Beskrivelse Område Foreliggende oppfinnelse vedrører fremgangsmåter og væsker som brukes til boring og komplettering av oljebrønner.

1 1 2 30 3 Beskrivelse Område Foreliggende oppfinnelse vedrører fremgangsmåter og væsker som brukes til boring og komplettering av oljebrønner. Bakgrunn Prosessen med å bore et hull i grunnen for utvinning av en naturressurs krever en væske for fjerning av borkaks fra brønnhullet, smøring og kjøling av borekronen, regulering av formasjonstrykk og opprettholdelse av stabiliteten i hullet. Mange grunnformasjoner inneholder lag av kull som et brønnhull må bores gjennom for enten å få tilgang til selve kullet eller reservoarer av interesse under kullet. For brønner med kullagsmetan (CBM) er minimalisering av formasjonsskader uhyre viktig når permeabiliteten til kullagene er lavere enn i konvensjonelle reservoarer. En væske som minimaliserer formasjonsskader og reduserer fullstendig slamtap ved å begrense invasjonen inn i spalter og sprekker og tillate lett tilbakestrømning er blitt utviklet, her kalt blandede metallviskosifiserte borevæsker som innbefatter blandet metalloksid (MMO), blandet metallhydroksid (MMH) og kombinasjoner av blandet metalloksid og metallhydroksid (MMOH). De blandede metallviskosifiserte borevæskene inneholder en blandet metallviskosifiserer som er en uorganisk partikkel basert på magnesium/aluminium-oksider og/eller hydroksider. De blandede metallpartiklene har en kationisk karakter og reagerer elektrostatisk med leirpartikler. Blandede metallviskosifiserte borevæsker innbefatter en vandig basert blanding av minst én av de blandede metallandelene og en mengde med bentonitt. Reologien til blandede metallviskosifiserte borevæsker begrenser fluidinvasjon inn i formasjonen på grunn av høy viskositet, men hovedbeskyttelsen av formasjonen kommer fra dannelsen av en ekstern filterkake som er lett å fjerne. Enkel fordriving til vann eller saltvann bør være tilstrekkelig til at brønnen strømmer tilbake og fjerner filterkaken. Imidlertid blir reologien til blandede metallviskosifiserte borevæsker dessverre brutt ned når de kommer i kontakt med kullpartikler generert ved boring inn i kullagene, spesielt ung kull. Når borevæsken kommer i kontakt med kullpartikler generert ved boring gjennom kullagene, fortynnes fluidet og beveger seg mot reologien til vann og mister dermed mange av de gunstige egenskapene. Siden kullag i virkeligheten ofte blir betraktet som tapssoner i formasjoner og er svake og

2 sprø, blir de uønskede egenskapene ved blandede metallviskofiserte borevæsker til boring i kullholdige formasjoner spesielt problematisk. Blandede metaller er tidligere beskrevet, for eksempel i US-patent 4664843 og publisert i US-patentsøknad 03/078306. Oppsummering av oppfinnelsen I samsvar med et bredt aspekt ved foreliggende oppfinnelse er det tilveiebrakt en fremgangsmåte for boring i en kullholdig formasjon hvor fremgangsmåten omfatter: å tilveiebringe en magnesium/aluminium-blandet metallviskosifisert borevæske som innbefatter minst 1 % (w/v) kalisalt; å sirkulere borevæsken gjennom brønnen; og å bore inn i kullaget. 1 2 30 3 Beskrivelse av forskjellige utførelsesformer Inntil nå har blandede metallviskosifiserte (MMO, MMH og MMOH) borevæsker blitt brukt hovedsakelig uten hell i kullag på grunn av den væskefortynnende virkningen av kullet. Det antas at den polyanioniske beskaffenheten til kullpartikler, slik som lignitt og lignosulfonater, interfererer med de elektrostatiske vekselvirkningene i den blandede metallandelen og bentonitten i borevæsken, noe som noen ganger resulterer i en fullstendig kollaps av væskens reologi. Vi har bestemt at noen salter reduserer eller hindrer fortynningseffekten fra borekull med MMO-, MMH- og MMOH-viskosifiserte væsker. Kalisalter som innbefatter én eller flere av kaliumsulfat, kaliumklorid, kaliumacetat og kaliumformiat kan hovedsakelig opprettholde reologien til blandede metallviskosifiserte borevæsker under boring med kullforurensninger. Slike salter kan tilføye en fordel ved å hindre skifersvelling, muligens som et resultat av forekomsten av kaliumioner fra saltet. Et bredt område med kalisalt-konsentrasjoner slik som konsentrasjoner større enn 1 % (vekt/volum), kan være effektive i den blandede metallviskosifiserte borevæsken. Konsentrasjoner på 1 % (vekt/volum) salt og for eksempel 1 % salt (vekt/volum) har generelt vist seg å være både effektive for stabilisering av borevæsken mot ugunstige reologiske endringer på grunn av kullforurensning og økonomisk fordelaktige. Den mengde salt som tilsettes borevæsken, kan bestemmes av den mengde kull som det skal bores i og/eller av skiferreaktiviteten. Yngre kull har for eksempel en tendens til å skape større reologisk ustabilitet i blandede metallviskosifiserte borevæsker enn eldre kull, og høyere konsentrasjoner (for eksempel større enn 3 % og for eksempel 3 %) med kalisalter i borevæsken kan følgelig være nyttig. Hvis det blir bestemt at det er betydelige kullavsetninger

3 1 2 30 3 som brønnen må bores gjennom, kan også høyere konsentrasjoner av kalisalter være nyttig. Selv om saltet kan tilsettes etter at kullforurensningen inntreffer, blir det anbefalt å forbehandle systemet for å oppnå de beste resultater. I en utførelsesform kan for eksempel overflatehullet bores ned til omtrent nivået for den første kullforekomsten ved å bruke en hvilken som helst borevæske av interesse, innbefattende for eksempel tidligere kjente, blandede metallviskosifiserte borevæsker. Når det er bestemt at kullaget er like under bunnen av hullet eller når kullaget er blitt nådd, kan borevæsken endres til en borevæske i henhold til foreliggende oppfinnelse, innbefattende en blandet metallviskosifisert borevæske som inneholder en mengde kalisalt. Alternativt kan borehullet bores ned til og gjennom et kullag ved å bruke en borevæske i henhold til foreliggende oppfinnelse. Hele brønnen, hovedsakelig fra overflaten kan som man vil forstå, innbefatte boring fra overflaten eller fra undersiden av overdekningen eller etter foringsrørpunktet, bores ved å bruke en borevæske i henhold til foreliggende oppfinnelse. Etter boring gjennom kullagene i borehullsbanen, kan borevæske ifølge oppfinnelsen fortsatt brukes for den gjenværende del av borehullet, eller andre borevæsker kan benyttes. Hvis imidlertid kullpartikler fremdeles er innfanget i borevæsken, for eksempel når et kulllag forblir åpent for kontakt med borevæsken, kan det være nyttig å fortsette å bruke borevæske i henhold til oppfinnelsen inntil boringen er ferdig eller muligheten for kullforurensninger er eliminert. Om ønsket, kan borevæske som returneres til slamtankene på overflaten, overvåkes for å bestemme konsentrasjonen av kalisalt så vel som andre parametere, for å sikre at passende nivåer og væskekarakteristikker blir opprettholdt. Én eller flere av bentonitten, de blandede metallviskosifisererne, basen eller kalisaltet kan for eksempel tilsettes under boring for å justere borevæske-parameterne. I en utførelsesform kan for eksempel en mengde blandet metallviskosifiserer tilsettes fluidet i løpet av en boringsoperasjon hvor reaktive formasjoner blir gjennomboret og borkaks blir innblandet i og endrer reologien til borevæsken. I slike tilfeller kan tilsetningen av en mengde blandet metallviskosifiserer øke viskositeten til væsken. Som man vil forstå, kan borevæske sirkuleres gjennom borestrengen, borekronen og borehullsringrommet under boring. Sirkulasjon av borevæsken kan fortsette selv når boring er stoppet for å forsterke brønnen, hindre fastkiling av borestrengen osv. Under boringen og sirkulasjonen, kan flytegrensen til borevæsken opprettholdes over Pa for å tilveiebringe de fordelaktige virkningene.

4 1 2 30 3 Blandede metallviskosifiserte borevæsker innbefatter bentonitt og en blandet metallviskosifiserer i vann og er ph-regulert. Bentonitt blir vanligvis brukt i borevæsker, og dens bruk vil være godt forstått av fagkyndige på området. Selv om forskjellige former for bentonitt kan brukes, bør bentonitter som inneholder polyanioniske tilsetningsstoffer eller urenheter, unngås i forbindelse med den elektrostatiske vekselvirkningen mellom bentonitten og MMOH. En ubehandlet bentonitt kan være spesielt nyttig. En slik bentonitt kan være kommersielt kjent som ubehandlet bentonitt med et høyt innhold av natrium montmorillonitt eller ubehandlet Wyoming-bentonitt. Blandede metallviskosifiserere er kommersielt tilgjengelige, slik som fra BASF Oilfield Polymers Inc. under varemerke Polyvis TM. Blandede metallviskosifiserte borevæsker kan generelt innbefatte lave konsentrasjoner av bentonitt (for eksempel fra omkring 1 4 kg/m 3 eller fra til 40 kg/m 3 bentonitt i vann). Siden mange bentonittbaserte (ikke-blandet metall) borevæsker kan inneholde mange ganger mer (det vil si fra 2 til 4 ganger) bentonitt enn i en blandet metallviskosifisert borevæske, kan det bemerkes at den viskositeten som genereres ved å bruke slike lave konsentrasjoner av bentonitt i blandede metallviskosifiserte borevæsker, kan være utilstrekkelig til rensing av hull. Tilsetningen av blandet metalloksid, blandet metallhydroksid eller blandet metalloksid og hydroksid ved et vektforhold på fra 1:8 til 1:12 eller 1:9, til 1:, til bentonitten, frembringer en stabil væske når ph-verdien innledningsvis blir opprettholdt over omkring,0 og eventuelt mellom omkring, og 13, noe som kan oppnås ved tilsetning av kaustisk soda, kaustisk pottaske, kaliumkarbonat og/eller kalsinert soda. Når reaksjonen mellom bentonitten og den blandede metallviskosifisereren er ferdig og en gel er dannet, viser det seg at ph-verdien kan være senket til ph 9 eller enda lavere uten noe betydelig tap av viskositet. I én utførelsesform kan en blandet metallviskosifisert borevæske innbefatte en vannholdig blanding av omkring 30 kg/m 3 bentonitt, en blandet metallandel i en mengde på omkring 1: MMO, MMH eller MMOH til bentonitt, ph-regulert til mer enn ph 11 og fra 1 til % kalisalt. Tilsetningsstoffer for regulering av væsketap, tapt sirkulasjon osv., kan tilsettes borevæskeblandingen etter ønske. Ikke- eller små-ioniske additiver kan være best å bruke. Noen eksempler kan innbefatte stivelse for reduksjon av væsketap, organofile materialer for å hindre tapt sirkulasjon (LCM), osv. Enkel testing kan verifisere kompabiliteten til et hvilket som helst spesielt additiv med borevæsken. For å produsere borevæsken, kan bentonitt først hydreres i vann. Den blandede metallandelen blir så tilsatt og ph-verdien blir justert. Kalisaltet kan tilsettes

den vandige blandingen av bentonitt og blandet metall når som helst før det er nødvendig for boring med kullforurensning. Additiver slik som LCM, midler for hindring av væsketap osv. kan også som man vil forstå, tilsettes når det passer. En typisk sammensetning for en borevæske kan være i henhold til tabell 1. Tabell 1: En typisk borevæske for bruk ved boring i kullholdige formasjoner Produkt Konsentrasjon Bemerkninger Ubehandlet bentonitt 30 kg/m 3 Hydratiser først i ferskvann MMH eller MMO eller MMOH 3 kg/m 3 Kaustisk soda 0, til 1 kg/m 3 For å regulere ph til 11-12, Kaliumsulfat til 0 kg/m 3 Stivelse til kg/m 3 1 De følgende eksemplene er innbefattet bare med det formål å illustrere og er ikke ment å begrense omfanget av oppfinnelsen eller patentkravene. Eksempler: Eksempel 1: I de følgende eksemplene ble borevæsker preparert i henhold til de beskrevne prøvene ved å hydratisere bentonitten, tilsette den blandede metallandelen og justere ph-verdien etter behov. Deretter ble eventuelle additiver eller tilsetningsstoffer, innbefattende kalisalter om slike er til stede, tilsatt. For å simulere kullforurensning ble lignitt tilsatt. De reologiske egenskapene er blitt testet ved å bruke et Fann 3- og et Brookfield-viskosimeter. Tabell 2: Sammensetning av prøve #1 Produkter Ubehandlet bentonitt 30 kg/m 3 MMH 3 kg/m 3 Kaustisk soda 0, kg/m 3 Stivelse kg/m 3 2

6 Tabell 3: Resultater uten tilsetning av salt Slamegenskaper + kg/m 3 Lignitt + 1kg/m 3 Lignitt 600 RPM 86 47 43 300 RPM 64 29 2 0 RPM 3 21 18 0 RPM 40 13 6 RPM 19 2 1, 3 RPM 17 1 1 sec Gel (Pa) 8 1 0, PV (mpa * s) 22 18 18 YP (Pa) 21, 9 LSRV (mpa.s) (=cp) 4,000 12,000 0 Temperatur ( o C) 22,8 22,3 23,0 Tabell 4: Resultater ved bruk av kaliumklorid Slamegenskaper + 2% KCl + 2% KCl + kg/m 3 Lignitt + 2% KCl + 1 kg/m 3 Lignitt 600 RPM 66 47 44 300 RPM 2 31 27 0 RPM 46 23 21 0 RPM 38 16 14 6 RPM 18 4 3 3 RPM 16 3 2 sec Gel (Pa) 7 2 1, PV (mpa * s) 14 16 17 YP (Pa) 19 7, LSRV (mpa.s)(=cp) 2,000 12,000 9,000 Temperatur ( o C) 21,6 22,1 22,3

7 Tabell : Resultater ved bruk av kaliumacetat Slamegenskaper + 2% Kaliumacetat + 2% Kaliumacetat + kg/m 3 Lignitt + 2% Kaliumacetat + 1 kg/m 3 Lignitt 600 RPM 66 2 48 300 RPM 47 38 3 0 RPM 39 32 29 0 RPM 30 2 22 6 RPM 12 3 RPM 8 8 7 sec Gel (Pa) 4 4 4 PV (mpa * s) 13 14 13 YP (Pa) 12 11 LSRV (mpa.s)(=cp) 31,000,000 12,000 Temperatur ( o C) 23,2 23,3 23,2 NB! Lignitt oppløses langsommere Tabell 6: Resultater ved bruk av kaliumformiat Slamegenskaper + 2% Kaliumformiat +2% Kaliumformiat + kg/m 3 Lignitt + 2% Kaliumformiat + 1 kg/m 3 Lignitt 600 RPM 66 47 42 300 RPM 3 32 28 0 RPM 47 26 22 0 RPM 38 18 16 6 RPM 19 6 3 RPM 18 4 4 sec Gel (Pa) 7 2 2 PV (mpa * s) 13 1 14 YP (Pa) 8, 7 LSRV (mpa.s)(=cp) 21,000 13,000 12,000 Temperatur ( o C) 22,1 22,3 22,6

8 Tabell 7: Resultater ved bruk av kalsiumnitrat Slamegenskaper +2% Kalsiumnitrat + 2% Kalsiumnitrat + kg/m 3 Lignitt + 2% Kalsiumnitrat + 1 kg/m 3 Lignitt 600 RPM 60 7 47 300 RPM 46 42 34 0 RPM 38 34 28 0 RPM 31 27 22 6 RPM 12 11 7 3 RPM 9 9 sec Gel (Pa) 3 PV (mpa * s) 14 1 13 YP (Pa) 16 13,, LSRV (mpa.s)(=cp) 33,000 23,000 22,000 Temperatur ( o C) 21, 22,1 22,7 NB! Lignitt oppløses langsommere Tabell 8: Resultater ved bruk av kalsiumklorid Slamegenskaper + 2% Kalsiumklorid + 2% Kalsiumklorid + kg/m 3 Lignitt + 2% Kalsiumklorid + 1 kg/m 3 Lignitt 600 RPM 61 1 47 300 RPM 44 3 34 0 RPM 36 30 29 0 RPM 27 22 23 6 RPM 8 8 3 RPM 8 7 6 sec Gel (Pa) 3, 3, 3 PV (mpa * s) 17 16 13 YP (Pa) 13, 9,, LSRV (mpa.s)(=cp) 27,000 23,000 22,000 Temperatur ( o C) 24,4 24,4 24,2 NB! Lignitt oppløses langsommere

9 Tabell 9: Resultater ved bruk av kaliumsulfat Slamegenskaper + 2% Kaliumsulfat + 2% Kaliumsulfat + kg/m 3 Lignitt + 2% Kaliumsulfat + 1 kg/m 3 Lignitt 600 RPM 7 42 34 300 RPM 60 29 21 0 RPM 2 24 16 0 RPM 41 18 11 6 RPM 21 8 2, 3 RPM 19 7 2 sec Gel (Pa) 9 4 2, PV (mpa * s) 1 13 13 YP (Pa) 22, 8 4 LSRV (mpa.s)(=cp) 32,000 30,000 2,000 Temperatur ( o C) 24,4 24,0 21,3 Tabell : Resultater ved bruk av kaliumklorid Slamegenskaper + % KCl + % KCl + kg/m 3 Lignitt + % KCl + 1 kg/m 3 Lignitt 600 RPM 61 2 46 300 RPM 49 39 3 0 RPM 4 3 32 0 RPM 42 32 30 6 RPM 16 1 1 3 RPM 12 11 sec Gel (Pa) 6 6 PV (mpa * s) 12 13 11 YP (Pa) 18, 13 12 LSRV (mpa.s)(=cp) 30,000 18,000 21,000 Temperatur ( o C),1,1,1

Tabell 11: Resultater ved bruk av kaliumacetat Slamegenskaper + % Kaliumacetat + % Kaliumacetat + kg/m 3 Lignitt + % Kaliumacetat + 1 kg/m 3 Lignitt 600 RPM 63 48 44 300 RPM 37 36 0 RPM 1 36 34 0 RPM 47 34 32 6 RPM 14 16 3 RPM 9 11 11 sec Gel (Pa) 6 PV (mpa * s) 8 11 8 YP (Pa) 23, 13 14 LSRV (mpa.s)(=cp) 27,000 14,000 33,000 Temperatur ( o C),1,1,1 NB! Lignitt oppløses langsommere Tabell 12: Resultater ved bruk av kaliumformiat Slamegenskaper + % Kaliumformiat +% Kaliumformiat + kg/m 3 Lignitt + % Kaliumformiat + 1 kg/m 3 Lignitt 600 RPM 0 46 42 300 RPM 40 33 33 0 RPM 37 30 30 0 RPM 32 28 29 6 RPM 9 9 14 3 RPM 8 sec Gel (Pa) 3 4 PV (mpa * s) 13 9 YP (Pa) 1 12 LSRV (mpa.s)(=cp) 30,000 29,000 31,000 Temperatur ( o C),1,1,1

11 Tabell 13: Resultater ved bruk av kalsiumnitrat Slamegenskaper + % Kalsiumnitrat + % Kalsiumnitrat + kg/m 3 Lignitt + % Kalsiumnitrat + 1 kg/m 3 Lignitt 600 RPM 8 49 44 300 RPM 2 42 38 0 RPM 0 41 37 0 RPM 47 3 32 6 RPM 12 11 14 3 RPM 8 8 8 sec Gel (Pa) 4, 4, PV (mpa * s) 6 7 6 YP (Pa) 23 17, 16 LSRV (mpa.s)(=cp) 3,000 43,000 23,000 Temperatur ( o C),1,1,1 NB! Lignitt oppløses langsommere Tabell 14: Resultater ved bruk av kalsiumklorid Slamegenskaper + % Kalsiumklorid + % Kalsiumklorid + kg/m 3 Lignitt + % Kalsiumklorid + 1 kg/m 3 Lignitt 600 RPM 63 48 43 300 RPM 0 37 34 0 RPM 42 34 31 0 RPM 3 29 29 6 RPM 13 12 13 3 RPM 9 11 sec Gel (Pa) 6, 6, 7 PV (mpa * s) 13 11 9 YP (Pa) 18, 13 11, LSRV (mpa.s)(=cp) 40,000 37,000 27,000 Temperatur ( o C),1,1,1 NB! Lignitt oppløses langsommere

12 Tabell 1: Resultater ved bruk av kaliumsulfat Slamegenskaper + % Kaliumsulfat + % Kaliumsulfat + kg/m 3 Lignitt + % Kaliumsulfat + 1 kg/m 3 Lignitt 600 RPM 16 128 91 300 RPM 11 76 0 RPM 143 9 71 0 RPM 131 0 63 6 RPM 8 67 42 3 RPM 37 8 39 sec Gel (Pa) 16 29 22 PV (mpa * s) 1 13 1 YP (Pa) 77, 1 30, LSRV (mpa.s)(=cp) 0,000+ 80,000 67,000 Temperatur ( o C),1,1,1 Tabell 16: Resultater ved bruk av natriumsulfat Slamegenskaper + 2% Natriumsulfat + 2% Natriumsulfat + kg/m 3 Lignitt + 2% Natriumsulfat + 1 kg/m 3 Lignitt 600 RPM 179 39 31 300 RPM 1 2 19 0 RPM 143 1 0 RPM 123 14 9 6 RPM 72 8 3 3 RPM 63 7 2 sec Gel (Pa) 31 2, PV (mpa * s) 24 14 13 YP (Pa) 6,, 4 LSRV (mpa.s)(=cp) 90,000 0,000 28,000 Temperatur ( o C) 22,0 22,0 22,0

13 Tabell 17: Resultater ved bruk av natruimsulfat Slamegenskaper + % Natriumsulfat + % Natriumsulfat + kg/m 3 Lignitt + % Natriumsulfat + 1 kg/m 3 Lignitt 600 RPM 7 48 33 300 RPM 174 38 22 0 RPM 12 3 18 0 RPM 124 31 13 6 RPM 74 27 11 3 RPM 67 26 sec Gel (Pa) 28 14 9 PV (mpa * s) 33 11 YP (Pa) 70, 14, LSRV (mpa.s)(=cp) 0,000 0,000 80,000 Temperatur ( o C) 22,0 22,0 22,0 1 Eksempel II: Bakgrunn: Nr. Wetaskiwin, Alberta, boret 222 mm hull til mellomforing ved dybde på 142 meter MD og satt foring ved -86,2 grader inklinasjon i Rex Coalformasjonen. Satt og sementert med foringsrør på 177,8 mm. Borevæske: 60m 3 slam ble blandet på forhånd med følgende formulering: 30 kg/m 3 naturlig bentonitt ble forhåndshydratisert i ferskvann i 16 timer. 3 kg/m 3 PolyVis II (MMH) blir tilsatt over 2 timer. ph blir hevet til 12,0 med lut via en kjemisk barre over en forblandingstank. Fluidet blir viskøst. 0 kg/m 3 med kaliumsulfat blir tilsatt. Boring i kull: En mellomliggende foringssko og sement blir båret ut med en borekrone på 16 mm ved bruk av vann, og så blir vannet fordrevet over til forblandingssystemet som beskrevet ovenfor. Denne brønnen ble boret horisontalt i Rex Coal-formasjonen ved bruk av det forhåndsblandede systemet. Fluidegenskaper forut for boring i kull: Forhåndsblanding: 60 m 3 i sirkulasjonssystemet. Dybde: 142 m (87,2 graders inklinasjon) Trakt-viskositet: s/l Slamdensitet: 0 kg/m 3 ph: 12,0 600-avlesning: 64

14 1 2 30 3 300-avlesning: 61 0-avlesning: 60 0-avlesning: 6 6-avlesning: 36 3-avlesning: 23 PV (mpa.s): 3 YP (Pa): 29 Geler (Pa): 11/11 Filtrat (fluidtap, mls/30 min): ingen styring MBT: 30 kg/m 3 Kaliumion (mg/l): 2,000 Fluidegenskaper etter boring til 141 meter i Rex Coal-formasjonen: Dybde: 141 m (88 graders inklinasjon) Trakt-viskositet: 66 s/l Slamdensitet: 60 kg/m 3 ph: 11, 600-avlesning: 62 300-avlesning: 0-avlesning: - 0-avlesning: - 6-avlesning: - 3-avlesning: - PV (mpa.s): 7 YP (Pa): 24 Geler (Pa): 6/ Filtrat (fluidtap, mls/30 min): 60 MBT: 24 kg/m 3 Kalium ion (mg/l): 22,000 Det ble bestemt at fluidviskositeten forble hovedsakelig stabil til tross for boring i rent kull. Deretter fortsatte boring til 184 meter i Rex Coal-formasjonen med tilsetning av 1 x 22,7 kg sekker med ikke-ionisk stivelse (Unitrol Starch) for styring av fluidtap inn i 80m 3 -systemet: Fluidegenskaper ved dybde 184 meter (91,4 graders inklinasjon): Trakt-viskositet: 9 s/l Slamdensitet: 0 kg/m 3 ph: 12,0

1 1 2 30 3 600-avlesning: 64 300-avlesning: 6 0-avlesning: - 0-avlesning: - 6-avlesning: - 3-avlesning: - PV (mpa.s): 8 YP (Pa): 24 Geler (Pa): 9/11 Filtrat (fluidtap, mls/30 min): 19 MBT: 22 kg/m 3 Kaliumion (mg/l):,400 Tilsetning av stivelse påvirket ikke reologien i vesentlig grad. Etter boring til 0 meter i Rex Coal-formasjonen, ble fluidegenskapene som følger (89m 3 -systemet): Dybde: 0 m (87,8 graders inklinasjon) Trakt-viskositet: 8 s/l Slamdensitet: 0 kg/m 3 ph: 12,0 600-avlesning: 80 300-avlesning: 70 0-avlesning: 6 0-avlesning: 60 6-avlesning: 47 3-avlesning: 44 PV (mpa.s): YP (Pa): 30 Geler (Pa): 17/18 Filtrat (fluidtap, mls/30 min): 1 MBT: 2 kg/m 3 Kaliumion (mg/l): 22,00 Det ble bestemt at en reologi bestående av en blandet metallviskosifiserer og naturlig bentonitt kan opprettholdes ved boring gjennom kull med det foreliggende systemet.

16 Patentkrav 1. Fremgangsmåte for boring i en kullholdig formasjon, hvor fremgangsmåten omfatter: å tilveiebringe en magnesium/aluminium-blandet metallviskosifisert borevæske som innbefatter minst 1 % (vekt/volum) kalisalt; å sirkulere borevæsken gjennom brønnen; og å bore inn i kullaget. 1 2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor tilveiebringelse av magnesium/aluminiumblandet metallviskosifisert borevæske innbefatter å tilveiebringe en vannbasert borevæske som innbefatter fra 1 til 4 kg/m 3 bentonitt, blandet metallviskosifierer med et vektforhold på fra 1:8 til 1:12, viskosifierer i forhold til bentonitt, en base for å opprettholde ph-verdien over,0 og minst 1 % (vekt/volum) kalisalt. 3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor frembringelse av magnesium/aluminiumblandet metallviskosifisert borevæske innbefatter å tilveiebringe en vannbasert borevæske som innbefatter 30 kg/m 3 bentonitt, en magnesium/aluminium-blandet metallviskosifierer i en mengde på 1: MMO, MMH eller MMOH i forhold til bentonitt med en ph-verdi regulert til mer enn ph 11, og 1 % (vekt/volum) kalisalt. 2 4. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor tilveiebringelse av magnesium/aluminiumblandet metallviskosifisert borevæske innbefatter: å blande bentonitt i vann for å danne en bentonittblanding; å tilsette en magnesium/aluminium-blandet metallviskosifierer til bentonittblandingen; å justere ph-verdien til mer enn over omkring ph ; å tilsette kalisaltet. 30. Fremgangsmåte ifølge krav 4, videre omfattende å tilsette hvilke som helst av additivene for væsketapsstyring og/eller materialer tapt ved sirkulasjon. 3 6. Fremgangsmåte ifølge krav 1, å fortsette sirkulering med innfangede kullpartikler i borefluidet. 7. Fremgangsmåte ifølge krav 6, hvor reologien til borevæsken blir opprettholdt.

17 8. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor sirkulering av borevæsken blir initiert forut for boring inn i kullaget. 9. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor sirkulering av borevæsken blir opprettholdt mens et kullag blir åpnet for borevæsken.. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor sirkulering av borevæske blir initiert på overflaten. 11. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor kalisalt blir valgt fra den gruppe som består av kaliumsulfat, kaliumklorid, kaliumacetat og kaliumformiat. 12. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor kalisaltet er kaliumsulfat. 1 13. Fremgangsmåte ifølge krav 4, hvor ph-verdien blir justert ved å bruke kaustisk soda, kaustisk pottaske, kalium karbonat eller kalsinert soda.