Finansregnskap med analyse

Trond Kristoffersen Årsregnskap en grunnleggende innføring (3. utgave 2012) Finansregnskap med analyse Godkjent hjelpemiddel ved eksamen Utdrag fra lover Aksjeloven (kapittel 3 og kapittel 8) (3 sider, side 2 til 4) Regnskapsloven (kapittel 4 til og med kapittel 6) (9 sider, side 5 til 13) Per 1.8.2013 Aksjeloven og regnskapsloven (utdrag) Side 1

Lov av 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskap (aksjeloven) (per 1.8.2013) Utdrag Kapittel 3. Selskapskapitalen I. Bundet egenkapital 3-1. Aksjekapital (1) Et aksjeselskap skal ha en aksjekapital på minst 30.000 norske kroner. (2) Aksjekapitalen skal være fordelt på én eller flere aksjer som rettighetene som aksjeeier knytter seg til. Aksjene skal lyde på like stort beløp. 3-2. Overkursfond (1) Selskapet skal ha et fond for overkurs ved aksjetegning. (2) Overkursfondet kan bare anvendes til: 1. dekning av utgifter ved kapitalforhøyelse, jf 10-12 annet ledd; 2. dekning av underskudd som ikke kan dekkes av posten annen egenkapital etter regnskapsloven 6-2 C II nr. 2; 3. fondsemisjon, hvis ikke selskapet har udekket underskudd; 4. andre formål, hvis selskapet følger reglene i kapittel 12 om nedsetting av aksjekapitalen. 3-3 og 3-3a Ikke gjengitt. II. Krav til egenkapitalen 3-4. Krav om forsvarlig egenkapital Selskapet skal til enhver tid ha en egenkapital som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet. 3-5. Handleplikt ved tap av egenkapital (1) Hvis det må antas at egenkapitalen er lavere enn forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet, skal styret straks behandle saken. Det samme gjelder hvis det må antas at selskapets egenkapital er blitt mindre enn halvparten av aksjekapitalen. Styret skal innen rimelig tid innkalle generalforsamlingen og gi den en redegjørelse for selskapets økonomiske stilling. Dersom selskapet ikke har en forsvarlig egenkapital i samsvar med 3-4, skal styret på generalforsamlingen foreslå tiltak for å rette på dette. (2) Hvis styret ikke finner grunnlag for å foreslå tiltak som nevnt i første ledd fjerde punktum, eller slike tiltak ikke lar seg gjennomføre, skal det foreslå selskapet oppløst. Aksjeloven og regnskapsloven (utdrag) Side 2

III. Utdeling 3-6. Utdeling fra selskapet mv. (1) Utdeling fra selskapet kan bare skje etter reglene om utbytte, kapitalnedsetting, fusjon eller fisjon av selskaper, og tilbakebetaling etter oppløsning. (2) Som utdeling regnes enhver overføring av verdier som direkte eller indirekte kommer aksjeeieren til gode. Verdien skal beregnes etter virkelig verdi på dagen for overføringen. (3) Når bestemmelser i denne loven setter beløpsmessige begrensninger for adgangen til utdeling fra selskapet, er det en eiendels balanseførte verdi som er bestemmende ved vurderingen av om verdien ligger innenfor begrensningene. Departementet kan i forskrift fastsette at en annen verdi kan legges til grunn i forhold til nærmere angitte utdelinger. (4) Departementet kan i forskrift gi regler om beregning av fri og bundet egenkapital når årsregnskapet er ført i en annen valuta enn norske kroner. 3-7. Ulovlige utdelinger (1) Er det skjedd utdeling fra selskapet i strid med bestemmelsene i loven, skal mottakeren tilbakeføre det som er mottatt. Ved utdeling av utbytte eller tilbakebetaling etter kapitalnedsetting, fusjon, fisjon eller oppløsning gjelder dette likevel ikke dersom mottakeren, da utdelingen ble mottatt, verken forsto eller burde ha forstått at den var ulovlig. (2) Den som på selskapets vegne medvirker til en beslutning om eller gjennomføring av ulovlig utdeling, og som forsto eller burde ha forstått at utdelingen er ulovlig, er ansvarlig for at utdelingen blir tilbakeført til selskapet. Ansvaret kan lempes etter lov om skadeserstatning 5-2. 3-8 og 3-9 Ikke gjengitt. Aksjeloven og regnskapsloven (utdrag) Side 3

Kapittel 8. Utdeling av utbytte og annen anvendelse av selskapets midler I. Utbytte og konsernbidrag 8-1. Hva som kan deles ut som utbytte (1) Selskapet kan bare dele ut utbytte så langt det etter utdelingen har tilbake netto eiendeler som gir dekning for selskapets aksjekapital og øvrig bundet egenkapital etter 3-2 og 3-3. Beregningen skal foretas på grunnlag av balansen i selskapets sist godkjente årsregnskap, likevel slik at det er den registrerte aksjekapitalen på beslutningstidspunktet som skal legges til grunn. (2) I beløpet som kan deles ut etter første ledd, skal det gjøres fradrag for den samlede pålydende verdien av egne aksjer som selskapet har ervervet til eie eller pant før balansedagen. Det skal også gjøres fradrag for kreditt og sikkerhetsstillelse mv. etter 8-7 til 8-10 fra før balansedagen som etter disse bestemmelsene skal ligge innenfor rammen av de midler selskapet kan dele ut som utbytte. Det skal likevel ikke gjøres fradrag for kreditt og sikkerhetsstillelse mv. som er tilbakebetalt eller avviklet før beslutningstidspunktet, eller kreditt til en aksjeeier i den grad kreditten avvikles ved en avregning i utbyttet. (3) Ved beregningen etter første ledd skal det gjøres fradrag for andre disposisjoner etter balansedagen som etter loven skal ligge innenfor rammen av de midler selskapet kan benytte til utdeling av utbytte. (4) Selskapet kan bare dele ut utbytte så langt det etter utdelingen har en forsvarlig egenkapital og likviditet, jf. 3-4. Endret ved lover 26 juni 1998 nr. 46, 2 juli 1999 nr. 59 (ikr. 1 aug 1999 iflg. res. 2 juli 1999 nr. 715), 15 des 2006 nr. 88 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 15 des 2006 nr. 1432), 14 juni 2013 nr. 40 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 14 juni 2013 nr. 635). 8-2. Beslutning om utbytte (1) Beslutning om utdeling av utbytte treffes av generalforsamlingen etter at styret har lagt frem forslag om utdeling eller annen anvendelse av overskudd. Det kan ikke besluttes utdelt høyere utbytte enn styret har foreslått eller godtar. (2) Generalforsamlingen kan etter at den har godkjent årsregnskapet for siste regnskapsår, gi styret fullmakt til å beslutte utdeling av utbytte på grunnlag av selskapets årsregnskap. Fullmakten kan ikke gjelde for lengre tid enn frem til førstkommende ordinære generalforsamling. Generalforsamlingens beslutning om styrefullmakt skal uten opphold meldes til Foretaksregisteret. Styret kan ikke gjøre bruk av fullmakten før den er registrert. Endret ved lov 14 juni 2013 nr. 40 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 14 juni 2013 nr. 635). 8-2a. Utbytteutdeling på grunnlag av en mellombalanse (1) Selskapet kan dele ut ekstraordinært utbytte på grunnlag av en mellombalanse som er utarbeidet og revidert etter reglene for årsregnskap og godkjent av generalforsamlingen. Balansedagen kan ikke ligge lenger tilbake i tid enn seks måneder før dagen det treffes beslutning om ekstraordinært utbytte. (2) Bestemmelsene i 8-1 om hva som kan deles ut som utbytte, gjelder tilsvarende for utdeling av ekstraordinært utbytte. Aksjeloven og regnskapsloven (utdrag) Side 4

(3) Beslutning om ekstraordinært utbytte treffes av generalforsamlingen. 8-2 første ledd gjelder tilsvarende. Tilføyd ved lov 14 juni 2013 nr. 40 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 14 juni 2013 nr. 635). 8-3. Utbetaling av utbytte (1) Utbyttet tilfaller de aksjeeiere som er aksjeeiere på det tidspunktet beslutningen treffes, om ikke noe annet fremgår av beslutningen. (2) Retten til utbytte kan ikke skilles fra eierretten for lenger tid enn to år. (3) Utbetalingsdagen kan ikke settes senere enn seks måneder etter beslutningen. 8-4. Klage til tingretten (1) Aksjeeiere som eier minst en tidel av aksjekapitalen, kan anmode tingretten om å fastsette et høyere utbytte enn fastsatt etter 8-2. Retten skal ved kjennelse fastsette et høyere utbytte dersom det er urimelig lavt ut fra hensynet til aksjeeierne, selskapets likviditet og forholdene ellers. (2) Retten kan ikke beslutte å utdele mer enn fem prosent av selskapets egenkapital etter balansen og ikke mer enn tillatt etter 8-1 og selskapets vedtekter. (3) Retten kan avvise anmodningen dersom aksjeeierne ikke på forhånd har gjort rimelig forsøk på å få styret og i tilfelle generalforsamlingen med på beslutning om høyere utbytte. Endret ved lov 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938). 8-5. Konsernbidrag (1) Selskapet kan utdele konsernbidrag til annet konsernselskap, jf. skatteloven 10-2 til 10-4. Som konsernselskap regnes også foretak som inngår i et konsern etter samvirkeloven 5. (2) Bestemmelsene i 8-1 til 8-4 gjelder tilsvarende for utdeling av konsernbidrag. Summen av utbytte og konsernbidrag kan i et enkelt år ikke overstige grensen etter 8-1. Endret ved lover 26 mars 1999 nr. 14 (ikr. 1 jan 2000), 29 juni 2007 nr. 81 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 23 nov 2007 nr. 1287). 8-6 til 8-11 Ikke gjengitt. Aksjeloven og regnskapsloven (utdrag) Side 5

Lov av 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap mv (regnskapsloven) (per 1.9.2013) Utdrag (kapittel 4 til 6) Kapittel 4. Grunnleggende regnskapsprinsipper og god regnskapsskikk 4-1. Grunnleggende regnskapsprinsipper Årsregnskapet skal utarbeides i samsvar med følgende grunnleggende regnskapsprinsipper: 1. Transaksjoner skal regnskapsføres til verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet (transaksjonsprinsippet). 2. Inntekt skal resultatføres når den er opptjent (opptjeningsprinsippet). 3. Utgifter skal kostnadsføres i samme periode som tilhørende inntekt (sammenstillingsprinsippet). 4. Urealisert tap skal resultatføres (forsiktighetsprinsippet). 5. Ved sikring skal gevinst og tap resultatføres i samme periode. Små foretak kan fravike de grunnleggende prinsippene om opptjening og sammenstilling, jf. første ledd nr. 2 og 3, når dette kan anses som god regnskapsskikk for små foretak. Små foretak kan fravike det grunnleggende prinsippet om sikring, jf. første ledd nr. 5. Regnskapspliktig som nevnt i 1-2 nr. 9, 10 eller 11 og som ikke har økonomisk vinning som formål, kan fravike de grunnleggende prinsippene om transaksjon, opptjening og sammenstilling, jf. første ledd nr. 1, 2 og 3, når dette kan anses som god regnskapsskikk for slike regnskapspliktige. 4-2. Regnskapsestimater Ved usikkerhet skal det brukes beste estimat, på bakgrunn av den informasjon som er tilgjengelig når årsregnskapet avlegges. Ved endring av regnskapsestimat skal virkningen resultatføres i den perioden estimatet endres, med mindre resultatføringen kan utsettes i samsvar med god regnskapsskikk. 4-3. Kongruensprinsippet Alle inntekter og kostnader skal resultatføres. Virkning av endring av regnskapsprinsipp og korrigering av feil i tidligere årsregnskap skal føres direkte mot egenkapitalen. Andre unntak fra kongruensprinsippet skal gjøres når det er i samsvar med god regnskapsskikk. Små foretak kan uten hinder av bestemmelsen i annet ledd resultatføre virkning av endring av regnskapsprinsipp og korrigering av feil i tidligere årsregnskap. Aksjeloven og regnskapsloven (utdrag) Side 6

4-4. Prinsippanvendelse Årsregnskapet skal utarbeides etter ensartede prinsipper, som skal anvendes konsistent over tid. Prinsippanvendelsen i konsernregnskapet og selskapsregnskapet kan være forskjellig. Endret ved lov 10 juni 2005 nr. 46 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 10 juni 2005 nr. 531). 4-5. Forutsetningen om fortsatt drift Årsregnskapet skal utarbeides under forutsetning om fortsatt drift så lenge det ikke er sannsynlig at virksomheten vil bli avviklet. Dersom det er sannsynlig at virksomheten vil bli avviklet, skal eiendeler og gjeld vurderes til virkelig verdi ved avvikling. 4-6. God regnskapsskikk Utarbeidelse av årsregnskap skal foretas i samsvar med god regnskapsskikk. Endret ved lov 19 nov 2004 nr. 73 (ikr. 1 jan 2006 iflg. vedtak 1 des 2004 nr. 1531). Kapittel 5. Vurderingsregler I. Generelle vurderingsregler 5-1. Klassifisering av eiendeler Anleggsmidler er eiendeler bestemt til varig eie eller bruk. Andre eiendeler er omløpsmidler. Fordringer som skal tilbakebetales innen ett år, kan ikke klassifiseres som anleggsmidler. Dersom hensikten med en eiendel endres, skal den omklassifiseres. Før omklassifisering skal vurderingen fullføres. 5-2. Omløpsmidler Omløpsmidler skal vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. 5-3. Anleggsmidler Anleggsmidler skal vurderes til anskaffelseskost. Anleggsmidler som har begrenset økonomisk levetid, skal avskrives etter en fornuftig avskrivningsplan. Anleggsmidler skal nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som forventes ikke å være forbigående. Nedskrivningen skal reverseres i den utstrekning grunnlaget for nedskrivningen ikke lenger er til stede. Aksjeloven og regnskapsloven (utdrag) Side 7

5-4. Anskaffelseskost Anskaffelseskost ved kjøp er kjøpspris med tillegg av kjøpsutgifter. Anskaffelseskost ved tilvirkning omfatter variable og faste tilvirkningskostnader. Små foretak kan likevel unnlate å medta faste tilvirkningskostnader ved beregning av anskaffelseskost. Finansieringsutgifter på kapital som kan knyttes til tilvirkning av et anleggsmiddel kan kostnadsføres når de påløper. 5-5. Tilordning av anskaffelseskost Eiendeler skal tilordnes anskaffelseskost spesifikt. Varer kan tilordnes anskaffelseskost ved FIFO-metoden (først inn, først ut) eller gjennomsnittlig anskaffelseskost dersom spesifikk tilordning ikke er praktisk eller hensiktsmessig. Ombyttbare finansielle eiendeler skal tilordnes gjennomsnittlig anskaffelseskost. Små foretak kan likevel tilordne ombyttbare finansielle eiendeler anskaffelseskost etter FIFO-metoden. II. Spesielle vurderingsregler 5-6. Forskning og utvikling Utgifter til egen forskning og utvikling kan kostnadsføres. 5-7. Goodwill Goodwill er differansen mellom anskaffelseskost ved kjøp av en virksomhet og virkelig verdi av identifiserbare eiendeler og gjeld i virksomheten. Goodwill skal vurderes etter vurderingsregelen for anleggsmidler i 5-3. 5-8. Finansielle instrumenter og varederivater Finansielle instrumenter og varederivater skal vurderes til virkelig verdi dersom de 1. er klassifisert som omløpsmiddel, 2. inngår i en handelsportefølje med henblikk på videresalg, 3. omsettes på børs, autorisert markedsplass eller tilsvarende regulert marked i utlandet, og 4. har god eierspredning og likviditet. Små foretak kan uten hinder av bestemmelsen i første ledd vurdere markedsbaserte finansielle omløpsmidler etter vurderingsregelen for omløpsmidler i 5-2. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om regnskapsføring av finansielle instrumenter og varederivater, herunder om hvilke finansielle instrumenter og varederivater som ikke kan vurderes til virkelig verdi. Aksjeloven og regnskapsloven (utdrag) Side 8

5-9. Utenlandsk valuta Pengeposter i utenlandsk valuta skal vurderes etter kursen ved regnskapsårets slutt. 5-9a. Aksjeverdibasert betaling Aksjeverdibasert betaling skal regnskapsføres til virkelig verdi på transaksjonstidspunktet. Små foretak kan unnlate å kostnadsføre aksjeverdibasert avlønning. Tilføyd ved lov 10 des 2004 nr. 81 (ikr. 1 jan 2005 iflg. res. 10 des 2004 nr. 1610, med virkning for regnskapsår påbegynt 1 jan 2005 eller senere), endret ved lov 25 juni 2010 nr. 33 (ikr. 1 juli 2010 iflg. res. 25 juni 2010 nr. 980). 5-10. Pensjonskostnader for små foretak Små foretak kan unnlate å balanseføre pensjonsforpliktelser som er forsikret. Premien skal i tilfelle anses som pensjonskostnad. 5-11. Leieavtaler for små foretak Små foretak kan unnlate å balanseføre leieavtaler. 5-12. Langsiktige tilvirkningskontrakter for små foretak Små foretak kan inntektsføre langsiktige tilvirkningskontrakter når kontrakten er fullført. III. Gjeld 5-13. Vurdering av gjeld Bestemmelsene i dette kapittel gjelder tilsvarende for gjeld. Kravene til resultatføring av urealisert tap, jf. 4-1 nr. 4, 5-2 og 5-3 tredje ledd, gjelder ikke urealisert tap som følge av renteendring på annen langsiktig gjeld og kortsiktig gjeld, jf. 6-2 første ledd D II og III. Første års avdrag på langsiktig gjeld kan klassifiseres som kortsiktig gjeld. IV. Fusjon 5-14 til 5-16 Ikke gjengitt. V. Vurderingsregler som ikke er obligatoriske for små foretak som ikke utarbeider konsernregnskap 5-17 og 5-18 Ikke gjengitt. Aksjeloven og regnskapsloven (utdrag) Side 9

5-19. Konserndannelse Ved konserndannelse som gjennomføres ved kjøp av aksjer eller andeler m.v., skal investeringens anskaffelseskost i konsernregnskapet tilordnes datterselskapets identifiserbare eiendeler og gjeld samt goodwill. 5-20 (Opphevet) Kapittel 6. Resultatregnskap, balanse og kontantstrømoppstilling 6-1. Resultatregnskap etter art Resultatregnskapet etter art skal ha følgende oppstillingsplan: 1. Salgsinntekt 2. Annen driftsinntekt 3. Endring i beholdning av varer under tilvirkning og ferdig tilvirkede varer 4. Endring i beholdning av egentilvirkede anleggsmidler 5. Varekostnad 6. Lønnskostnad 7. Avskrivning på varige driftsmidler og immaterielle eiendeler 8. Nedskrivning av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler 9. Annen driftskostnad 10. Driftsresultat 11. Inntekt på investering i datterselskap og tilknyttet selskap 12. Inntekt på andre investeringer 13. Renteinntekt fra foretak i samme konsern 14. Annen finansinntekt 15. Verdiendring av finansielle instrumenter vurdert til virkelig verdi 16. Nedskrivning av finansielle eiendeler 17. Rentekostnad til foretak i samme konsern 18. Annen finanskostnad 19. Ordinært resultat før skattekostnad 20. Skattekostnad på ordinært resultat 21. Ordinært resultat 22. Ekstraordinære poster 23. Skattekostnad på ekstraordinære poster 24. Årsresultat Salgsinntekt etter første ledd nr. 1 skal ikke omfatte skatter og avgifter direkte knyttet til salget. Første ledd nr. 11 og 12 skal spesifisere resultatandel fra investering vurdert etter egenkapitalmetoden eller bruttometoden. Endret ved lover 18 juni 1999 nr. 41 (ikr. 1 okt 1999 iflg. res. 24 sep 1999), 10 juni 2005 nr. 46 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 10 juni 2005 nr. 531). Aksjeloven og regnskapsloven (utdrag) Side 10

6-1a. Resultatregnskap etter funksjon Resultatregnskapet etter funksjon skal ha følgende oppstillingsplan: 1. Salgsinntekt 2. Kostnad solgte varer 3. Brutto resultat 4. Distribusjonskostnader 5. Administrative kostnader 6. Driftsresultat 7. Inntekt på investering i datterselskap og tilknyttet selskap 8. Inntekt på andre investeringer 9. Renteinntekt fra foretak i samme konsern 10. Rentekostnad til foretak i samme konsern 11. Annen finansinntekt 12. Annen finanskostnad 13. Verdiendring av finansielle instrumenter vurdert til virkelig verdi 14. Ordinært resultat før skattekostnad 15. Skattekostnad på ordinært resultat 16. Ordinært resultat 17. Ekstraordinære poster 18. Skattekostnad på ekstraordinære poster 19. Årsresultat Salgsinntekt etter første ledd nr. 1 skal ikke omfatte skatter og avgifter direkte knyttet til salget. Første ledd nr. 7 og 8 skal spesifisere resultatandel fra investering vurdert etter egenkapitalmetoden eller bruttometoden. Aksjeloven og regnskapsloven (utdrag) Side 11

6-2. Balanse Balansen skal ha følgende oppstillingsplan: EIENDELER A. Anleggsmidler I. Immaterielle eiendeler 1. Forskning og utvikling 2. Konsesjoner, patenter, lisenser, varemerker og lignende rettigheter 3. Utsatt skattefordel 4. Goodwill II. Varige driftsmidler 1. Tomter, bygninger og annen fast eiendom 2. Maskiner og anlegg 3. Skip, rigger, fly og lignende 4. Driftsløsøre, inventar, verktøy, kontormaskiner og lignende III. Finansielle anleggsmidler 1. Investeringer i datterselskap 2. Investeringer i annet foretak i samme konsern 3. Lån til foretak i samme konsern 4. Investeringer i tilknyttet selskap 5. Lån til tilknyttet selskap og felles kontrollert virksomhet 6. Investeringer i aksjer og andeler 7. Obligasjoner 8. Andre fordringer B. Omløpsmidler I. Varer II. Fordringer 1. Kundefordringer 2. Andre fordringer 3. Krav på innbetaling av selskapskapital III. Investeringer 1. Aksjer og andeler i foretak i samme konsern 2. Markedsbaserte aksjer 3. Markedsbaserte obligasjoner 4. Andre markedsbaserte finansielle instrumenter 5. Andre finansielle instrumenter Aksjeloven og regnskapsloven (utdrag) Side 12

IV. Bankinnskudd, kontanter og lignende EGENKAPITAL OG GJELD C. Egenkapital I. Innskutt egenkapital 1. Selskapskapital 2. Overkurs 3. Annen innskutt egenkapital II. Opptjent egenkapital 1. Fond 2. Annen egenkapital D. Gjeld I. Avsetning for forpliktelser 1. Pensjonsforpliktelser 2. Utsatt skatt 3. Andre avsetninger for forpliktelser II. Annen langsiktig gjeld 1. Konvertible lån 2. Obligasjonslån 3. Gjeld til kredittinstitusjoner 4. Øvrig langsiktig gjeld III. Kortsiktig gjeld 1. Konvertible lån 2. Sertifikatlån 3. Gjeld til kredittinstitusjoner 4. Leverandørgjeld 5. Betalbar skatt 6. Skyldige offentlige avgifter 7. Annen kortsiktig gjeld Beholdning av egne aksjer skal føres opp til pålydende på egen linje under posten selskapskapital eller spesifiseres i note eller i oppstillingen av endringer i egenkapitalen. Som pensjonsforpliktelser etter første ledd D I nr. 1 regnes differansen mellom verdien av påløpte pensjonsforpliktelser og verdien av midler avsatt til dekning av forpliktelsene. I stedet for en oppstillingsplan etter første ledd kan den regnskapspliktige inndele eiendeler og gjeld etter likviditet dersom opplysningene er spesifisert på Aksjeloven og regnskapsloven (utdrag) Side 13

tilsvarende måte som etter første ledd, og dette gir mer relevante og pålitelige opplysninger. Endret ved lover 19 des 2003 nr. 122 (ikr. 1 jan 2004), 10 juni 2005 nr. 46 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 10 juni 2005 nr. 531). 6-3. Oppdeling eller sammenslåing av poster Når den regnskapspliktiges forhold tilsier det, skal det i resultatregnskap og balanse foretas en ytterligere oppdeling av poster og tilføyelser av poster som ikke inngår i oppstillingsplanene. Poster, unntatt poster under egenkapital, skal slås sammen hvis sammenslåingen fører til et mer oversiktlig årsregnskap. Regnskapspliktige som nevnt i 1-2 første ledd nr. 9, 10 eller 11, og som ikke har økonomisk vinning som formål, kan avvike fra oppstillingsplanene i 6-1, 6-1 a og 6-2, dersom dette anses som god regnskapsskikk for slike regnskapspliktige. Endret ved lov 10 juni 2005 nr. 46 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 10 juni 2005 nr. 531). 6-4. Kontantstrømoppstilling Kontantstrømoppstillingen skal gi en oversikt over innbetalinger og utbetalinger og forklare likviditetsendringer. 6-5. Konsernregnskapets oppstillingsplan Dersom aksjer eller andeler i et datterselskap eies av andre enn de konsoliderte selskapene, skal deres andel av egenkapitalen og årets resultat oppføres som minoritetsinteresser. Minoritetsinteresser oppføres under egenkapital i balansen og som fradrag i årsresultatet i resultatregnskapet. I resultatregnskapet vises årsresultat før og etter minoritetsinteresser. For øvrig gjelder 6-1 og 6-2 så langt de passer. Endret ved lov 10 juni 2005 nr. 46 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 10 juni 2005 nr. 531). 6-6. Sammenligning med foregående årsregnskap For hver post i resultatregnskapet, balansen og kontantstrømoppstillingen skal det vises tilsvarende tall fra foregående årsregnskap. Tallene skal om nødvendig omarbeides for å bli sammenlignbare, med mindre annet følger av god regnskapsskikk. Små foretak kan unnlate å omarbeide sammenligningstallene. Aksjeloven og regnskapsloven (utdrag) Side 14