Fagtidsskrift for kilt- og dekorforeningen N R 1 2008 visuell kommunikasjon God dokumentasjon sier at reklame på bil vekker positiv oppmerksomhet tilgivelse - tillatelse? Å la være å sende søknad om å sette opp skilt kan koste dyrt!
N R 1 2008 inspirasjon: s3 Lysdesign og LED-belysning promoteres på Westerdals. debatt: s4 tore bøter er blitt gitt til et selskap som har ignorert skiltreglene i Lier kommune. feature: s6 Kommunikasjonstrenden endrer seg med muligheter innen foliering. bransje: s11 kilt- og dekorbransjens årsmøte var vellykket! Her følger en stemningsrapport fra deltagende bedrifter. Godt å møte kolleger, mener bransjen. A n n o n s e r e? Ønsker du å annonsere i? Ta kontakt med kilt- og dekorforeningen for tilbud på tlf: 90 08 77 30 eller jgf@signtext.no Forsidefoto: Wenche Gjerstdal/Marco reklame as. ort, matt folie er svært effektfullt og absolutt siste trend. Leder Offentlig utdanning. Godkjent! Jan Gunnar Fjeldberg har vært Den 11. februar 2008 skriver leder av skilt og dekorforeningen siden 2006 og er gjenvalgt seg inn i historen - denne dagen kunngjorde Det Kongelige for 2007 og 2008. kunnskapsdepartement at skilt og dekorbransjen har fått sin egen fagutdanning under opplæringsloven. To år i videregående skole og to år som lærling i bedrift med avsluttende svenneprøve skal gi et godt grunnlag å bygge videre på som kompetent yrkesutøver i skilt og dekorbransjen. Videreutdanning med mesterbrev og innenfor viktige fagområder som kommunikasjon og arkitektur vil Kjære bransje - nå gjelder det å henge med! også komme etterhvert. Utdannelsen i videregående skole og som lærling vil omfatte kundekontakt, ide/design av kommunikasjonsløsninger, produksjon/materialer og montering. Hva det vil innebære Hva vil dette på lengre sikt innebære for kunder, bransjen, samarbeidspartnere og myndigheter? - bedre kommunikasjonløsninger - riktigere materialvalg og høyere kvalitet på produktene - bedre forvaltning av det offentlige rom - en mer kompetent samarbeidspartner - økt yrkesstolhet - bedre rekruttering - bedret økonomi gjennom økt kunnskap tyret vil minne om at etablering av en offentlig utdannelse var en av de viktigste grunnene til at foreningen i sin til ble stiftet. Nå er dette målet nådd. Nå begynner den virkelige jobben. I dag vil neppe noen kjøpe tjenester av ufaglærte håndverkere eller andre fagspesialister uten dokumenterbar kompetanse. I fremtiden bør heller ingen gjøre dette når det skal kjøpes kommunikasjonsløsninger. i Foto: Julian Rovagnati/Istock Photo
nspirasjon Med fremtid som lysdesigner I påvente av å kunne trekke frem avgangsstudenter fra egen utdanning, kan det være positivt å hente litt inspirasjon fra en beslektet utdanning. Fra å være selvstendig næringsdrivende og økologisk solhatt-dyrker, belsuttet Bjørn Petter Eng midt i livet å endre kurs. Det har han gjort meget bra. Denne våren er Bjørn Petter Eng avgangsstudent som eksponeringsdesigner og har tilbakelagt to år ved Westerdals chool of Communications. Han fikk plass som seniorstudent ved skolen fordi han var istand til å formulere at han hadde en iboende kreativitet han burde utvikle. Nå har Eng fått vise hva han er god for. Mange yrkesrelaterte oppgaver har vært gjennomført, og det har skapt nye perspektiver. Han mener å ha funnet et fag han ser stort potensiale i og et materiale han brenner for å utforske gjennom konkrete oppgaver. Å jobbe med LED-belysning er som å tegne med lys, sier den kommende lysdesigneren og gleder seg over spennende visjoner om lyssetting av vakker arkitektur. Gjennom å designe en Alltid foran: Det bør være et mål for bedrifter i bransjen å opptre med kompetanse om forskjellige aktører i en skilt- og dekorprosess, å ha kompetanse om alt fra estetikk til byråkratisk behandling av søknader og håndverksmessig godkjenning. Det har vi mulighet for. Nylig research avdekker at arkitektbransjen ikke forholder seg til livet etter byggeprosessen. kilt- og dekorbransjen er dermed eneleverøandør av kunnskap om de siste trendene, materialene og om eneleverandør av kunnskapen ligger skiltbransjen et hestehode foran mulighetene. Arkitektene, de som tegner nytt og skaper helhetlige visjoner for byene, innrømmer at de har sett altfor lite på hva skilt og dekor har av betydning i det helhetlige bildet av en by. Det er en utfordring for designere og arkitekter å ta individuelle behov på alvor, sier ledende arkitektstemmer og viser til at de har mye å lære fra verdensbyer om skiltbruk. kilt og dekor er et urbant ikon som kanskje ikke seriøst er utforsket ennå, sier arkitektbransjen. Tekst og foto: Annicken Dedekam Råge Bjørn Petter Eng promoterer lysdesign på Westerdal i juni. lysstruktur kan man skape de stemninger man ønsker, og for eksempel bli istand til å endre denne stemningen gjennom året ved å bruke de fargemulighetene materialet gir. En glassmonter kan for eksempel være varm med røde toner om vinteren og man kan kjøle den ned om sommeren med blåtoner. Det er også viktig å ta hensyn til at lys ikke skal oppleves som støy og forurensning, men at lysdesign faktisk kan skape et helhetlig og positivt inntrykk i gatebildet, sier han. Eng tror at belysning nedenfra og opp gir god harmoni. Læreren min på Westerdal har oppfordret oss til alltid å se på en bygning fra annen etasje og oppover for ikke å gå glipp av detaljer i spennende fasader. Litt synd at nordmenn alltid ser i bakken når de går, spøker han og mener at mange gårdeiere kunne hatt stor glede av å lyssette gårdene sine i mye større grad, uten å overdrive, men for å nettopp fremheve noe vakkert i et gatebilde. Eng understreker at LED er noe helt annet enn neon, og at kunder som legger litt mer penger i en LED-løsning vil tiltrekke seg oppmerksomhet på en positiv måte fordi meterialet tilbyr estetikk fremfor blennende lys. For ikke lenge siden var studenten i Düsseldorf, på Eurohopmessen hvor han fikk mye inspirasjon. Nå står New York for døren. I New York vil jeg studere hvordan de har oppdatert seg på belysning i en by med mange utfordringer. Jeg regner med å finne mange gode løsninger, sier han. nart skal skolen ha avgangseksamen, og Eng inviterer skilt- og dekorbransjen til Westerdal for å se hva avgangsstudentene byr på, i juni. teen og trøm er en av oppdragsgiverne også i år, sier årets pr-konsulent for utdanningen. To blir én: Martin tenbro og Datadekor - to store er blitt enda større. Vi er samlokalisert i nytt lokale på toro med egen tilhørende monteringshall. Markedet har respondert svært positivt på sammenslåingen. I tillegg har vi forlenget avtalen med Tine BA for i beste fall fire nye år. Vi har også ansatt to nye medarbeidere, en ny montør som medfører at vi har to montører i stallen. En av Norges dyktigste selgere innenfor skilt har signert med oss. Han kommer fra Nyprofil, og har hatt ansvaret for kjeder som f. eks. XXL, 7- Eleven, Dressmann, Cubus og Meny for å nevne noen, sier Robert tenbro. www.ibox.no Tlf. 53 45 67 50 - ibox@ibox.no
ebatt tilgivelse - Tekst og foto: Annicken Dedekam Råge tillatelse? Riktig prosedyre i forhold til å sette opp eller endre skilt på fasade er viktig, og kan bli mye rimeligere enn å be om tilgivelse. Planutvalget i Lier kommune ikke vært fornøyd med varehuset Bauhaus sin håndtering av montering av logo-skilt når de har etablert seg i kommunen. Monteringen har ikke vært i samsvar med kommunens skiltvedtekter. Går man dypere inn i saken via kommunens saksdokumenter, viser de at vedtektene tillater bokstaver på opptil en meter i høyden, noe som i denne saken er oversett med bokstaver på 1,36 meter, montert over gesims. Bauhaus har ikke etterkommet kommunens ønsker, og en søknad om midlertidig dispensasjon fra gjeldende skiltvedtekter for oppsetting av skilt og logo ble nylig avlsått av Rådmannen med hjemmel i plan- og bygningslovens 7. Der står det blant annet at kommunen kan gi dispensasjon når særlige grunner foreligger. Midlertidig dispensasjon kan tidsbestemmes, varig dispensasjon kan gis og det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dette er en toledda sak, sier Andre Braa Hotved til. Han er saksbehandler i Lier kommune. Planutvalget avslo søknad om dispensasjon for de samme skilta i sitt møte 18.10.2006. at det er utstedt bøter til Bauhaus på rundt 350.000 kroner. Kjeden har ikke klaget på det andre avslaget, sier saksbehandleren som ikke har noen anledning til å se gjennom fingrene i slike saker som dette. Kommunen har behandlet saken strengt, ettersom søknad om den gjeldende skilting er avslått to ganger tidligere og byggvarekjeden ikke har etterkommet dette ved å endre skiltene. Ved årets start fikk kjeden dagsbøter for å ha satt opp skilt ulovlig. BARE JA TIL LIERTOPPEN Nabobedriften er ingen ringere enn Liertoppen kjøpesenter. Her har det også foregått utvikling på skiltfronten, og det med helt motsatt resultat. På spørsmål om nye og gamle bedrifter i kommunen blir forskjellsbehandlet, svarer Hotvedt at det ikke skal være slik. Han understreker at maksgrense for bokstaver er 1,0 meter og at det er disse reglene som håndheves når det søkes om å sette opp skilt. På Liertoppen er all skilting tidligere godkjent. Nå har de søkt om å gjennomføre opprydding. I sin søknad har de lagt vekt på at det skal se ryddig ut og at utformingen er estetisk, sier Hotvedt som gjør det klart overfor at han ikke er saksbehandler for Liertoppen kjøpesenter. REVIDERING AV KILTVEDTEKTER Lier kommune står overfor en revidering av sine skiltvedtekter i disse dager. Hotvedt 350.000 I BØTER Bokstavene på skiltet og husgavler over inngangsparti er mest sannsynlig noe de har fått fra kjeden i Tyskland, tror Hotvedt. Disse er ikke modifisert til norske regler, og den største feilen som ble begått var at de de ble satt opp. I tillegg har de satt opp Hagesenter -skilt som går over gesims. Alt som er avslått tas nå ned, sier Hotvedt og bekrefter Flere steder på bygget har Bauhaus valgt å la skiltløsningen gå over gesims. Du har skiltet vi har belysningen L I G H T N I N G W I T H E L E G A N C E Vestvollveien 6J N-2019 kedsmokorset Tel +47 63 87 05 90 Fax +47 63 87 05 91 post@nordic-light.no www.nordic-light.no
Illustrasjon: Text-let as mener det er vanskelig å si nøyaktig hva disse endringene vil gå ut på, men han tror vedtektene vil bli mer omfattende. Han er også usikker på om det blir noen endring på størrelser på bokstaver, når han blir spurt om kommunen tilrettelegger for utviklingen innen grafisk design og kommunikasjonsløsninger, altså at skilt og visuelle grafiske løsninger utendørs er i ferd med å få et mer moderne uttrykk. Imidlertid ønsker kommunen å se på grensen for søknadsplikt, som i dag er ½ kvadratmeter. Text-let har laget skisser som de har vist kommunen og i tillegg har de invitert på befaring ved Liertoppen kjøpesenter. Det har vist seg å fungere godt. Lier kommune sier også at all skiltitng ved Liertoppen tidligere har vært godkjent. PÅ HØRINGLITEN kilt- og dekorforeningen er i denne sammenheng satt på listen over høringsinstanser i Lier kommune. Informerer dere nyetablerte selskaper om skiltreglene i kommunen? Hotvedt sier at de ikke går aktivt ut overfor nyetablerte bedrifter i kommunen og informerer om skiltvedtekter. Han påpeker at vedtektene imidlertid blir diskutert når det gjelder store byggeprosjekter. Da møtes kommunen og byggherren og det blir naturlig å diskutere skiltløsninger også, sier han. Bauhaus har satt opp skilt som går over gesims. Alt må ned. Liertoppen kjøpesenter har søkt Lier kommune om å foreta opprydning i den allerede godkjente skiltjungelen. Det har de fått et ubetingen ja til. - for deg som vil merkes www.infoskilt.no E-post: infoskilt@infoskilt.no - Tlf.: 56 31 33 33 - Fax. 56 31 33 30
visuell kommu smidige materialer Det er mange som har bildekor, men det er ganske langt mellom de fine! sier Jan Erik Margård i Marco Reklame og poengterer at trenden endrer seg raskt. er du denne, sier han og peker på en type bildekor med fire-farger trykk og et stilig bilde som dekker hele siden på bilen. Dette kommunikasjonsbudskapet er fint, men det er litt gammeldags allerede. Det svinger med hensyn til uttrykk, og nå er det tilbake til det enkle, logo i farger, noe man raskt kan oppfatte når man passerer i 70 kilometer i timen. Han har holdt på med bildekor siden 1993 og startet for seg selv i 2000. Margård mener at kunnskap er veldig viktig når man skal selge profileringsbudskap på bil. Man må vite hva som virker og hvilke muligheter materialene gir, sier han. Dessuten er han fornøyd med å ha selgende designere ansatt i selskapet. Det er et bevisst valg. En designer kan håndverket sitt, ser hva som fungerer og hva som ikke gjør det. Alt utseende kan selvfølgelig diskuteres, men de grunnleggende reglene for god, visuell kommunikasjon kan kun designeren selge inn. Når de sier hva de mener, må både kunden og jeg høre på argumentasjonen, og gjennom en slik prosess tar vi pulsen på prosessen. Hva vil kunden og hvor langt tør han å gå i forhold til å uttrykke seg visuelt? Det får vi svar på og gjennom dialog med kunden kommer vi frem til gode løsninger. Margård takker konsekvent nei til å være med på anbudskonkurranser. Det fungerer dårlig. Vi kan ikke jobbe på den måten at man skal gjette seg frem til en løsning som kunden tror fungerer gratis! Vi jobber heller med å utvikle en fullstendig kommunikasjonsløsning, fra logo og visittkort, brevark og til bildekor helhetlig. I Marco reklame jobber de i hovedsak med bilforhandlere og leasingselskaper. Margård sier at bilparken gjerne har en utskiftningsintervall på tre år, og at man må følge nøye med i de siste kommunikasjons-trendene for å ligge foran Utseendet på kommunikasjonsløsninger på bil er i stadig endring. Fo funker fortsatt, særlig hvis bilen står parkert. Men kravet til hva man s kan det være en fordel at budskapet er så tydelig som mulig. Kommu
nikasjon: Tekst: Annicken Dedekam Råge kommuniserer br a. r tre år siden var heldekkende bilder i fire farger absolutt siste skrik, det kal oppfatte på en bil når den passeres i 70 km/t er annerledes. Da nikasjonstrenden har gått fra maksimalistisk til minimalistisk. i markedet. Nå er han i ferd med å teste ut et helt nytt karbonfolie fra Japan. Folie på skilt har helt andre egenskaper enn de som skal på kjøretøyer. De skal tåle møkk, og smertegrensen går ved å bli vasket hver eneste dag. Akkurat nå er det matt folie som er hottest på alle bilmesser, avslører Jan Erik Margård som signerer bilene han dekorerer. Ikke bare rullende, flyvende også... På Fornebu har Torgeir Wemmestad-Haaland akkurat flyttet inn i nye lokaler og er blitt markedssjef i eget selskap. I forbindelse med events er bildekor veldig effektivt, sier han. elskapet har byttet navn fra Move Boards as til NovaVista as. Virksomheten har vært i gang i fire år og har allerede ekspandert gjennom å kjøpe opp andre mediesalg-tilbydere. En undersøkelse som nylig ble gjennomført av Carat Intermedia viser at folk har positive holdninger til grafiske markedsløsninger på bil. I tider hvor alt tyder på at reklamesalg i tradisjonelle medier befinner seg i en dalende kurve, tror Wemmestad- Haaland at fremtiden er utendørs markedsføring, og da særlig på bil. I utlandet tenderer det mot at andelen utendørs markedsføring er 14%. I Norge ligger den nå på 5%, og den skal opp. Det er noe spesielt med det å treffe folk ute og på en positiv måte. Reklamebilene når ut til et stort geografisk område hvor de blir sett, sier han. Mediebyråer har satt verdien av et rullende kjøretøy til omlag 10.000 kroner i måneden. Dekoren på bilene kan for eksempel være et salgsutløsende budskap eller et mer langsiktig profileringsbudskap. Nå er også produktet Air Boards etablert, som dekker flyene i selskapet Norwegian med folierte kommunikasjonsløsninger. elskapet hans startet med en bilpark på 30 biler. Nå er konseptet videreutviklet og selskapet har ekspandert betraktelig med oppkjøp av andre mediesalgtilbydere. Det er skreddersydde bil- og reklameløsninger, Foto: Tommy ørensen/wenche Gjersdal/Marco reklame as
Foto: Tommy ørensen/wenche Gjersdal/ Marco reklame as Luftig dekor: VistaNova selger reklameplass på Norwegian-flyene. dekorert i bedriftens profil som er kjernevirksomheten. Ansatte i bedriften får en gunstig bilavtale og en sterkere tilhørighet til bedriften med dekor som ser bra ut, sier Wemmestad-Haaland. Dekor på bil er veldig effektivt! I tavanger er Tor-Inge Hauff, rådgiver butikkutvikling, i Varme&Bad-kjeden. Han forteller at kjeden er i ekspansjon og i løpet av året vil ha kommet opp i 300 medlemmer, alle med 4-5 biler hver. Han er meget fornøyd med hvordan logistikken i kiltnett har fungert, når en oppgradering av profilering på biler har foregått over hele landet. Oppkjøp av flere mindre aktører og dannelsen av kjeden har ført til utvikling av ny logo. Den nye er mer moderne, stilisert og passer bedre i trafikken, hvor alt går raskt for seg, sier han. Han er fornøyd med markedsføringen på bil og opplever, selv uten en markedsundersøkelse, å få mange henvendelser angående oppmerksomhet rundt bedriften. Her i området går det 70 biler, folk oppfatter at det er dobbelt så mange, sier han. Tilbakemeldinger han får kommer gjerne fra folk han kjenner og fra kunder. Vi benytter også andre markedsføringskanaler, men dekor på bil oppfatter vi er mest effektivt. Hauff tror at fargevalg i den nye logoen har mye å si for oppmerksomheten. Hele prosessen med omprofilering av biler har vært vellykket, sier han. Foto: VistaNova as Materielaltrender Lars Hov hos 3M kan fortelle at store deler av trenden i årene fremover vil være hvite og transparente folier for trykk, fremfor å skjære ut logoer på for eksempel bil. Digitaltrykk på hvitt folie har økt med 30%, sier han og refererer til at bilder sier mer enn ord. Det er også enklere logistikkmessig, fremfor å benytte mange folier for å skape det samme uttrykket. Man kan sjelden forutsi endringer i markedet, ofte kan nye trender oppstå fordi noen tar kreativte grep. Dette med matt folie er et eksempel på det, sier han og forklarer at matt folie egentlig har et bruksområde inne, på stands. Den matte overflaten skal dempe skarpt lys, sier han. Men Hov synes at eksperimentet med å foliere bilen med matt overflate er tøft og vellykket. Det blir en annen produksjon når samarbeidet med kunden springer ut fra en ide kunden liker, sier han. Det er mange som ikke jobber kreativt på den måten, men som bare følger i andres fotspor. Likevel er det betryggende for bransjen å vite at materialene holder, om man skulle komme på et originalt uttrykk. Fly som folieres utsettes for volsom påkjenning. Her snakker vi om folie som skal tåle opp mot 70 varmegrader kontra minus 30 på samme tur. Flykroppen kan også utvide seg rundt 30-40 centimeter under en flyreise. Ofte kan en ny ide føre til utvikling av nye produkter, sier Hov. Rørverket er en klassisk kunde som ikke bruker reklamebyrå. Hos Marco reklame as fikk de utviklet ny logo, visittkort, brevark og bildekor. Design og foto: Tommy ørensen
naboer nektet bunnpris KJEDEprofilering! En trend mange beboere rundt omkring i Oslo følger, er å demonstrere mot uønsket reklame og lysskilt i boligområder. Mange har fått nok av amerikansk kjedekultur og mener at det personlige preget på næringsdrift i byen er i ferd med å forsvinne, tror etableringsdirektør Kjell Vågan i Bunnpris. Da naboene til den tidligere 7-eleven-butikken i Bygdøy Allé 27 i Oslo fikk nyss om at den nye leietakeren het Bunnpris, ble det bråk! kikkelig trøbbel. Ellers stillegående Frognerbeboere satte i verk demonstrasjoner og frontet Bunnpris med advokat våren 2007. Bunnprislogoen i sort og gult gir svært god oppmerksomhet i et nærmiljø når den utformes som fasadeskilt med lys i. Dette ønsket man ikke her, i et strøk preget av sen 1800- tallsarkitektur. Beboerne i Bygdøy Allé 27 hadde gjort et svært nøye dokumentasjonsarbeid for å forhindre etablering. De kunne vise bilder fra andre Bunnprisbutikker i byen og var standhaftige i sine forhandlinger. Vi vil ikke ha en sånn søplebutikk her! sa de. De viste frem bilder av glorete prisplakater og overfylte søplekonteinere som sto synlig på gaten andre steder og de kjempet til det siste. Da de innså at det ikke var noen vei tilbake, kjeden kom til å etablere seg likevel, krevde de at profileringen på fasaden skulle strøktilpasses, at generatorer skulle bygges inn i bakgården. Det fikk de gjennomslag for. Bunnpris ønsket ikke å ri prinsipper med hensyn til logoens utseende og godtok beboernes forslag til endring. De fikk reklamebyrået sitt Non top i Trondheim til å utarbeide fasadeprofileringen. Oslofirmaet Opp Ned as har montert skiltene. Knut Lislegaard er franchisetaker og butikkdriver i lokalene. Hans kone Tonje er daglig leder i butikken. De er godt fornøyd med resultatet selv om noen justeringer må til, og er ikke bekymret for synligheten i gatebildet. Nå er logoen klassisk sort med stansede bokstaver med lys på baksiden, montert på en sølvfoliert bakplate. Det er aktivitetene i den daglige driften som avgjør om strøkets kunder kommer på lang sikt. Vi har imøtesett beboernes behov og krav, og har snudd dette til en kreativ prosess, sier Lislegaard. På antikvariat fant de postkort med gamle bilder av Bygdøy Allé på 20-tallet. Bildene er kopiert over på gjennomskinnlig folie som vinduene er dekorert med. På den måten får man dekket innsyn samtidig som lys trenger gjennom. I tillegg til profilering sier kjøpmennenes erfaring at dersom man legger stor vekt på å holde det rent og ryddig rundt seg og tilpasse varesortimentet, har de sikre kunder. kjer det noe utenfor og vi har de varene kundene Gamle postkort ble kopiert over på folie og gir strøket historikk. ønsker, da går de ikke til konkurrenten og gjør innkjøpet sitt, sier Lislegaard. Tekst og foto: Annicken Dedekam Råge Kjøpmann Knut Lislegaard har utvist stor kreativitet i forbinelse med profileringen av Bunnprisbutikken i Bygdøy Allé.
ransje Et vellykket årsmøte Tekst: Annicken Dedekam Råge Foto: Kristian Alle de deltakere har snakket med var godt fornøyd med gjennomføringen av årsmøtet og er enige om at dette er et arrangement som tjener bransjen. Det var en flott ramme, jeg likte veldig godt omgivelsene, sier tein Ove... i Informativ kilt- og dekor i Bergen. Det er alltid en praktisk diskusjon på gang, som handler om hvor årsmøtet bør ligge. Noen er veldig praktisk anlagt og mener Gardemoen er det beste, men Fredriksborg i Drøbak var et veldig spennende sted og ga en flott ramme rundt arrangementet, sier han. Det kan virke som det er bred enighet om at et slikt arrangement bringer bransjen nærmere og at det er behov for faglig påfyll. Mange uttrykker at problemene er de samme; alt fra forventninger til materialer til konkurrenter som stjeler design og kunder som ikke betaler for lay out som utføres på anbud. tein Ove --- har tidligere gått på kompetansekurs som foreningen har arrangert og er positiv til det han fikk med seg der. Arrangementet på Oscarsborg var veldig vellykket og all honnør til Jan Gunnar Fjeldberg for gjennomføringen, sier han. Fornøyd med det faglige innholdet Roger B. ells i kien er enig i at det er hyggelig å treffe kolleger på et uformelt grunnlag. Han var fornøyd med det faglige innholdet, og kunne i tillegg fortelle at stor grad av problemløsing foregikk i sene timer på kvelden. Det er her folk får snakket ut med kolleger, sier ells. Han har vært gjennom mange endringer i bransjen, og mener at bransjens historie er viktig å ivareta, fra malende skiltmaker til PC-brukende designer. Han tror at mange ønsker kompetanseheving men ikke riktig vet hvordan de skal gripe det an. Hele seansen var positiv, sier ells, som gjerne ser at foreningen serverer mer av dette. Retningen for bransjen må også være på plass, sier han. Martha Haugen i Nelstrøm Dekor as er styremedlem i DF. Hun er også godt fornøyd med avviklingen. Det er altså mange som berømmer årsmøtet for å være et sted der de kan treffes og prate fag. Hvorfor tror du det er viktig tyret i kilt- og dekorforeningen med Jan Gnnar Fjeldberg i spissen hadde skapt en inspirerende ramme rundt årsmøtet. for bransjen å treffes på denne måten? Jeg mener det er viktig å kunne treffes for å utveksle erfaringer. I hverdagen er vi vel konkurrenter, mens på årsmøtet treffes vi som kolleger med de samme utfordringer. Og som styremedlem er det viktig å bli kjent med medlemmene for å kunne jobbe for bransjen som helhet. karp konkurranse kunne vært et argument for at bransjen ikke ønsket å treffe sine kolleger. Likevel oppfatter medlemmene og deltakerne på årsmøtet at det er 10
i kilt- og dekorforeningen! tor aktivitet og blide ansikter på årsmøtet 2008. positivt å utveklse erfaringer, det viser seg at flere har samme utfordringer. På hvilken måte tror du årsmøtet styrker bransjen som sådan? Vi er en bransje med veldig ulik kompetanse fordi det ikke har vært krav til utdanning i faget vårt. Derfor tror jeg årsmøtet er en viktig arena der vi kan utveksle nyttige erfaringer og sette fokus på hvilket nivå bransjen bør være på. Nå som fagutdannelsen er et faktum tror jeg dette vil øke bransjens anseelse. Vi er en viktig aktør i det offentlige rom og er avhengige av godt samspill med myndigheter, arkitekter, reklamebyråer og selvfølgelig våre kunder. Disse utfordringene har vi til felles og her har vi sikkert mye å hente av hverandre. Når styret utvikler programmet for årsmøtet, hva legges det størst vekt på? I de to siste årene jeg har vært i styret har vi valgt hoteller som er litt særegne - Refnes Gods og Oscarsborg festning. I tillegg til hyggelige omgivelser med god mat har det vært viktig å få til et faglig innhold som kan friste medlemmene. Vi ønsker at flest mulig skal delta på årsmøtene. Hva synes du selv om det faglige innholdet i år? Jeg er utdannet grafisk designer og har lært mye om dette tidligere, så personlig fikk jeg ikke tilført så mye nytt. Det er vanskelig å vite hvilket nivå man skal legge opp til for en bransje som vår. Men jeg håper mange synes det var interessant og lærerikt. Det er mange i bransjen som er veldig dyktige og leverer gode løsninger selv om faget aldri har krevd utdannelse. Når det gjaldt skilteksemplene er det en del av vår hverdagsproblematikk, og der er bransjen veldig ulik på valg av løsninger, noe foredraget bekreftet. Men det hadde også vært interessant å hatt en oppsummering av et godt gjennomført prosjekt hvor vi kunne lært mer om markedskommunikasjon, kreative prosesser og handlingsmønster frem til ferdig produkt. Hva skal til for at bransjen i sin helhet skal bli i stand til å ta bedre beslutninger i forhold til kreative og byråkratiske prosesser? Her regner jeg med at fagutdannelsen igjen blir viktig, at denne er med på å øke kompetansen vår og anseelsen av bransjen. Det vil også være en viktig rolle for både styret og medlemmer å uttale seg i offentlige debatter. Ifølge kommunikasjonsplanen vår fra Geelmuyden Kiese har vi så å si ingen mediatreff, så utgangspunktet for å skape positivt omdømme av bransjen er mulig hvis det blir kommunisert med faglig dyktighet. Vi i styret ønsker også å få til en form for årlig utmerkelse av gode skilt- og dekoroppdrag, med en faglig sterk jury til å bedømme våre arbeider. Det er en god måte å øke kreativiteten vår på, og synliggjøre et godt nivå i bransjen, sier Martha Haugen. 11
Medlemmer Østlandet Damslett kilt og Reklame 1701 arpsborg tlf: 69 35 21 00 tone@damslet-skilt.no Data Dekor Martin tenbro A 0401 Oslo tlf: 23 39 19 80 post@stenbro.no DI Gruppen A 1309 Rud tlf: 67 17 74 40 firmapost@d-i.as EG Produkter A 2071 Råholt tlf: 63 95 10 66 egprodukter@online.no Expressdekor 3612 Kongsberg tlf: 32 77 14 10 terje@expressdekor.no Image Reklame 2321 Hamar tlf: 62 54 14 00 juel@image-reklame.no IØI kilt&dekor 1711 arpsborg tlf: 69 12 68 68 dekor@ioi.no Jømo A 0701 Oslo tlf: 22 52 55 50 postkasse@jomo.no Kraftex A 1501 Moss tlf: 69 25 25 30 kristian@kraftex.no Logo Trykk A 1430 Ås tlf: 64 97 23 40 post@logotrykk.no MAP Norge A 0614 Oslo tlf: 23 14 35 00 jarle.ussvar@mapnorge.no Marco Reklame A 0664 Oslo tlf: 22 88 56 00 jan.erik@marcoreklame.no Nelstrøm Dekorbyrå A 3003 Drammen tlf: 32 20 81 70 post@nelstrom.no Nordic light A 2019 kedsmokorset tlf: 63 87 05 90 post@nordic-light.no Norsk kilt ervice 2020 kedsmokorset tlf: 64 83 94 00 skiltser@online.no Opp & Ned A 2016 Frogner tlf: 64 83 57 50 firmapost@oppogned.no PePe Reklame A 1662 Rolvsøy tlf: 69 33 66 88 tove@pepe.no Plenum Guppen A Oslo tlf: 90 04 33 96 terje@plenum.no Preg skilt & design A 1365 Blommenholm tlf: 67 55 99 22 preg@preg.no Pro hop A 1458 Fjellstrand tlf: 66 96 52 50 proshop@online.no Profilhuset kilt A 2847 Kolbu tlf: 61 16 58 00 terje@profilhuset.as Profflex A 0115 Oslo tlf: 23 11 57 30 profflex@profflex.no Proma A 0978 Oslo tlf: 22 78 80 78 proma@proma.no ign Text A 2151 Årnes tlf: 63 91 04 50 post@signtext.no kangraf A 3262 Larvik tlf: 33 14 02 10 firmapost@skangraf.no kilt & Fasadehjelpen 1760 Halden tlf: 69 17 55 57 arne@skilt-fasade.no kilt design as 3036 Drammen tlf: 32 20 96 50 firmapost@skiltdesign.no kiltforum A 1411 Kolbotn tlf: 66 81 78 00 trond@skiltforum.no kiltmakeren på Alnabru A 0668 Oslo tlf: 22 30 66 00 marianne@skiltmakeren.no kilt-nett BA 0614 Oslo tlf: 22 68 52 20 post@skiltnett.no kilt enteret Larvik A 3255 Larvik tlf: 33 11 42 11 skilt@online.no olheim Reklame A 1403 Langhus tlf: 64 86 80 65 jorgen@solheimreklame.no tudio 5 Dekor A 1338 andvika tlf: 67 55 11 50 post@studio5dekor.no ætren & Wramann A 1401 ki tlf: 64 91 48 00 othar@swtrykk.no Text & Design A 3301Hokksund tlf: 32 75 26 00 post@textdesign.no Text-let 0612 Oslo tlf: 22 70 97 10 hbn@text-let.no 3M Norge A 2013 kjetten tlf: 06384 lars.hov@mmm.com Tretex A 2715 Lunner tlf: 61 32 20 85 tretex@tretex.no TypoForm A 0661 Oslo tlf: 22 97 52 80 post@typoform.no Vikingfjord Reklame & Dekor 3261 Larvik tlf: 92 41 28 58 leiabr@online.no Vink Norge A 1411 Kolbotn tlf: 66 81 97 00 ar@vink.no Vestlandet Alvøen A 5179 Godvik tlf: 55 50 66 30 hendrikjr@alvoen.no Blick Marketing & Display A 5914 Isdalstø tlf: 56 35 55 00 firmapost@blick.no Expopartner Terje Reklame A 5519 Haugesund tlf: 52 73 99 00 post@expopartner.no Forus Industri A avd. kiltfabrikken 4064 tavanger tlf: 51 70 71 00 rosch@forus-industri.no Ibox A 5402 tord tlf: 53 45 67 50 ole.arthur@ibox.no Informativ kilt & Dekor A 5871 Bergen tlf: 55 19 62 00 skiltogdekor@informativ.no Info kilt A 5355 Knarrevik tlf: 56 31 33 33 terje.haugland@infoskilt.no J.Johnsen & ønner A 4016 tavanger tlf: 51 82 75 80 waula@jjs.no M&A Tjemsland 4362 Vigrestad tlf: 51 43 78 62 magne@tjemsland.no Multi Reklame A 5059 Bergen tlf: 55 20 63 40 post@multireklame.no Omnico A 4095 tavanger tlf: 51 52 30 20 an@omnico.no Positiv Reklame A 5068 Bergen tlf: 55 36 08 80 positiv@online.no 12 kilthuset Tovaco A 4014 tavanger tlf: 51 84 10 50 post@skilthuset.no Visafo A 5863 Bergen tlf: 55 52 90 90 visafo@visafo.no Gravør Pettersen A 5106 Øvre Ervik tlf: 55 90 46 00 e-mail: kjm@gravorpettersen.no ørlandet Infomedia A 3740 kien tlf: 35 900090 ek@dino-storformat.no Keno Reklame A 4633 Kristiansand tlf: 38 11 17 40 post@keno.no Lys Idé A 3995 tathelle tlf: 35 96 24 80 lars@lyside.no Profil Reklame A 3916 Porsgrunn tlf: 35 93 23 50 bjorn@profil-reklame.com ReklamestasjonenA 4636 Kristiansand tlf: 38 12 29 90 e-mail: bente@reklamestasjonen.no kiltmaker Haugen A 3916 Porsgrunn tlf: 35 55 40 97 skiltmaker.haugen@online.no Midt-Norge GV Reklame A 7650 Verdal tlf: 74 07 66 20 firmapost@gv.no Helge Norli A 6415 Molde tlf: 71 25 59 66 post@helgenorli.no Møre og Romsdal Reklametrykk A 6422 Molde Tlf: 71 21 20 20 E-post: firmapost@mr-reklametrykk.no Neontex as Heimdal tlf.: 72 88 44 70 neontex@neontex.no Reklamehuset tjørdal A 7501 tjørdal Tlf: 74 82 93 80 E-post: arild@reklamehuset.nt.no Reklameservice A (Molde) 6422 Molde tlf: 71 20 19 00 post@reklameservice.no kiltsystemer A 7031 Trondheim Tlf: 73 94 44 90 firmapost@skiltsystemer.no kilt og Reklame Trondheim A 7041 Trondheim tlf: 73 50 20 90 olav@skiltogreklame.no Trio Media Dekor A 7801 Namsos Tlf: 74 21 78 13 dekor@triomedia.no Vikan kilt og Dekor Bente onge Paulsen 6517 Kristiansund N tlf: 71 58 44 25 vikanskilt@c2i.net Nord-Norge Chili Harstad A 9407 Harstad tlf: 77 00 14 80 post@chiligroup.no verige 4sign Norden ab 168 69 Bromma verige tlf: +46 84 10 55 770 jens@4sign.se A n n o n s e r e? Ønsker du å annonsere i? Ta kontakt med kilt og dekorforeningen for tilbud. Ansvarlig utgiver: kilt- og dekorforeningen v/jan Gunnar Fjeldberg. Pb 180, 2151 Årnes tlf: 90 11 72 76 post@sdforeningen.no Redaktør/design/lay-out: Annicken Dedekam Råge, tlf.: 41620224, adr@during.no Artikler og bilder i kan ikke uten videre benyttes ved salgsvirksomhet. Utlån og utleie i ervervsmessig øyemed er forbudt. Redaksjonen påtar seg intet ansvar for stoff som sendes uoppfordret. Innlegg står for skribentens regning og er ikke nødvendigvis DFs syn. Utgave 1-2007