GRØNN REHABILITERING AV TREHUS

GRØNN REHABILITERING AV TREHUS EN HÅNDBOK I MILJØ- OG BYGNINGSVENNLIG REHABILITERING STAVANGER KOMMUNE

INNHOLD BYBNINGSVERN ER MILJØVERN -------------- 3 AGENDA 21 - EN UTFORDRING TIL ALLE --- 4 TREHUSBYEN---------------------------------- 5 HUS OG MILJØ FØR OG NÅ ------------------ 6 AVFALL ---------------------------------------- 8 SOPP OG SKADEDYR ------------------------ 10 UTE KLEDNING ----------------------------------- 12 MUR OG MURPUSS-------------------------- 14 MALING ------------------------------------- 15 VINDUER ------------------------------------ 16 TAK ------------------------------------------ 18 ISOLASJON ----------------------------------- 20 UTEROM ------------------------------------- 22 INNE INNEKLIMA ---------------------------------- 26 LYS OG VARME ------------------------------ 27 TREPANEL OG LISTVERK ------------------- 30 BYGNINGSPLATER -------------------------- 30 GULV----------------------------------------- 32 MALING OG OVERFLATEBEHANDLING ---- 35 TAPET --------------------------------------- 38 BAD OG KJØKKEN -------------------------- 39 MØBLER OG INVENTAR --------------------- 41 LITTERATURLISTE --------------------------- 42

BYGNINGSVERN ER MILJØVERN VI MENNESKER HAR DE SISTE GENERASJONENE LEVD PÅ EN MÅTE SOM HAR SKAPT MANGE STORE MILJØPROBLEMER. MYE AV DETTE HANDLER OM UTSLIPP AV FARLIGE STOFFER OG KJEMIKALIER I NATUREN, FRA INDUSTRI OG TRANSPORT. VI HAR ETTER HVERT KLART Å FOREBYGGE MANGE MILJØPROBLEMER GJENNOM NASJONALE OG INTERNASJONALE AVTALER OG REGELVERK, OG MILJØKATASTROFER SKJER HELDIGVIS IKKE SÅ OFTE LENGER. SAMTIDIG MED AT VI HAR FÅTT STØRRE KONTROLL MED DE TRADISJONELLE MILJØPROBLEMENE, SKAPER DET HØYE FORBRUKET VÅRT NYE MILJØPROBLEMER. VI KJØPER VARER SOM ER PRODUSERTE PÅ MOTSATT SIDE AV JORDA OG TRANSPORTERT KANSKJE TUSEN MIL, FØR DE KOMMER HJEM TIL OSS. DETTE FØRER TIL STORE UTSLIPP AV KLIMAGASSER. VI HAR OGSÅ FÅTT EN NY FORM FOR FORURENSING DER MILJØGIFTENE IKKE SLIPPES UT VED PRODUKSJON, MEN DE FINNES I PRODUKTET. VI TAR GIFTENE MED OSS HJEM, OG FØR ELLER SIDEN HAVNER DE ET ELLER ANNET STED I NATUREN SOM AVFALL. HORMONHERMERE ER ET EKSEMPEL PÅ SLIKE MILJØGIFTER. DE HORMONHERMENDE STOFFENE ER KANSKJE I UTGANGPUNKTET BRUKT SOM FLAMMEHEMMERE I ET FJERNSYN, MEN DE VIL FØR ELLER SIDEN KUNNE PÅVIRKE LEVENDE ORGANISMER I NATUREN. VI KAN SI AT FORURENSINGEN SKJER GJENNOM FABRIKKPORTEN OG IKKE GJENNOM PIPER OG RØR. SKAL VI GJØRE NOE MED DISSE MILJØPROBLEMENE, MÅ VI GJØRE NOE MED VÅRT EGET FORBRUK. SKAL VI GJØRE NOE MED FORBRUKET VÅRT, MÅ VI GJØRE NOE MED MÅTEN VI BOR OG LEVER PÅ. FOR HUNDRE ÅR SIDEN BRUKTE VI CA. 100 FORSKJELLIGE BYGNINGSMATERIALER I NORGE. I DAG FINNES DET OVER 40.000. DET SIER SEG SELV AT DET ER UMULIG Å HA OVERSIKT OVER ALLE DISSE MATERIALENE, OG INGEN KAN MED SIKKERHET SI HVA SOM ER BRA FOR MENNESKER OG MILJØ OG HVA SOM IKKE ER DET. VI VET AT MANGE ER UFARLIGE MENS ANDRE KAN VÆRE VELDIG SKADELIGE FOR OSS. DE ALLER FLESTE BYGNINGSMATERIALENE VET VI IMIDLERTID IKKE NOK OM, OG DET ER DERFOR VIKTIG AT VI BRUKER ET «FØRE VAR-PRISNIPP» NÅR VI VELGER, ENTEN DET ER MALING, MØRTEL ELLER MØBLER. EN TOMMELFINGERREGEL KAN VÆRE AT HVIS VI BRUKTE MATERIALET FOR 100 ÅR SIDEN, VET VI I DAG TILSTREKKELIG OM DET TIL AT VI KAN SI OM DET ER FORSVARLIG Å BRUKE DET ELLER IKKE. Å BRUKE GAMLE MATERIALER OG BYGGETEKNIKKER ER GODT BYGNINGSVERN, OG DET ER GODT MILJØVERN. BYGNINGSVERN ER I SEG SELV GODT MILJØVERN. NÅR VI TAR VARE PÅ DET GAMLE, BRUKER VI MINDRE RESSURSER ENN HVIS VI KJØPER NYTT. BYGNINGSVERN HAR OGSÅ EN VERDI I SEG SELV FORDI VI VERDSETTER DET SOM FOLK FØR OSS HAR GJORT, VI TAR VARE PÅ BYGG OG STEDER SOM ER VIKTIGE FOR VÅR IDENTITET OG VI FORMIDLER KULTURHISTORIE TIL NYE GENERASJONER. STAVANGER ER EUROPAS STØRSTE TREHUSBY, OG DE GAMLE TREHUSENE HAR EN REKKE MILJØKVALITETER SOM DET ER VIKTIG AT VI BÅDE TAR VARE PÅ OG UTVIKLER VIDERE. I DETTE HEFTET VIL VI KOBLE MILJØVERN OG BYGNINGSVERN SAMMEN VED REHABILITERING AV VÅRE BOLIGER. VI VIL GI DEG NOEN GRØNNE RÅD SOM DU KAN BRUKE NÅR DU SKAL PUSSE OPP BOLIGEN. SLIK KAN DU KAN VÆRE MED OG TA VARE PÅ MILJØET OG KULTURARVEN, OG SAMTIDIG FÅ EN SUNN OG VAKKER BOLIG.

AGENDA 21 - EN UTFORDRING TIL ALLE I 1992 SAMLET FN STATSLEDERE FRA HELE VERDEN TIL EN STOR MILJØKONFERANSE I RIO DE JANEIRO, BRASIL. PÅ DENNE KONFERANSEN BLE DET VEDTATT ET DOKUMENT KALT AGENDA 21, SOM HAR FOKUS PÅ BÆREKRAFTIG UTVIKLING OG BEDRING AV MILJØET I DET 21 ÅRHUNDRET. LOKALE MYNDIGHETER BLE OPPFORDRET TIL Å «TENKE GLOBALT OG HANDLE LOKALT», OG ARBEIDET FOR EN BÆREKRAFTIG UTVIKLING OG REDUKSJON AV DAGENS MILJØBELASTNINGER SKULLE SKJE I SAMARBEID MED PRIVATPERSONER, FRIVILLIGE ORGANISASJONER OG NÆRINGSLIV. STAVANGER KOMMUNE HAR TATT DISSE UTFORDRINGENE, OG JOBBER SYSTEMATISK MED SIN LOKALE AGENDA 21. KOMMUNEN SAMARBEIDER MED MILJØORGANISASJONEN GRØNN HVERDAG OG NÆRINGSLIVETS MILJØSTIFTELSE GRØNN BY OM DETTE ARBEIDET. PÅ DENNE MÅTEN ØNSKER VI Å FÅ DET OFFENTLIGE, NÆRINGSLIVET, BEFOLKNINGEN OG DE FRIVILLIGE ORGANISASJONENE TIL Å JOBBE SAMMEN FOR EN BÆREKRAFTIG FRAMTID OG Å FÅ ALLE SIDDISER TIL Å «TENKE GLOBALT OG HANDLE LOKALT». VI HAR IGANGSATT FLERE PROSJEKTER, OG DETTE VEILEDNINGSHEFTET ER EN DEL AV PROSJEKTET «GRØNNE BYGG». GRØNNE BYGG HAR SOM MÅLSETNING Å GJØRE BYGNINGER I STAVANGER MER MILJØVENNLIGE. MER INFORMASJON OM AGENDA 21 STAVANGER KAN DU FINNE PÅ WWW.LA21.NO. DET ER IKKE BARE STAVANGER SOM ARBEIDER MED LOKAL AGENDA 21. HUNDREVIS AV KOMMUNER, BEDRIFTER, ORGANISASJONER OG OFFENTLIGE INSTANSER ER MED I DENNE DUGNADEN. VIL DU VITE MER OM HVA SOM RØRER SEG ANDRE STEDER I NORGE, KAN DU LOGGE DEG INN PÅ DE NASJONALE AGENDA 21 SIDENE, WWW.AGENDA21.NO.

TREHUSBYEN HER I NORDEN HAR VI TIL ALLE TIDER BRUKT TRE SOM BYGNINGSMATERIALE OG VI SOM BOR HER ER VANT MED Å SE OG BO I TREHUS. SAMMENHENGENDE TREHUSBEBYGGELSE ER IMIDLERTID VELDIG UVANLIG I STORE DELER AV VERDEN OG DE NORDISKE TREHUSBYENE ER DERFOR INTERESSANTE I EN INTERNASJONAL SAMMENHENG. MED SINE 8000 TREHUS ER STAVANGER EUROPAS STØRSTE TREHUSBY OG TREHUSENE ER EN VIKTIG DEL AV STAVANGERS IDENTITET. TREHUSBYEN I STAVANGER DEKKER OMRÅDET INNENFOR BYGRENSEN FRAM TIL 1953, ALTSÅ STAVANGER SENTRUM OG DE SENTRUMSNÆRE BOLIGOMRÅDENE. (KART) GAMMEL MURBEBYGGELSE FINNES OGSÅ INNENFOR TREHUSBYEN, MEN DE ALLER FLESTE HUSENE ER BYGD I TRE. DET ER VEDTATT ULIKE VERNEPLANER I TILKNYTNING TIL T REHUSBYEN, BLANT ANNET KOMMUNEDELPLAN FOR SENTRUM OG KULTURMINNEPLAN FOR STAVANGER. STAVANGER KOMMUNE HAR GJENNOM SIN AREALPLAN FOR 2002-2017 FOKUS PÅ TREHUSBYEN, OG BEVARING AV DE UNIKE KVALITETENE SOM ER I DETTE OMRÅDET. DISSE PLANENE HAR SOM MÅLSETNING Å SIKRE OG VIDEREUTVIKLE BOLIGOMRÅDENE INNENFOR T REHUSBYEN. KULTURHISTORISK GIR TREHUSBYEN ET DEKKENDE OG TYPISK BILDE AV STAVANGERS ARKITEKTUR OG BYPLAN I ÅRENE FRA 1850 TIL 1950, EN PERIODE HVOR STAVANGER GJENNOMGIKK STORE FORANDRINGER. STAVANGERS POSISJON SOM EUROPAS STØRSTE TREHUSBY GJØR AT VI HAR ET SPESIELT ANSVAR FOR Å IVARETA BYGNINGENE FOR FRAMTIDIGE GENERASJONER.

HUS OG MILJØ FØR OG NÅ HUS OG MILJØ HAR VÆRT I KONSTANT FORANDRING OG UTVIKLING, FRA TIDENES MORGEN TIL I DAG. MATERIALBRUK OG BYGGESTILER ER SOM REGEL STEDSPESIFIKKE OG TILPASSET DET LOKALE KLIMAET OG BOSTEDSMØNSTERET. DETTE GIR FORSKJELLIGE STEDER FORSKJELLIG PREG. DE SISTE 50 ÅRENE HAR VI IMIDLERTID SETT EN UTVIKLING SOM BRYTER MED DETTE; DET LOKALE SÆRPREGET FORSVINNER OG DET GJØR OGSÅ DE LOKALE BYGNINGSMATERIALENE. VI HAR GÅTT FRA Å BRUKE NOEN FÅ LOKALT PRODUSERTE BYGNINGSMATERIALER TIL Å BRUKE MANGE LANGREISTE MATERIALER. DENNE UTVIKLINGEN FØRER TIL MER FORURENSENDE TRANSPORT, FLERE MILJØGIFTER I BYGGENE OG MER AVFALL. I TILLEGG FORSVINNER LOKALT SÆRPREG OG LOKALE SKOGBRUKS- OG HÅNDTVERKSNÆRINGER. DET ER EN KLAR SAMMENHENG MELLOM KULTURMINNEVERN OG MILJØVERN. TREHUSBYEN STAVANGER ER ET GODT EKSEMPEL PÅ DETTE. HUSENE ER I HOVEDSAK BYGD FØR 1953, OG DA GJERNE AV TREVIRKE FRA RYFYLKE. IKKE BARE ER DETTE TREVIRKET AV YPPERLIG KVALITET, MEN DET ER OGSÅ LOKALT PRODUSERT SLIK AT TRANSPORTEN FRA PRODUKSJONSSTED TIL BRUKSSTED BLIR MINIMAL. I TREHUSBYEN KAN VI FINNE MER ENN HUNDRE ÅR GAMMEL KLEDNING, FREMDELES I SVÆRT GOD STAND TIL TROSS FOR DET STAVANGERSKE KLIMAET. NÅR SLIKE HUS SKAL REHABILITERES, INNE SOM UTE, ER DET DERFOR VIKTIG AT SAMMENHENGEN MELLOM KULTUR- OG MILJØVERN KOMMER I FOKUS. DE ULIKE TIDSPERIODENE HAR ULIKE BEBYG- GELSESMØNSTRE OG BYGNINGSTYPER, OG I RAPPORTEN «TREHUSBYEN DE SENTRUMS- NÆRE BOLIGOMRÅDER» ER HOVEDMØNSTRENE OG HOVEDTYPENE BESKREVET. RAPPORTEN KAN VÆRE NYTTIG I EN RESTAURERINGSFASE OG KAN FÅS PÅ SERVICETORGET I OLAV KYRRESGATE 23.

GRØNNE RÅD FØR DU BEGYNNER FØR DU KJØPER HUS ER DET LURT Å UNDERSØKE OM DET EKSISTERER KLAUSULER I REGULERINGSPLANEN ELLER PÅ HUSET SOM BEGRENSER HVA DU KAN ENDRE PÅ, OG HVILKE ARBEIDER DU KAN IGANGSETTE VIL DET Å TILPASSE HUSET TIL DINE ØNSKER OG BEHOV VÆRE PROBLEMATISK I FORHOLD TIL DE BESTEMMELSER SOM FORELIGGER? HENVEND DEG TIL STAVANGER KOMMUNE FOR INFORMASJON LEV MED HUSET EN TID FØR DU BEGYNNER RESTAURERINGEN, OG STUDER HUSETS STIL OG SJEL. PÅ DENNE MÅTEN HAR DU MULIGHETEN TIL Å VIRKELIG OPPLEVE HUSETS KVALITETER OG MANGLER FORETA EN GRUNDIG REGISTRERING AV BYGNINGENS TEKNISKE TILSTAND OG ESTETISKE KVALITETER. SØK HJELP HOS FAGKYNDIGE OM NØDVENDIG LAG EN PLAN FOR RESTAURERINGSARBEIDET. DET ER VIKTIG Å TENKE HELHETLIG OG BEHOLDE OVERSIKTEN. TA EN TING AV GANGEN OG SE TING I SAMMENHENG. DA TRENGER VI SOM REGEL IKKE Å GJØRE TING MER ENN EN GANG SKIFT IKKE MER ENN DET SOM ER ABSOLUTT NØDVENDIG. PRØV SÅ LANGT DET LAR SEG GJØRE Å TA VARE PÅ ORIGINALE BYGNINGSDELER OG DETALJER. NYE VINDUER SKAL VÆRE I SAMSVAR MED HUSETS OPPRINNELIGE STIL DU MÅ SENDE INN BYGGEMELDING HVIS DU ØNSKER Å ENDRE FASADEN PÅ HUSET. DET VIL SI HVIS DU ØNSKER Å RIVE, BYGGE PÅ, SKIFTE DØRER, VINDUER ELLER TAK VÆR IKKE REDD FOR Å SPØRRE FAGFOLK OM RÅD, MEN STILL KRAV. VÆR EN BEVISST KUNDE OG SPØR ETTER MILJØSERTIFIKAT OG REFERANSER KJØP VERKTØY ETTER HVERT SOM DU TRENGER DET. MYE KAN LÅNES, ANNET KAN LEIES I UTLEIEFORRETNINGER. TENK BRANNSIKKERHET, KONTAKT BRANNVESENET FOR TIPS

AVFALL UNDER RESTAURERING AV GAMLE HUS HAR DET LETT FOR Å OPPSTÅ MYE AVFALL. DESSVERRE PREGER FREMDELES HOLDNINGEN «UT MED DET GAMLE, INN MED DET NYE» MANGE RESTAURERINGS- OG OPPUSSINGSARBEIDER. PRØV Å SE DET GAMLE SOM EN RESSURS, BÅDE I EN MILJØ- OG KULTURHISTORISK SAMMENHENG. PÅ DENNE MÅTEN KAN DU SPARE DEG SELV FOR UNØDIGE KOSTNADER, MILJØET FOR UNØDIG BELASTNING OG SAMTIDIG SIKRE BEVARING AV KULTURHISTORISKE VERDIER. FØRSTE BUD ER Å HINDRE AT AVFALL OPPSTÅR. DETTE KAN DU FÅ TIL VED Å BRUKE OM IGJEN MATERIALER OG DETALJER FRA HUSET. DA TAR DU OGSÅ BEST VARE PÅ HUSETS SJEL. IKKE KJØP MER ENN DU TRENGER, OG SKIFT IKKE MER ENN DET SOM ER ABSOLUTT NØDVENDIG. ENTEN DU HAR GAMLE MATERIALER PÅ LOFTET ELLER I KJELLEREN, KJØPER BRUKT ELLER VELGER Å SKIFTE UT BARE DELER AV MATERIALENE, ER DET VIKTIG Å TENKE MILJØVERN OG KULTURHISTORIE SAMMEN. Å GJENBRUKE MATERIALER ER OGSÅ ØKONOMISK LØNNSOMT. TREVIRKE KAN SAGES OPP TIL VED OG ENERGIGJENVINNES, MEN VÆR OBS PÅ CCA- IMPREGNERTE OG KREOSOT- IMPREGNERTE MATERIALER. DISSE UTVIKLER GIFTIG GASS NÅR DE BRENNER (SE TEMA IMPREGNERING S. 12). MATERIALER MED MYE MALING PÅ ER HELLER IKKE BRA Å BRENNE I VEDOVNEN. ER DU USIKKER PÅ OM DET TREVIRKET DU HAR FJERNET FRA HUSET DITT KAN INNEHOLDE HELSE- OG MILJØFARLIGE KJEMIKALIER, ER DET BEDRE Å LEVERE DET TIL GODKJENT MOTTAK, ENN Å BRUKE DET SOM VED.

KILDESORTERT AVFALL KAN LEVERES TIL MOTTAKENE PÅ SELE OG BÆRHEIM FOR EN BILLIG PENGE, OG DET ER OGSÅ BILLIGERE Å LEIE CONTAINER HVIS AVFALLET ER KILDESORTERT. DET OPPSTÅR DESSVERRE MYE FARLIG AVFALL NÅR VI PUSSER OPP OG REHABILITERER. FARLIG AVFALL ER AVFALL SOM INNEHOLDER MILJØGIFTER OG SOM IKKE KAN, ELLER SKAL, BLANDES SAMMEN MED DET ANDRE AVFALLET. EKSEMPLER PÅ FARLIG AVFALL KAN VÆRE: BRUKT OLJE OG OLJEPRODUKTER, MALING, LAKK, WHITE SPIRIT, LIM, BEIS, RØDSPRIT, TERPENTIN, MIDLER MOT INSEKTER OG SOPP, LYSSTOFFRØR, SPAREPÆRER, ISOLERGLASSVINDUER PRODUSERT FØR 1980 (SE INNE I KARMEN) OG ASBEST. FARLIG AVFALL KAN LEGGES I DEN RØDE BEHOLDEREN, LEVERES PÅ SELE, BERHEIM, BRANNSTASJONEN ELLER HOS HENRIKSEN OLJETRANSPORT. SJEKK I TØMMEKALENDEREN ELLER TA KONTAKT MED RENOVASJONSAVDELINGEN I KOMMUNEN HVIS DU ER I TVIL OM NOE ER FARLIG AVFALL. TEMA PCB POLYKLORERTE BIFENYLER (PCB) ER EN GRUPPE KJEMIKALIER MED SVÆRT HELSE- OG MILJØSKADELIGE EGENSKAPER. DISSE KJEMIKALIENE BLE FORBUDT I PRODUKTER I NORGE I 1980, MEN FINNES FORTSATT I GAMMELT LYSARMATUR, I OLJER I ELEKTRISKE SYSTEMER OG I LIM I VINDUER PRODUSERT I PERIODEN 1960 1975. ALLE PRODUKTER SOM INNEHOLDER PCB ER SPESIALAVFALL, OG SKAL LEVERES TIL GODKJENT MOTTAK. GRØNT KART FOR STAVANGER GRØNT KART ER ET NETTSTED MED INFORMASJON OM MILJØTILTAK I STAVANGER. PÅ NETTSTEDET WWW.GREENMAP.NO FINNER VI EN OVERSIKT OVER MILJØSTASJONER, BRUKTHANDLERE, REPARATØRER, UTLEIEBUTIKKER, MILJØFYRTÅRN, GRØNNE PRODUKTER OG MYE MER.

SOPP OG SKADEDYR I GAMLE BYGNINGER KAN DET OFTE FOREKOMME SOPP OG SKADEDYR SOM OVER TID VIL KUNNE PÅFØRE HUSET STOR SKADE. DET ER LIKEVEL INGEN GRUNN TIL Å OVERDRIVE DETTE PROBLEMET OG BÅDE SOPP OG SKADEDYR KAN FJERNES, NÅR DET ER NØDVENDIG. DET FINNES FLERE TYPER SOPPER OG BAKTERIER SOM KAN ANGRIPE TREVERK OG MUR. DET ER IKKE ALLE SOM ER LIKE PROBLEMATISKE, MEN VI SKAL VÆRE SÆRLIG OPPMERKSOMME PÅ SOPP SOM ANGRIPER FUKTIG TREVERK. SLIK SOPP KAN GJØRE STOR SKADE HVIS DET FÅR VIRKE OVER TID OG DET ER DERFOR VIKTIG Å UNNGÅ VANNLEKKASJER FRA TAK OG VÅTROM. DET ER OGSÅ VIKTIG AT TREVERK IKKE STÅR I DIREKTE JORDKONTAKT ELLER AT DET BLIR LIGGENDE VANN OPPÅ TREVERKET OVER TID. DET FINNES OGSÅ INSEKTER SOM KAN ANGRIPE TREKONSTRUKSJONER OG TVERRSTRIPET BOREBILLE, OGSÅ KALT MORR, ER GANSKE VANLIG I GAMLE HUS I STAVANGER. BOREBILLER ER LIKEVEL SJELDEN ET STORT PROBLEM. DE ANGRIPER BARE GEITVEDEN I TREET OG DET ER DERFOR NOKSÅ UPROBLEMATISK SÅ LENGE TREVERKET ER AV GOD KVALITET. DET KAN LIKEVEL LØNNE SEG Å SPRØYTE TREVERK SOM ER UTSATT FOR BOREBILLEANGREP. DE VANLIGSTE STEDENE FOR SLIKE ANGREP ER KALDE ROM SOM KJELLER, GANG OG LOFT. SPRØYTEMIDLENE SOM BRUKES KAN VÆRE BÅDE HELSE OG MILJØSKADELIGE OG DET ER DERFOR FORNUFTIG Å BRUKE SERIØSE FAGFOLK TIL Å UTFØRE JOBBEN. DERSOM VI VIL SPRØYTE MOT BOREBILLER SELV, ER DET VIKTIG AT VI SETTER OSS INN I HVA SPRØYTEMIDLENE INNEHOLDER OG HVORDAN VI SKAL BESKYTTE HUD OG LUFTVEIER VED PÅFØRING.

UTE

KLEDNING DET ER VIKTIG Å IKKE SKIFTE UT MER AV DEN GAMLE KLEDNINGEN ENN DET SOM ER NØDVENDIG. OFTE ER DEN GAMLE KLEDNINGEN AV LANGT BEDRE KVALITET ENN DEN SOM ER Å FÅ KJØPT FRA TRELASTHANDLERE I DAG. DEN STØRSTE FORSKJELLEN MELLOM «FØR OG NÅ» ER AT TIDLIGERE BLE TREVIRKE TIL HUSBYGGING VALGT UT MED OMHU. TIL SPESIELT UTSATTE BYGNINGSDELER, F.EKS. VINDUER, BLE KUN DE ALLER BESTE MATERIALENE BENYTTET. VANLIG TRELAST SOM ER I HANDELEN I DAG ER OFTE FRAMSTILT AV HURTIGVOKSENDE TRÆR, OG ER DERFOR GJERNE IKKE SÅ MOTSTANDSDYKTIG MOT SOPP OG RÅTE. MATERIALENE MÅ DERFOR GJERNE IMPREGNERES. IMPREGNERINGEN SOM BRUKES I DAG ER IKKE SÅ GIFTIG SOM DEN SOM BLE BRUKT FOR NOEN ÅR SIDEN, MEN DEN INNEHOLDER FREMDELES EN GOD DEL TUNGMETALLER. DET FINNES IMIDLERTID FLERE LOKALE SAGBRUK SOM KAN TILBY KLEDNING AV GOD KVALITET OG DE KAN OGSÅ LAGE PROFILER ETTER MAL FRA DEN ORIGINALE. ENKELTE TRELASTHANDLERE HAR OGSÅ DEN SENERE TID BEGYNT Å SELGE NATURLIG IMPREGNERT KVALITETSTREVIRKE. TEMA IMPREGNERING DE SISTE HUNDRE ÅRENE HAR DET VÆRT GJORT MANGE FORSØK MED IMPREGNERING AV TRE FOR Å GJØRE TREET MER HOLDBART. KORT FORTALT GÅR IMPREGNERINGEN UT PÅ AT MER ELLER MINDRE GIFTIGE STOFFER PRESSES INN I TREVERKET FOR Å HINDRE AT MIKROORGANISMER ETABLERER SEG DER. FELLES FOR ALLE IMPREGNERINGER ER AT DE GJØR TREVIRKET HELSE- OG MILJØFARLIG I STØRRE ELLER MINDRE GRAD. KREOSOT ER ET TJÆRESTOFF SOM BLE MYE BRUKT NOEN TIÅR TILBAKE OG VI FINNER DET BL.A. I GAMLE JERNBANESVILLER OG TELEFONSTOLPER. STOFFET ER SVÆRT GIFTIG OG BLE FORBUDT I 19??. KREOSOTIMPREGNERT TREVIRKE SKAL BEHANDLES SOM FARLIG AVFALL. CCA ELLER TRYKKIMPREGNERING BLE MYE BRUKT I KLEDNING I ROGALAND HELT FARM TIL DET BLE FORBUDT I 2001. CCA IMPREGNERING INNEHOLDER TUNGMETALLENE KOBBER, KROM OG ARSEN OG ER SVÆRT GIFTIG. DET ER SÆRLIG PROBLEMATISK MED FORURENSING AV SAND I SANDKASSER OG RUNDT LEKEAPPARATER OG DET UTVIKLES GIFTIGE GASSER VED BRANN. TRYKKIMPREGNERT TRE SKAL BEHANDLES SOM SPESIALAVFALL. WOLMANITT- OG ROYALIMPREGNERING INNEHOLDER IKKE KROM OG ARSEN OG ER DERFOR ET BEDRE ALTERNATIV ENN CCA. DISSE IMPREGNERINGENE INNEHOLDER LIKEVEL GANSKE STORE MENGDER KOBBER OG ANDRE MILJØGIFTER. DET ER DERFOR IKKE IDEELT, MEN AKSEPATBELT UT FRA ET MILJØSYNSPUNKT.

DET ER MULIG Å FÅ KLEDNINGSBORD AV GOD KVALITET I FLERE FORSKJELLIGE TRESLAG. GRAN, LERK OG FURU KAN VÆRE SVÆRT MOTSTANDSDYKTIG MOT FUKT HVIS TREET ER TETTVOKST ELLER HAR STOR ANDEL KJERNEVED. KJERNEVED INNEHOLDER NATURLIGE STOFFER SOM BESKYTTER MOT SOPP- OG RÅTEANGREP. FURU ER UTVILSOMT DET MEST BRUKTE TRESLAGET I NORSKE TREHUS OG DET FINNES MANGE EKSEMPLER PÅ AT FURU AV GOD KVALITET SOM BLIR BEHANDLET PÅ RETT MÅTE, KAN VARE I MANGE HUNDRE ÅR. GRØNNE RÅD OM UTVENDIG TREVIRKE IKKE SKIFT MER ENN NØDVENDIG TA VARE PÅ SNEKKERDETALJER; UTSKJÆRTE VANNBORD, GERIKTER, BELISTING OG BRUK DEM OM IGJEN UNNGÅ BRUK AV TREVERK I SVÆRT UTSATTE KONSTRUKSJONER OG UNNGÅ VEDVARENDE NEDFUKTING AV TREVERK. TRE SKAL ALDRI STÅ I DIREKTE JORDKONTAKT VELG KVALITETSTRE TIL SÆRLIG VÆRUTSATTE KONSTRUKSJONER OG BRUK GENERELT MATERIALER AV GOD KVALITET VELG LOKALPRODUSERTE MATERIALER DERSOM KLEDNINGEN ER SÅ DÅRLIG AT ALT MÅ SKIFTES, KAN DET VÆRE LURT Å BENYTTE SJANSEN TIL Å ETTERISOLERE VEGGEN UTVENDIG BRUKT LINOLJEMALING OG VEGETABILSK TERPENTIN SOM TYNNER NÅR DU SKAL MALE GLATTE OG TETTVOKSTE KLEDNINGSBORD. DET STENGER REGNET UTE SAMTIDIG SOM DET SLIPPER FUKTIGHET UT

MUR OG MURPUSS GAMLE MURER BESTÅR GJERNE AV TEGL ELLER NATURSTEIN SOM ER MURT SAMMEN MED KALKMØRTEL. DETTE ER EN BYGNINGSTEKNIKK SOM ER BRUKT I TUSENVIS AV ÅR OG PÅ DENNE MÅTEN HAR FORFEDRENE VÅRE REIST BYGG SOM COLLOSEUM I ROMA, UTSTEIN KLOSTER, LEDAAL OG DE MER BESKJEDNE GRUNNMURENE SOM STÅR SOM FUNDAMENTER FOR TREHUSENE I TREHUSBYEN. DE SISTE HUNDRE ÅRENE HAR IMIDLERTID DENNE BYGNINGSTEKNIKKEN BLITT ERSTATTET AV MURING I SEMENT OG BETONGKONSTRUKSJONER, OG DET ER IKKE SÅ MANGE SOM LENGER VET HVORDAN MAN SKAL BYGGE OG VEDLIKEHOLDE KALKMURER. Å PRODUSERE TEGL AV LEIRE KREVER MYE ENERGI, OG PROSESSENE KAN MEDFØRE MILJØSKADELIGE UTSLIPP. TEGL HAR LIKEVEL MANGE GODE EGENSKAPER; DET ER VELDIG BESTANDIG, HAR GODE MULIGHETER FOR VEDLIKEHOLD OG DET SER PENT UT. TEGL KAN OGSÅ VÆRE BRA FOR INNEKLIMAET FORDI DET VIRKER FUKTIGHETSREGULERENDE. GAMMEL TEGLSTEIN HAR BLITT EN ETTERSPURT VARE OG DET ER MULIG Å FÅ TAK I BÅDE BRUKT MURSTEIN OG TAKPANNER. Å KJØPE BRUKT ER BRA FOR MILJØET OG DET VIL OGSÅ VÆRE ET NATURLIG VALG NÅR VI ØNSKER Å TILBAKEFØRE EN BYGNING TIL SITT OPPRINNELIGE UTSEENDE. VÆR OPPMERKSOM PÅ AT GLASSERT TEGLSTEIN KAN INNEHOLDE BLY. BLY KAN VÆRE HELSE- OG MILJØSKADELIG. DE SISTE ÅRENE ER DET HELDIGVIS BLITT MER OPPMERKSOMHET OM AT SKADER PÅ MUR OG MURPUSS KAN SKYLDES FEIL MATERIALVALG TIL UTBEDRINGER OG VEDLIKEHOLD VED TIDLIGERE REHABILITERINGSARBEIDER. EN GAMMEL MUR SOM ER OPPFØRT MED KALKMØRTEL, SKAL IKKE REPARERES MED SEMENTMØRTEL. SEMENT ER ET NYERE BYGNINGSMATERIALE OG GIR IKKE MUREN DEN SAMME FLEKSIBILITETEN SOM KALKMURTE MURER TRENGER. SEMENT OG BETONG SLIPPER HELLER IKKE FUKTIGHET GJENNOM PÅ SAMME MÅTE SOM KALKMØRTEL. DETTE KAN FØRE TIL AT DET BLIR STÅENDE VANN I VEGGEN, NOE SOM KAN FØRE TIL SOPP, RÅTESKADER OG FROSTSPRENGING. FORTIDSMINNEFORENINGENS HEFTE GODE RÅD OM MUR & PUSS INNEHOLDER MYE GOD INFORMASJON OM REPARASJON AV GAMMEL MUR OG MURPUSS.

MALING NÅR VI SKAL MALE HUSET, ER VI SOM REGEL MER OPPTATT AV HVORDAN MALINGEN SER UT ENN HVORDAN DEN VIRKER, OG DET ER NATURLIG. MALING HANDLER OM FARGE OG ESTETIKK OG DET SKAL OFTE IKKE MER TIL ENN ET MALINGSSTRØK FØR EN SLITT GAMMEL VEGG KOMMER TIL HEDER OG VERDIGHET. I TREHUSBYEN ER HVITT EN GJENNOMGANGSFARGE, MEN OPP IGJENNOM ÅRENE HAR TRENDENE ENDRET SEG. GJØR NOEN UNDERSØKELSER PÅ HVILKE FARGER HUSET KAN HA HATT I TIDLIGERE TIDER. DETTE KAN VI FINNE UT VED Å SKRAPE AV MALINGSLAG PÅ TREVERKET OG LAGE EN MALINGSTRAPP. NÅR VI ARBEIDER MED GAMLE HUS, ER DET OGSÅ VELDIG VIKTIG Å VELGE MALINGSTYPE ETTER HVILKE EGENSKAPER DE HAR, OG IKKE BARE ETTER HVORDAN DE SER UT. ET UTBREDT PROBLEM I DAG ER AT MANGE BRUKER NYE MALINGER SOM ER SYNTETISKE OG TETTE OG IKKE SLIPPER GJENNOM DAMP. DETTE KAN FØRE TIL RÅTE OG SOPP I TRE OG FROSTSPRENGING I MUR. GAMLE TREKLEDNINGER SKAL MALES MED LINOLJEMALING. LINOLJEMALING HAR VÆRT BRUKT TIL HUSMALING I MANGE HUNDRE ÅR OG HAR DEN EGENSKAPEN AT DEN SLIPPER GJENNOM DAMP SAMTIDIG SOM DEN HINDRER VANN I Å TRENGE INN. SELV OM LINOLJEMALING I UTGANGSPUNKTET ER ET NATURPRODUKT, INNEHOLDER DEN LØSEMIDLER OG MÅ BEHANDLES DERETTER. DET KAN OGSÅ VÆRE NØDVENDIG Å TYNNE MALINGEN MED LØSEMIDDELET VEGETABILSK TERPENTIN, NÅR VI MALER PÅ UBEHANDLET TREVIRKE. DETTE GJØR AT MALINGEN TRENGER INN I TREET OG FÅR GOD HEFT. DET FINNES OGSÅ NYE ALKYDBASERTE OLJEMALINGER SOM INNEHOLDER EN DEL LINOLJE, MEN FOR Å VÆRE PÅ DEN SIKRE SIDEN, ER DET LURT Å BRUKE RENE LINOLJE- MALINGER. LINOLJEMALINGER KAN FÅS I ALLE FARGER OG DET FINNES OGSÅ PRODUSENTER SOM TILBYR FERDIG BLANDEDE MALINGER I GAMLE ORIGINALFARGER. BRUK AV NYE TETTE SEMENTBASERTE MALINGER PÅ GAMLE KALKMURER FØRER OGSÅ TIL EN DEL PROBLEMER. MALINGEN HINDRER AT FUKTIGHETEN I MUREN KOMMER UT. NÅR VANN BLIR INNESTENGT I MUREN, KAN VI FÅ FROSTSPRENGING OG PUSSEN VIL SPREKKE OG SKALLE AV.VI KAN OGSÅ FÅ UTVASKING AV SALTER, NOE SOM SVEKKER BINDEEVNEN TIL MØRTELEN. GAMLE MURER MÅ ENTEN KALKES ELLER MALES MED LINOLJEMALING. VÆR OGSÅ OPPMERKSOM PÅ AT ELDRE MURMALING KAN INNEHOLDE MYE BLY, DET ER DERFOR VIKTIG AT GAMLE MALINGSFLAK SAMLES OPP OG KASTES PÅ EN FORSVARLIG MÅTE. I FORTIDSMINNEFORENINGENS HEFTE GODE RÅD OM YTTERVEGGER I ELDRE HUS FINNES GODE RÅD OM OVERFLATEBEHANDLING OG MALING AV YTTERVEGGER AV TRE.

VINDUER VINDUENE ER HUSETS ØYNE OG ENDRER VI VINDUENES PLASSERING OG UTSEENDE, ENDRER VIL OGSÅ HUSETS ANSIKT. VI MÅ DERFOR VÆRE VELDIG VARSOMME NÅR VI SKIFTER VINDUER. H ELDIGVIS HAR MANGE BLITT OPPMERKSOMME PÅ DETTE DE SISTE ÅRENE, OG DET KAN SE UT SOM AT HUSMOR-VINDUENES TIDSALDER I GAMLE OG ÆRVERDIGE HUS ER FORBI. VINDUER ER OFTE SVÆRT VÆRUTSATTE, SÆRLIG PÅ SØR- OG VESTSIDEN AV HUSET. ETTER NOEN ÅR MÅ DERFOR EN DEL VINDUER SKIFTES, MEN DET ER IKKE SIKKERT AT ALLE MÅ SKIFTES SELV OM ET ELLER TO ER DÅRLIGE. DET KAN OGSÅ TENKES AT DET LØNNER SEG Å REPARERE VINDUENE FRAMFOR Å KJØPE NYE. TREVERKET I GAMLE VINDUER ER SOM REGEL AV SVÆRT GOD KVALITET, OG OFTE MYE BEDRE ENN DET DU VIL FINNE I NYE VINDUER. DET SVARER SEG DERFOR OFTE Å REPARERE I STEDET FOR Å KJØPE NYTT OG DET FINNES FLERE SNEKKERVERKSTEDER SOM HAR SPESIALISERT SEG PÅ REPARASJON AV GAMLE DØRER OG VINDUER. HVIS DU MÅ SKIFTE UT VINDUENE, BØR DU FÅ LAGET KOPIER AV DE ORIGINALE VINDUENE. DET FINNES FLERE VINDUS- FABRIKKER I ROGALAND SOM HAR SPESIALISERT SEG PÅ DETTE. DET ER OGSÅ LURT Å FÅ SATT I GLASS SOM HAR HØY ISOLERINGSVERDI, SLIK AT DE SLIPPER UT MINST MULIG VARME. PÅ DEN MÅTEN KAN EN SPARE ENERGI TIL OPPVARMING. DERSOM DE GAMLE VINDUENE TREKKER, KAN DET HJELPE Å LEGGE INN NOEN TETNINGSLISTER MELLOM KARMEN OG SELVE VINDUET. Musegata 25 i tre stadier. Med sveitservinduer ca 1920, funkisvinduer ca 1940 og husmorvinduer ca 1980

VANLIGE VINDUSMATERIALER I KARM OG RAMME I DAG ER TRE, ALUMINIUM OG PLAST. TRE VIL UTEN TVIL VÆRE DET SOM PASSER BEST I ET GAMMELT HUS. ALUMINIUM ER VELDIG BESTANDIG OG HAR SÅLEDES EN LANG LEVETID, MEN DET ER SVÆRT ENERGIKREVENDE Å PRODUSERE. PLASTBELAGTE KARMER OG VINDUER ER IKKE Å ANBEFALE UT FRA MILJØ- OG ANTIKVARISKE HENSYN. PLAST ER ET NYTT BYGNINGSMATERIALE SOM DET ER VANSKELIG Å VEDLIKEHOLDE. MYE AV PLASTEN SOM BRUKES ER PVC, SOM ER ET PROBLEMATISK STOFF I MILJØSAMMENHENG (SE TEMA S. 32). INNENFOR TREHUSBYEN VIL DET NORMALT IKKE BLI GODKJENT VINDUER I ANNET MATERIALE ENN TRE. GRØNNE RÅD OM VINDUER UNNGÅ Å SKIFTE VINDUENE FØR DU MÅ REPARER ORIGINALE VINDUER HVIS DET ER MULIG KJØP BRUKTE VINDUER HVIS DU KAN. SE ETTER I RUBRIKKANNONSENE I AVISEN, KONTAKT HINNALÅVEN ELLER SE OM DU KAN FÅ TAK I BRUKTE VINDUER FRA FIRMA SOM DRIVER MED RESTAURERING OG OPPUSSING AV ELDRE BOLIGER TA HENSYN TIL DET ORIGINALE, OG LAG KOPIER AV DE ORIGINALE VINDUENE PRØV Å BEHOLDE ORIGINAL BELISTNING HVIS DET FINNES. VINDUER KAN SOM REGEL TAS UT OG SETTES INN FRA INNSIDEN IKKE SETT VINDUER I BESTILLING/PRODUKSJON FØR KONTROLLMÅLING AV OPPRINNELIG LYSÅPNING ER FORETATT PÅ STEDET (DU VIL SE SPOR I PLANKEVEGGEN).

TAK TAKET ER HUSETS FEMTE FASADE OG EN VIKTIG DEL AV HUSETS IDENTITET. NÅR VI SKAL REHABILITERE ET TAK, ER DET ET VIKTIG PRINSIPP Å BEHOLDE DEN OPPRINNELIGE TAKTEKKINGEN. MANGE FALLER FOR FRISTELSEN Å GI HUSET ET «PENERE» TAK, MEN DEN OPPRINNELIGE TEKKINGEN ER SOM REGEL DET SOM PASSER BEST PÅ HUSET. DERSOM NOEN TAKSTEINER MANGLER ELLER ER ØDELAGTE, GÅR DET AN Å FATT I BRUKTE PANNER. TAKSTEIN AVERTERES OFTE I AVISEN, HINNALÅVEN HAR EN DEL OG DET FINNES OGSÅ FLERE PRIVATE AKTØRER SOM SELGER BRUKT TAKSTEIN. PÅ 70- OG 80-TALLET VAR DET MANGE SOM BYTTET UT GAMMEL SKIFER- OG TEGLTEKKING MED BETONGSTEIN, ELLER SÅKALTE H-PANNER. BETONGSTEINER PASSER SJELDEN PÅ ET GAMMELT HUS. UANSETT FARGE GIR BETONGPANNENE ET ANNET UTSEENDE OG DE ELDES IKKE MED SAMME VERDIGHET SOM TEGL OG SKIFER. ET ANNET PROBLEM ER AT BETONGSTEINER ER MYE TYNGRE OG TAKENE VIL OVER TID OFTE GI ETTER FOR TYNGDEN, DETTE KAN FØRE TIL AT DE GAMLE ÅSTAKENE BLIR SALRYGGEDE.

NÅR VI SKAL RESTAURERE TAKET, ER DET VIKTIG Å LEGGE ET SKIKKELIG UNDERTAK, FORDI DETTE TETTER TAKET. OPPRINNELIG ER DET IKKE TJÆREPAPP PÅ GAMLE TAK, MEN VED EN REHABILITERING ER DET VIKTIG OG RIKTIG Å LEGGE TAKPAPP PÅ DET GAMLE SUTAKET, FØR EN LEGGER LEKTER OG PANNER. TEMA ASBEST OG ETERNITT I NOEN HUS I T REHUSBYEN ER DET VED TIDLIGERE OPPUSSINGSARBEIDER LAGT ETERNITTPLATER PÅ VEGGER OG TAK. ETERNITT INNEHOLDER ASBEST OG KAN VÆRE KREFTFREMKALLENDE ETERNITT ER IKKE FARLIG HVIS DET ER PERMANENT BESKYTTET, MEN VIL HA SKADELIGE VIRKNINGER HVIS FIBRE FRA MATERIALET KOMMER FRI I LUFT. DENNE FRIGIVELSEN KAN SKJE VED SLITASJE PÅ ASBESTHOLDIGE KLEDNINGSMATERIALER OG VED ARBEID MED OG DEMONTERING AV ASBESTHOLDIGE PLATER. ETERNITTPLATER KREVER SPESIALSANERING AV FAGFOLK OG SKAL BEHANDLES SOM FARLIG AVFALL. DET ER FLERE BYGGEFIRMAER I STAVANGEROMRÅDET SOM DRIVER MED ETERNITTSANERING. DET FINNES MANGE FLERE TAKTEKKINGSMATERIALER ENN VI HAR NEVNT HER, MEN VERKEN TORV, NEVER, SPON, SHINGEL ELLER METALLTAK ER VANLIGE I TREHUSBYEN. DET FINNES ENKELTE HUS I JUGENDSTIL SOM HAR KOBBER OG SINKTAK. SELV OM KOBBER OG SINK ER TUNGMETALLER SOM DET ER KNYTTET MILJØPROBLEMER TIL, FINNES DET UT IFRA ET ANTIKVARISK STÅSTED INGEN ALTERNATIVER TIL DISSE MATERIALENE. SINK OG SÆRLIG KOBBER ELDES MED VERDIGHET OG GIR TAKET ET VAKKERT UTSEENDE. TAKRENNER DE FLESTE NYE TAKRENNER ER LAGET AV PLAST, OG MANGE ER LAGET AV POLYVINYLKLORID (PVC). PVC BØR UNNGÅS OG DET FINNES OGSÅ ANDRE, MINDRE PROBLEMATISKE PLASTTYPER PÅ BYGGEVARESENTRENE. PLAST ER ET RELATIVT NYTT BYGNINGSMATERIALE. PÅ ET GAMMELT HUS BØR VI BRUKE DET MATERIALET SOM TAKRENNENE ORIGINALT VAR LAGET AV, DET VIL SI SINK ELLER KOBBER. DISSE RENNENE ER VAKRE OG KLER GJERNE DET GAMLE HUSET GODT, MEN SINK OG KOBBER ER TUNGMETALLER OG DE VIL KUNNE GI UHELDIGE AVSIG. DE SISTE ÅRENE HAR DET KOMMET RENNER I ALUMINIUM OG GALVANISERT JERN. DISSE MEDFØRER EN DEL MILJØMESSIGE ULEMPER VED PRODUKSJON, MEN DE HAR LANG LEVETID OG ANBEFALES.

ISOLASJON GAMLE TØMMERHUS BLE IKKE ISOLERT MED MINERALULL, SLIK SOM MAN GJØR NÅR MAN BYGGER TREHUS I DAG. DET VAR FØRST DA MAN GIKK VEKK FRA TØMMERHUSKONSTRUKSJONER OG BEGYNTE Å BYGGE HUS MED REISVERK, AT MAN LA ISOLASJON I MELLOMROMMENE I VEGGEN. GODT ISOLERTE HUS KREVER MINDRE ENERGI TIL OPPVARMING. DET ER LIKEVEL IKKE SLIK AT ALLE GAMLE TØMMERHUS MÅ ETTERISOLERES. ET SOLID TØMMERHUS ER OFTE BRUKBART ISOLERT I SEG SELV. TØMMERVEGGENE ER OFTE TYKKE OG DET ER LAGT MOSE ELLER ULL MELLOM STOKKENE FOR Å HINDRE TREKK. DET ER OGSÅ STORE HULROM MELLOM TØMMERET OG KLEDNINGEN SOM BIDRAR TIL Å BEDRE ISOLASJONEN. DET ER DERFOR SOM REGEL IKKE NØDVENDIG Å ETTERISOLERE TØMMERHUS, UTEN AT VI GJØR DET I FORBINDELSE MED AT VI F.EKS. SKIFTER KLEDNING. HVIS VI MERKER AT DET TREKKER FRA VINDUER KAN DET HJELPE MED TETNINGSLISTER ELLER OMKITTING AV VINDUET. DE SENERE ÅRENE ER DET BLITT POPULÆRT Å INNREDE LOFT I GAMLE HUS TIL BOLIGFORMÅL. SKRÅ TAK OG RARE VINKLER KAN GI SPENNENDE ROM, MEN ISOLERING AV GAMLE LOFT ER IKKE UPROBLEMATISK. DET ER VIKTIG AT DET ER GOD UTLUFTING UNDER DET GAMLE SUTAKET. HVIS TAKET BLIR FOR TETT VIL VANN KUNNE KONDENSERES INNI TAKET OG VI VIL FÅ RÅTEPLAGER. ISOLERING AV LOFT BØR DERFOR UTFØRES I SAMRÅD MED, FAGFOLK. LIKESÅ KAN INNSPRØYTING AV CELLULOSE OG MINERALULL MELLOM VEGG OG KLEDNING VIRKE POSITIVT PÅ HUSETS ISOLASJONSEVNE, MEN DET KAN OGSÅ VÆRE PROBLEMATISK FORDI VANN KAN BLI STÅENDE I VEGGEN, OG SOPP OG RÅTE KAN UTVIKLE SEG.

ISOLASJONSMATERIALER MINERALULL, ELLER DET SOM VI KJENNER SOM GLAVA ELLER ROCKWOOL, BESTÅR AV TYNNE STEIN- ELLER GLASSFIBRE, SOM BINDES SAMMEN MED FENOLHARPIKSLIM. FIBRENE FRA MINERALULL KAN VÆRE SKADELIGE, FORDI DE KAN VÆRE IRRITERENDE PÅ HUD, ØYNE OG ÅNDEDRETTSORGANENE. SÅ LENGE MINERALULLEN ER FORSEGLET OG INNELUKKET I EN KONSTRUKSJON BØR DET IKKE VÆRE ET PROBLEM Å BRUKE. DET ER VIKTIG Å BESKYTTE MINERALULL MOT FUKTIGHET UNDER BYGGE- OG RESTAURERINGSPROSESSEN, FOR MIKROORGANISMER TRIVES VELDIG GODT I VÅT MINERALULL.? % AV GLASSET VI KASTER I MILJØSTASJONEN BLIR BRUKT TIL Å PRODUSERE GLAVA. CELLULOSEFIBER ER LAGET AV RESIRKULERT PAPIR, SOM ER TILSATT BRANNHEMMENDE OG IMPREGNERENDE MINERALSALTER. DETTE MATERIALET KAN BRUKES TIL ISOLERING AV GAMLE HUS, VED INNBLÅSNING AV LØSFYLL PÅ ÅPNE FLATER ELLER I HULROM. SKAL MAN ARBEIDE MED CELLULOSEFIBER, ER DET VIKTIG Å BRUKE ÅNDEDRETTSVERN OG HANSKER, FORDI IMPREGNERINGEN KAN INNEHOLDER ULIKE SYRER SOM VIRKER ETSENDE OG ER GIFTIGE I HØYE KONSENTRASJONER. PERLITTGRANULAT ER ET ISOLASJONSMATERIALE SOM BLIR FREMSTILT AV EN GLASSAKTIG LAVASTEIN SOM INNEHOLDER VANN. DETTE MATERIALET KAN BRUKES TIL HULROMSISOLASJON I MURVEGGER OG ISOLASJON I BJELKELAG I GAMLE HUS. DET ER INGEN KJENTE MILJØ- ELLER HELSEMESSIGE SKADEVIRKNINGER VED BRUK AV PERLITTGRANULAT. POLYURETANSKUM (PUR) ELLER POLYISOCYANURAT (PIR) FREMSTILLES VED EN KJEMISK REAKSJON MELLOM ISOCYANAT OG POLYOL. DET ER ET GULT SKUM SOM BRUKES MYE FOR Å ISOLERE RUNDT VINDUER OG DØRER. POLYURETANSKUM BØR UNNGÅS FORDI DET KAN UTVIKLE SVÆRT GIFTIGE GASSER VED EN BRANN. STOFFENE KAN VÆRE ALLERGIFREMKALLENDE, OG AVGASSENE KAN FORÅRSAKE KJEMISK LUNGEBETENNELSE. EKSPANDERT POLYSTYREN (EPS) ELLER DET VI GJERNE KALLER ISOPOR, BRUKES SOM ISOLASJON I MUR OG BETONGKONSTRUKSJONER. DET KAN IKKE BRUKES I TRE- KONSTRUKSJONER FORDI DET ER BRENNBART. DET ER INGEN STORE MILJØPROBLEMER KNYTTET TIL PRODUKSJON OG BRUK AV EPS OG MATERIALET KAN KILDESORTERES OG RESIRKULERES. FORTIDSMINNEFORENINGEN HAR GITT UT ET HEFTE KALT «GODE RÅD OM TAK PÅ ELDRE HUS». HER PRESENTERES BLANT ANNET DE TRADISJONELLE TEKKEMATERIALENE, ETTERISOLERING AV TAK, OG DE VANLIGSTE SKADER PÅ TEGL- OG SKIFERTAK. HEFTET INNEHOLDER OGSÅ EN NYTTIG LITTERATURLISTE FOR VIDERE LESNING.