Granskningsrapport etter brannen i Solar Electroengros A/S sitt lager i Ullensaker kommune 4. februar 2001 DBEs granskningsrapport av 25.04.01 1 Bakgrunn for granskning Kommunal- og regionaldepartementet ved Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern er etter lov om brannvern m.v. av 5. juni 1987 nr. 26 øverste brannfaglige myndighet i Norge. Kommunal- og regionaldepartementet har utarbeidet instruks for direktoratet. I henhold til instruksen av 3. desember 1996, 2 oppgaver, pkt. j, skal direktoratet granske hendelser som har ført til tap av liv eller betydelig skade på person eller materiell som skyldes forhold som går inn under lovgivningen, med sikte på å fremme tiltak for å hindre gjentagelse. Rapporten baserer seg på gjennomgang av skriftlig dokumentasjon fra Ullensaker kommune, og møter med representanter Ullensaker lensmannskontor og Romerike politidistrikt. Det ble foretatt befaring på brannstedet den 8.februar 01. Direktoratets granskning er avgrenset til problemstillinger knyttet til det stasjonære slokkeanlegget/sprinkleranlegget, som er av vesentlig betydning for konsekvensene av brannen. Stasjonært slokkeanlegg er et sentralt teknisk tiltak som skal slokke brann, eventuelt sikre mot brannspredning. Rapporten beskriver ikke hvorvidt det foreligger overtredelser av lovgivningen som eventuelt kan straffeforfølges. 2 Sammendrag Søndag 4. februar 2001 ble lageret til Solar Electroengros A/S totalskadet i brann, og verdier for mer enn 100 millioner kroner gikk tapt. Brannvesenet på Ullensaker fikk melding om brannen fra 110 sentralen kl. 1018. Brannvesenet hadde ingen mulighet til å hindre totalskade på bygningen.
Bygget var noe over 10 år gammelt og sprinklet. Sprinkleranlegget var ikke dimensjonert for den aktuelle lagringshøyden. Sprinkleranlegget var kontrollert av Norsk Brannvern Forening som gjennom flere år hadde påpekt i sine rapporter til bruker, forsikringsselskap og brannvesen at anlegget var underdimensjonert i forhold til lagringshøyden. Sprinkleranlegget var dimensjonert for en lagringshøyde på 2,2 meter (ref. daværende FG regelverk), mens den aktuelle lagringshøyden var 7,7 meter. Vannforsyningen til sprinkleranlegget var utilfredsstillende fordi en rørbruddsventil stengte automatisk når vannmengden ut oversteg en gitt grenseverdi. Da sprinkleranlegget i lageret løste ut økte vannmengden raskt. Grenseverdien for rørbruddsventilen ble overskredet, og rørbruddsventilen stengte i løpet av 2-3 minutter automatisk vannforsyningen. 3 Brannen Direktoratet har ikke undersøkt om tidspunktene oppgitt fra brannvesenet og VAR-drift (vann, avløp og renovasjon i Ullensaker kommune) er sammenfallende, det vil si om klokkene har vist samme tid. Brannvesenets loggopplysninger og VAR-drift sine loggopplysninger kan med bakgrunn i ovenstående, reelt sett avvike noe fra hverandre. Brannen ble meldt til 110-sentralen hos Nedre Romerike brannvesen kl. 1017 ved automatisk brannalarm over telenettet. 110-sentralen varslet videre utrykningsstyrken i Ullensaker kl. 1018. I tillegg kom det inn meldinger fra både en forbipasserende billist på E 6 og en ansatt ved lageret om det var brann i bygget. Det er ikke avdekket eksakt tidspunkt for når, nøyaktig hvor og på hvilken måte brannen startet. Den ansatte som oppdaget at det brant beskrev brann i reoler lavt nede, muligens mot gulvnivå. Brannen spredte seg raskt i det mer enn 6000 m 2 store lageret, og brannvesenet hadde ingen mulighet til å hindre totalskade på bygget. Røyken fra brannen var synlig for brannvesenet lenge før de var framme på stedet, den var lys og brannvesenet mener at det kom av vanndamp fra det utløste sprinkleranlegget. Ved brannvesenets ankomst til stedet var det brann i hele søndre delen av lageret. Det hørtes eksplosjoner inne fra bygningen, og brannvesenet antar at dette skyldtes lagrede oljefyrte radiatorovner. Brannvesenets første innsats var på stedet kl. 1028, og aktiv slokkeinnsats ble iverksatt kl. 1032. Utlegg for slokkevann fra vannettet var operativt fra kl. 1040, da med registrert redusert lavt vanntrykk. Kl. 1049 var det fullt trykk på vannettet. Fra det tidspunkt var det aldri problemer knyttet til vannforsyningen. Det reduserte vanntrykket skyldtes en rørbruddsventil som stengte automatisk etter at vannforbruket på Kløfta steg raskt, og kom over grenseverdien for ventilens automatiske lukking. Rørbruddsventilen begynte automatisk stengning mellom kl. 10.18 og 1019, og den brukte to til tre minutter på å stenge helt. Brannvesenet på Ullensaker fikk bistand fra brannvesenet ved Oslo lufthavn, Nedre Romerike brann- og redningskorps, Oslo brann- og redningsetat og Gjerdrum brannvesen. Totalt var det ni biler og 35 mann i aksjon på brannstedet.
Brannvesenets innsats pågikk i mer enn 25 timer, og det ble blant annet brukt gravemaskin for å få hull på veggen i lageret slik at en kom til med slokkevann. Brannen er en av de største i landet i de senere år, og skadeutbetalingen vil overstige 100 millioner kroner. 4 Bygget 4.1 Byggeforskrift Bygget ble prosjektert og oppført etter reglene i Byggeforskrift 1985 (BF 1985). For industri, håndverk og lager ved gjennomsnittlig spesifikk brannbelastning mellom 50 og 400 MJ/m 2 i en etasje var det ingen krav til oppdeling av areal dersom det var montert brannventilasjon eller sprinkleranlegg. Ved denne spesifikke brannbelastning skulle bygget oppføres i bygningsbrannklasse 3. Dette ga føringer for de ulike bygningsdelers brannmotstand, og ble utledet av tabell 30:41 i BF 1985. 4.2 Prosjektering Som grunnlag for prosjektering av lagerbygget gjennomførte Veritas etter oppdrag fra Siemens A/S, en brannteknisk vurdering og beregning av brannbelastningen. Det ble fra oppdragsgiver angitt at lagerbygningen skulle ha en lagerflate på ca. 6000 m 2, og lagringshøyde (topp vare) skulle være åtte meter. Oppdragsgiver ønsket å få svar på hvilken brannbelastning det prosjekterte lager ville få ut fra en angitt mengde varer, samt hvilke branntekniske betingelser denne brannbelastningen ville medføre. Bygget skulle oppføres etter Byggeforskrift 1985, og generelt tilfredsstille de krav som gjaldt for aktuell bygningsbrannklasse. De produktene som var aktuelle var elektriske apparater og kabler i forskjellige dimensjoner. Videre var det lagringspaller, plater og tromler av tre, emballasje i bruk og som lagret vare av kartong og isopor, samt film og rør av PVC eller annet likeverdig materiale. Veritas beregnet total varmeverdi til 2750000 MJ. Omhyllingsflaten ble beregnet til 15.200 m 2. Den spesifikke brannbelastningen ble beregnet til å være q= 181 MJ/m 2 ved jevn fordeling av alle varetyper i lagerarealet. Det ble videre vist til at formen på lagerflaten ville påvirke den spesifikke brannbelastningen, og beregnet branntid ble utregnet til 54 min. Veritas konkluderte med at den spesifikke brannbelastningen satte lagerbygningen i bygningsbrannklasse 3. Det var ikke krav til sprinkling eller oppdeling av lagerlokalet med brannvegger, om bygningen ble oppført med tilfredsstillende brannventilasjon i taket. Veritas konkluderte også med at beregningene forutsatte at bygningen ble utført i ubrennbare bygningsmaterialer. 4.3 Byggemelding
Lagerbygget ligger i Industriveien på Kløfta. Bygget ble byggemeldt som lager/kontor 02.05.89, og ansvarlig for oppføringen var Fagbygg A/S. Brutto grunnflate skulle være 6300 m 2, og kontorarealet 180 m 2. Byggets gesimshøyde ble oppgitt til ni og en halv meter, og innvendig høyde under drager ville bli åtte meter. Bygget skulle oppføres i stål bærekonstruksjoner med kassettvegger av stål med 15 cm isolasjon. Bygget skulle tilknyttes det offentlige vann- og avløpsnettet. I byggesøknaden ble det krysset av for å være krav til brannventilasjon/sprinkler, og bygningen ville bli oppført i bygningsbrannklasse 3. 4.4 Kommunal saksbehandling Byggesøknaden ble behandlet i Ullensaker bygningsråd den 29.08.89 - sak nr. 143/89. Bygningssjefen innstilte på at bygget skulle tilknyttes offentlige vann- og avløpsordninger etter planer godkjent av kommuneingeniøren. Byggemeldingen ble forelagt brannsjefen til uttalelse. Brannsjefens råd var at bygget måtte bygges i samsvar med byggeforskriftens kap. 34:3. Det ble anbefalt at bygget ble utført med kombinasjon av brannventilasjon og sprinkling. Videre ble det anbefalt automatisk brannvarsling med direkte varsling til stedlig brannvesen. Øvrige tekniske tiltak i forhold til brannsikkerhet er ikke av betydning i forhold til brannen og blir ikke beskrevet nærmere. Bygningssjefens innstilling ble vedtatt med seks mot en stemme. Den 4.01.90 ble det gjennomført et møte mellom Ullensaker kommune og Siemens A/S etter initiativ fra sistnevnte. Hovedhensikten var å diskutere de planlagte brannsikringstiltak, avstemme disse med brannsjefen og bygningskontrollen, samt å få en oversikt over de krav og pålegg som eventuelt ville komme senere. Siemens A/S ønsket å ha et bygg som fra første arbeidsdag var godt sikret mot brann, samt godkjent av myndighetene. I referatet fra dette møtet er det anført at taksprinkling vil bli gjennomført. 4.5 Aktive branntekniske tiltak Det ble installert automatisk brannalarmanlegg basert på røykdetektorer i lageret og varmedetektorer i kontordelen av bygget. Anlegget ble utført med direktevarsling til 110-sentral over telenettet. Det ble installert sprinkleranlegg basert på taksprinkling. De tekniske spesifikasjonene er tatt inn som vedlegg til denne rapporten. I tillegg til sprinkleranlegg og brannalarmanlegg ble det montert brannventilasjon i bygget. Det ble montert 18 stk overlys på hengslet karm. Alle ble utført med åpningssylindere som løste ut termisk når temperaturen oversteg 68 C. I tillegg var det mulighet for mekanisk utløsning for brannvesenet. Det manuelle utløsningstablået var plassert inne i kontorbyggets første etasje ved tavlen for brannalarmanlegget.
Utløsning av brannventilasjonen og sprinkleranlegget var uavhengige av hverandre. De to tekniske tiltakenes utløsningssystemer var ikke samordnet/forriglet. I 1977 utga Statens brannsinspeksjon Retningslinjer for dimensjonering og utførelse av termisk brannventilasjon. Brannventilasjon er et system for utlufting av branngasser. I de omtalte retningslinjers pkt. 2.5 om forhold til andre beskyttelser står det; "I lokaler som er sprinklerbeskyttet må sprinkleranlegg og brannventilasjon forrigles slik at begge innretninger trer i funksjon samtidig. Utløsningsimpuls må skje via sprinklersystemet og ikke via røykdetektorer. Brannventilasjonsanlegget bør helst styres gruppevis innenfor hver seksjon av sprinkleranlegget. Avvik fra dette må avtales særskilt med vedkommende myndighet. Sprinklerhoder må ikke monteres direkte under røykluker." I de reviderte retningslinjene, Melding HO-5/1989 om Termisk og mekanisk røykventilasjon utgitt av Statens bygningstekniske etat i desember 1989, står det; "I lokaler som i utgangspunktet er sprinklerbeskyttet, strides ekspertisen om hensikten med å kombinere et røykventilasjonsanlegg med et sprinkleranlegg. Dette vil også sjeldent være aktuelt sammenlignet med hva som kreves i byggeforskriften. I de aller fleste tilfeller vil det ikke være behov for et røykventilasjonsanlegg dersom det er montert et sprinkleranlegg." Sistnevnte melding er ikke relevant for utførelsen av det gjeldende bygg, men sitatet er tatt med i denne rapporten for å illustrere oppfatningen av kombinasjonsløsninger som omfattet brannventilasjon og sprinkleranlegg. 4.6 Brukstillatelse/ferdigattest Den 10.04.90 utstedte Ullensaker kommune midlertidig bruksattest som bygget på befaring den 30.03.90. Foruten seks merknader til det bygningsmessige, ingen med relevans til sprinkleranlegget, var det 10 merknader til anlegg- og rørleggermessige forhold. Om sprinkleranlegget ble det bemerket at "Det må snarest avholdes befaring hvor sprinkleranlegget prøves under tilsyn av Norsk Brannvern Forening." Videre ble det i egen anmerkning vist til: "300 mm hovedvannsledning over gnr. 29 / bnr. 134 fra kum ved motorveg og fram til Ullensaker næringspark er Fagbygg A/S sin eiendom. Det er en forutsetning at den overordnede hovedledning føres videre av andre utbyggere, og at Ullensaker kommune overtar hovedledningen vederlagsfritt etter 1/8-91, eller når videreføringen er avklart. Inntil overtakelse skjer er Fagbygg A/S ansvarlig for driften av hovedledningen." Den 09.05.90 skrev Ullensaker kommune til Fagbygg A/S vedrørende sprinkleranlegget og midlertidig bruksattest for bygget. I brevet ble det vist til befaring av sprinkleranlegget 19.04.90. Kommunene viste til plan- og bygningslovens 97. Vedrørende prøving av sprinkleranlegget stod følgende: "I henhold til pkt 13 i midlertidig bruksattest skal sprinkleranlegget prøves under tilsyn av Norsk Brannvernforening. Det må monteres permanent utstyr for prøving av vanntilførselen til sprinkleranlegget for vannmengde og trykk. Når prøveenheten er montert, skal det foretas en vannprøve av sprinkleranlegget utført av Norsk Brannvernforening. Det er ønskelig at Ullensaker Brannvesen og bygningskontrollen samt rørleggerkontrollen er tilstede ved prøven." Frist for utførelsen av mangler ved sprinkleranlegget ble satt til tre måneder fra den 10.04.90.
Den 19.06.92 ble det etter befaring utstedt ferdigattest for bygget. 4.7 Forebyggende brannvern Eier av bygget er oppgitt fra if... skadeforsikring, som forsikrer eier, til å være ANS Vestre Skibakk co/as Reinsfjell. Bruker var Siemens AS og senere Solar Electroengros A/S. if... har forsikret eiendommen og er eiers selskap, mens Topdanmark gjennom Gjensidige NOR er ansvarlig selskap for bruker/leietaker. Ansvaret for brannsikring ligger i siste instans alltid hos eieren av det aktuelle brannobjektet. I henhold til brannvernloven av 5. juni 1987 nr. 26 med tilhørende forskrift om brannforebyggende tiltak og brannsyn (FOBTOB) av 5. juli 1990 er det eiers ansvar å sørge for at objektet er sikret mot brann i samsvar med bestemmelser gitt i eller i medhold av loven og annen lovgivning, jfr. brannvernlovens 14 og FOBTOB 1-3. Eier må etablere de tilsyns- og samarbeidsordninger med eventuelle brukere som er nødvendig for å sikre etterlevelse av denne bestemmelse. Eiers forpliktelse etter FOBTOBs 1-3 kan ikke fraskrives gjennom avtale. Bruker har plikt til å innrette sin virksomhet slik at brann ikke lett kan oppstå og for øvrig på en slik måte at sikringstiltak og sikringsinnretninger virker etter sine forutsetninger. Bruker skal videre føre tilsyn med at de bygningstekniske brannverntiltak og øvrige sikringstiltak ikke forringes. Bruker - som ikke selv er eier - har plikt til å rapportere til eier alle forhold av betydning slik at denne kan oppfylle sine forpliktelser etter første ledd. Eiere av særskilte brannobjekter har i henhold til FOBTOB 2-1, og Internkontrollforskriften, plikt til å dokumentere alle sider ved brannsikkerheten. Ved behov skal dokumentasjonen legges frem for brannsjefen. For sprinkleranlegg skal dokumentasjonen omfatte; generelt vedlikehold utført av eier, service utført av et kvalifisert foretak og kontroll utført av kvalifisert virksomhet. Kontrollkontrakt bør opprettes med uavhengig instans. Eier av bygning skal ved siden av å oppfylle plikten til regelmessig kontroll og vedlikehold, påse at anlegget til enhver tid fungerer som forutsatt. Hyppigheten av egenkontroll og kontraktettersyn vil variere, men som en hovedregel bør egenkontroll utføres en gang pr. måned, og kontraktettersyn en gang pr. år. Sprinkleranlegg i lagerbygg som i gjeldende sak, monteres for å sikre materielle verdier. Det skal når det utløses, slokke brannen eller dempe utviklingen slik at brannvesenet gjennom sin innsats kan slokke og hindre omfattende skader. Kommunestyret har ansvar for at kommunen har en akseptert brannordning. Brannordningen skal sikre at brannvesenet er bemannet, organisert og utstyrt slik at de oppgaver som følger av loven til enhver tid kan gjennomføres i kommunen på en tilfredsstillende måte. Oppgavene skal gjennomføres i samsvar med forskrifter fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet.
5 Sprinkleranlegget 5.1 Aktuelt regelverk I BF 1985 er sprinkleranlegg ikke definert særskilt, bortsett i fra i fellesbestemmelsene hvor det står at sprinkleranlegg er stasjonært slokkeanlegg. Sprinkleranlegget ble prosjektert og utført etter Regler for automatiske sprinkleranlegg utgitt av skadeforsikringsselskapene i Norge. Melding nr. HO-1/90 Retningslinjer for offentlig påbudte sprinkleranlegg ble utarbeidet av Statens bygningstekniske etat og Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern i fellesskap og ble utgitt den 24.08.90. Disse reglene utdypet Byggeforskrift 1987. Bygget i Industriveien på Kløfta var prosjektert før Byggeforskrift 1987 med veiledning og meldinger kom. Meldingen HO-1/90 hadde imidlertid et avsnitt under formålet som det er hensiktsmessig å sitere i denne sammenheng; "Det forutsettes at de tekniske krav til sprinkleranlegg beskrevet i FGreglene følges med de unntak som fremgår av disse retningslinjer. Ett av de punkter der meldingen skiller seg vesentlig fra FG's etablerte normer er kravene til vannforsyning. Meldingen er basert på at normal god vannforsyning, slik den finnes i de fleste kommuner, skal kunne benyttes til sprinkleranlegg. Det anses derfor tilstrekkelig med enkel vannforsyning, forutsatt at den er pålitelig. I forhold til offentlige krav vil det være tilstrekkelig å følge meldingens nivåer. Byggherren/eieren må selv vurdere om han finner privatøkonomiske grunner til å gå lengre enn denne meldingen angir." I den første veiledningen til Byggeforskrift 1987 - veiledningen er datert juni 1987 står det i kapittel 34:23 om arealoppdeling, sprinkler og brannventilasjon; "Tillatte bruttoarealer pr. etasje uten oppdeling med brannvegg er avhengig av brannbelastningen og om det installeres sprinkleranlegg eller brannventilasjon. For prosjektering av sprinkleranlegg vises til "Regler for automatiske sprinkleranlegg [144]. Brannventilasjon kan, med begrensninger, erstatte sprinkleranlegg, og er egnet ved uoppdelte arealer i 1-etasjes bygninger og toppetasje i fleretasjers bygninger. I oppdelte arealer kan sprinkleranlegg være eneste løsning. Brannventilasjon dimensjoneres og utføres i samsvar med "Retningslinjer for dimensjonering og utførelse av termisk brannventilasjon"." Klamme [144] i avsnittet henviser til litteraturliste i veiledningen og til Forsikringsselskapenes Godkjennelsesnevnd: Regler for automatiske sprinkleranlegg. Reglene ga minstekrav til fast installerte vannsprinkleranlegg på land. De omfattet inndeling/gruppering av bedrifter og vareslag i fareklasser, beregning og dimensjonering av sprinkleranlegget med nærmere krav til vanntilførsel, installasjon og opphenging/montering av anlegget, drift, tilsyn og kontroll. Bygninger og virksomheter ble inndelt i fareklasser avhengig av brannfare og -belastning. Det angjeldende lagerbygg ble plassert i høyeste fareklasse - såkalt fareklasse H. Sprinkleranlegg ble gradert på samme måte, dvs. at sprinkleranlegget i bygget var et H-anlegg.
For H-anlegg i lager hvor det var høy lagring var det viktig at anlegget ble utformet etter varenes brannfarlighet, lagringsmåten og -høyden. Valgt anlegg skulle virke slik at sikkerheten var tilfredsstillende. Det kunne brukes sprinkling bare ved tak jfr. tab. i 1152.3, eller fleresjiktssprinkling som var taksprinkling med tilleggssprinkling i mellomnivåer jfr 1152.4. Maksimale tillatte lagringshøyde for ordinær lagring med taksprinkling alene var 6 m, både for kategori II og III. Kravet til vanntetthet var her 17,5mm/min for kategori II og 30 mm/min for kategori III. Maksimale tillatte lagringshøyde for kompakt lagring med taksprinkling alene var 7,5 m for kategori II og 7,2 m for kategori III. Kravet til vanntetthet var for dette 17,5 mm/min for kategori II og 27,5 mm/min for kategori III. (Kompakt lagring var definert som lagring/ stabling direkte på gulv). Generelt gjaldt det at lagringsmåte, -tetthet og -høyde skulle holdes slik at valgt sprinkleranlegg kunne virke etter sin hensikt. Vareslag i kombinasjon med emballasje m.m. ble inndelt i fire kategorier fra I - IV etter brannfare og brannspredningshastighet, jfr. tabell 1232. I tillegg ble lagringsmåte (kompakt eller ordinær) vektlagt. Videre ble godskategorier inndelt i fire ulike grupper avhengig av kombinasjonen vareslag, type og mengde emballasje. 5.2 Teknisk beskrivelse av sprinkleranlegget Firmaet Aqua Tech A/S ga i brev av 23.04.90 beskrivelse av sprinkleranlegget. De tekniske spesifikasjonene er datert 17.11.89. Bygget beskrives som lager med våt ventil og taksprinkling. Fareklasse var H II, og utløsningsareal 260 m 2. Dekningsarealet pr. sprinklerhode var satt til 9 m 2. Det var 29 sprinklerhoder i dekningsarealet. Vanntetthet var 7,5 mm/min og vannmengde pr sprinklerhode var 67,5 l/min. Nødvendig vannmengde for dekning av utløsningsarealet var 2137 l/min, og nødvendig trykk 3,380 bar. Det var 680 15 mm sprinklerhoder i hele lageret. Maksimal lagringshøyde var satt til 3,4 m ved ordinær lagring, og 4,1 m ved kompakt lagring. Firmaet må ha hatt et annet utgangspunkt for lageret enn hva som ble situasjonen under drift. 5.3 Ferdigbesiktigelse av sprinkleranlegget Den 10.12.90 hadde Norsk Brannvern Forening (NBF) etter krav fra Ullensaker kommune ferdigbesiktigelse på sprinkleranlegget. NBF anmerket at sprinkleranlegget var et krav fra stedlig myndighet. Det ble lagret kategori III varer i 7,7 m høyde, og området var sprinklet kun i tak. Vannforsyningen var 150 mm fra ensidig 250 mm kommunal ledning. Ledningens kapasitet ble målt, og selv om det var stor unøyaktighet i målingen, tydet det på at kapasitetskravene til sprinkleranlegget var oppfylt.
Når det gjaldt lagringen krevde Forsikringsselskapenes Godkjennelsesnevnd (FG) sitt regelverk sjiktsprinkling i reoler ved slik lagring. Maksimal tillatt lagringshøyde var 2,2 m. Kontorområdene var ikke sprinklet, og ikke adskilt fra sprinklet område. I tillegg var det bemerkninger til kontrolljournal og oppfølging av dette. Anlegget ble anbefalt godkjent ut fra de krav som var stilt av kommunen. 5.4 Kontroll med sprinkleranlegget Bygget som inneholdt Solar Electroengros A/S sitt lager, var registrert som et særskilt brannobjekt etter brannvernlovens 22. Bygget faller inn under bestemmelsene om bygninger, anlegg, opplag og lignende som ved sin beskaffenhet eller den virksomhet som foregår i dem, antas å medføre store konsekvenser, jfr. 22, litra b. For tilsyn med objekter som faller inn under brannvernlovens 22 litra b, skal det en gang hvert år føres tilsyn, men dette kan annet hvert år erstattes av eierens egen kontroll, etter dennes kontrollsystem. Brannvesenet i Ullensaker gjennomførte siste brannsyn i 1998 og konsentrerte seg da om gjennomgang av dokumentasjonen for brannsikkerhet. Det var kun mindre merknader til dette, merknader som ble fulgt opp av virksomheten. Sprinkleranlegget og dets utførelse og beskaffenhet var ikke omtalt i brannsynsrapporten. Brannvesenet hadde avtalt nytt tilsyn med objektet den 07.02.01, det vil si at det skulle ha vært nytt brannsyn i objektet tre dager etter brannen. Brannvesenet beskrev i sin brannsynsrapport av 1998 at brannsikkerheten ble tatt på alvor i virksomheten og at det var en god dialog mellom brannvesenet og eier. Norsk Brannvern Forening førte kontroll med anlegget for bruker, og følgende rapporter er lagt til grunn for denne granskningsrapporten: Ferdigbesiktigelse datert 31.12.90 Rutinekontroll datert 11.6.93 (m/frist for utbedring 1.9.93) Rutinekontroll datert 31.10.94 (m/frist for utbedring 1.2.95) Rutinekontroll datert 30.11.95 (m/frist for utbedring 1.3.96) Rutinekontroll datert 21.10.97 ikke satt frist for utbedring. I alle rapportene er det påpekt at det i henhold til FG regelverket skulle vært sjiktsprinkling, og at maksimal tillatt lagringshøyde med aktuelt sprinkleranlegg var 2,2 m. Kopi av rutinekontrollrapportene ble sendt til eiers forsikringsselskap (daværende UNI Storebrand) og Ullensaker brannvesen. 5.5 Vannforsyning Kommunene skal sørge for at vannforsyningen i områder som reguleres til virksomheter hvor det kreves sprinkling, er dimensjonert slik at vannmengde og trykk er tilstrekkelig til å dekke behovet.
Nødvendig vannmengde, trykk etc. for sprinkling, er avhengig av objektstype og utløsningsareal. Det var en 250 millimeter ensidig vannledning til industriområdet på Kløfta. Tilførselen fra denne ledningentil sprinkleranlegget var på 150 millimeter. Ved Langeland høydebasseng, som forsynte området, var det montert en rørbruddsventil som stengte automatisk når vannmengde ut oversteg 240 m 3 /time. Den 17.02.95 skrev Siemens AS til Ullensaker kommune at de hadde hatt kontroll fra Norsk Brannvern Forening i forbindelse med sprinkleranlegget og brannalarmanlegget. Det ble pekt på svakheten ved at rørbruddsventilen kunne stenge ved høyt vannforbruk, for eksempel ved utløst sprinkleranlegg i lageret. Siemens AS var pålagt å svare på NBF sin henvendelse og det ble derfor bedt om en uttalelse fra kommunens tekniske etat om det var en reell problemstilling. Videre om det var teknisk og økonomisk mulig å gjennomføre en løsning som skissert fra NBF sin side. NBF anbefalte å legge opp til en styring av ventilen fra for eksempel vaktsentralen i kommunen. Kommunen svarte på brevet og viste til at det var lagt inn en instruks på alarmsentralen og vannverksvakten om varsling og tvangsåpning av rørbruddsventilen i tilfelle brann på Kløfta. Det ble i svarbrevet fra kommunen vist til at det var rutiner for åpning av rørbruddsventilen. Det kunne ikke legges opp rutiner der alarmsentralen fikk mulighet til direkte å kontrollere rørbruddsventilen. Dette ville kunne skape farlige situasjoner fordi personellet på alarmsentralen ikke var faglig kvalifiserte til å styre vannverkets drift. Videre ble det påpekt at det var mulig å tvangsstyre ventilen fra PC-terminal i Ullensaker kommune. Dette var imidlertid en svært tungvindt operasjon. Det ble også vist til at man håpet å få på plass nyere og mer moderne systemer i forbindelse med utbyggingen på Gardermoen. Det ble konkludert med at tvangsstyring av rørbruddsventilen var teknisk mulig, men at det var et økonomisk aspekt og sikkerhetsmessige problemer knyttet til dette. 6 Vurdering 6.1 Brannen Ullensaker brannvesens mulighet til å lykkes med å slokke en brann i lageret til Solar Electroengros A/S på Kløfta avhang av tidlig deteksjon, rask alarmering, utløst riktig dimensjonert sprinkleranlegg og tilstrekkelig kontinuerlig vannforsyning. Med unntak av tidlig deteksjon og rask alarmering var ikke de andre forutsetninger for at dette skulle gå bra til stede. Sprinkleranlegget var ikke dimensjonert i forhold til lagret mengde vare (topp vare). I tillegg sviktet vannforsyningen til anlegget fordi rørbruddsventilen på høydebassenget som forsynte området med vann lukket seg automatisk. Dette var med på å øke brannens omfang
hurtigere enn hva som ellers ville skjedd, men det var etter all sannsynlighet ikke av avgjørende betydning. Brannvesenet opplyste at allerede da første utrykningsbil nådde E-6 ved Jessheim så man røyken fra brannen i lageret. Røyken ble beskrevet til å være lys av farge, og det ble antatt at dette skyldtes vanndamp som følge av utløst sprinkleranlegg. Brannvesenet hadde ingen mulighet til å hindre at bygget ble totalskadet. 6.2 Bygget Det er ikke samsvar mellom den branntekniske vurdering/beregning av brannbelastningen, det vil si grunnlaget for sprinkling, og utførelsen av sprinkleranlegget. Direktoratet har ikke hatt tilgang på dokumentasjon som viser hvor svikten har oppstått. Bygget kunne ha vært utført uten sprinkleranlegg i henhold til regelverket. Det hadde ifølge grunnlaget for prosjekteringen vært tilstrekkelig med brannventilasjon. Fra bygningsmyndigheten og brannvesenet i Ullensaker synes det som om at man ønsket å bidra til en best mulig brannsikkerhet for bygget. Bakgrunnen for denne vurdering er at det ble stilt krav om brannventilasjon, sprinkling og brannalarmanlegg med direkte varsling til brannvesen. I realiteten oppnådde man det motsatte, idet sprinkleranlegget ikke var tilfredsstillende i forhold til lagringshøyden. Videre samhandlet ikke brannvesen og kommunal vannforsyningsmyndighet i tilstrekkelig grad slik at vannforsyningen ble opprettholdt under den aktuelle brannen. Det er uheldig at det reises tvil om sprinkleranleggs evne til å slokke og kontrollere branner. Hadde sprinkleranlegget vært dimensjonert i forhold til lagringshøyden ville brannen sannsynligvis ha ført til bare mindre konsekvenser og ikke totalskade. 6.2.1 Forebyggende brannvern Når det gjelder anmerkningene knyttet til vannforsyningen fulgte bruker opp dette ved å sende brev til Ullensaker kommune. Den 17.02.95 skrev bruker (Siemens AS) at de hadde hatt kontroll fra Norsk Brannvern Forening i forbindelse med sprinkleranlegget og brannalarmanlegget. Det ble pekt på svakheten ved at rørbruddsventilen kunne stenge ved høyt vannforbruk, for eksempel ved utløst sprinkleranlegg i lageret. Bruker var pålagt å svare på NBF sin henvendelse og det ble derfor bedt om en uttalelse fra kommunes tekniske etat om det var en reell problemstilling. Bruker kontaktet kommunen og ba om en redegjørelse for vannforsyningen. Dette tilsier at man var opptatt av sprinkleranlegget og vannforsyningen til dette. Bruker skal ha skrevet brev til NBF den 20.2.95, hvor det i følge eiers forsikringsselskap og NBF går fram at bruker sa at det var helt urealistisk med lagringshøyde på 2,2 m i lagerbygget, og det ble gjort oppmerksom på at bruker ikke kunne se at det var krav om sjiktsprinkling fra offentlig myndighet da bygget ble godkjent. Saken skal også ha blitt tatt opp med eier.
Direktoratet stiller seg uansett undrende til at ingen har tatt tak i det faktum at sprinkleranlegget ikke var dimensjonert for de rådende lagringsforhold. Eier, bruker, eiers forsikringsselskap og Ullensaker kommune må alle ha visst i lang tid at sprinkleranlegget ikke var dimensjonert riktig, i og med at NBF gjentok dette ved alle sine kontroller av anlegget. Direktoratet er kritisk til at et lagerbygg inneholdende så store verdier blir totalskadet i brann, og denne saken må få konsekvenser for hvordan bygningseiere og deres forsikringsselskaper ivaretar kontrollen med materielle verdier på i framtiden. Brannvesenet i Ullensaker har ikke tatt hensyn til den informasjon de hadde om sprinkleranleggets mangler ved gjennomføring av brannsyn. Kommunale brannvesen må gjennom sitt brannsyn sørge for å følge opp mangler de er gjort kjent med fra andre, for eksempel ulike kontrolinnstanser. 6.3 Sprinkleranlegget Et sprinkleranlegg demper og slokker en brann. Det gir lengre disponibel tid for redning av liv og helse, og det gjør at brannen ikke sprer seg. Sprinkleranlegg vil bidra både til å øke tilgjengelig rømningstid og sikre materielle verdier. Sprinkleranlegg kan ha forskjellig utførelse. Valg av sprinklerhoder og vanntrykk vil bestemme dråpestørrelse og vanntetthet ("nedbør") i sprinkleranlegget. Valg av komponenter og utførelse gjøres på grunnlag av brannbelastning, takhøyde, bruk m.v. i objektet. Et sprinkleranlegg vil, forutsatt at det er riktig dimensjonert, slokke eller holde en brann i sjakk til brannvesenet kommer til stedet og starter slokking. Sprinkleranlegget var ikke dimensjonert for å slokke/begrense brannutviklingen i det aktuelle lageret. Det var lagret varer av ulik karakter i reoler i opp mot åtte meters høyde. Lageret skulle vært sjikt-/reolsprinklet. 6.3.1 Utførelse og kontroll Etter de tekniske spesifikasjonene på det takmonterte sprinkleranlegget skulle det i den aktuelle varekategori, kategori III, ikke ha vært lagret høyere enn 2,9 meter ved kompakt lagring eller 2,2 meter ved ordinær lagring. I bygget var det lagret kategori III varer i en høyde av 7,7 meter. Aktuell lagringshøyde og varekategori går fram av Norsk Brannvern Forenings inspeksjoner/kontroller av anlegget. De samme anmerkninger går igjen ved alle kontrollene. Første gang dette kom fram var ved NBF sin ferdigbesiktigelse av sprinkleranlegget den 10.12.1990. I samme rapport, punkt nr. 3 er det dessuten framhevet at FGs regelverk krever sjiktsprinkling i reoler ved slik lagring. Maksimal tillatt lagringshøyde er i rapporten oppgitt til å være 2,2 meter. Anlegget ble allikevel av NBF anbefalt godkjent ut fra de krav som ble stilt fra stedlig myndighet. Det ble selv om det var gitt anmerkninger om lagerhøyde og sjiktsprinkling utstedt midlertidig brukstillatelse og senere ferdigattest på bygget av kommunen. Kommentarene knyttet til FGs krav om sjiktsprinkling og maksimal tillatt lagringshøyde ble gjentatt ved de senere års kontroller.
I rapporten fra oktober 1994 ble vannforsyningen og rørbruddsventilen omtalt. I rapporten etter den besiktigelsen står det at; "I verste fall kan denne stenge ved en eventuell brann som har utløst sprinkleranlegget. I dag er det lagt opp til at vannverksvakta skal kalles ut for å koble ut rørbruddsventilen ved en eventuell brann på Kløfta. Tid for utkalling til operasjonen er utført vil maksimum være 20-30 minutter. Dette er etter vår mening meget lang tid i en brannsituasjon. Vi anbefaler derfor at det legges opp til at ventilen kan styres for eksempel fra vaktsentralen ved en eventuell brann." Med bakgrunn i lagringsforholdene og den ensidige vannforsyningen ble anleggsvurderingen satt til 1 på en skala fra 1-10 hvor 10 var maksimalverdien. Ved kontrollene årene etter kom de samme anmerkninger fram som under tidligere inspeksjoner. Rapportene fra kontrollene har ikke blitt fulgt tilfredsstillende opp av eier. Rapportene ble sendt til bruker og ikke til eier, men med kopi til eiers forsikringsselskap, offentlig myndighet og godkjent firma. I siste rapport fra NBF, datert 21.10.97 er adressater på skjema endret slik at rapport går til eier med kopi til forsikring. Direktoratet mener at i denne saken fremstår forholdene rundt oppfølging av eier- og brukeransvar som uklare. Sprinkleranlegget burde ha vært viet mer oppmerksomhet i byggefasen, og dette gjelder alle aktører som var inne i saken. Det burde etter direktoratets syn ikke ha vært utstedt midlertidig brukstillatelse og senere ferdigattest på bygget fra kommunens side. 6.3.2 Vannforsyning Vannforsyningen til sprinkleranlegget var ikke tilfredsstillende. Dette skyldtes rørbruddsventilen som stengte automatisk ved høyt forbruk. Direktoratet viser til forskrift om brannforebyggende tiltak og brannsyn 6-5 om vannforsyning, hvor det går fram at det påhviler kommunen et ansvar for å sørge for pålitelig og tilstrekkelig vannforsyning der hvor det er sprinklede bygg. Ullensaker kommune har gjennom hele 1990 tallet vært klar over hva som ville skje dersom rørbruddsventilen ved Langeland høydebasseng stengte automatisk. De rutiner man la opp til i forhold til varsling av vannverksvakten var ikke holdbare ved en brannsituasjon. Rørbruddsventilen stengte i følge kommunen når vannmengden oversteg 240 m 3 /time. Det ordinære vannforbruket på Kløfta lå på denne tiden av døgnet normalt på rundt 90 m 3 /time. Sprinkleranlegget ved lageret var dimensjonert slik at utløsningsarealet på 260 m 2 med 29 sprinklerhoder ville medføre vannbehov på 2137 l/min, eller rundt 130 m 3 /time. 240 m 3 /time var vannforbruket da ventilen stengte, og med ca. 100 m 3 /time som representerte det ordinære vannforbruket, vil det si at det utløste sprinkleranlegget i lageret førte til vannforbruk på 140 m 3 /time. Det siste tallet representerer en vannmengde på noe over 2.300 l/min, eller ca 35 utløste sprinklerhoder. Dette var litt mer enn det beregnede utløsningsareal på 260 m 2-29 sprinklerhoder, og representerte ikke et dramatisk vannforbruk for sprinkleranlegget.
Rørbruddsventilen stengte for vanntilførselen i løpet av to til tre minutter. I følge tall fra Ullensaker kommune gikk alarmen for rørbrudd noe etter kl. 10.18, og ventilen må da ha stengt vanntilførselen rundt kl.10.21. Vannet var tilbake med fullt trykk kl. 10.49. Vanntilførselen til Kløfta var således helt eller delvis stengt i rundt 28 minutter etter brannutbrudde 7 Konklusjon Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern mener det er sannsynlig at det underdimensjonerte sprinkleranlegget medførte at brannen fikk langt større konsekvenser enn hva det er grunn til å regne med i en sprinklerbeskyttet bygning. Sprinkleranlegget var ikke dimensjonert for større lagerhøyde enn 2,2/2,9 meter i den aktuelle varekategorien. Faktisk lagringshøyde var nesten åtte meter. Allikevel utstedte bygningsmyndighetene i Ullensaker kommune både midlertidig brukstillatelse og ferdigattest Det synes å ha vært en uheldig situasjon med brannventilasjonen og sprinkleranlegg uten samordnede utløsningsmekanismer. I følge firmaet som hadde ansvar for kontroll av brannventilasjonen hadde røyklukene termisk utløsning på 68 C. Grenseverdien for utløsning av sprinklerhodene lå på omtrent det samme nivå. Dette kan ha bidratt til redusert effekt av begge tiltak. Ansvaret for brannsikkerheten har i siste instans eier, jfr. brannvernloven med tilhørende forskrifter. Eier skal inngå avtaler med bruker som sikrer at brannsikkerheten blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte. Eier har ikke reagert på rapporter fra Norsk Brannvern Forening om at sprinkleranlegget ikke var dimensjonert for den lagringshøyde som ble praktisert. Dette er etter direktoratets syn sterkt kritikkverdig. Norsk Brannvern Forening gjennomførte kontroll med sprinkleranlegget og påpekte gjentatte ganger anleggets manglende kapasitet. Forsikringsselskapet til eier var kjent med sprinkleranleggets mangler uten å reagere på dette. Forsikringsselskapene bør gjennomgå sine rutiner for kvalitetssikring av den bygningsmasse de svarer for. Bygget hadde i mer enn 10 år en drift som ikke stod i forhold til sprinkleranleggets dimensjonering. Brannvesenet i Ullensaker var gjort kjent med sprinkleranleggets manglende evne til å slokke/begrense en brann i det aktuelle lageret. Dette fordi brannvesenet også mottok kopier av Norsk Brannvern Forenings kontrollrapporter. Sprinkleranlegget har ikke vært tema i brannvesenets brannsyn i bygningen, noe direktoratet finner kritikkverdig. Vannforbrukskurven fra Ullensaker kommune indikerte en rask økning av vannforbruket fra rundt 100 m 3 /time til 240 m 3 /time. Det viste at hele utløsningsarealet og litt til ble dekket ganske umiddelbart. Direktoratet mener at Ullensaker kommunes rutine for tvangsstyring av rørbrudssventilen ved Langeland høydebasseng ikke er akseptabel. Pålitelig og sikker vannforsyning er avgjørende for om et sprinkleranlegg virker. I denne brannen hadde sannsynligvis ikke vannforsyningen, og det faktum at rørbruddsventilen stengte, avgjørende betydning for at skadeomfanget.
Selv med sikker og kontinuerlig vannforsyning ville etter all sannsynlighet konsekvensene ha blitt de samme. Sprinkleranlegget var ikke dimensjonert til å slokke/begrense brann i det aktuelle høyt lageret. Ullensaker kommune må sørge for at vannforsyningen er pålitelig og kontinuerlig, og i tråd med kravene til vannforsyning i forskrift om brannforebyggende tiltak og brannsyn - FOBTOB. 8 Vedlegg 8.1 Sprinkleranleggets tekniske data Sprinkleranlegget var montert med følgende tekniske data; Bruk av bygning: Lager Fareklasse: H II Utløsningsareal: 260 m 2 Dekn. pr.spr.hode: 9 m 2 Ant.spr. i dekningsarealet: 29 stk Vanntetthet: 7,5 mm/min Vannmengde pr. sprinklerhode: 67,5 l/min P min v/spr.hode: 0,712 bar K-verdi spr.hode: 80 Antall sprinklerhoder: 680 stk 15 mm Type sprinklerhoder: 15 mm konv. 68 g Sprinklervantil: 150 mm våt Maks lagringshøyde: 3,4/4,1 m (kun taksprinkling)(ordinær / kompakt) o / k (ordinær / kompakt) o / k Nødvendig vannmengde: 2137 l/min Nødvendig trykk: 3,380 bar (De tekniske data er fra Aqua Tech A/S brev datert 17.11.89 til Ullensaker kommune.)