Verdiskapingsprogram for Ibsen og Munch er det mulig? Anja Hjelseth, Telemarksforsking 1
Litt om meg selv 2
Disposisjon Hva er et verdiskapingsprogram? Hvordan jobbe det fram administrativt og politisk? v/forsker Anja Hjelseth Erfaringer fra etableringer av verdiskapingsprogram for norske parker. v/fylkeskultursjef i Telemark, Geir Berge Nordtveit En gang mellom 10.30-11.00: Pause Workshop v/hjelseth og Nordtveit Oppsummering veien videre v/nordtveit 3
Hva er et verdiskapingsprogram? Anja Hjelseth
Verdiskapingsprogram? Forholdsvis ny metode for å tenke sammenheng mellom verdiskaping og ulike former for verdier det er verdt å ta vare på. Eksempler på verdier: Verna naturområder Kulturminner Særegne natur- og kulturverdier Veien har i stor grad blitt til mens en har gått.. Den brede verdiskapingen er blitt utviklet av Telemarksforsking som en strategi for bærekraftig bruk og vern av både natur og kulturarven, og som et samspill mellom private goder og fellesgoder. Bred verdiskaping handler om: Økonomisk verdiskaping Sosial verdiskaping Kulturell verdiskaping Miljømessig verdiskaping 5
Identifisere ulike former for verdiskaping Økonomisk verdiskaping: Verdier: inntekter minus kostnader i produksjonen; relatere til økt besøk, tilflytting, sysselsetting, nyetablering. Kulturell verdiskaping: Verdier: lokal identitet, historieproduksjon og bruk, lokal kunnskap, symboler og stolthet, kulturell kapital knyttet til landskap. Sosial verdiskaping: Verdier: fellesskap, samarbeid/samhandling, engasjement, tilhørighet, nettverk, tillit, etikk. Miljømessig verdiskaping: Verdier: kulturminner, kulturmiljøer og landskap, god helhetlig planlegging og forvaltning, god ressursforvaltning og energieffektiv, mindre forurensning og bevaring av biologisk mangfold. Bred verdiskaping hvordan de ulike formene for verdiskaping inngår i hverandre, og hvordan de forsterker eller forringer hverandre. Kilde: Per Ingvar Haukeland, Telemarksforsking (2012) 6
Hvordan utvikle en bred verdiskapingsspiral? Aktører og virkemidler for å styrke identiteten Aktører og virkemidler for å styrke lønnsomheten Aktører og virkemidler for å styrke tilliten Aktører og virkemidler for å styrke miljøet Kilde: Per Ingvar Haukeland, Telemarksforsking (2012)
Bred verdiskaping, bred samhandling Sosial verdiskaping Nyskaping i privat sektor Nyskaping i frivillig sektor Økonomisk verdiskaping Kulturell verdiskaping Nyskaping innen kompetansesektor Nyskaping i offentlig sektor Miljømessig verdiskaping Bred verdiskaping og nyskaping i en nettverksmodell (Kvadruple Helix) Kilde: Per Ingvar Haukeland, Telemarksforsking (2012)
Ulike verdiskapingsprogram - eksempler Verdiskapingsprogrammet for kulturminner Målet med Verdiskapingsprogrammet på kulturminneområdet var å bruke kulturarven til det beste for befolkninga, næringsliv, lokalsamfunn og regioner, ta bedre vare på kulturarven og utvikle og spre kunnskapen om kulturarven som ressurs. Verdiskapingsprogrammet for naturarven Naturarven som verdiskaper er et verdiskapingsprogram fra Miljøverndepartementet i samarbeid med Kommunal- og regionaldepartementet, med det formål å øke verdien av verneområder og andre naturområder med spesielle kvaliteter. Verdiskapingsprogrammet for lokale og regionale parker Målet med verdiskapingsprogrammet for lokale og regionale parker er økt verdiskaping og næringsutvikling i områder i Norge med spesielle natur- og kulturverdier. Verdiskapingen vil i denne sammenheng være på ulike felt, slik som sosial, kulturell, miljømessig og økonomisk verdiskaping. 9
Verdiskapingsprogram for kulturminner Om programmet Etablert av miljøverndepartementet i 2006. Koordinert av Riksantikvaren. Avsluttet i 2010. Målsetninger Bidra til at kulturminner og kulturmiljøer blir tatt i bruk i utviklingen av lokalsamfunn og næringsliv Utvikle modeller for samarbeid mellom eiere, rettighetshavere, næringslivet, offentlige aktører, museer og frivillige organisasjoner Spre kunnskap om hvordan en bærekraftig bruk av kulturminner og kulturmiljøer fremmer næringsutvikling og styrker lokalsamfunn og regioner Klargjøre hvilke forutsetninger som må være til stede, og avdekke eventuelle flaskehalser som må fjernes, for å fremme verdiskaping. 10
Verdiskapingsprogram for kulturminner Prosjektene Det ble valgt ut 11 nasjonale piloter som var med i programmet i hele perioden. Disse var: Nærøyfjorden Verdsarvpark Hammerdalen «Fremtidens verdiskaping med 600 års erfaring» Pilegrimsleden Porto Franco Hamningberg - Med varsomhet som forutsetning Perler i Nordsjøløypa Den verdifulle kystkulturen i Nordland Norsk Tradisjonsfisk Atlanterhavsvegen Bud-Kristiansund Oddaprosessen Oppland a. Valdres Natur- og Kulturpark b. Nasjonalparkriket 11
Verdiskapingsprogram for kulturminner Økonomi Bevilget 9,7 over statsbudsjettet i 2006, i 2010 var summen økt til 18,4 millioner. Midler fra kulturminnefondet ble og brukt. Tabellen nedenfor viser samlet totalramme for de 11 pilotene: År 2007 64 millioner 2008 58 millioner 2009 53 millioner 2010 49 millioner Evaluering Budsjettert totalramme Er følgeevaluert med årlige rapporter. Sluttrapport kom i 2011, samarbeid mellom Telemarksforsking og Nordlandsforskning. 12
Verdiskapingsprogram for naturarven Om programmet Etablert av miljøverndepartementet i samarbeid med Kommunal- og regionaldepartementet i 2009. Koordinert av Direktoratet for naturforvaltning. Avsluttet 2013. Målsetninger Naturarven som verdiskaper er et program der hovedmålet er å bidra til at verneområder og andre verdifulle naturområder kan bli viktige ressurser i samfunnsutviklingen. Programmet skal også bidra til å bedre samarbeidet på alle nivå knyttet til verneområdet og lokalsamfunnet. Programmet Naturarven som verdiskaper skal vise hvordan vi kan utvikle naturopplevelser i samspill mellom næringsaktører innen reiseliv, lokalsamfunn, forvaltningsmyndigheter og kunnskapsinstitusjoner. 13
Verdiskapingsprogram for naturarven Prosjektene: Det ble tatt opp prosjekter i programmet i to omganger, totalt 15 prosjekter med. Prosjektene er i hovedsak knyttet opp til geografiske områder. Enkelte av prosjektene er tematiske samarbeid mellom områder med samme typer problemstillinger. Prosjektene er spredt over store deler av landet: 1. Folgefonna fra fjord til fjell 2. Fugleturisme i Øst- og Midt-Finnmark 3. Kystarven 4. Magiske og verdifulle opplevelser i Nord-Trøndersk natur 5. Nasjonalparklandsbyene 6. Naturarv og naturbruk i Luster (mellom fjord, fjell og folk) 7. Område- og trafikkutvikling rundt Dovrefjell 8. Skatter for fremtiden 9. Sykkelturisme i Saltdal 10. Sørnorsk kystnatur 11. Varnjargga Varanki Varangerhalvøya 12. Verdiskaping skjer i møtet 13. Vidda Vinn 14. Villreinen som verdiskaper 15. Økosystem Dokkadelta 14
Verdiskapingsprogram for naturarven Økonomi Finansiert med 10 millioner kroner fra staten i 2009 og 25 millioner per år i årene 2010-2013. I tillegg kommer lokale andeler og innsats. Midlene brukes til å legge til rette for næringsutvikling. Det er også et mål at programmet skal bidra til miljømessig verdiskaping ved å ta vare på verdifull natur, kulturell verdiskaping, som innebærer å løfte fram lokal identitet og stolthet, og til sosial verdiskaping, som stimulerer lokal bevissthet og engasjement for naturområdene. Finansieringen er et samarbeid mellom Klima- og miljødepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet. Programmet skal ikke overlappe, men virke sammen med andre offentlige tilskuddsordninger. Det er forutsatt en egenandel på minst 50 prosent. Evaluering Er følgeevaluert med årlige delrapporter sluttrapport kommer fra Telemarksforsking våren 2014. 15
Verdiskapingsprogram for lokale og regionale parker Om programmet Etablert av Kommunal- og regionaldepartementet i 2012. Avsluttes i 2014. Kompetansesenteret for distriktsutvikling skal være en aktiv rådgiver og veileder for parkene som får støtte gjennom verdiskapingsprogrammet. Denne rollen skal de også ha for parker som ønsker å søke på programmet. Distriktssenteret skal formidle erfaringer fra prosjektene som får støtte. Målsetninger: Hovedmålet er å øke verdiskaping og næringsutvikling i avgrensede landskapsområder med særegne natur- eller kulturverdier. Tilskuddsordningen skal fremme lokale og regionale parker som samarbeidsmodell for bygdeutvikling og bærekraftig bruk av slike områder. Delmål 1: Etablere og videreutvikle lokale og regionale parker som strategi for lokalt og regionalt utviklingsarbeid. Delmål 2: Videreutvikle samarbeidsmodeller for lokal mobilisering og langsiktig og forpliktende samarbeid mellom regionale myndigheter, næringsliv, interessegrupper og mennesker som lever i et landskapsområde. 16
Verdiskapingsprogram for lokale og regionale parker Økonomi Det er satt av 10 mill. kroner på statsbudsjettet i 2012, 2013 og 2014. Midlene for 2014 ble lyst ut i januar. Hvert enkelt prosjekt har fått støtte fra 50 000 til 1,9 millioner (en del forprosjekter). Prosjektene 16 prosjekter fikk støtte i 2012. 15 prosjekter fikk støtte i 2013. Evaluering Er foreløpig ikke satt i gang noen evaluering av programmet. 17
Erfaringer fra verdiskapingsprogrammet for kulturminner Henta fra sluttrapporten i evalueringen fra 2011: Et flertall av pilotene økte den økonomiske rammen gjennom prosjektperioden, noen klare unntak. Finansieringskildene (og fordelingen mellom dem) var ganske stabil gjennom perioden. Undervurderte ressurser til prosjektledelse. Det ble etablert mange nye nettverk og møteplasser. Det må involveres et bredt spekter av aktører. Økt fokus på bevaring av både immaterielle og materialle kulturarven. I tillegg til privat sektor, offentlig sektor og kompetansemiljøer, involveres frivillig sektor (jf Kvadruppel Helix-modellen) 18
Hvordan jobbe det fram? Administrativt og politisk Anja Hjelseth
Mitt ønske er at Telemarkskanalen i større grad skal være noe turistene kommer tilbake til og en attraksjon som appellerer til større deler av befolkningen. Undertegnede i et innlegg i Varden 26. juni 2008 20
Telemarkskanalen som regionalpark Parken er utviklet i perioden 2006-2010. Telemarkskanalen regionalpark ble etablert i 2012 som et interkommunalt samarbeid etter 27 mellom de seks kanalkommunene, Telemark fylkeskommune og Telemarkskanalen FKF. Har en grunnfinansiering som dekker driftskostnadene mm. Baserer seg på blant annet prosjektstøtte og verdiskapingsprogram på større satsninger. 21
Verdiskapingsprogrammet for lokale og regionale parker Januar 2011 studietur til Sveits. Avgjørende for å lære med om hvordan parker fungere og kan bygges opp. Norske parker med som faglig bistand. Januar satsingsforslag inn i statsbudsjettet for 2012. Budsjettkonferanse i mars og august. I statsbudsjettet for 2012 bevilges det 10 millioner til etablering av et verdiskapingsprogram for lokale og regionale parker. Første milepæl nådd! Høsten 2012 Første utlysning og første tildeling av midler. 2013 Andre utlysing og andre tildeling av midler. 2014 Tredje utlysning av midler er ute, dette er siste året. 22
Hvordan lykkes med å etablere et verdiskapingsprogram? Skap engasjement for saken! Vær enige og tydelige i budskapet når dere henvender dere til sentrale myndigheter. Må ikke så noen tvil om at dette står alle samlet om. Forpliktende vedtak. Skap forståelse om hvorfor dette er viktig. Grundighet, grundighet, grundighet. Kjenn deres besøkelsestid. Dersom det er politisk vilje er det selvsagt mulig å etablere slike ordninger raskt men husk på «statsbudsjettsyklusen». Gå gjerne veien om Stortinget. 23
Verdiskapingsprogram for Ibsen/Munch Verdi: Spre kunnskapen om Ibsen/Munch. Verdiskaping Økonomisk verdiskaping: Lønnsomhet (Eks reiselivsprodukter som fremmer Ibsen/Munch) Sosial verdiskaping: Tillitt (Eks samarbeid om «pakker» mellom aktører som normalt sett ser på hverandre som konkurrenter om turistene) Kulturell verdiskaping: Identitet (Eks hvordan kobles lokalbefolkningen på programmet, for å skape identitet og tilhørighet til historiene og kunsten til Ibsen/Munch) Miljømessig verdiskaping: Miljø (Har vært veldig knytta mot verveverdig verdier i de andre programmene mye av det som er knyttet fysisk til Ibsen/Munch er slike verdier) I de tre verdiskapingsprogrammene som er nevnt tidligere er bærekraften en grunnpremiss som knyttes til samspillet mellom de fire ulike formene for verdiskaping. Det vil si at det er ikke bærekraftig om det suser og går økonomisk, men det går på bekostning av de andre verdiene, og vica versa. På den måten blir Bred verdiskaping en strategi for et slikt program, for å ivareta helheten og bærekraften, noe som kan inngå i utlysningen til prosjektskisser, vurdering av prosjektskissene, planlegging, ledelse og gjennomføring av tiltak, og vurdering, evaluering og dokumentering av resultat. Alle fire områdene må med. En slik helhetlig tilnærming til et verdiskapingsprogram for Ibsen/Munch er lurt og ofte nyttig når det er snakk om å få til lokal oppslutning. 24
Verdiskapingsprogram for Ibsen/Munch Tema/spørsmål som må diskutere: Hva er målet med dette verdiskapingsprogrammet? Hvem skal samhandle? Næringsaktører? Eiere av steder som er knyttet til Ibsen/Munch? Kommuner? Steder? Hva skal tidsramma være? Hvordan skal programmet bygges opp? Mye enkeltprosjekter eller få prosjekter som følges over mange år? Hvilken økonomisk støtte ser en for seg fra nasjonale myndigheter? Hvordan sikrer en lokal egenfinansiering (ofte dekker staten maks inntil 50 prosent av prosjektkostnader)? Statsstøtteregelverk en slik ordning vil neppe kunne og tilskudd til tiltak som innebærer at flere markedsaktører får en økonomisk fordel og som kan tenkes å være konkurransevridende. Kan settes krav om fra staten: Det gis ikke støtte til drift, til bedriftsutvikling, direkte støtte til næringsvirksomhet eller til fysiske investeringer. Hvem skal en jobbe mot? Nærings- og fiskeridepartementet? Kulturdepartementet? Utenriksdepartementet? Innovasjon Norge? Kulturrådet? Disse spørsmålene skal vi jobbe grundig med i workshopen etterpå. 25
Erfaringer fra etableringer av verdiskapingsprogram for norske parker Geir Berge Nortveit 26
Pause!
Workshop Anja Hjelseth og Geir Berge Nortveit
Gjennomføring 1. Salen deles opp i passe store summegrupper. Følgende fordeling: Munch-institusjonene Ibsen-institusjonene Munch-kommunene Ibsen-kommunene 2. Vi har tre tema som skal diskuteres nærmere med ulike problemstillinger: Tema 1: Innhold i et verdiskapingsprogram for Ibsen og Munch Tema 2: Arbeidsform i programmet Tema 3: Etablering og påvirkning 3. Anja/Geir presenterer hvert tema/problemstillinger, så setter en seg og summer litt rundt disse før en tar en diskusjon i plenum. Dette gjør en for hver problemstilling. 29
Tema 1: Innhold Hva er verdien? Hva skal verdiskapingen være? Hva er målet med programmet? Hvordan måle suksess? Hvilken tidsramme skal programmet ha? 30
Tema 2: Arbeidsform i programmet Hvem skal samhandle? Hvordan skal strukturen være på prosjektene? Mange prosjekter eller piloter over lengre tid? Hva er en realistisk økonomisk ramme? 31
Tema 3: Etablering og påvirkning Skal vi etablere et nasjonalt nettverk? Hvilke sentrale myndigheter skal vi jobbe mot? Hvem vil best fremme vår sak? (Ordførerliste på neste slide) 32
Påvirkning: Involverte kommuner - ordførere Kommune Ordfører/byrådsleder Parti Moss Tage Pettersen Høyre Vestby John A. Ødbehr Høyre Kragerø Kåre Preben Hegland Høyre Horten Børre Jacobsen Høyre Oslo Fabian Stang/Stian Berger Røsland Høyre Løten Bente Elin Lilleøkseth Arbeiderpartiet Fredrikstad Jon-Ivar Nygård Arbeiderpartiet Vågå Iselin Jonassen Arbeiderpartiet Skien Hedda Foss Five Arbeiderpartiet Grimstad Hans Antonsen Venstre Bergen Trude Drevland/Ragnhild Stolt-Nielsen Høyre Fylkeskommunenes rolle? 33
Verdiskapingsprogram for Ibsen/Munch Er det mulig?
Ja! Det er mulig. Men noen forutsetninger må være på plass: Dere må ønske det og være enig om at dette er den beste måten/metoden å arbeide etter. Vil kunne dekke «tomrommet» mellom bedriftsrettede tiltak i innovasjon Norge og driftsstøtte til offentlige institusjoner. Bred verdiskaping er en god måte å tenke for å både ivareta det kulturelle, sosiale og miljømessige mens en samtidig tenker økonomi. Verdiskapingsprogram er fortsatt ganske nytt i Norge, så litt i «vinden». Etabler nettverket, skaff politisk backing gjennom forpliktende vedtak og ta turen til hovedstaden. Ikke besøk «alle» departementer. Lever et ferdig og gjennomarbeida produkt som kan «smekkes» rett inn i statsbudsjettet. Koble på næringsaktørene tidlig.
Oppsummering veien videre Geir Berge Nortveit
VEL HJEM!