Om NÆRTUR-prosjektet: NFR - Folkehelseprogrammet Odd Inge Vistad, Avd. for naturbruk, Lillehammer
NINA Avdeling for naturbruk 1989: Starta som Avd. for friluftslivsforsking «Nytt» som norsk forskingsfelt Vinkla mot dokumentasjon av friluftsliv (praksis, motiv, preferansar, areal, godar ) Friluftsliv i samfunnet Som samfunnsinteresse Forvaltning og tilrettelegging Mykje «fjell, skog og verneområde» 1999: Avdeling for naturbruk Etterkvart: Nærmiljø og folkehelse
Bakgrunnen for å søkje om NÆRTUR: Aa.O.Vinje (1868): styrkja millom fjellom skrott og sjel» John Muir (1870-talet):
Friluftsliv og helse God effekt på både «skrott og sjel» godt dokumentert Berre om lag 32 % nordmenn er «nok» fysisk aktive! (> 150 minutt moderat fysisk aktivitet pr veke) Det mentale: Avstressing, mentalt velvere, rehabilitering, det gode liv Delvis objektive, delvis subjektive forhold Ergo: Korleis få folk til å bli meir uteaktive?
Kunnskapsstatus (folkehelse): Fysisk aktivitet friluftsliv? God helse er skeivfordelt i samfunnet. Sosio-økonomiske skilnader God helse: eit «overklasse»-fenomen Nordmenn: Relativt treningsaktive, men likevel blant dei minst fysisk aktive i Europa! Kroppsbruk er «borte» frå dagleglivet Funn: Sjølvorganisert aktivitet i nærmiljøet (gåing, trening, mosjon )! Lågterskel! Turgåing i nærområdet ser ut til å ha potensial for betre folkehelse ikkje minst fordi det femner sosialt breitt.
NÆRTUR: Public health through walks in neighbouring (green) areas (2013-2017) WHO, Fact 3: Physical activity should not be mistaken for sport activities such as playing, walking, doing household chores, gardening, and dancing. Gange som fysisk aktivitet Gange som tur (grønt?) og som transport (grått?) Gange som tiltak for å nå dei inaktive? Gange som lågterskel?
NÆRTUR (samarbeid med NTNU og NMBU) Få fram ny kunnskap om sosiale og geografiske faktorar som påverkar gange/ikkje-gange i nærområdet Kva er effektive tiltak for å stimulere gange/turar i nærmiljøet Kva er viktige landskaps- og miljøpreferansar,og kor viktig er nærleik og tilgang til grøne område? Vurdere kommunal planlegging for bruk og tilrettelegging av nærområde for gange/tur?
NÆRTUR Tre case-kommunar: Ringebu, Moss og Trondheim. Moss gjort til hovudcase inkl. brukarundersøking. Artikkel om hinder for gåing/gåturen er publisert («Berre ein liten tur!?» Kunnskapsstatus om indre og ytre hindringar for kvardagsturen») på www.utmark.org
«Berre ein liten tur!?» (www.utmark.org) Modell for analyse av hinder/stimuli for det å gå i nærmiljøet, basert på ein internasjonal litteraturgjennomgang (Vistad et al. 2014)
Brukarundersøkingar i MOSS 1. Repr. kvantitative tlf-intervju (N=780) + GISdata: Gåtur/-transport, tiltak, hinder, sosio-demografi mm 2. Kvalitative intervju (forståing) Går/- ikkje? Kvifor? Utemiljøet, Sosial kontekst 3. Teljarar montert i 2015 (nærmiljø, langs turveg/sti til turområde)
Turfrekvensar, Moss
Kvar går dei? Kvar ville dei helst ha gått? 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 89 37 36 27 11 Hvor går de? Hvor foretrekker de å gå? Langs gater og veger I naturen Begge deler
Gange og sosio-demografi? VARIABELNAVN Alder Kjønn Inntekt Utdanning Om respondenten helt, delvis eller ikke har vokst opp i Norge Hvilket land respondenten kommer fra Hvor lenge respondenten har bodd i Moss Om respondenten har barn eller ikke Om respondenten har hund Hva slags boligtype respondenten bor i Hvor mye tid i løpet av en vanlig uke respondenten blir svett/andpusten Om respondenten driver med noen form for trenings- eller mosjonsaktivitet Hvor mye tid i løpet av en normal dag respondenten slapper av på sofaen, ser på TV, sitter med PC/nettbrett, leser, eller lignende Om respondenten jobber heltid eller deltid Hvor fysisk aktiv respondenten er i jobben Hvordan respondentene vurderer sin egen helsetilstand
Ein viktig faktor i tillegg (GIS-data): Kvar dei bur! Dei som bur i by-kjernen er: signifikant meir gå-aktive! Kvifor? Fordi dei går meir som transport, altså nytteformål!
Kommunestudiar A. Korleis arbeider ulike kommunar for å stimulere NÆRTUR? A. Planstudiar, kommunal organisering, intervju B. Kommune(del-)planar for idrett- og friluftsliv (spelemiddel): A. Viktig plan for NÆRTUR? B. Planstudiar og intervju A. (Økonomisk bidrag også frå Helsedirektoratet)
NÆRTUR i kommunale planar for idrett og fysisk aktivitet 5 FYLKE, 15 KOMMUNAR 1. ØSTFOLD: Fredrikstad, Moss, Rakkestad 2. OPPLAND: Lillehammer, Gran, Ringebu 3. ROGALAND: Stavanger, Sola, Vindafjord 4. SØR-TRØNDELAG: Trondheim, Orkdal, Selbu 5. NORDLAND: Bodø, Sortland, Alstadhaug
400000000 Spelemiddel: 1,86 milliardar kr i 2014 Spelemiddelfordeling 2011 2013 Alle tur/ nærturanlegg samanlikna med alle anlegg 350000000 300000000 250000000 200000000 150000000 100000000 50000000 0 ØSTFOLD OPPLAND ROGALAND SØR - TRØNDELAG NORDLAND Alle tur/nærturanlegg
Er spelemidla viktige for NÆRTUR? Ikkje viktige i eit fleirtal av kommunane (8 av 15) For dei resterande kommunane er det særleg dei ordinære anleggsmidla som er viktige (og det gjeld særleg dei større /bykommunane) Finst fleire (små) økonomiske alternativ, men spelemidla er ein uutnytta ressurs.