2001 Nye eksempler på omsorgsboliger og sykehjem
Innhold Innhold Forord.......................................................... 1 Utforming av omsorgsboliger/sykehjem for mennesker med aldersdemens....... 2 Fellesareal....................................................... 3 Branntekniske krav til omsorgsboliger.................................. 4 Kostnader/areal.................................................... 5 Sande bo- og servicesenter........................................... 6 Melhus, Buen omsorgssenter......................................... 10 Skjoldtun sykehjem................................................ 14 Sonjatun omsorgssenter............................................. 18 Vågsbygdtunet omsorgssenter......................................... 22 Solheim bofellesskap............................................... 26 Movegen bofellesskap Skjeftejordet.................................... 30 Furumo omsorgsboliger............................................. 34 Klæbu, Nordalstunet................................................ 38 Worsegaarden omsorgsboliger........................................ 42 Raudeberg....................................................... 44 Litteraturliste..................................................... 46 4
Forord Forord I de siste årene har det vært en stor utbygging av omsorgsboliger og sykehjem. Handlingsplanen for eldreomsorgen (1998 2001) har målsetting om å bygge 24 400 omsorgsboliger og sykehjemsplasser i løpet av fire år. Kommunene har fått ytterligere to år til å fullføre handlingsplanen. Det er også foreslått at antallet økes med 5 000 enheter. Husbanken publiserte i 1998 en eksempelsamling med omsorgsboliger og sykehjem. I vår nye eksempelsamling har vi valgt å legge hovedvekten på tilbud til eldre med store pleiebehov, og med spesielt fokus på planløsninger/tilrettelegging for mennesker med aldersdemens. De siste årene har det vært mye fokus på «omsorgsboligen», som er det nye begrepet for en bolig tilrettelagt slik at en kan bo der som hjelpetrengende. Omsorgsboligen har to viktige funksjoner: Både å fysisk tilrettelegge for at beboerne kan bli mer selvhjulpne, men også å legge til rette for at de skal kunne bli boende selv med omfattende pleiebehov. Pleie- og omsorgstilbudet er i utgangspunktet ikke knyttet til omsorgsboligen. Tjenestene skal gis etter individuelle behov, og en god hjemmetjeneste er derfor viktig. Unntaket er omsorgsboliger organisert som bokollektiv/bofelleskap for aldersdemente hvor fast bemanning er nødvendig. I kommuner hvor omsorgsboligene i stor grad erstatter deler av sykehjemmets funksjoner, er det også ofte fast bemanning i boligene. Nye sykehjem er bygd, og en rekke sykehjem er utbedret til dagens krav til standard. Flere kommuner tar nå i større grad hensyn til at mange eldre har sykehjemmet som sitt siste bosted, og legger derfor vekt på bokvalitet og forhold som er viktige for aldersdemente. Evalueringer av de siste års sykehjemsutbygginger hevder at en stor del ikke lever opp til målsettingen om «boliggjøring» av sykehjemmene. Vi har derfor i denne eksempelsamlingen vært på jakt etter «det gode sykehjemmet». Det vil si et sykehjem som i sin utforming er funksjonelt i forhold til pleiefunksjoner, men som samtidig gir uttrykk for at det er et hjem. Vel vitende om at gode bygninger ikke er nok, og at pleie- og omsorgstilbudet er det vesentligste, håper vi at vi har lyktes et stykke på vei i å vise en del av det vi vurderer som gode prosjekter. Kari Aamodt, Eli Tufto, Åse Ribe og Eli Clarke fra Husbanken har jobbet med denne eksempelsamlingen. Mange andre har bidratt. Vi takker spesielt Husbankens regionkontor i Trondheim. 1
Utforming av omsorgsboliger/sykehjem for mennesker med aldersdemens Utforming av omsorgsboliger/ sykehjem for mennesker med aldersdemens Aldersdemens rammer store grupper i samfunnet, og antallet personer med aldersdemens forventes å øke med antall eldre over 80 år. Selv om medisinsk forskning gjør framskritt, er det stor usikkerhet om og når sykdommen vil kunne behandles. Det er dermed stor sannsynlighet for at vi får flere aldersdemente med årene. I dag er det mer fokus på dementes behov, og Handlingsplanen for eldreomsorgen (1998-2001) har gitt kommunene muligheter til å tilrettelegge for sykehjem og bokollektiv for demente. Om sykdommen Aldersdemens er en sekkebetegnelse på flere demenssykdommer. Aldersdemens fører til svikt i en rekke mentale funksjoner, blant annet evnen til å lære og huske ny informasjon, svekket evne til å forstå og orientere seg og redusert evne til å skille mellom viktig og uviktig stimulering. Personer med demens har de samme grunnleggende behov som andre, men sykdommen gjør dem ekstra sårbare for et dårlig fungerende ytre miljø.ved å stille krav til omgivelsene kan mennesker med demens dermed få bedre livskvalitet. Hva er viktig? Orientering åpne oversiktlige planløsninger som gjør det lett å orientere seg planløsningene må gi klare og lettfattelige veier for beboeren til ønsket endestasjon, særlig mellom det private rommet og stue/spisekjøkken skilting, kjennetegn og bruk av kontraster er viktig, men for mange signaler kan føre til forvirring vandreruter (sirkler/sløyfer)som passerer viktige fellesrom, men som ikke ender opp ved en utgangsdør anbefales løsninger med lang tosidig korridor anbefales ikke Bogrupper anbefalt gruppestørrelse 5 9 personer fellesareal må tilpasses gruppestørrelse- store grupper bør kunne underdeles flere grupper lokalisert sammen gir gevinst ved bruk av fellesservice og felles personale Privatareal anbefalt romstørrelse er ca. 30 m 2 personer med demens i de senere fasene av sykdommen er ikke i stand til å bruke kjøkken. Enkelte anbefaler allikevel kjøkken av hensyn til pårørende. dør til toalettet bør kunne sees fra sengen Fellesareal fellesrom i form av spisekjøkken og stue spisekjøkken må være utformet slik at beboerne kan delta i matlaging og lignende tillegg av små møtesteder er gunstig fellesrommene må være klart definerte rom skjermet for gjennomgang samt lette å finne fram til fellesrommene må være romslige nok til at alle beboerne kan velge om de vil oppholde seg der. Dårlig framkommelighet for rullator / rullestol skaper frustrasjon Uteareal Gode utearealer gir muligheter for utfoldelse og glede, og kan lette stress. Mange personer med demens har i tillegg behov for å vandre. for å gjøre uteareal lett tilgjengelig bør bogrupper for personer med demens ligge på bakkeplan skjermede utearealer som er synlige fra fellesareal anbefales utearealet må fungere som et godt oppholdssted og ha muligheter for vandring der hvor det ikke er mulig å legge bogruppene på bakkeplan bør det lages så korte og enkle utgangsveier som mulig Synsproblemer Synsproblemer endres med alderen og personer med demens har i tillegg vanskeligheter med å oppfatte det de ser. det må sørges for tilstrekkelige og varierte lyskilder velg gulvmaterialer slik at blending/reflekser ved motlys unngås vær oppmerksom på virkningen av glasspartier og speil unngå kontraster i gulvbelegg Hørselsproblemer Svært mange eldre får hørselsproblemer. Personer med demens har i tillegg problemer med å tolke det de hører. det er viktig med god lydisolering mellom boligene, og mellom fellesareal og bolig også av hensyn til ulik døgnrytme det er viktig å ta hensyn til akustikk ved innredning, for å unngå ekkovirkning. 2
Fellesareal Eldre og funksjonshemmede tilbringer mye tid i hjemmet. De er ikke like mobile som den øvrige befolkningen, og det vanskeliggjør sosialisering. Med alder og helsesvikt reduseres således de sosiale nettverkene. Ved bygging av omsorgsboliger må det derfor tilrettelegges for godt utformede og plasserte samlingspunkter, som kan bidra til å skape nye kontakter. Mange steder knyttes omsorgsboligene til eldresentra. Tanken er at disse skal fungere som sosiale treffsteder, og det er en målsetting å integrere nærmiljø og beboere. Sentraene har gjerne et aktivitetstilbud og en veiledningstjeneste, og kommunen følger opp med stillingsressurser. Omsorgsboliger med fellesareal er også en god løsning. Der er det gjerne en mindre gruppe som danner et sosialt fellesskap og gir tilhørighet. Fellesskapsløsninger skaper m.a.o. trygghet og motvirker isolasjon. Fellesrom i bygget gjør det lettere å arrangere aktiviteter som gir innhold og mening i hverdagen. Å samles til et felles måltid er sosialt og kontaktskapende på alle funksjonsnivå. De færreste har energi til å arrangere dette på egen hånd, men vil gjerne delta. Initiativet må derfor som regel komme utenfra, fra frivillige eller kommunen. Felles måltider er en avveksling for beboerne. Blir flere av beboerne svært pleietrengende, kan det også være en rasjonell måte å yte bistand på. Ulike løsninger Det finnes ingen fasit på hvordan fellesareal skal utformes. Mange ulike løsninger kan være gode. Planløsningene vil variere fra bofellesskap for demente eller sterkt pleietrengende som trenger store gode fellesareal, til løsninger med selvstendige omsorgsboliger koblet sammen om mindre fellesareal. Behovene vil skifte over tid. Husbanken har fått tilbakemelding om at enkelte fellesrom blir stående tomme. Vi tror ikke det er ensbetydende med bortkastede kvadratmeter. Kanskje ligger forklaringen i at beboerne foreløpig fungerer bra i egne boenheter, eller at kommunen ennå ikke ser behovet for å sette inn ressurser til fellesaktiviteter. Fellesrommene sikrer uansett fleksibilitet i forhold til fremtidige utfordringer. Fellesarealer i form av kafé eller kantine kan gi muligheter for sambruk som både gagner interne og eksterne brukere. Det bør være en ambisjon at lokalene blir så attraktive at også andre brukere tar dem i bruk til møtevirksomhet, selskapslokaler eller treffsted. Plassering Fellesrom bør ligge sentralt, gjerne i forbindelse med inngangspartiet. Det gjør det lettere å stikke innom på veg til eller fra leiligheten. Fellesrom i enden av en korridor blir sjelden suksess. Det kan være et fristende arkitektonisk virkemiddel på en gavl, men uten en attraktiv utsikt eller et organisert aktivitetstilbud vil rommet bli lite brukt. Innsyn til fellesarealet kan være en fordel fordi beboerne da har mulighet til å se om det er noe som skjer der, og på den måten fremstår det som inviterende. Samtidig bør man kunne passere uten å føle seg tvunget til å delta. Innendørs forbindelse mellom boenhet og fellesrom er nødvendig for at også de dårligste skal kunne bruke fellesrommene. Et felles spisekjøkken eller stue ivaretar et mer formalisert fellesskap, mens mer spontan kontakt gjerne oppstår til og fra boligen. Hvis planløsning og detaljer er slik at beboerne opplever det som legitimt å oppholde seg i fellesarealet, åpner det for uformell kontakt. Et fellesvaskeri, en vinterhage, en benk eller et vindu ut mot adkomstkorridor kan være egnede virkemidler. Bolig, men også arbeidsplass Mange omsorgsboliger er samlokalisert til sykehjemmet. Det erstatter ikke uten videre behovet for fellesarealer og baselokaler, men vil være avhengig av hvordan kommunen organiserer tjenestetilbudet. Et enkelt grep kan være å knytte et kontor med en sengeplass til boligene, slik at det ved behov kan døgnbemannes. I flere større byer er baselokaler for hjemmetjenesten lagt til omsorgsboligene. Det gir lett store bygg med mange boliger, men også grunnlag for effektiv drift. Enkelte kommuner går langt i å legge de fysiske arbeidsforholdene til rette for arbeidstakerne for å rekruttere og beholde personell. Andre steder vektlegges det knapt. Det er viktig at kommunen deltar aktivt i planleggingen og tar hensyn til at omsorgsboliger også er arbeidsplasser. Arbeidstilsynet er oppmerksom på dreining fra institusjonsbasert til boligbasert omsorg. Tilsynet ser at det er nødvendig å fokusere på arbeidsforholdene også i omsorgsboliger. 3
Branntekniske krav til omsorgsboliger Lisbet Landfald, Statens bygningstekniske etat Begrepet omsorgsbolig refererer ikke til bestemte bolig- eller bygningstyper, men til en boform for eldre og andre som har behov for assistanse, pleie eller omsorg. Omsorgsbolig som begrep er ikke definert i den tekniske forskriften til plan- og bygningsloven, TEK. Begrepet omsorgsboliger er imidlertid benyttet i veledningen til TEK, REN. Tidligere ble bygg med leiligheter definert som omsorgsboliger bygget som «boliger», med de tekniske brannkrav som stilles til slike bygg. Utviklingen viser at størrelse og kompleksitet på disse byggene øker. Samtidig blir omsorgstjenestene som tilbys bedre, og beboerene eldre. Den prosentvise andelen av beboere som ved brann vil kunne klare å komme seg ut ved egen hjelp, blir dermed mindre. Dette er forhold som må tas med i vurderingene når en velger tekniske løsninger på slike bygg. Risikoklasse En brann utgjør risiko for skade på liv og helse. Derfor deles byggverk i såkalte risikoklasser, for å bestemme nødvendige branntekniske tiltak. Risikoklasse bestemmes ut fra den virksomhet bygget er planlagt for, samt de forutsetninger menneskene i byggverket har for å bringe seg selv i sikkerhet ved brann. Dersom beboerne ikke er i stand til å bringe seg selv i sikkerhet uten assistanse ved en eventuell rømning, skal byggverket plasseres i risikoklasse 6 - samme risikoklasse som for pleieinstitusjoner. Det er sannsynlig at enhver omsorgsbolig før eller senere vil beboes av personer som vil trenge assistanse ved en eventuell rømning. Omsorgsboliger bør derfor plasseres i risikoklasse 6. Til sammenligning vil tradisjonelle boliger vanligvis plasseres i risikoklasse 4. Preaksepterte fortolkninger eller alternative løsninger Oppfyllelse av kravene i TEK om sikkerhet ved brann kan gjøres ved å legge de preaksepterte fortolkningene i REN til grunn ved prosjektering. Det kan også gjøres ved bruk av andre løsninger enn dem som er beskrevet i REN. Dersom en velger å prosjektere i henhold til REN, vil risikoklasse 6 tilsi et sett av tekniske og organisatoriske tiltak. Dette er et sett med løsninger som i utgangspunktet er beregnet for bygg av typen sykehus eller pleieinstitusjon. Det ligger derfor som en forutsetning at de nødvendige organisatoriske tiltakene er på plass. Det vil for eksempel si krav om døgnkontinuerlig vakt og dermed mulighet for rask varsling og assistert evakuering. Det viser seg at dette ikke alltid er tilfelle i dagens omsorgsboliger. Samtidig kan man anta at beboerne i slike boliger til en viss grad har større fysisk evne til å komme seg ut på egen hånd enn personer på sykehus eller pleieinstitusjoner. Den økte satsingen på bygging av omsorgsboliger de seneste årene har gjort det nødvendig å vurdere nærmere hvordan en kan oppnå tilstrekkelig brannsikkerhet i slike bygg. Som sentral bygningsmyndighet har Statens bygningstekniske etat gjennomført et større prosjekt hvor nettopp forhold rundt brannsikkerheten i omsorgsboliger er analysert og vurdert. Spesielt ble muligheten til å benytte boligsprinkling som et aktivt brannsikkerhetstiltak vurdert inngående. Prosjektet ble utført av SINTEF Bygg og miljøteknikk, Norges branntekniske laboratorium. Med bakgrunn i resultatene som kom fram i dette prosjektet anbefaler bygningsmyndighetene to alternative løsninger som vurderes å gi likeverdig, tilfredsstillende brannsikkerhet for omsorgsboliger: Kravene for bygg beregnet for aktivitet i risikoklasse 6 til grunn, slik disse fremgår av REN eller Tekniske krav som angitt i REN for bygg beregnet for aktivitet i risikoklasse 4 med visse justeringer legges til grunn, samtidig som det installeres boligsprinkler i bygget. For nærmere informasjon og bakgrunnsmateriale vises det til rapport fra SINTEF Bygg og miljøteknikk, Norges brannteknske labortorium http://www.sintef.no/units/civil/nbl/reports/report_dir/o msorgsbolig2.pdf 4
Kostnader/areal Husbankens arealregler (HB 7.B.1.2) er lagt til grunn for arealopplysningene. Areal pr. boenhet er oppgitt som kapasitetsgivende bruksareal BRA-K. BRA-K omfatter bruksareal innenfor boligens omsluttende vegger, med unntak av kjellerplan, loftsplan og sportsbod. For øvrig er arealet oppgitt i bruksareal BRA. Dette fordi Husbanken beregner kostnader på bakgrunn av BRA og ikke av bruttoarealer. De oppgitte kostnadene bygger på de tall kommunene har oppgitt i forbindelse med utbetalingssøknaden. Husbankens byggekostnader samsvarer ikke med byggekostnader ført etter NS 3453. Prosjektenes byggekostnader er totalkostnader fratrukket utgifter til tomt, offentlige veier, ledninger, avgifter, gebyrer og utomhusarbeider, dividert på BRA (inkl. mva). 5
Prosjekt: Sande bo- og servicesenter Sande bo- og servicesenter Kommune Eierform Byggherre Arkitekt Lokalisering Boform Antall boenheter 54 Sande Sande kommune Arkitektgruppen Drammen AS v/ Carl E. Utengen Sande sentrum Sykehjem Areal per boenhet 25 m 2 Areal fellesrom i bogruppen Totalt areal BTA Totalkostnader, budsjettert Tomtekostnader Byggekostnader per m 2 BRA Ferdigstilt ca. 9 m 2 per boenhet 4 842 m 2 (nybygg sykehjem) 91 mill. kr. Under planlegging Foto: Arkitektgruppen Drammen A/S 6
Plan 1. etg. Kort beskrivelse Tomten ligger tett inntil eksisterende Sandetun eldresenter, sentrumsnært med korte avstander til jernbanestasjon og forretninger. Arealet er forholdsvis flatt og benyttes i dag til jordbruksformål. Deler av det er også trasé for Vestfoldbanen som er under omlegging. Når den gamle toglinjen blir nedlagt i 2001, kan bygget realiseres. Prosjektets grunnidé er at det skal legges vekt på boliggjøring og at anlegget skal ha så lite institusjonspreg som mulig. Organisering/prinsipp Sykehjemmet er sammensatt av flere bygg. Hovedfløyen er i to etasjer. Resepsjon og administrasjon ligger i 1.etg. og rehabiliterings- og korttidsavdeling i 2.etg. Mot denne er det lagt et mellombygg som inneholder avdeling for urolige demente (3 pl.), akuttavdeling (2 pl.) og teknisk avdeling med fysio- og ergoterapi, institusjonsvaskeri, legekontor og laboratorium. Ut fra denne igjen, ligger 3 bogrupper i vifteform, alle for langtidsopphold med til sammen 28 plasser. Den fjerde fløyen er løsrevet og huser to bogrupper for demente med til sammen 12 plasser. Sykehjemmet skal ikke ha kafédrift. På nabotomtens eldresenter er det en godt fungerende kafé i drift, og det er ikke ønskelig å konkurrere med denne. Prosjektet inkluderer likevel et nytt hovedkjøkken som skal betjene begge bygg. Det blir liggende i eksisterende bygg, sentralt plassert i overgangen mellom sykehjem og eldresenter. På samme tomten er det også planlagt fire 4-manns omsorgsboliger. Disse knyttes opp mot eksisterende aldersboliger og får separat adkomst fra en annen side av tomten. 7
Prosjekt: Sande bo- og servicesenter Plan typisk bogruppe Mål 1:250 Bogrupper Bogruppene er forsøkt løst i tråd med anbefaling i forskningsrapport fra NBI «Nytt for de eldste». Prosjektgruppen har diskutert seg frem til løsningene etter studiereiser til Danmark og Sverige. Spesielt har avdeling for alders demente i Klippan, Sandes vennskapsby, vært en inspirasjon. Med unntak av rehabiliteringsavdelingen og de små enhetene for akutt og urolige demente, er bogruppene bygd over samme lest: Privatenhetene er plassert rundt felles oppholdssoner slik at bogruppene blir uten korridor. Stuefunksjonen er lagt til sentralrommet, mens spisekjøkkenet er plassert ut mot yttervegg. Forbindelsen mellom disse rommene er god, og det er også bra kontakt ut mot felles uteplass. Vaktrom og skyllerom er trukket ut av bogruppen, enten i overgangen inn mot sentralfunksjonen, eller som i den frittstående enheten, mellom 2 bogrupper. Erfaringer fra Klippan (Det nye äldreboendet, Jan Paulsson) viser at det store rommet gir god oversikt, og det blir gode muligheter for å røre på seg. Samtidig er rommet vanskelig å møblere og gjøre hjemlig. Rommet har helt andre dimensjoner enn rom i en vanlig bolig og oppleves lett som dårlig utnyttet. Her ligger det en utfordring for denne type planløsning. Bogruppene for demente skal ha 3 og 6 beboere. Det er helt i tråd med anbefalinger. Bogruppen for rehabilitering er lagt til 2.etg og løst mer tradisjonelt med midtkorridor. Fellesrommene ligger i den ene enden i forbindelse med trapp og heis. Boenheter Det varieres med to typer boenheter, begge med god fasadelengde og fine lysforhold. Boenhetene er små, men 8
holder Husbankens minstekrav. Alle boenheter får direkte utgang til privat uteplass. Dette anbefales vanligvis ikke for demente, men her fremheves det som en kvalitet og er også nødvendig av branntekniske årsaker. I forbindelse med hver enkelts inngangsdør skal det lages en halvprivat sone med postkasse og en liten sitteplass. Det er skyvedører inn til bad. Erfaring viser at skyvedører kan være vanskelig å håndtere for demente. Utearealer Alle bogruppene med unntak av rehabiliteringsavdelingen, ligger på bakkeplan. Fløyene er også godt orientert og uterommet mellom bogruppene vender mot syd. Dette er et bra utgangspunkt for at utearealene skal kunne fungere. Utearealet for demente skal vies ekstra oppmerksomhet: De to største bogruppene for demente er plassert i et frittliggende bygg. Det gir den fordelen at det kan anlegges en vandresløyfe rundt huset. Hagen skal skjermes og også være tilgjengelig fra avdelingen for urolige demente. Utomhusanlegget skal opparbeides og beplantes til parkmessig karakter. Uteplasser skal ligge både på sol- og skyggesiden av sykehjemmet. Oppsummering Sande er på linje med mange andre norske kommuner når de velger å bygge et omsorgssenter med både sykehjem og omsorgsboliger. Her ligger det imidlertid ekstra godt til rette for å lykkes. Tomtevalget er gunstig. Til tross for et stort romprogram, ser bygningsmassen ut til å kunne gli godt inn i nabolaget og få boligpreg. Konseptet gir dessuten fleksibilitet med bogrupper i flere separate «hus», og det vises en vilje til å utvikle gode og fremtidsrettede planløsninger. Situasjonsplan 9