Årsmelding Norsk Landbruksrådgiving Namdal 2014

2015 Årsmelding Norsk Landbruksrådgiving Namdal 2014 Norsk Landbruksrådgiving Namdal 16.04.2015

Innhold Årsmøte 2014... 3 Styrets beretning... 5 Styrets sammensetning... 7 Styrets arbeid... 7 Norsk Landbruksrådgiving Namdal... 8 Bemanning, arbeidsområder og kontor... 9 Medlemstall... 10 Økonomi... 10 Mål... 11 Generelt om drifta... 11 Måloppnåelse... 11 Mål avdeling Regnskap... 13 Mål avdeling Rådgiving og utvikling... 15 Mål avdeling Kalk... 17 Samhandling med andre organisasjoner... 18 Norsk Landbruksrådgiving Namdal og strukturprosessen... 18 Landbrukets Fagsenter... 19 Vekstsesongen 2014... 20 Avlingsresultatet... 21 Forsøksvirksomheten... 23 Et forsøksår på det jevne.... 23 Veiledning... 24 Veiledning i grovfôrdyrking... 24 Veiledning i kornproduksjon... 24 Veiledning i potetproduksjon... 25 Veiledning i bær og grønnsaker... 25 Økonomiveiledning... 25 Jordprøvetaking og gjødselplanlegging... 26 Miljøplan, kulturlandskapspleie og KSL... 26 Uttak av vannprøver i Namsen... 26 Jordleiekontrakter... 26 Informasjon og veiledning gjennom Ringavisa og Meldingstjeneste.... 27 Kurs og møte virksomhet... 28 Veiledning ved kurs møter markdager m.m.... 28 1

Prosjekt... 29 Aktive bønder fremtidens leilendinger?... 29 Grovforprosjektet... 29 Økologisk veiledningsprosjekter i NLR... 29 Foregangsfylke økologisk melkeproduksjon... 29 Forut... 29 Beiteprosjekt... 30 Kompetanseløft Trøndersk Landbruk... 30 Grønn Forskning tilgjengeliggjøring av forskningsresultater i landbruket... 30 2

3

Årsmøte 2014 Årsmøtet i 2014 ble avholdt på Grong Gård i Grong 11. april fra kl 14.00 15.00. Det var 21 personer som møtte, inkludert styret og ansatte. Årsmøtet behandlet de ordinære årsmøtesakene for Norsk Landbruksrådgiving Namdal, og årsmelding for Namdal Forsøksring. I tillegg til årsmøtesakene ønsket ordfører Skjalg Åkerøy velkommen til Grong. Andre N Skjelstad (Stortingsrepresentant for Venstre) holdt ent innlegg om den nye politiske situasjonen i Norge, og Per Helge Haugdal hadde et innlegg om transportavstander og kostnader med dette. 4

Styrets beretning Dette året har også vært preget av endringer blant de ansatte. Det utdannes få innen de tradisjonelle jord- og plantefagene og det merker vi og resten av NLR. Det er utfordrende å få tak i fagfolk, og dette fører til en del opplæring. Mye opplæring krever ressurser og vi klarer derfor ikke å levere et positivt resultat i år. Dette er ingen situasjon som kan vare over flere år. Styret er opptatt av effektiv drift og å rekruttere stabile fagfolk som kan sikrer bøndene i Namdalen et godt fagtilbud fremover. Kompetente ansatte er en av de største utfordringene styret ser for å kunne tilby medlemmene de tjenestene dere etterspør. Liten bemanning i store deler av året har ført til mindre aktivitet dette året. Vi har valgt å prioritere de medlemsrettede aktivitetene og heller prioritere ned andre aktiviteter. Vi ser at økonomien vår baserer seg i større og større grad på prosjekter. Prosjekter er en god måte å utvikle kompetanse og sette fokus på enkelte fagområder. Utfordringen er hvor mange prosjekter vi skal delta i. Det er en fare at prosjektarbeid går utover medlemspleie og tjenester til medlemmene. Man må hele tiden finne en god balanse mellom prosjekt og medlemspleie. Dette er en problemstilling styret har vært og vil være opptatt av fremover. Vår virksomhet er basert på lokale forhold og vi mener våre fortrinn er å være lokal og kjenne vårt nærmiljø og våre medlemmer. For å være nært våre medlemmer og tett på de utfordringene som finnes lokal, satser vi på en desentralisert kontorstruktur. Det er ønskelig å fortsette å bygge sterke fagmiljø rundt alle våre kontor. Det er gjennom samhandling og samarbeid med andre organisasjoner, bønder og det offentlige vi blir bedre. Vi er åpne og avhengige av flere samarbeidspartnere og samarbeidsområder. Arbeidsåret 2014 har vært preget av den pågående strukturprosessen i NLR, der et strukturutvalg har jobbet med mål om færre enheter i NLR. Vi i styret har ment at de grepene vi tok for fire år siden fortsatt er riktig for Namdalen og har argumentert for at det fortsatt skal være mulig å drive som NLR Namdalen innenfor paraplyen NLR. NLR sitt årsmøte i mars 2015 vedtok imidlertid ca 10 regionale enheter der NLR Namdal er foreslått sammenslått med NLR Nord-Trøndelag. NLR ønsker å gjennomføre denne sammenslåingen med tvang gjennom kutt i økonomiske og faglige goder for de som ikke følger årsmøtets vedtak. Styret i NLR Namdalen ser derfor ingen andre muligheter enn å bidra inn i en sammenslåingsprosess. Sammenslåing og omorganisering vil prege det neste arbeidsåret, og dette vil ta mye ressurser. Ingen ansatte skal sies opp eller kontorer legges ned i prosessen. Sammenslåingen med NLR HMS er i gang og HMS- ansatte skal ansettes i de nye regionale enhetene. Prosessene med HMS er i stor grad styrt av NLR sentralt og styret i NLR Namdal har hatt lite med det å gjøre. Styret ser mange interessante synergier med NLR HMS, men det er viktig for oss å sikre det økonomiske grunnlaget hvis vi skal ta på oss flere oppgaver og forpliktelser. De politiske rammene for landbruket er under endring og utredning. Dette gjør at det stadig er nye regler og rammeverk å sette seg inn i. Dagens regjering kjører et løp for mindre reguleringer og større enheter. Dette kan bli krevende for deler av landbruket i Namdalen. Styret ser noen klare utfordringer fremover, men også mange muligheter. Det arbeidet vi har startet på med å lage en lokal, praktisk og god rådgivingsorganisasjon med utspring i Namdalen skal vi ta vare på i den pågående strukturprosessen. Vi ønsker en organisasjon som kjenner sitt nærmiljø, har beina plantet på jorda og blikket hevet mot nye muligheter. 5

Årsregnskap: Styret mener at det framlagte årsregnskapet, med resultatregnskap, balanse og noter gir en rettvisende framstilling av utvikling og resultat, samt stillingen ved årsskiftet. Det har ikke inntrådt forhold etter regnskapsårets utgang som er av betydning for bedømmelsen av årsregnskapet. Styret ønsker til slutt å takke våre samarbeidspartnere, forsøksverter og medlemmer for 2014 og håper på fortsatt fruktbart samarbeid fremover. 6

Styrets sammensetning Leder: Jonas Vie Grong Styremedlemmer: Ingebjørg Eidshaug Nærøy Eva Kaldahl Steinar Aspli Solbjørg Kjølstad Tore Johan Sandvik Heidi Landfald Hasselvold Overhalla Nærøy Høylandet Fosnes Grong Varamedlemmer: 1.Ole P. Solbakken Overhalla 1 år 2.Kjersti Wendelbo Nærøy 1 år 3.Mari Anne Hoff Leka 1 år Torhild Bryhn (Vara for ansatte) Grong Styrets arbeid Styret har avholdt 5 styremøter og behandlet 21 saker. Sakene har i stor grad vært drift og driftsrelaterte. God økonomirapportering, strategi for nyansettelser og pågående debatt om fremtidig struktur i NLR har vært hovedsakene. 7

8

Norsk Landbruksrådgiving Namdal Bemanning, arbeidsområder og kontor Navn Avdeling Arbeidssted Stillingsprosent Hovedarbeidsområde Borgny Grande Dagligleder Overhalla 100 % Daglig leder, prosjektarbeid Per Helge Haugdal Asbjørn Bjerkan Trond Petter Ristad Heidi Landfald Hasselvold Margrethe Volden Utvikling og rådgiving Utvikling og rådgiving Utvikling og rådgiving Utvikling og rådgiving Utvikling og rådgiving, ansatt oktober 2014. Overhalla 80 % Økonomi, driftsplanlegging, eierskifter, prosjektarbeid Overhalla 50 %, Forsøksvirksomhet, agronomiveiledning, potet Overhalla 40 % Agronomiveiledning, økologiskveiledning, prosjektarbeid, forsøksvirksomhet Overhalla/Grong 100% Hydroteknikk, økonomiveiledning, agronomiveiledning Nærøy 100 % Agronomiveiledning, økologiskveiledning, prosjektarbeid Odd Gisle Vie Kitt Aspnes Odd Fuglum Regnskap Høylandet 100 % Fagansvarlig regnskap, regnskapsføring, autorisert regnskapsfører Regnskap Overhalla 100 % Autorisert regnskapsfører, fører regnskap for NLRN, fakturering, regnskapsføring Regnskap Overhalla 75 % Regnskapsføring, ansvarlig for kalkomsetting 9

Torhild Bryhn Svein Erik Fiskum Jostein Hildrum Regnskap Overhalla/ Grong 80 % Regnskapsføring, jordprøver, gjødselplaner Regnskap Grong 80 % Regnskapsføring, prosjektarbeid Regnskap Overhalla/ Grong 60% Regnskapsføring, autorisert regnskapsfører Knut Ivar Fiskum Regnskap, ansatt fra 12.jan 2015 Grong 70% Regnskapsføring Medlemstall Det er til sammen 640 medlemmer i Norsk Landbruksrådgiving Namdal. På Rådgiving og utvikling (gamle forsøksringen) er det 379 enkeltmedlemmer og 29 samdrifter. På regnskap er det 358 medlemmer. Det er 77 medlemmer på kalk. Medlemmene fordeler seg på ca 600 ulike foretak, da noen er medlemmer i flere avdelinger. Økonomi NLR Namdal har i 2014 gått med kr 42 506,- i underskudd. 10

Mål Generelt om drifta Norsk Landbruksrådgiving Namdal har gjennomført det fjerde driftsåret. Dette året har det vært mulig å basere oss på erfaringer fra de to foregående årene, noe som gjør det enklere å styre organisasjonen. Det er imidlertid utfordrende å få tak i gode fagfolk og vi har opplevd utskiftinger blant de ansatte. Vi er sårbare for hyppige skiftninger blant de ansatte. Det krever mye ressurser til opplæring noe som går utover det tilbudet vi ønsker å gi til medlemmene og opprettholde en god økonomi. Måloppnåelse Mange av målene som ble satt i 2014 er bare delvis gjennomført. I en situasjon med få ansatte har vi valgt å prioritere medlemsservice, dette på bekostning av interne utviklingsoppgaver. Som mål for hele bedriften ble følgende vedtatt på forrige årsmøte: Markedsføring av NLR Namdal Lage brosjyre Bedre på mersalg Bedre på salg Vi har fått utarbeidet en brosjyre. Vi jobber kontinuerlig med å få til mersalg og bli bedre på salg. I en situasjon der knapphetsfaktoren er ansatte og ikke oppdrag har vi tonet ned salgsaktiviteten noe. Profesjonell drift internt Tydelige og klare mål å jobbe etter Gjennomføre interne rutiner Attraktiv for nye medarbeidere Målene for NLR Namdal er tydelige og klare. De interne rutinene og dritingen av selskapet er på plass, og er under stadig forbedring. Vi er over i en driftsfase. Det er viktig å bygge et godt fagmiljø. Med to nyansettelser på Rådgiving og utvikling, samt en svangerskapspermisjon som var over mente vi å være godt rustet for fremtiden. I løpet av 2014 sluttet tre av disse personene, og vi har ansatt to nye. Det har med andre ord vært store endringer og opplæring. Dette gjenspeiler seg i det økonomiske årsresultatet. Det er viktig for oss at de ansatte deltar på samlinger for rådgivere både regionalt og nasjonalt slik at vi bygger fagkompetanse og fagmiljø i Namdalen. Kompetanseutvikling Forsøksvirksomhet Kollegaveiledning Kunnskapsdeling internt Prosjektarbeid Kompetanseplan for alle ansatte Vi jobber kontinuerlig med kunnskapsutvikling. Forsøksvirksomheten er grunnpilaren i vår kunnskapsutvikling. I 2014 hadde vi ca 20 forsøk. Dette gir oss nyttig førstehåndskunnskap om virkningen av ulike sorter, gjødsel osv i Namdalen. Prosjektarbeid er viktig arbeid for oss, både for å utvikle kunnskap og for økonomien vår. I dette arbeidsåret har vi hatt flere store prosjekter og vi er også i gang med nye. «Aktive Bønder fremtidens 11

leilendinger?» har vært det største prosjektet i 2014 og vi begynner å se resultater fra det. Grovforprosjektet er et betydelig prosjekt i samhandling med NLR Nord-Trøndelag, Tine og Nortura. Vi har deler av året hatt prosjektlederjobben i Kompetanseløft Trøndersk Landbruk og gjort arbeid for Grønn Forskning. Det er gjennom god jobb på slike prosjekt at vi kan være i posisjon til å få nye, eller utarbeide nye prosjekter. Det er avgjørende for NLR Namdal å levere de tjenester medlemmene etterspør, og det er en jobb vi til enhver tid etterstreber. Aktiv deltakelse i strukturprosessen i NLR: Uttale oss om strukturarbeidet Bidra i arbeidet med overtakelse av NLR HMS Gjennom hele dette arbeidsåret har et strukturvalg jobbet med fremtidig organisering av NLR. Vi har uttalt oss gjennom høringer og deltatt på de møter og arrangement med dette som tema. NLR Namdal ønsker ingen endringer i struktur og har argumentert for dette. På NLR sitt årsmøte i 2015 vil strukturen blir avgjort. Arbeidet med å implementere NLR HMS styres i stor grad av sentral-leddet i NLR. Vi har hatt møter med NLR HMS i vårt område, og tilbydd kontorplass. 12

Mål avdeling Regnskap Generelt om drifta Årsoppgjør 2014 ble krevende på grunn av en langtidssykmelding. Men ved hjelp av overtid og en tidligere ansatt ble vi ferdige i rett tid. På slutten av året ble en ny regnskapsfører ansatt han starter i januar 2015. Utsiktene for årsoppgjør 2014 er derfor svært gode. 1. Effektivitet/faktureringsgrad: Her var målet 70%, vi klarte 68. Dette krever gode rutiner og daglig fokus. 2. Kvalitet: Vi mener at kvaliteten på innsendte oppgaver er gode. Vi utfører lovbestemt kontrolloppgaver i henhold til regler og info fra kontroll i 2010. Antall regnskap er ganske stabilt. Utvikling i regnskapene varierer noe. Vi får flere regnskap utenom jordbruk og det minker noe innen landbruket. Det merkes at en del gårdsbruk under avvikling, og regnskapene blir mindre. Vi har fått 2 gårdsregnskap fra Ytre Namdal, flere har meldt interesse. Måloppnåelse regnskap For 2014 var målet for regnskapsavdelingen: Få flere regnskap Regnskap som driftsregnskap Tilby regnskapstjenester i hele vårt område Det er jobbet med å få regnskap og vi ser at antall regnskap er relativt stabilt. Vi har fått noen regnskap i Ytre Namdal, men vi ønsker å få flere fra dette området. Det går flere prosjekter i Trøndelag som handler om å gjøre om skatteregnskap til driftsregnskap, vi har avventet dette arbeidet noe, og deltar i Økonominettverk Nord-Trøndelag der dette blant annet diskuteres. Kompetanseheving: Det er 2 hovedfokus for kursing: 1 Opprettholde autorisering: Odd Gisle, Kitt og Jostein 2 Være ajour på nye produkter og utviklingstendenser f.eks fremtidens regnskapskontor. Medarbeider Kurs/ Fagområde Odd Gisle Vie Skattekurs Duett-Seminar A- melding lønn Merverdiavgift Kitt Aspnes Økonomiforbundet E-dag Stjørdal Bondelagets skattekurs 2014 + temadag Sticos Årsoppgjør AS 2 dager Trh. Jostein Hildrum Bondelagets skattekurs over 2 dager i Namsos. Svein Erik Fiskum Bondelagets Skattekurs over 2 dager på Steinkjer. Torhild Bryhn Bondelagets Skattekurs 13

Odd Fuglum Bondelagets Skattekurs Økonomi Økonomien i regnskapsavdelingen hentes fra salg av timer til regnskapsføring. Vi opererer med en timepris for all føring av regnskap, uavhengig om det er årsoppgjør eller bilagsføring. Det er behov for å gå gjennom betalingsmodellen på regnskap fremover. 14

Mål avdeling Rådgiving og utvikling Generelt om drifta I 2014 har vi merket at vi har hatt for lite bemanning i tillegg til at vi har drevet opplæring og hatt utskiftinger i bemanningen. Dette har ført til et lavere aktivitetsnivå enn 2013. Det har vært mye fokus på drenering og grøfting, transportavstander, grovforproduksjon, skjøtselsplaner og eierskifter. I tillegg til medlemskontakt går mye av tiden med til forskjellige prosjekt. Vi har i 2014 flere store prosjekter gående. «Grovforprosjektet» og «Arealprosjektet» har vært de største prosjektene i 2014. Vi ser at mye av inntektsgrunnlaget hentes fra prosjekter. Det er viktig å finne den riktige balansen mellom nok prosjekter og for mange prosjekter. Prosjekt er en fin måte å konsentrere seg om enkelte arbeidsoppgaver og øke kompetansen hos oss og gårdbrukerne. Også i år har vi drevet intern kompetansebygging og kursvirksomhet innen de fagområdene vi skal være gode på og ha spisskompetanse på. Måloppnåelse For 2014 hadde vi følgende mål for rådgiving og utvikling: - Utvikle salgbare tjenester - Helhetlig rådgiving - Tilby de tjenester medlemmene etterspør Året har som tidligere nevnt vært preget av for lite bemanning og det preger resultatet av måloppnåelse i året som har gått. Gjennom de prosjektene vi har deltatt i, spesielt grovforprosjektet og arealprosjektet, har vi jobbet med å utvikle salgbare tjenester. Gjennom grovforprosjektet er det en tett samhandling med TINE og Nortura og det bidrar til mer helhetlig rådgiving. Vi bestreber oss på å tilby de tjeneste medlemmene etterspør. Bemannings situasjonen kan ha ført til at noen opplever for dårlig service fra vår side. Det beklager vi. Kompetanseheving Medarbeider: Kurs/fagområde Tone Aune Økotur til Linkjøping Asbjørn Bjerkan Snåsa-samling Borgny Grande Snåsa- samling i januar Kurs i årsoppgjør i Trondheim 2 dager Per Helge Haugdal Snåsamøtet i januar Deltakelse i økonominettverk Nord- Trøndelag, to møter Driftsplan opp av skuffa - NILF-seminar mars Eierskiftekurs november Heidi L Hasselvold Snåsa-samling i januar Fagdag grovfor Kvithamar, mai Fagmøte drenering, august Fagdag korn, Apelsvoll, august Fagmøte drenering, november Trond Petter Ristad Snåsa-samling i januar 15

Arild Helberg Snåsa-samling i januar Øko-tur til Linkjøping Økonomi Drifta i avdeling rådgiving og utvikling er basert på mange inntektskilder. De viktigste er servicekontingent, driftstilskudd fra jordbruksavtalemidler, salg av tjenester, tilskudd fra kommunene og prosjektinntekter. Servicekontingent, driftstilskudd og kommunetilskudd har vært stabile størrelser. Det er stor forskjell mellom ulike kommuner i hvor stor andel av aktive gårdbrukere som betaler servicekontingent. Vi må likevel regne med at den økte aktiviteten må dekkes inn med mer salg av tjenester og prosjektfinansiert utviklingsarbeid. 16

Mål avdeling Kalk Generelt om drifta Kalken vi distribuerer leveres av Franzefoss Miljøkalk AS. Som tidligere år, har vi sendt ut reklame/informasjon om kalklevering, pr e-post, til alle gårdbrukerne i distriktet, i god tid før våronna. Vi har avtale med J Barlien Transport AS om transport og Christian Espenes om spredning. Kalkleveranser de siste 3 år er: 2012-1713 tonn, 2013-2105 tonn, 2014 3137 tonn Muligheter fremover Det har stor betydning for jordbruket at det er lett tilgjengelig kalk av god kvalitet, så vi vil også i årene framover gjøre vårt beste for å distribuere kalk med rask og sikker levering. 17

Samhandling med andre organisasjoner NLR Namdal er avhengig av samarbeidspartnere for å få gjennomført aktivitet, oppslutning om arrangementer og ikke minst for å få finansiert en god del av vår virksomhet. Innen egen organisasjon har vi god kontakt med andre NLR-enheter og benytter oss av deres kompetanse ved behov. NLR Nord- Trøndelag er vår viktigste samarbeidspartner i denne sammenhengen, der utvikling av fellesprosjekt på fylkesnivå, samarbeid om Ringavisa og Snåsa-møtet er gode eksempler. Andre viktige samarbeidspartnere på fylkesnivå er Nord Trøndelag Bondelag, Fylkesmannens Landbruksavdeling, Fylkeskommunen og ikke minst landbrukskontorene i kommunene. Blant samvirkeorganisasjonene er Tine, Nortura og Felleskjøpet viktige samarbeidspartnere. Bioforsk er den viktigste forskningsinstitusjonen vi samarbeider med, når det gjelder tilgang på ny viten og ikke minst i forbindelse med utførelse av lokale forsøk der Bioforsk i mange sammenhenger er vår oppdragsgiver. På potet og grønnsaksiden er det Overhalla Klonavlssenter, Norgro og Namdal Produsentlag vi samarbeider med. Vi samarbeider også med Grønn Forskning og Mære Landbruksskole. Norsk Landbruksrådgiving Namdal driver etter hvert innen mange fagfelt, og vi samarbeider og forholder oss til mange aktører og organisasjoner i landbruket. Norsk Landbruksrådgiving Namdal og strukturprosessen Norsk Landbruksrådgiving Namdal har et godt samarbeid med Norsk Landbruksrådgiving sentralt. Vi har gjennom året deltatt på kurs og møter arrangert av NLR. Implementering av NLR HMS er i gang, og disse prosessene ledes av NLR sentralt. NLR HMS ansatte skal i løpet av 2015 bli lokalisert sammen med NLR enhetene der det er formålstjeneslig. NLR Namdal ønsker NLR HMS velkommen. Mye av kontakten og arbeidet i samhandling med NLR har det siste året handlet om den pågående strukturprosessen. Målet er å få til et mer enhetlig NLR på landsbasis å få kompetansen til å flyte bedre i organisasjonen. Dette skal skje gjennom å etablere større regioner, det foreslås 10 regioner i landet. Namdalen foreslås sammenslått med NLR Nord-Trøndelag. NLR Namdal ønsker ikke endringer i struktur og har argumentert for at de grep vi tok for 4 år siden med å slå sammen organisasjoner i Namdalen er det som er riktig for å utvikle et sterkt kompetansemiljø i Namdalen. Fagutvalgene Innen de største fagområdene i NLR-systemet er det egne fagutvalg som fungerer som faglig bistand til fagkoordinatorene, samt har ansvar for en del felles tiltak innen fagområdene i hele NLR. Medlemmene i fagutvalgene går på rundgang mellom de enkelte enhetene. Dette for å spre kompetanseheving og arbeid. Heidi sitter i fagutvalg for hydroteknikk og Per Helge i fagutvalget for økonomi fra nyåret 2015. Fagutvalg for hydroteknikk: Består av Are Johansen, NLR Lofoten, Eivind Bergseth NLR Gudbrandsdalen og Heidi Landfald Hasselvold NLR Namdal. Fagutvalget ble startet opp september 2012. I 2014 er det arrangert 4 lokale kurs innen drenering, der målet var at deltakerne skulle lage sin egen dreneringsplan. NLR har laget en internettside: www.hydroteknikk.no hvor stoff om drenering ligger tilgjengelig. Noe tid har gått med til å legge inn artikler på denne siden. Gamle typetegninger (prinsippskisser om drenering) må oppgraderes og moderniseres for å være aktuelle i dag. Dette jobber også fagutvalget med. 18

Daglig lederforum NLR har et forum for daglig ledere i NLR. NLR Namdal har deltatt på de møtene som har vært her. Disse møtene har i stor grad blitt brukt til strukturprosess i 2014. Landbrukets Fagsenter På Landbrukets Fagsenter Overhalla har NLRN hovedkontoret, og vi sitter samlokalisert med Midtre Namdal miljø og landbruk, TINE og Namdal Landbrukstjenester. Vi er til sammen 17/18 fagpersoner som jobber med landbruk på forskjellige hold. Gjennom diskusjoner, sunn konkurranse, tillit og respekt skaper vi et landbruksfaglig miljø som er fylkets største utenom Fylkesmannens landbruksavdeling. Det finnes et potensial til å utvikle denne samlokaliseringen til et enda sterkere fagmiljø. For utviklingen av NLRN er det samarbeidet vi har med aktørene på Landbrukets Fagsenter og samlokaliseringene i Nærøy og Grong viktige. 19

Vekstsesongen 2014 Vekstsesongen startet opp tidlig og det ble en historisk vekstsesong temperatur-messig. Fint våronnsvær med lite nedbør gjorde at våronna ble gjort unna i løpet av første halvdel av mai. Lite nedbør i mai. Juni ble en god vekstmåned med god temperatur. 1. slåtten ble tatt en uke tidligere enn normalt. Deretter fortsatte tørken og en del av enga på tørkesvak jord fikk tørkestress og det ble liten eller ingen 2. slått på disse arealene. I august kom det litt regn og noen fikk tatt en 3. slått i slutten i begynnelsen av september. Denne ble for en del den slåtten med størst mengde og best kvalitet. Det meste av treskingen ble unnagjort i bra vær i første halvdel av august. Noe av kornavlingen var også preget av tørke. Det var ikke soppsykdommer å se, men noe av kornet ble litt lett på grunn av tidlig modning. Høsten ble fin med gode temperaturer og lite nedbør. Det var gode forhold under i potet og gulrotopptakingen. Vi ble også ferdige med jordprøvetakingen i løpet av 1.-2. uke i november. 20

Avlingsresultatet Gras Mye varmt vær tidlig i vekstsesongen gjorde at mye av graset gikk raskt opp i strå og det ble lite busking av graset. Dermed fikk en et grovfor med mye fiber, lite protein og liten mengde. Etter 1. slåtten fortsatte tørken og en del av 2. slåtten tørket bort på tørkesvak jord. På jord med god evne til å holde på fuktigheten, ble det en 2. slått med mye av samme resultatet som 1. slått. I begynnelsen av august var det noe regn og en del fikk en bra 3. slått i begynnelsen av september. På denne slåtten ble det grei kvalitet og god mengde. Høsten 2014 er det tydelig brakket mye engareal, noe som vil gi mye ny eng i 2015. Det er en del interesse for «helsæd», der det er fullforingsutstyr i fordeling av foret. I ytre strøk er det en trend at flere går over til 3-slåttssystem. Dette gir ofte et rettere slåttetidspunkt i forhold til kvalitet, men det gir noe mindre mengde. Skal en beholde samme mengde som før, må arealet økes med 20%. En er også mer utsatt for overvintringsskader hvis det blir vinter med skiftende vær og mye isdekke. En må derfor være forberedt på mer innslag av «kortvarig eng». Korn Avlingsresultatet på korn ble mye bedre enn det så ut til utover vekstsesongen. Mange fikk tilnærmet normalavling i kg 15%vanninnhold. Når svært mye av kornet ble tresket og levert direkte fra åkeren med 15-20% vanninnhold ble det et godt kornår økonomisk for de fleste. Mye spart arbeid og tørkekostnad. På de skarpeste jordartene ble det for tørt, og det ble svært mye lettkorn. Når en så utover kornåkrene utover senhøsten, skulle en tro det var sådd mye høstkveite! Den største skuffelsen på kornsida i 2014, var at produksjonstilskuddet (arealtilskuddet) gikk ned og at arealtilskuddet i sone5 (Namdalen + noen kommuner i Innherred) ble lavere enn i sone 4. Helt i strid med intensjonen for soneinndelinga. Potet Poteten skal ha mye vatn både i juli og august for å gi stor avling og god kvalitet. Det fikk vi dessverre ikke i 2014. Totalavlinga ble normal, med til dels svært mye flatskurv pga tørken. Tørr sommer og høst gir på den positive sida lite stengelråte og blautråde, og opptaket går relativt mye bedre. Hvis spådommene slår til skal det bli både varmere og tørrere i 2015, og behovet for vanning blir da stort og blir etter hvert en utfordring. Sortering av 2014 - avlingen foregår i disse dager. 2000-2500 tonn settepotet fra Overhalla blir spredd i kongeriket utover våren. 3 nye potetlager, medregnet utvidelse av potetlageret i Barlia, er bygd i 2014. Med litt fornyelse i 2015, vil alle settepotetdyrkerne ha oppgradert eller nye lager. Fortsetter det milde klimaet i årene fremover vil det etter hvert kreve innsetting av kjøling på potetlagrene, med den kostnad og utfordringer det fører med seg. Grønnsaker Grønnsaksproduksjon var i 2014 på det jevne, noe som skylles kvoter gitt fra Bama. En ny «generasjon har de senere år tatt over mye av potet- og grønnskaksproduksjon med en iver og interesse som gjør at vi kunne produsert mye mere, hvis det hadde vært avsetning. Gulrota er den viktigste produksjonen på grønnsaker. I 2014 ble det investert i 2 nye gulrotopptakere til knapt en million for hver. Et teknisk fremskritt. Det største på flere 10-år. Flaskehalsen vart siste høst å få lagt plastinnlegg i kassene fort nok! Avlingene ble betydelig over normale, og lagerkapasiteten for liten. Lagring ute i kasser med varmt vær utover i nov. går ikke bra. Oslomarkedet har «åpnet seg» i mars de tre siste årene, og da blir vi små! Men selv med et trailerlass til Oslo i uka har vi gulrot til langt uti mai. 21

Jordbær Den er også på det jevne. En stor produsent med interesse og iver langt utover det jevne. Gode avlinger og bra kvalitet gir noen kroner igjen for «døgndrift»! Men timebetalinga?? Noen småarealer for salg av «kortreist jordbær» og selvplukk finnes fremdeles. 22

Forsøksvirksomheten Vi starta på forsøkssesongen i 2014 med nytilsatt rådgiver som skulle overta dette arbeidet, med opplæring fra «pensjonisten». Det var en jordnær Verdaling med føttene godt planta på jorda. Han hadde utdannelse si på husdyr. I løpet av høsten valgte han derfor å forlate gras, korn og potet å gå over til gris med ny jobb i svinavlslaget. Derfor er det å begynne på nytt igjen i 2015. NLRN har i 2014 arbeidet med 22 forsøksfelt i jord- og plantekultur. Forsøkene fordeler seg slik. I alt Sort Gjødsling Plantevern Annet Kornforsøk 8 5 1 2 0 Grasforsøk 9 6 1 2 0 Grønnsaksvekster 1 1 0 0 0 Potet 4 0 2 0 2 I alt 22 12 4 4 2 Et forsøksår på det jevne. Forsøksantallet var noenlunde det samme i 2014, som det har vært de senere år 22 forsøk med småruter. Dette krever mye arbeid i vekstsesongen og at en i hele vekstsesongen er på hugget, hvis resultatene skal bli vellykket. Vi arbeider under de samme «vær og føreforhold» som våre medlemmer gjør. Alle felt ble høstet med greie og gode resultater. En del Rådgivingsenheter har trappet ned forsøksvirksomheten til et minimum, mens vi mener forsøksvirksomheten betyr mye for den veiledningen som vi skal gi. Vi vil her benytte anledningen til å takke forsøksvertene for at de stiller areal, maskiner og arbeid til disposisjon, slik at forsøkene kan bli gjennomført med beste mulig riktige resultat. 23

Veiledning Mye av planleggingen skjer i vinterhalvåret med gjødselplanlegging, dreneringsplaner osv. Mye viktig informasjon skjer gjennom møter, kurs og diskusjoner i vinterhalvåret. I veksttida gis mye veiledning gjennom meldingstjenesten (hver 10. dag), Ringavisa, markdager og kurs. «Øyeblikkelig hjelp» ved misvekst er også en del av veiledninga i vekstsesongen. På plantevern og i sprøytesesongen er telefonen et viktig hjelpemiddel. Da ønsker brukerne svaret «der og da». Veiledning i grovfôrdyrking De grovfôrbaserte produksjonene er bærebjelken i det namdalske jordbruket. Potensialet for bedre avlinger (både kvalitet og kvantitet) er stort. Teknologiutviklinga og strukturrasjonalisering fører til færre og større bruk. Utfordringene på jorda med økte avstander krever økt behov for planlegging. 2014 bar noe preg av ansettelsessituasjonen, så mye av rådgivinga har basert seg på direkte rådgiving ved forespørsel. Vi er inne i 2. år i grovfôrprosjektet, og aktiviteten der har i stor grad vært etablering og møter i 3 erfaringssgrupper i distriktet. Uttak av grasprøver Fire runder to runder på 1. slått og to runder på 2. slått, uttaket skjedde på 6 bruk, 2 i indre Namdal, 2 i ytre Namdal og 2 i midtre Namdal. Dette er 8. året vi har gjort dette. Vi mener dette har satt fokus på riktig høstetidspunkt, og øker interessen for å høste på riktig tidspunkt. Grasprøver er innlemmet i «Grovforprosjektet» fra 2014. Veiledning i kornproduksjon Den årlige markdagen i korn ble også i år arrangert i aug. Mye av rådgivinga skjer via telefon, gårdsbesøk og Intensiv bruk av meldingstjenesten særlig i plantevernsesongen. Mange interesserte og dyktige kornprodusenter i distriktet, og de siste årene har det vært gode kornavlinger hos mange! Avlingsnivået har gått opp de 10-15 siste år, noe som i hovedsak skyldes dyktige dyrkere. 24