Årsplan kroppsøving 2. trinn Skuleåret 2016/17

Like dokumenter
Årsplan kroppsøving 2. trinn

Årsplan kroppsøving 2. trinn

Læreplan i kroppsøving - kompetansemål

Læreplan i kroppsøving - kompetansemål

Læreplan i kroppsøving - kompetansemål

Læreplan i kroppsøving - kompetansemål

Årsplan Kroppsøving 3. og 4. trinn Rye skole 2017/2018

Årsplan kroppsøving skoleåret 2016/2017

Ulike arbeidsmetoder vil bli benyttet gjennom året, hvor lek er den metoden som vil bli mest brukt. Individuelt arbeid. Parøvelser. Gruppearbeid.

Kompetansemål Læringsmål Metode/aktivitet Vurdering Motorisk og koordinasjonstrening

Årsplan Kroppsøving 3. og 4. trinn Rye skole

Ulike arbeidsmetoder vil bli benyttet gjennom året, hvor lek er den metoden som vil bli mest brukt. Individuelt arbeid. Parøvelser. Gruppearbeid.

Årstrinn: 4. trinn 2018/2019 Lærere: Gro Stefferud og Marius Wathne. Vurdering punkt. Forslag

trinn: 4. trinn 2019/2020 Lærere: Åshild Ruud og Selma Hartsuijker Vurdering punkt Forslag

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i kroppsøving for 1. og 2. trinn

Årsplan Kroppsøving 1. Trinn

Årsplan Kroppsøving 1. Trinn

Halvårsplan våren 2016

Lokal læreplan «Kroppsøving»

LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED Vardåsen skole. FAG: Kroppsøving TRINN: 3. Timefordeling på trinnet: 2 t/u

Kompetansemål etter 4. årssteget Aktivitet i ulike rørslemiljø Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

Uke Emne Kompetansemål Læremål Grunnleggende ferdigheter 34-

Læreplan i kroppsøving - kompetansemål

Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Aktivitet, metoder og læringsressurser 33-36

ÅRSPLAN I KROPPSØVING FOR 2.TRINN Uke Mål (K06) Tema Arbeidsform Vurdering og observasjon 34

ÅRSPLAN I KROPPSØVING FOR 2.TRINN

Årsplan Kroppsøving 4. Trinn

Årsplan Kroppsøving 4. Trinn

Kroppsøving 1. 4.trinn

Årsplan i kroppsøving for 2.årssteg, skuleåret

Årsplan Kroppsøving 4. Trinn

ÅRSPLAN I KROPPSØVING FOR 2.TRINN Uke Mål (K06) Tema Arbeidsform Vurdering og observasjon 34

Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Aktivitet, metoder og læringsressurser 33-36

Årsplan Kroppsøving 4. Trinn

Kroppsøving 2.trinn

ÅRSPLAN I KRØ. FOR 1. TIL 4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN OG TURID NILSEN LÆRERVERK: KROPPSØVING FORFATTER: ERLEND VINJE

Kompetansemål etter 4. årssteget

Årsplan i kroppsøving for 2.årssteg

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING

Årsplan Kroppsøving 4. Trinn

Fag: kroppsøving 14/15 Trinn: 1

Læreplan i kroppsøving

Årsplan Kroppsøving 1.trinn 2017/2018

Årsplan Kroppsøving 1.trinn 2016/2017

Fagplan i kroppsøving. 3. Trinn. 2015/2016

Fagplan i kroppsøving. 3. Trinn. 2017/2018

Årsplan Kroppsøving 5. trinn 2016/2017

Leke og være med i aktiviteter i varierte miljø der sanser, motorikk og koordinasjon blir utfordret.

Årsplan i kroppsøving for 3. trinn 2015/2016 Uke/ perio de

Årsplan i kroppsøving for 3. og 4.trinn

Årsplan i kroppsøving for 1. trinn

ÅRSPLAN I KROPPSØVING FOR 4. TRINN, SKOLEÅRET

Årsplan i kroppsøving for 4.årssteg.

Årsplan Kroppsøving 5. trinn 2015/2016

Årsplan Kroppsøving 4. trinn

Årsplan i kroppsøving for 4.årssteg.

ÅRSPLAN I KROPPSØVING FOR 1. TRINN, 2018/2019 Faglærer: Kaia Bøen Jæger og Inger-Alice Breistein

Uke Eleven skal kunne Tema Aktivitet Utstyr Svømming Gym: Utføre varierte aktiviteter som bygger opp kroppen på ulike måter.

Årsplan i kroppsøving for 3. og 4.trinn

Årsplan i kroppsøving 1. klasse

Årsplan i kroppsøving for 2. trinn

Årsplan i kroppsøving 1. klasse

VEDLEGG 1 FORSLAG TIL ENDRINGER I LÆREPLAN I KROPPSØVING

Tid: 2 timer i uka. En gang hver måned går gymtimen inn i uteskole. Lærer: Lillian H. Iversen og Grethe Marie Minnesjord

Læreplan i kroppsøving

Årsplan 2014/2015. Fag: Kroppsøving. Faglærer: Rayner Nygård og Lars Gytre. Klasse: 10.trinn. Føremål. Grunnleggjande ferdigheiter

LOKAL FAGPLAN KROPPSØVING TRINN

Årsplan Kroppsøving 3. trinn

Årsplan Kroppsøving 4. trinn

HALVÅRSPLAN FOR KROPPSØVING FOR 3.TRINN Høst 2018

Årsplan 2016/2017. Fag: Kroppsøving. Faglærer: Synnøve Hopland og Merete Solberg. Føremål. Grunnleggjande ferdigheiter

K R O P P S Ø V I N G

Årsplan kroppsøving, trinn ved RYE SKOLE

Årsplan Kroppsøving 4. trinn

Utegym: Hauk og due Haien kommer Stiv heks Lenkesisten Per Sjuspring. Personlig hygiene: Samtale om viktigheten av å dusje etter gymtimen.

Årsplan for skoleåret 2015/2016, Sinsen skole. Fag: Kroppsøving Lærebøker: Kun tatt i bruk kunnskapsløftet. Klasse: 3. Trinn

Læreplan i kroppsøving

Årsplan for gym 2. trinn.

HALVÅRSPLAN FOR KROPPSØVING FOR 3.TRINN Høst 2017

Årsplan i kroppsøving

LOKALE FAGPLANAR. Eg kan planlegga og gjennomføra ein gymtime. Eg kan planlegga ein gymtime.

1. trinn. 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn

Uke Kompetansemål SVØMMING ½ t pr.uke Tema Arbeidsmåter Vurderingsform

Tid: 2 timer i uka. En gang ca. hver tredje uke går gymtimen inn i uteskole. Lærer: Maria Grossmann og Lillian Iversen

ÅRSPLAN I KROPPSØVING FOR 1. TRINN 2016/2017 Faglærer: Madeleine Tolleshaug og Malin Knudsen

Endringer i læreplan i Kroppsøving 2012 og i forskrift til opplæringsloven

Læreplan i kroppsøving

Årsplan i kroppsøving 1. klasse

Halvårsplan høsten 2019

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER

Årsplan i kroppsøving - 4. klasse

ÅRSPLAN I KROPPSØVING FOR 2. TRINN 2015/2016 Faglærer: Madeleine Tolleshaug og Kaia B. Jæger

Endringer i læreplan i Kroppsøving 2012 og i forskrift til opplæringsloven

ÅRSPLAN I KROPPSØVING FOR SINSEN SKOLE 5. TRINN Sist revidert: av Tommy Rasmussen

Jeg kan følge reglene i gymsalen. Jeg kan lytte når lærer blåser i fløyte.

Årsplan i kroppsøving 6. klasse 2015/16

Ulike kompetansemål i barneskolen man kan nå med Grønt Flagg.

Gjennomgående plan i kroppsøving for trinn. ved Atlanten ungdomsskole

Transkript:

Årsplan kroppsøving 2. trinn Skuleåret 2016/17 Føremål: Kroppsøving er eit allmenndannande fag som skal inspirere til ein fysisk aktiv livsstil og livslang rørsleglede. Hovudområdet aktivitet i ulike rørslemiljø omfattar utvikling og automatisering av naturlege, grunnleggjande rørsler i ulike miljø, både inne og ute. Organiserte aktivitetar og spontan leik i varierte miljø er sentrale element. Hovudområdet omfattar òg grunnleggjande kunnskap om kroppen og personleg hygiene. (Kjelde: udir.no) Merk: Til enkelte aktivitetar er det vist til aktivitetar omtalt i Aktivitetshefte i kroppsøving av Geir Øvrevik. (Cappelen Damm ) Til boka er det laget et planleggingsverktøy som ligg på http://kroppsøving.cappelendamm.no. Symjeopplæringa: I den grunnleggande symjeopplæringa er utgangspunktet å skape eit godt grunnlag for å bli trygg i vatn og tidleg symjedyktig, seinast innan utgangen av 4.årstrinn. Barna har ein spesielt gunstig motorisk utviklingsperiode i 5-7 års alderen. Den første grunnleggande symjeopplæringa bør derfor gjennomføras på alle dei fire første årstrinna. I opplæringa gjeld det å legge til rette for opplevingar av meistring som gjev eleven positive erfaringar i vatnet. I symjeopplæringa kjem me til å bruke ein del øvingar tatt ut frå heftet «Veien mot svømmedyktighet»(timeopplegg for skoleverket): Norges svømmeskole. Og Udir sine aktiviteter for svømme-og livredningsopplæring.

Tid Emne Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering Aug/ leike og vere med i Sept. Sanse motorikk, aktivitetar i varierte miljø koordinasjon og der sansar, motorikk og samarbeid koordinasjon blir utfordra samhandle med andre i ulike aktivitetar Kunne delta i vaksen organiserte aktivitetar på ein god måte. få øving i å lytte etter, innrette seg etter fløyte kunne bruke kroppen med tryggleik kunne utføre aktivitetane saman med andre på eit vis som gjer at alle har det gøy. Heil gruppe: Stiv heks, Ormen lange, ulike «tikken» leikar, zombietikken Stafettar som til dømes Skiskyttar stafett, tunnellstafett og avis stafett. Sjå aktivitetshefte s. 6 15 for idear Munnleg. Merke seg om nokon synes det er vanskeleg med samarbeid/samhandling. Elevsamtale om naudsynt Symjeopplærin -Elevane skal kunne følgje trafikkreglar for fotgjengarar og syklistar. -Eleven skal forstå enkle trafikkreglar som gjeld for fotgjengarar. Eleven skal kunne gjengi nokre grunnleggjande skiltreglar. Samhandling: En som passer for meg, samling, hilse på en venn, føre i blinde, vennskapsfotball (Aktivitetshefte s 67 70)

g -Vere trygg i vatn og vere symjedyktig -Eleven skal bruke riktig trafikktryggleiksutstyr -vere trygg i vatn gli på magen(uten og med beinspark) Loggføring av progresjon Okt/ Nov. Grovmotorikk Elevane skal kunne følgje trafikkreglar for fotgjengarar og syklistar. utføre grunnleggjande rørsler som å krype, gå, springe, hinke, satse, lande, vende og rulle i fri utfolding og organiserte aktivitetar -Eleven skal kunne riktig bruk av refleks. få øving i å lytte etter, og innrette seg etter fløyte kunne bruke kroppen med tryggleik oppleve meistring og få utfordringar Kunne delta i sirkeltrening og hinderløype organisert Vegg til vegg: løp, hinke, sidesteg/saks, elefantsteg, ballett steg, froskehopp, musesteg, baklengs, på hæl, på tå. Uteskule: orientering med faglege Munnleg Registrer at kvar enkelt elev meistrar grunnleggjande rørsler. Det er forska på om motorisk utvikling kan henge saman med utviklinga av hjernen og med det evna til å lære. Det kan difor vere til nytte å observere barnet sin motorikk, og setje det i samanheng

av ein vaksen Kunne bevege seg i ulike rørselsmiljø. oppgåver(tverrfag leg). Tur i skog og mark, ha leiker ute i naturen som staffet, orintering tre til tre. Hinderløypen. med utviklinga i andre fag. Døme på skjema ligg som vedlegg i denne årsplanen. Kunne smyge/krype, hoppe, balansere, rulle, løfte, skyve, dra, slenge, pendle, og kaste. Grupper med 3 5 elever i kvar gr. Sirkeltrening med stasjonar -vere trygg i vatn og vere symjedyktig forklare kva personleg hygiene har å seie for eiga og andres helse og trivsel Er trygg i vatnet Kan ulike pusteteknikkar Kan flyte/gli i vatnet Kan hoppe frå kanten Kan dykke og hente gjenstand frå botnen Lærarstyrte aktivitetar. Sangleikar i vatn: Eks. eple og pærer. Kaste liten ball parvis Leikar i vatn Loggføring av progresjon

Gli på ryggen Des. Finmotorikk og augehand koordinering bruke småreiskapar og apparat frå tradisjonelle og alternative rørsleaktivitetar avlevere, ta i mot og leike med ulike balltypar og vere med i enkle ballspel samhandle med andre i ulike aktivitetar Kan dusje, tørke seg og skifte sjølv, og veit kvifor dette er viktig Kunne sikte og treffe eit objekt Kunne sikte og treffe eit objekt som rører på seg bli trygg på å nytte ball (ikkje vere «redd» ballen) heie på andre tole å tape Individuelle øvingar med Rockering, hoppetau, avis og erteposer. Parøvingar med ball Ulike typar ballspel Munnleg Ekstra merksemd/elevsamtale med elevar som eventuelt trekk seg vekk. Avkryssningsskjema for å følgje utviklingen. Kunne ferdast på ski og/eller skøyter om veret tillet det -vere trygg i vatn og vere symjedyktig Vere trygg i vatn. gli på magen gli på ryggen Ulike typar glideøvingar. Loggføring med progresjon

gli med rulling frå mage til rygg og tilbake Jan. / Feb Rytme, Samarbei d, utforsking utforske, leike og uttrykkje seg med rørsler til ulike rytmar og musikk vere med i songleikar og enkle dansar frå ulike kulturar samhandle med andre i ulike aktivitetar Å våge å danse fritt Å kunne kopiere det andre gjer (spegel) delta på ein måte som gjer at det vert gøy for alle ta nye utfrodringar Spegel Diskokongen befalar, Fritt svev, Rytmetog (Aktivitetshefte s. 51) Danse linedancem, se på Youtube etter ideer. Munnleg Avkrysningsskjema for å notere ned kven som klarer å la seg rive med. Danse enkle felles danser som, makarena og trivselsdanse. -vere trygg i vatn og vere symjedyktig vere trygg i vatn Enkle rutiner med aerobic. Dansetikken Ulike glideøvingar Loggføring med progresjon

Mars/ April Trafikk, orienterin g friluftsliv ferdast ved og på vatn følgje trafikkreglar for fotgjengarar og syklistar og gjere greie for farane lage og bruke enkle kart til å orientere seg i nærområdet gli med rulling frå mage til rygg og tilbake Uteskule Aktivitetar: oppgåveløype med skriftlege oppgåver, Teikne kart, Rett vest, Bingo, Løypeorientering, skattejakt med kart (Aktivitetshefte s 58 60) Registrering i Leselos: (?) koding;les med flyt sjå skjema s 40 i Leselosheftet. Loggføring uteskule Vurder lesinga. Les eleven oppgåva sakte og nølande, raskt og unøyaktig, tydelege vanskar med orda, gissar? Osb. Leseforståing: å strukturere informasjon, stille spørsmål til teksten, og fortelje att informasjon frå tekst vere trygg i vatn og symjedyktig grovsvømming, krål og øve på å symje ein lengde i Loggføring

bryst bassenget 12,5m Mai/ Juni Idrett, Friluftsliv Tradisjonelle leikar og sangleikar bruke klede, utstyr og enkle bruksreiskapar for å opphalde seg i naturen på ein trygg og funksjonell måte samtale om reglar som gjeld for opphald i naturen, og kunne praktisere sporlaus ferdsel setje namn på kroppsdelar og rørslemåtar kunne ferdast i ulent terreng. å verte merksam på ting som ikkje høyrer heime i naturen kjeldesortering Kunne setje namn på kroppsdelane. Setje ord på ulike rørslemåtar. Turdag Uteskule: Gå på tur til sjøen i nærmiljøet og i skog og mark. Lage enkle sitjeplassar. Lage bål og grille noe enkel mat. Snakke om korleis vi skal vere rundt et bål. Felles aktivitetsdag/ idrettsdag ryddedag til 17 mai Liten test der elevane skal namngje kroppsdelar og rørslemåtar Registrering i Leselos: ordforråd Jobbe i grupper, plassere «navnelappar» på dei forskjellige kroppsdelane til

kverandre. -vere trygg i vatn og symjedyktig grovsvømming, krål og bryst Gjere ulike rørsle, snakke om dei etterpå. Skrive ein logg om kva vi har gjort. øve på å symje ein lengde i bassenget 12,5m Logg registrering Vedlegg: Eksempel på registeringsskjema for grunnleggjande rørsler Dato:

Elev krype gå springe hinke satse lande Vende og rulle