Forutsigbarhet av atferd i voksen alder Av Marianne Osmundsen Marianne Osmundsen er 29 år gammel, har mastergrad innen husdyrvitenskap, studieretning etologi. Etologi omhandler læren om dyrs atferd. I sin masteroppgave skrev hun om stabilitet i atferd på valpestadiet fra tre til seks måneders alder hos hund. Målet med prosjektet var å kartlegge hvilke atferder som er stabile i denne perioden og hvilke som endrer seg. Etter endt studie fikk hun jobb ved AntrozoologiSenteret i Ås hvor hun blant annet jobbet med dyreassistert terapi med hund. Videre er hun utdannet hundefører ved Forsvarets hundeskole, driver sesongvis kennel Zarstø på Stokka og Mariannes Hundeskole i Stavanger. Marianne har her skrevet en artikkel som kort går inn på de momenter mastergraden omhandlet, og gir en kort innføring i de funn hun har gjort. Politihunden vil rette en stor takk til Marianne for artikkelbidraget, på et område som er høyst relevant for politiet. De som er interessert i å lese hele oppgaven, kan ta kontakt med redaktøren. Det å utvikle atferdstester hos valper som i tidlig alder, gjør oss i stand til å forutse fremtidig atferd og hvor godt egnet hunden vil være til et gitt formål, vil kunne være av stor nytte. Mye ressurser kunne vært spart ved å tidlig kunne si hvor godt egnet valpen vil bli som førerhund for blinde (Goddard & Beilharz, 1984, 1986; Willson & Sundgren, 1997,1998; Serpell & Hsu, 2001), hjelpehund for døve, politihund (Slabbert & Odendaal, 1999), hjelpehund for mentalt og fysisk handicappede (Weiss & Greenberg, 1997), terapihund (Lucidi et al., 2005), og sist men ikke minst for å forutse om valpen vil komme til å egne seg som selskapshund (Baudet et al., 1994; Lucidi et al., 2005). Det vil også være fordelaktig for å drive et målrettet avlsarbeid. Dersom man vet valpenes fremtidige gemytt før de er voksne, kan nye kull planlegges. Politihunden nr. 2 2011 side 15
Dersom man allerede på valpestadiet kan se hva som kan utvikle seg til problematferd, kan disse atferdene settes fokus på og kanskje begrenses ved hjelp av trening. Dette vil igjen kunne forhindre avlivning eller omplassering grunnet problematferd (Wells & Hepper, 2000; Lund, 2001; Stephen & Ledger, 2007). Dette vil også kunne være et viktig verktøy for å omplassere hundene til de riktige familiene og for å kunne forutse fremtidig atferd hos omplasseringshunder (van der Borg et al., 1991; Lucidi et al., 2005). Kartlegging av personlighet hos hund vil også kunne hjelpe nye eiere å velge riktig rase, kjønn (Hart & Hart, 1985) eller riktig valp i kullet som best mulig passer eierens personlighet og personlige behov. Dette har igjen vist å ha en positiv effekt på fremtidig suksess for hund-/eier-forholdet (Ledger, 1999). Alder ved testing Det vil være lite hensiktsmessig å se på konsistens i atferd fra valpestadiet til voksen alder for atferder som ikke er til stede i valpens atferdsrepertoar eller for atferder som har vist til stor variasjon i utvikling ved en gitt alder. Studier som er blitt gjort på å teste valper ved sju og åtte ukers alder viser lav konsistens og forutsigbarhet ved fremtidige personlighetstrekk som kontaktvillighet, fryktsomhet for ukjente objekt, seperasjonsrelatert atferd, utforskning (Wilsson & Sundgren, 1998), aktivitet (Baudet et al., 1994; Wilsson & Sundgren, 1998) og sosial status (Baudet et al., 1994). Det har imidlertid blitt vist til en større nøyaktighet ved økende alder for noen tester (Goddard & Beilharz, 1984a, 1986). Atferder relatert til aggresjon og agonistisk atferd (Goddard & Beilharz, 1984, 1986, Slabbert & Odendaal, 1999), fryktsomhet (Goddard & Beilharz, 1984, 1986; Weiss & Greenberg, 1997), lekenhet, nysgjerrighet/fryktløshet, sosialatferd og sosial status (Goddard & Beilharz, 1986) har vist til en konsistens over tid ved testing ved 12 ukers alder. Slabbert & Odendaal (1999), hevdet at det var mulig å forutse hvor godt egnet en valp var til å bli politihund ved åtte ukers alder. Dette gjaldt imidlertid bare for fremtidig evne til å apportere og er ikke tilstrekkelig for å kunne kartlegge fremtidig personlighet. Frykt og aggresjon ble testet ved en høyere alder. Det ble konkludert med at årsaken til den lave forutsigbarheten for atferd ved testing ved tidlig alder er den store variasjonen i hvor langt valpene er kommet i modningsprosessen ved denne alderen (Wilsson & Sundgren, 1998). Stabilitet i atferd i den juvenile perioden Foruten stor variasjon i resultater for atferdens konsistens over tid for ulike tester spiller også alderen for når testen blir utført en stor rolle for forutsigbarhet for fremtidig atferd. Modningsprosessen på valpestadiet er i stor grad påvirket av rase, kjønn (Scott & Fuller, 1965) og de erfaringene valpen får på valpestadiet (Freedman et al., 1961; Scott & Fuller, 1965; Breazile, 1978). Det vil kunne forventes en større variasjon i utvikling og derav lavere stabilitet i atferdsmønster ved testing i perioder hvor det skjer store atferdsmessige endringer. Tester som uføres ved sju åtte ukers alder viser til valpens atferd i sosialiseringsperioden (19 dager 12 ukers alder). Det skjer i denne perioden fortsatt en stor utvikling i valpens sensoriske (Scott & Marston, 1950; Scott, 1958; Fox, 1964; Breazile, 1978), motoriske (Fox, 1964) og psykologiske (Scott & Fuller, 1965) kapasitet. At valpens hjerne ikke er ferdig utviklet før ved ca tre måneder (Fox,1971), kan tyde på at valpens emosjoner heller ikke vil være ferdig utviklet. Ved sju åtte ukers alder vil heller ikke forholdet mellom frykt og utforskning være like stabilt, da fryktfølelsen ofte kan overgå viljen til å utforske (vil variere mellom raser og individer). Etterhvert som valpen blir eldre, vil den vise tydeligere tegn på både frykt og aggresjon, og ved tre måneder ser det ut til at forholdet mellom frykt og utforskning kan være relativt stabilt. Slabbert og Odendaal (1999) støtter opp om denne teorien. De kom frem til at det er en stabilitet i emosjonen frykt allerede fra tre måneder, og en stabilitet i aggresjon ved seks og ni måneder. I følge Goddard og Beilharz (1986) er det stabilitet i hundens fryktreaksjoner allerede fra tre måneder, og denne stabiliteten ser ut til å øke etter hvert som hunden blir eldre. Atferdsmessig utvikling i forhold side 16 Politihunden nr. 2 2011
til sosialatferd rettet mot mennesker (Scott, 1958; Scott & Fuller, 1965) og andre av samme art (Scott & Fuller, 1965; Lund & Vestegaard, 1998; Pal, 2008) viser også store endringer i denne perioden. I den juvenile perioden (12 uker seks måneder) skjer det imidlertid få store endringer i valpens atferdsmønster og atferdstrekkene har en mer lik karakter som det man ser hos den voksne hund. Sanseorganer regnes å være fullt utviklet (Scott & Marston, 1950; Scott & Fuller 1965), motorisk styrke og presisjon er bedre og læringskapasitet ser ut til å være fullt utviklet ved begynnelsen av denne perioden (Scott & Fuller, 1965). Valpen er også i større grad i stand til å differensiere mellom betydelige og ubetydelige stimuli og bruker sansene sine på en mer konstruktiv måte enn tidligere. Sosialatferd mot andre av samme art viser også til en mer moden karakter og tydelige dominante og subdominant kroppsholdninger kan observeres mot slutten av denne perioden (Scott & Marston, 1950). Også atferd relatert til eliminering og seksualatferd viser en mer moden karakter i denne perioden sett i forhold til sosialiseringsperioden. (Scott & Marston, 1950; Scott & Fuller, 1965). Min studie I min masteroppgave fulgte jeg opp 44 valper fra tre til seks måneders alder. Data ble samlet inn gjennom en atferdstest ved tre måneders alder, samt spørreskjema da valpene var tre måneder, 16 uker og seks måneder gamle. Resultatene viste en stor variasjon i atferd hos valpene. Valpens fryktsomhet mot fremmede og aggressiv atferd i forbindelse med vokting av ressurser viste i stor grad å være stabil fra 12 uker til seks måneders alder. Også atferd relatert til aktivitet og opphisselse, valpens renslighet, oppmerksomhetssøkende atferd og lærevillighet er stabil i denne perioden. Dette viser eksempelvis til at en valp som er fryktsom mot fremmede ved 12 uker med stor sannsynlighet også vil være fryktsom ved seks måneder alder. Atferder relatert til vokalisering og territoriell atferd og aktivitet i noen sammenhenger kan imidlertid forventes å endre seg fra 12 ukers alder. Også noen aspekter ved lydighet samt separasjonsrelatert atferd og hvor lett valpen er å håndtere kan ut fra disse resultatene forventes å endre seg fra 12 uker til seks måneders alder. Dette viser til at det fortsatt i stor grad er en utvikling i valpens atferd og at noen atferder i stor grad vil endre karakter fra 12 ukers alder til seks måneders alder. Det ble imidlertid vist lite samsvar mellom atferdstesten og spørreskjema. Disse valpene ble videre fulgt opp av masterstudentene Charlotte S. Mikkelsen, Anne Marit S. Rød, Katrine H. Støkken frem til 15 måneders alder (i regi av Gry Eskeland). I dette studiet ble 92 valper inkludert ved tre måneders alder. Denne undersøkelsen baserte seg på en atferdstest ved 12 ukers alder samt oppfølging av denne testen gjennom spørreskjema når valpen er 12 uker, 16 uker, seks måneder, ni måneder og frem til valpene er 15 måneder gamle. Det ble også foretatt en atferdstest da valpene var 15 måneder gamle. Det ble her vist til en stabilitet i atferder og emosjoner allerede fra tre måneders alder. Vennlighet mot fremmede mennesker og fremmede hunder var stabilt både i spørreskjema og atferdstest. Dette ble også funnet i frykt for fremmede mennesker, men ikke for fremmede hunder. Også aggresjon mot fremmede mennesker og hunder viste til en stabilitet fra tre måneders alder til 15 måneders alder i atferdstesten. Det så derimot ut til at aggresjon hos hund kommer tydeligere frem ved ni måneder (rundt kjønnsmodning), og det kan derfor være mer ideelt å teste hunden for aggresjon ved denne alderen. Ved kjønnsmodning vil tisper og spesielt hannhundene produsere mer testosteron. Produksjon av testosteron fører til økt sannsynlighet for at hunden viser aggresjon, samtidig som det gjør hunden mer tolerant i forhold til frykt og smerte (Løberg, 2009). Dette kan være årsaken til at frykt og aggresjon mot fremmede hunder først viser til en stabilitet fra ni måneders alder. Dette støttes også opp av Goddard og Beilharz (1986). De registrerte at fryktatferd kan Politihunden nr. 2 2011 side 17
forutses til en viss grad allerede ved tre måneder, men de fant også en sterkere prediksjon ved en senere alder (seks måneder). Som forventet økte både rensligheten og hundens evne til å takle å være alene hjemme eller i bil med økende alder. Dette skylder i stor grad at valpen skaffer seg erfaringer i forhold til dette etter hvert som den blir eldre. Det ble også funnet en stabilitet i følgende atferder fra tre til 15 måneder; ressursforsvar, territoriell reaksjon, aktivitet og opphisselse. Det var ingen stabilitet i forhold til respons på brå bevegelser, læringsevne og håndteringsletthet fra tre til 15 måneder, men også her var det sterkere sammenhenger mellom ni og 15 måneder. Dette tyder på at disse atferdstrekkene (respons på brå bevegelser, læringsevne og håndteringsletthet) først kan gi en god prediksjon på fremtidig atferd ved ni måneder. kunne gi en prediksjon for fremtidig atferd. Studiet viste at denne testen egner seg godt til å forutse fremtidig atferd ved å vise til en stabilitet i de grunnleggende emosjonene som frykt og aggresjon hos valpene. Mange studier støtter opp under at tester før 12 ukers alder i liten grad gir noen prediksjoner for fremtidig atferd. Dette kan forklares med den store utviklingen som fortsatt skjer ved denne alder, og med den store variasjonen som finnes blant individer i hvor langt denne utviklingen er kommet. Studier viser videre at for noen atferder må denne testingen skje på et enda senere tidspunkt. Aggresjon mot fremmende hunder, respons på brå bevegelser, læringsevne og håndteringsletthet er noen av de atferdene som først vil vise til en stabilitet ved ni måneders alder. www.marianneshundeskole.no Det kan være rimelig å anta at disse endringene i valpens atferd skyldes at valpen i større grad klarer å skille mellom betydelige og ubetydelige stimuli i denne perioden (Scott & Marston, 1950). En høy læringskapasitet i denne perioden (Scott & Fuller, 1965) vil også bidra til at valpen i større grad får en forståelse for de ulike hendelsene og de konsekvensene det fører med seg. Valpen lærer at raske bevegelser ikke nødvendigvis gir noen negative eller positive konsekvenser. Resultatene viser en lavere respons for dette hos valpene ved 15 måneders alder i forhold til ved 12 ukers alder. Også respons på håndtering vil endre seg på grunnlag av tidligere erfaringer. Evnen til å skille mellom betydelige og ubetydelige stimuli vil også kunne bidra til at hunden klarer å konsentrere seg om én ting om gangen og ikke like lett blir distrahert. Ut fra dette ser vi at ulike atferder vil utvikle seg på ulike stadier i valpens oppvekst. Eksempelvis læringsevne som viste til en stabilitet fra tre til seks måneders alder, ble vist i liten grad å være stabil fra tre måneder til 15 måneders alder. Resultatene viste videre at noen atferder bør testes i senere alder for å Referanseliste Beaudet, R., Chalifoux, A., Dallaire, A., 1994. Predictive value of activity level and behavioral evaluation on future dominance in puppies. Appl. Anim. Behav. Sci. 40: 273 284. Breazile, J.E., 1978. Neurologic and behavioral development in the puppy. Veterinary Clinics of North America. 8 (1): 31-45. Fox, M.W., 1964. The ontogeny of behavior and neurologic responses in the dog. Anim. Behav. 12(2): 301-310. Fox, M. (1971). Integrative development of brain and behavior in the dog: University of Chicago Press Chicago. Freedman, D.G., King, J.A., Elliot, O., 1961. Critical periods in the social development of dogs. Science. 133: 1016-1017. Goddard, M.E., Beilharz, R.G., 1984. A factor analysis of fearfulness in potential guide dogs. Appl. Anim. Behav. Sci. 12: 253 265. side 18 Politihunden nr. 2 2011
Goddard, M.E., Beilharz, R.G., 1986. Early prediction of adult behavior in potential guide dogs. Appl. Anim.Behav. Sci. 15: 247 260. Hart, B.L., Hart, L.A., 1985. Selecting pet dogs on the basis of cluster analysis of breed behavior profiles and gender. JAVMA 186 (11): 1181 1185. Ledger, R.A., 1999. Owner and dog characteristics: their effect on the success of the owner-dog relationship. Part 1: owner attachment and ownership success. Veterinary International. 11(2): 2-10. Lucidi, P., Bernabò, N., Panunzi, N., Villa, P.D., Mattiloi, M., 2005. Ethotest: A new model to identify (shelter) dogs skills as service animals or adoptable. Appl. Anim. Behav.Sci. 95(1-2): 103-122. Lund, J.D., 2001. Forekomst af adfærdsproblemer hos familiehunde i Danmark, Dyrenes Beskyttelse, Frederiksberg, Danmark, http://www.dyrenesbeskyttelse. Lund, J.D., Vestegaard, K.S., 1998. Development of social behaviour in four litters of dogs (Canis familiars). Acta veterinary Scandinavia. 39 (2): 183-193. Scott, J.P., Fuller, J.L., 1965. Genetics and the social behaviour of the dog. University of Chicago Press, Chicago. Serpell, J.A., Hsu, Y., 2001. Development and validation of a novel method for evaluating behavior and temperament in guide dogs. Appl. Anim. Behav. Sci. 72: 347 364. Slabbert, J.M., Odendaal, J.S.J., 1999. Early prediction of adult police dog efficiency a longitudinal study. Appl. Anim. Behav. Sci. 64: 269 288. Stephen, J.M., Ledger, R.A., 2007. Relinquishing dog owners ability to predict behavioural problems in shelter dogs post adoption. Appl. Anim. Behav. Sci.107: 88-99 van der Borg, J.A.M., Netto, W.J., Planta, D.J.U., 1991. Behavioural testing of dogs in animal shelters to predict problem behaviour. Appl. Anim. Behav. Sci. 32: 237 251. Weiss, E., Greenberg, G., 1997. Service dog selection tests: effectiveness for dogs from animal shelters. Appl.Anim. Behav. Sci. 53: 297 308. Wells, D. L., Hepper, P. G., 2000. Prevalence of behaviour problems reported by owners of dogs purchased from animal rescue shelter. Appl. Anim. Behav. Sci. 69: 55-65. Løberg, G. (2009). Kastrering www.manimal.no. Pal, S.K., 2008. Maturation and development of social behaviour during early ontogeny in free-ranging dog puppies in West Bengal, India. Appl. Anim. Behav. Sci. 111: 95-107. Scott, J., Marston, M., 1950. Critical periods affecting the development of normal and mal-adjustive social behaviour of puppies. The journal of genetic psychology. 77: 25-60 Wilsson, E., Sundgren, P.-E., 1997. The use of a behavior test for the selection of dogs for service and breeding. 1. Method of testing and evaluating test results in the adult dog, demands on different kinds of service dogs, sex and breed differences. Appl. Anim. Behav. Sci. 53 (4): 279 295. Wilsson, E., Sundgren, P.-E., 1998. Behaviour test for eight-week old puppies heritabilities of tested behaviour traits and its correspondence to later behaviour. Appl. Anim. Behav. Sci. 58: 151 162. Politihunden nr. 2 2011 side 19