Trinn 8 Tema Kompetansemål Fagstoff Demonstrasjoner/aktivite ter Uke 33-36 Alt henger sammen med alt: Demonstrere verne- og sikkerhetsutstyr og Trigger 8, s. 10 s. 33 Å lære å skrive labrapport Forskerspiren følge grunnleggende Labsertifikat med Introduksjon til elevforsøk sikkerhetsrutiner i naturfagundervisningen gassbrenner Korleis fungerer ein Sikkerhet Planlegge å pendel. Hypoteser gjennomføre Å fylgja ei Skrive rapport undersøkelser for å oppskrift (laga is) teste holdbarheten til egne hypoteser og velge publiseringsmåte Skrive logg ved forsøk og feltarbeid og presentere rapporter ved bruk av digitale hjelpemidler Forklare betydningen av å se etter sammenhenger mellom årsak og virkning og forklare hvorfor argumentering, uenighet og publisering er viktig i naturvitenskapen Veldig kjekt og motiverande for faget å begynna med aktiviteten der dei lagar is!
Uke 37-40 Uke 42-47 Tusenkunstnerne Celler Cellenes utvikling Bakterier og virus Når størrelsen teller Målinger SI-systemet Beregninger Energi Krefter Skrive logg ved forsøk og feltarbeid og presentere rapporter ved bruk av digitale hjelpemidler Beskrive oppbygningen av dyre- og planteceller og forklare hovedtrekkene i fotosyntese og celleånding Beskrive hvordan man kan forebygge og behandle infeksjonssykdommer Skrive logg ved forsøk og feltarbeid og presentere rapporter ved bruk av digitale hjelpemidler Gjøre rede for fart og akselerasjon, måle størrelsene med enkle hjelpemidler, gi eksempler på hvordan kraft er knyttet til akselerasjon Gjøre forsøk og enkle beregninger med arbeid, energi og effekt Trigger 8, s. 36 s. 82 Lag ein vegg av såpe. Bakterieforsøk med agarløysing 3t-tur til Sponavikjo Stasjonar: Påvisa klorofyll i brunalger Finna sopp Finna lav Finna algar Trigger 8, s. 84 s. 137 Test den indre klokke Arbeid frigjør varme Vi måler fart Er de like lange (uten statistisk etterarbeid) Bruke pusten til å måle tid Vann og temperatur Massetetthet (Finna vekta til ein stein)
Uke 48-51 Skapt av mennesker teknologi og design Redskaper Materialer Enkle maskiner Dette temaet egner seg ypperlig til temabasert undervisning sammen med kunst & håndverk Gi elevene et blikk for menneskeskapte omgivelser og gjenkjenne kløkten, kreativiteten og estetiske kvaliteter i dem Gi elevene praktisk erfaring med bearbeiding av materialer Gjøre elevene nærmere kjent med fem grunnleggende mekaniske innretninger, nemlig skruen, skråplanet, kilen, vektstangen og hjulet. Gi elevene erfaring med å designe og bygge sine egne teknologiske produkter. Trigger 8, s. 185 s. 223 Kan vi greie oss uten Designa tannbørste Yoghurtbegeret Prosjekt/Natfag dag: Bygg ei bru av papir, Bygg eit tårn av papir, bygg ein kastemaskin Henviser for øvrig til lærerveiledningen s. 107 s. 129 Uke 1-5 Solsystemet ett av mange Solsystemet Sola Planetene WOW Stråling Melkeveien Beskrive universet og ulike teorier for hvordan det har utviklet seg Gi en oversikt over teknologisk utstyr som brukes i utforskning av verdensrommet Presentere hovedtrekk i Trigger 8, s. 227 s. 271 Trigger 8, s. 274 s. 299 Årstider Gruppearbeid med presentasjon Stråling heime Bølgjekrøll
Universet romfartens historie og samtale om forskning som kartlegger muligheter for liv på andre planeter Beskrive planetenes bevegelser over himmelen ved bruk av simuleringer og forklare hvordan sol- og måneformørkelser og årstider oppstår
Uke 6-11 Vann henger sammen med alt Oppsummering av boka, sett i lys av vannets egenskaper Partikkelmodellen og faseoverganger Temaet kan godt samkjøres tverrfaglig med samfunnsfag Undersøke kjemiske egenskaper til noen vanlige stoffer i hverdagen Forklare hovedtrekk i teorier for hvordan jorda endrer seg og har endret seg opp gjennom tidene og grunnlaget for disse teoriene Gjøre greie for biotiske og abiotiske faktorer som inngår i et økosystem og forklare sammenhengen mellom faktorene Vurdere egenskaper til grunnstoffer og forbindelser ved bruk av periodesystemet Trigger 8, s. 302 s. 343 Lys i vann Når is smelter Bøy ein vannstråle
Uke 12-18 Kviser, pupper, adamsepler og hormoner Pubertet Forplantning Seksualitet Hormonsyste met Temaet kan og må samkjøres med undervisningsopplegg fra skolehelsetjenesten. Drøfte problemstillinger knyttet til seksualitet, ulik seksuell orientering, prevensjon, abort og seksuelt overførbare infeksjoner Beskrive hvordan hormoner er med på å styre ulike prosesser i kroppen Forklare hvordan nervesystemet og hormonsystemet styrer prosesser i kroppen Gjøre greie for hvordan livsstil kan føre til sykdom og skader, og hvordan det kan forebygges Trigger 8, s. 346 s. 385 Spørreundersøkelsen forelskelse og kjærlighet Bli kjent med forskjellige prevensjonsmidler, blant annet kondomet Uke 19-25 Stjernestøv Atomer Grunnstoffer Molekyler Vurdere egenskaper til grunnstoffer og forbindelser ved bruk av periodesystemet Undersøke kjemiske egenskaper til noen vanlige stoffer fra hverdagen Planlegge og gjennomføre forsøk med påvisningsreaksjo-ner, separasjon av stoffer i en blanding og analyse av ukjent stoff Gjøre forsøk med og beskrive hydrokarboner, alkoholer, Trigger 8, s. 140 s. 181 Grunnstoffkabal Finn et grunnstoff Kryssord Den sorte orm Molekylmodeller Lag hydrogengass Lag oksygengass Lag CO2
karboksylsyrer og noen vanlige karbohydrater Grunnleggjande dugleikar er «innbakte» i kompetanse måla Muntlige ferdigheter i naturfag er å lytte, tale og samtale for å beskrive, dele og utvikle kunnskap med naturfaglig innhold som er knyttet til observasjoner og erfaringer. Det innebærer å bruke naturfaglige begreper for å formidle kunnskap, formulere spørsmål, argumenter og forklaringer. Videre innebærer det å tilpasse uttrykksform, begreper og eksempler til formål og mottakere. Utviklingen av muntlige ferdigheter i naturfag går fra å kunne lytte og samtale om opplevelser og observasjoner til å kunne presentere og diskutere stadig mer komplekse emner. Dette innebærer i økende grad å kunne bruke naturfaglige begreper til å uttrykke forståelse, til å ha egne vurderinger og til å delta i faglige diskusjoner. Å kunne skrive i naturfag er å bruke naturfaglige tekstsjangere til å formulere spørsmål og hypoteser, skrive planer og forklaringer, sammenligne og reflektere over informasjon og bruke kilder hensiktsmessig. Det innebærer også å beskrive observasjoner og erfaringer, sammenstille informasjon, argumentere for synspunkter og rapportere fra feltarbeid, eksperimenter og teknologiske utviklingsprosesser. Skriveprosessen fra planlegging til bearbeiding og presentasjon av tekster innebærer bruk av naturfaglige begreper, figurer og symboler tilpasset formål og mottaker. Utviklingen av skriveferdigheter i naturfag går fra å bruke enkle uttrykksformer til gradvis å ta i bruk mer presise naturfaglige begreper, symboler, grafikk og argumentasjon. Dette innebærer å kunne skrive stadig mer komplekse tekster som bygger på kritisk og variert kildebruk tilpasset formål og mottaker. Å kunne lese i naturfag er å forstå og bruke naturfaglige begreper, symboler, figurer og argumenter gjennom målrettet arbeid med naturfaglige tekster. Dette innebærer å kunne identifisere, tolke og bruke informasjon fra sammensatte tekster i bøker, aviser, bruksanvisninger, regelverk, brosjyrer og digitale kilder. Lesing i naturfag inkluderer kritisk vurdering av hvordan informasjon framstilles og brukes i argumenter, blant annet gjennom å kunne skille mellom data, antakelser, påstander, hypoteser og konklusjoner. Utviklingen av leseferdighet i naturfag går fra å finne og bruke uttrykt informasjon i enkle tekster til å forstå tekster med stadig flere fagbegreper, symboler, figurer, tabeller og implisitt informasjon. Kravet til kritisk lesing og evne til å identifisere relevant informasjon og vurdere kilders troverdighet øker, fra å kunne bruke tilrettelagte kilder til å kunne innhente og sammenligne informasjon fra ulike kilder og vurdere relevansen. Å kunne regne i naturfag er å innhente, bearbeide og framstille tallmateriale. Det innebærer å bruke begreper, måleinstrumenter, måleenheter, formler og grafikk. Regning i naturfag er også å kunne sammenligne, vurdere og argumentere for gyldigheten av beregninger, resultater og framstillinger. Utviklingen av regneferdigheter i naturfag går fra å bruke enkle metoder for opptelling og klassifisering til å kunne vurdere valg
av metoder, begreper, formler og måleinstrumenter. Videre innebærer det å kunne gjøre gradvis mer avanserte framstillinger og vurderinger og bruke regning i faglig argumentasjon. Digitale ferdigheter i naturfag er å bruke digitale verktøy til å utforske, registrere, gjøre beregninger, visualisere, dokumentere og publisere data fra egne og andres studier, forsøk og feltarbeid. Det innebærer også å bruke søkeverktøy, beherske søkestrategier og kritisk vurdere kilder og velge ut relevant informasjon om naturfaglige tema. Utviklingen av digitale ferdigheter i naturfag går fra å kunne bruke digitale verktøy til i økende grad å utvise selvstendighet og dømmekraft i valg og bruk av digitale kilder, verktøy, medier og informasjon. Lærarar skuleåret 2016/2017 Margit Tveito, Atle Barsnes, Bjørg Marit Notland