Høsting av gras og ensilering. Stein Jørgensen 991 60 503 07.04.2016
Disposisjon Slåttetidspunkt og kvalitet Ensileringsprosessen Valg av ensileringsmidler Tørrstoffets betydning 07.04.2016 Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 2
Avgjørende faktorer ved valg av slåttetid. Klimaet / vekstsesongens lengde Overvintringsevna til enga Grovfôrgrunnlag Valg av driftsopplegg, bl.a. ønska avdråttsnivå 07.04.2016 Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 3
Slåttetid og kvalitet hva er riktig strategi? Konsekvenser ved tidlig slått? Høgere FEm-konsentrasjon Mer proteinrikt fôr For høg PBV. Mindre fiber i fôret blaut møkk. Våtere gras vanskeligere å ensilere. Flere slåtter. Oftere fornying av enga. Avlingsendringer. TS = den delen av fôret som ikke er vann FEm = fôrenhetskonsentrasjonen PBV = Protein Balanse i Vomma) 07.04.2016 Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 4
Begynnende skyting AKS 07.04.2016 Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 5
Slåttetid, sukkerinnhold og vær Størst sukker innhold på ettermiddagen Er dette da tidspunktet å slå på? Åndinga forsetter utover natta sukker forbrukes Vi får derfor ikke den fordelen med sukkeret med oss som tilsvarer den mengden vi hadde på ettermiddagen Slå enga når den har tørka opp fra morgenen! Norske grasarter er ikke spesielt sukker-rike. 07.04.2016 Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 6
Slåttetid, sukkerinnhold og vær Sukkerinnholdet er avhengig av været Mye sol (lys) og fine temperaturer = mye sukker. Og motsatt ved regn og overskyet. Innholdet av sukker tar seg opp fort ved en bedring i været. Vi anbefaler å vente med slåtten til det har tørket opp. 07.04.2016 Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 7
Slåttetid og vær God vær (høy lufttemp) er ikke bare positivt: Det kan gi varmegang, pga for høgt TS nivå Som gir dårlig pakking luft i massen Høy temperatur i massen høy ånding som gir stort forbruk av sukker. Høy lufttemperatur gjør det vanskelig å få senket temperaturen i silomassen varmgang. Regnvær og forsinka slått: Vanskelig kvalitet å ensilere, plantene er forvokst. Vente på bedre vær, kan gå bra å ta noen rundballer innimellom forutsetter bruk av ensileringsmidler. Bruk et syre preparat for å ikke slite på det vesle sukkeret som er. 07.04.2016 Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 8
Ensilering hva er det? Konservering av gras Forhindre utvikling aerobe bakterier Gi graset et anaerobt (luftfritt) miljø Altså skape et anaerobt miljø Senke ph i grasmassen Skape melkesyregjæring 07.04.2016 Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 9
Ensileringsprosessen Ensilering er en form for mjølkesyregjæring. Graset har alltid mjølkesyrebakterier. Mjølkesyrebakterier har evne til å lage mjølkesyre og senke ph. Vis gjæringa går bra blir ph så lav at de skadelige mikroorganismer ikke klarer av å leve. Vi får da en konservering. En forutsetting for at mjølkesyrebakterierne skal få overtaket er at det ikke kommer inn luft, (oksygen), og at det finns nok sukker i graset. Mjølkesyrebakterierne bruker sukker i sin gjæring. Vi kan dele opp ensileringsprosessen i 4 faser; 07.04.2016 Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 10
Ensileringsprosessens 4 faser Aerob fase (Ånding) Innlegging, det ennå levende plantematerialet forbruker oksygen og sukker (respirasjon). Skal være kort!! Fermenteringsfase, gjæring Hvis massen blir oksygenfri, tar etterhvert mjølkesyrebakterier over og senker ph. Viktig at det blir nok sukker igjen. Stabil fase ph har blitt så lavt at også aktiviteten hos mjølkesyre -bakteriene opphør 3-6 uker etter innlegging. Utfôringsfase, uttak Oksygen får tilgang igjen. Risk for varmgang. 07.04.2016 Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 11
Tørrstoffets betydning Mye vann i fôret viktig med lav ph Smørsyrebakteriene hemmes mindre av ph når det er mye vann i massen, så i svært vått gras må ph være i området 3,8-4,0 for å gi stabilt fôr. Grensa er satt ved ph 4,2 ved TS opptil 30 % Ved fortørking til over 30% tørrstoff vil ph kunne være noe høyere og likevel er surfôret av god kvalitet Sterkt fortørka gras (50-60% TS) har liten gjæring ph vil ligge mellom 5 og 6. Generelt må en over 40% tørrstoff før en kan stole på at høyt tørrstoffinnhold i seg sjøl skal hindre smørsyrebakterier. 07.04.2016 Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 12
Tørrstoffets betydning Økt TS innhold redusert gjæringsintensitet o Relativt høgt innhold restsukker o Redusert behov for tilsetting for å unngå feilgjæring Økt tørrstoff + økt utviklingstrinn fôrvekster gir økte pakkeproblemer og fare for luftinnslipp God kutting/knusing viktig Økt fare for muggproblemer Maursyre hemmer ikke mugg- og gjærsopp Valg ensileringsmidler opp i mot tørrstoffet 07.04.2016 Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 13
Ensileringsmidler Maursyrebaserte best mot feilgjæring og for å begrense gjæringsintensitet i fuktig surfôr (TS under 30 %) Maursyre best i å senke ph Vanlig dosering for å hindre feilgjæring Økt dosering mer begrensa gjæringsintensitet Propionsyre og benzosyre mot mugg- og gjærsopp (TS fra 30 45%) Best virkning ved låg ph blanding med maursyre Muggeffekt sterkt doseavhengig, 07.04.2016 Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 14
Ensileringsmidler Kofasil Ultra (tørt fôr TS 30-70%) god mot mugg- og gjærsopp Eneste med direkte virkning mot anaerobe sporer Kun til rundballer, pga. risiko for nitrøse gasser Tilsetning av mjølkesyrebakterier, ved gode ensileringsforhold o Stimulerer mjølkesyregjæring o Fortrinnsvis ved høgt tørrstoffinnhold o Kan bli for kraftig mjølkesyregjæring ved rått fôr o Evt. med enzymer for å frigjøre sukker til gjæring 07.04.2016 Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 15
Hvordan finne tørrstoffprosenten? Grovbestemming Vri graset i hendene og press ut evnt. vann Bare litt fuktig på hendene: TS 25-30% Umulig å få ut vann: TS over 30 % Eksakt måling 0,1 kg gras, vei denne nøyaktig Legg prøva i stekeovnen på 100 C i 1-2 timer. Vei prøva på nytt, antall gr = TS % 07.04.2016 Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 16
Hvorfor fortørker vi ikke graset til høg TS% Været Tap Ånding,(reduksjon av sukker, andre næringsstoffer(vitaminer) Tap i den aerobe fasen Tørt gras = dårlig pakking og mer luft forbruk av sukker Varmgang i massen mugg og gjærproblemer Silo med varmgang åpnes, luft kommer inn da vil porøs silomasse igjen kunne ta inn luft, og varmgang som skyldes gjærsopp kan starte i løpet av kort tid. Hvis ikke siloen har vært godt tettet, kan massen i noen tilfeller være varm allerede idet siloen åpnes 07.04.2016 Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 17
Ensileringsmidler ved forskjellig tørrstoffinnhold Syrevirkning under 30 % ts Syrev.+effekt mot gjær og mugg over 30 % ts Biologiske og kjemiske, over 23 % Biologisk midler 30 40 % ts Usikre under vanskelige forhold Gras AAT Lacto Ø Gras AAT pluss Feedtech Silage F22 Feedtech Silage F 3000 Ensil 1 Ø Ensimax Kofasil Combi GrasAAT N Ø Ensil Pluss Ø Sil All 4x4 Ø Animal Biosa ensil. Ø KOFASIL LP Andre kjemiske midler Sil All Fireguard Xtrasil Bio LP Xtrasil/Kofasil Ultra (40-65%TS) Xtrasil/Kofasil LP(inntil 30% TS) Kofasil Life Kofsail Lac Ø 07.04.2016 Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 18
Ensileringens ABC - De 8 T ene Tette siloer / klargjort plass for rundballer Tidlig slått / findelt gras ): god kutting ned 2-3 cm. Tilstrekkelig med ensileringsmiddel Tempo i legginga Tråkking / god pakking og hardt pressa baller Tett dekking/ min 6 lag plast på baller Tilstrekkelig press på siloene Tiltak mot utøy på rundballer 07.04.2016 Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 19