Samlet saksframstilling Arkivsak: 14/2851-7 Arknr.: J80 Saksbehandler: Knut Bjørnskau BEHANDLING: SAKNR. DATO Utvalg for teknikk og miljø 29/14 12.11.2014 Kommunestyret 101/14 03.12.2014 UTTALELSE TIL UTKAST TIL FORVALTNINGSPLAN 2016-2021 VANNREGIONT - REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING I VANNREGION 1 GLOMMA/INDRE OSLOFJORD - EUS VANNRAMMEDIREKTIV Forslag til vedtak: I utkast til forvaltningsplan og tiltaksprogram 2016-2021 er mål og tiltak for vannområdene Morsa og PURA beskrevet. Disse vil kreve et stort engasjement fra kommunene og staten. Ski kommune ser følgende utfordringer: 1. Behov for å justere "Klassifisering av miljøtilstand" nr. 02-2013 slik at den gir mer realistiske miljømål for vanntyper i leirpåvirkede vassdrag 2. Fokus på rekruttering av kompetanse innen vannforvaltning og avløpsteknikk i kommunene. 3. Behov for økte ressurser, både bemanningsmessig og økonomisk, for miljørådgivning til bønder gjennom direkte dialog. Økte statlige midler er nødvendig for å kunne øke satsene for tilskudd til tiltaksgjennomføring. 4. Økte statlige midler til vannkvalitetsovervåking og tiltaksgjennomføring i samtlige sektorer. Spesielt vil kostnader for overvåking av miljøgifter kreve økt statlig bidrag. 5. Mer ressurser til Fylkesmannen og Fylkeskommunen som viktige aktører i samhandling med kommunene. Disse må ha ressurser og kompetanse til å ivareta sin rolle som hhv. fagmyndighet og prosessansvarlig / regionansvarlig for gjennomføring av vannforskriften. Dette blir avgjørende for at vannområdene skal lykkes med sitt arbeide. 6. Behov for at økt utbyggingspress forenes med arbeidet for å oppnå og opprettholde god vannkvalitet. Samferdselsutbygging må søkes og ikke gå på bekostning av vannkvaliteten. 7. Sikre en prioritering av tiltak som er i samsvar med vannforskriftens føringer: De mest kostnadseffektive tiltakene skal prioriteres. 8. Behov for å avklare selvkostprinsippets betydning ved finansiering av overvåking og tiltak i områder der forurensningskildene er andre enn kommunalt avløp. 9. Nødvendigheten av å få på plass en sertifiseringsordning av servicepersonell for private separate avløpsanlegg. Serviceavtaler bør også kunne utføres av firmaer som er uavhengig av leverandører. Ingress/hovedbudskap: Morsa og PURA har vært med i første planeperiode (pilotperiode). Ski kommunen har derfor allerede innarbeidet konsekvensende av EUs vanndirektiv samt vannforskriften i sine planer. Det er gjennomført og skal de neste årene gjennomføres betydelige tiltak i kommunen. Med bakgrunn i erfaringer sees det en rekke utfordringer. Mange av disse ble også påpekt av kommunene ved oppstart av gjennomføring av første planperiode.
2 Saksopplysninger: 1. Bakgrunn Høringsutkastene til "Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma 2016-2021 " (heretter kalt forvaltningsplan) og "Vannregion Glomma: Regionalt tiltaksprogram etter vannforskriften 2016-2021" (heretter kalt tiltaksprogram) er lagt ut på høring i perioden 01.07. 31.12.2014. Ski kommune er omfattet av de to vannområdene Morsa og PURA. Hensikten med denne samlede saksfremstillingen er å tydeliggjøre konsekvensene som det videre arbeidet i de to vannområdene vil få for kommunene. Saksfremstillingen skal initiere til vedtak som er forankret i prosjektet i hver enkelt av eierkommunene. Dette vil legge viktige føringer for den fremtidige samhandlingen innen vannforvaltning på tvers av kommunegrenser. Saksfremstillingen består av en del som er felles for begge vannområdene og en del som er mer særegen for kommunen. De gunstige fordelene ved dette kan oppsummeres slik: en felles politisk forankring av målene og tiltakene en synliggjøring av det økte behovet for ressurser i form av økonomiske virkemidler og bemanning i kommunene, hos Fylkesmannen og Fylkeskommunen en synliggjøring av behovet for statlige virkemidler for gjennomføring av vannkvalitetsovervåking og tiltak 2. Gjennomført tiltaksanalyse og videre prosess I 2000 ble EUs vanndirektiv innført (ref. Directive 2000/60/EC of the European Parliament and of the Council of 23. October 2000 establishing a framework for Community action in the field of water policy - Water Framework Directive, Vanndirektivet ). Direktivet er implementert i norsk lovverk gjennom vannforvaltningsforskriften som trådte i kraft 01.01.2007 og ble revidert april 2012 (ref. FOR 2006-12-15 nr. 1446: Forskrift om rammer for vannforvaltningen - Vannforvaltningsforskriften ). Vannforvaltningsforskriften er fastsatt med hjemmel i Plan- og bygningsloven 6, 19-1 og 19-2, Forurensningsloven 9 og Vannressursloven 9 og 65. Vanndirektivet og vannforvaltningsforskriften gir nye føringer for forvaltningen av norske vannressurser og de forpliktelser det innebærer bla for kommunene. Vannområdet PURA omfatter Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget. Vannområdet Morsa omfatter Vansjø-, Hobøl- og Hølenvassdraget samt kystbekker og kystområder fra Drøbak til Saltnes. Vannområdet ligger både i fylkene Akerhus og Østfold. Begge vannområdene var med i første planepriode 2007-2015 (pilotperiode med utvalgte vannområder). Neste planperiode 2015-2021 er således landsdekkene. Morsa og Pura har derfor med bakgrunn i sine erfaringer utarbeidet en revidert tiltaksanalyse for neste planperiode. Reviderte tiltaksanalyser viser status for tiltaksområdene, realistiske mål for god økologisk og kjemisk vannkvalitet og tiltak for kostnadseffektivt å nå disse målene. For vannforekomster som ikke når målet innen 2021 er dette begrunnet. For mange av vannforkomstene er det risiko for ikke å nå miljømålene i 2021. Det begrunnes i følgende: det er et sterkt behov for å justere «Klassifisering av miljøtilstand» nr. 02-2013 slik at den gir mer realistiske miljømål for vanntyper i leirpåvirkde vassdrag. Dette ble bla tatt opp som tema på fagseminar i regi av PURA i mars 2014 om innsjørestaurrerende tiltak i Østensjøvann med ekspertise og Miljødirektoratet til stede. effekten av manglende virkemidler innen landbruk reell mulighet for gjennomføring av tiltak innen avløpssektoren/avhenger av økonomi kommunale vedtak i alle kommunene bemanning, kompetanse i kommunene, fylkeskommunene, fylkesmennene og sekorene. befolkningsvekst, samferdselsprosjekter (vei, jernbane, tette flater) miljøgiftproblematikk
3 forsinket respons på tiltak innen landbruk på grunn av prosesser i jordsmonnet forsinket respons på tiltak mot eutrofiering i innsjøer på grunn av innsjøinterne forhold (frigjøring av næringstoffer lagret i bunnsedimenter) Vannområdet Morsa har i forbindelse med høringen utarbeidet et bakgrunnsnotat i samarbeid med vannområdene Glomma sør, Øyern og Haldenvassdraget fordi mange av problemstillingene er de samme som for nabovannområdene. Notat er likevel spisset til problemstillinger som gjelder Morsa. Det vedlegges derfor oversendelsesbrev fra Morsa til kommunene (vedlegg a) samt bagrunnsnotat (vedlegg b). Vannområdet PURA har utarbeidet forslag til sakfremlegg til kommunene. Forslag til sakfremlegg vedlegges (vedlegg c). For nærmere beskrivelse av de to vannområdene vises det derfor til forannevnte vedlegg. Etter at forvaltningsplan og tiltaksprogram 2016-2021 har vært ute på høring vil vannregionmyndigheten vurdere uttalelsene og gjøre eventuelle endringer i dokumentene. De reviderte dokumentene oversendes de berørte fylkeskommunene og vedtas som en regional plan etter plan- og bygningsloven av fylkestingene senest juni 2015. Deretter oversendes forvaltningsplanen til Regjeringen for godkjenning ved kongelig resolusjon. Godkjenningen skal skje innen utgangen av 2015 og planen blir gjeldende fra 2016. Kommunene skal innarbeide tiltakene i hovedplaner, tiltaks-/saneringsplaner for vann og avløp samt i den årlige rulleringen av handlingsprogrammet. Overordnede mål og strategier forankres i kommuneplaner (måldel, arealdel, boligprogrammet) og videreføres i reguleringsplaner. En felles årlig rapportering på status for måloppnåelse skal gjennomføres i kommunene med start i 2016. Forvaltningsplanen blir dermed et viktig kriterium. Dette vil sikre en god felles forvaltning av vannressursene. 3. Høringsdokumenter fra vannregionmyndigheten Vannregionmyndigheten for vannregion 1, Østfold fylkeskommune, har sammenstilt samtlige tiltaksanalyser for vannområdene i vannregion 1 til en forvaltningsplan med tiltaksplan som nå er på høring. Den endelige planen vil i tillegg bestå av regionalt overvåkingsprogram og handlingsprogram. Se: http://www.vannportalen.no/hoved.aspx?m=36286&amid=3650648&fm_site=31134 Høringsbrevet fra vannregionmyndigheten av 26.06.2014 finnes i sin helhet vedlagt (vedlegg d). Her redegjøres det for høringsdokumentene og høringsprosessen. Gjennom høringen ønsker vannregionmyndigheten spesielt å få svar på en del sentrale spørsmål. Disse er stilt punktvis i høringsbrevet. 4. Konsekvenser for kommunene Økonomiske konsekvenser Tiltak innen kommunalt ledningsnett finansieres i sin helhet av kommunale gebyrer. Tiltak innen spredt bebyggelse finansieres av forurenser (huseier) eventuelt med tilskudd fra Husbanken. For tiltak innen tette flater er det ulike finansieringskilder: Utbygger, kommunen, Statens veivesen m.fl. Tiltak innen jordbruk er i betydelig grad avhengig av statlige midler. Eksisterende tilskuddsordninger er SMIL (Spesielle miljøtiltak i landbruket) og RMP (Regionalt miljøprogram for landbruket). For å lykkes med gjennomføring av tiltak innen landbruket er det essensielt at de statlige tilskuddene til sektoren økes i takt med kravene som stilles til landbruket.
4 Bemanningsmessige konsekvenser - landbrukskontoret i Follo - landbruksforvaltningen Innføringen av EUs Vanndirektiv i 2000 og den nye vannforvaltningsforskriften som trådte i kraft 01.01.2007 medfører skjerpede krav til vannkvalitet i Norge. Med landbruket som sentral bidragsyter for å oppnå god økologisk vannkvalitet medfører dette økte oppgaver for landbruksforvaltningen. Det vil i planperioden spesielt være et økende behov for bemanningsmessige og økonomiske ressurser for miljørådgivning til bønder gjennom direkte dialog. I tillegg er det nødvendig med økte statlige midler for å kunne øke satsene for tilskudd til tiltaksgjennomføring. Ski kommune Ski kommune har utarbeidet hovedlplan for vann- og avløp 2011-2021. Den har tatt utgangpunkt i EUs vanndirektiv og tidligere vedtatt forvaltningsplan med tiltaksprogram/mål for vannregion 1; Glomma; vannområdet Morsa og PURA. Kommunen har videre utarbeidet en tiltaksplan for vannforsyning, avløp og vannmiljø for synligjøring av nødvendige tiltak i fire års perioder knyttet opp til økonomiplan/budsjett. Kommunestyret har nylig vedtatt revidert tiltaksplan for perioden 2014-2017 hvor det skal gjøres betydelige innvesteringer for bedring av ledningsnett både i forhold til mål i vannforekomstene samt forbrede kommunen på videre utbygging som vil øke betraktelig med den nye Follobanen. Det skal innevesteres ca 655 mill. kr vedr ledningsnett i perioden 2012-2017. Av dette er det til nå brukt ca. 151.5 mill. (pr. 31.08.14). Tiltaksplanen bygger også på strategier i kommuneplanen 2011-2022 hvor mål jf. Vanndirektivet er innarbeidet. Dette er synliggjort i kommuneplanens konsekvensutredning av arealplan og del II risiko og sårbarhetsanalyse (ROS). Dette innbærer at større utbygging ikke kan gjennomføres før det er gjennomført omfattende tiltak på kommunalt ledningsnett. Opprydding av separate avløpsanlegg er i hovedsak ferdig i Ski. Det gjenstår noen områder hvor det har blitt gitt utsatt frist for oppgradering eller i påvente av avklaring til planarbeid eller fremtidig fremføring av kommunal avløpsledning. I 2013 ble det gjennomført tilsyn av 310 minirenseanlegg i Ski og hvor resultatet viser at 58% av anleggene hadde til dels store driftsproblemer. Det er dokumenter et stort behov for både kommunalt tilsyn og oppfølging av leverandører. For å sikre god drift av anleggene er det behov for å få på plass en egen sertifiseringsordning av servicepersonell for private avløpsanlegg. Serviceavtaler bør kunne utføres av firmaer som er uavhengig av leverandører. Det er også behov for utskifting eller oppgradering av gamle minirenseanlegg som ikke lengre tilfredstiller dagens krav. Dette arbeidet har ikke startet opp ennå. Se for øvrig egen sak om oppfølging av tilsyn av minirenseanlegg. Ski kommune har i tillegg til overvåking som går i regi av vannområdene en tiltaksrettet lokal overvåking. Det rapporteres årlig om tilstand lokalt samt tilførsler i kommunens grønne regnskap. Økonomiske konsekvenser: Konsekvensen av arbeidet og tiltak ligger innarbeidet i kommunens planer/budsjett. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Forvaltningsplanen med tiltaksprogram blir viktig for å styrke og sikre bærekraftig utvikling i vassdrag på tvers av kommunegrensene Ski, 20.10.2014 Audun Fiskvik rådmann Kjell Sæther Kommunalsjef
Vedlegg som følger saken: a) Oversendelsesbrev dat. 25.09 fra vannområdet Morsa b) Hørings- og bakrunnsnotat fra vannområdet Morsa c) Forslag til saksfremlegg fra vannområdet PURA d) Høringsbrev dat. 26.06.14 fra vannregionsmyndigheten. 5 Utvalg for teknikk og miljøs behandling 12.11.2014: Votering: Enstemmig vedtatt. Utvalg for teknikk og miljøs vedtak: I utkast til forvaltningsplan og tiltaksprogram 2016-2021 er mål og tiltak for vannområdene Morsa og PURA beskrevet. Disse vil kreve et stort engasjement fra kommunene og staten. Ski kommune ser følgende utfordringer: 1. Behov for å justere "Klassifisering av miljøtilstand" nr. 02-2013 slik at den gir mer realistiske miljømål for vanntyper i leirpåvirkede vassdrag 2. Fokus på rekruttering av kompetanse innen vannforvaltning og avløpsteknikk i kommunene. 3. Behov for økte ressurser, både bemanningsmessig og økonomisk, for miljørådgivning til bønder gjennom direkte dialog. Økte statlige midler er nødvendig for å kunne øke satsene for tilskudd til tiltaksgjennomføring. 4. Økte statlige midler til vannkvalitetsovervåking og tiltaksgjennomføring i samtlige sektorer. Spesielt vil kostnader for overvåking av miljøgifter kreve økt statlig bidrag. 5. Mer ressurser til Fylkesmannen og Fylkeskommunen som viktige aktører i samhandling med kommunene. Disse må ha ressurser og kompetanse til å ivareta sin rolle som hhv. fagmyndighet og prosessansvarlig / regionansvarlig for gjennomføring av vannforskriften. Dette blir avgjørende for at vannområdene skal lykkes med sitt arbeide. 6. Behov for at økt utbyggingspress forenes med arbeidet for å oppnå og opprettholde god vannkvalitet. Samferdselsutbygging må søkes og ikke gå på bekostning av vannkvaliteten. 7. Sikre en prioritering av tiltak som er i samsvar med vannforskriftens føringer: De mest kostnadseffektive tiltakene skal prioriteres. 8. Behov for å avklare selvkostprinsippets betydning ved finansiering av overvåking og tiltak i områder der forurensningskildene er andre enn kommunalt avløp. 9. Nødvendigheten av å få på plass en sertifiseringsordning av servicepersonell for private separate avløpsanlegg. Serviceavtaler bør også kunne utføres av firmaer som er uavhengig av leverandører. Kommunestyrets behandling 03.12.2014: Vedtak: Utvalg for teknikk og miljøs innstilling ble enstemmig vedtatt. Kommunestyrets vedtak er: I utkast til forvaltningsplan og tiltaksprogram 2016-2021 er mål og tiltak for vannområdene Morsa og PURA beskrevet. Disse vil kreve et stort engasjement fra kommunene og staten. Ski kommune ser følgende utfordringer: 1. Behov for å justere "Klassifisering av miljøtilstand" nr. 02-2013 slik at den gir mer realistiske miljømål for vanntyper i leirpåvirkede vassdrag. 2. Fokus på rekruttering av kompetanse innen vannforvaltning og avløpsteknikk i kommunene. 3. Behov for økte ressurser, både bemanningsmessig og økonomisk, for miljørådgivning til bønder gjennom direkte dialog. Økte statlige midler er nødvendig for å kunne øke satsene for tilskudd til tiltaksgjennomføring. 4. Økte statlige midler til vannkvalitetsovervåking og tiltaksgjennomføring i samtlige sektorer. Spesielt vil kostnader for overvåking av miljøgifter kreve økt statlig bidrag.
5. Mer ressurser til Fylkesmannen og Fylkeskommunen som viktige aktører i samhandling med kommunene. Disse må ha ressurser og kompetanse til å ivareta sin rolle som hhv. fagmyndighet og prosessansvarlig / regionansvarlig for gjennomføring av vannforskriften. Dette blir avgjørende for at vannområdene skal lykkes med sitt arbeide. 6. Behov for at økt utbyggingspress forenes med arbeidet for å oppnå og opprettholde god vannkvalitet. Samferdselsutbygging må søkes og ikke gå på bekostning av vannkvaliteten. 7. Sikre en prioritering av tiltak som er i samsvar med vannforskriftens føringer: De mest kostnadseffektive tiltakene skal prioriteres. 8. Behov for å avklare selvkostprinsippets betydning ved finansiering av overvåking og tiltak i områder der forurensningskildene er andre enn kommunalt avløp. 9. Nødvendigheten av å få på plass en sertifiseringsordning av servicepersonell for private separate avløpsanlegg. Serviceavtaler bør også kunne utføres av firmaer som er uavhengig av leverandører. 6 Utskrift sendt 08.12.2014 til: Knut Bjørnskau