Advokat Mona Høiness kjempet for sin troverdighet i retten: Sprikende forklaringer Forklaringene til Mona Høiness og noen av hennes mest sentrale vitner spriker på sentrale punkter i arvestriden med familien til enkefru Synnøve Alver Urdahl, som angivelig testamenterte hele 100-millionersformuen etter seg til sin advokat Høiness. Spørsmålet er nå om avvikene i historien er nok til at testamentet vil kjennes ugyldig. Jeg har ikke fått anledning til å sørge over Synnøve i det hele tatt. Jeg har hatt nok med nærmest å forsvare meg, uttalte en gråtkvalt Mona Høiness fra vitneboksen i Oslo byfogdembete da saken var oppe for rettslig behandling i uke 35. Den ukeslange rettsfeiden med familien til enkefru Synnøve Alver Urdahl, som på slutten av livet var sterkt dement og oppførte advokat Høiness som enearving etter seg til en formue verdsatt til cirka hundre millioner kroner, gikk angivelig hardt innpå kjendisadvokaten. I løpet av vitneforklaringen sin måtte hun svare på en rekke detaljerte spørsmål, der motpartens advokat Fred Gade gjorde sitt ytterste for å svekke hennes troverdighet. Gade og Høiness advokat, Mette Yvonne Larsen, braket flere ganger sammen i verbalt munnhuggeri, og beskyldningene nærmest haglet mellom advokatene om lekkede og taushetsbelagte legejournaler til pressen, direktelinjer til ulike redaksjoner og utilbørlig prosedyre. I det store og det hele fremstod skiftetvisten som en virkelighetens thriller, med en rekke hardtslående vitnemål og pikante avsløringer. Mer interessant for utfallet i saken er det imidlertid at vitneforklaringene til Høiness og to av hennes mest sentrale vitner, nemlig testamentsvitnene, spriker på enkelte viktige områder. Høiness forklaring rundt enkens helsetilstand før testamentet ble undertegnet henger heller ikke sammen med 28 Kapital 15/2012
SLET MED HUKOMMELSEN: Vi ringte alltid og sa natta til hverandre. Jeg visste hva hun følte og hun fortalte meg alt, uttalte Mona Høiness om forholdet til enkefru Synnøve Alver Urdahl. Likevel husket Høiness lite av det som skjedde med enkens helsetilstand rett før testamentet ble undertegnet, blant annet måtte enken på akutt legebesøk på grunn av hjertesvikt fem dager før Høiness skrev enkens testament. (Enkens familie i bakgrunnen). foto: ntb scanpix/terje bendiksby det som fremgår av legejournalene og andre deler av hennes vitneforklaring. Uvitende sjelevenn? Jeg husker at Synnøve holdt en lang tale i bryllupet mitt der hun sa at dette var som å gifte bort datteren sin. Synnøve og jeg har alltid vært veldig gode soulmates, til tross for alderen. Jeg visste hva hun følte og hvilke kroppslige problemer hun hadde til hver minste detalj. Hun fortalte meg alt. Det uttalte Mona Høiness fra vitneboksen i Oslo byfogdembete. Både Høiness og flere av hennes vitner fortalte om det nære, varme og langvarige vennskapsforholdet mellom kjendisadvokaten og den gamle enken. I retten ble det fremlagt bilder av Høiness og kvinnen fra fire forskjellige anledninger. Flere av Høiness vitner fortalte at advokaten nærmest var som en datter for fru Alver Urdahl, og Høiness selv uttalte blant annet at de kommuniserte med hverandre hver dag og at de i alle år ringte og sa natta til hverandre. Påfallende er det da at Høiness husket lite av det som skjedde med enkefruens helsetilstand og kroppslige problemer rett før testamentet ble undertegnet, til tross for at stridens kjerne dreier seg om nettopp dette. Saksøkernes, dvs. familiens, hovedanførsel er at enken var mentalt svekket da testamentet ble undertegnet i februar 2007, slik at dette alene, eller sammen med påvirkning fra Mona Høiness, gjør at testamentet må kjennes ugyldig. Kapital har tidligere avslørt at testamentet ble skrevet 20. februar 2007 allerede dagen etter at enken skal ha gitt en mildt sagt kontroversiell fullmakt til Høiness. Av fullmakten fra den TONEN BLE SYRLIGERE: Advokatene Mette Yvonne Larsen og Fred Gade hilste hjertelig på hverandre under starten av skiftetvisten. Deretter braket de stadig sammen i verbalt munnhugger, og beskyldningene haglet. foto: ntb scanpix/terje bendiksby 19. februar 2007 fremgår det nemlig at fru Alver Urdahl er ved så dårlig helse at hun ber advokat Mona Høiness om å ta vare på henne og hennes velferd, samt ordne alle hennes økonomiske anliggender. Tilsynelatende er fru Alver Urdahl ved så dårlig helse på dette tidspunktet at hun ikke engang Jeg visste hva hun (Synnøve Alver Urdahl) følte og hvilke kroppslige problemer hun hadde til hver minste detalj. Advokat Mona Høiness (som ikke husket at enkefru Alver Urdahl måtte på akutt legebesøk på grunn av hjertesvikt fem dager før hun skrev enkens testament) orker eller greier å skrive fullmakten selv, den har hennes advokat Høiness ført i pennen. I retten bekreftet Høiness at det var hun som skrev fullmakten. Dette er min håndskrift, ja. Den har jeg skrevet etter at Synnøve ønsket at jeg skulle ta vare på henne og hennes velferd. Vi skrev dette egentlig Kapital 15/2012 29
forut for at hun skulle bli syk, sa Høiness, som tilføyde at hun opplevde enken som veldig frisk og fin da den ble underskrevet. Av legejournalene til fru Alver Urdahl fremgår det imidlertid at hun var på et akutt legebesøk på grunn av hjertesvikt den 15. februar 2007, fire dager før fullmakten ble skrevet og fem dager før testamentets tilblivelse. Før dette viser legejournalen et opphold i den aldrende kvinnens legebesøk på mange måneder. Under legebesøket hos fastlege Svein Stiksrud, som for øvrig er fastlege for Høiness virkelige mor, den 15. februar 2007 klaget enken over pusteproblemer. Undersøkelsen viste at hun hadde gått opp mange kilo i vekt og at hun hadde alvorlige hjerteproblemer, ifølge legejournalen. På forespørsel om medisiner innrømmet enkefru Alver Urdahl, som i sine unge dager ble regnet for å være svært pertentlig og ha god orden i sakene, at hun ikke hadde tatt medisinen sin de tre siste ukene. Av legejournalen fremgår det videre at hun tok røntgenbilder av hjerte og lunger samme dag, og at bildene viste at hjertet var forstørret og at hun hadde hjertesvikt. Neste konsultasjon hos legen en uke senere viste at hun hadde gått ned fire kilo i vekt, noe som kan tyde på at hun hadde mye vann i kroppen og alvorlig hjertesvikt den 15. februar. Under fastlege Stiksruds vitneforklaring i retten fremkom det at de som kjente enken burde kunne se at hun var syk denne dagen. Men denne akutte og alvorlige hendelsen kunne ikke Høiness, som ifølge eget vitnemål til hver minste detalj visste hvilke kroppslige problemer den barnløse enken hadde, huske å ha observert eller hørt noe om. AVGA VITNEFORKLARING: Under fastlege Svein Stiksruds vitneforklaring i retten fremkom det at de som kjente Synnøve Alver Urdahl burde kunne se at hun var syk få dager før testamentet ble undertegnet. foto: ntb scanpix/furulund Hadde nok med ektemann Det var ikke snakk om arv før min svigerfar døde i Danmark i februar 2007. Den 11. februar dro jeg til Danmark for å være med på begravelsen, uttalte Høiness i vitneforklaringen. Hun fortalte at bakgrunnen for at testamentet ble utformet nettopp i februar 2007 var dødsfallet til Høiness svigerfar, som enken skal ha likt svært godt. Da han døde, sa Synnøve at nå må jeg skrive testament, for han kunne vært sønnen min. Da sa jeg at vi fikk ta det når jeg kom tilbake fra Danmark. Da jeg kom tilbake, ville hun skrive testament, sa Høiness, og tilføyde at hun hadde kontakt med enken på telefonen hver eneste dag mens hun var bortreist. Likevel kunne hun altså ikke huske hvorvidt enkens helsetilstand ble dårligere mens hun var i Danmark, eller om det var hun selv eller eventuelt andre som hadde vært med enken til legen. Hun hadde konsultasjon hos Stiksrud og var på røntgen den dagen, men du var ikke med? spurte advokat Gade. Jeg tror ikke at jeg var med, men jeg vet ikke, sa Høiness. Det foreligger en fullmakt i saken fra noen få dager etterpå? spurte Gade. Da opplevde jeg Synnøve som veldig frisk og fin, sa Høiness. Din erindring er at det ikke hadde vært noen akutt sykdom hos henne rett før? spurte Gade. Akkurat da var jeg i Danmark og hadde nok med min ektemann som sørget over tapet av sin far. De timene jeg var i begravelsen til min svigerfar tenkte jeg ikke så mye på Synnøve, sa Høiness i retten. Skrev som en sekretær Høiness forklarte videre at hun og enken tok kontakt med Stein Bendixen da hun kom tilbake fra Danmark. Bendixen var tidligere administrerende direktør i Norges Kommunalbank, og har gjentatte ganger blitt medieomtalt for de årlige og fornemme bursdagsfestene han avholder for sin avdøde hund Raggen. Bendixen var venn av Synnøve Alvers Urdahl og hennes avdøde ektemann, høyesterettsadvokat Per Urdahl, og han er også en god venn av Høiness. Hun arrangerte blant annet 70-årsdagen hans i Urdahls staselige 50-millionersvilla på Frogner i oktober 2008, der det kun var Bendixens nærmeste venner til stede. Høiness forklarte at de egentlig var enige om at fullmakten og testamentet skulle utformes samme dag, men at de plutselig fant ut at de ikke hadde testamentsvitner og derfor ble enige om at Bendixen skulle komme tilbake dagen etter sammen med sin kjæreste, Sidsel Weedon. Dagen etterpå ringte Mona meg og sa at Synnøve gjerne vil skrive testament i dag, og hun spurte om jeg kunne komme og være vitne, uttalte Bendixen. I realiteten ble det angivelig slik at han fikk en mer utvidet rolle. Ifølge forklaringene dikterte nemlig Bendi- 30 Kapital 15/2012
TROVERDIG? Det er kun i Kapital at det har festet seg et inntrykk av at Mona Høiness har representert Synnøve Urdahl som advokat, hevdet hennes advokat Mette Yvonne Larsen i retten. Men faktum er at Høiness har utgitt seg for å være Urdahls advokat ved mange anledninger. Blant annet har Høiness overfor Oslo kommune, Diakonhjemmet sykehus og i regnskapet for selskapet etter Per Urdahl opptrådt som enkefru Alver Urdahls advokat. faksimile kapital xen hva som skulle stå i testamentet etter samtaler med fru Alver Urdahl, mens Høiness kun førte det i pennen som en sekretær. Testamentet var bare to tre linjer. Stein dikterte og jeg skrev det ned. Deretter gikk jeg inn i rommet ved siden av og skrev ordrett ned det som var diktert på en PC. Jeg skrev det ned som en sekretær, forklarte Høiness i retten. Hadde man noen andre dokumenter for hånden? spurte Gade. Det husker jeg ikke. Det må du spørre Stein Bendixen om, svarte Høiness. Bendixen forklarte at han ikke hadde med seg et eneste papir, og at han nærmest bare satt der med kaffekoppen og dikterte testamentet, mens Høiness hentet papir og skrev ordrett det han sa. Påfallende er det da at testamentets tredje avsnitt som dreier seg om at gamle antikviteter som stammer fra Sogn skal overføres til Sogn Folkemuseum eller sikres for ettertiden på en tilfredsstillende måte i Luster er et tilnærmet ordrett sitat av ekteparet Urdahls gjensidige testament fra 1968. Samtidig vises det til datoen på det gamle testamentet, som ingen av dem altså angivelig skal ha hatt for hånden. Alright og rak i ryggen Også Bendixen og Weedon forklarte at enken var helt klar da testamentet ble undertegnet 20. februar fem dager etter det akutte legebesøket, da alle som kjente henne burde kunne se at hun var syk, ifølge enkens fastlege. Ingen av de to testamentsvitnene hadde sett eller hørt noe om enkens akutte hjerteproblemer like før. I retten uttalte Bendixen sågar at han syntes at Urdahl var i så god form under hans egen 70-årsdag i villaen hennes i oktober 2008 at hun godt kunne ha skrevet testament da også. Hun var en årvåken dame. Det var først det siste halvåret før hun døde at Jeg har brukt advokatbrevarket mitt en gang i forbindelse med en klage på et gjerde. Jeg ser i ettertid at det ikke var noe smart. Mona Høiness hun ble så redusert, uttalte Bendixen fra vitneboksen. Det står i sterk kontrast til den vurderingen Diakonhjemmet sykehus foretok i januar 2008, da hun fikk diagnosen betydelig kognitiv svikt forenlig med en demenstilstand av moderat til alvorlig grad. Det er til og med i strid med Høiness egen forklaring i brev til Oslo kommune datert april 2010, der hun selv påpeker at enken allerede for noen år siden altså høyst sannsynlig senest i 2008 informerte naboene om situasjonen til Alver Urdahl, fordi hun til tross for sin demens den gang var sprek til bens. Testamentvitne Weedon kunne, på sin side, ikke engang huske at fru Alver Urdahl hadde vært til stede på kjærestens 70-årsdag i enkens egen Frognervilla. Under vitneforklaringen hennes fremgikk det videre at hun kjente fru Alver Urdahl så dårlig at hun ikke snakket med henne om personlige ting som hvorvidt hun hadde søsken før sommeren 2007, etter testamentets tilblivelse. Weedon husket heller ikke hva søsknene til enken heter og om de lever. Derimot husket hun at fru Alver Urdahl virket alright og var rak i ryggen på Raggen-selskapet i november 2006, der det var over 300 gjester. Den observasjonen er stikk i strid med uttalelsene til jurist og sorenskriver Stein Husby, som er uavhengig i saken og ikke har noen økonomiske interesser i den, og som i sin vitneforklaring beskrev enken som totalt senil under Raggen-festen i 2006, dvs. allerede lenge før det omstridte testamentet ble skrevet. Det var ikke noe smart I retten beskrev familien til Urdahl og flere av deres vitner hvordan de skal ha hatt store problemer med å komme i kontakt med enken, og hvordan de opplevde at Høiness nærmest isolerte henne. Høiness tidligere venn, Kapital 15/2012 31
regissør og forfatter Knut Møller-Lien, som for en tid tilbake uttalte i Kapital at Høiness manipulerte den rike enken, har, på sin side, tilsynelatende skiftet mening. Da han inntok vitneboksen i Oslo byfogdembete for å forklare seg om forholdet mellom Høiness og enken, sa han ikke et ord om manipulering. Dermed slapp han påfallende nok også å bli grillet av advokat Larsen, som tidligere har sendt en drittpakke om ham til retten for å svekke hans troverdighet som vitne (Kap. 05/12). Noe av det mest pikante og bemerkelsesverdige som fremkom under rettssaken, var at det i en journal fra Søster Ninas sykehjem fra mai 2010 heter at det foreligger en rettslig kjennelse på at all kontakt med Alver Urdahl skal gå gjennom Mona Høiness og hennes far. Det har altså tilsynelatende vært viktig for noen å hindre at Synnøve Alver Urdahls familie fikk ha denne kontakten. Advokat Gade anførte at det er utenkelig at dette har kommet inn i journalen på annen måte enn at Høiness har gitt informasjonen. Han kalte dette et eksempel på manipulering av helsepersonell. Hvis så skulle være tilfelle, er det meget grovt. Mona Høiness advokat Larsen var raskt ute og parerte påstanden ved å spørre om det faktisk kan hende at bakgrunnen var at enken rett og slett ville være i fred for sine slektninger. Ikke advokat? I retten nektet Høiness også for at hun har vært enkens advokat. Det er kun i Kapital at det har festet seg et inntrykk av at Mona Høiness har representert Synnøve Urdahl som advokat, uttalte advokat Mette Yvonne Larsen i sin saksfremstilling. Kapital har imidlertid flere ganger dokumentert hvordan Høiness har skrevet brev på vegne av Urdahl på sitt advokatbrevpapir merket med Advokat Mona Høiness Medlem av Den norske advokatforening, og hvordan hun har underskrevet regnskaper og dokumenter for Urdahl med tittelen advokat Mona Høiness. På hjemmesiden til Advokatforeningen fremgår det at tittelen advokat forbeholdes personer med aktivisert advokatbevilling, for tilfeller hvor man opptrer i rollen som advokat. I retten innrømmet Høiness at hun hadde brukt advokatbrevpapiret en gang, men hun benektet at hun hadde vært enkens advokat, til tross for at dette fremgår av en rekke dokumenter. Jeg har aldri vært advokaten til Synnøve, men jeg har brukt advokatbrevarket mitt en gang i forbindelse med en klage på et gjerde. Jeg ser i ettertid at det ikke var noe smart, innrømmet hun i retten. I en journal fra Diakonhjemmet sykehus fra perioden da Høiness var enkens hjelpeverge (fra mars 2009 til april 2010), heter det imidlertid også at det er etablert hjelpeverge, som pr. i dag er pasientens advokat. Betydelig mentalt svekket Selv om Høiness tilsynelatende har brutt god advokatskikk ved å blande sin egen økonomi med klientens i denne saken, og hun utvilsomt har gått langt for å skjerme den svekkede og muligens lett påvirkelige enkefru Alver Urdahl fra familien (demente personer er nemlig ofte svært lette å manipulere), er det ingen tvil om at stridens kjerne er enkefru Alver Urdahls helsetilstand da testamentet ble undertegnet. Av arveloven fremgår det at en testamentarisk disposisjon er ugyldig når testator var sinnssyk eller sjelelig svekket da testamentet ble utformet, med mindre det er usannsynlig at sinnstilstanden til personen har hatt innvirkning på innholdet i disposisjonen. Saksøkerne gjør gjeldende at Synnøve Alver Urdahl var betydelig mentalt svekket da hun skrev testamentet, eller at testamentet er en følge av saksøktes misbruk av testators lettsinn, veikskap, eller avhengige stilling, eller samvirke mellom slike forhold. Dette medfører at testamentet ikke er gyldig, heter det i familien Urdahls sluttinnlegg til retten. Det foreligger hundrevis av sider med helseopplysninger om Alver Urdahl, der opplysningene delvis er motstridende. Selv om hun fikk diagnosen dement på Diakonhjemmet i begynnelsen av 2008, scoret hun svært godt på en såkalt MMS-test, en innledende test for å utrede hvorvidt vedkommende har demens, noen måneder etterpå. Noen vitner har uttalt i retten at enken virket klar i perioden da testamentet ble utformet, mens andre har uttalt at hun virket mentalt svekket. Saksøkerne anførte at enkens sykehistorie, der hun blant annet falt stygt i trappen i 2004 og pådro seg en hjerneskade, samtidig som hun blant annet hadde hjerteproblemer og ikke tok medisiner riktig, tilsier at det er stor sannsynlighet for at hun var i en såkalt somatisk krise da testamentet ble skrevet. To av familiens sakkyndige vitner uttalte at det var en viss sannsynlighet for at hun kan ha hatt et delir. Samtidig kan Høiness manglende hukommelse hva angår enkens helsetilstand i februar 2007, samt detaljer i forklaringene rundt hvordan testamentet ble til, tyde på at man ikke har fortalt hele eller den sanne historien. I ettertid er det umulig å fastslå med sikkerhet hvorvidt en person var sjelelig svekket uten å undersøke pasienten. Det er også påfallende at en jurist som Høiness, og fru Alver Urdahl som hadde særdeles god innsikt i juridiske problemstillinger, ikke sørget for at testamentet ble undertegnet av en ekstern og uavhengig advokat, og at de to eneste testamentsvitnene, Bendixen og Weedon, er et nært vennepar av Høiness, og dermed heller ikke er uavhengige. Høyesterettsadvokaten tilgodeså ikke Høiness Hvis retten skulle falle ned på at enken var svekket da hun gjorde Høiness til enearving, trenger det imidlertid ikke å bety at testamentet kjennes ugyldig. Disposisjonen kan nemlig likevel stå seg hvis det hele tiden har ligget i kortene at advokat Høiness skal arve henne. Både Høiness og flere av hennes vitner hevdet som kjent i retten at hun var som en datter for Per og Synnøve Urdahl, noe familien sterkt bestrider. Et sentralt spørsmål i saken er selvfølgelig hvorfor ikke den rutinerte høyesterettsadvokaten Per Urdahl, som døde i 2002 etter å ha blitt 91 år gammel, skrev et testament der Høiness ble tilgodesett, hvis han virkelig mente at det var hun som skulle arve ekteparet. Per Urdahl overlot derimot alt han eide til sin kone Synnøve i tråd med et gjensidig testament fra 1968. I advokatkretser kan det sikkert også virke pussig at enken, som var kontorsjef på advokatkontoret til ektemannen i årevis og styrte det meste der, ventet helt til det kunne stilles spørsmål ved om hun var mentalt svekket med å gjøre Høiness til enearving, hvis det virkelig var det hun og ektemannen ville. Camilla Birkeland camilla.birkeland@kapital.no 32 Kapital 15/2012