forvaltningssamarbeid

AKTUELL KOMMENTAR forvaltningssamarbeid r i - b. l.(llr p. LiC Målet om en bærekraftig ressursforuaitnirrg er noe vi alle kan enes om. Men steget fra mål-formuleringen til konkrete h&linger, som kan realisere d- let, er Mde langt og vanskelig. Når det gjelder forvaltning av ressutsene i Barentshavet har vi gjennom mange år hatt et meget gadt samaheid med v& nabo i & om fiskeriforskning, bestbestandlsvurderinger og fastset- - telse av tofdkvotef. Men M har etter hvert mdttet etkjenne at samaheid om forvaltning er adslo/- beitisgruppe som et fmte trinn i lg mer enn, p# basis av felles forsk- prosesen med ti skape et utvidet ning, d bli eng om totalkvoter av og f-ret forvaltningssamarbeid, de forskjeiliqe bestander som vi de- ble fonnulert i et notat fra Fiskeridiler med andre land. rektoratet. Ideen ble tatt opp av Fis- Det er også dendg B samar- keriministeren i møter med formanbeide om systemer som i best mulig nen i Den russiske føderasjons fisgrad kan fornindre at de totalkvoter kekomite, og fulgt opp i den blandeman er blitt enige om, overfiskes. de norsk-russiske fiskerikommisjon. Det gjelder russiske, norske fiskere Den felles erkjennelse av de proog tredje lands fiskere. Den norsk- blemer man har med total-kontrollen russiske afbeidsgruppe som er ned- av uttaket i Barentshavet - og ikke satt for ii kartlegge behovet for, og minst den politiske vilje fra begge komme med konkrete forslag om, parter til B samarbeide om lasninger forbedringer av kontrden i Barents- - gir grunn til optimisme. havet, er et steg på veien mot mer Men der finnes ikke en enkel n&- %rektafag ressursfo~aitning. kel til himmel rikets port*... Forslaget om å nedsette en ar-

P- p INNHOLD - CONTENTS Ubayddlg radbaktivitet i &mmhavd - Negoible mihc~ty in the ~arents ~ea 6 Plkmomkk Mrhg for tlewwanm - E a m u m i c ~ f w d h e h a ~ 8 Fleibestandsfowaitning i statsviterm8 0yne - AdmimWaikm dfwh-s&& hwn apdiacalscbnce viewpoint 10 S t y r k n g m h u ~ ~ ~ n g a v ~ - ~ d ~ e r ~ ~ b y ~ d y o m g h h s t e m - ~rssviktoggjddsscmringi~-et300~mlnm - R esvum~menddew~innotthnomay-a3cwyaarow~ 14 TæwWdmWi, lidr og -lhig - K* bed q, iish and keip ham&ng 12 - RekelWe og innbhding av yngel - en ekonomisk batmkhing - SWnp~sndtheY,tetmjng~ofhy-an~view Endh#epmMn wmi fbrkikb til laks - FS~I-sik@ proten as a feed ingredieni ~br ~iiantic ~ahm 29 I~~~ og krisekommuni~ - Responsibil@ for inmaon and &mrnunication 32 Jnnldingw - Laws and reguiatkms 39

KYSTOPPSYNET y.j NR. 2

P P - KYSTOPPSYIET Fiskeridirektoratet byr ta seg av kystopp~pet! - ~ v i l r t c a M I v ;. r s d e n i ~ s m n tenavapiilerdestasjonertp&wmkystenderde brbir,afnrtnilmmmmmdlc-we skai ha oppsyn med mer enn 1000 fartmy som deltar kdq billigst. Detki~ndr~viselileibri~ i*-. l, &r med rin LirU@enh bjtar *Hwlnm og * Y n i r ~. O a w ~ f o r s h @ e ~, m &teahdig Bnrbl, sml m r ddte milor FkLdr m. - 1C12 #tirvilv;.rsti~gforatrthldmoppynklp F- 6emt Brandai mener at dette Iuonseptet kydm gnit n F i ~ i H maner ~!imhl., fw kystoppsyn har fungert glimrende. - Denne opp- Sterke krefter arbeider for at et lendsomfateende opp synsk ai arg anis er ess omen del av^ Et interdepartementalt utvalg - det dkalte Kystfor- --har blant annet g& inn ior dette, Wge =Dagens NaeMigslwæ som har lest den heminnstillingen til k@hgem. Det er m**- - ner at demied vil ikke Rere berute parter, blant annet fisk-.., f& saken til Mng. geven soiterer natwlig under F-i&. Jeg serog~8det~betenkeli~iat~oisvaretskal bnikesmotsivilbefoloiiiikysbæmomr&der.et annetvildigmomenteratvilambenyttermannsksp med inng8ende til bide forhold, som muliggjm en giensidig kammunikasjon mellom alle i~parter.detvilmisvættdyribb&ebygge oppogdriveenheltnyorganisssjoninnenfoisjaor- svaretfor~tasegavoppsynet.detteicanvi~ Wnentetsrepresentantidetteutvalgetsehrermotmye bilri med det apparam og ressursene -estander av en slik Mng og mener al dette ber.. ~altharetablertlangs~ogmedde væm Jmmepartemmets boid. Nei, sier Jusliserfarhigene og kunnskapen vi tms alt har. Det har v som spaker ballen tilbake W Fordessutenvrsrtsnakketomet~ettermwis- -. I skrivende stund er ingentng ter av den arnerii Kystvakten (US Coastgubes2emt. Sannsynlii vil en lesning bli *bakt i m æ ard). Men her er det viidig 4 rydde av veien den i~forneste&,utenatsmhgetf& norskeubrecib~omatdenneinstandensom egensak. Detharogs8vakt~~ Gode e r f ' Kystoppsynet vil fb ansvaret for ovewgk'ng av algeforekomster, kontrollere at bestemmelsene i fiskedovene etterleves, miljtmmberedskap. tilsyn med opp drettsvirksomhet og sj0fuglrewater. Samt bisa den vanlii ferdsel og virlcsomhet pb kysten med praktisk hjelp, informasjon og veilening. For 4 nevne noe. Dette har i to Ar fungert meget bra for Fiskeridirektoratets to hu-ende 30-fots Mter, som homisakelig har vært stasjonert p& Skagemkkysten i Fiskerisjefens regi. Fasit fra @&et viser at hvert fm hadde en utseilt distanse p& hele 18.000 nautiske mil - tiharende seks ganger stre)rningen svensk8 grensa - Kirkenes tur-retur. Oppsynet resulterte i 850 p o l i i for ulike forhoid, beslaglegging av over 1000 redskaper og 200 muntlige advarsler. Dessuten 150 kontrdler m gjaldt fredriingsbestem melser, bifengstogularliomsetning. 150kontroller av -, 859 observasjoner i spehiglreservat, 1.500vannpreverog utdeling av25.000hfmme spnsbrosbnerfeyersegogs8inni~hemske videomhet I &r har de to ranniene.hugin* og =W h:, drevet med kontroll av oppdrettsanlegg i Sogn og Fjordane. I mer eiler mindre sammenhengende orkan i januar og begynnelsen av fekuar har mene gjer#iomfwt oppgaven uten problemer. Fram til mi6 sen~deterwrsteamenkanskesjaioppsynet. Dette er il& riktig. I USA har fiskerimyndighetene ebbbl et eget oppsyn som ser til at fiskerilov givningen Mir fulgt sier Brandal. nili. r ~ibrll~&r# h w gib

- Sammenligna med andre havomrider er lan nlkrktiw furu~la#sn i knltdiadt mininul. Mar del er drhdigrtridrirrrenrbgodorarrlbirfrialw kan dokumenbra Ukfiden. Del er hm Fmjn md Havfonbiiiydnstbttd som der dem Ul iidrab -. F0yn viser til ai en muiig r a d i i forurensning har f& til tider svært omfattende rnedii. Man har heller ikke uten grunn fryktet at norske fiskeriinteres- ser kan bli skadelidende. - F.eks. er den sunkne umten ~Komsomdetc~ fremstilt som en tikkende bombe som dr som heisl vil forgifte ikkerikdommene i bmbhawt. Grunnlase p8stander, men det er skapt for A spise fisk fra d i omr&dene. Det er slett ingen liten jobb og fortelle folk at vi mener d ha situasjonen under kontroll. Den li pa 1.750 rnetm dyp, utenfor *allfarvei*. Det som W e lekke ut vil komme svært fortynnet til overflaten om 1~200 Ar i %-Atlanteren et sted, sier Fayn. Han mener det er svært viktig A gi- kontinuerlige din- ger i nord om^. I dag har Norge et nært samarbeid med russiske myndigheter for blant annet A fa en oversikt over hva som er dumpet av radioakiivt materiale rundt Novaya Zemlya og i Karahavet. I det heie tatt en skikkelig kartlegging av hvilke muli kilder til re#lioakov forurensning som finnes i nordom- &lene. En norsk-fussisk ekspertgruppe samarbeider om delte. Til sommeren vil man sannsynligvis gjem omfme et felles tokl i Karahavet. Måwdlige analyser I tillegg C1 HavforskningsinstiMtets dinger av selve sedhmbm og av vannet, gjw FWeridirektoratets Kontrdhrerk Wli anaiyser av fisk fangei i de aldduelle om&ene-overi~-~-b8gm Sena.aliaboratotM opplyser til FG at hensikten er A dekke samtli fiskefeit. - Dessuten planlegger Statens Sdkem i samarbeid med oss et langt mer omfattende program, som vil ta for seg hele kysten sw til Kattegat. - Poenget er A f4 samlet materiaie som kan seites inn i en starre sammenheng, mener b. Han bekrefter at alle prnnrene tatt til d er negative med hensyn til radiiet. Alt& under 10 Bequerel pr. kib. Grenseverdien for matvarer er satt til 600 Bq pr. kib. Y QD r x' o 3 > B > m Y $ B - * 3 CI Q m O 1961 1962 1 963 1964 1965 1966 1967 1968 Radioaktlvltet I flsk fra Barentshavet, alle arter for irene 1961-68

NR. 2 1993 I-, m H~yest i #-åra ii%5ikog3@&ene detunerte daværende Sovjet en rekke atombomber i det Mi Barentshavet. Havforskningsidiuttet gjorde den gang SyStemtWe dinger og fant gjennomsnittlige verdi pa 80 Bq pr. kib pa det -e. Etter at sprengningene blei avsluitet i 1963 fait verdiene gradvis til de var under l0 Bq i 1968. Dagens verdier i fisk l i fra 1-3 Bq pr. ku0 v& vekt. Til sammenligning kan nevnes ai kommersielle fangster landet i Nord-Irland i 1987 Mnehddt gjennomsn-er for torsk pa 14, for kviting 24 og sild 16. Tilstanden best i Barentshavet - Vi maler radiie utslipp i Barentshavet. Det meste stammer fra kjente kilder, men en del kan vi Kunngj~ring fra Garantikassen for fiskere Fiskeridepartementet har bestemt at adgangen til d oppta forskuddsih uivkies fra 4 til 6 uker for 1. garantiperiode 1993. Etter vedtaket i styret i Garantikassen har Fi-ementet dessuten samtykket i at renten pb fo&wwh reduseresfrall%til7%. Fmkuddsl&n rentebelastes fra frem til imbetalinglinntrekking, og& for de liintakere som er beretoget til garantiiott for denne perioden. ikke si hvor kommer fra. Vi vet at russerne har dumpel betydelige mengder r a d i materiale i BamtshaveiogsaerligiKarahavet. Fjo&retstoktviste at det heldi ikke avskwte noen kkkasje fra dette avfallet. Sarnmeniignet med f.eks. Noidsjaen og 0!Hem@n er den mdioakh forurensningen av Barentshavet heil minimal. Det er Mart at det I i i ting der som absolutt ikke burde lagt der, men forhindrer ikke ai jeg i fiskerisammenheng vil kalle Barentshavet for et ubetydelig forurenset omidde sier Feyn. Han mener at mange av oppfatningene som r$derafnmdbakwfonirensningskyldesmangei~ i-. Dette er og& bakgtunnen for at Havforskningsimiitutiet nylig inviterte fiskeriorganisasje nene og iiskeriadministrasjonen til onenteting om emnet. Per-Marius Larsen e u Were som har f& innvilget IAn for 4 uker, kan sdce om et tiiteggsih p& 2 uker. De som ikke har saki p& Oraire vil& ukervedm3tegangs~... FOR FISKERE for 1. garanbpenode kanmkeomforskuddslanpb6

NR. 2 0 1993 l--- n-- -- - -- - ---- 'sk bedr'-. ---- for Forbedrim av drife#ssuliai. men forkail nagathl Opwanp i prispr. stk solgt moit~~sk 5 protsnthiimotiiim. Opwang i gjmnoinrnittlig imwmm pr. Irsvark ha mirur b 8 816 i 1990 til pl- b 141849 l 1991. e Nedgang i #I# av mowwtthfltl (sik) med vel 5 i antill solgt prwsiit ha 1990 til 1991. Nalgrng o@ mel (uam lirdradag) niad 45 protent i samme tiduoni. e Pmdubjoarlrortnad pr. sik solgi rniowæueiisk gikk ngdniedspnwnthi1990n119h. oata er haredkonkimjonene i F i s k e i i d i Irnl- ~ tonihek-undersakelse for setiefiskanl~toi1ssitobp. mingene er bantai tn a~nmsemmm~. undersdeb inwboldar b data hi kombinarta nwmog talsffsbnlagg. Tikraranda usikrtilhks basert pi ~ m i p pbar d nit itbit dili# sidan 1985. Tabellen nedenfor viser en dei hovedresuitater i gjenromsnitt pr. anlegg. Beholdning av iisk er wrdert til 70 prosent av pris x kvanhrm. Tilsvarende tall for 1989 og 1990 er tatt med for sammenlikning. 1989 1990 1991 himpnntekter b 4076847 3692281 3i34095 DiWL<døsbieder b 4416094 3579 128 3314400 hikresultat kr -339247 113153 419695 Rentekostnader kr 1 052 499 835 103 780 798 Sesultat fer ekstraxdinemt poster kr - 1 274 900-539 853-231 905 Rentoverskudd kr -15057!32-776566 -255122 -P Bmerk kr -156912-8816 141849 ;aisavsmow stk 34162i 320169 302853 Sa 116530 162420 89 671 9ntell llrsverk 3.7 3.4 33 Resultat fm ekstraordinære poster (EOP) er driftsresultat tillagt renteinntekter og fratrukket rentekostlader. Rent overskudd er &iferansen mellom totaie inntekter, som er driftsinntekter tillagt renteinntekter og mrdi av lager-endring, og totale kostnader, som er alle betalte kostnader i perioden pluss postene kalkulatorisk (beregnet) eierlann, kalkulert rente p4 egenkapitah og kalkulerte avskrivninger. LBnnsevne er dieransen mellom totale inntekter og totale kostnader med unntak av Iwinskostnader og kalkulert eierlmn. Lsnnsevnen gir dermed uttrykk for hvor mye virksomheten egentlig kan betale til innsatsfaktoren arbeidskraft etter at andre faste og variable kostnader er dekket. Forbedringen i det 8kanamie resulatet fra 1990 til 1991 skyldes flere forhold. Pris pr. stk solgt smow settefisk gikk opp fra kr 10.98 i 1990 til kr 11.54 i 1991, en oppgang p& 5.1 prosent. Beholdning av levende fisk gikk ned i samme perioden, slik at en fikk en negativ beholdningsendring. Denne nedgangen ble imidler-tid veid opp mot en nedgang i kostnadene. De totale driftskost-nadene ble redusert med 7.3 prosent fra 1990 til 1991. Neldreltaltene nedenfor bekrefter utviklingen i det 8konomiske resultatet for perioden 1989-91. TcMmWilitet -rentabiliitet LikvidWsgrad l LikviditeEsgrad 2 RentMngsgrad Kortsiktig gjeldlaktiva Langsiktig gjeldlaktiva Likvidiietsgrad 1 er verdien av omlepsmidlene i forhold til samlet kortsiktig gjeld. Likviditetsgrad 2 viser det samme forhold om en i omlepsmidlene ser bori ka lagerverdien av fisk i sjøen. Rentedekningsgraden viser hvor mange ganger driftsresul-tatet pluss renteinntekter kunne betale rentekostnadene. 60 prosent av betingende skattefrie avsetninger er inkludert i egenkapitalen, de resterende 40 prosent er tatt med i langsiktig gjeld. Bade likviditet, rentabilitet og soliditet (egenkapitalandel) viser makert oppgang fra 1990 til 1991. Tabellen nedenfor viser produksjonskostnad pr. stk solgt smoiti-settefisk, basert pci hele landet 198+91. I gjennomsnitt pr. anlegg. Forkomad - Forsikri- Eleldrisit- Lainskostnad Andre driftskosbiader (-1 PRODUKSJOMS K m PR. STK

Ermmgwt- (-1 kr 0.20 0.43 0.31 TaP fi fordririger kr - 0.93 1.14 Kalkulatonsk eierlenri kr 0.05 0.05 0.05 Kalk. rente *egenkap. k 0.62 0.61 0.47 Kalkavskrivni kr 1.35 1.40 0.97 SUM b. 1515 13.63 1275 Tap p6 fordringer var ikke spesifisert i 1989, og finnes for dette Amt under posten =andre driftskostnader. Produksjonskostnad pr. stk ble redm med 5.3 prosent fra 1990 til 1991. G& en inn p6 de enkelte -ene ser en at elektrisitets-, Cains- og ren- Mamadme gikk opp fra 1990 til 1991, men dette bie imidlertid veid opp mat en kraftig nedgang i rognl yngelkostnaden pr. stk pa 19.1 prosent OgsB forkostnad og posten *andre driftskostnader. gikk ned fra 1990 til 1991. Tabellen nedenfor viser ulviklingen i produlcsjonskostnad pr. stk solgt snoitiseitefisk for ulike geografiske regioner. samrbeid utredes I piab 15.4. &&mr mettes en nomk~ekrilpev$nylpeibergenfortl irmk?desamtalermet~m- ~ ~ d e d o & u n f m e p S ~er~istandsomf&pav.. twefwmw*henryt.wsiikwslandiscliptemberi#or.liermedel oppnsdderv'ghetmtl~eneksgertgryppeibr~studeredeiolands~~- -oger kanmet med -w- V b7 ewniueil for-... av konbiollen meduiiakavwi8sbesauideri~ishaw- NR. 2 1993 Region 1: nmmail<, Troms. Nordland.Norb og Region 3: -,Rogaland w- Regionene 1 og 3 har redusert produksjonskostnad pr. stk solgt smowsetteiisk ira 1990 til 1991. mens region 2 har hatt en oppgang i kostnad pr. stk i samme periode. Region 1 hadde stwct nedgang med 20.5 prosent. Produksjonskostnadene i Region 1 er dermed kommet ned pd samme nivh som l~nomcnittet. Hoved-haken til nedgang pr. stk solgt smdt/ settefisk skyldes for region 1 en kombinasjon av oppgang i antall solgt snowsett8-fisk. og lavere kostnader i 1991. Region 3 har ikke hatt en oppgang i antall solgt moitisettefisk og nedgangen i produk@nskosn,ad pr stk skyldes derfor lavere kostnader i 1991 emi i 1990. Oppgangen i pcrodukspnskostnad pr stk for region 2 henger sammen med en reduksjon i antall dgt Smdvsettefisk p& 16.9 proseni fra 1990 tii 1991. Mer detajerte -er vil senere Mi denthi i en egen meiding. For nærmere ninger: Kontakt Merete Fauske, Kontomt for driftsakociomiie undersekelser. tlf. (05) 23 80 00.

NR. 2 1993 i statsviternes Øyne Av Per O. Hernes Hvilke mrlifinatei og begminler Loimnar hm i lys8l idir flensrtonddonrlbiing skal ommites i pnldkl krvalbiingsaiferd? Innen iiskerimmingei iinnes da mange aktmr som innuirker pl hverandre. Hwlordrsnist mske er 1 dm htiielmn pi forlnidel mellom NQns. mene pl dr side vil ninyth inkinirrjoiiana med aiibeiali-er om Lro som pir besi mulig dmiionblr utbyth. I tillegg Lenimer fiskere og agank#ii#na meninger om iwiimmn, og tilsluil kr ikke I glemme plilime, a tlo~ k skal igd I# ei ord ~iai ilaget drnoatbl bestemmes. det er id et te^ - sbisvbm hr analyseri-. Elk fwiddetplenakadanklriidta.detiirrskjeddrd I studere de imiibsjmlle sidene ved en rlih imvalt- blir denned et Welbegrep i denne samrnenhengen. I prosjektet forner jeg B utvikle et analyseap parat der Mde akonomisk effektivitet og legitimitet er makkelfaktorer for B fad hvorfor fiskerifowaltningen er velykket eller ikke. At kgiimitet innen fiskerinæringen er viktig kan kanskje best belyses ved omsettelge fiskekvoter. Hvis myndighetene msker B regulere ut i fra en slik tanke kan dette i neste omgang feier til en inntektsomfordeling blant fiskere og fattqgrupper. Effekten av en slik regulering kan demied bli at fiskeme ikke aksepterer reguleringene og bruker nærmest til sivilulydghet p& sjmn for B fiske det de sehr mener er rim. Demied blir effekten av reguleringene det omvendte av det myndighetene i fmte omgang 8nsket seg, og for fiskerne er det heller ikke legitimt ii fralge reguleringene. - Man kan saktens spare om det er noen vits i A satse stort pb -atining i framtida. Jeg tenker spesielt p4 de mange kompliserte ringvirkningene. Ikke minst gjelder dette fomoldene rundt fordeling av ressursene. Satt inn i en modell med fler- -&ing av fiskeressursene kan dette skap mange kompiiserte ringviriminger. Sjial om jeg er positiv til en slik furvaitning, bm man være opp merksom pb hva dette kan medfm, sier forsker Per Ove Eikeland ved Fridtjof Nansens Institutt i Oslo. Eikeland er ikke alene om B studere ressurspouakkens organisering. Ved Norges Fiskerihagskole i Troms0 har forsker Alf Haon Hoel og& analysert dette temaet. FormBlet har vært B studere det norske forvaltningsregimet for havets ressurser, og analysere dette med andre lands erfaringer med organisering av slike regimer. Hovedprobiemstillingene l i r i organiseringen av regimet, og hva slags politikk som er iverksatt i dette regimet. Omfdeiiug av inntekter - Nyklassisk fiskaidammi kan brutalt oppfattes sik at den virker mot sin hensikt. Teorien tar ikke hensyn til at reguleringer har som form& A da den ekon>miske eff&mm. Men dette kan samtidig km til en s t a r ~. N o e s o m i i o m g a n g kan vike tilbake slik at man ikke oppdr deri bedre.. somiu$angspunketvar de ekonomisk ~MUMM, forndlet med reguleringene. Dette er bakgmrm kw at jeg bruker begrepet instihispnell ekonomuk argumentasjon for A belyse vidminger av omfordeling av inntektw ved reguleting av iisket. Begrepet b@md brekraffig utvikhg N& er og& den nyklassiske fiskenteori og& mangelfull for en polikk som skal forvalte ressurseiie etter prinsippet om bærek*istig utvikling, 8kologi d vel som 8konomisk Det er Mant annet diskonteringspre biemet, mener Eikeland, som fwer til overbeskating av ressursene. Dette fordi nkdogiemene effekter og det 8konomiske potensiale ved bestandenes genetiske fornold blir for Vie belyst. Det B maksimere ressursrenten fungerer dermed ikke i et langtidsperspektiv. Vire legger modellene for liten vekt fi forurensinger av det marine milje som igjen er en trussel for reproduksjonen. Dette gjelder særlig de mest overbeskattede bestandene. Bort fra bilaterale avtaler? - I praksis kan biidet av fkbestandsfotvatining i Norskehavet og i henbhavet kompliseres enda mer med 4 trekke inn silda som n& er i ferd med A vende tilbake til sitt gamle vandtingsmaister. Det er ikke sikkert det gamle systemet med bilatemle avtalerkanklamabsedetfomoldatsiklaskalfonmtte~ slik ai ikke bare kommer tilbake, men og& at den vil eksistere i stort monn senere. Inkluderer vi sj0pat- tsdyrene i rodellene vil det innebærer nye ~er.stridenomfoivalbiingavseloghvalskal tuites p& akologie eller dyreveminteresser er allerede i dag et hnbart tam i intemasjonal politikk HerliggerdetgPenbareproblemermotatnkdogisk -ng skal fa gjemmab som forvaltningspnnsipp i framtiden. I

FORVALTNING Regulere etter flerbestandstanken terer for at et multilateralt regime kan være en retning å tenke i framtiden, for å bringe det politiske Ideelt sett, mener Eikeland, burde havområdene ha beslutningsnivået mer i overensstemmelse med &oblitt forvaltet etter okosystemprinsipper. systemnivået. - Det finnes internasjonale havsoner med svak jurisdisk- Flg. 8. Mnp of the Barents Sea Lsrge Marine Ecosystem, migratlon routes of the 'key jon. Det er med andrpcdes' and jurisdictiod borders (EEZs). re ord vanskelig å håndheve alle reguleringene gjennom full konrollaktivitet i for eksempel Svalbardsonen. Et sbrre regionalt samarbeid mellom berorte stater kan erstatte eller supplere de bilaterale avtalene. Fiske p& en bestand som vandrer mellom nasjonalstatenes 0konomiske soner kan bli utsatt for uregulert fiske i et om- &de. I den grad nasjonale myndigheter regulerer nasjonalt uten å kunne pavirke et regulert fiske i det internasjonale farvannet, vil legitimiteten til den nasjonale forvaltningspoitiekken kunne undergraves. I et krbestandspercpd<tiv forsterkes dette ved at fisket av en art i en sone kan $virke en annen A:Nowgian cconomic tone art i en annen sone. For å knytte dette til C;Rutsiui tone et konkret eksempel D:FIthcy protecrion ane kan vi bruke silda. Hvis silda tar opp E:Fishcry mnc mund Jan Maym sitt gamle vand- F:Fishery tone off ErnGhand ringsmonster med A C:lcclandic zonc gå vest i havet vil H:Fuoese tone både Island og Færoyene komme inn i bildet fordi de vil J:lk Gny mm, dispuud uca hoste på silda. ktween Nomay uid Russia Samtidig vet vi at Norge og Sovjet for- - 200 mile EEZs valter arten som en.-- Median ~subjen for fellesbestand. Hvis man går over til et regionalt samarbeid Kail mr Bsmnbhava q Wonlreharctt ikolqiske system og blir sprarsmålet, ut i fra en statsviters synspunkt, en ikonamisle mafimer. En sak om organiseringen (ovemasjonalitet) av en ny med fi* m vandrer mellom tonene, q Iandenw hirtodske forvaltning. Hvem skal ha mest og si, og p& hvilken hngstretiighslar g/ir dst ikke enldem hvis man velger 1 hige måte kommer dette i bemring med dagens forvalt- lordremat tanker om en flerbsrbndrfomltning basefl pb at ningssystemer. I rapporten legger jeg fram argumen- mamlaienh regime.

NR. 2 1993 Styrking av hummerbestander gjennom utsetting av yngel - ihvhimingulm hr slden 1988 I samarbeid med WmrsdrewtknniligpiLroidrnopphMdAiiminefyngel Iran ayim li11 radfklra brmmefbedrller. Tmnrpoit og rlddilmlimimrcii pli Lrmmeibn nniligha for d orsrleve h ai den sendes hr Mekhriel og til da fnrta Irritkka timene ethr ulwttliig. Darrrkn vel vi ai dretlin# om tommmn Ikke kr hlmmma pi gmnn au siore men@dn Midr i $@en. gene blir fulgt av genetikere for B se om utsatte hum mer avviker fra de ville, seiv om de klekkes fra hunnhummer fanget i uiseiiingsomddet. Det vurderes og& om utsatt hummer gjenfanges i SA stor antall at det kan settes i gang en havbeitenæring basert p4 utsatt hummer. Vi tilmr dsffor 112 til 1 &r gammel hummeryngel til en vill hummerbe81and tidlig om h. med d tap. Det som end ikke er klarlagt, er hvordan denne yngelen Mander seg med den ville hummeren. Som en del av PUSH-pmgrammet p&& det derfor bme mindre og storskala fomk med merket hummer for a se hvordan Idcale hummerbestander utvikler seg i Arene etter utsetting. Vi er interessert b& i bestandsutviklingen og i innslaget av utsati hummer i bestanden. Deterogs8vilbigBsehvordanenbestandsom over iiere ii& har vært li, reagerer p8 Bkt tetthel og mer konlarranse om slailestedei og mat Utseitin- Det benyttes stamhummer fra utsetongsornddene. Yngelen merkes m&-imibrker bi&- kode for alder og utsetiingstidspunkt. De fbr og& anledning til utvikle en iypisk lowiseklo, som er vik- I tig blant annet n& hummer vurderer styrken seg i i mellom. Eiter seks til ti m8neder i oppdrett, sendes de i kasser, nedkjdt i fukiige aviser, til utsetling stedet. Der filr de ca. en hahr time oppvarming i sjrs i, vann,bwdesendesutmedb&erforutsettingtett oppunder land. l Vivetfortidenikkehvordeaiierbesteoppvekct - :

NR. 2 1993 ornrmaw for hummer er. Det ser ut til 4 være ulike hmkitsteder for yngel og voksen hummer. Dette ut&x en viktig del av forskningsarbeidet. Tidspcuikt for utsetting Maslapril har forelprpig vist seg & være brukbar tid for utsetting. I mai vil det Mi for mye leppefisk, og om hesten er andre rovfisk fremdeles aktive. Minters er det ofte for d Wi vær til & kunne gjennon&+ re utsettinger. Ekseperimentde fowk I mindre skala (500-5000 hummer per utsetting) drives det fonok for A se hvor tett eller hvor hyppig hummer kan settes ut i et avarenset omme for & unnga Bkt ddlighet eller utvandring. Disse forsakene er det enn8 for tidlig & vente data fra, men innen 1998 bar de ha gitt resultater. Ved storskala utsetting (20-30 000 hummer per utsetung) er det hovedsaklig virkningen p4 den lokale bestanden som blges, sehr om vekst og overlevelse og& her er viktige faktorer. Utsat! hummer viser god vekst (se bilde). Gjenfangst Det er enn8 for tidlig & ansl& hvor stor gjenfangst det vil bli av de utsatte hummerne. Vi har enn8 ikke data for Wliihet for hummer under 20 cm. Det er dessutm mulig at utsettingen fdrsaker SA hey tetthet av jevnaldrende humrner, at det oppst& kan ni- balii eller utvandring fra om&dene for utsetting. Dette Mir fulgt opp i undewkelsene, M.a. gjennom individmerking og -inger. V i på bestanden Vi vil legge vekt p4 & finne ut hvordan den utsatte hummem virker inn p4 den opprinnelige bestanden. Genetiske umeiser blir foretatt for & se om oppdrettsyngelen sldller seg genetisk fra hummer som idekkes og overlever i Det er svært viktig & vite at den ikke virker negativt inn p& den ville bestanden. Vi vei ikke om hummer Idekt fra utsatt hummer er like l i som vill hummer. Styrking av bestanden? Den naturlige beatanden fdges Mg ved fangstdagbeker som erfarne lokale fiskere farer, og gjennom merke/gjenfangsif~. Dessuten folges bestands-utviklingen i ornrhder utenfor forsekslokaliteten, Mde for & sammenlikne utvildingen og for 8 se etter innvandring fra utseitingsomriidet. 1 1992, del fmte &et merket hummer er regisbert, utgjorde utsatt hummer mer enn halvdelen av u-hummeren. Vi vet enda ikke om det betyr en -ing eller forbengning som ikke resuiterer i flere hummer dr de n& kjmnsmoden alder. Det er dette vi skal underseke gjennom systematiske utsettings- og med merket hummer. KocrtiMpw#n: Gro I. van der Meeren, Havforskningsinsti- Mtet, AuSmol-. 5392 stomb0. M: 06380342 Fhmbdng: Progrem for Uhiilding og Stimulering av Haw beite (PUSH).

HISTORIKK "8- -- li-,.-. Br,.::-ci::~-,:Ji~~.:~~~~A~>.,... PER SOLE M DA L OG V ICTO R 0 I ESTAD Ressurssvikt og gjeldssanering i Nord-Norge - et 300 års minne. AV m. vimr mestad NM - Universitetet i Tromse 43elr de tom H 4r ildligen ndar Rami#ii~g til gjeldt- Den lille istid. Enkelte Ar ddde drivisen rundt Island Ironimkjoma hadde pukket mal pi al de d Wrs khv- like ned til Fæmyene. Torskefisket bret sammen de bebla sin gjeld. xnde til sine beditonr og til bhde p4 Island og Fænayene allerede far 1690 og andra som solgi8 korn, og k indwlig selrom de imm tok seg f m opp igjen et stykke ut i det nye Arhrddenoaibmled,gdehinneHLwnpiLth- hundret Under slike forhold er det ikke A undres diu slik f frmilien ild@ dalle Q av #It, og nsd Irltrr over at en koppeepidemi kunne ta 25% av befdkninom ai de ild@ ville tstts seg mi I beiale &n Mr gen p& Island i 6n jafs slik den gjorde i 1708. gjelden, men av alle belter strebe derettem. Det er et skremmende bilde som tegnes av leveforholdene i Nordland i sumrene 1701 og 1702. Det nye Arhundret ble innledet med uar og misvekst. Det gamle Arhundret hadde blitt avsluttet med det verste 10-Aret i nord-norsk historie. Pelter Dass sukket resignert avi har sett det bedsies. og det var ikke bare fordi han mistet hele sin formue under et jekteforlis i 1693. 1 landsdelen hadde det vært et ti& uten sildefiske og den lengste sammenhengende krisen i torskefisket noensinne. Fiskerne som tidligere hadde hentet ned fra fiskehjellene vager t0rrfisk etter 6n sesong, hadde ofte mindre enn frem vager etter to til tre maneder p4 sjaen (en vag er knapt 26 kilo). Når naturen tar strupetak Noen av de verste stormene noensinne rammet I Nord-Europa i 1690-Arene. Det var under &n av dim stormene Petter Dass havarerte sin personlige &onomiogtroligiet~p&areddesegutavdenne situasjonen, var det at han skrev Nordlands Trompet Den ble W e gang utgii eiter hans W... Dette var trolig og& det kaldeste tiht under hele eihuen sukker i sin ufa#eiyge nd etter hjelp^ Den nye amtmannen for Nordland ankom Roderd i mai 1695 og satte seg raskt inn i den krisepregete sluasjonen. Heidernann hadde tidligere vært landsfogd p& Island, & han var vant til 3 se pp nært hold sulten, sykdommen, pesten og nden blant den forfrosne fiskerbefolkningen i deres fuktige jordgammer. Likevel uttaler han: deg har ingen steds bes& en d fat@ almue som i dette amtets. Den hjertelase utnytting av fiskere og bander fra de lokale kje mennene og hos handtlangeme til Bergensborgerne, fikk han daglige innberetninger om, og han d denne som en hovedaisak til krisen. Klimafowerring og ressurssvikt p& sjm og i landbruket forsterket dramatisk problemene knyttet til utbyitingen. Nordland var rett og sleit insolveni, men skulle likevel siille opp og betale gjeld og skatt. Det var ingen i Bergen, de kjrarte silt vante kiq for de var vant til at fiskerne klaget. Det samme gjaldt kirke og de fleste av sbmjem&emennene formnrrig. Amtmann Heidemann advarte sterkt mot denne framferd med henvisning til de mange jorder som allerede la &. Et

&ende antall gjekksiaver fiykter til Finnmark som dengang var forpaktet bort til en gruppe private selskaper i Bergen. Aksjon «Gjenskape håp^ Amtmannen inn& ai han ikke kunne Ca app kampen mot dette utbytt- alene. Han gjorde et overraskende trekk: han sbme permisjon og reiste til K8benhavn sommeren 1697. Utrolig ndc k@rte han Askapeenkriseforst&lsehosdamkekongensom resulterte i to kongeli forordninger av 7. august samme hr. Den ene grep fatt i problemene knyttet til rammebetingeisene for de iokaie kjnpmennene. den andre tok opp gjeldsproblemet i bdsdeh: afwrig m Liqufdaiion og udi Nord- landerie knellom Indiyggpm og de Trafiqerende*. Hovadpunktet var sietting av gammel geld, i forhoitiet til Bergen den gjelden soni var eidre enn 4 &og lokal gjeld som var eldre enn 2 b. - kort pil hhcien. De hadde kort tid fer gjennomfat over- en phgt gieklssanering i Finnmark og H e r tatt noid uvilig driften av denne mdii landsdelen, et pmsjekt som oftest var et u- -. Kanskje truei de r16 med & trekke seg fra dette prosjektet m de i tillegg m8tte bære iapene p& Nordland. For kongen var det viktig & hdde stillii genifinnmaikmotrussemeogsvenskene.kongen rykket derfor ut sommeren eiter med en del tillegg til forordningen som sukret pillen for Bergensborgerne. De p& sin side hadde erfaringer fra gjekksamingen i Finnmark og brukte trohg samme opplegget n& som i Finnmark ti Ar tidligere: de Mientene som fil& gjelden avskrevet, ble asvarteliim og fikk ikke Bpnet ny kredii Dette skapte en helt umulig &asjon for disse fiskerne i en landsdel som bare hadde inntekt en kort del av Aret og ellers matte leve pa kreditt! Apen og krukken Kommisjonene som ble nedsatt, gjennomfarte sitt arbeid, men med endrete rammebetingelser. Viktige nye punkter var at amtmann Heidemann ble skjevet i bakgrunnen og arbeidet ble fiyttet til Bergen. Det HISTORIKK som i siste omgang gjorde at gjeldssanen'ngen langt pil vei rente ut i sanden. var trolig ai ressurskrisen M e. Det var den som dypest seil var det egentlige problemet. N& d de nesten gieldfrie nordlendingenekomforataoppnykredii, bledem&tidm av avdag. Heie det dammi& systemet var lagt opp med tanke gjensklighet, der Iqepmennene skaffet utrustning og forsyninger mot ai fiskerne levetie fisken til den som gav kreditten, utrederen. Heidemann hadde dledes prwd A oppheve seive mekenismen. Hanvarnesten300Lfwsintid. Men Gdiat var ikke dd H8sten 1697 fdte Heidemam ai han hadde vunnet faste ni-. Men han skulle W W e at han hadde lagt seg ut med maldapparatet P& samme d e som Petter Dass, mistet han mye av sin formue i et jekte- Mi og trengte sehr kreditt fra Bergen for A opprettholde sin levestandard som arnimann. Han uttalte forbilei ai han fikk reise til Bergen sehr *kk 4 forsekeomjegviedminti~~noensu~og kmdiff kan qmii swn Eeg d briw ikke har kunneobringetiiveie,ibrellersserjegingt?nmu@heter 101 meg UQ mine giemcm vinterm*. Han fikk avslag alle steder. Dadetspisetsegtilifomddettil~tet, s@ktehannypemis@n,ogietforsakpb&gjenta suksessen fra 1697, reiste han Men 1698 til KB benhavn med fullmakt fra almueen i Nordland til & fodmde p4 deres vegne. Han fikk aldri bruk for re8imetkn. Han dede i -havn 1704. Et speil for vår egen tid Noenvilkanskjehevdeatenfottsattsertrekkav dette mmsiemi i dagens Noid-Norge. Regionen er en r&varelevemnder prisgii verdensmarkedets pnser. Investeringer til forskning og utvikling pr. innbygger lii trolig p4 niva med Portugal og langt under Ser-Norge. Dette illustreres kanskje ved at mens W-Norge produserte 80.000 kveite i 1992. produserte Nord-Norge 200. Det reflekterer trolig innsatsniwh og her p4 et omdde med heyeste rela vans for den nordlige landsdelen. Det omvendte forholdet med hnyest produksjon i den landsdden som prim lever av fisk, ville ha vært et tegn at det hadde skjedd noe grunnkggende nytt i forholdet nordsm etterat Heidemann reiste sitt monument over ~~. ABONNER PA FISKETS GANG q

Tareskogf dliolngi,, fisk og taretråling \v Jan Helge F d l og Kjersti Sj0tun2 tet gjennom programmet for Nordnorsk Kystakologi, fra Direktoratet for Naturfonrakning og av utredningsmidler fra Fiskeridepartementet. I denne aitikkeler hr Watbm kr sag my binirlapomdeni#nluadarbrsrlrogci#ndogi. Siodaren er kanskje den riktigds pdmarprodusenten i -mei og fonner miljrst for mange dyr og planter. Stortann blir Rirta ved triling og damai gmnlrgei kr en m- im bringende aiginatind#bi. Tamirillngen kar imib krtid nr1 iil konflilder nicd miljrnmydigheter og fisken. Mulige konsekvenser av tamidlingen loi taiwliogeit kdogi, fisk, brbba, Lrmmer Q arw/on pi mrddrsdr blir g/hnnonigwl ditkutert. - - 0kende utnyttelse av ressursene i havet og langs kysten farer til konflikter mellom interesegnipper. En av disse konfliktene er skapt av en stadig stam utnyttelse av stortareressursene langs kysten fra &ar-rogaland til Nordmre. Konfiiktene g& to forhold; 1) &ologiske effekter og 2) fysiske eifekter som &et balgeenergi mot strender og piifdgende erosjon. Vi kan regne med at stotiaren spiller en Mkelrolle i det vi kaller stortare0kosystemet. Kunnskapen om systemet er imidlertid dårlig. Noen av hakene til dette er at tareskogsforskning har vært lavt prioritert, er metodisk vanskelig, arbeidskrevende og dyrt. Spesielt vanskelig er det å kvantisere fisk og andre svemmende dyr. Det foreligger allikevel en del nyere opplysninger om dette. I det følgende vil vi beskrive tareskogen som &osystem. Vi vil forsøke A belyse sammenhengen mellom flora og fauna og stortarens betydning for noen fiskeslag. Videre vil vi gå inn på mulige uheldige konsekvenser av taretråling, både med hensyn til tareskogen som økosystem og som klgedemper og barriere mot erosjon. Vi har hentet opplysninger b1.a. fra litteraturen som finnes i referanselisten bakerst og fra forskning som Mgår ved Institutt for fiskeri- og marinbiologi, Univer- -4tetet i Bergen. Ved UiB er tareskogsforskning m- ' Havforslmingsimtitutlet, Postboks 1870 Nordnes, 5024 Bergen. Arbedsaed; Instihnt for fiskeri- og marinbiokgi, Universitet i i en. H0ytel<nologi 5020 Ber- P- ' InstiMi for fiskeri- og marinbiologi, Universitetet i Bergen, H8ytekndogiieret. 5020 Bergen. Geografisk utbredelse av stortare Stortare (Laminaria hyperbofea) vokser langs Atlanterhavskysten fra Portugal i SLW til litt inn i Russland i nord. Den finnes pa de Britiske Byer, FærByene og Island, men ikke i Østersjaen. Lar'gs kysten av Norge finnes store gruntvannsomidder med fjellbunn dekket av stortare. Forekomsten er sterkt knyttet til balgeeksponerte omidder, og den typiske stortareskogen finner vi bare i områder ut mot &pent hav. Her er stortaren den dominerende arten i hardbunnssamfunnene fra fjæren og ned til 2040 m dyp. I beskyttede omidder domineres vegetasjonen av sukkertare (Laminaria sacchanna). Vi kan og& finne stortare pa beskyttede lokaliteter, men her vokser den mer spredt og blir ikke & stor, som N sterkt eksponerte steder. Innen stortarens utbredelsesomr&de representerer Mere og Romsdal og &ar-trmdelag optimumsområdet for arten. Her er det funnet planter opp til 3 m hbye og 20 år gamle. Mengde og produksjon av stortare I felge SIVERTSEN et al. (1990) og INDERGAARD og JENSEN (1991) er vokseplassen for alger i Norge ca. 10 000 km2. Stortare vokser pd ca. halvparten av arealet. Den totale biomassen (våtvekt) av stortare er beregnet til 10 mill tonn (antakelig for lite), og utgjør 80% av all taren. Årlig produksjon av stortare er beregnet til 4 mill tonn våtvekt og tilsvarer ca. 0.4 mill tonn karbon. Hvert år lesrives 30% av biomassen og 10% av dette skylles opp pd strendene, resten synker ned på bunnen. Der brytes taren ned og blir mat for bunndyr. Til utvinning av alginat hestes årlig ca. 4% av den årlige tilveksten (160 000 tonn av 4 millioner tonn). En biomasse på 1&20 kg/m2 er vanlig, og pd Mørekysten hvor det finnes høye tettheter av stor tare, kan biomassen komme opp i 30-40 kg/m2. Taren vokser i perioden desember-juni. Etter det er det stopp. Vekstsonen til tareplantene sitter mellom stilken og bladet. Et nytt blad kan i starten av vekstsesongen ses som en lys brun skive mellom stilken og det gamle bladet. Etterhvert som det nye bladet vokser blir det gamle bladet skjentet lenger og lenger utover, og vil til slutt falle av. Dette skjer i av varen. Stilken og hapterene (festeorgan) vokser og- &. I stilken danner det seg årringer omtrent på sam-

mem&ecomitrær,ogdettegjbtatvikanaldersbestemme tamphntene. StorEarens hapterer fester taren til sub@@et men tar ikke opp næting slik som tvjtleneflmogplanterpbl~*.~ren tar opp næting fra vannet gjemom biadet I Nord-Norge kan de st0rste plantem prodiisere 0.5-1 kg VW i lepet av et h. I Finmnark er ellers produksjonen pr. plante noe lavere enn lenger ciar (Sl@ TUN et al. i trykk). Tare har vært uaiy#e2 som &toff til alginatinckistnen siden 1944. Etter 1965 har en stadig ekende tarenbling Mi en viktig inntektskilde for deler av kystbefolkningen p& Vestlandet (Fg. 1). I Norge er det i alt sysehtt 300 mennesker hvorav 140 i Kyst-Norge. av hastet tare var 23.2 millioner kroner i 1992. Wffet Mir foredlet iil alginat som er et OortykMngsmiddel som brukes spesielt i næ- ringsmidler som iskrem, supper, sauser, ketchup, majones, margarin, fruktsafter, l i i m-m., og i den medinske industrien. Etter foredling representerer denne ressursen en -i p& ca. 500 milli kroner. TareWi foreg& i regi av Pronova Biopolymer as. i Haugesund. Stortam i Rogaland, Hordaland, Sogn og Fprdaneog i -og Romsdal (Fy. 2). Dernekyststrekningen er delt inn i mange tdkner som h0stes hvert4.h.tamkcgenf&alesbca.4hp&segtii a vokse opp igjen etter &&ing. I Rogaland ble det i tiden 1981-1991 gennomsnittrg hestet 24 000 tonn Brligogniv8etharværtstabiItheletiden.IHordaland har uttaket vaert meget lavt, i gierniomsnitt 1 MO tonn(1.4% avtotalen).isognogfjordaneharuttaket &d fra gemomsnittlg - 26 000 tonn i 1981-83 tilca42000tonni198941.~etimweog Romsdal har eket i hele perioden. 11991 og 1992 bledet~nesten100000ionnihveitav~ i dette disnadet. Det synes helt kht at Nordvestianciei med sine rike av stortam er blilt meget viktig som tiestingsomrdde. Det er kad@ ikkesarartatkonrimeravnyeredatostammerfra de#e omlklel (se nedenfoi). Tarezi.Blingen &Ar imidlertid ikke for den st0rste degimenngen av tareskogen. I Nord-Norge fim n4 slom omrader uten tare hvw det Wigem vokste tareskog. I de samme omadene fimes siore mengder av *len (Strorigykueno;Dhrs droeba- &ms@.manregiermedatdeterla$kebollene som haredelagttareskogen. Det kanforeg8pbden m8ten at I<gkebollene farst og fremst beiter p& unge pianter (FREDRIKSEN et al. 1992). N& d de gamle plantene -- drar, er det ingen unge planter som kan vokse opp og danne ny tareskog. Unddw uten tare- ~~fersto9pdagetpbhelgelandskysten og man antar at 8deleggelsen (nedbeitingen) startet p4 70-takt (SIMRTSEN og BJØRGE 1980). Ommed og manglende tarevegetasjon er funnet smmr til Mae. ldo Usre q Romsdal 6. I0 i O 2 0 o - 81 82 13 14 85 86 87 81 89 90 91 i Sogn og Fjordane \ I I 11 12 83 14 15 16 87 81 89 90 91 \ 'O. Hordaland 20 - i \ o 81 82 83 84 85 16 87 88 89 90 Sl 40. 20. Rogaland - O 88 82 83 84 15 16 I7 88 19 90 Sl L%. J

Det er ikke kjent hvorfor tetthebn av kdkeboller erbiitts&storinord-norge,mendeteretfenomen man ogsi kjenner fra andre deler av verden. PronovamskerBuhridehddbgennordoverCIogmed Sw-Tnaidelag. Da er man i omddene hvor tettheten av la8kebdlene begynner Mi stor. Det kan derfor vaareris&&& BhestetarepBieitermedm mengder kr$kebdler i mrheten. Man kan risikem ai krbboilene sprer seg EI tr$lfeltene og beiter ned wigtaren p4 nyb8ilte felt. Men SIVEFUSEN et ai. (1990) betviler at tamw&ling og nedbeiting vil virke -og-ytterligeretapav~- s-ogen former mqj0et for andre arter Stoftamerkanskjederivikt@teprima#produserr ten i de kystmm omddem. Det er ailikevel svært W dyr som beiter drekte p4 siurtam, og mesteparten av produksjonen g& saimsynligvis inn i næring- ~knyttettildyrsomspisernedbnnttaremab riaie.detervanskeiigasihwuproduksianentilsjutt havner, men vi regner med ai en god del av dyrene som lever i taredcogen (Fg. 3) indirekte er avhmgig a ' J n r -. Tareskogen sldller seg vesentlig fra hardkinn uten aigabkke. Denviktigstefomkjdmeratdetelleis tadimensjonale miljaet Mir tredimensjonah. Dette gir et stene og mer variett habitat som kan utnyttes av mange organismer. Redusert lys gjer det mulig for organismer som liker lite lys A leve pi grunnere vann enn uten tare. Stortarestilken er substrat for mange pianter og dyr, faks. mange mialger. Noen av de vaniiie er eikeving (Phycodrys bens), sd (Palmada paknata), draugljær (Pobta prunnsa) og teinebusk (Rhodomela c&m&&$. I Finnmark er de vaniigsbkisldomiedemosdyrene Crisiotekcmeaog T W m temata (MORTENSEN 1992). Bladdeld<et kan redusere lyset som rekker ned til bunnen med opptil 90 %. DettefarerogSatilatveksten avdesd stortareplantene i undeivegetasjonen Mir Wi. Det finnes ikke @vekst p& de minste plantene, og det er fwst etter 44 &r at phksien virkelig begynner a Siae seg gi*. Vegetasionssaukturen p4 stilkene skaper spesielle habitater og& for bevegelige dyr, M.a. store m m der d kmpsdyr. Hapterene er og& et yndet tilhokhted for mange arter som saker beskytteise ira mvdyr og vannbevegelse, f.eks. sma taskekmbber og truilhummere. I tillegg til at det tette Maddekket skygger bunnen nedenfor vil taren og& virke fysisk inn p& rnim pb andre der. Det er vist i en undersnkelse av en annen tareart at vannet mellom stilkene er roligere enn over tarebladene. Dette til at vamets opp holdstid er stare inne i taredqm enn utenfor. D&- te faer igien El en &et sediiering av partikler inne i tareskogen. Stekere sedimenteiing i omrmer med taresluog kan fare ti l at mengden mat for pariikkelspisere i disse omr&ene kan vare stam enn i omt8dermtareskog. 1-1 I. lamdmgen ka ddes im i fem madtilcklsfordgelligfeune. Noenavdekwiiwdeka-ogfwearwmitiubdUogi#iI~~taUmed. Haaad vanlige- nsk Amphipoder: Jassa Mata Apherusajl#ifmi,~.Motea pe&gilæ, snegi: laam, RisgaÆ, musiinger:~o* sessile maneter: W&ip&s

Invertebratfaunaen i tareskogen Faunaen i stoitareskogen er dwg kjent, men i det siste er kjennskapen Bket (RINDE et a/. 1992; HOI- SÆTER et al. 1992). Grwt sett kan man dele inn tareskogen i fem habitater (Tabell 1 og Fg. 3). H0I- SIETER et ai. (1992) og H0ISATER & FOSSA (1993) har studert fiskefaunaen i vannvolumet meilom tarestilkene og p4 bunnen og inveriebrat-faunaen i @veksten pa tarestilkene (habitat 2, 3 og 5). RINDE et a/. (1992) har kvantifisert dyrene i haptere nes hulrom og @ hardbunnen mellom tareplantene (habitat 4 og 5 i Tabell 1). I vannvdumet mellom tarestilkene (2) vil antakelig faunaen veksle mye avhengig av sesong og dtagnrytme i dyrenes aktiuiiet, uten at noen har beskrevet det. Antakel'g vil svmmende Icrepsdyr som amphipoder og isopoder være et dominerende innslag. Da tenkes det spesielt @ de artene som er assosiert med tarestilkenes @vekst. U t m invertebratene finner vi fisk, som behandles nedenfor. Den faunaen som er assosiert med @veksten p& tarestilkene (3) domineres av amphipoder som Jassa felcata og Aphensa junneu; isopoder som /&tea plaga - mollusker som Laarna vi& og juvenile Mytilus edulhis. -1 hapterenes-hulm (4)-er det snegl, krepsdyr (spesielt amphipoder og isopoder) og slangestjerner som dominerer i antall. Av de store dyrene daminerer trollhummere, taskekrabber, reker, pyniekrabber og d Weboller. Av dyr som iever p4 hardbunnen (5) er det fwst og fremst snegl. muslinger, kakeboller, slangestjerner, ha-, krabber, trollhummere og andre krepsdyr, og fisk som ulker og tangsprell man legger merke til. P& tarebladene lever det fb fasbitiende dyr da bladene er glatte og utsati for voldsom vannbevegelse. Dessuten felles de hvert &. Man kan allikevel ofte finne beitende snegl, spesielt en vakker liien dr&efomiet snegl med M& langsgbnde iridiserende striper, Ansates pel/uada Denne arten finnes nesten bare @ stottare p4 eksponerte steder. Fiskefaunaen i tareskogen I gamfangster tatt i tareskogen i Øygarden, Hordaland, er det sei, bergnebb, lyr, torsk og sypike com tallmessig dominerer (Tabell 2). 1 fallnot. et redskap som fanger dfisk innenfor et visst areal av tareskogen, er det leppefisk, ulker og tangspreil som dominerer (Tabell 3). Tabell 3. De 10 vanligste artene i tareskogen uaeritorsotra,hordaiand.b8wrtpbfallnottaniyteri 1991 og 1992. %vekt T- 1 Sei Vi har delt fiskefaunaen inn i to komponenter; 1. en stasjonær komponent som det meste av limsyklusen lever og tar sin fade i tareskogen. Eksemplei: bergnebb (leppefisk) og ulker. 2. en -temporær_kompmmlhmr art- bruker tareskogen til skjul eller tar sin fede i deler av sin liius eller deler av sin aktive tid gjennom d0gnet elter sesongen. Eksempler: sei, w og torsk. I NR. 2 Tabell 2. De 10 vanligste fisketartene i tareskogen i Plygarden, Hordaland. Basert p4 gamfangster i 1992. Sei L di i il*.-.- 15 Bergiebb LY b&-13 - - Lomre - I -.iii a 2-1 Sbibrsri har stive dlkar. Det ber til ai den kan stildra -hodeis mr a- dr dei a sior fl-. Folo: Per 8vM4wn. Vi har her valgt dele fiskenes funksjonelle tilbrig- het til tareskogen inn i to hovedtyper: bruk av tare skogen som skjulested og som spisested. Man vil selvwgelig finne kombinasjoner av disse for de for- *elri art-. Tanskogen som spisested for fisk I tareskagen utenfor Øygarden i Hordaland spiser sei og iyr mest pelagisk fde (Tabell 4 og 5). Dette er mest fremtredende n& man betrakter fden som

NR. 2 1993 Fig. 3. Vaniige dyr i bisdøgcn Vsdlandet. Tareskogen bn deles inn i 5 dekkbitater (14) toni hr sine spesielle brakterisiih med forskjellige dyr som domi- Mrer. i4rbit.t 1: vrnmolumet war tandiogen. Her er iegnel inn bergnebb (UeaoIIbns ngmbis)), g- (Cm i m exolelcn), ~ ggnnngyli ~ (uerdabns melopo) og en stim sei (PklIrCniw vims). Habitai?: vannvolumel mellom tarestilkene. Her er iegnei leppefisken bergnebb (Ctcnulabm tupmhis) og en svenn med und krepsdyr (Amphipoda). H.bitrt 3: piveksten p4 taresiilkene. I ukniit A er tegnet iadsmende manet (Halidysfbs audmla), krepsdyrei Capnlla limario (Amphipoda), sneglen Lacirnr vimra, tanglusen Idonts pela#ica, pyntekrabbe (Inrdms) q krepsdyret &sa falcata (Amphipoda).