A k t u e l t S i r i Å d n e r a m, N a t u r t e r a p e u t M N N H r e g. / S t y r e m e d l e m N N H Konfliktråd eller forliksråd en mulig løsning ved inndrivelse av utestående krav eller andre typer konflikter Flere har henvendt seg til NNHs sekretariat for få råd og hjelp i forbindelse med inndrivelse av utestående krav eller andre typer konflikter. Da er det primært to instanser det kan være greit å henvende seg til, konfliktrådet eller forliksrådet. Alle kommuner har oppnevnt konfliktråd og forliksråd. Disse organene er opprettet for å bidra til løsning av konflikter på et tidlig stadium og så billig og enkelt som mulig. Bilddtekst KONFLIKTRÅDET: Konfliktrådet er et alternativ til tradisjonell straffeforfølging, og kan benyttes i både straffesaker og saker som ikke er politianmeldt. Den som har begått et mindre lovbrudd får sjansen til å gjøre opp for seg uten at forholdet kommer på rullebladet. Den som har vært utsatt for lovbrudd, kan forhandle seg frem til en avtale om oppgjør økonomisk erstatning, arbeid eller annet. Også mange andre typer konflikter egner seg for konfliktrådsbehandling, som er raskt, enkelt og gratis. Alle kommuner har konfliktråd med lokalt oppnevnte meglere. Megling i konfliktrådet er frivillig. Man må være enige om hvem som er part i saken og hva som har skjedd, og om å prøve konfliktrådsmegling. Meglingen er i utgangspunktet en samtale mellom partene. Megleren leder møtet og hjelper til, men partene skal selv foreslå løsninger og enes om en avtale som megleren skriver ned. Avtalen kan innebære erstatning i form av økonomisk oppgjør, arbeidsinnsats eller annet. Målet er å komme frem til en avtale som er realistisk, og som begge parter kan være fornøyd med. Konfliktrådet holder kontakt med partene til avtalen er gjennomført. Er saken oversendt fra politiet, skal politiet ha kopi av avtalen og tilbakemelding om avtalen er holdt. Hvis avtalen brytes, kan politiet ta saken opp igjen eller motparten kan anmelde forholdet, hvis det ikke er gjort fra før. Når avtalen er innfridd, er saken ute av verden. FORLIKSRÅDET: Forliksrådet er vår laveste rettsinstans. Behandlingen i forliksrådet skal legge til rette for at partene ved mekling eller dom får løst saken enkelt, hurtig og billig. Kun sivile saker kan behandles i forliksrådet. Tvisteloven skal legge til rette for en rettferdig og upartisk, rask og effektiv behandling av rettstvister. Loven skal ivareta den enkeltes behov for å få håndhevet sine rettigheter og løst sine tvister. Forliksrådene er meklingsinstitusjoner med begrenset domsmyndighet. Man behøver ikke advokat for å fremme en sak for forliksrådet. Partene kan komme til enighet ved mekling. Avtale mellom partene inngås oftest som et rettsforlik som har virkning som en dom. Forliksrådet kan avsi dom dersom en av partene ønsker det og tvistesummen er mindre enn kr 125.000,-. Dersom begge parter ønsker det, kan forliksrådet avsi dom selv om tvistesummen er over kr 125.000,-. Når forliksrådet har avsagt dom, kan kravet tvangsinndrives. siri.adneram@losmail.no 10 naturterapeuten mars 2010
A k t u e l t T U R I D B A C K E R, L E D E R I B R A N S J E R Å D E T F O R N A T U R M I D L E R Codex Alimentarius Det sirkulerer for tiden i mange europeiske land e-poster og innlegg i aviser av enkeltpersoner og grupperinger som setter spørsmålstegn ved hensikten til Codex Alimentarius. Man hevder å mangle innsyn og at det arbeidet Codex utfører, vil ha en meget negativ effekt på kosttilskuddsmarkedet. Nedenfor vil du finne forklaringer til noen av de mange påstandene som sirkulerer: Codex Alimentarius planlegger at alle kosttilskudd kun skal være tilgjengelig på resept innen utgangen av 2009. Feil. I 2005 godkjente Codex retningslinjer for vitaminer og mineraler som medførte at kosttilskudd kom inn under lov om mat. I tillegg er alle retningslinjer og standarder som er godkjent av Codex frivillighetsbasert i de enkelte land, og det settes derfor aldri deadlines eller datoer. Codex planlegger å begrense innholdet i kosttilskudd til kun å inneholde anbefalt daglig inntak (ADI/RDA). Alle kosttilskudd som inneholder mer enn dette vil bare kunne fås på resept. Feil. I 2005 godkjente Codex retningslinjer for vitaminer og mineraler som medførte at kosttilskudd skulle vurderes som mat. Retningslinjene spesifiserer ikke grenseverdier for vitaminer og mineraler. Retningslinjene spesifiserer i stedet at maksimumsgrenser for vitaminer og mineraler skal baseres på en vitenskapelig risikovurdering, som igjen skal være basert på akseptert vitenskapelig data. Codex baserer sine retningslinjer og standarder på den seneste tilgjengelige viten som er samlet inn fra eksperter over hele verden. Codex holder på å utarbeide en liste over vitaminer og mineraler i den hensikt å redusere tilgjengeligheten til kosttilskudd og i tillegg gjøre innholdet av disse så lavt at de ikke lenger er virksomme Feil. Hensikten til Codex er å beskytte forbrukerens helse samt å sikre reell og rettferdig konkurranse i matsektoren. Retningslinjene for kosttilskudd utarbeidet i 2005 inneholder ingen mulighet for å begrense tilgang til enkeltstående vitaminer og mineraler, ei heller å begrense mengden av innhold i disse. Det foreligger heller ingen planer i Codex for å utarbeide en slik liste. Codex standarder og retningslinjer er lovbestemt og forpliktende Feil. Codex s retningslinjer er verken lovbestemte eller forpliktende i seg selv, og landene er ikke forpliktet til å ta disse inn i sitt lovverk. Men mange land kan og vil ta retningslinjene inn i sitt eget lovverk, da det medfører at deres eget lovverk bli mer i overensstemmelse med internasjonal lov. Codex-standarder og retningslinjer er blant annet blitt brukt som referanse av World Trade Organization (WTO) for å hjelpe til med å løse opp handelskonflikter. Codex er en merkelig og mystisk organisasjon... Codex er en høyt respektert internasjonal organisasjon som er opprettet og driftet av United Nations Food and Agricultural Organization og World Health Organization. For mer informasjon om Codex, gå til www.codexalimentarius.net Organisasjonen ble etablert i 1963 for å bidra til å utforme matstandarder, retningslinjer og annen relatert tekst, så som code of practise under fellessatsningen av FAO/WHO s matstandardprogram. Programmet søker å være transparent i sitt arbeid og gi godt innsyn i sine diskusjoner og konklusjoner. Mer enn 160 ikke-statlige organisasjoner deltar i Codex s diskusjoner som observatører. Disse observatørene representerer forbrukere, universiteter, forskere, industri med mer. Beslutningene i Codex tas av medlemslandenes delegater. turid.backer@brn.no N B Har du husket å registrere deg? Fra januar 2011 får du moms på dine tjenester om du ikke har gjort det. Ta kontakt med NNH-kontoret! naturterapeuten mars 2010 11
K r o n i k k H I L D E S K A U L I, F A G S J E F I B R A N S J E R Å D E T F O R N A T U R M I D L E R Ikke friskere på 160 år! Har virkelig økt velferd, utbygging av helsevesenet og nye legemidler gitt oss lengre og friskere liv? Ny forskning viser at engelske arbeidere verken lever lenger eller har bedre helse i dag enn i viktoriatiden. Snarere er dødsfasen forlenget med 8-10 år. Dagens helsevesen er et sykevesen basert på farmasøytisk symptomlindring av livsstilssykdommer, isteden for å rette søkelyset på forebygging. Våre forestillinger om viktoriatidens England er preget av Dickens romaner, med magre barn, sykdom og fattighus. Dr. Paul Clayton, medisinsk farmakolog ved Oxford Brooks University, og Dr. Judith Rowbotham, historiker og spesialist på viktoriatiden ved Nottingham Trent University, presenterer i tre artikler i Journal of the Royal Society of Medicine ny forskning på kosthold og helse i den midt-viktorianske perioden fra 1850 til 1880. Deres grundige dokumentasjon stikker hull på myten om at vi i dag lever lenger og har bedre helse enn alle generasjoner før oss. Forventet levealder Kurvene over forventet levealder fra 1900 til 2000 stiger riktignok jevnt, men dersom vi velger å starte på 1850-tallet har kurven en V-form: Den forventede levealderen til den engelske arbeiderbefolkningen var da den samme som i dag, mens den gikk bratt nedover i perioden 1880-1900. Det er grunnene til dette Clayton & Rowbotham vil forklare. Hvis et engelsk arbeiderbarn på 1850-tallet overlevde de kritiske fem første årene, hadde det gode sjanser til å leve lenge og ha god helse. 12 naturterapeuten mars 2010
En gutt på 5 år hadde en forventet levealder på 75 år og ei jente 73 år. Kvinners lavere levealder skyldtes hyppige dødsfall i forbindelse med barnefødsler. En nyfødt gutt i UK har i dag en forventet levealder på 75,9 år og ei jente 81,3 år når befolkningen ses under ett; for arbeiderklassen er tallene henholdsvis 72 og 76 år. For denne gruppen er det altså ikke stor forskjell i levealder mellom 1850-tallet og i dag. På to felt har det imidlertid skjedd store forbedringer: Barnedødeligheten i alderen 0-5 år er kraftig redusert, hovedsakelig grunnet bekjempelsen av infeksjoner. Dessuten har bedre forhold ved barnefødsler økt kvinners forventede levealder. Eldres helse Mens eldre mennesker i dag ofte er plaget av degenerativ sykdom og i økende grad er avhengige av medisiner og helsetjenester de siste 8-10 årene av sitt liv, var eldre mennesker i 1850-årene oftest arbeidsføre til få dager før de døde. Det var vanlig med workhouses der de eldste utførte samfunnsnyttig arbeid for mat og husrom. Dr. scient. Hilde Skauli, Fagsjef i BRN Sykdom og dødsfall På 1850-tallet var degenerative sykdommer som kreft, hjerte-karsykdom, demens og diabetes sjeldne. Engelsk syke (rakitt), på grunn av D-vitaminmangel, hang sammen med mangelen på sollys som følge av lange arbeidsdager, tett bebyggelse og forurenset luft. Den engelske arbeiderklassen døde av infeksjoner, smittsomme sykdommer, barnefødsler, ulykker og vold. Barnedødeligheten var høy: Ett av fem spedbarn døde det første leveåret, og ett av tre de fem første leveårene. Halvparten av alle dødsfall hos barn i alderen 0-5 år skyldtes infeksjoner. Energiforbruk og -inntak De 75 prosentene av befolkningen som tilhørte arbeiderklassen var vant til et høyt fysisk aktivitetsnivå: 10 timers arbeidsdag 6 dager i uka, og ofte en mils gange frem og tilbake. Mange kvinner hadde betalt arbeid og husarbeidet i tillegg. Det store kaloriforbruket måtte kompenseres med et inntak på 3.000-4.500 kcal/dag for menn og 2.400 3.500 for kvinner. Kostholdet i byene England var selvforsynt med matvarer som korn, poteter, kjøtt, fisk, grønnsaker og frukt. Mattilgangen i byene var god fra 1850, da jernbanen fraktet frisk mat fra landsbygda. Prisene på basismatvarer som korn, kokekjøtt, innmat og sild var overkommelig selv for arbeiderfamiliene. Inntaket av grønnsaker og frukt var 8-10 porsjoner pr. dag. Smør var dyrt. De drakk ikke mye melk, men England var selvforsynt med matvarer som korn, poteter, kjøtt, fisk, grønnsaker og frukt. Fordi gjæren ikke var silt fra ølet, inneholdt det betaglukaner som styrker immunforsvaret. naturterapeuten mars 2010 13
K r o n i k k ost var en viktig proteinkilde. Det fantes ikke kjølemuligheter, så folk spiste maten rå eller kokt. Matauk var vanlig; på en liten jordlapp kunne folk dyrke poteter og grønnsaker, holde høns og kaniner og hadde kanskje noen bærbusker og et par frukttrær. Naboer byttet varer, for eksempel fisk og skalldyr mot egg og grønnsaker. Sild ble spist året rundt som fersk, røkt, tørket eller saltet. Kosten inneholdt mye fiber, mikro- og plantenæringsstoffer og lite salt. Det naturlige innholdet av mikroorganismer bidro til et godt immunforsvar. Maten inneholdt ikke transfett da maten sjelden ble stekt eller grillet, og margarin og vegetabilske oljer ikke var tilgjengelig. Arbeiderne drakk øl med 1-2 % alkohol, og fordi gjæren ikke var silt fra, inneholdt det betaglukaner som styrker immunforsvaret. Sukker, tobakk og sterkere alkohol var sjeldne luksusvarer. Sult og underernæring Selv om det fantes sult og underernæring i byene, utgjorde det ikke mer enn 1,5 % av dødsårsakene, tilsvarende dagens nivå i UK. Selv med lite mat, var kostholdet så rikt på vitale næringsstoffer at arbeiderne hadde grunnleggende god helse, selv om de levde harde og strevsomme liv. Dårligere kosthold og helse Kostholdet ble sterkt forringet fra 1880-tallet da importert, finmalt hvete, industrifremstilte matvarer, alkohol, tobakk og billig sukker fikk innpass i kostholdet. Levealder og helse sank så raskt at halvparten av rekruttene i år 1900 hadde for dårlig helse til å være stridsdyktige, og minimumshøyden måtte senkes fra 168 til 152 cm. I 1904 følte myndighetene seg tvunget til å etablere Komiteen mot fysisk forfall og foreslo å innføre skolemåltider for arbeiderbarn. Feilernæring i dag I følge Clayton & Rowbotham beskyttet det store inntaket av lite bearbeidet mat viktorianerne fra degenerative sykdommer. Utviklingen av raffinert mat og lagringsteknikker startet omkring 1880 og har fortsatt opp til vår tid. Samtidig sank den fysiske aktiviteten på grunn av økt bruk av maskiner, kortere arbeidstid og bedre transporttilbud ikke minst privatbilismen. I dag lever de fleste stillesittende liv på jobben og hjemme, og de færreste forbrenner mer enn 2.000 kcal/dag. Et halvert matinntak, som i tillegg er fattig på fiber og mikronæringsstoffer, beskytter ikke mot degenerative sykdommer. Samtidig som fedmeproblemet øker, får en stor andel briter ikke engang i seg minimumsdosene av vitaminer og mineraler. Feilernæring koster UK i dag 700 000 dødsfall og 7,3 milliarder pund årlig. Clayton & Rowbotham mener berikning av matvarer og bruk av kosttilskudd er uunngåelig for å bedre folkehelsen, i tillegg til økt fysisk aktivitet. Fokus på forebygging Det bør være en tankevekker at bedre bolig- og arbeidsforhold, et godt utbygd helsevesen, antibiotika, kirurgi, nye legemidler, god hygiene, rent vann og en skolert befolkning ikke har gitt folk lengre og friskere liv de siste 160 årene. Kanskje tiden nå er inne til å fokusere på forebygging av degenerative sykdommer gjennom kosthold og livsstil? hilde.skauli@brn.no DECLARATIONS Competing interests PC provides consultancy services to a number of companies in the food and drink, supplement and pharmaceutical sectors, including Coca Cola Ltd, Univite Ltd, Biothera Pharma. JR is a historian who provides no consultancy services to anyone on any commercial basis, but provides academic comment to media and academic outlets, including Woman s Hour, European Social Science History Conference, etc. Funding No funding or sponsorship was sought or obtained SERIES An unsuitable and degraded diet? Part two: realities of the mid-victorian diet Paul Clayton 1 + Judith Rowbotham 2 1 School of Life Sciences, Oxford Brookes University 2 NottinghamTrent University School of Arts and Humanities, Clifton Lane, Nottingham W8 7NP, UK Correspondence to: Judith Rowbotham. E-mail: judith.rowbotham@ntu.ac.uk Introduction to the series Principal findings In this article we use a multiplicity of sources to document food availability in the period 1850 1900 and cross-reference this against earnings data to create a qualitative overview of the mid- Victorian diet, backed up by quantitative data where available and credible. Our findings reveal that in contrast to received wisdom, working-class mid-victorians ate a superior version of the Mediterranean diet, with a much higher consumption of vegetables and fruits than has hitherto been realized. The positive impact of this diet on mid- Victorian health is described in the last article in this series, as are the implications for public health policy and research today. Methods, strengths and weaknesses In reaching the conclusions presented here, a careful set of typical weekly menus for the income ranges (calculated on average family incomes for households both in London and provincial urban centres) was drawn up. Although this is one of the strengths of this paper, it has proved impossible to tabulate all these in a useful format and so these cannot be reproduced here in full. The main elements only are presented, but will be amplified in a subsequent book. In commenting on adulteration, a close study of prosecutions for adulteration done by JR reveals that the extent of headlinegrabbing harmful contamination was small, suggesting that before the chemical industry developed, the normal reality was contamination with cheaper foodstuffs/vegetable matter. Introduction to part two Our objective is to develop our theme that serious cultural biases have been built into popular concepts and public health policy regarding dietary issues from the nineteenth century on. These have distorted comprehensions of the usefulness of recent state and state-related interventions in improving the health of the nation and the working-class; in particular via nutritional exhortation based on long-entrenched assumptions that the working-classes have always been unaware or unmindful of what constitutes a good diet unless taught. 1 In the first paper in this series, we reviewed the broad calorific intakes of the mid- Victorian working-class population. Here we highlight the main foods items available to them and suggest how they might have been cooked in order to explore the validity of claims that condemn the mid-victorian working-class diet as seriously lacking in nutritional benefits. We concentrate on what was actually eaten, based on a qualitative but detailed typical menu analysis, utilizing the same range of records as for the previous paper. In the final paper, working from basic nutritional biochemical principles, we correlate mid-victorian working-class nutritional status with the public health trends of the time. This analysis reveals that ideas about prevalent mid- Victorian malnutrition need to be revisited, meaning that (contra Fogel) 2 they were very unlikely to suffer from the degenerative diseases that have dominated public health concerns since the Edwardian period. The working classes comprised approximately three-quarters of the Victorian population, covering a wide range of incomes and living standards though daily life was arduous and uncomfortable for most. Yet contemporary reports reveal that many women managed their families on very limited incomes without exposing them to starvation or malnutrition. While today s consumers would regard the mid-victorian poverty diet as unappetising, detailed analysis of typical menus demonstrates its high nutritional value. Admittedly, for the vast majority of the mid-victorian workingclasses the weekly food bill was a burden. Those at DECLARATIONS Competing interests PC provides consultancy services to a number of companies in the food and drink, supplement and pharmaceutical sectors, including Coca Cola Ltd, Univite Ltd, Biothera Pharma. JR is a historian who provides no consultancy services to anyone on any commercial basis, but provides academic comment to media and academic outlets, including Woman s Hour, European Social Science History Conference, etc. Funding No funding or sponsorship was sought or obtained SERIES An unsuitable and degraded diet? Part three: Victorian consumption patterns and their health benefits Judith Rowbotham 1 + Paul Clayton 2 1 NottinghamTrent University School of Arts and Humanities, Clifton Lane, Nottingham W8 7NP, UK 2 School of Life Sciences, Oxford Brookes University, Correspondence to: Judith Rowbotham. E-mail: jrowbotham@gmail.com Introduction to part three Principal findings Where our previous two papers documented the volume and variety of the mid-victorian diet, this final paper reveals that the mid-victorian diet conferred extremely significant protection against the major degenerative diseases, even amongst those who, because of their extremely limited incomes, might be considered to be significantly undernourished and so vulnerable to such afflictions. Methods, strengths and weaknesses We cross-refer dietary patterns against life expectancy figures and public health profiles, drawing together data from the previous papers. Admittedly, detailed quantitative data in readily digestible forms do not yet exist for the whole nineteenth century. Records of causes of death 1 are not given in the kind of detail that modern medical specialists would desire. However work, such as ongoing ESRC-funded research on sickness claims, is now amplifying existing records and understanding of morbidity in the nineteenth century. 2 Its findings already complement the conclusions about life expectancy highlighted in this series. A further strength of this paper is that it allows us to develop a series of hypotheses about the relationships between diet and health which are eminently testable. Meanings, unanswered questions and future research In looking for lessons from the past for the present, we argue that these findings indicate a need to reconsider how best to achieve equivalent levels of nutrition in today s population, given that State exhortation has not (despite significant investment) markedly improved the nation s health. Today s lower calorific requirements reduce nutrient intake compared to the c3500 to 4500 calorific throughput for mid-victorians; a problem exacerbated by issues such as food availability, price and choice. In considering the data from a pharmaconutritional perspective, we argue that they provide substantial support for the use of functional foods and/or supplements to improve the nutrient/calorie ratios of the modern diet, as a way of improving public health and reducing health-care expenditure. Future research should focus on multiple-input nutritional intervention studies, measuring the impact of pharmaconutritional support programmes derived from mid-victorian dietary values on clinical endpoints. If these provide positive results, they should enable a cost-effective shift from the currently-favoured disease management model of healthcare to substantive public health improvement through diet. Life expectancy, life quality and public health patterns A common view remains that in the mid- Victorian era life was brutish and short: The average life span in 1840, in the Whitechapel district of London, was 45 years for the upper class and 27 years for tradesman. Labourers and servants lived only 22 years on average. 3 However, these figures rely too heavily on crude averages culled from registers of births and deaths which belie the reality of adult experience of old age, as well as extrapolating for the whole of the century the miseries of the Hungry Forties. The most effective way of assessing the overall impact of the mid-victorian diet on health is to look first at the available public health data and related data, including the major causes of death and life expectancy, plus recent work on, for instance, working-class height in the nineteenth century. Digitalisert faksimile av Dr. Judith Rowbotham og dr. Paul Claytons artikkelserie An unsuitable and degraded diet? i Journal of the Royal Society of Medicine kan fås tilsendt i pdf-format ved henvendelse til redaksjonen på redaksjon@nnh.no. 350 J R Soc Med 2008: 101: 350 357. DOI 10.1258/jrsm.2008.080113 454 J R Soc Med 2008: 101: 454 462. DOI 10.1258/jrsm.2008.080114 14 naturterapeuten mars 2010
NNHs sentralstyre Leder & repr. homøopati: John Petter Lindeland Nestleder 1 & repr. akupunktur NSK: Turid Jacobsen Nestleder 2 & repr. polaritetsterapi: Gunnar Pedersen Styremedlemmer: Styrerepr. aromaterapi: Styrerepr. heilpraktikk: Styrerepr. soneterapi: Styrerepr. ki-terapi: Vararepr. Vararepr. Administrasjon: Generalsekretær: Sigrun Kirkeberg Sekretær: Elisabeth Trøen O N Päivi Renaa Siri Ådneram Terje Varpe Geir Magne Andersen Gunnar Johan Helliesen Noureddine Anibat Postadresse: Postboks 9397 Grønland, 0135 Oslo Tlf.: 21 01 37 00. Faks: 21 01 37 05 E-post: post@nnh.no www.nnh.no N NNH-kontoret ligger nær Oslo Sentralstasjon. Gå fra Oslo S mot nord, mellom Oslo Spektrum og Radisson SAS Plaza og over det åpne området langs Akerselva. YS-bygningen ligger da rett imot inntil Akerselva der hvor Brugata krysser elva Kontortid: Tirsdag, onsdag og torsdag kl. 11.00-16.00 NNHs besøksadresse: Brugata 19 i Oslo. Green Magma DET GRØNNE PULVERET info Supernæring Bilder til Naturterapeuten Superenergi Redaksjonen oppfordrer medlemmer og behandlere til å sende oss bilder fra egen praksis eller Superkraft andre relevante situasjoner, for for bruk i Naturterapeuten og på våre internettsider. Bildene må være digitalisert og i så høy immunforsvaret oppløsning (så store) som mulig. Send via epost til redaksjon@nnh.no Nå lett tilgjengelig Har du spørsmål ring Svein tlf. 909 gjennom 33 717 eller Helios Ingund Distribusjon 480 55 068 Hovedingrediensen i Green Magma er råpresset og tørket saft av grønt bygg-gress. Bygg-gress har et næringsinnhold som langt overgår vanlige grønnsaker og frukter. Klorofyllet (lagret solenergi) som virker svært rensende er høyaktuelt i vår forurensede hverdag. Green Magma er et av de mest rikholdige, velbalanserte og lettopptakelige næringsmidlene som noen gang er fremstilt. Mange problemer er forårsaket av mangel på bredspektret næring. Prøv Green Magma favoritt som styrkemiddel for immunforsvaret Import og markedsføring: Norsk Barley Juice Import 3114 Tønsberg.Tlf. 33 33 15 15, fax 33 33 07 77. Mob. 905 63 075. www.greenmagma.no Distribusjon: Helios Distribusjon as, 3440 Røyken Ordretlf./fax: 31 29 28 51/31 28 18 80 E T E R I S K E O L J E R O Aromaterapi Studér via Internett Grunnmedisin 30 studiepoeng Naturmedisinsk grunnutdanning Kostholdsveileder Oppstart og drift for terapeuter Nettskole kombinert med samlinger: Ernæringsterapi (2-årig med samlinger) Zoneterapi, Auricolumedisin m.m. Medisinfagskolen er en skole som siden 1998 har spesialisert seg på undervisning rettet mot deg som er, eller ønsker å bli naturterapeut. Hovedstudiet er anatomi, fysiologi og patologi på nivå med sykepleierutdannelsen og godkjent av NNH (Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon). Våre studier foregår på Internett. Besøk oss på www.medisinfagskolen.no Over 180 oljer på lager Naturlig hudpleie Naturlig badeolje og badesalt Aromalamper og -dispensere Røkelse Kosttilskudd Bøker og tilbehør GODE PRISER! Rabatt til medlemmer i NNH og til studenter Besøk oss på www.natur-helse.no for informasjon om bruk og egenskaper eller kontakt: Natur & Helse AS, postboks 88, 3475 Sætre Tlf.: 32 79 11 90. Fax: 32 79 11 91
A k t u e l t s v e i n j o h a n n e s s e n, r e d a k t ø r Naturmedisinens historie og utvikling i Norge blir bok Biopat MNNH, fytoterapeut og nå også forfatter, Anne Victoria Heiberg, har planer om å gjennomføre første del av bokprosjektet Naturmedisinens historie og utvikling i Norge i løpet av 2010 med utgivelse i 2011. Hun oppfordrer alle som har innspill og historier, og som husker både viktige og morsomme hendelser, om å bidra. For meg høres dette ut som et omfattende prosjekt, og i min nysgjerrighet kontakter jeg Anne Victoria, som allerede er i full gang med å samle og strukturere dokumentasjon, få oversikt over nøkkelpersoner og planlegge intervjuer. Hvorfor en naturmedisinsk historiebok akkurat nå? Naturmedisinens historie i Norge er omfattende og spennende. Gjennom mitt mangeårige arbeid som terapeut, med å drive skoler og med verv i diverse komiteer, har det stadig slått meg at folk flest bare kjenner til brøkdelen av alt arbeidet som har vært gjort. Det har manglet et samlet bilde. Dette ønsker jeg å gjøre noe med. Vi lever i en tid hvor mange ting er i endring i bransjen, og jeg ser det som svært viktig at historiske fakta kommer med som en plattform for det videre arbeidet. Naturmedisinens ståsted i dag bygger på denne historien og på engasjement og handlekraft fra hundrevis av mennesker. Historien er også ment å være med på å gi nyutdannede terapeuter og andre nye deltagere i bransjen en identitet å være stolt av, samt at både myndigheter, mannen i gata og brukere av naturmedisin skal få et innblikk i de mange prosessene som har pågått. Dette er derfor en historie for alle men med hovedvekt på den målgruppen som arbeider med naturmedisin i en eller annen form. Anne Victoria Heiberg Det er ikke til å stikke under en stol at det verserer en del myter og holdninger rundt naturmedisinen som jeg har et ønske om å få ryddet opp i. Samtidig er det viktig å få frem at det som skjer i dag ikke nødvendigvis er nytt, men har vært arbeidet med i mange år. Det finnes mange nøkkelpersoner og profilerte terapeuter i Norge som i mange år har kjempet for sitt fag, og som nå bør frem i lyset og få sin heder! Hva er hovedfokus? Organisasjonene? Lover og regler? Behandlingsformene? Hovedfokus er å vise selve bransjens utvikling i Norge. I utgangspunktet er tanken at det ikke skal legges så mye vekt på å beskrive hver enkelt behandlingsform, selv om disse selvsagt skal nevnes, ved å skildre hvilke som er gamle, hvilke som har kommet til osv. Andre stikkord, som lover, myndigheter, forskning osv. er ikke til å komme utenom og blir også 16 naturterapeuten mars 2010
en viktig del av prosjektet. Her kommer skoler og organisasjoner naturlig inn som delaktige aktører. Hva er ditt driv og dine forutsetninger for å gjennomføre et såpass stort og omfattende prosjekt? Først og fremst ivrer jeg etter å dokumentere det store og seriøse arbeidet som har vært gjort og blir gjort, på mange fronter. Og selvfølgelig ivrer jeg etter å belyse den forståelse og de holdninger naturmedisinerne har og har hatt i forhold til helse i mange år, og som nå så smått begynner å sive inn i den skolemedisinske verden også. Jeg vil vise at naturmedisinen har trukket skolemedisinen fremover ved å tørre å være nytenkende og modige, og at dagens helse-norge skal vite at uten den kunnskapen, kunne mye sett annerledes ut i forhold til hvordan vi i dag behandler livsstilsplager, ser på kosthold og bruker medisiner i det etablerte systemet. Jeg har vært journalist i seks år og arbeidet både i dagspressen og i fagblader. Da handlet min hverdag om å beskrive andres historier. Jeg møtte mange engasjerte mennesker som hadde gjort store bragder. En dag gikk det opp for meg at jeg ikke bare hadde lyst til å høre om og beskrive hva andre brant for, men også få mitt eget fag å bli god i og brenne for, og kanskje også få beskrive det en dag. Nå har jeg arbeidet som biopat og vært aktiv på mange felt i bransjen i 17 år og har kommet til det punktet hvor jeg er klar for å gjennomføre denne visjonen! Vi er mange som sitter på historier om små og store hendelser som har relevans til naturmedisinens historie i Norge. Hvorfor skal vi gi nettopp deg rettighetene til dette materialet og ikke bli sittende på det i håp om å kunne publisere noe av dette selv en gang? Vel, jeg ser ikke på det som å gi meg rettigheter, men mer om å informere for å bidra til en så korrekt beskrivelse som mulig. Det skal legges stor vekt på at mange stemmer skal være med og at selv om jeg på ingen måte kan være helt objektiv, så vil jeg ha som motivasjon å gi et sannferdig og rettferdig bilde av denne spennende historien. Det er også flott om flere skriver lignende ting, gjerne om de samme hendelsene. De ulike deler av bransjen vil uansett ha godt av å få sine egne historier nedskrevet. Dette arbeidet er i første omgang ment å være det store overblikket. Derfor håper jeg også at alle som kan bidra med informasjon om skoler, foreninger, helsemyndigheter, produktutvikling og forskning, vil engasjere seg og komme med bidrag eller gjerne la seg intervjue. Er det andre ting du ønsker å rette fokus på i denne fasen? Jeg skal legge vekt på nyere historie i år. Nærmere bestemt fra rundt 1970 til i dag, med hovedvekt på de siste 20 årene i første del av arbeidet. Det vil bli laget kapitler for hvert tiår, med egne avsnitt for hver del. Jeg ser for meg følgende hovedtemaer: Stemninger i tiden, Skoler, Foreninger, Terapiretninger, Media, Myndigheter, Forskning, Statistikk, Produktutvikling og Profilerte behandlere. Per i dag aner jeg ikke hvor stort det kommer til å bli, men ser helt klart for meg flere bind etter hvert. Senere skal den eldre historie også med. På nåværende tidspunkt i prosessen vil jeg derfor understreke at det er viktig at bransjen selv kjenner sin besøkelsestid, tar ansvar og bidrar med relevant informasjon. For å gi bokprosjektet et spennende og tiltalende design, har jeg allerede kontaktet en grafisk designer som vil være med i hele prosessen. Det er viktig at de involverte parter er tidlig med for å skjønne viktigheten og alvoret i det som skal formidles, og for å kunne formidle dette stoffet på en både troverdig og underholdende måte. Historien skal også være litt se og hør og så langt fra kjedelig. Dermed kommer bilder og illustrasjoner til å bli en viktig del av innsamlingsarbeidet. Og her trenger jeg virkelig hjelp, og er takknemlig for alle bidrag jeg kan få! Akkurat nå jobber jeg med struktur og lister over nøkkelpersoner og institusjoner. Ut på våren starter intervjuene. Jeg gleder meg helt enormt til å møte mange av disse menneskene og høre hva de har å fortelle og å få være med på å gi naturmedisinen en plass i Norgeshistorien. Naturterapeuten kan ikke annet enn å ønske Anne Victoria lykke til med det omfattende og spennende arbeidet hun står overfor og oppfordrer alle som kan og vil bidra til å kontakte henne på telefon 41 67 96 33 eller epost norurt@terapeutene.no. naturterapeuten mars 2010 17