Høsting av gras og ensilering.

Like dokumenter
Fôrkonservering Ensilering. Elin H. Sikkeland

Grovfôrkvalitet, gjæringskvalitet, Bruk av ensileringsmiddel

Ensileringsbrosjyra. Fagsamling NLR og TINE november Ingunn Schei

GrasAAT og KOFASIL. Ensileringsmidler med spesialeffekter for best mulig resultat.

God fortørking er lønsamt spesielt i rundballer

Ytre Romsdal og Nordmøre Forsøksring

Grashøsting - rundballemetoden. Møter på Helgeland Olav Aspli Fagsjef plantelultur FKA

Ensileringsmidler - hvilken effekt har de?

Grassurfôr til sau og geit

Grovfôrmøter Helgeland. Mars Olav Aspli. Fagsjef FKA

Tilleggsfôring av rein. Svein Morten Eilertsen

Hvordan oppnå god grovfôrkvalitet? Grovfôrmøter Helgeland mars Olav Aspli Fagsjef Felleskjøpet Agri

Moderne ensileringsteknikk og svinn

Forord. Ås, 14. Mai Marita Holte

Grovfôranalyser som verktøy i produksjonen Hva kan vi lese ut av en grovfôrprøve og hvilke tilpasninger trengs? Surfôrtolken

Fôring av sau gjennom vinteren. Av: Kjetil Lien Fagsjef Drøv

Vårmøte Eirin Trintrud, fagkonsulent FORMEL Felleskjøpet Agri

Hva er statusen på det norske grovfôret etter en krevende sesong

NLR Kursuka Rare analyseresultat for surfôr. Åshild T. Randby

Ulike surfôrkvaliteter til påsettlam

Hvordan få mest mulig grovfôr resten av sesongen? Trysil

Testing av fôrkvalitet etter flaumen i Gudbrandsdalen

Hausting og konservering av heilgrøde for best mulig bevaring og utnytting av stivelsen

Grovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet?

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta

Forutsigbar og optimal dyrking av helsæd i Midt-Norge

Sporar i surfôr og mjølk

Grovfôrkvalitet og kraftfôr Økologisk melkeproduksjon

Tiltak for å redusere tap av næringsstoff

Høsting av gras av ulike kvaliteter til produksjonsforsøk (rundballe-ensilert surfôr )

Foto: Frida Meyer.

Enga som proteinressurs for drøvtyggjarar

Surfôrkvalitet relatert til fôropptak og produksjon. NLR Kursuke Tønsberg Åshild T. Randby

Medlemsbladet for Landbruk Nordvest BA. Nr. 3/ årgang 30

Dyrke eget protein. Ragnar Dæhli, produktsjef gjødsel/kalk, Jan Håvard Kingsrød, produktsjef konservering John Jacobsson, Konsil

God grovfôrdyrking Billigere og bedre grovfôr

Av Jan Karstein Henriksen og Josefa Andreassen Torp i Norsk Landbruksrådgiving Agder

-Setter du pris på graset ditt?

Variasjoner i fôropptaket forårsaket av surfôrets gjæringskvalitet

NIBIO POP. Tilleggsfôring av reinsdyr

Rundballer plansilo? Bakgrunn:

Forsøk og registreringer med rundballer i Agder

Grovfôrkvalitet har betydelse! Hvor mye kraftfôr kreves for å opprettholde mjølkeproduksjonen ved ulik fordøyelighet (smeltbarhet) av grovfôret?

Effekt av surfôrets høstetid og kraftfôrmengde på mjølkekvaliteten

Rett kraftfôr til mjølkekua gir bedre økonomi

To eller tre slåtter i enga? Grovfôrkoordinator Oddbjørn Kval-Engstad

Mål l med fôringa: Strategifôring av mjølkegeit. Hovudpunkt for å lukkast: Grovfôr. Kva er grovfôrkvalitet? Mål l for energi, proteininnhald,, fiber

Magne Mo Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB

Grovfôrdyrking Olav Aspli fagsjef FKA

Betydningen av grovfôrkvalitet på lønnsomheten i melkeproduksjon. Impacts of roughage quality on the profitability of dairy production.

Rett kraftfôrvalg gir bedre økonomi

20. Økologisk grovfôrdyrking. Belgvekster - motoren i økologisk landbruk. av Gunnlaug Røthe Landbruk Nord

Medlemsblad for Landbruk Nordvest BA RINGREVEN. Nr. 2/2012 www. landbruknordvest.no årgang 32

Rådgivingsmelding. Innhald. Vår kunnskap - din styrke. Kalender. Graskvaliteten fram mot slåtten. Gjødselplanar

Produksjon og utnytting av heilgrøde som fôr Del 1: Produksjon. Astrid Johansen, NIBIO Kvithamar, Stjørdal

Stratigrafimøte Turku 2008

Kursuka Plansilo / rundballer Kostnader og tidsforbruk. Gårdsfakta.

Skriftlig eksamen. LBR3001 Plante- og husdyrproduksjon. Våren Privatister/Privatistar. VG3 Landbruk. Utdanningsprogram for Naturbruk

Kløver i fôrproduksjonen

Har rådgjevar og bonde verktya dei treng i kampen mot høge sporetal i mjølk?

Totaløkonomiske tilpasninger for grovfôr/kraftfôr - storfèkjøttprod Fagdag 5. mars Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder

Medlemsblad for. Salten Landbruksrådgiving. (tidligere Sør-Salten -, Ytre Salten- og Salten forsøksring) Mai-juni 2008

RINGREVEN Medlemsblad for Landbruk Nordvest

#alyserapport. AnalyCen. l,metet Gaia lab 7228 KvAl

Hjemmekompostering. en liten bioreaktor. Anne Bøen

Til jord skal du bli?

Kva har FORUT gitt oss for ettertida?

Mekaniseringsøkonomi og økonomi ved endringer i grovfôrproduksjonen. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder

Medlemsblad for Landbruk Nordvest BA RINGREVEN. Nr. 3/2011 www. landbruknordvest.no årgang 31

Geitedagene Fordøyelse og vommiljø Innvirkning på fôropptak, fôrutnyttelse, ytelse og melkekvalitet

mekaniseringsøkonomi Fast årlig kostnad; Nypris innbytte brukstid Nypris + innbytte x rente 2

Effekt av ulike konserveringsmetoder for bygg på melkekvalitet i økologisk landbruk

Surfôrkvalitet til søyer

Innledning og problemstilling

UTMARKSBEITE BEITEPREFERANSER OG FÔRVERDI. Jørgen Todnem Beiteressurser; Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Røros 7.

Luserne kan gje god avling

Utvikling i dyretall

Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta

Fra styre og stell s. 2. Nyansatt på Nesnakontoret s. 3. Markdager i Lurøy og Storselsøy 3. Uke i juni s. 3

Medlemsinfo nr

Effektiv og miljøvennlig gjødselhåndtering

Rapport 1. prosjektår Prosjekt «Høyensilasje til hest»

Drøvtyggerfordøyelsen. Siril Kristoffersen

Fornying av eng Godt grovfôr til geit. Geir Paulsen, Felleskjøpet Rogaland Agder

Forsøksringane i Gudbrandsdalen

Utviklingsoppgave. Kuttesystemer i grashøstemaskiner. - Forslag til videreutvikling

Lite grovfôr? Hva gjør vi? Rune Lostuen Produktsjef drøvtygger Felleskjøpet Agri SA

Vassløyselege karbohydrat i raigras

Nr. 2 Mai Årgang

Balansert gjødsling. Anders Rognlien, Yara

Geitdagene 2019 Roar Moen Sjef Melkekvalitet og Service Øst

Lite grovfôr? Hva gjør vi? Jostein Mikael Hårstad Salgs- og fagkonsulent drøvtygger Felleskjøpet Agri SA

FarmTest: NLR -Kretsløpstolken. for betre N og P-utnytting på gardsnivå 14.november 2017

Fôring med lite grovfôr til geit

Våre eiere/ medlemmer ønskes det beste for slåtten og sommeren!

Transkript:

Høsting av gras og ensilering. Stein Jørgensen 991 60 503 07.04.2016

Disposisjon Slåttetidspunkt og kvalitet Ensileringsprosessen Valg av ensileringsmidler Tørrstoffets betydning 07.04.2016 Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 2

Avgjørende faktorer ved valg av slåttetid. Klimaet / vekstsesongens lengde Overvintringsevna til enga Grovfôrgrunnlag Valg av driftsopplegg, bl.a. ønska avdråttsnivå 07.04.2016 Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 3

Slåttetid og kvalitet hva er riktig strategi? Konsekvenser ved tidlig slått? Høgere FEm-konsentrasjon Mer proteinrikt fôr For høg PBV. Mindre fiber i fôret blaut møkk. Våtere gras vanskeligere å ensilere. Flere slåtter. Oftere fornying av enga. Avlingsendringer. TS = den delen av fôret som ikke er vann FEm = fôrenhetskonsentrasjonen PBV = Protein Balanse i Vomma) 07.04.2016 Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 4

Begynnende skyting AKS 07.04.2016 Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 5

Slåttetid, sukkerinnhold og vær Størst sukker innhold på ettermiddagen Er dette da tidspunktet å slå på? Åndinga forsetter utover natta sukker forbrukes Vi får derfor ikke den fordelen med sukkeret med oss som tilsvarer den mengden vi hadde på ettermiddagen Slå enga når den har tørka opp fra morgenen! Norske grasarter er ikke spesielt sukker-rike. 07.04.2016 Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 6

Slåttetid, sukkerinnhold og vær Sukkerinnholdet er avhengig av været Mye sol (lys) og fine temperaturer = mye sukker. Og motsatt ved regn og overskyet. Innholdet av sukker tar seg opp fort ved en bedring i været. Vi anbefaler å vente med slåtten til det har tørket opp. 07.04.2016 Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 7

Slåttetid og vær God vær (høy lufttemp) er ikke bare positivt: Det kan gi varmegang, pga for høgt TS nivå Som gir dårlig pakking luft i massen Høy temperatur i massen høy ånding som gir stort forbruk av sukker. Høy lufttemperatur gjør det vanskelig å få senket temperaturen i silomassen varmgang. Regnvær og forsinka slått: Vanskelig kvalitet å ensilere, plantene er forvokst. Vente på bedre vær, kan gå bra å ta noen rundballer innimellom forutsetter bruk av ensileringsmidler. Bruk et syre preparat for å ikke slite på det vesle sukkeret som er. 07.04.2016 Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 8

Ensilering hva er det? Konservering av gras Forhindre utvikling aerobe bakterier Gi graset et anaerobt (luftfritt) miljø Altså skape et anaerobt miljø Senke ph i grasmassen Skape melkesyregjæring 07.04.2016 Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 9

Ensileringsprosessen Ensilering er en form for mjølkesyregjæring. Graset har alltid mjølkesyrebakterier. Mjølkesyrebakterier har evne til å lage mjølkesyre og senke ph. Vis gjæringa går bra blir ph så lav at de skadelige mikroorganismer ikke klarer av å leve. Vi får da en konservering. En forutsetting for at mjølkesyrebakterierne skal få overtaket er at det ikke kommer inn luft, (oksygen), og at det finns nok sukker i graset. Mjølkesyrebakterierne bruker sukker i sin gjæring. Vi kan dele opp ensileringsprosessen i 4 faser; 07.04.2016 Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 10

Ensileringsprosessens 4 faser Aerob fase (Ånding) Innlegging, det ennå levende plantematerialet forbruker oksygen og sukker (respirasjon). Skal være kort!! Fermenteringsfase, gjæring Hvis massen blir oksygenfri, tar etterhvert mjølkesyrebakterier over og senker ph. Viktig at det blir nok sukker igjen. Stabil fase ph har blitt så lavt at også aktiviteten hos mjølkesyre -bakteriene opphør 3-6 uker etter innlegging. Utfôringsfase, uttak Oksygen får tilgang igjen. Risk for varmgang. 07.04.2016 Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 11

Tørrstoffets betydning Mye vann i fôret viktig med lav ph Smørsyrebakteriene hemmes mindre av ph når det er mye vann i massen, så i svært vått gras må ph være i området 3,8-4,0 for å gi stabilt fôr. Grensa er satt ved ph 4,2 ved TS opptil 30 % Ved fortørking til over 30% tørrstoff vil ph kunne være noe høyere og likevel er surfôret av god kvalitet Sterkt fortørka gras (50-60% TS) har liten gjæring ph vil ligge mellom 5 og 6. Generelt må en over 40% tørrstoff før en kan stole på at høyt tørrstoffinnhold i seg sjøl skal hindre smørsyrebakterier. 07.04.2016 Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 12

Tørrstoffets betydning Økt TS innhold redusert gjæringsintensitet o Relativt høgt innhold restsukker o Redusert behov for tilsetting for å unngå feilgjæring Økt tørrstoff + økt utviklingstrinn fôrvekster gir økte pakkeproblemer og fare for luftinnslipp God kutting/knusing viktig Økt fare for muggproblemer Maursyre hemmer ikke mugg- og gjærsopp Valg ensileringsmidler opp i mot tørrstoffet 07.04.2016 Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 13

Ensileringsmidler Maursyrebaserte best mot feilgjæring og for å begrense gjæringsintensitet i fuktig surfôr (TS under 30 %) Maursyre best i å senke ph Vanlig dosering for å hindre feilgjæring Økt dosering mer begrensa gjæringsintensitet Propionsyre og benzosyre mot mugg- og gjærsopp (TS fra 30 45%) Best virkning ved låg ph blanding med maursyre Muggeffekt sterkt doseavhengig, 07.04.2016 Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 14

Ensileringsmidler Kofasil Ultra (tørt fôr TS 30-70%) god mot mugg- og gjærsopp Eneste med direkte virkning mot anaerobe sporer Kun til rundballer, pga. risiko for nitrøse gasser Tilsetning av mjølkesyrebakterier, ved gode ensileringsforhold o Stimulerer mjølkesyregjæring o Fortrinnsvis ved høgt tørrstoffinnhold o Kan bli for kraftig mjølkesyregjæring ved rått fôr o Evt. med enzymer for å frigjøre sukker til gjæring 07.04.2016 Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 15

Hvordan finne tørrstoffprosenten? Grovbestemming Vri graset i hendene og press ut evnt. vann Bare litt fuktig på hendene: TS 25-30% Umulig å få ut vann: TS over 30 % Eksakt måling 0,1 kg gras, vei denne nøyaktig Legg prøva i stekeovnen på 100 C i 1-2 timer. Vei prøva på nytt, antall gr = TS % 07.04.2016 Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 16

Hvorfor fortørker vi ikke graset til høg TS% Været Tap Ånding,(reduksjon av sukker, andre næringsstoffer(vitaminer) Tap i den aerobe fasen Tørt gras = dårlig pakking og mer luft forbruk av sukker Varmgang i massen mugg og gjærproblemer Silo med varmgang åpnes, luft kommer inn da vil porøs silomasse igjen kunne ta inn luft, og varmgang som skyldes gjærsopp kan starte i løpet av kort tid. Hvis ikke siloen har vært godt tettet, kan massen i noen tilfeller være varm allerede idet siloen åpnes 07.04.2016 Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 17

Ensileringsmidler ved forskjellig tørrstoffinnhold Syrevirkning under 30 % ts Syrev.+effekt mot gjær og mugg over 30 % ts Biologiske og kjemiske, over 23 % Biologisk midler 30 40 % ts Usikre under vanskelige forhold Gras AAT Lacto Ø Gras AAT pluss Feedtech Silage F22 Feedtech Silage F 3000 Ensil 1 Ø Ensimax Kofasil Combi GrasAAT N Ø Ensil Pluss Ø Sil All 4x4 Ø Animal Biosa ensil. Ø KOFASIL LP Andre kjemiske midler Sil All Fireguard Xtrasil Bio LP Xtrasil/Kofasil Ultra (40-65%TS) Xtrasil/Kofasil LP(inntil 30% TS) Kofasil Life Kofsail Lac Ø 07.04.2016 Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 18

Ensileringens ABC - De 8 T ene Tette siloer / klargjort plass for rundballer Tidlig slått / findelt gras ): god kutting ned 2-3 cm. Tilstrekkelig med ensileringsmiddel Tempo i legginga Tråkking / god pakking og hardt pressa baller Tett dekking/ min 6 lag plast på baller Tilstrekkelig press på siloene Tiltak mot utøy på rundballer 07.04.2016 Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 19