EID KOMMUNE Eid ungdomsråd HOVUDUTSKRIFT Møtedato: 22.04.2015 Møtetid: Kl. 12:00 Møtestad: Eid vidaregåande skule Saksnr.: 008/15-014/15 Forfall meldt frå følgjande medl. Parti Følgjande varamedl. møtte Parti Ugilde Sak Følgjande varamedl. møtte Møteleiar: Frå adm. møtte: Utlevert i møtet: Orientering: Sp.mål/interpell.: Synfaring: Diverse: Anne Kristin Villar Sundal Kristina Kostopoulos Underskrifter: Anne Kristin Villar Sundal Ole Martini
Sakliste Sak nr. Saktittel 008/15 Godkjenning av innkalling og saksliste 009/15 Godkjenning av møteprotokoll 010/15 Referatsaker 011/15 Orienteringssaker til Eid Ungdomsråd - møte 22.04.2015 012/15 Retningslinjer for tildeling av midlar frå Eid ungdomsråd 013/15 GJERE EID KOMMUNE TIL EI FAIRTRADE-KOMMUNE - EI KOMMUNE SOM ENGASJERER SEG FOR ETISK HANDEL OG BEREKRAFTIG UTVIKLING. 014/15 Årsrapport 2014 Eid kommune
EID KOMMUNE Møtebok SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Saksansv. Eid ungdomsråd 22.04.2015 008/15 JEA Avgjerd av: Saksansv.: Janne Endal Andersson Arkiv: Namn-, Namn- Objekt: Arkivsaknr 15/710 GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKSLISTE RÅDMANNEN SI TILRÅDING: Innkalling og sakliste 22.04.2015 vert godkjent. 22.04.2015 EID UNGDOMSRÅD EUR-008/15 VEDTAK: Innkalling og sakliste 22.04.2015 vert godkjent.
EID KOMMUNE Møtebok SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Saksansv. Eid ungdomsråd 22.04.2015 009/15 JEA Avgjerd av: Saksansv.: Janne Endal Andersson Arkiv: Namn-, Namn- Objekt: Arkivsaknr 15/711 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL RÅDMANNEN SI TILRÅDING: Møteprotokollen frå møte 18.03.2015 vert godkjent. 22.04.2015 EID UNGDOMSRÅD EUR-009/15 VEDTAK: Møteprotokollen frå møte 18.03.2015 vert godkjent.
EID KOMMUNE Møtebok SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Saksansv. Eid ungdomsråd 22.04.2015 010/15 JEA Avgjerd av: Saksansv.: Janne Endal Andersson REFERATSAKER Arkiv: Namn-, Namn- Objekt: Arkivsaknr 15/709 Nr Dok.ID T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 1 15/3339 I 13.03.2015 Sogn og Fjordane fylkeskommune 2 15/4508 I 10.04.2015 Friluftsrådenes Landsforbund LTU 2015 - Invitasjon til søknad om prosjektmidlar Vil dere sette friluftsliv på dagsorden og bli ein Friluftslivets År kommune? RÅDMANNEN SI TILRÅDING: Refererte saker vert tekne til etterretning slik dei ligg føre. 22.04.2015 EID UNGDOMSRÅD EUR-010/15 VEDTAK: Referat sak nr.1: Vert teken til etterretning slik den ligg føre. Referat sak nr. 2:
Eid ungdomsråd ønskjer at referat sak nr. 2 «Vil dere sette friluftsliv på dagsorden og bil ein Friluftslivets År kommune?» vert handsama som eigen sak på neste møte i rådet.
EID KOMMUNE Møtebok SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Saksansv. Eid ungdomsråd 22.04.2015 011/15 KKO Avgjerd av: Saksbehandler: Kristina Kostopoulos Arkiv: Objekt: C00 Arkivsaknr 12/593 Orienteringssaker til Eid Ungdomsråd - møte 22.04.2015 1. Deltaking fylkesting RÅDMANNEN SI TILRÅDING: Orienteringa vert teken til vitande. 22.04.2015 EID UNGDOMSRÅD EUR-011/15 VEDTAK: Orienteringa vert teken til vitande. Åslaug Krogsæter -rådmann-
EID KOMMUNE Møtebok SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Saksansv. Eid ungdomsråd 22.04.2015 012/15 KKO Avgjerd av: Saksbehandler: Kristina Kostopoulos Arkiv: 033 Objekt: Arkivsaknr 15/80 Retningslinjer for tildeling av midlar frå Eid ungdomsråd Gjennomgang og evaluering av nye retningslinjer for tildeling av midlar frå Eid ungdomsråd. RÅDMANNEN SI TILRÅDING:. 22.04.2015 EID UNGDOMSRÅD EUR-012/15 VEDTAK: Eid ungdomsråd vedtek retningslinjene slik dei ligg føre. Åslaug Krogsæter -rådmann-
EID KOMMUNE Møtebok SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Saksansv. Eid ungdomsråd 22.04.2015 013/15 KKO Avgjerd av: Saksbehandler: Kristina Kostopoulos Arkiv: 033 Objekt: Arkivsaknr 15/80 GJERE EID KOMMUNE TIL EI FAIRTRADE-KOMMUNE - EI KOMMUNE SOM ENGASJERER SEG FOR ETISK HANDEL OG BEREKRAFTIG UTVIKLING. Prenta vedlegg: Informasjon om organisasjonen Fairtrade frå nettstaden: www.faretraide.no Kriteria og søknadsskjema for «Fairtrade-kommune» Kva saka gjeld: Skal Eid kommune søkje om å bli «Fairtrade-kommune»? Saksutgreiing: Fairtrade er ein internasjonal merkeordning der bønder og arbeidarar i fattige land vert styrka gjennom handel. Fairtrade-standarane er med på å sikre betre arbeidsforhold og føresetnadar for handel, slik at det over tid vert mogleg å investere i produksjon, lokalsamfunn og ei berekraftig framtid. Med meir rettvis føresetnadar for handel kan bønder og arbeidarar sjølv kjempe mot fattigdom. Fairtrade-merking av produkt gjer det moglig for importørar og forbrukarar å hjelpa fram ein meir rettvis handel og utvikling i fattige land. Fairtrade-systemet er bygd opp rundt eit sett internasjonale standardar for organisering i kooperativa, trygge arbeidsforhold, rettigheiter for arbeidarar og berekraftig råvarebetaling. Over tid bidreg Fairtrade-standarane til at den einskilde bonde og arbeidar får meir makt over
eigne leveføresetnadar og til at ein positiv utvikling kan finne sted i lokalsamfunn i utviklingsland. Det er over 1200 Fairtrade-sertifiserte kooperativa og plantasjar i 74 land i Afrika, Asia og Latin-Amerika. Om lag 1,4 millionar bønder og arbeidarar jobbar i kooperativa og plantasjane, og tel man med familiane deira er det ca. 6 millionar menneskjer som nyt direkte godt av Faritrade-systemet. Fairtrade-standarane seie at sjølvstendige bønder skal organiseras i kooperativa, og både bønder og plantasjar må tilfredsstille ein rekkje kriteria for gode og trygge arbeidsforhold, arbeidarrettigheiter og at miljøet vert verna. Nokon av kriteria må vere fylt frå dag éin, andre kriteria jobbar ein seg fram mot innan eit, to eller tre år etter sertifisering, ofte med rettleiing frå Fairtrade sine representantar på staden. Forholda ved Fairtrade-sertifiserte kooperativa og plantasjar kan arte seg ulikt alt etter kva slags land og produkt det er snakk om, kva som var utgangspunktet da ein vart sertifisert, kor lenge ein har hatt sertifisering, og kor stor del av den totale produksjonen sin ein får selt til "Fairtrade-importørar". Fairtrade jobbar for å skape auka tilgjenge til marknaden for kooperativa/plantasjar og set krav til demokratisk organisering, betre arbeidsforhold og meir rettvis føresetnadar for handel. Betre økonomi og arbeidsforhold gjer det mogleg for bønder og arbeidarar å ta styring over eigne liv, planleggje framtida og yte til positiv utvikling i lokalmiljøet. For dei fleste råvare har Fairtrade sett ein minimumspris som kooperativa/plantasjane minst skal få betalt, og i tillegg må importørane betale ein såkalla Fairtrade-premium - ein ekstra pott pengar som bøndene/arbeidarar nytta til utviklingstiltak i lokalmiljøet eller produksjonsutstyr. Mange vel å nytte Fairtrade-premiumen på skulebygg, barnehagar, brønnar, mikrokreditt eller livsforsikringar. Handelsaktørar som ønskjer å handle meir rettvis og settje Fairtrade-merka på produkta som ein rettleiing til forbrukarar, må kjøpe råvarene frå Fairtrade-sertifiserte kooperativa eller plantasjar. I tillegg til å minst betale den fastsette minimumsprisen og Fairtrade-premiumen til bøndene/arbeidarane, skal handelen gå føre seg so direkte som mogleg, og dei ferdige produkta merkast med Fairtrade-merke. Her er eit døme på korleis minsteprisen for kaffi fungerer. Den lyseblå grafen syne Fairtrade minstepris, medan den mørkeblå grafen syner den svingete marknadsprisen på kaffi. Når marknadsprisen er veldig log, tek dei Fairtrade-sertifiserte bøndene i mot Fairtrade minstepris. Når marknadsprisen er over minstepris, tek dei i mot marknadspris. Importøren betalar og premium til kooperativa/plantasjen.
Fairtrade-merket går som ein raud tråd gjennom heile Fairtrade-systemet. Det vert nytta til å identifisere produkta på ferda frå dyrking til butikk, og fungerer som forbrukarane si rettleiar til produkt som er produsert og handlet etter Fairtrade-standarane. Merket syne ein person som står med armen løfta, det symbolisere optimisme hos bønder/arbeidarar og forbrukarmakt. Den blå himmelen symbolisere håp, det grøne graset tyda vekst. Kva vil det seie å vere ei «Fairtrade-kommune»? Fairtrade-kommune er ein status som har eksistert sidan år 2000 og hadde sitt utspring i Storbritannia. Det er nesten 1600 Fairtrade-kommuner globalt og talet auka stadig (Oktober 2014). Statusen Fairtrade-kommune er ein utnemning for kommunar eller byar som engasjerer seg for etisk handel og jobbar for å auke kjennskap til og forbruket av Fairtrade-merka produkt i eigen organisasjon og i sitt lokalmiljø. Fairtrade-kommune prosjektet vert leia lokalt av ei styringsgruppe. Fairtrade-kommune skal fylle kriterier som røra ved etisk utvikling, eit aktivt informasjonsarbeid, tilgang til Fairtrade-merka produkt i kommunen si sentraladministrasjon og oppmoding til bruk av Fairtrade-merka produkt mot lokale bedrifter, butikkar og serveringsstadar (Sjå fullstendige kriteria i vedlegg - søknad). Fairtrade-kommune prosjektet fungerer som eit rammeverk for etisk handel og kan vere eit springbrett mot ein ytterligare medvit rundt etisk handel i kommunen. Prosjektet vil spreia kunnskap og forståing blant kommunen sine innbyggarar. Den 23. Aug. 2006 ble Sauda nemnt til Norges fyrste Fairtrade-kommune. Mange kommunar har gjort som Sauda og vert nemnt til Fairtrade-kommune. Ved utgangen av år 2013 var 1/3 nordmenn busett i ein «Fairtrade-kommune». I den seinare tid har sosiale og etiske aspektar fått stor merksemd. Mange politikarar og forbrukarar tykkjer det er uakseptabelt at leverandørar til offentleg sektor bryt med grunnleggjande menneskjerettigheite og menneskjer og miljø vert utnytta for å produsere det vi konsumere. Det er mogleg at skattepengar som kommunen daglig nytta på innkjøp av varer, stetter ein produksjon som er både urettferdig og uetisk. Det offentlege gjer innkjøp
for omlag 500 milliardar årleg, og har ein marknadsmakt som ein burde nytte til å skape positiv endring. Om ein kommune vel produkt med Fairtrade-sertifisering har dette ei direkte effekt for mange bønder og arbeidarar i Afrika, Asia og Latin Amerika som steg for steg får betre arbeids- og levekår. Gjennom å inkludere sosiale og etiske vilkår i handelsprosessar av produkt er kommunen med på å fremje produksjon som er i tråd med retningslinene i FN si deklarasjon om menneskjerettigheiter, konvensjonen om barna sine rettigheiter, samt ILO sine grunnleggande konvensjonar. Å jobbe for at kommunen skal få status som ei Fairtrade-kommune sender signal om at ein ønskjer auka medvite og fokus på etisk forbruk. Vidare gjev det eit klart billette av kommunen som ei ansvarleg kommune som tek ansvar for sitt konsum og sine innkjøp. Dette gjev kommunen auka truverdigheit og er bra for kommunen sitt omdøme. Ei status som Fairtrade-kommune kan og gje mediemerksemd, både gjennom arbeidet fram mot godkjent status og i tida etterpå. For å søkje om å bli «Fairtrade-kommune» må Eid kommunestyre gjere føljande vedtak: Eid kommunestyre ønskjer å oppnå status som «Fairtrade-kommune» gjennom å fylle kriteria som vert gjeve av Stiftelsen Fairtrade Norge (www.fairtrade.no). Det vert oppnemnt ei styringsgruppe med representantar frå kommunen si politisk og administrativt nivå. Formannskapet får fullmakt til nemne styringsgruppa innan dato. Kommunen stille ressursar til disposisjon i form av både økonomisk og administrativ assistanse. Initiativet inneber ei plikt til å: Tilby Fairtrade-merka produkt i kommunen si sentraladministrasjon. Fairtrade-merka produkt bør inngå i rammeavtalar (ved neste reforhandling) for offentlege innkjøp der dette er relevant. Oppmode øvrige kommunale institusjonar til å nytte seg av Fairtrade-merka varer i sine innkjøp. Styringsgruppa skal kvart år utarbeide ein aktivitetsplan for Fairtrade-arbeidet i kommunen og styringsgruppa pliktar å rapportere om sitt arbeid kvart andre år til Fairtrade Norge på vegne av kommunen.
RÅDMANNEN SI TILRÅDING:. 22.04.2015 EID UNGDOMSRÅD EUR-013/15 VEDTAK: Eid ungdomsråd vedtek å sende ein oppmoding til Eid kommunestyre om å gjere føljande vedtak: Eid kommunestyre ønskjer å oppnå status som «Fairtrade-kommune» gjennom å fylle kriteria som vert gjeve av Stiftelsen Fairtrade Norge (www.fairtrade.no). Det vert oppnemnt ei styringsgruppe med representantar frå kommunen si politisk og administrativt nivå. Formannskapet får fullmakt til nemne styringsgruppa innan dato. Kommunen stille ressursar til disposisjon i form av både økonomisk og administrativ assistanse. Initiativet inneber ei plikt til å: Tilby Fairtrade-merka produkt i kommunen si sentraladministrasjon. Fairtrade-merka produkt bør inngå i rammeavtalar (ved neste reforhandling) for offentlege innkjøp der dette er relevant. Oppmode øvrige kommunale institusjonar til å nytte seg av Fairtrade-merka varer i sine innkjøp. Styringsgruppa skal kvart år utarbeide ein aktivitetsplan for Fairtrade-arbeidet i kommunen og styringsgruppa pliktar å rapportere om sitt arbeid kvart andre år til Fairtrade Norge på vegne av kommunen. Åslaug Krogsæter -rådmann-
EID KOMMUNE Møtebok SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Saksansv. Eid råd for funksjonshemma 22.04.2015 009/15 OST Eid Eldreråd 22.04.2015 009/15 OST Eid ungdomsråd 22.04.2015 014/15 OST Driftsutvalet 23.04.2015 032/15 OST Samfunnsutviklingsutvalet 23.04.2015 014/15 OST Finansutvalet 30.04.2015 015/15 OST Formannskapet 30.04.2015 069/15 OST Arbeidsmiljøutvalet 30.04.2015 004/15 OST Kommunestyret 07.05.2015 OST Avgjerd av: Kommunestyret Saksbehandler: Ole Starheim Årsrapport 2014 Eid kommune Arkiv: 004 Objekt: Arkivsaknr 15/671 Prenta vedlegg: Årsrapport 2014 kommunal tenesteyting Årsrapport investeringsprosjekt pr 31.12.14
Saksutgreiing: Rådmann viser til vedlagde årsrapportar for 2014. RÅDMANNEN SI TILRÅDING: Årsrapport 2014 for Eid kommune vert teke til vitande. 23.04.2015 SAMFUNNSUTVIKLINGSUTVALET SU-014/15 VEDTAK: (SAMRØYSTES) Som tilrådinga 22.04.2015 EID ELDRERÅD EER-009/15 VEDTAK: Som tilrådinga, samrøystes. 22.04.2015 EID RÅD FOR FUNKSJONSHEMMA ERF-009/15 VEDTAK: Som rådmannen si tilråding. Samrøystes. 22.04.2015 EID UNGDOMSRÅD EUR-014/15 VEDTAK: Årsrapport 2014 for Eid kommune vert teke til vitande.
Åslaug Krogsæter -rådmann-