Heading ÅRSRAPPORT 2008 Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallsbehandling for miljøets skyld 1
Innhold Nøkkeltall 3 Administrerende direktør har ordet 4 Forretningsområder i Lindum 6 Forskning og utvikling (FoU) 10 Styrets beretning Resultatregnskap 12 17 Balanse 18 Kontantstrømoppstilling 20 Regnskapsprinsipper 21 Noter 22 Revisjonsberetning 25 Datterselskaper 26 English summary 29
Nøkkeltall Nøkkeltall Lindum Ressurs og Gjenvinning - konsern (Tall i tusen) 2008 2007 2006 2005 2004 Driftsinntekter 180 034 160 095 119 384 101 572 110 965 Driftkostnader -145 985-127 195-90 967-76 594-82 350 Avskrivninger -17 091-15 420-13 162-10 324-10 104 Driftsresultat 16 958 17 480 15 255 14 654 18 511 Netto finans -872-773 164-959 -1 379 Resultat før skatt 16 086 16 707 15 419 13 695 17 132 Årsresultat 11 772 12 160 11 456 9 751 12 553 Driftsmargin (EBIT): 9,4 % 10,9 % 12,8 % 14,4 % 16,7 % Driftsmargin før avskrivning (EBITDA) 18,9 % 20,6 % 23,8 % 24,6 % 25,8 % Antall årsverk 49 45 43 38 32 Behandlede mengder avfall i Drammen (i tonn) 320 000 323 000 318 000 266 000 260 000 Antall besøkende på gjenvinningsstasjonen 89 815 88 382 84 366 81 037 74 192 Anleggsmidler 127 622 124 855 119 573 107 089 102 781 Omløpsmidler 77 152 69 676 65 211 63 802 55 690 Sum eiendeler 204 774 194 531 184 784 170 891 158 471 Egenkapital 68 949 60 137 52 977 47 103 40 305 Gjeld 135 825 134 394 131 807 123 788 118 166 Sum egenkapital og gjeld 204 774 194 531 184 784 170 891 158 471 Egenkapitalandel 33,7 % 30,9 % 28,7 % 27,6 % 25,4 % Egenkapitalrentabilitet 4,6 % 5,4 % 5,7 % 5,6 % 8,9 % Totalkapitalrentabilitet 2,4 % 2,6 % 2,4 % 2,3 % 3,2 % Forklaringer: Driftsmargin: Driftsresultat/Driftsinntekter Egenkapitalandel: Egenkapital/Totalkapital Egenkapitalrentabilitet: Årsresultat/Gjennomsnittlig egenkapital Totalkapitalrentabilitet: (Ordinært resultat før skattekostnad + rentekostnader) / Gjennomsnittlig totalkapital Driftsinntekter - tall i tusen Resultat før skatt - tall i tusen Egenkapitalandel i prosent % 200 000 190 000 180 000 170 000 160 000 150 000 130 000 140 000 120 000 110 000 100 000 20 000 19 000 18 000 17 000 16 000 15 000 14 000 13 000 12 000 11 000 10 000 33,7 % 30,9 % 28,7 % 27,6 % 25,4 % 2008 2007 2006 2005 2004 2008 2007 2006 2005 2004 2008 2007 2006 2005 2004 3
Administrerende direktør har ordet Årsrapport for Lindum Ressurs og Gjenvinning AS Lindum Ressurs og Gjenvinning (Lindum) ble etablert som en kommunal bedrift i 1997. Visjonen var den gang å bli blant Nord-Europas ledende avfallsbedrifter. Dette har vært en viktig ledestjerne, og medførte blant annet at Lindum i 2001 ble omdannet til aksjeselskap. Selskapet konkurrerer nå i det kommersielle markedet. Ny visjon for Lindum Høsten 2007 gjennomgikk bedriften en intern prosess for å finne og konkretisere verdiene og redefinere visjonen. Den nye visjonen ble: Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallsbehandling for miljøets skyld Dette er en ambisiøs visjon. Fremst uttrykker ambisjonene, men er ikke konkret. Det gir rom for å strekke seg uavhengig av posisjon i øyeblikket. Nytenkende reflekterer innovasjon og verdiskaping, og viser til at Lindum både skaper verdier i forhold til ressursgjenvinning, og at selskapet gjennom nytenkende avfallshåndtering skaper verdier for kundene og eierne. For miljøets skyld uttrykker det samfunnsoppdraget Lindum aldri må tape av syne. Lindum er en miljøbedrift og utfører et betydelig samfunnsansvar. Å velge Lindum som samarbeidspartner er et valg for miljøets skyld. Visjonen brukes aktivt hele tiden. Lindum satser på forskning og utvikling for å finne nye løsninger. Et godt samarbeid med kundene er viktig både for å forstå kundens behov og for å få kunden til å forstå sine muligheter til miljøvennlige og kostnadseffektive løsninger. Ved å la Lindum ta del i hele verdikjeden, fra produksjon til sluttbehandling av avfallet, skapes disse løsningene sammen med kunden. Lindums verdier Lindums verdier kan sammenfattes i 6 punkter: Troverdige - grunnleggende for en bedrift som arbeider med så utfordrende samfunnsoppgaver som Lindum gjør Entusiastiske - viktig drivkraft bak Lindums utvikling og suksess Nyskapende - kjerneverdi som skal prege Lindums arbeid og utvikling Kunnskapsrike - grunnleggende kjerneverdi for Lindums utvikling romslige - beskriver det som skal prege forholdet mellom medarbeidere og overfor samarbeidspartnere, naboer, eiere og andre Miljøbevisste - grunnleggende for all virksomhet og for alt det Lindum og de ansatte gjør Satser på forskning og utvikling Satsingen på å bygge opp kompetanse har vært svært viktig for bedriften. Det har bidratt til at Lindum har fått et attraktivt og etterspurt fagmiljø både nasjonalt og internasjonalt. Vi får nesten ukentlig forespørsler om vår kompetanse fra utlandet. Det er forespørsler om å delta i prosjekter og om kompetanseoverføring. Dette er svært hyggelig for våre medarbeidere som mer enn gjerne vil benytte sin kompetanse til rådgivning overfor andre. Nasjonalt deltar vi i ulike fora for å bidra med vår kompetanse og for å kunne være med og påvirke samfunnsutviklingen på en miljømessig riktig måte. Arbeider seg oppover i avfallshierarkiet Avfallsmarkedet er i stadig utvikling med endringer av rammebetingelser og markedsvilkår. Prioriteringene i norsk og europeisk avfallspolitikk står imidlertid fast med avfallshierarkiet som i prioritert rekkefølge består av tiltakene: Avfallsreduksjon Ombruk Materialgjenvinning Energiutnyttelse Deponering Lindum arbeider med alle disse tiltakene og forsøker alltid å arbeide seg oppover i hierarkiet. Lindum arbeider for at kunden skal kunne redusere avfallsmengdene og at avfallet skal kunne bli et råstoff som kan utnyttes. Lindum stimulerer til ombruk gjennom drift av ombruksstasjon og bistand til blant annet loppemarkeder. Lindum materialgjenvinner organisk materiale og næringsstoffer gjennom komposteringsprosesser, og sender flere andre avfallsfraksjoner til materialgjenvinning. Lindum tar ut energirik gass fra avfallsdeponiet og produserer strøm og varme som utnyttes. Klimamessig tilsvarer energien som utnyttes utslippet fra 35.000 gjennomsnittsbiler i Norge. Lindum planlegger også løsninger for energigjenvinning av organisk avfall i form av biogassanlegg. Utsortert brennbart restavfall fra sorteringsvirksomheten sendes til forbrenning med energiutnyttelse. Avfallet som fortsatt må deponeres gjøres på en mest mulig miljøvennlig måte. Sammensetningen av avfall til deponering endres slik at dette etter hvert stort sett består av avfall som verken kan material- eller energigjenvinnes. Eksempler på dette er forurenset betong, bunnaske, inerte materialer og forurensede gravemasser. Fremtidens avfallsbehandling Fra 1.7.09 innføres forbud mot deponering av nedbrytbart materiale. Dette innebærer at mer avfall må behandles på andre måter. Det er under bygging flere forbrenningsanlegg for avfall som etter hvert vil ta unna mye av det brennbare restavfallet. Men i tråd med målsettingene som er gitt i avfallshierarkiet, er både materialgjenvinning og ombruk høyere prioritert. Vi har så langt bare sett starten på fremtidens avfallsbehandling. Økt fokus på klima- 4
Pål Smits, administrerende direktør ved Lindum Ressurs og Gjenvinning AS,bruker Lindums visjon og verdigrunnlag aktivt i utviklingen av selskapet. spørsmål og finanskrisen vil begge bidra til at det settes mye større trykk på å utvikle nye løsninger og nye produkter som vil bidra til både reduksjon av avfallsmengdene og økning av ombruk og materialgjenvinning. Lindum ønsker å ta del i denne utviklingen og bidra med utvikling og gjennomføring av moderne miljøvennlige løsninger. Fokus på nærmiljøet Lindum driver avfallsrelatert virksomhet som i den store sammenhengen bidrar til klima- og ressursvennlige løsninger. Til en slik virksomhet vil det alltid være noen nærmiljøulemper. Lindum har fått og vil i framtiden få enda flere nye naboer. Dette stiller strenge krav til virksomheten med tanke på lukt og andre nærmiljøulemper. Bedriften tar dette på alvor og har gjennomført omfattende tiltak for å holde disse ulempene på et så lavt nivå som mulig. Lindum skal leve i et tett naboskap i lang tid framover og vil alltid ha fokus på nærmiljøet. Lindum bidrar til at Drammen når sine klimamål Vår eier er Drammen kommune. Kommunen har de siste 20 årene gjennomgått en enorm utvikling i form av sin satsing på byutvikling. Dette har vært en langsiktig og bevisst satsing, der kommunen også har valgt å satse på å fremstå som en miljø- og kompetanseby. Med sin virksomhet bidrar Lindum sterkt til at eieren når sine ambisjoner om dette. Eieren er langsiktig og har vist stor forståelse for bedriftens behov for utvikling. Dette langsiktige arbeidet har gitt resultater. Gjennom mer miljøvennlig fyring, kildesortering og mindre utslipp fra avfall har Drammen redusert utslippene av klimagasser med 9,8 prosent i perioden 1991 2007. Dette til tross for at utslippene fra biltrafikken økte med hele 26,6 prosent i samme periode. Lindum vil fortsette arbeidet med å redusere utslippet av metangass fra deponiet, og bidra til at Drammen når sine klimamål. En viktig forutsetning for dette arbeidet, er Lindums satsing på forskning og utvikling. For å lykkes i å være fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallsbehandling, må Lindum satse på å utvikle nye behandlingsløsninger for å tiltrekke seg nye avfallsfraksjoner. Med kompetente medarbeidere som har felles verdier, har Lindum lagt et godt grunnlag for å lykkes! Pål Smits Administrerende direktør 5
Forretningsområder i Lindum Sortering Lindums overordnede målsetting er å utnytte mest mulig av avfallet til produksjon av nye produkter ved at avfall enten inngår som gjenvunnet råstoff, eller ved å utnytte den energien som avfallet representerer. Materialgjenvinning har som effekt reduserte mengder avfall til deponi, reduserte klimautslipp, mindre forbruk av nye råvarer og redusert energiforbruk. Årsaken til at energiforbruket reduseres er at omsmelting av for eksempel metallskrap og brukt glass krever mindre energi sammenlignet med smelting av jomfruelig materiale. Lindum har etablert en egen sorteringsplate som i hovedsak tar i mot bygge- og riveavfall og avfall fra små og mellomstore næringsbedrifter. Sorteringen skjer ved hjelp av graver og klo som tar ut gjenvinnbare fraksjoner som metall, treverk, gips, papir, plast og EE-avfall, samt en kvern som findeler resten av avfallet før det kjøres til forbrenning. Materialgjenvinningsgraden er på 20 %, 76 % går til energigjenvinning og 4 % til deponi. Deponi Vi mottok ca 180.000 tonn avfall til deponi i 2008. 37 % av dette er sortert restavfall etter at fraksjoner som kan brukes til materialgjenvinning eller energigjenvinning er fjernet, mens 28 % er oppgravde jordmasser fra ulike byggeprosjekter og anlegg i regionen. Lindum har fokus på å optimalisere deponidriften slik at miljøulempene reduseres. Stikkord i denne forbindelse er god komprimering, daglig overdekking, legging av nye gassbrønner, kontroll og umiddelbare tiltak i forhold til luktutslipp, innblanding av jernholdige masser i avfallet, samt kontinuerlig oppfølging av overvann og sigevann. I 2008 ble det satt opp 2 nye lukkede fakler. Faklene benyttes til å brenne gass fra deponiet for å hindre miljøutslipp ved driftsstans på motorene som produserer strøm. Energi Fra deponiet tas det ut gass som konverteres til elektrisitet og varmt vann. Det ble i 2008 produsert ca 16,4 GWh elektrisitet og varme, hvorav 6
6 GWh er levert til et boligfelt i nærheten (Kniveåsen) for strømproduksjon og vannbåren varme. I hvert hus sitter en varmeveksler som utnytter varmtvannet basert på gass fra Lindum til oppvarming og varmtvann i huset. Det er til nå bygget ca 85 eneboliger og rekkehus som får dekket sitt energibehov på denne måten. I 2008 ble det satt opp 2 lukkede fakler som erstatning for den gamle åpne fakkelen. Ved driftsstans på motorene som produserer strøm, benyttes faklene til å brenne uttatt gass for å hindre miljøutslipp. I løpet av året er 14 % av uttatt gass brent i fakkel, resten er utnyttet til energi. De nye faklene har større kapasitet enn den gamle. I tillegg brennes gassen i de nye faklene ved høyere temperatur, noe som medfører redusert lukt i nærområdet. Lukt Lindum har en egen avdeling som jobber med industriell luktrensing. Avdelingen heter Clairs og holder til i Skien. Vi har rekruttert kompetanse på luktrensing, samtidig som Lindum har brukt den kunnskapen vi har ervervet oss gjennom å jobbe med luktreduksjon i eget deponi. Den kunnskapen vi har fått ved å omgjøre deponigass til energi har også vært viktig. Med basis i dette har vi utviklet kompetanse og løsninger som vi selger til andre industribedrifter og deponier. Selskapet har også investert i et gasskamera som viser gasslekkasjer. Gjennom salg av gasskameratjenester og fokus på lukt fra avfallsdeponier, er tanken at avdelingen også vil gi et verdifullt bidrag i forhold til markedsføring av andre tjenester fra Lindum. Slambehandling Lindum mottar avløpsslam fra kommunale renseanlegg i Drammen, Lier, Sande, Svelvik og Modum. I tillegg til det slammet som behandles på Lindum, avsettes slam fra Bekkelaget renseanlegg. Dette slammet kjøres rett ut til landbruket eller brukes på grøntarealer. For Lindum er det viktig at slammet betraktes som en ressurs og ikke som et avfallsproblem. Det er av stor miljømessig betydning at det organiske stoffet kloakkslammet representerer, tas vare på, og tilbakeføres til landbruk eller parkanlegg og grøntområder. Fra Lindums anlegg i Drammen ble det i 2008 levert ut 35.000 tonn med slamkompost hvorav 64 % til landbruk og 36 % til grøntareal (for eksempel parker og veiskråninger) og jordproduksjon. Våtorganisk avfall Lindum behandlet i 2008 10.000 tonn matavfall. Mesteparten av dette avfallet kommer fra næringsbedrifter og butikker. Ca 70 % av avfallet er kompostert i et lukket aerobt anlegg. Resten er lagt i en biocelle hvor avfallet brytes ned anaerobt og hvor vi trekker ut biogassen. Den ferdige komposten som produseres er godkjent til økologisk landbruk, og inngår dels som en bestanddel i våre jordblandinger, samt leveres til bønder som driver økologisk landbruk. Jordproduksjon Råstoffene til jordproduktene som produseres på Lindum er basert på organiske avfallsfraksjoner som leveres her. Bedriften komposterer matavfall, hage- og parkavfall og avløpsslam. Bruk av kompost i jordblandinger i stedet for torv har en stor klimapositiv effekt. Torv er en svært langsomt fornybar ressurs. Det tar mange tusen Det tas ut gass fra deponiet som konverteres til elektrisitet og varmt vann. En del av overskuddsvarmen fra strømproduksjonen benyttes til oppvarming av rundt 85 eneboliger og rekkehus på boligfeltet Kniveåsen, samt interne bygg på Lindum og gatevarme på gjenvinningsstasjonen. 7
år å bygge opp igjen ny torv. I tillegg lagrer den store mengder karbon som frigjøres ved uttak. Når torv brukes i jordblandinger frigjøres karbonet på samme måte som ved forbrenning, og er derfor ikke klimanøytral, slik kompostproduktene er. Reduksjonen i klimautslipp ved å erstatte 1 tonn torv med 1 tonn matavfallskompost, eller hageavfallskompost er hele 700 kg CO 2. Til sammenligning vil en vanlig personbil ha sluppet ut 700 kg CO 2 ved en kjørelengde på 5.000 km. I 2008 ble det produsert ca 20.000 tonn jord som ble solgt i bulk, mens ca 4.000 tonn ble pakket i sekker (i 10, 20 og 50 liters sekker). I jordblandingene inngår våre egenproduserte kompostprodukter sammen med sand, silt og bark. Gjenvinningsstasjonen Lindum hadde ca. 90.000 besøk på gjenvinningsstasjonen i 2008. Dette er en økning på ca. 1,6 % i forhold til 2007. Sorteringsgraden, det vil si hvor flinke publikum er til å sortere avfallet sitt, har stabilisert seg på rundt 73 % de siste årene. Dette er høyt, og det er grunn til å rose innbyggerne i Drammensregionen for den sorteringsviljen de viser på gjenvinningsstasjonen. Operatørene på gjenvinningsstasjonen skal også ha sin del av æren. Den servicen og behjelpeligheten som ytes er en viktig inspirasjon for kundene. Tallene viser også at etterspørselen etter denne tjenesten er økende, og at gjenvinningsstasjonen har fått sitt fotfeste som en viktig brikke i renovasjonssystemet i Drammensregionen. Gjenvinningsstasjonen tok i mot og videresendte 918 tonn med elektronisk avfall, slik at dette kan spesialsorteres og materialgjenvinnes. Tilgjengeligheten på gjenvinningsstasjonen er økt det siste året gjennom 2 langdager i uka og lørdagsåpent. Besøket på gjenvinningsstasjonen har økt fra 74 192 besøkende i 2004 til 89 815 besøkende i 2008. I 2008 ble en ombrukscontainer tatt i bruk. Her kan besøkende plassere ulike gjenbruksgjenstander og ting andre kan ha nytte av, i stedet for å kaste det. Tilbudet er vederlagsfritt. Dette er et nytt og kjærkomment servicetilbud for kundene. Kunnskap om avfall og miljø er etter hvert blitt viktig i skolen. For at elevene skal få se hvordan avfall kan håndteres på forsvarlig måte, har alle 9. klassene i Drammen det siste året kommet til Lindum og fått opplæring og omvisning på anlegget. Miljø blir en stadig viktigere del av skoleplanen, og forståelsen for kildesortering øker etter et slikt besøk. Totalt har ca. 600 elever fått denne opplæringen i løpet av året. Miljøfarlig avfall Det viktigste forretningsområdet rent miljømessig, er kanskje miljøfarlig avfall. Miljøfarlig avfall er avfall som ikke hensiktsmessig kan håndteres sammen med annet avfall fordi det kan medføre skade på miljø, mennesker og dyr. Eksempler på dette er produkter fremstilt av kjemikalier som skaper store utfordringer når de blir avfall. Vi har i 2008 mottatt, deklarert og videresendt 520 tonn med miljøfarlig avfall. I tillegg har vi mottatt 321 tonn trykkimpregnert trevirke som har gått til energigjenvinning. Vi har også mottatt 215 tonn asbest som legges i egen celle i deponiet, og 26 tonn PCB ruter som har blitt videresendt til sanering. Forurensede masser Målsettingen for selskapet er å utvikle seg til et lønnsomt og miljømessig godt selskap for mottak, behandling og gjenvinning av forurensede jordog gravemasser. Forurensede jord- og gravemasser er et stort problem som det frem til i dag har blitt gjort for lite for å løse i Norge. En større bevissthet om problemet og en innskjerping av myndighetenes holdning til dette, gjør at potensialet 8
Vedlikehold og reparasjoner er viktig for å holde oljebehandlingsanlegget i gang. og behovet for mottak og behandling av slike masser er stort. Dette gjelder også i vårt nærmiljø som har vært preget av mye industrivirksomhet. Etter hvert som gamle industriområder utvikles til nye formål er det behov for rensing og behandling av massene i grunnen. Lindum kan i dag tilby en rekke behandlingsmetoder for forurenset jord. For å få en effektiv behandling av jordmassene er det viktig at innholdet i jorden blir analysert. Med basis i analysene velges en av tre hovedtyper behandlingsteknikk: 1. Biologisk behandling hvor mikroorganismer benyttes til å bryte ned forurensningene. Denne metodikken egner seg best til oljeforurenset masse, samt for noen av de letteste organiske miljøgiftene. Benyttet renseteknikk så langt har vært biologiske prosesser. Dette skyldes at den jorden som er blitt tatt i mot både har hatt en 2. 3. type forurensning og en egenskap som er egnet for biologisk nedbrytning. Sikting og utsortering av større steiner. Stein over 50 mm uten synlig forurensning er å karakterisere som rene masser. Finfraksjonen som er forurenset kan behandles videre biologisk, eller deponeres avhengig av forurensningsgrad og type. Sterkere forurenset jord stabiliseres med ulike tilsetningsstoffer. Lindum kjører flere prosjekter der vi tester ut og vurderer å kommersialisere stabilisering av forurensede masser. Dette kan gjøres på Lindum, eller på de områdene der massene først renses, for så å kunne bli liggende. En av utfordringene med dette er å hindre utlekking til grunnvann eller nærmeste vassdrag. Oljebehandlingsanlegget Lindum har i 2008 bygget et behandlingsanlegg for oljeholdig sandfang og oljeholdig slam fra kummer og oljeutskillere. Oljeholdig sand tømmes opp i en omrører. Her tilsettes ulike overflateaktive stoff som skiller ut oljen. Oljen sendes på tank for viderebehandling og bruk. Vannet renses og kjøres til kommunalt avløp. Sanden har nå redusert sitt innhold av forurensning på mellom 95 og 99 %. Oljeholdig slam avvannes og tørkes innendørs, og det benyttes overskuddsvarme fra strømproduksjonen til å varme opp bygningen. Den faste massen som inneholder noe olje, går videre til vårt behandlingsanlegg for biologisk nedbryting av masser. Ved hjelp av denne prosessen reduseres mengden som skal deponeres. Anlegget har en kapasitet på mellom 3 og 4000 tonn pr år, men kan enkelt utvides til det dobbelte. 9
Forskning og utvikling (FoU) Lindum satser på kompetanse og utvikling Avfallsbehandlingen påvirkes av tre megatrender: 1. Økt fokus på materialgjenvinning 2. Tettere kobling mellom avfall og energi 3. Tettere kobling mellom avfall og jord- og skogbruk Disse megatrendene kombinert med fokus på miljø og innføring av forbud mot deponering av nedbrytbart materiale har preget forskningsaktiviteten og utviklingsaktiviteten til Lindum Ressurs og Gjenvinning i 2008. Lindum - en aktør i avfallsmarkedet Målet med Lindums forsknings- og utviklingsvirksomhet (FoU-virksomhet), er å forbedre Lindums konkurransekraft, skaffe fremtidige inntektskilder, utvikle ny teknologi og forbedre eksisterende prosesser. Lindum ønsker å være en aktør i avfallsmarkedet. Selskapet er derfor aktiv på FoU-siden, og har fokus på innovasjonsdrevet forskning. Prosjekter med FoU har vært, og er, en integrert del av verdiskapningen til selskapet. Dette skjer i nært samarbeid med kunder og eksterne forskningsmiljøer. Avfallsmarkedet befinner seg i en tidlig vekstfase I følge megatrendene befinner avfallsbehandlingen seg i en tidlig vekstfase. Dette gjør at potensialet for utvikling av nye løsninger er til stede. Økt forbruk i land som India og Kina begrenser tilgang på råvarer. Det er derfor viktig å ta vare på de ressursene vi besitter. Fra farlig avfall til nyttig gjødselsprodukt Et eksempel på forskning, utvikling og innovasjon som synliggjør mulighetene megatrendene beskriver, er et prosjekt der vi gjenvinner kobberholdig slam fra notvaskerier. Oppdrettsnæringen bruker kobber til impregnering av mærer, og i denne forbindelsen dannes det kobberholdig slam. Slammet defineres i dag som farlig avfall, selv om vi vet at planter trenger kobber, og at det har vært solgt kobbergjødsel til landbruket. På bakgrunn av dette har Lindum utviklet et jordprodukt; et kobbergjødsel basert på kompostering av kobberholdig slam. Forsøk gjennomført viser at det komposterte slammet har effekt som kobbergjødsel, eller tilsvarende mengde kobber tilført via mineralgjødsel. Myndighetene har derfor godkjent dette produktet. Hydrogen samarbeid med Institutt for Energiteknikk (IFE) Hydrogen spås å være morgendagens energibærer. En forutsetning for at hydrogensamfunnet skal være bærekraftig, er at energien produseres av fornybare energikilder slik som vind, vann, sol, bølger og biomasse. Norge er, og ønsker å være, en energinasjon. Det er derfor viktig at det bygges kompetanse rundt morgendagens energikilder og energibærere. Hydrogen som drivstoff Lindum og Institutt for Energiteknikk samarbeider om et prosjekt der biogass konverteres til hydrogen. Hydrogen som drivstoff vil drastisk kunne redusere utslipp av klimagasser fra transportsektoren, da biler som kjører på hydrogen kjører med elektrisk motor. Strømmen kommer fra en brenselcelle i bilen. Når hydrogen pumpes inn i brenselscellen, produseres elektrisk strøm og vann. Eksosen fra bilen blir da til vann. For at konseptet skal være bærekraftig i et globalt perspektiv, forutsetter dette at hydrogenet produseres ved hjelp av en fornybar energikilde. Vårt konsept tar utgangspunkt i organiske avfallsfraksjoner og biomasse som er fornybare kilder. Konseptet kan også håndtere utslipp av CO 2, som er en del av kretsløpet, og vil kunne krediteres dette i et kvotehandelssystem. 10
Lindum har et attraktivt og etterspurt fagmiljø både nasjonalt og internasjonalt. Det foregår mye spennende på laboratoriet. Her illustrert med lekende forskere! Hovedlinjer teknisk konsept Fleksibilitet knyttet til råstoff og biomasse er et av konseptets sterkeste sider. Det er store mengder biomasse tilgjengelig både i form av for eksempel avfall, kloakk, jordbruk, skogbruk og industri. Biomassen brytes ned i bioreaktorer (kjent teknologi) uten tilgang på oksygen. Det dannes da metangass som kan konverteres til hydrogen. Metangassproduksjonen er kjent teknologi, mens utviklingsarbeidet knyttes opp mot konverteringen til hydrogen, samt lagringen av dette. Fra avfall til hydrogen: Styrken ved Lindum og IFEs konsept: Kombinasjonen avfall og biomasse gir en bærekraftig hydrogenproduksjon. Energiproduksjon basert på biomasse kombinert med en mobil energibærer, hydrogen, åpner for desentralisert næringsutvikling. Prosjektet bygger opp norsk spisskompetanse. Prosjektet har som målsetting å ha etablert et pilotanlegg som kan benyttes til videre forskning og utvikling innen ett år. Drivere for innovasjonen er kombinasjonen av akademia og industri. Distriktene i Norge trenger nye næringsveier. Desentralisert hydrogenproduksjon basert på biomasse kan bidra til å opprettholde aktivitet i distrikts- Norge. Avfall som biomasse styrker den bedriftsøkonomiske siden i prosjektet og reduserer tiden for bedriftsøkonomisk lønnsomhet. Dette fordi biogassproduksjonen baserer seg på positive kontantstrømmer fra dag 1. Konseptet kan også håndtere CO 2 noe som åpner for ekstra kreditt for CO 2 håndtering Mange forskningsprosjekt Vi har trukket frem noen få prosjekter for å synliggjøre hvordan selskapet arbeider seg inn mot megatrendene. I tillegg har vi sammen med NGI og Bioforsk arbeidet med stabilisering av PAH-forurensede masser. Sammen med Universitet i Oslo og Norsk Jordforbedring har vi arbeidet med prosjektet From food to waste to food, og studert ulik metodikk for å bryte ned forskjellige kjemiske stoff. Et annet viktig utviklingsprosjekt har vært studier knyttet til redusert utslipp av luktkomponenter fra deponiet. Gjennom bevisst arbeid og oppfølging av gassammensetning har vi nå utviklet en metodikk for deponering som gir en betydelig bedre gasskvalitet med hensyn på luktkomponenter. Rekken over prosjekter er lang og vi har definert utviklingsarbeidet som en viktig bærebjelke for Lindum både miljømessig og forretningsmessig. 11
Styrets beretning Årsberetning Selskapet eies 100 % av Drammen kommune og er organisert som et konsern. Konsernet består av Lindum Ressurs og Gjenvinning AS, som har hovedbase i Drammen, samt datterselskapene Lindum Kommunalservice AS (gjenvinningsstasjonen), Lindum Oredalen AS på Hurum (deponi og slambehandling), Bioressurs Østlandet AS i Fredrikstad (deponi) og Lindum Vekst AS i Drammen (jordproduksjon/slamavsetning). Hovedtall økonomi Hovedtallene for 2008 2008 Konsern 2007 Konsern 2008 Morselskap 2007 Morselskap Driftsinntekter 180 034 160 095 161 276 140 964 Driftskostnader, inkl. avskrivn. 137 372 110 650 126 412 97 602 Sluttbehandlingsavgift staten 22 777 29 598 21 054 29 598 Fondsavsetninger 2 927 2 367 2 927 2 367 Netto finansskostnader 872 773 1 844 1 734 Ordinært resultat før skatt 16 087 16 707 9 039 9 663 Skattekostnad 4 314 4 547 2 549 2 674 Årsresultat 11 772 12 160 6 489 6 988 Minoritetens andel 2 222 1 188 Majoritetens andel 9 550 10 971 Alle beløp i TNOK Behandlede mengder Lindum har i 2008 tatt i mot og behandlet 320.000 tonn avfall, slam og forurenset masse. I tillegg kommer masser levert på andre deponier og slam avsatt direkte fra renseanlegg til sluttbruker. De største fraksjonene er avfall til deponi, forurensede masser, gamle deponier og avløpsslam. 95 % av mottatt slam og alt hage-/parkavfall er behandlet og levert ut som jordforbedringsmiddel og i form av jordprodukter Av det mottatte avfallet, eksklusiv forurensede masser og overdekningsmasser, ble ca. 40 % gjenvunnet på Lindum, eller sendt til gjenvinning andre steder. I løpet av 2008 har 8.000 tonn avfall blitt levert som brensel til forbrenningsanlegg. Av innkomne mengder til gjenvinningsstasjonen gikk 72,4 % videre til gjenvinning. Antall besøkende til gjenvinningsstasjonen økte med 1,6 % til 89.815 i 2008. Besøket er tredoblet de siste ti årene. Virksomhetsområder vesentlige trekk ved årets virksomhet Forurensningsmyndighetene har i sin siste tillatelse stilt nye krav til Lindum om at organiske fraksjoner som slam og våtorganisk avfall skal behandles i lukkede anlegg innen 1.1.2010. Selskapet har derfor jobbet med å finne løsninger som tilfredsstiller de nye kravene. Det er blant annet prøvd ut såkalte ag bags, hvor man legger våtorganisk avfall inn i lange sekker som tilføres luft for kompostering. I den nye tillatelsen ligger det også krav om vurderinger rundt sigevannsbehandling. Det er i 2008 gjennomført et forprosjekt der man vurderer ulike løsninger for håndtering av sigevannet. Dette er sendt til Fylkesmannen for behandling. Lindum arbeider i dag innenfor ulike virksomhetsområder: Deponering av avfall, energiproduksjon, behandling av avløpsslam, behandling av våtorganisk avfall, sortering av avfallsfraksjoner fra egen containervirksomhet, drift av gjenvinningsstasjon med mottak for farlig avfall, containerutleie og Alle som skal inn på Lindum må gjennom vekta for veiing og registrering. For husstandene i Drammensregionen er det gratis å benytte gjenvinningsstasjonen. 12
På sorteringsplata sorteres gjenvinnbare fraksjoner ut fra det som leveres av bygge- og riveavfall og avfall fra små og mellomstore bedrifter. Det som ikke kan materialgjenvinnes, kvernes og kjøres til forbrenning. transport, løsninger for luktreduksjon, mottak og behandling av forurenset jord og jordproduksjon. Selskapet har i løpet av 2008 videreutviklet samarbeidet med alliansepartnere utenfor Drammensområdet. Hovedmålet er å kunne tilby løsninger over hele østlandsområdet. Lindum har tilgjengelig deponikapasitet og behandlingsmuligheter i Drammen, på Hurum, i Fredrikstad og på Nes i Romerike. Bedriften legger store ressurser ned i sin forsknings- og utviklingsvirksomhet (FoU-virksomhet) som er knyttet til både ny- og videreutvikling av prosesser for behandling av avfall. Denne virksomheten er viktig i forhold til bedriftens mål om å være et nyskapende og mangfoldig selskap som tar ansvar for avfall og miljø. Lindum ønsker gjennom dette å være en pådriver i utvikling av ny og fremtidsrettet miljøteknologi. Gjennom FoU-virksomheten skal Lindum bidra til å skape verdier og sikre spennende og trygge arbeidsplasser. Kunnskapsrike og serviceinnstilte medarbeidere er helt avgjørende for å kunne utvikle bedriften ytterligere. Kompetansen er blitt styrket gjennom nyansettelser og en bevisst satsing på å utvikle hver enkelt medarbeiders kompetanse igjennom interne og eksterne tiltak. Bedriften legger også stor vekt på å ta sin del av samfunnsansvaret med hensyn til reduksjon av klimagassutslipp, opprydding i miljøsynder, lokal og bærekraftig utvikling og etablering av ny næringsvirksomhet med nye arbeidsplasser i regionen. Gjenvinningsstasjonen har fortsatt hatt en vekst i antall besøk, og lokalbefolkningen slutter meget godt opp om denne virksomheten. Spesielle økonomiske forhold i regnskapet I tråd med god regnskapsskikk utsetter Lindum inntekt i regnskapet for fraksjoner som tas inn til behandling over tid. Dette gjelder våtorganisk avfall som behandles i bioceller, avløpsslam, samt annet organisk avfall til bioceller. Sammenlignet med fjorårets resultat er resultatet for 2008 noe dårligere enn 2007. Dette skyldes bl.a. oppbygging av ny forretningsvirksomhet samt spesifikke luktreduserende tiltak og endring av produksjonsprosesser for å forebygge med hensyn til lukt. I regnskapet for 2008 er avsetning til etterdrift gjort i tråd med forskrifter og veiledning for avfallsdeponier. Datterselskaper og tilknyttede selskaper Lindum NETT AS som renser forurensede jordmasser ble fusjonert inn i Lindum Ressurs og Gjenvinning AS fra 01.01.08. Lindum Kommunalservice AS (eiet 100 %) er virksomheten på gjenvinningsstasjonen som er skilt ut i eget datterselskap. Selskapet utfører driften av gjenvinningsstasjonen til selvkost for Drammen kommune via Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS (RfD IKS). Lindum Oredalen AS (eiet 51 %) er etablert i samarbeid med Røyken og Hurum kommuner. Selskapet driver deponi på Hurum, og kompostering av organisk avfall. Selskapet hadde en omsetning på MNOK 18,8 og et overskudd på MNOK 6,3 før skatt, som nesten er en dobling fra 2007. Bioressurs Østlandet AS (eiet 50 %) er etablert i samarbeid med FREVAR og driver i all hovedsak med forurensede masser knyttet opp mot deponiet til FREVAR. Selskapet hadde en omsetning på MNOK 7,3 og leverte et overskudd på MNOK 2,1 før skatt. 13
Lindum Vekst AS (eiet 50 %) driver med salg av bulkjord og avsetning av slam. Selskapet hadde en omsetning på MNOK 12,8 og leverte et overskudd på MNOK 1,5 før skatt. Disponering av årets overskudd Årets regnskap for aksjeselskapet gjøres opp med et overskudd etter skatt på kr. 6.489.269 - og styret foreslår følgende disponering av selskapets overskudd: Utbetaling av utbytte kr. 1 000 000 Styrking av egenkapitalen kr. 5 489 269 Sum kr. 6 489 269 Kapital, risiko og likviditet Egenkapitalen i selskapet utgjør 31,4 % av totalkapitalen. Selskapets frie egenkapital er MNOK 28,1. Alle inntekter og kostnader (med få små unntak) avtales og gjøres opp i NOK, uavhengig av valutakurser. Bedriften er således ikke utsatt for risiko ved valutasvingninger. Selskapet har et fastrentelån (saldo MNOK 12,2). Øvrige lån og plasseringer er basert på flytende rente. Kredittrisikoen er begrenset, blant annet fordi de største kundene er kommuner og interkommunale selskap. Bedriften gjennomfører kredittvurdering av alle kunder. Mindre enn 2 % av kundefordringene er eldre enn 3 måneder. Likviditeten har vært tilfredsstillende og likviditetsbeholdningen ved årets slutt er på MNOK 35,1. I konsernet er den på MNOK 48,2. Forutsetningen om fortsatt drift er til stede, og årsregnskapet for 2008 er satt opp under denne forutsetning. Etter styrets oppfatning gir det fremlagte resultatregnskap og balanse med tilhørende noter fyllestgjørende informasjon om driften og stillingen ved årsskiftet. Det har ikke inntrådt forhold etter årsskiftet som endrer dette. Forhold til ytre miljø Bedriften utfører en betydelig oppgave med å ta hånd om ulike restfraksjoner fra et samfunn som i større og større grad har vært preget av forbruksvekst. Et slikt samfunn produserer store mengder restfraksjoner som må håndteres på en samfunnsmessig miljøriktig måte. Dette er avfallsfraksjoner som genererer både lukt, klimagassutslipp og andre forurensninger. Bedriften driver derfor en virksomhet som alltid vil være i fokus i forhold til ytre miljø, og bedriften yter stor innsats for å redusere forurensninger og utslipp fra samfunnet. Ytre miljø kan deles i to: Lokalt nærmiljø og ytre miljø i globalsammenheng. Lokalt nærmiljø Nærmiljøet til Lindum er i perioder sjenert av driften i form av støv, lukt, noe flygeavfall, måker og trafikk. Dette er beklagelig, og bedriften arbeider kontinuerlig for å holde disse ulempene så lave som mulig. Det største problemet har vært lukt og bedriften har engasjert eksperter til å hjelpe seg med dette. Etter hvert har selskapet opparbeidet seg stor egenkompetanse på dette feltet og etablert en egen rådgivningsavdeling som selger slik kompetanse i markedet. Sigevannet fra anlegget leveres til kommunalt ledningsnett og blir renset i kommunalt kloakkrenseanlegg. Lindum har et formalisert forhold til naboene og har hatt møter med naboer for å diskutere nærmiljøproblemer og bedriftens virksomhet generelt. Det er etablert rutiner for varsling ved hendelser som medfører eller kan medføre ekstra luktutslipp. Videre er det etablert et nettbasert varslingssystem for utvalgte naboer slik at det kontinuerlig kan registrere luktepisoder som registreres ute hos naboene igjennom hele døgnet. Det har vært registrert færre luktepisoder i 2008 enn tidligere. Hovedårsaken til luktulemper er selve deponiet og avrenningen fra dette. I perioder av året dannes det spesielt illeluktende gass i deponiet. Styret er av den oppfatning at bedriften gjør en stor innsats for å samle opp gassen og hindre at denne lekker ut og gir lokale luktulemper. Det foretas systematiske og regelmessige kontroller på anlegget for å definere eventuelle luktutslipp slik at disse kan stoppes så raskt som mulig. Beredskapen rundt ukontrollerte utslipp fra deponiet er blitt bedret igjennom systematisk bruk av kamera som identifiserer gassutslipp. Gassrenseanlegget har en meget god effekt i form av betydelig reduksjon av luktemisjon fra avbrenning og utnyttelse av deponigassen. Det er i 2008 investert i ny høytemperaturfakkel som forbrenner gassen på en bedre miljømessig måte enn tidligere. For å sikre en miljøeffektiv bruk av metangassen i deponiet i Drammen, er det totalt bygget 230 gassbrønner med tilhørende gassledninger. Metangassen styres inn i et gassanlegg som produserer strøm og varme. Beregninger viser at over 90 % av gassen som produseres i deponiet, styres inn mot kraftproduksjon. Dette er så vidt vi vet, unikt i norsk sammenheng. Selskapet kjenner ikke til andre deponier som driver anlegget sitt så miljøvennlig. Hadde dette vært utslipp til miljøet, tilsvarer det utslippet til nesten 35.000 biler gjennom et helt år! Det andre området som skaper luktulemper for Lindums naboer er behandling av organiske fraksjoner. Selskapet jobber i dag med planer for å bygge et lukket biogassanlegg for slike fraksjoner, der de skal behandles innendørs, slik at luktulempene blir minimert. Det er i 2008 brukt over MNOK 13 på ulike tiltak som skal redusere lukt. Dette er tiltak som høytemperatur fakkel, ag bags, samt etablering av særdeponi for gips. I tillegg er det 14
For å sikre en miljøeffektiv opplæring og bruk av metangassen i deponiet i Drammen, er det de siste årene bygget 230 gassbrønner med tilhørende gassledninger. Beregninger viser at over 90 % av gassen som produseres i deponiet, fanges opp og styres inn mot kraftproduksjon. iverksatt luktreduserende tiltak som rensing av gass, tetting av deponi og tilsetting av masse for luktreduksjon. Selskapet har også takket nei til mottak av betydelige mengder avfallsfraksjoner som kan generere lukt. Innsatsen for å hindre lokale luktulemper vil fortsette. Globalt miljø Bedriften har gjennom de senere års utbygging av miljøtiltak og økt satsing på gjenvinning og prosessering av avfall gitt et betydelig bidrag til reduksjon av utslipp av klimafarlige og andre farlige gasser. Lindum har bidratt til stor grad av materialgjenvinning og produksjon av grønn strøm. Totalt er ca. 40 % av mottatt avfall enten via behandling eller direkte gått til gjenvinning. I tillegg er det i 2008 produsert og utnyttet ca.16 GWh elektrisk strøm og varme av gassen fra avfallet som er til sluttbehandling i deponi og bioceller. Overskuddsvarme fra strømproduksjonen benyttes til oppvarming av bygg og arealer på Lindum og et nytt boligfelt med til 85 boenheter ca 1 km fra Lindum. Fortsatt er det noe utslipp fra virksomheten i form av gasser. Komposteringsprosessene på Lindum utføres aerobt og dermed uten utslipp av den klimafarlige gassen metan. Ansatte, arbeidsmiljø og helse- miljø og sikkerhet (HMS) Bedriften hadde ved årets utløp 45 fulltidsansatte. Det er 2 mer enn ved årets start. I tillegg har bedriften 11 deltidsansatte, timeengasjerte og innleide vikarer tilsvarende 4 stillinger, totalt 49 årsverk. Bedriften har hatt et totalt sykefravær på ca. 7,8 %. Korttidssykefraværet (inntil 16 dager) var på 2,7 %. Bedriften hadde i 2008 tre arbeidsuhell med mindre personskade. Det er gjennomført ytterligere tiltak i bedriften for å øke fokuset på HMS samt opplæring i forhold til sikkerhet og førstehjelp. Styret vurderer arbeidsmiljøet i bedriften som bra. Bedriften har eget arbeidsmiljøutvalg og verneombud, samt bedriftshelsetjeneste. Disse funksjonene arbeider aktivt for blant annet å redusere sykefraværet og å drive forebyggende virksomhet. Enkelte av arbeidsoppgavene krever bruk av spesielt verneutstyr som for eksempel filtermasker og friskluftstilførsel. Bedriften er også IA-bedrift (inkluderende arbeidsliv) og følger opp sine forpliktelser i tråd med dette. Det forefinnes risikoanalyse for virksomheten. Risikoanalysen danner utgangspunkt for egen beredskapsplan for virksomheten. Styret takker de ansatte for godt utført arbeid i 2008. Styre og administrasjon Styret har i 2008 bestått av: Are Langmoen, leder Øyvind Wike Marianne Jahre Margrethe Smith Torill Nordal, valgt av de ansatte Administrerende direktør for aksjeselskapet er Pål Smits. Bedriftens revisor er PriceWaterhouseCoopers ved statsautorisert revisor Tevje Ulsbøl. Likestilling I forhold til likestilling har bedriften 40 % menn og 60 % kvinner i styret og 25 % kvinner i selskapets ledergruppe. Blant de ansatte er ca. 1/3 kvinner og 2/3 menn. Det er ikke lønnsforskjeller relatert til kjønn. 15
Utsiktene for 2009 Rammebetingelsene for 2009 er noe dårligere enn tidligere. Finanskrisen har påvirket entreprenørmarkedet, slik at nye private byggeprosjekter legges på is. Offentlige tiltakspakker vil forhåpentligvis påvirke situasjonen positivt, men det vil ta tid før dette virker inn på situasjonen. Økt arbeidsledighet og økt sparing i husholdningene vil også redusere aktivitetene noe. Konkurransen om avfall og masser blir enda sterkere. Deponiforbudet for masser med organisk nedbrytbart materiale større enn 10 %, vil inntre fra 1.7.2009. I en slik situasjon vil Lindum konsolidere sin stilling og fokusere på nye behandlingsløsninger for å tiltrekke seg nye avfallsfraksjoner. Arbeidet med å utnytte deponiet til noe annet enn tradisjonell sluttdeponering av avfall fortsettes. Den strategiske veksten gjennom nyetableringer fortsetter også, med fokus på Østlandsområdet. Dette skal bidra til at selskapet utvikler seg innenfor alle sine strategiske satsingsområder. Lindums største utfordring er pålegget fra Fylkesmannen om at selskapet etter 31.12.2009 ikke kan behandle organisk avfall i åpne systemer lenger, på grunn av luktfaren i nærmiljøet. Med den pågående finanskrisen vil etablering og finansiering av lukkede løsninger for behandling av organiske avfallsfraksjoner bli vår største utfordring. Are Langmoen Styreleder Øyvind Wike Styremedlem Marianne Jahre Styremedlem Margrethe Smith Styremedlem For å utvikle selskapet fremover satses det betydelige ressurser til forskning og utvikling. Drammen 31. mars 2009 Torill Nordal Styremedlem, ansattes representant Pål Smits Administrerende direktør 16
Resultatregnskap 01.01-31.12 Morselskap Konsern 2007 2008 Note 2008 2007 139 535 044 160 612 664 Salgsinntekt 11 179 370 809 158 666 691 1 428 862 663 206 Annen driftsinntekt 663 206 1 428 862 140 963 906 161 275 870 Sum driftsinntekt 180 034 015 160 095 553 53 164 320 61 399 321 Varekostnad 68 461 647 58 716 165 26 656 592 30 049 162 Lønnskostnad 6,9 30 109 065 26 656 592 13 053 098 16 165 020 Avskrivning 1,15 17 091 409 14 420 365 1 000 000 0 Nedskrivning 1 0 1 000 000 35 693 152 42 779 634 Annen driftskostnad 9 47 413 745 41 822 108 129 567 162 150 393 137 Sum driftskostnad 163 075 866 142 615 230 11 396 744 10 882 733 Driftsresultat 16 958 148 17 480 323 0 0 Inntekt fra investering i tilknyttet selskap 752 641 665 121 1 106 691 1 478 991 Annen renteinntekt 1 698 900 1 432 981-20 301-155 434 Verdiendring av merkedsbaserte finansielle omløpsmidler -155 434-20 301-2 761 897-3 105 365 Annen rentekostnad -3 105 501-2 792 832-58 294-62 206 Annen finanskostnad -62 206-58 294 9 662 943 9 038 719 Ordinært resultat før skattekostnad 16 086 548 16 706 998 2 674 462 2 549 450 Skattekostnad på ordinært resultat 8 4 314 617 4 547 002 6 988 481 6 489 269 Årsresultat 11 771 931 12 159 996 0 0 Minoritetens andel 2 222 109 1 188 496 6 988 481 6 489 269 Majoritetens andel 9 549 822 10 971 500 Disponering (dekning) av årsresultatet 5 000 000 1 000 000 Foreslått utbytte 1 000 000 5 000 000 1 988 481 5 489 269 Avsatt til annen egenkapital 8 549 822 5 971 500 6 988 481 6 489 269 Sum overført 9 549 822 10 971 500 17
Balanse pr. 31.12 Morselskap Konsern 2007 2008 Eiendeler Note 2008 2007 Anleggsmidler Immaterielle eiendeler 0 571 663 Forskning, utvikling, konsesjoner, goodwill o.l 15 571 663 857 494 3 318 335 4 874 925 Utsatt skattefordel 8 5 001 284 3 429 311 3 318 335 5 446 588 Sum immaterielle eiendeler 5 572 947 4 286 805 Varige driftsmidler 26 550 625 25 530 412 Bygninger og annen fast eiendom 1 25 530 412 26 550 625 43 136 883 39 229 594 Avfallsbehandlingsanlegg 1 39 229 594 43 136 883 45 105 095 49 680 293 Maskiner, driftsløsøre, inventar, kontormaskiner o.l 1 52 831 394 47 601 801 114 792 603 114 440 299 Sum varige driftsmidler 117 591 400 117 289 309 Finansielle anleggsmidler 2 342 790 231 100 Investeringer i datterselskap 2 0 0 146 705 146 705 Investeringer i tilknyttet selskap 2 2 883 400 2 130 759 8 000 100 000 Investeringer i aksjer og andeler 100 000 8 000 1 139 808 1 474 726 Obligasjoner og andre fordringer 3 1 474 726 1 139 808 3 637 303 1 952 531 Sum finansielle anleggsmidler 4 458 126 3 278 567 121 748 241 121 839 418 Sum anleggsmidler 127 622 473 124 854 681 Omløpsmidler 979 518 2 088 965 Varer 14 2 239 036 1 039 846 Fordringer 22 008 315 25 129 398 Kundefordringer 3,4 24 865 726 23 809 294 3 708 831 1 230 215 Andre fordringer 4 1 890 498 1 467 721 25 717 146 26 359 613 Sum fordringer 26 756 224 25 277 015 Investeringer 16 270 354 17 006 434 Andre markedsbaserte finansielle instr. 17 006 434 16 270 354 16 270 354 17 006 434 Sum investeringer 17 006 434 16 270 354 16 994 682 18 134 488 Bankinnskudd, kontanter o.l 10 31 150 195 27 088 751 59 961 700 63 589 500 Sum omløpsmidler 77 151 889 69 675 966 181 709 941 185 428 918 SUM EIENDELER 204 774 362 194 530 647 18
Morselskap Konsern 2007 2008 Egenkapital og gjeld Note 2008 2007 Egenkapital Innskutt egenkapital 25 000 000 25 000 000 Aksjekapital (25.000 aksjer à kr. 1.000) 5,7 25 000 000 25 000 000 210 490 Overkursfond 210 490 25 000 000 25 210 490 Sum innskutt egenkapital 25 210 490 25 000 000 Opptjent egenkapital 24 610 502 32 978 396 Annen egenkapital 5 40 854 515 32 515 184 24 610 502 32 978 396 Sum opptjent egenkapital 40 854 515 32 515 184 0 0 Minoritetsinteresser 5 2 884 084 2 621 975 49 610 502 58 188 886 Sum egenkapital 68 949 089 60 137 159 Gjeld Avsetning for forpliktelser 4 510 000 4 604 245 Pensjonsforpliktelser 6 4 604 245 4 510 000 26 883 659 29 811 149 Andre avsetninger for forpliktelser 13 29 811 149 26 883 659 31 393 659 34 415 394 Sum avsetning for forpliktelser 34 415 394 31 393 659 Annen langsiktig gjeld 20 672 677 21 284 982 Gjeld til kredittinstitusjoner 3 21 284 982 20 672 677 25 038 653 22 841 886 Øvrig langsiktig gjeld 3,16 22 841 886 25 038 653 45 711 330 44 126 868 Sum langsiktig gjeld 44 126 868 45 711 330 Kortsiktig gjeld 12 231 451 9 887 673 Leverandørgjeld 4 13 515 882 14 380 646 2 459 483 4 043 555 Betalbar skatt 8 5 836 822 4 435 029 3 427 338 5 170 756 Skyldige offentlige avgifter 5 175 146 3 737 326 5 000 000 1 000 000 Utbytte 5 2 960 000 5 000 000 31 876 178 28 595 786 Annen kortsiktig gjeld 4,12 29 795 161 29 735 498 54 994 450 48 697 770 Sum kortsiktig gjeld 57 283 011 57 288 499 132 099 439 127 240 032 Sum gjeld 135 825 273 134 393 488 181 709 941 185 428 918 SUM EGENKAPITAL OG GJELD 204 774 362 194 530 647 Are Langmoen Styreleder Øyvind Wike Styremedlem Marianne Jahre Styremedlem Margrethe Smith Styremedlem Torill Nordal Styremedlem, ansattes representant Pål Smits Administrerende direktør 19
Kontantstrømoppstilling Morselskapet Konsernet 2007 2008 2008 2007 Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter 9 662 943 9 038 719 Resultat før skattekostnad 16 086 548 16 706 998-3 221 096-3 411 836 Periodens betalte skatt -4 484 797-4 533 661-710 266 5 600 Tap/gevinst ved salg av anleggsmidler 5 600-707 266 13 053 098 16 165 020 Ordinære avskrivninger 17 091 409 14 420 365 1 000 000 0 Nedskrivning anleggsmidler 0 1 000 000 1 422 000 94 245 Forskjell kostnadsført pensjon og inn-/utbetalinger i pensjonsordninger 94 245 1 422 000 0 0 Resultatandel fra TS fratrukket utdelinger fra selskapet -752 641-665 121-637 777-1 109 447 Endring i varelager -1 199 190-698 105-590 404-1 449 994 Endring i kundefordringer -1 056 432-3 310 492-2 778 091-2 407 882 Endring i leverandørgjeld -864 764-1 294 026 10 842 476 4 326 944 Endring i andre tidsavgrensningsposter 4 002 182 4 723 736 28 042 883 21 251 369 Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter 28 922 160 27 064 428 Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter 1 585 110 0 Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler 0 1 585 110-18 733 132-15 162 289 Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler -17 107 656-20 659 191 0 2 400 Innbetalinger ved salg av aksjer og andeler i andre foretak 2 400 0 0-100 000 Utbetalinger ved kjøp av aksjer og andeler i andre foretak -100 000 0-107 908-334 918 Utbetalinger på andre lånefordringer -334 918-107 908-17 255 930-15 594 807 Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter -17 540 174-19 181 989 Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter 0 0 Innbetalinger ved opptak av ny langsiktig gjeld 0 0 0 0 Innbetalinger ved opptak av ny kortsiktig gjeld 0 0-2 775 400-1 584 462 Utbetalinger ved nedbetaling av langsiktig gjeld -1 584 462-2 775 400 0 0 Utbetalinger ved nedbetaling av kortsiktig gjeld 0 0-5 000 000-5 000 000 Utbetalinger av utbytte -5 000 000-5 000 000 0 0 Utbetalinger av konsernbidrag 0 0-7 775 400-6 584 462 Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter -6 584 462-7 775 400 3 011 553-927 900 Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter 4 797 524 107 039 30 253 483 36 068 822 33 265 036 35 140 922 Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens begynnelse 43 359 105 43 252 066 Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens slutt 48 156 629 43 359 105 Spesifikasjon av kontantbeholdningen ved periodens slutt 16 994 682 17 006 434 Bankinnskudd, kontanter og lignende 31 150 195 27 088 751 16 270 354 18 134 488 Pengemarkedsfond 17 006 434 16 270 354 33 265 036 35 140 922 Sum kontantbeholdning ved periodens slutt 48 156 629 43 359 105 Selskapet har ingen ubenyttede trekkmuligheter 20