt. 34. Omfatter også inspeksjon iht. kap. D2 pkt. 17. Skjevheter, større enn vertikalt 1:25 (2,5 grader) og horisontalt 1:40, skal utbedres innen ett år. Sprekker og åpninger i skjermen samt åpning mellom skjerm og bakke skal utbedres innen en måned. Råtne bord og stolper skal skiftes ut i løpet av sommeren. Kostnad angis som rund sum. 72.81 c2stmv RS 0,00 0,00 72.81 c4ovrv RS 0,00 0,00 72.81 c6gsvg RS 0,00 0,00 72.81 fv08te RS 0,00 0,00 72.82 Beising og maling Omfatter beising og maling av støyskjermer. Måles som ferdig beiset/malt overflate. Enhet: m2 Før beising skal støyskjermen skrapes for løs maling/treverk og deretter vaskes. Der det beises med samme farge beises med 1 strøk. Ved bytting av farge beises 2 strøk. Glassruter i støyskjerm på Grenlandsbrua skal vaskes på begge sider pr. år i mai måned. 72.82 c2stmv m 2 7 000 0,00 0,00 72.82 c4ovrv m 2 6 000 0,00 0,00 72.82 fv08te m 2 2 000 0,00 0,00 73.4 Stabilitetssikring i dagen Omfatter drift og vedlikehold av fjellskjæringer og sikringsutstyr. Skjæringer skal ha tilstrekkelig stabilitet. Sikringsutstyr skal ikke ha skader som svekker dets stabilitetssikrende virkning eller som kan være til fare for trafikanter eller andre.

Hovedprosess 7: Side E21 73.41 Grunnpakke Omfatter rensk av løse enkeltblokker og tømming av rassikringsanlegg. Prosessen omfatter også rensk i forbindelse med nedfall med begrenset ansvar iht. kap. D2 pkt. 34. Prosessen omfatter også reparasjon av sikringsutstyr med begrenset ansvar iht. kap. D2 pkt. 34. Omfatter også inspeksjon iht. kap. D2 pkt. 17. Fjellskjæringer skal holdes fri for løse blokker og steiner som kan være en fare for trafikken. Sikringsutstyr som er skadet, skal repareres iht. tiltakstider som angitt i tabellen nedenfor. Hvis skaden kan medføre trafikkfare, skal utbedringen skje straks. Rassikringsanlegg tømmes før det er fare for at nettet skal kunne skades eller hvis nedfallet er til fare for trafikken. Dokumentasjon ved nedfall skal utføres iht. skjema i vedlegg R11. Kostnad angis som rund sum. Omfatter også inspeksjon av skjæringer 1 gang pr. år (frekvenstabell for rutinemessig inspeksjon). Denne inspeksjonen skal utføres innen 1. juni og skal dokumenteres. Partier som må undersøkes nærmere enn visuelt, brukes kran/lift med korg. Inspeksjon skal ha fokus på løse enkeltblokker/stein som kan være til fare for trafikantene. 73.41 c2stmv RS 0,00 0,00 73.41 c4ovrv RS 0,00 0,00 73.41 c6gsvg RS 0,00 0,00 73.41 fv08te RS 0,00 0,00 73.6 Ras og flom Omfatter inspeksjon, vurdering og overvåking av ras- og flomfare og inspeksjon av rassted. Prosessen omfatter også opprydding etter ras og flom samt reparasjon av ras- og flomskader med begrenset ansvar iht. kap. D2 pkt. 34. Snøskred inngår i prosess 94.