R E G I O N A L E V E R N E O M B U D I B Y G G E - O G A N L E G G S B R A N S J E N Årsoversikt 2009 fra Fondsstyret OSLO, MAI 2010
Innhold Forord... 2 Styrets årsberetning... 3 Resultatregnskap... 4 Noter til regnskapet... 6 Revisjonsberetning... 7 Formålet med regionale verneombud... 7 Virksomheter som omfattes av ordningen... 8 Oppnevning av regionale verneombud... 8 Avgift til finansieringsfondet... 8 Register over virksomhetene... 8 Hvordan avgiften beregnes... 8 Innkreving av avgiften... 8 Innbetalinger til Fondet... 9 Informasjon om pågående og avsluttede prosjekter finansiert av Fondet... 9 Byggebransjen rapport fra Fellesforbundet... 10 Anleggsbransjen rapport fra Norsk Arbeidsmandsforbund... 11 Avgiftspliktige virksomheter... 14 Fondsstyrets medlemmer... 17 Oversikt over regionale verneombud... 18 Forord ORDNINGEN MED REGIONALE verneombud i bygge- og anleggsbransjen ble innført i 1981. 16 år senere, i 1997, ble ordningen med prosjektstøtte etablert. Tilbakemeldinger fra virksomhetene, arbeidslivets parter og Arbeidstilsynet viser at begge ordningene vurderes som hensiktsmessige og solide. Det er bred enighet om at de regionale verneombudene gjør en viktig jobb for å bedre HMSstandarden i bransjen, og at prosjektene bidrar til økt kunnskap om arbeidsmiljøutfordringene og hvordan disse kan håndteres. Samtidig vet vi at det er mange i bransjen og i forskningsmiljøene som ikke har tilstrekkelig kunnskap om ordningene våre. Dette er en utfordring Fondsstyret ønsker å ta tak i, og informasjonsarbeid blir derfor et prioritert område i 2010. De regionale verneombudene bruker mye av sin arbeidstid ute i virksomhetene. Gjennom utallige besøk på byggeplasser og anlegg bidrar de til kunnskapsheving både på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden. De fungerer som starthjelpere ved valg av verneombud, etablering av arbeidsmiljøutvalg og inngåelse av samordningsavtaler, og de bidrar til økt fokus på forebygging av belastningsskader og ulykker. Arbeidet er i stor grad rettet mot små og mellomstore bedrifter. Sentrale satsningsområder i 2009 har vært forebygging av ulykker - særlig blant unge arbeidstakere - og bruken av utenlandsk arbeidskraft. Dette er områder som vil bli fulgt opp i 2010. De regionale verneombudene har en krevende jobb. De jobber mye alene, må ha omfattende bransje- og arbeidsmiljøkunnskap og skal håndtere rollen både som veileder, kontrollør og - i enkelte tilfeller - varsler. De møter arbeidstakere og arbeidsgivere i alle aldre og fra en rekke nasjoner og kulturer. Dette stiller store krav til kommunikasjon og samhandling. Som leder av Fondsstyret er jeg opptatt av at disse utfordringene ikke overlates til det enkelte regionale verneombud, men også håndteres på et overordnet, organisatorisk nivå. Tiltak for å sikre et høyt kompetansenivå, enhetlig praksis og felles profil utad er og vil bli prioritert. Regjeringen la sommeren 2009 fram et høringsforslag om å utvide ordningen med regionale verneombud til to nye bransjer, hhv hotell- og restaurant- og renholdsbransjen. Dagens ordning foreslås avviklet og erstattet av en ny ordning. Fondsstyret har i høringsfasen vært opptatt av å sikre en korrekt håndtering av spørsmål som kan berøre dagens ordning, bl.a. spørsmålet om forvaltningen av oppsparte fondsmidler. Styret har derfor fått utarbeidet en juridisk betenkning som er oversendt Regjeringen ved Administrasjonsdepartementet. Som det fremgår av Fondets årsregnskap, er økonomien solid. Fondets inntekter baserer seg på bransjens lønnsutgifter foregående år. Høy aktivitet i 2008 ga derfor høye inntekter i 2009. Dette i kombinasjon med færre prosjektsøknader enn forventet, førte til overskudd. Fordi inntektene svinger med konjunkturene, forventes imidlertid en inntektsnedgang i 2010. Jeg vil takke alle som bidrar i arbeidet for å sikre et godt og sikkert arbeidsmiljøarbeid i bygge- og anleggsbransjen. Innsatsen trengs fortsatt. Et godt og konstruktivt tre-parts samarbeid er en viktig bærebjelke. Takk til regionale verneombud i Fellesforbundet og Norsk Arbeidsmandsforbund. Takk også til kolleger i styret og til medarbeidere i sekretariatet. Ørnulf Halmrast Leder av Fondsstyret 2
Styrets årsberetning FONDET FOR REGIONALE VERNEOMBUD i bygge- og anleggsbransjen har som formål å bidra til at sikkerhets-, helse- og arbeidsmiljøforholdene på bygge- og anleggsplasser er i samsvar med kravene i arbeidsmiljøloven med tilhørende forskrifter. Fondets grunnkapital er på kr. 10 000 000,- (10 millioner kroner). Fondet er organisert som privat stiftelse. Fondets virksomhet er regulert av forskrift om regionale verneombud for bygge- og anleggsvirksomhet, fastsatt ved kgl.res. av 19. september 1997, og med hjemmel i arbeidsmiljøloven. Den avløste forskriften av 5. februar 1981. Stiftelsen drives i Oslo. Stiftelsen: - har ingen ansatte - forurenser ikke det ytre miljøet og har heller ikke utslipp som skader dette - er ikke skattepliktig - følger likestillingsprinsippet ved oppnevning av nytt styre Fondet ledes av et styre med fem medlemmer, hvorav to oppnevnes av arbeidstakernes organisasjoner, to av arbeidsgivernes organisasjoner og et medlem av Arbeidstilsynet. Styret har i 2009 bestått av: Ørnulf Halmrast, styreleder, og styremedlemmene Heine Nilsen, Trond Johannesen, Helge Haukeland og Elisabeth Brask. Det er i 2009 holdt 6 styremøter og behandlet 49 saker. De fleste sakene har vært knyttet til interne forhold vedrørende drift av ordningen samt til behandling av søknader om tilskudd til prosjekter, analyser og utredninger. Styret har i tillegg behandlet spørsmål knyttet til Regjeringens høringsforslag om en utvidelse av ordningen til to nye bransjer. Styret har i den forbindelse fått utarbeidet en juridisk betenkning vedrørende styrets ansvar ved en eventuell omdanning av Fondet. Betenkningen er oversendt hhv Lotteri- og stiftelsestilsynet og Arbeidsdepartementet til orientering. Det er utarbeidet en 2-årig handlingsplan for prosjekter, analyser og utredninger (2009-2010) med prioriteringer innenfor disse områdene: - Brakkeforhold - Livsfasepolitikk - Hva som kjennetegner små bedrifters HMS-arbeid - Kjemisk helserisiko - Kalkulator for forenklet beregning av anbefalt arbeidstid ved vibrasjoner - Brudd på Byggherreforskriften - Videreføring av prosjektet på St. Olavs Hospital i Trondheim om årsakene til ulykker. Fondsstyret har i 2009 besluttet å finansiere følgende prosjekter: - Sikker bruk av arbeidsutstyr i bygg og anlegg med kr. 1 530 000,- - Unge arbeidstakere og risiko med kr. 160 000,- - Studie av helse og eksponering ved driving av tunnel med kr. 600 000,- Regnskapet viser at Fondsstyret pr. 31.12.2009 forvaltet et fond på kr 115 212 503,-. Fondet er bygget opp av de overskudd som er akkumulert siden ordningen ble etablert i 1981. At medlemsbedriftene skal nyte godt av Fondets midler er et grunnleggende prinsipp for ordningen. En hovedoppgave for Fondsstyret er i så måte å sørge for at Fondets midler forvaltes forsvarlig og i henhold til forskriftens bestemmelser om dette. Styret har derfor valgt å plassere fondsmidlene til 100 % sikkerhet. Midlene er derfor plassert i bank. Som det fremgår av regnskapet for 2009, fikk Fondet inn 34,4 millioner kroner i avgift i 2009 mot kr 31,3 millioner i 2008, en økning på 3,1 millioner i forhold til året før. Årsresultatet ble imidlertid redusert med 5,5 millioner kroner, fra 13,3 millioner i 2008 til 7,8 millioner i 2009. Reduksjonen skyldes primært en økning i refusjoner til forbundene og reduserte renteinntekter. I tillegg kommer økte utbetalinger til prosjekter, analyser og utredninger samt noe økte administrasjonsutgifter. Det er ikke noe mål at Fondet skal fortsette å øke, men oppsamlede midler vil være en buffer i nedgangstider. I følge prognoser fra bygge- og anleggsbransjen vil en slik nedgang kunne komme i 2010. Årsregnskapet for 2009 gir et rettvisende bilde av utviklingen av Fondet. Fondsstyret fastsetter hvert år refusjon til fagforbundene av lønn og sosiale utgifter for de regionale verneombudene. For 2009 har Fellesforbundet fått bevilget kr 10 805 877,- og Norsk Arbeidsmandsforbund kr 10 086 092,-. Det er forbundene som har arbeidsgiveransvaret for de regionale verneombudene. Forbundene har rapporterings- og regnskapsplikt overfor Fondsstyret. Fondsstyret har som policy at noe av Fondets midler kan 3
nyttes til prosjekter, analyser og utredninger når dette skjer innenfor forskriftens forutsetninger. Ett av Fondsstyrets fem faste medlemmer er kvinne. To av fire varamedlemmer er kvinner. Etter Fondsstyrets oppfatning er forutsetningen for fortsatt drift til stede. Årsregnskapet for 2009 er satt opp under denne forutsetningen. Arbeidstilsynet utfører sekretariatsfunksjonene for Fondsstyret, og Fondet refunderer kostnadene ved dette. Oslo, 16. februar 2010 Ørnulf Halmrast Helge Haukeland Trond Johannesen styrets leder styremedlem styremedlem Heine Nilsen styremedlem Elisabeth Brask styremedlem Resultatregnskap Noter Regnskap 2009 Budsjett 2009 Regnskap 2008 DRIFTSINNTEKTER Avgifter 34 439 360 25 000 000 31 380 730 Sum driftsinntekter 34 439 360 25 000 000 31 380 730 DRIFTSKOSTNADER Refusjoner NAF 10 086 092 9 971 994 8 642 621 Refusjoner Fellesforbundet 5 10 805 877 9 635 890 8 470 768 Refusjoner samlinger 253 750 236 000 224 000 Sum refusjoner 21 145 719 19 843 884 17 337 389 Prosjekter 2 2 522 840 5 000 000 1 538 583 IT-Prosjektet 74 515 400 000 Avskrivninger 3,4 664 220 880 000 884 593 Administrasjonskostnader 1 5 086 583 5 070 000 4 279 144 Sum driftskostnader 29 493 877 31 193 884 24 039 709 DRIFTSRESULTAT 4 945 483 (6 193 884) 7 341 021 FINANSINNTEKTER/ -KOSTNADER Renteinntekter 2 885 697 3 500 000 6 039 175 Rentekostnader Resultat av finansposter 2 885 697 3 500 000 6 039 175 ÅRSOVERSKUDD(-UNDERSKUDD) 7 831 180 (2 693 884) 13 380 196 4
Balanse pr. 31.12 Noter 2009 2008 EIENDELER Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Programvare 3 581 000 1 226 578 SUM IMMATERIELLE EIENDELER 581 000 1 226 578 Varige driftsmidler Kontor-/datautstyr 4 15 535 113 125 Sum varige driftsmidler 15 535 113 125 Omløpsmidler Fordringer Påløpte inntekter 800 000 1 450 000 Påløpte renteinntekter 316 047 Andre fordringer 1 558 661 Sum fordringer 800 000 3 324 708 Bankinnskudd 6 114 036 153 102 916 547 Sum eiendeler 115 432 688 107 580 958 Egenkapital og gjeld Egenkapital Grunnkapital 10 000 000 10 000 000 Fri egenkapital 01.01 97 381 323 84 001 127 Årets resultat 7 831 180 13 380 196 Sum egenkapital 31.12 115 212 503 107 381 323 Gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld 50 019 52 774 Annen kortsiktig gjeld 170 166 146 861 Sum gjeld 220 185 199 635 SUM EGENKAPITAL OG GJELD 115 432 688 107 580 958 Oslo, 16. februar 2010 Ørnulf Halmrast Heine Nilsen Helge Haukeland styrets leder styremedlem styremedlem Elisabeth Brask styremedlem Trond Johannesen styremedlem 5
Noter til regnskapet Regnskapsprinsippet: Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk for små foretak. Note 1 Ansatte/godtgjørelse: Fondet har ingen ansatte, og har ikke plikt til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Arbeidstilsynet utfører sekretariatsfunksjonen. Styret har samlet mottatt styrehonorar med kr 107 640,-. Godtgjørelse til revisor for revisjon er kr 38 000,- eks. merverdiavgift. Det er ikke gitt lån eller sikkerhetsstillelse til ledende personer. Note 2 Prosjekter: Tilskudd til prosjekter kostnadsføres når utbetalingen finner sted. Velkommen som arbeidstaker revidering og opptrykk kr 304 840,- HMS-arbeid i bygge- og anleggsnæringen: Systembetingelser for læring og strategier for videreutvikling kr 381 000,- Svart økonomi, helse, miljø og sikkerhet i B/A Grenland kr 360 000,- Unge arbeidstakere og risiko - informasjonsvideo kr 160 000,- Hva kunne vært gjort for å unngå skaden kr 400 000,- Sikker bruk av arbeidsutstyr i bygg og anlegg kr 630 000,- IRIS- En kvalitativ studie av lærlinger kr 287 000,- Sum prosjekter kr 2 522 840,- Note 3 Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Programvare: Kostpris 01.01 kr 4 115 598,- Akkumulert avskrivninger 31.12 kr 3 534 598,- Bokført verdi 31.12 kr 581 000,- Årets ordinære avskrivninger kr 645 578,- Avskrivningstid 5 år Note 4 Anleggsmidler Varige driftsmidler Kontor-/datautstyr Kostpris 01.01 kr 344 613,- Avgang kr 89 375,- Akkumulert avskrivninger 31.12 kr 239 703,- Bokført verdi 31.12 kr 15 535,- Årets ordinære avskrivninger kr 18 642,- Avskrivningstid 5 år Note 5 Refusjoner Fellesforbundet Fellesforbundet har fått dekket utgifter som følge av endret pensjonsordning (engangsbeløp) med kr 1 362 609,-. Note 6 Bundne midler I posten bankinnskudd inngår skattetrekksmidler med kr 5 450,-. 6
Revisjonsberetning for 2009 VI HAR REVIDERT ÅRSREGNSKAPET for Fondet for regionale verneombud i bygge- og anleggsbransjen for regnskapsåret 2009, som viser et overskudd på kr 7.831.180,-. Vi har også revidert opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet og forutsetningen om fortsatt drift. Årsregnskapet består av resultatregnskap, balanse og noteopplysninger. Regnskapslovens regler og god regnskapskikk i Norge er anvendt ved utarbeidelsen av regnskapet. Årsregnskapet og årsberetningen er avgitt av stiftelsens styre. Vår oppgave er å uttale oss om årsregnskapet og øvrige forhold i henhold til revisorlovens krav. Vi har utført revisjonen i samsvar med lov, forskrift, god revisjonsskikk i Norge og revisjonsstandarer vedtatt av Den norske Revisorforening. Revisjonsstandardene krever at vi planlegger og utfører revisjonen for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon. Revisjon omfatter kontroll av utvalgte deler av materialet som underbygger informasjonen i årsregnskapet, vurdering av de benyttede regnskapsprinsipper og vesentlige regnskapsestimater, samt vurdering av innholdet i og presentasjonen av årsregnskapet. I den grad det følger av god revisjonsskikk, omfatter revisjon også en gjennomgåelse av stiftelsens formuesforvaltning og regnskaps- og intern kontrollsystemer. Vi mener at vår revisjon gir et forsvarlig grunnlag for vår uttalelse. Vi mener at årsregnskapet er avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir et rettvisende bilde av stiftelsens økonomiske stilling 31. desember 2009 og for resultatet i regnskapsåret i overensstemmelse med god regnskapsskikk i Norge, ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god bokføringsskikk i Norge, opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet og forutsetningen om fortsatt drift er konsistente med årsregnskapet og er i samsvar med lov og forskrifter, stiftelsen er forvaltet og utdelinger er foretatt i samsvar med lov, stiftelsens formål og vedtektene for øvrig. Stabekk, den 16. februar 2010 Nitschke AS Steinar P. Rossow Statsautorisert revisor Formålet med regionale verneombud FONDETS VIRKSOMHET ER REGULERT av Forskrift om regionale verneombud for bygge- og anleggsvirksomhet. Forskriften er fastsatt ved kgl.res. av 19. september 1997 med hjemmel i arbeidsmiljøloven. Ordningen med regionale verneombud ble etablert i 1981. Formålet med ordningen er å bidra til økt sikkerhet og bedre arbeidsmiljø for arbeidstakere i bygge- og anleggsbransjen. Et særtrekk ved bransjen er at arbeidstakerne flytter seg fra arbeidsplass til arbeidsplass. For å redusere risikoen for arbeidsulykker, belastningslidelser og andre arbeidsrelaterte helseproblemer, herunder faren for utstøtning fra arbeidslivet, besluttet Staten å opprette en ordning hvor også verneombudene er mobile og kan operere på tvers av bedriftene innen et geografisk område. Risikoen for ulykkeshendelser og helseskader er høy på arbeidsplasser innen bygg og anlegg. En stadig skiftende arbeidsstokk i den enkelte virksomhet og stadig nye arbeidsog oppdragssteder gjør vernearbeidet vanskelig for virksomhetene. Innslaget av flere arbeidsgivere og utstrakt bruk av utenlandsk arbeidskraft og underentreprenører på samme bygge- og anleggsplass, gjør forholdene uoversiktlige og vernearbeidet komplisert. Det er derfor etablert en ordning med faste regionale verneombud som er i stand til å vurdere forholdene på de midlertidige arbeidsplassene og som kan stimulere virksomhetene til økt egeninnsats på arbeidsmiljøområdet. Dette bidrar til å redusere risikoen for ulykkeshendelser og helseskader og til å skape trygge, gode og ordnede forhold i bygge- og anleggsbransjen. Ved forebyggende arbeid unngår man at arbeidstakere og deres pårørende får redusert sin livskvalitet, samtidig som bransjen kan unngå arbeidsrelaterte budsjettoverskridelser og blir i stand til å levere sine produkter og tjenester innen fastsatt frist. Ordningen med regionale verneombud er et trepartssamarbeid mellom Arbeidstilsynet, arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden i bygge- og anleggsbransjen. Et partssammensatt styre har det overordnede ansvaret for Fondets økonomi og for at ordningen med regionale verneombud fungerer etter intensjonene. Fondsstyret kan i tillegg bevilge midler til utredninger, analyser og prosjekter som de regionale verneombudene kan gjøre seg nytte av i sitt arbeid. En oversikt over pågående og avsluttede prosjekter i 2009 finnes på side 9. Mer informasjon om ordningen finnes på Fondets nettsider: www.rvofond.no. 7
Virksomheter som omfattes av ordningen ALLE VIRKSOMHETER innen bygge- og anleggsbransjen omfattes av ordningen med regionale verneombud og er avgiftspliktige. Dette gjelder selv om virksomheten ikke sysselsetter arbeidstakere. I virksomheter som produserer flere typer varer eller tjenester, omfattes bare de aktiviteter som foregår innen bygg- og anlegg. Forskriften gjelder også om virksomheten har verneombud, arbeidsmiljøutvalg, verneog helsepersonell og er organisert. Oppnevning av regionale verneombud DE REGIONALE VERNEOMBUD for anleggsvirksomhet oppnevnes av Norsk Arbeidsmandsforbund, mens ombudene for byggevirksomhet oppnevnes av Fellesforbundet. Ordningen har i 2009 hatt 27 ombud, 14 i byggebransjen og 13 i anleggsbransjen. En oversikt over de regionale verneombudene, adresser mv. finnes på side 18. Avgift til finansieringsfondet DRIFTSMIDLER TIL DEN regionale verneombudsordningen skaffes til veie gjennom innkreving av en årlig avgift fra virksomheten. Avgiftens størrelse er fastsatt i forskriften og er for tiden 0,065 % av virksomhetens lønnsutgifter. Minimumsbeløpet er satt til kr 250,-. For enkeltpersonforetak er avgiften kr 250,-. Avgiftsplikten omfatter all bygge- og anleggsvirksomhet, dvs. alle aktiviteter som er knyttet til oppføring, forandring, vedlikehold og riving av bygninger, og til bygging og reparasjon av anlegg. En oversikt over avgiftspliktige virksomheter, basert på Statistisk sentralbyrås standard for næringsgruppering, finnes på side 14. Register over virksomhetene FONDET HAR I 2009 registrert ca. 48 000 bedrifter som omfattes av ordningen. Av disse bedriftene er ca. 34 000 enkeltpersonforetak, mens ca. 14 000 sysselsetter en eller flere arbeidstakere. Fondets register ble i 2009 elektronisk oppdatert fra Enhetsregisteret i Brønnøysund og på grunnlag av opplysninger fra de regionale verneombudene. Hvordan avgiften beregnes BEREGNINGSGRUNNLAGET for avgiften er den del av virksomhetens lønnsutgifter som er direkte knyttet til bygge- og anleggsvirksomhet. I praksis innebærer dette at avgiften beregnes av virksomhetens brutto lønnsutgifter (grunnlaget for arbeidsgiveravgiften) foregående år, fratrukket lønnsutgiftene for personell innen administrasjon og/eller annen virksomhet utenom bygg og anlegg. Resultatet danner beregningsgrunnlaget for avgiften. For arbeidsgivere med flere ansatte er avgiften satt til 0,065 % av beregningsgrunnlaget, men slik at avgiften minst skal være kr 250,-. For enkeltpersonforetak er avgiften kr 250,-. Innkreving av avgiften FONDETS SEKRETARIAT krever inn avgiften en gang i året. Normalt skjer dette i april/mai måned. Virksomheter som ikke betaler avgiften innen fristens utløp, vil få purring/varsel om inkasso. Betales ikke avgiften innen varselets frist, går saken til inkasso. Innbetalinger til Fondet TABELLEN PÅ NESTE side viser hvor mange bedrifter som har betalt avgiften for 2009 og innkommet beløp etter Arbeidstilsynets distriktsinndeling i februar 1981. Av innbetalingene kommer kr 7 162 750,- fra 28 651 enkeltpersonforetak og virksomheter som kommer inn under minstebeløpet på kr 250,-. Oslobedriftene betalte inn mest penger i 2009, mens de fleste betalende bedriftene ligger i Akershus og Østfold. Som forventet er det færrest registrerte bedrifter i Nord-Norge og lave innbetalingsbeløp fra denne landsdelen. 8
INNBETALINGER TIL FONDET: 2009 2008 2007 Distrikt Antall Innbetalt beløp Antall Innbetalt beløp Antall Innbetalt beløp 1 6256 4 700 832 5916 4 461 942 6068 3 899 877 2 3066 5 905 257 2925 5 303 661 3096 4 699 277 3 3601 2 796 865 3406 2 502 548 3574 2 268 483 4 2946 2 137 050 2865 1 904 374 2963 1 804 359 5 3640 2 677 152 3508 2 564 229 3560 2 234 398 6 2682 2 154 227 2515 2 105 944 2484 1 632 820 7 3077 2 938 461 2945 2 644 617 2977 2 252 579 8 4063 3 103 558 3914 2 842 236 3999 2 584 824 9 2683 1 870 118 2544 1 653 153 2674 1 509 211 10 2883 2 445 128 2718 2 401 909 2794 2 297 705 11 1547 1 331 982 1454 1 161 131 1496 1 050 462 12 1639 1 264 721 1580 1 175 517 1629 1 043 136 Sum 38083 33 325 351 36290 30 721 261 37314 27 277 131 Informasjon om pågående og avsluttede prosjekter finansiert av Fondet FONDSSTYRET KAN bevilge midler til utredninger, analyser og prosjekter. Tilskudd kan gis dersom tiltaket gjelder byggeog anleggsvirksomhet, ligger innenfor forskriftens formålsparagraf og er av en slik art at de regionale verneombudene kan gjøre seg nytte av tiltaket i sitt arbeid. Nedenfor følger en oversikt over pågående og avsluttede prosjekter i 2009. Pågående prosjekter Ansvarlig Bevilget beløp Status (totalbeløp) Unge arbeidstakere i bygge- og IRIS (Rogalandsforskning) Kr 1 983 750,- Ferdigstilles anleggsbransjen fra skole til arbeidsliv 2. kvartal 2010 Tilleggsprosjekt: Kvantitativ studie av lærlinger Kr 287 000,- Systembetingelser for læring og NIFU STEP Kr 1 061 000,- Ferdigstilles 4. kvartal 2011 strategier for videreutvikling Sikker bruk av arbeidsutstyr Entreprenørforeningen Kr 1 530 000,- Ferdigstilles september 2011 i bygg og anlegg Bygg og anlegg (EBA) Studie av helse og eksponering STAMI Kr 600 000,- Ferdigstilles september 2011 ved driving av tunnel Avsluttede prosjekter Unge arbeidstakere og risiko - Arbeidstilsynet Sør Kr 160 000,- Ferdigstilt informasjonsvideo Hva kunne ha vært gjort for å Direktoratet for Kr 750 000,- Ferdigstilt unngå skaden? arbeidstilsynet Velkommen som arbeidstaker i Norge Fondet Kr 150 000,- Løpende (oversatt til flere språk, pr opptrykk se http://www.arbeidstilsynet.no/ brosjyre.html?tid=92741) 9
Byggebransjen Rapport fra Fellesforbundet 1. Situasjonsbeskrivelse Byggeaktiviteten for 2009 har store regionale og geografiske forskjeller. Oslofjord- og Vestlandsområdet har en stor byggeaktivitet, der er det bedrifter som melder at de ikke har nok tilgang på fagarbeidere. Når det gjelder Sør-, Midtog Nord-Norge er dette motsatt. Her er det en betydelig reduksjon i aktivitetsnivået og en økning i oppsigelser og permitteringer. Flere av de regionale verneombudene skriver at de i økende grad får henvendelser fra entreprenører med spørsmål om permitteringer og oppsigelser. Henvendelsene har bakgrunn i den kjennskap og den dialogen som er etablert mellom virksomheten og de regionale verneombudene. Virksomhetene og ansatte ønsker råd og veiledning fra verneombudene. 2. Personalsituasjonen I Fellesforbundet har det vært en nyansettelse i 2009, Ståle Tjelle ble oppnevnt som regionalt verneombud i distrikt 9 - Møre og Romsdal. For Fellesforbundets regionale verneombud har 2009 medført endringer i personalbestemmelsene. De var tidligere unntatt AML 10-12. Som arbeidstakergruppe har de regionale verneombudene vært aktive i gjennomgang av egne rutiner og dette arbeidet vil fortsette i 2010. Det er to regionale verneombud som har gjennomført arbeidsmiljøskolen i 2009. 3. Gjennomførte kompetanseutviklingstiltak Fondsstyret har gjennomført 3 dagers fellesopplæring for de regionale verneombudene i bygge- og anleggsbransjen i perioden. Dette oppleves av samtlige regionale verneombud som en meget nyttige arena. De regionale verneombudene på bygg var samlet 5 dager, hvor bl.a. felles opplæring og faglig utvikling var tema. De regionale verneombudene har arrangert 40 timers arbeidsmiljøkurs i samarbeid med Byggenæringens Landsforening (BNL) og deres bransjeforeninger. Det er arrangert Asbestsaneringsopplæring for Maskinentreprenørenes forbund (MEF) med regionalt verneombud for byggfag som kursleder. Det har vært en økning av spørsmål knyttet til Asbestforskriften i 2009. Dette har trolig sin bakgrunn i Arbeidstilsynets skriv hvor det påpekes krav om regelmessig opplæring ved sanering. Bestemmelsen skal sikre nødvendig kunnskap til de arbeidstakerne som utfører asbestsaneringen. De regionale verneombudene har bidratt overfor Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg (EBA) og videregående skole i HMS opplæring for unge arbeidstakere og lærlinger. De regionale verneombudene deltar hos entreprenører og bransjeforeninger med innlegg og forelesninger med utgangspunkt i problemstillinger knyttet til HMS-regelverk og enkeltforskrifter. De regionale verneombudene rapporterer om et godt samarbeid med BNL både sentralt og lokalt. Det lokale samarbeidet er basert på stedlige forhold og tradisjoner på HMSområdet. Det rapporteres også et økende samarbeid med Forsvarsbygg, Byggmesterforbundet, Norges Bygg- og Eiendomsforening, samt landsomfattende entreprenører som AF-Gruppen, Skanska ASA og Veidekke ASA. De regionale verneombudene har forventninger til at denne utviklingen vil fortsette i årene fremover til beste for byggebransjens parter. 4. Gjennomførte arbeidsplassbesøk De regionale verneombudene har i 2009 gjennomført 4420 byggeplassbesøk, noe som er en økning fra tidligere år. Byggeplassbesøkene er som tidligere år rettet mot små og mellomstore virksomheter. Antall virksomhetsbesøk var i perioden 4800. For de regionale verneombudene i Fellesforbundet må økningen i byggeplassbesøk settes i sammenheng med større fokus på fellesstruktur, fellesopplæring og fellesopptreden. De regionale verneombudene skriver i sine årsrapporter at Fondsstyrets deltagelse har vært viktig i dette arbeidet. At Fondsstyret deltar aktivt ved felles samlinger er nevnt som en vesentlig del av samarbeidsstrukturen i bransjen. Rapportene viser at dette samarbeidet er avgjørende for en videreutvikling av den regionale verneombudsordningen innenfor bygge- og anleggsbransjen og dennes bidrag til å heve HMS-standarden. 5. Registrerte arbeidsmiljøutfordringer Som tidligere år er det i hovedsak fallsikring som har anmerkninger ved de regionale verneombudenes byggeplassbesøk og hvor de bruker stansningsretten i AML 6-3, umiddelbar fare for liv og helse. Stansningsretten ble brukt i overkant av 20 % av alle virksomhetsbesøkene. De regionale verneombudene har brukt stansningsretten på byggeplasser i 962 tilfeller. Årsaken til stansen var ved 902 av besøkene, mangelfull sikring av arbeid i høyden. Dette viser at det fortsatt er store utfordringer ved å bidra til tryggere arbeidsplasser med større fokus på sikring av alt arbeid i høyden og på tak. Hovedreglen er bruk av kollektiv sikring som betyr forskriftsmessige stillaser og rekkverk. Bruk av personlig verneutstyr som hjelm, vernebriller, hørselvern og vernefottøy fortsetter sin positive utvikling fra de senere årene. I de regionale verneombudenes årsrapporter fremkommer det at stansingsretten i forbindelse med manglende bruk av personlig verneutstyr kun er brukt i 18 tilfeller, de fleste er i kombinasjon med manglende sikring av arbeid i høyden. Det er fortsatt virksomheter som utfører asbestsaneringsarbeid med ansatte som ikke har gjennomgått opplæring i henhold til Asbestforskriftens krav. Stansingsretten har ved asbestsaneringsarbeid blitt brukt på 42 byggeplasser som de regionale verneombudene har besøkt i 2009. Dette viser at det er stor sannsynlighet for at det også i fremtiden vil bli registrert alvorlige tilfeller av asbestbetingede kreftsykdommer. Stoffkartotek og eksponering for ulike helsefarlige kjemiske stoffer Små og mellomstore bedrifter har problemer med å få orden på stoffkartotek - og å dokumentere systematisk registrering 10
for kjemiske stoffer. Dette har vært et gjentagende problem gjennom flere år. Mange av virksomhetene de regionale verneombudene besøker, mener de har få helsefarlige stoffer og dermed er ikke dette et problem for deres virksomhet. Det er en viktig forbygging at verneombudene informerer og veileder virksomheten til å etablere gode rutiner på dette området. Virksomhetene har ansvar for å sikre at ikke arbeidstakerne blir utsatt for helsefarlige kjemikalier, brann- og eksplosjonsfarlige stoffer, og giftig eller helsefarlig biologisk materiale. Informasjon om krav til ID-kort og utenlandske arbeidstakere De regionale verneombudene har stor nytte av brosjyrene Velkommen som arbeidstaker og kravet til ID kort på bygg- og anleggsplasser. De regionale verneombudene informerer om dette i kombinasjon med annet informasjonsmateriell og veiledningsmateriell de bruker ved sine byggeplassbesøk. De regionale verneombudene samarbeider med Arbeidstilsynet når de påtreffer graverende forhold som de mener er viktig å formidle videre. De fleste sakene som blir innmeldt er i forbindelse med grove brudd på HMS-standarden. Mange av dem inneholder fortsatt brudd i forbindelse med forskriften om allmenngjøring, forskriften om informasjons- og påseplikt og innsynsrett. Bedriftshelsetjeneste Det er fortsatt et problem for mange mindre virksomheter at bedriftshelsetjenesten ikke fungerer etter hensikten. De regionale verneombudenes rapporter viser at det er mange virksomheter som melder seg ut av ordningen, med begrunnelse at denne ikke fungerer etter hensikten. De regionale verneombudene håper at den nye godkjenningsordningen av bedriftshelsetjenesten vil bedre dette. Avtale mellom byggherre og utførende Ved mange av de byggeprosjekter som de regionale verneombudene besøker, er fraværet av samordningsansvaret etter AML 2-2 en av gjengangerne. De regionale verneombudene påpeker dette ved sine byggeplassbesøk og gir veiledning og informasjon om hvordan dette kan etableres. Besøkene viser at det er et stort kunnskapsbehov hos mange byggherrer og utførende. Dette ligger ofte til grunn for at det ikke er skriftlige avtaler. De regionale verneombudene har medvirket til at det på flere byggeplasser har blitt skriftlige avtaler på samordningsansvaret. De regionale verneombudene har anmerket dette ved 1500 av sine 4420 byggeplassbesøk. Spise-/skiftebrakker og sanitærforhold Brakkeforholdene som er på byggeplasser og kvaliteten på disse er svært varierende. De kan deles inn i to kategorier med dagsrigg og overnattingsrigg. Det er ofte størrelsen på virksomheten som avgjør om riggforholdene har en akseptabel standard. Det framkommer av verneombudenes årsrapporter at små virksomheter har dårligere eller ingen tilgjenglige brakker. Arbeidstakere har derfor ikke tilgang til et sted å skifte, ikke spiserom og heller ikke til toalett med vaskemulighet. Sanitærforholdene blir av verneombudene oppfattet til ikke å holde den standard som de mener er akseptable. Når det gjelder overnattingsrigger, er det ikke de samme tilbakemeldingene fra verneombudene. Dette har en klar sammenheng med at det er større virksomheter som har ansvar på større byggeplasser. Det er bedre samordning på større byggeplasser og riggforholdene holder akseptabel standard. 6. Samarbeidet mellom de regionale verneombudene og Arbeidstilsynets inspektører I 2009 har det blitt satt et økt fokus på de regionale verneombudenes deltagelse på prosjekter som er finansiert av Fondsstyret, dette har ført til at de regionale verneombudene i Fellesforbundet er mer deltagende i arbeids- og referansegrupper. Spesielt vil Fellesforbundet trekke frem prosjektet Sikker bruk av arbeidsutstyr, hvor det er mange aktører og kontakt med partene blir etablert. Verneombudene skriver i sine årsrapporter at denne arenaen er meget nyttig for dem, men krevende i forhold til arbeidsmengde. Fondsstyret har vært en aktiv bidragsyter til en fellesarena for de regionale verneombudene og Arbeidstilsynets inspektører. Dette har sin bakgrunn i de lokale samarbeidsavtalene som er etablert. Det første samarbeidsmøtet som ble arrangert har verneombudene gitt meget bra tilbakemeldinger på. Samarbeidsavtalen mellom Arbeidstilsynet og de regionale verneombudene distriktsvis har fortsatt sin positive utvikling i 2009. Det gjenstår fortsatt tilpasninger, men årsrapportene viser at partene ser at bedre samarbeid er til det beste for bygg- og anleggsnæringens virksomheter og deres arbeidstakere. De regionale verneombudene informerer Arbeidstilsynets inspektører og regionskontorer når de påtreffer graverende forhold som de mener er viktig å formidle videre. De situasjoner som blir innmeldt er i forbindelse med grove brudd på helse-, miljø- og sikkerhetsstandarden. Men også brudd i forbindelse med forskriften om allmenngjøring og forskriften om informasjons- og påseplikt og innsynsrett, blir videreformidlet. Det rapporters om varierende, men god kontakt med de regionale verneombudene på anlegg. Geografiske avstander er avgjørende for hvor ofte de treffes. Telefonisk kontakt skjer forholdsvis ofte når de observerer anleggsplasser de mener kollegaene på anlegg bør besøke. Anleggsbransjen Rapport fra Norsk Arbeidsmandsforbund 1. Situasjonsbeskrivelse Året 2009 har hatt vekslende aktivitetsnivå både innenfor maskin og anlegg. I Troms og Finnmark tok aktiviteten seg opp fram til ferien, for så å få en nedgang utover høsten, særlig innenfor maskin. Anlegg har hatt bra aktivitet med en del større anlegg. I Nordland, nord for Bodø, har aktiviteten vært bra, men det har vært mindre og spredde anlegg. Sør for Bodø har det vært stor aktivitet og konkurransen om oppdragene 11
12 hardere. Mye av aktiviteten kan tilskrives oljeaktiviteten utenfor Helgelandskysten. Trøndelagsfylkene har hatt stor aktivitet med mange store anlegg spesielt innenfor samferdsel. Her nevnes arbeid på E 6 og E 39, nordre avlastningsvei i Trondheim og jernbanetunnel i Gevingåsen. Innenfor kommunaltekniske anlegg og bredbåndsutbygging har det vært mange små og mellomstore anlegg i begge fylkene. Møre og Romsdal har hatt bra aktivitet, men også opplevd permitteringer og oppsigelser i første halvår. Bedriftene har langt mindre ordrereserver og flere firmaer regner på tilgjengelige anbud. I forhold til den økonomiske situasjonen, har det vært stor aktivitet særlig i Hordaland, men også i Sogn og Fjordane. Bybaneutbygging og ringvei vest i Bergen har engasjert flere av de større entreprenørene. I Hardanger har det vært oppstart på flere vei- og tunnelanlegg i tillegg til bro over Hardangerfjorden. I Sogn og Fjordane har det vært rassikringsprosjekt med tunneler og kraftutbygging. Rogaland har mange store anlegg, men det er færre anbud å regne på, og flere anbydere til hver jobb, noe som fører til mer press på prisene. Fylket har mange småkraftanlegg under utbygging utenom et større i Saudafalla. Flere større samferdselsprosjekt innenfor vei og jernbane er under arbeid eller ferdigstilt i 2009. Her nevnes dobbelspor Sandnes Stavanger, Finnfastanlegget med undersjøiske tunneler og T-forbindelsen mellom E 39, Rv. 47 og E 134 med undersjøiske tunneler i Haugesund Karmøy området. Agderfylkene har opplevd betraktelig mindre aktivitet etter at flere større anlegg ble avslutta. Dette har ført til permitteringer og oppsigelser. Økt kommunal og statlig aktivitet har hjulpet på noe av dette. Det tredje og største OPS-prosjektet her i landet, veianlegget Kristiansand - Grimstad ble åpnet i august. Flere tunnelprosjekt er under arbeid. Til tross for permitteringer i starten og slutten på året, har det vært jevnt god aktivitet i Telemark og Vestfold. Mange småprosjekt, inklusiv satsing på fiberkabel, har vært med på å holde aktiviteten oppe. E 18 Sky Langangen er storanlegget i området for tiden. Før påske hadde mange entreprenører det vanskelig i Buskerud. Særlig de mindre maskinfirmaene som hadde vært mye underentreprenører, opplevde mange permitteringer. Utover sommeren kom de fleste i gang igjen, men totalaktiviteten var mindre enn tidligere år. Flere byer og tettsteder arbeider med utskifting og nyanlegg innenfor VA-anlegg. Det blir arbeidet med næringspark og kjøpesenter i tillegg til flere samferdselsprosjekt. Oslo, Asker og Bærum opplever også press i anleggsmarkedet med at riksentreprenørene nå også regner på de mindre anbudene. Maskinfolk spør etter oppdrag, noe som ikke var vanlig i 2008. To hoppbakker har vært under utbygging i 2009. I tillegg samferdselsprosjekt både innenfor vei og jernbane, gang- og sykkelveier, fjernvarmeanlegg utenom kommunaltekniske anlegg. Enkelte maskinentreprenører har hatt det vanskelig i Østfold, og en har også hatt konkurser. Det ser ut som man går inn i en tid med mindre aktivitet. I Sarpsborg Fredrikstad blir det arbeidet med et betydelig fjernvarmeanlegg. På E 18 er det arbeid med en ny bro over Glomma. I tillegg er det arbeid på 4 gangbroer. Det pågår også arbeid for å starte tunnelarbeid. Til tross for finanskrisa har det vært god aktivitet i Akershus både innenfor kommunale og private utbygginger. Dette gjelder særlig innenfor kommunaltekniske anlegg. Flere større utbygginger av 4-felts vei nordover på E 6 er i gang eller avsluttet. Tomtefelt og flere gang- og sykkelveier er også under arbeid. I Oppland og Hedmark opplever man at der det tidligere var 2-3 anbydere, er det nå 9-10. Presset marked fører til permitteringer. Det er liten aktivitet på hytte- og boligmarkedet. En del kommunaltekniske anlegg i tillegg til kabelgrøfter er i gang. Større anlegg på E 6 nord for Minnesund er startet opp. RVO-korpset registrerer en viss usikkerhet i maskin- og anleggsbransjen på grunn av markedssituasjonen. Dette er uheldig for næringen, og betydelig kapasitet, jamfør MEF sine undersøkelser, blir ikke utnytta. 2. Personalsituasjonen I 2009 har det vært en endring i personalsituasjonen i Nordland. Øystein Mediå takket av godt inn i pensjonsalderen, og etter 29 år som RVO. Roger Sivertsen ble oppnevnt som ny RVO i februar, og tiltrådte stillingen ganske umiddelbart. 3. Gjennomførte kompetanseutviklingstiltak Den årlige samlingen for de regionale verneombudene i Fellesforbundet, Norsk Arbeidsmandsforbund og Arbeidstilsynet, ble avviklet 12.-13. mars for 4. gang. Med gode eksempler og gode diskusjoner om å nå felles mål innenfor HMS, og utfordringer man må arbeide videre med, er dette en samling det blir satt pris på. Den årlige samlingen for RVO-korpset var i år lagt til Trondheim. Her deltok blant andre Fondsstyret, med unntak av BNL sin representant. Styret hadde en god dialog med RVO ene om behov for påfyll av kompetanse, og om hva Fondsstyret kan gjøre for å støtte opp om RVO enes arbeid. I tillegg holdt direktør i Arbeidstilsynet, Ingrid Finboe Svendsen innlegg om fakta og satsingsområder for Arbeidstilsynet. Samarbeidsavtalen mellom AT og RVO ble grundig debattert ut i fra at man opplever stor variasjon i samarbeidet i de ulike regionene. Kari Lysberg fra Arbeidstilsynet hadde også et innlegg og debatt rundt rapporten Arbeidsskader blant unge arbeidstakere. Med grunnlag i de tilbakemeldingene Fondsstyret har fått fra NAF og FF sine RVO er, ble det gjennomført et felles opplæringsprogram over 3 dager i september. Dette har vært etterlyst over tid, og tilbakemeldingene etterpå var veldig gode. Regionale verneombud har i perioden gjennomført og hatt innlegg på mange kurs, seminarer og møter. Her kan blant annet nevnes en bergarbeidsgruppe innenfor RVO som har utarbeidet brosjyre om alvorlige helseskader ved støv fra bergborerigg. Denne har blitt presentert med innlegg til flere store byggherrer, ulike sprengingskonferanser, og rundt om i anleggsbransjen. I dag vet vi at mange hundre arbeidere utvikler kols og forkorter levetiden sin betraktelig på grunn av støveksponering. Sikkerhet ved grøftearbeid har også fått spesielt fokus i 2009, og man opplever at byggherrer er langt mer opptatt av å få kunnskap rundt dette. Ellers har RVO ene hatt grunnkurs i arbeidsmiljø, MEFskolen/OKAB sikkerhetskurs, kranteknisk informasjon, instruktør, minikran og personløft, Arbeidstilsynets fag-
forum for arbeidsutstyr og temakvelder for skytebaser. De har også hatt forelesning om faresonen foran tunnelborerigger under arbeid. 4. Gjennomførte arbeidsplassbesøk 2607 arbeidsplassbesøk har de regionale verneombud innenfor anlegg gjennomført i 2009. Dette er en liten nedgang på 50 besøk fra 2008. Summerte tall viser at det i hovedsak er små og mellomstore bedrifter man besøker (opp til 10 ansatte). I forhold til samordningsansvaret og for å få kontakt med underentreprenører, besøker de også større anlegg. Vernetjenesten har liten prioritet i de minste bedriftene. 5. Registrerte arbeidsmiljøutfordringer Stansing av arbeid Stansingsretten til RVO har blitt brukt 97 ganger i 2009. Dette er 32 flere enn i 2008. Stansingsgrunner De regionale verneombudene rapporterer at de i det lengste vil unngå å bruke stansingsretten, men at de er bevisst på å bruke AML 6-3 særlig ved grove brudd. En vesentlig del av, og økningen i stansingene, kommer i fra arbeid med grøfter, totalt 70 registrerte stansinger. Dette på grunn av: Manglende bruk av grøftekasser Manglende rømmingsveier For dype grøfter til grøftekasser, manglende spunting Manglende fysiske sperringer på grøftekant Manglende skilting, trafikksikring og merking av grøfter Andre stansingsgrunner er: Manglende sertifiserings- og kranførerbevis Manglende sertifisering av maskiner Manglende nødstopp på borerigger og knuseverk Manglende personlig verneutstyr Manglende sikring på grunn av høyde Mangler ved sprengingsarbeid Internkontroll Som tidligere rapporterer RVO ene at de større entreprenørene har dette i orden. De mindre derimot har ofte kjøpt seg system, men ikke innarbeidet det i bedriftene. De har lite eller ingen prosedyrer ved avvik eller uhell. Flere RVO er melder at de i godt samarbeid med bedrifter gir råd ved utarbeiding av internkontroll. Verneombud og arbeidsmiljøutvalg Også i 2009 har RVO ene medvirket til at det er blitt valgt flere verneombud og ett arbeids- og miljøutvalg. I tillegg har det blitt oppretta flere skriftlige avtaler. Det som bekymrer er at på flere mellomstore anlegg, er det ingen som vet hvem som er verneombud. I tillegg er enkelte verneombud på flere arbeidsplasser, med fysisk store avstander. Opplæringen av verneombud er også i mange tilfeller mangelfull. Bedriftshelsetjenesten (BHT) Den fungerer dårlig i mange mindre bedrifter. Mange arbeidstakere vet ikke engang om firmaet har noe BHT. Enkelte mindre firmaer sier opp avtaler med BHT da de mener at de ikke får noe igjen for å være med. På dette området er det stor forskjell på større entreprenører som har en velfungerende BHT til de små som ikke har noe. Manglende HMS-planer Igjen ser man stor forskjell på store og små bedrifter, selv om det også kan være mangelfullt hos større entreprenører. Offentlige byggherrer har utfordringer med å utforme og å følge opp egne planverk. De aller fleste RVO er uttrykker uro over tempoet og at det blir arbeidet mye overtid, lange dager og mye nattarbeid. Dette går over tid utover oppmerksomheten til den enkelte arbeidstaker, og risikoen for ulykker øker. Manglende sprengings- og varslingsplaner Også året 2009 har hatt med seg sprengingsulykker. Bore-, salve- og spreningsplaner mangler, og det blir ikke foretatt risikovurderinger. RVO ene setter sin lit til at ny byggherreforskrift og ny sprengingsforskrift fra 01.01.10 vil føre til vesentlig forbedring på dette området i løpet av året. ID-kort Et samlet RVO-korps rapporterer at ID-kortene i liten grad blir båret synlig nå. Etter et løft i 2008, er man nå tilbake i gamle spor. Igjen er dette en utfordring i små og mellomstore bedrifter. RVO ene finner dette lite tilfredsstillende. De største gjengangerne av påviste feil og mangler i 2009 Manglende hvile- og sanitærbrakker, manglende sertifisering av maskiner og kraner. Byggherrens HMS-planer er mangelfulle, eller mangler helt. Det er ikke valgt verneombud, eller verneombud mangler opplæring. Alt for mange har fortsatt ikke ID-kort. Mangelfull skilting og sikring av arbeidsområdet. Borestøv fra bergborerigg blir ikke samla opp. Mange arbeidsoperasjoner som skulle vært risikovurdert, blir ikke det. Ingen avviksmeldinger ved uforutsette hendelser. Manglende lovlige arbeidstidsordninger. Spise-/skiftebrakker og sanitærforhold De større bedriftene har dette stort sett i orden, men renholdet kunne til tider vært bedre og mer regelmessig. Når det gjelder småbedrifter, er det snart verre enn noen gang. Det kan se ut som nødvendige brakker blir forhandlet vekk til fordel for firmabil og gratis diesel. Forholdene er uakseptable og krever større fokus framover for å tvinge fram endring. De hygieniske forholdene er under enhver kritikk. 6. Samarbeidet mellom de regionale verneombudene og Arbeidstilsynets inspektører RVO ene innenfor maskin og anlegg rapporterer om et godt samarbeid med arbeidsgiversiden. De har også varierende, men god kontakt med de regionale verneombudene innenfor bygg i Fellesforbundet. Alle NAFs RVO er skal nå ha undertegnet samarbeidsavtalen med Arbeidstilsynet. Generelt er samarbeidet godt, men det er utfordringer og forbedringsområder særlig i Vest- og Midt- Norge. 13
14 Avgiftspliktige virksomheter etter Statistisk Sentralbyrås standard for næringsgruppering NÆRINGSHOVEDOMRÅDET OMFATTER generell byggeog anleggsvirksomhet og bygge- og anleggsvirksomhet som krever spesialisering. Den omfatter nybygging, reparasjoner, tilbygging og ombygging, oppføring av prefabrikkerte bygninger eller konstruksjoner på stedet, samt bygninger og konstruksjoner av mer midlertidig karakter. Generell bygge- og anleggsvirksomhet omfatter oppføring av boligbygninger, kontor- og forretningsbygninger, lagerog industribygninger, offentlige bygninger, driftsbygninger til jordbruket mv. eller anlegg som veier, bruer, tunneler, jernbaner, lufthavner, havner og andre vannprosjekter, vanningssystemer, kloakksystemer, industrianlegg, rørledninger og kraftledninger, idrettsanlegg mv. Arbeidet kan utføres for egen regning eller på honorar- eller kontraktbasis. Deler av arbeidet og alt praktisk arbeid kan settes bort til underentreprenører. Enheter som har det overordnede ansvar for et byggeprosjekt er gruppert her. Næringshovedområdet omfatter også reparasjon og vedlikehold av bygninger og anlegg. Næringshovedområdet er delt inn i tre næringer: Oppføring av bygninger (næring 41), Anleggsvirksomhet (næring 42) og Spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet som utelukkende utføres som et ledd i bygge- og anleggsprosessen (næring 43). Utleie av bygge- og anleggsmaskiner og utstyr med operatør grupperes sammen med den spesifikke bygge- og anleggsaktiviteten som utføres med dette utstyret. 41 Oppføring av bygninger Omfatter oppføring av alle typer boligbygninger, fritidsbygninger kontor- og forretningsbygninger, lager- og industribygninger, offentlige bygninger og driftsbygninger i jordbruket m.v. Næringen omfatter nybygging, reparasjoner, tilbygging, ombygging, oppføring av prefabrikkerte bygninger på stedet og bygninger av midlertidig karakter. 41.2 OPPFØRING AV BYGNINGER Omfatter komplett oppføring av bygninger til bolig eller annet enn bolig, for egen regning for salg eller på honorareller kontraktbasis. Deler av eller hele byggeprosessen kan settes bort til underentreprenører. Dersom bare spesialiserte deler i byggeprosessen gjennomføres, grupperes aktiviteten under Spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet (næring 43). 41.20 OPPFØRING AV BYGNINGER Omfatter oppføring av alle typer boligbygninger: eneboliger, flerbolighus, boligblokker mv, alle andre bygningstyper: bygninger for industriell produksjon f.eks. fabrikker, verksteder mv., sykehus, skoler, kontorbygninger, hoteller, butikker, kjøpesentra, restauranter, lufthavnsbygninger, idrettshaller, parkeringshus, lagerbygninger, kirker mv. og oppføring av prefabrikkerte bygninger på stedet. Omfatter også ombygging, reparasjon og vedlikehold av alle typer bygninger. Oppføring av industrianlegg unntatt bygninger grupperes under 42.99 Bygging av andre anlegg ikke nevnt annet sted Arkitekt- og ingeniørvirksomhet grupperes under 71.1 Arkitektvirksomhet og teknisk konsulentvirksomhet. Byggeprosjektledelse grupperes under 71.1 Arkitekt- og teknisk konsulentvirksomhet. 42 Anleggsvirksomhet Næringen omfatter generell anleggs- virksomhet, dvs. nybygging, reparering, tilbygging, ombygging, oppføring av prefabrikkerte konstruksjoner på stedet samt anlegg av midlertidig karakter. Inkludert er større anleggsarbeider som motorveier, veier, bruer, tunneler, jernbaner, lufthavner, havner og andre vannprosjekter, kunstvannings- systemer, kloakksystemer, industrianlegg, rørledninger og kraftledninger, utendørs idrettsanlegg mv. Dette arbeidet kan utføres for egen regning eller på honorar- eller kontraktbasis. Deler av arbeidet og alt det praktiske arbeidet kan settes bort til underentreprenører. 42.1 BYGGING AV VEIER OG JERNBANER 42.11 BYGGING AV VEIER OG MOTORVEIER Omfatter bygging av motorveier, veier, gater og andre ferdselsårer for kjørende og gående trafikanter, asfaltering av veier, maling og annen oppmerking av veier, oppsetting av motorvern, trafikkskilt o.l. og anlegg av landingsbaner. Installasjon av gatebelysning og elektriske signalanlegg grupperes under 43.21 Elektrisk installasjonsarbeid. Arkitekt- og ingeniørvirksomhet grupperes under 71.1 Arkitektvirksomhet og teknisk konsulentvirksomhet. 42.12 BYGGING AV JERNBANER OG UNDERGRUNNSBANER Omfatter bygging av jernbaner og undergrunnsbaner. Installasjon av belysning og elektriske trafikksignalanlegg grupperes under 43.21 Elektrisk installasjonsarbeid. Arkitekt- og ingeniørvirksomhet grupperes under 71.1 Arkitektvirksomhet og teknisk konsulentvirksomhet. Byggeprosjektledelse grupperes under 71.1 Arkitektvirksomhet og teknisk konsulentvirksomhet. 42.13 BYGGING AV BRUER OG TUNNELER Omfatter bygging av bruer herunder konstruksjoner for motorvei over bakkenivå og tunnelanlegg. Installasjon av belysning og elektriske trafikksignalanlegg grupperes under 43.21 Elektrisk installasjonsarbeid. Arkitekt- og ingeniørvirksomhet grupperes under 71.1 Arkitektvirksomhet og teknisk konsulentvirksomhet. Byggeprosjektledelse grupperes under 71.1 Arkitektvirksomhet og teknisk konsulentvirksomhet. 42.2 BYGGING AV VANN- OG KLOAKKANLEGG, OG ANLEGG FOR ELEKTRISITET OG TELEKOMMUNIKASJON 42.21 BYGGING AV VANN- OG KLOAKKANLEGG Omfatter bygging av forsyningsledninger for transport av væsker med tilhørende bygninger og konstruksjoner som er integrert i disse systemene, slik som: rørledninger over lange avstander i byområder og hovedledning og fordelingsnett for vannforsyning, kunstvanningssystemer
(kanaler), reservoarer, renovasjonsanlegg inklusiv reparasjon, renseanlegg og pumpestasjoner. Omfatter også brønnboring. Prosjektledelse i forbindelse med anleggs- virksomhet grupperes under 71.1 Arkitektvirksomhet og teknisk konsulentvirksomhet. 42.22 BYGGING AV ANLEGG FOR ELEKTRISITET OG TELEKOMMUNIKASJON Omfatter bygging av ledningsnett til elektrisitetsforsyning og telekommunikasjon og byggverk som er en integrert del av systemet. Omfatter også kraftanlegg. Prosjektledelse i forbindelse med anleggs- virksomhet grupperes under 71.1 Arkitektvirksomhet og teknisk konsulentvirksomhet. 42.9 BYGGING AV ANDRE ANLEGG 42.91 BYGGING AV HAVNE- OG DAMANLEGG Omfatter bygging av kanalsystemer, havne- og damanlegg, lystbåthavner (marinaer), sluser mv. og diker og demninger. Omfatter også oppmudring av havne- og kanalsystemer. Prosjektledelse i forbindelse med anleggsvirksomhet grupperes under 71.1 Arkitektvirksomhet og teknisk konsulentvirksomhet. 42.99 BYGGING AV ANDRE ANLEGG IKKE NEVNT ANNET STED Omfatter bygging av industrianlegg unntatt bygninger, f.eks. raffinerier og kjemikalie- fabrikker, bygging av andre anlegg unntatt bygninger som f.eks. utendørs idrettsanlegg. Omfatter også oppdeling og utvikling av landeiendom med f.eks. veier, infrastruktur mv. Installasjon av industrimaskiner og utstyr grupperes under 33.20 Installasjon av industrimaskiner og -utstyr. Oppdeling av fast eiendom i parseller uten samtidig å forbedre jordsmonnet grupperes under 68.10 Kjøp og salg av egen fast eiendom. Prosjektledelse i forbindelse med anleggsvirksomhet grupperes under 71.1 Arkitektvirksomhet og teknisk konsulentvirksomhet. 43 Spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet Næringen omfatter spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet, dvs. utførelse av deler av bygging og anlegg eller forberedelser for det. Det dreier seg normalt om spesialisering innenfor et område som er felles for forskjellige konstruksjoner og som krever spesielle ferdigheter eller spesialutstyr, f.eks. peling, fundamentering, råbygg, betongarbeide, murerarbeid, brolegging, stillasarbeid, taktekking mv. Oppføring av stålkonstruksjoner er inkludert med den forutsetning at delene ikke er produsert av samme enhet. Bygge- og anleggsarbeid som krever spesialisering utføres for det meste som delentreprise, men spesielt innenfor reparasjon blir det også gjort direkte til eieren av eiendommen. Næringen omfatter installasjoner og ferdiggjøring av bygninger: Alle typer installasjoner som får bygningen eller anlegget til å fungere er inkludert. Disse aktivitetene utføres normalt på byggeplassen, men deler av arbeidet kan utføres i spesial- verksteder. Inkludert er aktiviteter som rørleggerarbeid, installasjon av varme- og ventilasjonsanlegg, antenner, alarmsystemer, elektrikerarbeid, installasjon av sprinkleranlegg, heiser og rulletrapper mv. Isoleringsarbeid (vann, varme, lyd), blikkenslagerarbeide, kjøleanlegg til nærings- virksomhet, installasjon av belysnings- og trafikksignalanlegg til veier, jernbaner, lufthavner, havner mv. er inkludert. Inkludert er også reparasjon og vedlikehold av de ovenfor nevnte aktiviteter. Ferdiggjøring av bygninger omfatter aktiviteter som glassmesterarbeid, malerarbeid, tapetsering, gulvlegging, legging av fliser, parkett og vegg-til-vegg-tepper, sliping av gulv, snekring, akustisk arbeid, utvendig rengjøring mv. Inkludert er reparasjon og vedlikehold av de ovenfor nevnte aktiviteter. Utleie av utstyr med personale er gruppert sammen med den relaterte byggevirksomheten. 43.1 RIVING OG GRUNNARBEID Omfatter grunnarbeid og klargjøring av byggeplassen, herunder riving og fjerning av eksisterende bygninger og andre konstruksjoner. 43.11 RIVING AV BYGNINGER OG ANDRE KONSTRUKSJONER Omfatter riving av bygninger og andre konstruksjoner. 43.12 GRUNNARBEID Omfatter klargjøring av byggeplasser: utgraving, drenering, graving av grøfter, rensking, sprenging, sortering, planering, bortkjøring og deponering av masser mv. og forberedende anleggsarbeider i forbindelse med utvinning av mineraler og gruvedrift, unntatt for olje- og gassfelt. Omfatter også dreneringsarbeid innenfor jordbruk og skogbruk. Boring etter olje eller gass grupperes under hhv. 06.10 Utvinning av råolje og 06.20 Utvinning av naturgass. Rensing av jord grupperes under 39.00 Miljørydding, miljørensing og lignende virksomhet. Brønnboring grupperes under 42.21 Bygging av vann- og kloakkanlegg. Graving av sjakter grupperes under 43.99 Annen spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet. 43.13 PRØVEBORING Omfatter prøveboring og uttak av prøver med henblikk på bygge- og anleggsvirksomhet, geofysiske, geologiske eller lignende formål. Boring etter olje eller gass grupperes under hhv. 06.10 Utvinning av råolje og 06.20 Utvinning av naturgass. Prøveboring som en hjelpeaktivitet til utvinningsvirksomhet grupperes under 09.90 Tjenester tilknyttet annen bergverksdrift. Brønnboring grupperes under 42.21 Bygging av vann- og kloakkanlegg. Graving av sjakter grupperes under 43.99 Annen spesialisert bygge- og anleggs- virksomhet. Utforsking av olje- og gassfelt, geofysiske, geologiske og seismiske målinger grupperes under 71.122 Geologiske undersøkelser. 43.2 ELEKTRISK INSTALLASJONSARBEID, VVS- ARBEID OG ANNET INSTALLASJONSARBEID Omfatter installasjoner som kreves for at bygningen skal fungere inklusive installering av elektriske systemer, rørleggerarbeid (vannforsynings-, gass- og avløpsanlegg), varme-, ventilasjons- og kjøleanlegg, heis mv. 43.21 ELEKTRISK INSTALLASJONSARBEID Omfatter installering av elektriske anlegg i alle typer bygninger og anlegg: elektriske ledninger og utstyr, telekabler, 15
16 kabler til bredbånd og TV, herunder fiberoptikk og parabolantenner, belysning, brannalarmer, tyverialarmer, gatebelysning, elektriske trafikksignalanlegg og belysning til landingsbaner. Omfatter også tilkobling av elektriske husholdningsapparater og husholdningsutstyr, herunder anlegg til gulvvarme. Bygging av elektrisitets- og kommunikasjons- linjer grupperes under 42.22 Bygging av anlegg for elektrisitet og telekommunikasjon. Overvåking og fjernovervåking av elektroniske sikkerhetssystemer, f.eks. tyverialarmer og brannalarmer, herunder installasjon og vedlikehold grupperes under 80.20 Tjenester tilknyttet vakttjenester. 43.22 VVS-ARBEID Omfatter installering av vann-, varme- og sanitæranlegg og kjølesystemer, inklusiv utvidelse, omlegging, reparasjon og vedlikehold; installering i bygninger av: varmeanlegg (elektrisk, gass og olje), fyringsanlegg, kjøletårn, solcellepaneler, vann-, varme- og sanitærutstyr, ventilasjons- og airconditionsutstyr og kanaler, deler og utstyr for gassinstallasjoner, damprør, sprinkleranlegg, vanningsanlegg for plen og kanalsystemer. Installasjon av elektrisk gulvvarme grupperes under 43.21 Elektrisk installasjonsarbeid. 43.29 ANNET INSTALLASJONSARBEID Omfatter installering av annet enn elektriske systemer, VVS- og kjøleanlegg eller industrimaskiner i bygninger og anlegg; installering i bygninger eller andre anleggsprosjekter av: heiser, rulletrapper (inkl. reparasjon og vedlikehold), automatiske dører og svingdører, lynavledere, anlegg for sentralstøvsugere og varme-, lyd- og vibrasjonsisolering. Installasjon av industrimaskiner grupperes under 33.20 Installasjon av industrimaskiner og utstyr. 43.3 FERDIGGJØRING AV BYGNINGER 43.31 STUKKATØRARBEID OG PUSSING Omfatter påføring av innvendig og utvendig puss (ev. stukkgips og beslektede materialer) på bygninger eller andre anleggsprosjekter. 43.32 SNEKKERARBEID Omfatter montering av dører, vinduer, dør- og vinduskarmer av tre eller andre materialer, installering av kjøkkeninnredning, garderobeskap, trapper, butikkinnredning o.l., samt innvendig ferdiggjøring som kledning av tak, vegger mv. Installasjon av automatiske dører og svingdører grupperes under 43.29 Annet installasjonsarbeid. 43.33 GULVLEGGING OG TAPETSERING Omfatter legging, tilpassing eller oppsetting i bygninger eller andre konstruksjoner: vegger av keramikk, betong eller naturstein og gulvfliser av keramikk, betong eller naturstein, installasjon av keramiske ovner, parkett og andre belegg av tre- eller plastlaminat på gulv, veggelementer av tre- eller plastlaminat, vegg-til-vegg-tepper og gulvbelegg av linoleum, herunder av gummi eller plast, gulvbelegg eller veggbekledning av terrazzo, marmor, granitt eller skifer og tapet. 43.34 MALER- OG GLASSARBEID Omfatter innvendig og utvendig maling av bygninger, maling av andre typer anlegg, innsetting av glass i karmer og speil i rammer mv. 43.341 MALERARBEID Industrilakkering grupperes under 25..61 Overflatebehandling av metaller. Møbellakkering grupperes under 31.09 Produksjon av møbler ellers. Tapetsering grupperes under 43.33 Gulvlegging og tapetsering. Billakkering grupperes under 45.20 Vedlikehold og reparasjon av motorvogner, unntatt motorsykler. 43.342 GLASSARBEID Innsetting av prefabrikkerte vinduer grupperes under43.32 Snekkerarbeid. Montering av bilvinduer grupperes under 45.20 Vedlikehold og reparasjon av motorvogner, unntatt motorsykler. 43.39 ANNEN FERDIGGJØRING AV BYGNINGER Omfatter rengjøring av bygninger etter at de er oppført og annen ferdiggjøring av bygninger ikke nevnt annet sted. Interiørarkitekter grupperes under 74.103 Interiørarkitekt-, interiørdesign- og interiørkonsulentvirksomhet. Vanlig innvendig rengjøring av bygninger og andre konstruksjoner grupperes under 81.21 Rengjøring av bygninger. Spesialisert innvendig og utvendig rengjøring av bygninger grupperes under 81.22 Utvendig rengjøring av bygninger og industriell rengjøring. 43.9 ANNEN SPESIALISERT BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOMHET 43.91 TAKARBEID Omfatter montering av tak og taktekking. Utleie av anleggsmaskiner og -utstyr uten personell grupperes under 77.32 Utleie og leasing av bygge- og anleggsmaskiner og -utstyr. 43.911 BLIKKENSLAGERARBEID 43.919 TAKARBEID ELLERS Omfatter alt takarbeid som ikke er blikkenslagerarbeid. 43.99 ANNEN SPESIALISERT BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOMHET Omfatter bygge- og anleggsvirksomhet, som er spesialisert innen et aspekt, som er felles for ulike typer bygninger og som krever spesialiserte ferdigheter eller utstyr: anlegg av fundamenter, herunder peling og spunting, fuktisolerings- og impregneringsarbeid, avfukting av bygninger, sjaktutgraving, montering av ikke-selvproduserte stålelementer, bøying av stål, murerarbeid, brolegging, montering og demontering av stillaser og arbeidsplattformer (ekskl. utleie), oppføring av piper og industriovner og arbeid som krever klatreferdigheter og bruk av tilhørende utstyr, f.eks. arbeid på høye bygninger eller andre konstruksjoner, underjordisk arbeid, bygging av utendørs svømmebassenger, utvendig rengjøring av bygninger, sandblåsing av bygninger eller andre konstruksjoner, utleie av kraner og annet utstyr med personell til bygge- og anleggsvirksomhet som ikke kan henføres til en spesiell gruppe under bygge- og anleggsvirksomhet. Utleie av bygge- og anleggsmaskiner uten personell grupperes under 77.32 Utleie av bygge- og anleggsmaskiner og utstyr.
Fondsstyrets medlemmer LEDER: Ørnulf Halmrast Arbeidstilsynet Oslo Boks 8174 Dep., 0034 Oslo, Tlf.: 91 78 51 29 MEDLEMMER: Heine Nilsen Fellesforbundet Vara: Lilletorget 1, 0184 Oslo Halvor Langseth Tlf.: 23 06 31 00 Helge Haukeland Norsk Arbeidsmandsforbund Vara: Møllergt. 3, Postboks 8704 Erna C. Hagensen Youngstorget, 0028 Oslo, Tlf.: 23 06 10 50 Elisabeth Brask Vara: Ole Kjernlie Korrosjons-, Isolerings- og Stillasentreprenørenes Landsforening (KIS) Essendropsgate 3, Postboks 5466 Majorstuen, 0305 Oslo Tlf.: 23 08 75 99 Byggenæringens Landsforening Postboks 7187 Majorstuen, 0307 Oslo Tlf.: 23 08 75 36 Trond Johannesen Maskinentreprenørenes Forbund Vara: Fred Olsensgt. 3, 0152 Oslo Siri Ulvin Tlf.: 22 40 29 00 SEKRETARIAT: Siri Holgersen (leder) Aud Holmsen Brude Kari Jorde Bø Fondet for regionale verneombud i bygge- og anleggsbransjen Boks 22 Sentrum, 0101 Oslo Tlf.: 815 58 070 Fax: 22 17 47 07 Mail: fondsstyret@arbeidstilsynet.no Kart over plassering av de enkelte regionale verneombud 17
Oversikt over regionale verneombud Fellesforbundet ØSTFOLD, AKERSHUS Jørgen Bjåland Hundskinnveien 98, 1711 SARPSBORG Telefon 69 10 23 40 Telefaks 69 10 23 41 Mobiltelefon 913 99 374 E-post: jorgen.bjaland@fellesforbundet.no OSLO Anders Johnsen Møllergata 24, 0179 OSLO Telefon 23 06 13 38 Telefaks 22 11 16 92 Mobiltelefon 941 48 978 E-post: anders.johnsen@fellesforbundet.no HEDMARK Ola Robert Heramb Folkets Hus, Torgg. 91, 2326 HAMAR Telefon 62 54 09 90 Telefaks 62 54 09 91 Mobiltelefon 951 61 651 E-post: ola.robert.heramb@fellesforbundet.no OPPLAND Svein Rønningsveen Folkets Hus, Serviceboks 55 2827 HUNNDALEN Telefon 61 18 79 30 Telefaks 61 18 79 21 Mobiltelefon 958 27 830 E-post: svein.ronningsveen@fellesforbundet.no SVELVIK, BUSKERUD, JEVNAKER Rune Werring Olsen Folkets Hus, Øvre Torgg. 9 3017 DRAMMEN Telefon 32 25 59 80 Telefax 32 25 59 81 Mobiltelefon 959 18 896 E-post: rune.werring.olsen@fellesforbundet.no TELEMARK, VESTFOLD Geir Kaasa Folkets Hus, Sverresg. 19, 3921 PORSGRUNN Telefon 35 57 29 70 Telefaks 35 57 29 75 Mobiltelefon 900 86 980 E-post: geir.kaasa@fellesforbundet.no AUST- OG VEST-AGDER Vidar Larsen Kongensg. 31, 4608 KRISTIANSAND Telefon 38 12 06 50 Telefaks 38 02 19 79 Mobiltelefon 951 17 751 E-post: vidar.larsen@fellesforbundet.no ROGALAND Tom Soltvedt Folkets Hus, Løkkev. 22, 4008 STAVANGER Telefon 51 50 02 18 Telefaks 51 50 02 14 Mobiltelefon 971 52 641 E-post: tomkenneth.soltvedt@fellesforbundet.no BERGEN,HORDALAND Harry Eide Folkets Hus, Håkons g. 3-5, 5015 BERGEN Telefon 55 30 91 50 Telefaks 55 30 91 51 Mobiltelefon 901 09 661 E-post: harry.eide@fellesforbundet.no SOGN OG FJORDANE Jan-Inge Sætre Storehagen 5, 6801 FØRDE Telefon 57 82 09 88 Telefaks 57 82 19 59 Mobiltelefon 906 47 912 E-post: jan-inge.satre@fellesforbundet.no MØRE OG ROMSDAL Ståle Tjelle Folkets Hus, Storg. 9, 6413 MOLDE Telefon 71 20 16 48 Telefaks 71 20 16 43 Mobiltelefon 415 04 116 E-post: stale.tjelle@fellesforbundet.no SØR- OG NORD-TRØNDELAG Curt Herbert Haglund Olav Tryggvasonsg. 5, 7004 TRONDHEIM Telefon 73 87 94 10 Telefaks 73 87 94 11 Mobiltelefon 922 93 411 E-post: curt.herbert.haglund@fellesforbundet.no NORDLAND Sture Beiermann Postboks 306, 8001 BODØ Telefon 75 54 96 50 Telefaks 75 52 69 53 Mobiltelefon 482 15 773 E-post: sture.beiermann@fellesforbundet.no TROMS, FINNMARK, SVALBARD Roger Wangsbro Fellesforbundet, Skipperg. 41, 9008 TROMSØ Telefon 77 60 35 52 Telefaks 77 68 08 69 Mobiltelefon 975 75 129 E-post: roger.wangsbro@fellesforbundet.no 18
Norsk Arbeidsmandsforbund ØSTFOLD, AKERSHUS Arvid Dynge NAF avd 2, Oslo/Akershus Postboks 8842 Youngstorget, 0028 OSLO Telefon 23 06 17 70 Telefaks 23 06 17 71 Mobiltelefon 906 22 212 E-post: adynge@online.no ØSTFOLD, AKERSHUS Egon Christensen Hestmoen 10, 1734 HAFSLUNDSØY Telefon 69 25 30 20 Telefaks 69 25 30 21 Mobiltelefon 979 80 390 E-post: egchri@online.no OSLO Arve Morgan Ruste NAF avd 2, Oslo/Akerhus Postboks 8842 Youngstorget, 0028 OSLO Telefon 23 06 17 70 Telefaks 23 06 17 71 Mobiltelefon 900 93 498 E-post: morgrust@online.no HEDMARK, OPPLAND Kjell Prestmo Fakkelgården, 2624 LILLEHAMMER Telefon 61 05 42 52 Telefaks 61 05 42 60 Mobiltelefon 911 83 163 E-post: rvoinnlandet@online.no SVELVIK, BUSKERUD, JEVNAKER Lars Tveiten 3632 UVDAL Mobiltelefon 908 58 412 E-post: lars.tveiten@online.no TELEMARK, VESTFOLD Knut Navestad Tyristien 6, 3744 SKIEN Telefon 35 59 53 63 Telefaks 35 59 53 63 Mobiltelefon 468 91 750 E-post: knut.navestad@arb-mand.no ROGALAND Mats Idland Jens Zetlitzg. 21, 4008 STAVANGER Telefon 51 50 02 41 Telefaks 51 50 02 42 Mobiltelefon 909 16 342 E-post: rvod7@online.no BERGEN, HORDALAND, SOGN- OG FJORDANE Knut Jarle Rødseth Håkonsg. 5, 5015 BERGEN Telefon 55 30 91 83 Telefaks 55 30 91 81 Mobiltelefon 908 54 183 E-post: rvod8@online.no MØRE- OG ROMSDAL, SOGN- OG FJORDANE Nils Graskopf Storg. 9, 6413 MOLDE Telefon 71 20 16 13 Telefaks 71 20 16 11 Mobiltelefon 906 49 523 E-post: g-grasko@online.no SØR- OG NORD-TRØNDELAG Bjørn Tiller Skomakerveien 12, 7650 VERDAL Mobiltelefon 901 34 620 E-post: tilbjo@online.no NORDLAND Roger Sivertsen Svalbardg. 26, 8610 GRUBHEI Telefon 75 12 08 85 Telefaks 75 12 08 99 Mobiltelefon 910 07 340 E-post: roger.sivertsen@rananett.no TROMS, FINNMARK, SVALBARD Børge Kristoffersen Sommerbakken, 9322 KARLSTAD Telefon 77 83 57 89 Telefaks 77 83 45 90 Mobiltelefon 415 66 803 E-post: boergek@online.no AUST- OG VEST-AGDER Glenn Seland Dronningensg. 34, 4610 KRISTIANSAND Telefon 38 09 24 70 Telefaks 38 09 53 88 Mobiltelefon 952 49 511 E-post: glenn.seland@online.no 19
RETURADRESSE Fondet for regionale verneombud i bygge- og anleggsbransjen Postboks 22 Sentrum 0101 Oslo Utgitt av: Fondet for regionale verneombud Trykk: Cicero Grafisk AS Opplag: 50 000