ÅRSPLAN I NORSK FOR 6. TRINN 2016-2017 Læreverk: Zeppelin Lærer: Jostein Gaupholm Uke MÅL (overordnet og delmål) TEMA/INNHOLD ARBEIDSFORM/AKTIVITET VURDERING NØKKELBEGREPER 34-38 forstå og tolke opplysninger fra flere uttrykksformer i en sammensatt tekst gi tilbakemelding på andres tekster ut fra faglige kriterier og bearbeide egne tekster på bakgrunn av tilbakemeldinger Muntlig kommunikasjon: uttrykke seg med et variert ordforråd tilpasset kommunikasjonssituasjonen Jeg kan finne frem i en bok ved hjelp av innholdsfortegnelse og register. Jeg vet hva en sammensatt tekst er Jeg kan lese sammensatte tekster; tegneserier, faktabøker og digitale tekster Jeg kan gjenfortelle og snakke om sammensatte tekster Jeg kan bruke virkemidler som perspektiv og bobler i en tegneserie Jeg vet hva en avisreportasje er og hvordan den er bygd opp Jeg vet forskjellen på skumlese, nærlese, letelese Jeg vet hva adjektiv, substantiv og verb er, og hvordan de bøyes BØKENES OPPBYGGING SAMMENSATTE TEKSTER Lesekurs sammensatte tekster (leseboka s. 7-29) GRAMMATIKK Adjektiv, substantiv, verb (språkboka s. 30-41) Grammatikk i midten (grammatikkhefte) Klasseromssamtale (nøkkelspm. synlig læring) Førlese og utforske Zeppelinbøkene i gruppe og individuelt; forside, bakside, kolofonside, innholdsoversikt, stikkordregister. Læringsstrategier: VØL, venndiagram, tankekart Lesestrategier: BISON, førlese, underveislese, etterlese. Skumlese, letelese og nærlese leser og lager en sammensatt tekst: tegneserier. www.lokus123.no -Cartoonist Lesebestilling; sammensatt tekst (avis, faktatekst, digital tekst). Litterær samtale i plenum, grupper, to-to (læringspartner) Gjennomgang/samtale om nøkkelbegreper Arbeidsoppgaver Høytlesing/parlesing Leker og spill: adjektivfortelling, ordjakten, verbspillet, ordklasserunden Grammatikkhefter og bøyingsskjema og kriterier for hver time Nøkkelspm SL Førkunnskaper Læringsvei/læringsgrop (plakat) Tydelig modellering og bruk av læringsstrategier og lesestrategier. Fremovermeldinger Lesebestilling Leselos Begrepsboks med nøkkelbegrep Lese og lærestrategi Språk Litteratur Sammensatt tekst Perspektiv Bobler Zooming Avisreportasje Ingress Byline Adjektiv Gradbøying Samsvarsbøying Substantiv Fellesnavn og egennavn Verb
39-43 Muntlig kommunikasjon lytte til og videreutvikle innspill fra andre og skille mellom meninger og fakta referere, oppsummere og reflektere over hovedmomenter i en tekst språk, litteratur og kultur presentere egne tolkinger av personer, handling og tema i et variert utvalg av barne- og ungdomslitteratur vise hvordan tekster er bygd opp ved hjelp av begreper fra grammatikk og tekstkunnskap Jeg kan snakke om litteratur Jeg kan holde en litterær samtale Jeg vet hva skjønnlitteratur er Jeg kan lese skjønnlitteratur Jeg kan si noe om innhold, handling, sjanger og virkemiddel forfatteren har brukt. Jeg kan presentere en litterær tekst for andre. Jeg kan mene noe om hva forfatteren forteller leseren. Jeg vet hva synonymer og antonymer er Jeg vet hva preposisjoner, pronomen og adverb er, og hvilken funksjon de har LITTERÆR SAMTALE (leseboka s. 30-34) SKJØNN-LITTERATUR Vennskap og forelskelse (leseboka s. 44-85) GRAMMATIKK: Preposisjoner, pronomen og adverb (språkboka s. 42-51) (Grammatikk i midten) Gjennomgang/samtale om nøkkelbegreper Lese og snakke om skjønnlitteratur Skrive om skjønnlitteratur (handling, hovedpersoner osv) Modellere litterær samtale Litterær samtale i grupper, toto (læringspartner) «Huskerunden» (nøkkelord) Bevegelseleken (ordklasser) Lesebestilling; skjønnlitterær tekst Høytlesing/parlesing Ordklasseleker: ordjakten, verbspillet, ordklasserunden, moroskjema, Sam skjema Arbeids og tekstoppgaver Grammatikkhefter Nøkkelspm. SL Førkunnskaper Kriterier for litterær samtale Læringsvei/læringsgrop (plakat) Tydelig modellering og bruk av læringsstrategier og Lesestrategier. Fortløpende fremovermeldinger fra lærer Medelev-vurdering: tilbakemelding på presentasjon av en skjønnlitterær tekst (kriterier) Egenvurdering Diktat Nasjonale prøver Lesebestilling Leselos-skjema Skjønnlitteratur (vs. Sakprosa) Litterær samtale Før underveis etter Handling Hovedperson Biperson Ytre og indre kjennetegn Miljø Spennings-topp Tema Grammatikk/ordklass e Preposisjon Pronomen Adverb Funksjon (i setning)
44-46 Muntlig kommunikasjon presentere et fagstoff tilpasset formål og mottaker, med eller uten digitale verktøy vurdere andres muntlige framføringer ut fra faglige kriterier Skriftlig kommunikasjon bruke digitale kilder og verktøy til å lage sammensatte tekster velge ut og vurdere informasjon fra bibliotek og digitale informasjonskanaler Språk, litteratur og kultur vise hvordan tekster er bygd opp ved hjelp av begreper fra grammatikk og tekstkunnskap Kjenne enkle virkemiddel i en fremføring, som stemmebruk, bruk av blikk, frigjøring fra tekst. Kunne presentere lærestoff med egne ord Kunne benytte seg av en kunnskap om at visuell støtte kan være viktig i en muntlig fremføring. For eksempel PowerPoint. Skrive sammenhengende/ funksjonell håndskrift. Kunne skrive både sakprosa og skjønnlitterær tekst og kunne endre teksten ut fra tilbakemeldinger Gi konstruktive tilbakemeldinger til andres tekstproduksjon. Lytte til andre, Uttrykke og grunngi egne standpunkt LÆRESAMTALE: Lær å lære (Språkboka s. 6-29) SAKPROSA/ SKJØNN LITTERATUR Framføring GRAMMATIKK Interjeksjoner Konjunksjoner Subjunksjoner modellere læresamtale læresamtale to to, i grupper Gjenfortelle ulike tekster i grupper, læringspartner Skrive sammendrag av tekster Digitale verktøy, framføre med powerpoint Grammatikkhefter Ordklasse- stafett/ natursti (oppsummering) Nettoppgaver på lokus.no, norsksidene.no osv. Stasjonsarbeid (grammatikk og skriving) Lesebestilling Nøkkelspm. Forkunnskaper Vurderingskriterier for en god læresamtale og framføring Lære å bruke flere læringsstrategier på samme tekst Læringsvei/læringsgrop Fortløpende fremovermeldinger fra lærer tilbakemelding på framføring (kriterier) Egenvurdering Prøve om ordklasser Diktat Prøve i leseforståelse og tempo Leselos Leselos-skjema Læresamtale Sakprosa Skjønnlitteratur Sjanger Bindeord Interjeksjoner Konjunksjoner Subjunksjoner
46 48 Muntlig kommunikasjon: opptre i ulike roller gjennom dramaaktiviteter, opplesing og presentasjon uttrykke seg med et variert ordforråd tilpasset kommunikasjonssituasjonen mestre sentrale regler i formverk og ortografi Jeg kan begrepene rolle, rekvisitt, replikk, sceneanvisning og kostyme Jeg kan skrive replikker Jeg kan skrive om tekst til skuespill Jeg kan spille skuespill Jeg kan lese skuespill Jeg kan reglene for bruk av enkel og dobbeltkonsonant Jeg vet hva et sammensatt ord er Jeg kan bruke sammensatte ord og vet hvordan de er bygd opp DRAMA OG SKUESPILL Inn på scenen (leseboka s. 148-167) RETTSKRIVING: (Rett og slett: språkbok s. 52 69) Enkel og dobbeltkonsonant Forenkling av dobbelkonsonant Forveklingsord: Då/når De/dem Han/ham Og/ når Klasseromsamtale Begrepsavklaringer Ekskursjon/besøk Film Lese kjente skuespill Lage rollespill/skuespill i grupper fra skriveprosess til framføring Framføre for foreldre (?) Lesebestilling Kryssord/ rettskrivingshefte Stasjonsarbeid (grammatikk og skriving) http://www.norsksidene.no/w eb ordskyer kahoot smartboar d Nøkkelspm. Førkunnskaper Vurderingskriterier for en framføring av skuespill Nøkkelspm. Læringsvei/læringsgrop (plakat) Fortløpende fremovermeldinger fra lærer tilbakemelding på framføring (kriterier) Egenvurdering Nøkkelord prøve Diktat Leselos Leselos-skjema Drama Skuespill Teater Roller Rekvisitt Replikk Scene Kostyme Dobbel og enkel konsonant Forenkling Forveklingsord Sammensatte ord
48-51 Skrive tekster med klart uttrykt tema og skape sammenheng mellom setninger og avsnitt skrive fortellende, beskrivende, reflekterende og argumenterende tekster etter mønster av eksempeltekster og andre kilder, og tilpasse egne tekster til formål og mottaker skrive sammenhengende med personlig og funksjonell håndskrift, og bruke tastatur på en hensiktsmessig måte mestre sentrale regler i formverk og ortografi. Muntlig kommunikasjon presentere et fagstoff tilpasset formål og mottaker, med eller uten digitale verktøy Språk, litteratur og kultur bruke forskjellige former for digitale og papirbaserte ordbøker gi eksempler på noen likheter og forskjeller mellom muntlig og skriftlig språk Jeg vet hva en fagtekst er Jeg kan skrive en beskrivende tekst om et tema Jeg kan skrive en argumenterende tekst Jeg vet forskjellene på sakprosa og skjønnlitteratur Jeg kan forklare begrepene formål, sender, mottaker, budskap, argument osv VI SKRIVER SAKPREGEDE TEKSTER (Lesebok s. 20 23) RETTSKRIVING Forveklingsord En, én, ei, éi, et, ett Ennå/ enda Får for fôr Lenger/lengre Vite/vise Lyd-bokstav: O-lyden J-lyden Stum d Æ-lyden Kj-lyd Sj- lyd Modellering og «mal» på oppbygging av avsnitt Skrive en fagtekst om f.eks. forskjeller og likheter mellom muntlig og skriftlig språk (fordeler og ulemper) Skrive en fagtekst om et tema som eleven interesserer seg for Tverrfaglige tema Presentere tema for fagteksten for en gruppe/klassen Strukturere tekst etter tidsrekkefølge og tema, samt skape sammenheng mellom setninger og avsnitt Skrive sammendrag av hverandres fagtekst Lære å slå opp i ordbok Digitale verktøy (ordbok, ordskyer, padlet osv.) www.linksidene.no Finskriving Kryssord/ oppgaver fra andre læreverk, rettskrivingshefte, bruk av digitale verktøy Smartboard www.norsksidene.no/web/ www.grammatikk.com Nøkkelspm. Førkunnskaper Klare kriterier til skriveprosessen Læringsvei/læringsgrop (plakat) Fortløpende fremovermeldinger fra lærer tilbakemelding på fagtekster (kriterier) Egenvurdering Diktat Leselos-skjema fagtekst underoverskrifter avsnitt deltema tidsrekkefølge argument standpunkt startord formål mottaker kommunikasjonsmodell sender- budskapmottaker
1-3 skrive fortellende, beskrivende, reflekterende og argumenterende tekster etter mønster av eksempeltekster og andre kilder, og tilpasse egne tekster til formål og mottaker gi tilbakemelding på andres tekster ut fra faglige kriterier og bearbeide egne tekster på bakgrunn av tilbakemeldinger skrive sammenhengende med personlig og funksjonell håndskrift, og bruke tastatur på en hensiktsmessig måte mestre sentrale regler i formverk og ortografi og skrive tekster med variert setningsbygning og funksjonell tegnsetting Jeg vet sjangertrekkene i en fantasyfortelling Jeg vet hvordan jeg bygger opp en fortelling Jeg kan bruke 1. eller 3.person som hovedperson i fortellingen Jeg kan gi tilbakemelding på medelevers tekster sett i forhold til språk og innhold, Jeg vet hva tegnsetting er osv. FANTASY (leseboka s. 86-117) TEGNSETTING anførselstegn Kolon komma i oppramsing, komma foran men, og, eller, for Klasseromsamtale om begreper og sjangertrekk Ulike friskrivingsoppgaver Skrive fantasyfortelling Sjangerkjennetegn Lage en skriveplan / skrive med hode, kropp, (spenningstopp - for skjønnlitteratur) og hale Variere hvordan historiene slutter Drøfte skjønnlitterære tekster Jobbe i pargrupper/større grupper Skrive personbeskrivelse Sammenlign ulike tekster om samme tema Finskriving Bruk av Smartboard Øvingsoppgaver også fra andre læreverk + digitalt (tegnsetting) www.lokus123.no www.norsksidene.no/web/ Nøkkelspm. Førkunnskaper Klare vurderingskriterier til skriveprosess og fantasyfortelling Repetere lesestrategier tilbakemelding fantasyfortelling (kriterier) Skriftlig tilbakemelding leselos Fantasy Sjangertrekk Spenningstopp Spenningskurve Konflikt Innledning Hoveddel Avslutning hovedperson personbeskrivelse 1.person 3.person personskildring miljøskildring språklige virkemidler
3-5 Muntlig kommunikasjon: uttrykke seg med et variert ordforråd tilpasset kommunikasjonssituasjonen vurdere andres muntlige framføringer ut fra faglige kriterier lese et bredt utvalg norske og oversatte tekster i ulike sjangere på bokmål og nynorsk, og reflektere over innhold og form i teksten gi tilbakemelding på andres tekster ut fra faglige kriterier og bearbeide egne tekster på bakgrunn av tilbakemeldinger språk, litteratur og kultur vurdere tekster med utgangspunkt i egne opplevelser og med forståelse for språk og innhold utføre grunnleggende setningsanalyse og vise hvordan tekster er bygd opp ved hjelp av begreper fra grammatikk og tekstkunnskap DIKT Fra ord til tekst (språkboka s. 92-99) Fortell mer! (språkboka s. 100-119) SETNINGS- ANALYSE Høytlesing Diktlesing i grupper/for klassen Skrive og lese ulike dikt Diktanalyse (tema, senderbudskap - mottaker) nettoppgaver (setningsanalyse) modellering av setningsanalyse bruk av smartboard arbeidshefte repetere og sammenligne ordklassene (dra paralleller til setningsanalyse). spill og lek (se tidligere forslag) diktstafett lesebestilling til dikt Nøkkelspm Muntlig tilbakemelding på diktlesing og framføring av eigne dikt Klare kriterier til diktskriving tilbakemelding diktlesing (kriterier Leseloskjema leselos Dikt Lyrikk Biodikt Figurdikt Språklige virkemiddel Rim og rytme Bokstavrim Enderim Sammenligning/ metafor Gjentakelse Setningsanalyse Setningsoppbygging Objekt subjekt Ordklasser Grammatikk Jeg vet hva et dikt er (sjangertrekk) Jeg vet hva et biodikt/figurdikt er Jeg vet hva bokstav- og enderim er Jeg vet hvordan jeg kan bruke ulike språklige virkemiddel i dikt osv. Jeg vet hva et subjekt og et objekt er i en setning osv.
6 8 Muntlig kommunikasjon: uttrykke seg med et variert ordforråd tilpasset kommunikasjonssituasjonen lytte til og videreutvikle innspill fra andre og skille mellom meninger og fakta gi tilbakemelding på andres tekster ut fra faglige kriterier og bearbeide egne lese et bredt utvalg norske og oversatte tekster i ulike sjangere på bokmål og nynorsk, og reflektere over innhold og form i teksten Språk, litteratur og kultur: gi eksempler på noen likheter og forskjeller mellom muntlig og skriftlig språk Jeg vet hvordan man lager et intervju Jeg vet forskjellen på personintervju og saksintervju Jeg kan lage spørsmål med ulike spørreord INTERVJU Intervju (språkboka s. 70-83) TEGNSETTING Direkte tale SPØRREORD Lese og skrive intervju Modellering og vurdering; filmer av ulike intervjuersituasjoner Lage spørsmål i gruppe/læringspar /individuelt oppgaver på its Learning Intervjue noen på skolen/hjemme Legge fram info/funn fra intervjuet for resten av klassen Tverrfaglige temaer Reflektere sammen med klassen om: forskjeller mellom muntlig og skriftlig språk lese med ulike hatter Lesebestilling til kap 5 Oppdagelser (leseboka s. 118-147) (lese, sammenligne, oppsummere sakprosa og skjønnlitteratur) Muntlig tilbakemelding på prosess Nøkkelspm. Klare kriterier til å skrive intervju og lage gode spm. Nasjonale prøver Leseloskjema Repetere lesestrategier tilbakemelding intervju og spm. (kriterier) leselos-draftet Kartlegging rettskriving og tegnsetting Intervju (kjennetegn) Sammensatt tekst Informant Formål Spørreord Personintervju Saksintervju Sakprosa vs. skjønnlitteratur Muntlig språk vs. skriftlig språk Replikk Direkte tale
9 11 bruke digitale kilder og verktøy til å lage sammensatte tekster med hyperkoplinger og varierte estetiske virkemidler Språk, litteratur og kultur: sammenligne talemål i eget miljø med noen andre talemålsvarianter og med de skriftlige målformene bokmål og nynorsk gi eksempler på og reflektere over hvordan språk kan uttrykke og skape holdninger til enkeltindivider og grupper av mennesker gi eksempler på noen likheter og forskjeller mellom muntlig og skriftlig språk Jeg kan lese tekster på ulike dialekter Jeg vet hvilke ulike dialektområder Norge er delt inni i Jeg vet noen forskjeller mellom nynorsk og boksmål DIALEKTER (Språkboka s. 158-173) SETNINGS- OPPBYGGING hovedsetning og leddsetning SAMMENSATTE ORD Lese tekster på ulike dialekter Lytteoppgaver Høgt lesing Kjente sanger på dialekt (Elevene noterer ned trekk) Film Lag en PP eller film om et dialektområde i Norge som skal presenteres for klassen/ en mindre gruppe Sammenligne bokmål og nynorsk (sam-skjema) Lesebestilling til en dialekt-prøve Muntlig tilbakemelding på høgtlesing Klare kriterier til PP eller film om dialekter Nasjonale prøver Leseloskjema Repetere lesestrategier tilbakemelding diktlesing (kriterier) Nasjonale prøver leselos Språk Dialekt Nynorsk/ bokmål Dialekt-område Dialekt-trekk Setningsoppbygging Hovedsetning Leddsetning Sammensatte ord
14-17 skrive fortellende, beskrivende, reflekterende og argumenterende tekster etter mønster av eksempeltekster og andre kilder, og tilpasse egne tekster til formål og mottaker gi tilbakemelding på andres tekster ut fra faglige kriterier og bearbeide egne tekster på bakgrunn av tilbakemeldinger skrive sammenhengende med personlig og funksjonell håndskrift, og bruke tastatur på en hensiktsmessig måte mestre sentrale regler i formverk og ortografi og skrive tekster med variert setningsbygning og funksjonell tegnsetting TEKST- SKRIVING ORDKLASSER RETTSKRIVING TEGNSETTING Repetisjon Fokus på skrivetrening/skriveprosess Skriveverksted Skrivekurs/stasjoner Lage oversikt over ulike sjangrer innafor skjønnlitteratur og sakpreget tekster Norsksidene.no Tankekart, veggavis Ulike korttekster friskrivingsoppgaver lesebestilling: novelle Nøkkelspm SL Skrivetrening med klare kriterier Muntlig tilbakemelding på skriveprosess Klare kriterier til PP eller film om dialekter Leseloskjema tilbakemelding (kriterier) Nasjonale prøver leselos Ulike sjangrer Sjangertrekk novelle annonse oppskrift sammendrag rapport litterær samtale
15 16 Muntlig kommunikasjon presentere et fagstoff tilpasset formål og mottaker, med eller uten digitale verktøy vurdere andres muntlige framføringer ut fra faglige kriterier bruke sang, musikk og bilder i framføringer og presentasjoner opptre i ulike roller gjennom dramaaktiviteter, opplesing og presentasjon Jeg kan ulike språklige virkemidler som brukes i en reklame Jeg vet hva et språklig virkemiddel er osv. REKLAME (språkboka s. 174 185) reklamefilm og aviser Lage en reklame (tegne eller digitalt) Elevene skriver en begrunnelse av valgene som ble tatt i skaperprosessen Gjennomgang/ samtale om språklige virkemiddel med gode eks. Utstilling Tverrfaglig K og H? Nøkkelspm SL Skrivetrening med klare kriterier Muntlig tilbakemelding på skriveprosess Klare kriterier til PP eller film om dialekter Leseloskjema tilbakemelding (kriterier) Nasjonale prøver Lesebestilling basert på leselos Reklame Språklige virkemiddel Framheve Kontraster Symbol Sammensatte tekster
17 19 20-24 Muntlige Kommunikasjon lytte til og videreutvikle innspill fra andre og skille mellom meninger og fakta uttrykke og grunngi egne standpunkter og vise respekt for andres bruke sang, musikk og bilder i framføringer og presentasjoner opptre i ulike roller gjennom dramaaktiviteter, opplesing og presentasjon referere, oppsummere og reflektere over hovedmomenter i en tekst velge ut og vurdere informasjon fra bibliotek og digitale informasjonskanaler MUNTLIG OG SKRIFTLIG KOMMUNIKASJON OPPSUMMERING og REPETISJON OPPSUMMERING OVERSIKT OVER ÅRET EVALUERING OG VURDERING muntlig debattforum debatt på Its Learning lage en debattstudio i klasserommet med programledere og debattanter Samme opplegg i mindre grupper m/ulike roller påstander for- imot skriftlig argumenterende tekster Olweus tverrfaglig tema Ulike dramaleker Se et debattprogram Lage spørreskjema om folks meninger tverrfaglig m/ matte Skrive tekst om et aktuelt tema: Vise kildekritikk. Nøkkelspm SL Skrivetrening med klare kriterier Muntlig tilbakemelding på skriveprosess Klare kriterier til PP eller film om dialekter Leseloskjema tilbakemelding (kriterier) Lesebestilling basert på leselos Kommunikasjonmodell Tema-budskap Mottakerbevissthet Debatt Referat Saksliste Roller Standpunkt Argumenter Skrivestrategi
Hele skoleåret: Grammatikkurs går over minst 8 uker for alle elevene fokus på rettskrivingsregler. Vi bruker aktivt ulike aktiviteter, som f. eks. kryssord, for å øve rettskriving Fokus hver uke, gjennom hele året: Grunnleggende ferdigheter (lese, skrive, muntlig, digital osv) Lesekvart og lesebestillinger Synlig læring og Leselos Varierte vurderingsformer