NaMu strategi guide Templet Korps Oslo februar 2016 200 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 Prest/pastor i 5 5 år: Ann Pender Vekstframskriving basert på vår maksimumsfaktorverdi Vekstframskriving basert på vårt nåværende gjennomsnittsverdi Vekstframskriving basert på vår minimumfaktorverdi 103 Alt er basert på nåværende gudstjenestedeltakelse av barn og voksne nå om 1 år om 2 år om 3 år om 4 år om 5 år om 6 år om 7 år om 8 år om 9 år om 10 år Maksimumfaktorer tjeneste Nådegavebasert tjeneste kreativitet frigjøring organisering Minimumfaktorer tro Engasjert trosliv inkludering fortrolighet samhørighet www.k-vekst.no Side 1 av 18 2011 Adam Johnstone and NCD International
www.k-vekst.no Side 2 av 18 2011 Adam Johnstone and NCD International
www.k-vekst.no Side 3 av 18 2011 Adam Johnstone and NCD International
Instrukser for strategiguiden Når du forbereder videre samtaler om NaMu-resultatene, ber vi deg arbeide med forklaringer og diagrammer på de følgende sidene. Guiden er laget for gruppesamtalen. Les den først på egen hånd mens du selv svarer på spørsmålene og tenker på hvilke svar du tror andre kan ha. De følgende punktene hjelper deg også til å se sammenhengen mellom dine idéer og andres tanker. Betydningen av din rolle Sunne menigheter er avhengig av at ulike deler av menighetskroppen arbeider sammen. På samme måte vil NaMu-prosessen bli best når innspillene kommer fra vidt forskjellige mennesker som utfyller hverandre i personlighet og nådegaver. Din rolle er å arbeide med og presentere denne guiden slik at samtalene fører til tydelige, praktiske tiltak som eies av gruppa og hjelper den framover i arbeidet. De praktiske forslagene i guiden vil hjelpe deg å gjøre dette, ikke bare i strategisamtalene, men hver gang folk i menigheten møtes for å arbeide med sine vekstsykluser. Din rolle er viktig fordi ledere som har gode intensjoner, lett kan glemme å legge vekst på de minst utviklede områdene i menighetsprofilen - områder som kan være uvante, men likevel helt avgjørende for langsiktig framgang og vekst. Strategisk fleksibilitet Selv om du arbeider med denne guiden på egen hånd og kommer opp med noen praktiske idéer før samtalen med andre, er det positivt om du er strategisk fleksibel og verdsetter fortellingene fra virkeligheten og analyser som andre kommer med. Kompromisser om strategi kan være vanskelig, men husk at NaMu- prosessen er basert på kontinuerlige, relativt korte, utviklingssykluser. Det betyr at det ikke tar lang tid før din strategiske vurdering viser seg å være riktig, eller at du får mulighet til ytterligere å skjerpe planleggingsevnen din. Søk alltid å bry deg om det andre tenker og prøv å integrere tanker som kan forbedre idéene dine. Hvis du leder samtalen... Hvis du leder, så sørg for at denne guiden er tilgjengelig for resten av gruppa enten på papir, pc eller på en skjerm når dere samles. PDF-filen kan vises i fullskjermmodus på de fleste maskiner som er koblet til en projektor. Utenlandsk erfaring antyder at dere trenger ca to timer på å gjennomgå strategiguiden. Mange norske menigheter bruker i tillegg til strategiguiden sjekklister for minimumsfaktoren og praktiske skritt for minimumsfaktoren. Se http://k-vekst. no/namu-syklus/ Når du forbereder deg på å lede samtalen, ta deg tid til å tenke gjennom de bibelstedene det er referert til i guiden, slik at du kan kommentere disse hvis det blir aktuelt. Første sjekkliste for strategi Lederskapet og viktige opinionsledere (meningsbærere) har møtt hverandre regelmessig for å arbeide med sine personlige vekstsykluser (side 13-15) samtalt om vekstframskrivingene (side 5-8) forstått hvor viktige opinionsledere (meningsbærere) er (side 9-10) begynt å finne ut hvordan våre sterke sider kan bekreftes (side 11) engasjert menigheten i NaMu-prosessen (side 12) (hvis mulig) lagt fram en minivisjon basert på resultatene våre (side 12-13) satt en dato for å gjennomføre en ny menighetsprofil for å undersøke framgang (side 15) www.k-vekst.no Side 4 av 18 2011 Adam Johnstone and NCD International
1. Vekstframskriving Hvis du leder samtalen, henvis gruppa til forsiden av denne guiden mens du leser eller oppsummerer følgende forklaring for dem. Å planlegge for menighetens framtid gir noen energi fordi det er spennende. Andre blir utrygge når de tenker på forandringer i menighetens liv og i eget liv. Denne guiden prøver å gi et bilde av en realistisk framtid for menigheten som kan være til hjelp både for spenningssøkerne og de mer utrygge. Den internasjonale NCD database med mer enn 60.000 menigheter fra over 70 land kan hjelpe dere til å ta systematiske, praktiske skritt basert på menighetens resultater. Det grunnleggende Forsiden av Strategiguiden viser en vekstframskriving (projeksjon) av gudstjenestedeltakelsen i menigheten vår. Utgangspunktet er nåværende gudstjenestedeltakelse av både voksne og barn. vekstframskrivingen er ikke basert på enkeltstående «halleluja»- historier om eksplosiv økning i enkelte menigheter. Den bygger derimot på NCDs store, internasjonale database. Den viser den gjennomsnittlige veksten til menigheter med samme gjennomsnittlige NaMu-skåre som vår menighet. Den viser altså gjennomsnittstall: hvordan gudstjenestedeltakelsen i gjennomsnitt øker i menigheter som i gjennomsnitt skårer det samme på menighetsprofilen som vår menighet gjør. Hvis vår nåværende vekst er lavere enn framskrivingn, kan det ha sammenheng med flere forhold: Gudstjenestedeltakelsen påvirkes av mer enn menighetens helse. Framskrivingen viser som nevnt en gjennomsnittsmenighet med vår skåre. Selvfølgelig er det menigheter med samme skåre med enda større vekst og andre menigheter med lavere, kanskje også nedgang i gudstjenestedeltakelsen. Dessuten: Kanskje minimumsfaktoren begrenser veksten mer i menigheten vår enn i gjennomsnittsmenigheten. Kanskje det er et etterslep mellom gjennomsnittskåren og veksten i nettopp vår menighet, og at veksten vil komme etter hvert. De tre linjene De tre linjene framskriver gudstjenestedeltakelsen for de kommende ti år. Hver framskriving bygger på noe usannsynlig og uønsket, nemlig at menighetens generelle skåre, minimumsområder og maksimumsområder vil ligge på samme nivå i ti år framover. Den høyeste linjen viser hvor mye vekstpotensiale maksimumsfaktorene fra Oppsummeringsguiden representerer med område [ i stor skrift], vårt sunneste kvalitetstegn [ middels skrift] og våre høyeste tema [ liten skrift]. Med andre ord: Dette er gjennomsnittsveksten framover for en menighet med de samme sterke sidene som vår. Den laveste linja viser hvordan de svakeste områdene våre påvirker veksten negativt [navn på minimumsfaktor og laveste tema]. Den mellomste linja viser vekstanslag for menigheten når sterke og svake sider ved menigheten vår er kommet i balanse. Hvorfor gudstjenestedeltakelse? Det er mye annet enn gudstjeneste som foregår i menigheten, og deltakelse her er også viktig. Likevel viser både Bibelen og systematisk erfaring at menigheten behøver å møtes regelmessig i gudstjeneste som rommer enhet og mangfold. Vekst eller nedgang i gudstjenestedeltakelsen sier noe generelt om menighetens kvalitative utvikling. På samme måte sier menighetens helseutvikling noe om gudstjenestedeltakelsens utvikling. Still ett eller flere av de følgende spørsmålene for å stimulere samtalen (bruk noen få minutter). Hva tenker dere om disse vekstframskrivingne når dere vet noe om hvordan tallene er kommet fram? Er vekstframskrivingn i den midterste linja veldig forskjellig fra det dere har erfart de siste fem årene? Hvis det er slik, hvilke forandringer (eller mangel på) har menigheten gjort? Hvilke tanker eller erfaringer kommer dere på når dere ser på den laveste linja og våre laveste områder? Hvilke strategier har vi hatt de siste seks månedene for å forbedre disse laveste områdene? Hvis det tar tid å få samtalen i gang eller hvis du har observasjoner du ikke har delt, gjør det nå. Når dere er ferdig, gå til punkt 2. www.k-vekst.no Side 5 av 18 2011 Adam Johnstone and NCD International
2. Flere vekstframskrivinger Noen synes slike framskrivinger er stimulerende; andre synes ikke det. Vi anbefaler at også de som hopper over disse framskrivingene, leser Utover kvantitativ vekst på side 6-7. Hvis du leder samtalen, henvis gruppa til side 8 av denne guiden mens du leser eller oppsummerer følgende forklaring for dem. En annen måte å vurdere vår framtid som menighet er å spørre hva om?. Hva om vi for ei tid fokuserte på minimumsområdene og dermed endret vår kultur og forbedret menighetens helse? Hva kan vi da forvente? Denne neste diagrammet gir noen svar på det spørsmålet. De sju linjene Linjene i diagrammet på side 8 viser hvordan NaMu-kvaliteten på sju ulike nivå gir sju ulike vekstframskrivinger. Alle framskrivingene begynner med den nåværende gudstjenestedeltakelsen i menigheten vår, men deltakelsen utvikler seg svært forskjellig i årene framover. For den statistiske bakgrunnen for framskrivingene: se Det grunnleggende på side 5. Den røde linjen kjenner dere igjen som den mellomste linja på side 1. Hvor mange kjente eller ukjent menigheter vet dere om som har opplevd slik vekst som den høyeste linja viser? Menighetene finnes i den internasjonale databasen. Siden den høyeste linja, som de andre linjene, viser gjennomsnittstall, er det menigheter med enda større vekst. En slik vekst utfordrer Kari og Ola Nordmann i den norske, vanlige menighet. Det trenger vi. Samtidig er Norge- i forhold til andre nasjoner- et land med en liten og spredt befolkning, og det er lov å bruke hodet i møte med vekstframskrivingene. Det viktigste punktet i diagrammet Det mest praktiske punktet i denne figuren er den klumpen av linjer umiddelbart over om ett år. Punktet viser at menigheter med samme gudstjenestedeltakelse som menigheten vår, men med svært ulik kvalitet og helse, vil ha liten forskjell i gudstjenestedeltakelse om ett år. Hvis vi tror at menighetsutvikling er noe kortsiktig og instant, kan vi stå i fare for å bruke 12 måneder på å styrke minimumsfaktoren og deretter gi opp. Noen menigheter gjør dessverre det. De slutter med NaMu og prøver noe annet som de håper speeder opp veksten. Dermed går de glipp av den naturlige veksten som Gud kan gi om noen få år. Utover kvantitativ vekst Tallmessig vekst er viktig fordi den representerer flere mennesker som Gud elsker og som svarer på hans kjærlighet. Om det skjer at menigheten vår blir en veldig sunn menighet, forteller NCD forskning at menigheten forandrer seg også på andre måter enn det tallmessige. Slike menigheter gir et sunnere miljø der folk kan vokse i forhold til både Gud og hverandre. Menigheten er rett og slett blitt et hyggeligere sted å være. Det skjer når man i samarbeid med Gud er forpliktet til å bære større frukt (se Johannes 15). Sunnere menigheter får også større kontakt med de dypeste behovene i lokalsamfunnet. Diakoni, sosial rettferdighet, evangelisering i ulike former er naturlige uttrykk for at livet i slike menigheter møter lokalsamfunnets behov. Sunnere menigheter opplever også at flere mennesker blir omvendt. Tegnene på det er så forskjellige: Dramatiske og uventede omvendelser; folk som er en del av menigheten, forteller til andre at de har begynt å tro; noen lar seg døpe; noen begynner å ta imot nattverd; tenåringer bekjenner troen. At gudstjenestedeltakelsen øker fordi aktive kristne forlater en menighet for å begynne i vår, er ikke et pluss for NaMu. At passive kristne kommer til menigheten vår, er et gode. Enda bedre er omvendelsesvekst. Det skjer i norske menigheter som er blitt mye sunnere. Ansatte medarbeidere og frivillige medarbeidere i sunne menigheter erfarer at arbeidsmengden er blitt mer håndterbar. Se på topp-og bunnlinjen i diagrammet. I hvilke menigheter er det lettest å håndtere arbeidsmengden? Til tross for mange nye mennesker, flere livsnære grupper, lederutvikling, diakoni etc., er det medarbeiderne som repre- www.k-vekst.no Side 6 av 18 2011 Adam Johnstone and NCD International
2. Framskriving av mulig vekst forts senterer menigheter bak den høyeste vekstlinjen. Dette har sammenheng med det enkle åk som Kristus inviterer oss til å dele. Når vi innordner oss Kristus og hans av seg selv -vekst, blir livet mer håndterlig og mer fruktbart (Se Matt 11:28-30 og 6:25-34 og Mark 4,26-29). Målet med NaMu er selvfølgelig ikke at dere vil ha flere yngre enn eldre mennesker i menigheten. Men det er oppmuntrende at aldrende menigheter ikke sjeldent opplever at flere unge deltar på gudstjenesten når menigheten blir sunnere. Det er kanskje ikke så merkelig at en menighet som makter å endre seg, også åpner seg for ungdom. Økonomien er viktig i en menighet. Når en menighet forbedrer sin helse radikalt, øker også antall mennesker som gir minst tiende av inntekten sin til menigheten. Menighetsutvikling koster også penger, men kan altså lønne seg. Noen menigheter opplever at når skåren for kvalitetstegnene fordobles, fordobles også givertjenesten. Men igjen: Vi prøver å styrke menighetens vitalitet og sunnhet. Gud gir vekst også i gudstjenestedeltakelse og givertjeneste. Jo sunnere menigheten er, jo mer effektivt bruker den tilgjengelige ressurser som tid, penger, nådegaver og talenter. Dette er kjernen i NATURLIG menighetsutvikling. I skaperverket produserer sunne organismer størst mulig fruktbarhet med minst mulig ressursinnsats. Dette betyr at sunne menigheter ikke pleier å gå tom for penger, tid eller talenter (spesielt ledere). De ikke bare vet om lignelsen om talentene, de lever den (se Matteus 25:14-30). Mye mer kunne skrives om sunnere menigheter. Vi skal slutte med dette: Sunnere menigheter er betydelig mer tilbøyelig til å plante nye, sunne menigheter. For disse menighetene er menighetsplanting en selvfølgelig forlengelse av å multiplisere disipler og livsnære grupper (se Matteus 28:18-20). Still ett eller flere av de følgende spørsmålene for å stimulere samtalen (bruk bare noen minutter). Blir du glad eller urolig over slike høye vekstframskrivingr? Hvorfor? Hvis vi skulle oppleve eller bli betrodd en mye høyere vekst, hvor mye behøver vi som viktige opinionsledere (meningsbærere) i menigheten vår å forandre oss og vokse personlig? Bortsett fra størrelsen på kirkebygget- hvilke sider ved menigheten ville bli mest presset hvis vi denne uka plutselig opplever at gudstjenestedeltakelsen flerdobles? Hvis det tar tid å få samtalen i gang eller hvis du har observasjoner du ikke har delt, gjør det nå. Når dere er ferdig, gå til punkt 3. MERK: Statusguidens tall forholder seg slik til framskrivingene av gudstjenestedeltakelsen Svært mye over gjennomsnitt er en skåre over 80 Mye over gjennomsnitt er en skåre mellom 65 og 79 Over gjennomsnitt er en skåre mellom 50 og 64 Under gjennomsnitt er en skåre mellom 35 og 49 Mye under gjennomsnitt er en skåre mellom 20 og 34 Svært mye under gjennomsnitt er en skåre lavere enn 20 www.k-vekst.no Side 7 av 18 2011 Adam Johnstone and NCD International
700 Flere vekstframskrivinger I tillegg til høyere skåre og andre positive resultater vil sunnere menigheter Linjer for ulike gjennomsnittskårer Svært mye over gjennomsnitt Mye over gjennomsnitt Over gjennomsnitt Under gjennomsnitt Mye under gjennomsnitt Svært mye under gjennomsnitt Vårt kvalitetsnivå nå ha et sunnere miljø der menneskene kan vokse i forhold til Gud og hverandre ha kontakt med lokalsamfunnet på stadig mer naturlige måter 600 ha en større andel omvendelsesvekst sammenliknet med overføringsvekst ha mer overkommelig arbeidsbyrde både for ansatte medarbeide og frivillige medarbeidere ha større andel ungdom som deltar ha større givertjeneste ved tiende og offer 500 bruker menighetens ressurser mer effektivt vil oftere plante nye, sunne menigheter 400 300 200 100 103 0 Alt er basert på nåværende gudstjenestedeltakelse av barn og voksne Basert på forholdet mellom gjennomsnittsskåre i menighetsprofilen og vekstrate i mer enn 65000 analyserte menigheter over hele verden siden 1996 nå om 1 år om 2 år om 3 år om 4 år om 5 år om 6 år om 7 år om 8 år om 9 år om 10 år www.k-vekst.no Side 8 av 18 2011 Adam Johnstone and NCD International
3. Hvem sine resultater er dette i praksis? Hvis du leder samtalen, henvis gruppa til side 10 mens du leser eller oppsummerer følgende forklaring for dem. Spørsmålet Hvem sine resultater er dette? kan virke enkelt. Det er resultatet for menigheten vår For å styrke NaMu-prosessen trenger dere å klargjøre hvem vår menighet er. Ikke alle har samme innflytelse på menighetens generelle helse. Menighetsprofilen gjenspeiler innflytelsen til et ganske lite antall personer. Vi kunne stille opp alle i menigheten vår og lage en rekkefølge etter hvor stor innflytelse den enkelte har på beslutninger og aktiviteter. Denne rekkefølgen vil strekke seg fra opinionsledere (meningsbærere) til de medlemmene som ikke engang har meninger om hvordan et nytt kirkebygg skal se ut. Det er opinionslederne som har størst innvirkning på menighetslivet og menighetsprofilen. Makt og offisiell posisjon er ikke alltid det samme Det er viktig å forstå at de viktigste opinionslederne kan være ansatt eller ikke ansatt i menigheten, kan være valgt til en ledende posisjon eller være utenfor f.eks. menighetsrådet, være frittalende eller si lite. De som har størst innflytelse, er de som er mest istand til å få en avgjørelse gjennom eller blokkere avgjørelsen. De er mest respektert eller en sjelden gang mest fryktet i menigheten vår, eller de som andre rådfører seg med. Satt på spissen: Dit de går (eller utvikler seg), går menigheten vår. Røttene til menighetsprofilen vår Profilresultatene kommer ikke plutselig fra oven. Gjennom menighetens historie har mennesker undervist, modellert, prioritert og bevisst og ubevisst bidratt til at menighetskulturen er blitt dannet, vedlikeholdt og endret. Dagens menighetskultur er reflektert i profilresultatene. Opinionslederne- ære og ansvar Hvis det skal bli lettere for menigheten vår å vokse, er det viktig at opinionslederne forstår og eier resultatene fra undersøkelsen. De har større ære for de positive resultatene, og de har større ansvar for de utfordringene som menighetsprofilen viser. En stor strategisk feil er å utvikle planer som mest gjelder de med mindre innflytelse. Minimumsfaktoren viser tydelig hvor opinionslederne i sine personlige liv trenger å la seg enda mer forme av Jesus. Når opinionslederne sammen tar ansvar for de viktigste sakene i hele menigheten og selv gjennomfører personlige endringer, vil deres sunne innflytelse av seg selv påvirke hele menigheten. Vi må ta sikte på å engasjere hver eneste opinionsleder med menighetsprofilen. Noen vil kanskje til å begynne med synes at de personlige konsekvensene av resultatene er for utfordrende. I så fall begynner vi med de som er villige til å ta sin del av ansvaret. Still ett eller flere av de følgende spørsmålene for å stimulere samtalen (bruk noen få minutter). Hvem er de viktigste opinionslederne i menigheten vår? Kanskje de er gode åndelige forbilder? Mennesker som andre mener har stort potensial? De som vet mest om hvordan menigheten fungerer? Mennesker som stadig velges til tillitsverv? Mennesker med meninger som veier tyngst? De som med sin ydmykhet er en utfordring for andre? De som blir mest respektert? Enkelte som andre er nærmest redde for? Hvis du er en opinionsleder, hva tenker du om ære og ansvar knyttet til menighetens resultat? I lys av det som er skrevet om opinionsledere- hvor viktig er våre personlige vekstsykluser for menighetens langsiktige, sunne vekst? Er vi villige til å prioritere vår personlige vekst enda mer enn strategier som vi foreslår for menigheten? Hvis disse ikke er med her- hvem er de som tidligere har preget kulturen i menigheten, gjør det nå og som i stor grad vil prege menighetens framtid? Hvis tydelige opinionsledere ikke har blitt anerkjent, eller hvis du har observasjoner du vil dele som gjelder opinionsledere, så gjør det nå. Når dere er ferdig, gå til punkt 4. www.k-vekst.no Side 9 av 18 2011 Adam Johnstone and NCD International
Hvem sine resultater er dette i praksis? Resultatene våre gjenspeiler inflytelsen til ganske få personer. Gjennom menighetens historie har mennesker undervist, modellert, gjort prioriteringer eller tillatt det som kommer fram i profilen. Opinionsledere er mest respektert, kanskje fryktet. Dit de går (eller utvikler seg), går menigheten vår. De skal æres for menighetens sterke sider og trenger å ta større ansvar for utfordringene. Hvis de eier og handler i forhold til resultatene, vil det påvirke hele menigheten. Menigheten Hvem er de? Ansvar for profilresultatene våre Deltakere på julaften Grad av innflytelse Opinionsledere www.k-vekst.no Side 10 av 18 2011 Adam Johnstone and NCD International
4. Plan for å ære, takke og bekrefte Hvis du leder samtalen, henvis gruppa til forsiden igjen mens du leser eller oppsummerer følgende forklaring for dem. Kristne har ofte lært å be,... La riket ditt komme. La viljen din skje på jorden slik som i himmelen. Derfor er det svært viktig å legge merke til og feire når vi ser tegn på at dette skjer. Erfaringer også fra norske menigheter viser at Gud velger å forvandle mennesker og legge nye til menigheten når de områdene menighetsprofilen peker på, blir godt utviklet. Så hvordan kan vi ære Gud og takke hans folk for deres arbeid i menigheten vår? Hvem kan vi bekrefte? Først og fremst skal vi ære Gud for de synlige uttrykk for nåde som vi ser på maksimumsområdene våre. Det er her medarbeiderne aller mest har akseptert og tilpasset livene sine til Guds hensikt, kraft og vilje. I tillegg er det opinionslederne i menigheten som med både personlighet, karakter og engasjement har formet livene våre og menigheten slik at vi kan glede oss over de vitale og gode sidene ved menigheten og bruke dem til å tjene verden rundt oss. Hva kan vi bekrefte? På enkelte områder kan det være grupper/team av medarbeidere som vi skal takke fordi deres tjeneste i menigheten har bidratt mye til maksimumsområdene. Hvis det er slik, skal vi takke disse gruppene. Når vi peker på sammenhengen mellom tjenesten deres og maksimumsområdene, hjelper vi dem til å se på frukten av tjenesten som er noe mer enn alt de har gjort. Fruktperspektivet hjelper også menigheten vår til å unngå at ting gjøres slik de alltid har blitt gjort. Dette perspektivet kan etter hvert hjelpe alle virkegreiner og medarbeidere til å se etter frukt mer enn bare aktivitet og travelhet. Hvordan kan de sterke sidene styrke de svake? Det er alltid god praksis å bruke våre sterke sider til å styrke svakhetene våre. Mens vi fortsetter å forbedre våre personlige vekstsykluser, kan det skje at vi spontant kommer på hvordan vi på kreative måter kan bruke de sterke sidene våre til å forbedre vekstsyklusene. Dette blir ekstra lett hvis opinionslederne er forbilder og gjør noe med minimumsområdene. Menigheten er mennesker. Opinionslederne er de menneskene som aller mest representerer maksimumsområdene våre. At de selv arbeider med menighetens svakeste områder, gjør det lettere for mange å bruke de sterke sidene til å styrke de svake. Still ett eller flere av de følgende spørsmålene for å stimulere samtalen (bruk noen få minutter). Når og hvordan kan vi ære Gud som har gått foran oss og med oss i å utvikle de sterke sidene som kommer fram i menighetsprofilen? Hvilke ansikter ser dere for dere når dere tenker på de best utviklede områdene i menigheten? Når og hvordan skal vi ære disse for det de har bidratt med? Hvilke grupper og virkegreiner kan vi takke? Er det noen i dette rommet som dere vil takke for hva de betyr for menighetens sterke sider? Hvis du ikke har delt dine egne tanker, så gjør det nå. Ta ansvar både for å skrive ned viktige svar/strategi fra samtalen og for å gjennomføre dem. Gå så til punkt 5. Notater om strategi for å takke og ære www.k-vekst.no Side 11 av 18 2011 Adam Johnstone and NCD International
5. Få hele menigheten med i utvikling Hvis strategimøtet har begrenset tid, se til at det slutter med å se på de personlige syklusstarterne punkt 6 på side 14. Utsett, hvis det er nødvendig, 5. Få hele menigheten med i utvikling til et annet møte der det er tid til samtale. Hvis du leder samtalen, les eller oppsummer følgende forklaring. Hvordan opinionslederne personlig følger opp resultatene våre, vil har størst innflytelse på menigheten vår. Vekstsyklusene er potensiell energi og retning både til dem og til hele menigheten. Inviter til å gi respons på resultatene Det er veldig verdifullt å presentere resultatene for alle og særlig for de som besvarte spørreskjemaet. Tenk gjennom hvilke guider dere vil bruke. Oppsummeringsguiden passer for alle. I tillegg kan dere bruke deler av Fortellingsguiden, gjerne også noe av Strategiguiden for de som svarte. Start presentasjonene og samtalene med at noen av opinionslederne forteller hva de har lagt spesielt merke til i resultatene og hvilke vekstsykluser de har planlagt/begynt med for sin egen del. Det er viktig at de som besvarte spørreskjemaet, får høre at disse lederne forstår noe av det som de anonymt uttrykte om mer og mindre positive sider ved menigheten. Gjenta prosessen Noe av det vakre ved en syklisk prosess som NaMu er at hver gang dere repeterer NaMu-syklusen og dermed forstår mer av det hele, kan dere involvere andre som så kan lære av det som dere har fått med dere. Her er eksempler på hvordan vi kan dele og multiplisere erfaringene uten å gjøre noe spesielt nytt eller annerledes. Ledere for virkegreiner og (små)grupper Møt disse og gå gjennom resultatene ved å bruke Oppsummeringsguiden og/eller Fortellingsguiden sammen med syklusstarterne. Gjør det slik vi allerede har gjort det. Disse to guidene har ingen tall. Det gjør at samtalen ikke behøver å bli ubehagelig eller komplisert. Vi sammenlikner jo bare menighetens sterke og svake sider med menighetens eget gjennomsnitt. Som nevnt ovenfor, start samtalene med at noen av opinionslederne forteller hva de har lagt spesielt merke til i resultatene og hvilke vekstsykluser de har begynt med. Spørsmålene i guidene sammen med andre spørsmål gir også retning til samtalen. Møtet kan avsluttes ved at lederne for virkegreiner og grupper prioriterer hvilke områder de selv vil ta ansvar for, og at vi som leder møtet, gir dem syklusstartere så de kommer igang. I løpet av et par timer har vi multiplisert hvor mange det er i menigheten som gjør noe med minimumsområdene. Ikke dårlig! Virkegreiner og (små)grupper En god fortsettelse av møtet ovenfor er å gi en kopi av Oppsummerings- og/ eller Fortellingsguiden til lederne slik at de kan gjennomgå guiden i virkegreinene og gruppene. Gi dem også vekststarterne slik at mange i menigheten er utrustet til å konsentrere seg om å fjerne noe av det som begrenser menigheten. Disippelgjøring en til en Det samme som ovenfor kan du gjøre med en medkristen enten vedkommende er en kommende leder eller en ny kristen. Dette som er nevnt, er også å gjøre disipler på en enkel, men dyp måte. Avgjørende utfordringer som hele menigheten møter, engasjerer mange medlemmer. Menighetens minimumsområder representerer selvfølgelig ikke alt som en kristen trenger for å bli et mer modent, kristent menneske. Men det ligger store muligheter i å fokusere praktisk på disse minimumsområdene og samtidig erfare maksimumsområdene. På den måten kan Gud kan gi mange en av seg selv -vekst. Lag en mini-visjon Når opinionslederne forstår menigheten mer tydelig fra syklus til syklus, er vi godt i stand til å lage en mini-visjon som gjelder minimumsområdene. En mini-visjon er en visjon for et avgrenset tidsrom i menighetens liv. På den måten overtar den ikke den generelle visjonens plass og betydning. Mini-visjonen kan bestå av ord og/eller symboler som stadig påminner menigheten om hva vi med Guds hjelp skal bli i løpet av kort tid. Fordi mini-visjonen tar utgangspunkt i minimumsområdene, kan en slik visjon www.k-vekst.no Side 12 av 18 2011 Adam Johnstone and NCD International
5. Få hele menigheten med i utvikling ha en rask og tydelig effekt når den knyttes sammen med de personlige og individuelle vekstsyklusene. Et eksempel basert på minimumsområdene Fellesskap, Utrustende lederskap og teamarbeid- organisering- frigjøring Dette året vil vi styrke vårt fellesskap ved å bli en mer utrustende og teambasert menighet der alle kan finne sin plass. Ikke alle nøkkelordene må brukes, men de ordene som lederskapet er mest overbevist om, bør det på en eller annen måte refereres til. Denne mini-visjonen kan være en målestokk for alle idéer og forslag som kommer i løpet av det kommende året. Det hjelper dere til å støtte det som fremmer minimumsområdene eller i det minste ikke hindrer dem. En minivisjon er også en påminnelse til lederskap og menighet om at det i en utrustende menighet ikke er lederskapet som skal komme med alle planene. Det blir flere hyggelige overraskelser når vi legger vekt på områder som vi tidligere mer har neglisjert. Hvem som sier noe og hva som sies, kan inspirere. Gjenta undersøkelsen Selvfølgelig er det avgjørende for å involvere hele menigheten at NaMusyklusen gjentas med en ny undersøkelse som viser framgang (ofte) eller tilbakegang (sjeldent). De fleste menigheter bruker ett eller to år på en syklus. Undersøkelsen gjennomføres når vi synes vi erfarer og oppfatter framgang og har behov for sjekke utviklingen. Kanskje den nye testen viser en ny minimumsfaktor? Still følgende spørsmål. Når skal vi involvere en større del av menigheten til å gi respons på resultatene? Hvem skal fortelle om personlige vurderinger av resultatene og/ eller personlige vekstsykluser? Hva skal vi gjøre for å engasjere flere av lederne og medarbeiderne i denne prosessen slik at disse i tanker, ord og gjerninger bidrar videre i NaMu-syklusen? Hvem andre i menigheten vil du selv presentere resultatene for og invitere til å gjennomføre en vekstsyklus? Er det unge mennesker eller kommende ledere som kan utvikle seg hvis de på denne måten spørres om å bidra til menighetens utvikling? Vil vi på bakgrunn av resultatene utvikle og presentere en mini-visjon for menigheten vår? Hvem vil gjøre det? Når og hvordan skal vi gjøre dette? Mine/våre/menighetens strateginotater www.k-vekst.no Side 13 av 18 2011 Adam Johnstone and NCD International
6. Gå gjennom syklusen sammen Å gjennomgå NaMu-syklusen sammen for å utforske menighetens aktuelle utfordringer er ganske enkelt og innebærer at dere følger instruksjonene på hvert syklusstarterark (presentert i Fortellingsguiden). Men hvis du leder gruppesamtale om syklusstartere (noe som bør skje hver gang gruppa kommer sammen for å snakke om menighetens resultater), får du noen forslag her. Hvis du leder samtalen, så la gruppa se på sine personlige syklusstartere mens du leser eller oppsummerer følgende En samtale om vekstsyklusen innebærer ganske enkelt å legge ditt ark med syklusstarteren på bordet og invitere andre til å stille spørsmål om gjøre delen. Dette vil også hjelpe dem til å komme videre i vekstsyklusen. Hvis en person ønsker å snakke gjennom dypere personlige spørsmål med gruppa, bør vi ta tid til det. Ellers kan hver person på få minutter gå gjennom hans eller hennes syklusspørsmål. Så hvem vil være først? Hvis det er hensiktsmessig, kan du gå litt videre med spørsmålene for gruppa. Gjør: Følger du opp planen og ber du Gud og andre om å gjøre mer enn du har planlagt? Gjør du virkelig det du sa du ville gjøre? Erkjenner du at du ikke kan gjøre alt alene og trenger hjelp fra andre? Erfar: Har du gjort deg klar til å motta fra Gud og andre? Har du gitt deg selv tid og rom til å erfare hva som har skjedd etter at du satte planen ut i livet? Oppfatt: Hva oppfatter du? Hva tror du har skjedd (enten du liker det eller ikke) som et resultat av å sette planen ut i livet? Test: Hvordan vet du at du oppfatter riktig? Hvordan har du sjekket at du er mest mulig objektiv i dine observasjoner? Forstå: Hva er fakta? Hva kan du nå vite sikkert om den valgte utfordringen? Planlegg: Hva er viktigst nå? Hvis du ikke bruker samme planhvilken ny eller forbedret plan for din utfordring vil du prioritere? Å spørre kreativt Føl deg fri til å stille andre spørsmål som er knyttet til hvert steg i syklusen. Målet med samtalen er å hjelpe hverandre til å gå gjennom hvert steg i syklusen og at alle lager en enkel, konkret og revidert plan for sin neste syklus før dere møtes igjen. Sørg for å fastsette en dato for neste runde med syklussamtaler. Noen vil selvfølgelig være ivrigere enn andre i sine personlige vekstsyklus. Det er viktig å oppmuntre disse. Når andre ser frukten som begynner å komme i disse livene, blir de mer motiverte og lengter etter noe av det samme. Hvor som helst når som helst med hvem som helst For å få framdrift bør slike samtaler skje hver måned. Hyppigere syklussamtaler fører gjerne til enda raskere og mer vedvarende framgang. Etter hvert vil det være en naturlig del av hverdagssamtalen å stille syklusspørsmål til andre nøkkelpersoner. Før det skjer er det viktig med avtalte møter. Syklusspørsmål kan taes opp i starten av et lederskapsmøte, som en del av en gruppsamling, med en venn over en kopp kaffe /te eller. Kort sagt kan syklussamtalen foregå hvor som helst, når som helst og med hvem som helst. Men NaMu-gruppa bør ha så mange møter at de kommer inn i rytmen av vedvarende syklisk vekst. Koble tilbake til resultatene deres På disse innledende syklusmøtene er det viktig å ha resultatguidene tilgjengelig for å gjennomgå resultatene. Slik får dere ferske erfaringer og økt forståelse. www.k-vekst.no Side 14 av 18 2011 Adam Johnstone and NCD International
7. Fase 1 ( Forstå og Planlegg ) er fullført! Hvis du leder samtalen, henvis gruppa til neste side mens du leser eller oppsummerer følgende forklaring for dem. Vekstsyklusene, som vi har begynt på, er en del av en større NaMusyklus med regelmessige menighetsprofiler. Menighetene bruker som nevnt ofte ett til to år på en NaMu-syklus. Når menigheten har gjennomført Oppsummerings-, Fortellings-, Status- og Strategiguiden, har vi fullført første fase i NaMu-syklusen, se side 15 i denne guiden og http://k-vekst.no/namu-syklus/ Fasene videre i NaMu-syklusen Oppsummering: Vi har fullført undersøkelsen og mottatt resultatene. Vi har involvert mange og utvidet forståelsen vår av maksimums- og minimumsområdene. Vi har begynt våre personlige vekstsykluser. Med andre ord: Fullført Test og Forstå i NaMu-syklusen og begynt på Planlegg. Dermed er vi klar til å gå videre i syklusen. Planlegg, Gjør og Erfar i NaMu-syklusen Med utgangspunkt i Gjør kan vi gjøre opp til tre ting for å utvide erfaringen vår med minimumsområdene: Det viktigste er at vi fortsetter med våre personlige vekstsykluser og eventuelt endrer disse hvis vi har gjort vesentlig framgang. Det er viktig at vekstsyklusene evalueres regelmessig. Det andre er at vi kan velge å involvere flere i menigheten (f.eks. gruppeledere og andre medlemmer). Det gjør vi ved å gjennomgå resultatene med dem personlig eller i grupper og oppmuntrer dem til å være med oss i å utvikle menigheten ved at de gjennomfører sine egne vekstsykluser. Det tredje er at vi kan velge å utvikle en mini-visjon for menigheten og så oppmuntrer alle virkegreiner og tiltak som er i samsvar med mini-visjonen (så lenge de ikke tar ressurser fra de to punktene ovenfor). Tid for å gjenta menighetsprofilen Vi behøver å velge ut inntil 30 som fyller de tre kriteriene som gjelder de som skal besvare spørreskjemaet. For å gjøre Test bedre og lettere denne gangen bruker vi erfaringene fra forrige gang vi gjorde utvalget og gjennomførte utfyllingen av skjemaet. En fra menigheten skriver inn svarene fra spørreskjemaet og dataprogrammet viser de nye resultatene. Gjennom kontinuerlige NaMu-sykluser ønsker vi å komme stadig nærmere en sann naturlig menighetsutvikling. Vi ber og arbeider for et stadig mer fruktbart partnerskap med Gud og en relasjon hvor både vi og andre lærer ham bedre å kjenne. Viktig beskjed til leseren og til den som leder samtalen om strategiguiden Det er stor fare for å fjerne seg fra planer som er basert på minimumsområdene fordi disse områdene ikke er enkle, lette eller naturlige. I et kort tidsperspektiv er det mye kjekkere å fortsette med maksimumsområdene. Derfor er det opptil deg og dere om de emnene som gjelder NaMusyklusen, tas opp regelmessig. Særlig er det avgjørende at vekstsyklusene fortsetter som en liten del av de vanlige møtene i menigheten helt fram til neste menighetsundersøkelse. Det kan være en god påminnelse å plassere Min syklustarterplan på et synlig sted der lederskapet møtes. Det spiller liten rolle hvem som plasseres planen bare det blir gjort. Må Gud velsignere dere i videre samarbeid med Ham Adam Johnstone NCD International Leadership Team ncdchurchsurvey.org ncd-international.org www.k-vekst.no Side 15 av 18 2011 Adam Johnstone and NCD International
NaMu-syklus Naturlig menighetsutvikling www.k-vekst.no Side 16 av 18 2011 Adam Johnstone and NCD International
Min syklusstarterplan Våre nåværende utfordringer tro Engasjert trosliv samhørighet fortrolighet inkludering erfar Hva oppfatter du? oppfatt test Hvordan vet du at du oppfatter riktig? Min valgte utfordring Har du gjort deg klar til å motta fra Gud og andre? Følger du opp planen og ber du Gud og andre om å gjøre mer enn du har planlagt? gjør Hva er fakta? forstå Hva er viktigst nå? planlegg Hva er du sikker på at du trenger å utforske nærmere av det du ser ovenfor? www.ncdchurchsurvey.org/cycle-starters www.k-vekst.no Side 17 av 18 2011 Adam Johnstone and NCD International
Vokse videre Etter å ha arbeidet dere gjennom menighetens NaMu-guider og har begynt å gjøre enkle tiltak, ønsker du kanskje å gå videre selv, med lederskapet, gruppa, eller hele menigheten? De følgende bøkene er skrevet med dette for øyet. www.k-vekst.no Fargelegg din verden med Naturlig menighetsutvikling Nådegavenes 3 farger Vil du at lederskapet skal forstå bedre prinsippene og prosessen bak en menighet som utvikler seg naturlig? Studieplanen og diskusjonsspørsmålene vil ta teamet på en 5-ukers oppdagelsesreise sammen. Dere vil oppdage hvordan Naturlig menighetsutvikling hjelper deg og menigheten din til å bli mer vital. Det trinitariske kompasset vil lede dere til mer av Guds potensial i dere. Du vil lære mer om hva som skjuler seg bak menighetens resultat inkludert de 8 tegnene på kvalitet. Vil du hjelpe mennesker til å oppdage og ta i bruk de gaver Gud har gitt dem? Fargekompasset gjør det lettere å forstå og balansere hvordan mennesker utfører sin tjeneste. Nådegavetesten hjelper deg til å oppdage dine nådegaver, også dem du ikke har hatt mulighet til å uttrykke ennå. Praktiske øvelser, forklaringer om gavene og svar på de vanligste spørsmålene vil hjelpe deg til et gladere og mer produktivt liv. Boka henger sammen med temaet tjeneste i oppsummeringsguiden og kvalitetstegnet Nådegavebasert tjeneste. Den er nyttig når du tar opp følgende temaer i fortellingsguiden kreativitet Gudsbevissthet organisering læring frigjøring relevans innsikt/selvinnsikt teamarbeid visjon The 3 Colors of Your Spirituality Vil du bli friere til å uttrykke troen i samsvar med ditt gudgitte trosspråk? Trosspråktesten vil hjelpe deg til å oppdage din personlig antenne til Gud Fortellingene om ulike åndelige veiledere vil oppmuntre deg til å uttrykke ditt eget trosspråk, og det trosspråket som er motsatt ditt eget, vil utfordre deg. Praktiske, åndelige øvelser vil lede deg til en rikere opplevelse av Gud. I tillegg til at boka henger sammen med temaet tro i oppsummeringsguiden og kvalitetstegnet Engasjert trosliv, er den spesielt nyttig når du tar opp følgende temaer i fortellingsguiden trosutfordring håp inspirasjon hverdagstro bønn Gudsbevissthet Kjærlighetens 3 farger Har du lyst til å oppleve en mer bibelsk, praktisk og dypere kjærlighet som omformer relasjonene dine? Testen om Åndens frukt vil hjelpe deg og dine venner til å oppdage hvordan dere gjenspeiler Guds kjærlighet og hvor Han ikke er sett så tydelig i dere. Studiet av bibelsk kjærlighet vil gjenopprette sider i ditt hjerte og sinn som ofte glemmes i dagens verden. Øvelser for den enkelte og for menigheten vil gjøre det lettere å vokse i det viktigste kjærlighet I tillegg til at boka henger sammen med temaet fellesskap i oppsummeringsguiden og kvalitetstegnet Varme relasjoner, er den nyttig når du tar opp følgende temaer i fortellingsguiden bekreftelse innlevelse organisering fortrolighet glede fostring omsorg samhørighet inkludering www.k-vekst.no Side 18 av 18 2011 Adam Johnstone and NCD International