Fra styre og stell s. 2. Nyansatt på Nesnakontoret s. 3. Markdager i Lurøy og Storselsøy 3. Uke i juni s. 3

Transkript

1 1 Innhold: Fra styre og stell s. 2 Nyansatt på Nesnakontoret s. 3 Markdager i Lurøy og Storselsøy 3. Uke i juni s. 3 Invitasjon til fagtur om økologisk melk og kjøttproduksjon s. 4 Overvintringsskader i år s. 5 Ensilering s. 6 Plantevern nytt s. 8 Norsk Landbruksrådgiving tilbyr bygningsteknisk planlegging s. 12 Tilbud om økonomisk planlegging i landbruket s. 13 Medlemstjenester; funksjonstesting og miljøplanråd s.13 Horva 2010 s. 14 Gratulerer Blomsøy og omegn s. 14 Vi ønsker alle våre medlemmer en riktig god våronn!

2 2 Fra styre og stell Årsmøtet ble avviklet i Sandnessjøen den 3. Mars. Reidun Sletten fra Trælnes i Brønnøy ble valgt til ny styreleder etter at Dag A. Solfjeld ønsket avlastning. Vi ønsker Reidun lykke til med vervet, og takker Dag for innsatsen gjennom 9 år i styret. På styremøte den 19. April ble det nye styret konstituert, og Olaf Paulsen fra Herøy ble valgt til styrets nestleder. For øvrig består styret av Helge Kongsvik fra Konsvikosen, Vidar Mehus fra Nesna, Svein Åsen fra Alstahaug og Marit Dyrhaug som ansatterepresentant. Tone ble valgt til styrets kasserer og Marit til styrets referent. Kontingentkravet ble sendt ut 15. April, og de fleste har nå betalt inn årets kontingent. Noen få gjenstår imidlertid fortsatt, og dersom dere betaler i løpet av uka unngår dere purregebyr ( første purring sendes ut siste uka i mai). 4. mai hadde de 5 ansatte i NLR Helgeland samling for felles arbeidsplanlegging. Vi kan nå tilby flere nye tjenester som dere kan lese mer om utover i dette medlemsinfoet. Rådgiverkorpset i Norsk Landbruksrådgiving Helgeland innehar bred kompetanse og erfaring på mange fagfelt. Tone, Kjell Arne, Marit, Wolfgang og Gunnar står til deres tjeneste. Etterlysning!! Vår direktesåmaskin har dessverre kommet på avveier. Det er svært viktig at den som oppbevarer maskinen gir oss melding om dette, da det i år er registrert en del overvintringsskader, og det er stor bruk for maskinen. Er det noen som har tips i saken, ring Tone på mob

3 3 Nyansatt på Nesnakontoret 4.januar i år begynte jeg i rådgiverstilling her i NLR Helgeland med kontor i de gamle lokalene til tidligere Nord Helgeland Forsøksring på Nesna. Mitt arbeidsområde blir foruten produksjonsfaglig rådgivning jord og plantekultur, også økonomisk rådgivning og planlegging, prosjektarbeid inkl hjelp til finansieringssøknader. (Se mer om økonomisk planlegging i egen artikkel) I godt voksen alder (53) er jeg glad for å ha fått denne muligheten til å jobbe mer utviklingsrettet mot landbruket igjen, og i samarbeid med dere som utøvere i ei viktig næring! Mange av dere har jeg allerede vært i kontakt med, og det har vært en positiv start, så mye kan sies. Min landbruksfaglige bakgrunn er allsidig; fra oppvekst på melkeproduksjonsbruk på Skatval i Stjørdal, landbruksutdanning fra Mære og Ås (jord og plantekultur), forsøksringleder Indre Namdal og lengre tid på landbrukskontor (Mosvik, Selbu), med etterutdanningskurs i bl.a. økonomi, takst og prosjektledelse. Driftsplanlegging og finansiering ved investeringer i landbruket mot Innovasjon Norge har vært blant hovedoppgavene. Jeg har pendlerleilighet på Nesna, men 30 % hjemmekontor muliggjør tilsyn av hus og relasjoner på gamle trakter i tillegg til at jobben skjøttes. I alle fall i en overgangsfase, så får vi se om hva det blir til etter hvert. Det kan nevnes at jeg har 2 års permisjon fra Selbu kommune. Ser fram til samarbeid med deg som medlem. I tiden framover ser jeg det som viktig å bli kjent i området. Jeg dekker først og fremst Nord Helgeland, men kan også følge opp enkelte typer tjenester for andre medlemmer, bl.a. økonomisk planlegging (se egen artikkel annet sted i medlemsinfo). Så ikke nøl, ta kontakt hvis det skulle være aktuelle spørsmål som dukker opp! Gunnar Jarle Forbord Markdager i Lurøy og Storselsøy 3. uke i juni! For medlemmer men også andre interessert gårdbrukere inviterer NLR Helgeland til markdager på Storselsøy tirsdag den 15. juni og Lurøy fastland onsdag 16. juni. Dette i samarbeid med respektive Bondelag og kommuner. Ved siden av markvandringa med fokus på aktuelle spørsmålsstillinger mht høsting, beitebruk og dyrkingsmessige tiltak utover vekstsesongen vil vi også presentere vårt tjenestetilbud innendørs i løpet av dagen, tilsvarende møte i Tjongsfjorden i mars. Kommunen vil samtidig orientere noe om arealklassifisering i forhold til gårdskart, SMIL og annet aktuelt. Program blir sendt ut til alle gårdbrukere i områdene første uke i juni. Gunnar J Forbord

4 4 Invitasjon til fagtur om økologisk melk og kjøttproduksjon Økoløftkommunene på Helgeland, og Norsk Landbruksrådgiving Helgeland inviterer til fagtur til Trøndelag i uke 22. den 4. til 6. juni Vi vil besøke en del økologiske gårder innenfor melk og kjøttproduksjon i Namdalsregionen. Fredag, den 4. juni kl Bussen kjører fra Mosjøen til Namdalen. Første stopp blir på Grong der vi tar en kaffe, før vi kjører til melkebruket hos Eva Kaldal og Knut Haga. Kjører deretter til Sjøåsen Hotel, hvor første overnatting skjer. Etter ankomst ca kl spiser vi middag. Om kvelden ca kl et faglig innslag ved Knut Haga. Til foredraget vil vi også invitere lokale økologiske bønder. Vi vil oppfordre noen av disse vil å berette om : hvorfor så mange har lagt om til økologisk drift i Namdalen. Lørdag,den 5. juni. Avreise kl Vi besøker bruket til Magnhild Gjelland og Jan Petter Jermstad. En kjøttprodusent med storfe og sau, og et unikt utmarksbeite og kulturlandskap. Vi spaserer (hvis godt vær) gjennom kulturlandskapet til nabogården tilhørende Magnus Staven, der vi får en kort orientering om drifta på gården. Vi stopper så på gården til Tor Bøgseth. Han har drevet 4 år som økologisk melkeprodusent, vi får høre hans utfordringer med omleggingen til økologisk drift. Vi spiser Lunch kl Vi kjører til Anders Vatn på Innerøya. De driver med melk og kjøttproduksjon samt gårdsmeieri. De har malt hele gården med hjemmelaget maling, der okseblod er hovedingrediensen. Etterpå besøker vi gården til Per M Kvam. Atter et melk og kjøttbruk, som i tillegg driver et gårdsbryggeri. På disse brukene får vi smake, og kjøpe hjemmelaget økologisk ost og øl! Deretter kjører vi tilbake på den gylne omvei! Om kvelden, ved ankomst Steinkjær Kurssenter: middag. Foredrag ved en lokal foredragsholder ( Jakob Bjerkrem )? med temaet : Hvordan lykkes med en økologisk omlegging! Bjerkrem driver med melk og en serveringsbedrift. Han jobber med å få til en kjøttbedrift sammen med andre økobønder i regionen. Han er nyvalgt styreleder i Oikos. Vi overnatter på Steinkjer kurssenter. Søndag, den 6. juni. Besøke en (Småskalabedrift ) før vi vender hjemover. Ankommer Mosjøen Søndag kl Egenandel pr person er kr Faktura blir ettersendt. Bindende påmelding senest den 25.mai til Kjell Arne Augustsen kjell.arne.augustsen@lr.no eller Knut Ånes epost: knut.aanes@nax.no Fagturen er støttet av Fylkesmannen i Nordland og arrangørene. Kjøtt eller melk??

5 5 Overvintringsskader i år Av Marit Dyrhaug Når varmen og veksten kom i gang, ja da kom også vinterens herjinger til syne. Vi har en del isbrann i år. Det er først og fremst i forsenkninger vi finner totalutgang av graset, men eng i hellende terreng er heller ikke forskånet for uttynning eller flekker med totalutgang. Isdanning i januar I januar fikk vi en mildværsperiode hvor det dannet seg mye vann og sørpe. Etterpå fikk vi frost, og der vann og sørpelaget ikke var drenert bort i særlig grad fikk vi et tykt islag. Vi tror det er dette islaget som må ta skylden for skadene vi nå ser. Vanligvis er vi mest redd for is om våren, for plantene er avherdet og minst hardfør da. Men et langvarig isdekke, som blir liggende opptil 2 3 måneder, gir betydelig fare for isbrann uansett, selv om isen forsvinner før vårsola skinner. Tiltak ved vinterskade Beste metode for å få ei tett og fin eng igjen er å pløye og så inn på nytt. Men nytt gjenlegg er selvfølgelig ikke det eneste saliggjørende. Viktige forhold å ta i betraktning er lønnsomheten ved gjenlegg kontra reparasjon av enga å sikre at en får nok vinterfor Nok vinterfor Vi håper og tror at årets vinterskader ikke fører til omfattende avlingsskade. Men dersom store deler av gårdens areal er berørt av vinterskaden vil det være viktig å sikre størst mulig avlinger i år, f.eks ved å så en avlingsrik grønnforvekst i stedet for gjenlegg på enkelte skifter. En aktuell grønnforblanding kan være korn + westerwoldsk raigras som gir 2 slåtter. Ved reparasjon av eng kan en også prioritere innsåing med arter/sorter som gir sikker spiring og stor avling i såingsåret, for eksempel korngrønnfor eller westerwoldsk raigras. Dette vil ikke gi noen varig reparasjon av enga, men vil kunne sikre avlingene i skadeåret. Og så får man fordelt gjenleggs arbeidet over flere år. Reparasjon av enga Forhold av betydning for å oppnå godt resultat ved direktesåing i eng er bl.a.: 1. Nyeng er lettere å reparere enn gammel eng. I 1 2.års eng er det lettere å få til nedmolding av frøet. I gammel eng er grassvoren ofte tett og seig, og det er vanskelig å få gode spireforhold. 2. Det er lettere å reparere eng som har totalutgang enn eng som bare har uttynning. Gjenlevende gras i ei uttynnet eng vil fungere som ugras for de nyspira frøene. Etter totalutgang vil de nyspira plantene kunne få nok lys til å etablere seg. 3. Grasarter med små frø som spirer og etablerer seg seint vil ha vanskeligere for å greie seg enn frø fra arter som har stor vekstevne i såingsåret. Ved direktesåing vil flerårig raigras etablere seg bedre enn timotei og engsvingel. 4. Å være tidlig ute med direktesåinga er viktig for at de nyspira grasplantene skal få et forsprang på ugras og overlevende engvekster 5. For å få best mulig spirevilkår kan en bruke ei direktesåmaskin som bearbeider jordoverflata framfor sålabben slik at frøet får kontakt med jorda, eller en kan harve den vinterskadde enga før såing. I enkelte tilfeller kan det også være aktuelt å brakke med RoudUp el.l. før direktesåing. Og uansett må det TROMLES etter direktesåing. Ta kontakt med oss dersom du har behov for å diskutere ulike tiltak etter isbrannskade.

6 6 Ensilering Av Wolfgang Dohrn Smørsyre(klostridie)sirkelen og effekten på surfôret Smørsyrefermentering i surfôret er uønsket av flere grunner. I forbindelse med effekten på fôrverdien av surfôret er det de vegetative smørsyrebakteriene som er av interesse. Fermenteringen av ulike sukkerarter og mjølkesyre til smørsyre og nedbryting av protein til organiske syrer og ammoniakk, forårsaker tap av både energi og proteinverdi. Dette vil føre til redusert smakelighet av fôret og mindre fôropptak. Dette vil føre til større utgifter i for eksempel kraftfôr / fôrrasjon. Når kyr eter surfôr med høyt sporeinnhold, vil sporene passere fordøyelseskanalen uten å ta skade og vil bli skilt ut i gjødsla. God rutine under melkingen vil da ha enda større betydning, ettersom gjødsla og andre partikler som er smittet med klostridier lett fester seg på juret og spener. Da er det fort gjort at mjølka blir forurenset og dette forårsaker smaksfeil på meieriprodukter som ost. Smørsyre er ved romtemperatur en blank væske, som har en sterk harsk lukt. Siloen har fått varmgang og har blitt nokså strukturfattig. Forebygging av smørsyre i silo Sporene til smørsyrebakteriene finnes det i første rekke på jordet. Under innhøsting er stubbehøyden av graset viktigst. Den skal være ca 10cm høgt. Dermed reduseres smittefaren betraktelig. Det tapes ikke mye avling fordi fôrverdien på stubben er lavt og strågras sørger for en god struktur i graset. Rask innlegging, press, høg tørrstoff % er med å sette et stopp for etableringen smørsyrebakterier. Ulike ensileringsmidler sørger for en rask ph senking slik at de gir vekstmiljøet for mjølkesyrebakterier. De konkurrerer svært godt under optimale forhold (ph 4,2) med smørsyrebakterier og produser denne syren som er mest optimalt i siloen mjølkesyre. Aktiviteten av smørsyrebakterier avtar med stigende TS andel og med en høy TS andel kan man gå over til lav dosering av ensileringsmidler. Ensileringsmidler Maursyrebaserte midler er best mot feilgjæring og for å begrense gjæringsintensiteten i fuktig surfôr. Ved en høyere TS % (>23) vil strukturen i graset gjør pakkingen og pressingen av silomassen mer vanskelig og luft kan slippe til. Dette vil gi mugg og soppdannelse. Da er det ensileringsmidler som inneholder propionsyre og benzosyre. Andre preparater finnes i etterfølgende oversikten. Dosering Rett dosering gir et optimalt resultat både økonomisk og kvalitetsmessig. Overdosering fører til for sterk ph senking i favør til eddiksyrebakterier, fôret kan bli vraket og dyra kan få et veldig surt vommiljø. Underdosering er bedre en ingen dosering, men sukkeret i graset blir brukt som gjæringsmiddel i høyere grad enn når denne blir konservert og det er fare for større etablering av smørsyrebakteriene. Smakeligheten går dermed ned.

7 7 Hvordan ser årets sortiment ut? (basert på Bedre Gardsdrift 2/10 og Norsk landbruksrådgiving) Det er relativ lite endring i forhold til fjorårets tilbud, bare at tilgangen på ulike midler varierer mer enn før. Det nevnes at maursyre er tatt ut av handelen. Derimot finnes det mange maursyrebaserte midler. Disse midlene som GrasAAT Lacto, Ensil 1 og FôrSil er anbefalt til vått gras, det vil si med en tørrstoffprosent på ca For brukere som har ett trinns høsting (direkte innhøsting) passer disse midlene best. De har derimot ingen effekt mot mugg. Maursyrebaserte midler som også har effekt mot mugg anbefales i to trinns høstesystem (med fortørking) graset vil da en TS % på ca Her kan det nevnes GrasAAT Plus, Ensil Pluss og FôrSil Plus. Disse midlene inneholder blant annet propionsyre og benzosyre og kan også brukes som toppdressing på siloen under slåtten. Kofasil LP og Kofasil Ultra er kjemiske ensileringsmidler som ikke er basert på maursyre. De er ikke korroderende virkning på utstyret og er ikke etsende på huden. Begge Kofasil produktene inneholder selektive bakteriedrepende stoffer som rydder bort uønska bakterieflora og sporer. Kofasil LP er brukbart opp til en TS % på 35 mens Kofasil Ultra har en veldig god virkning mot mugg og sporer opp til 65 % TS. Kjemisk/biologiske midler, for eksempel Sil All produktene, egner seg best ved en TS % på over 23. Disse er inokulanter, tilsatt bakterier og sukker utskillende enzymer. Ingen av midlene er korroderende eller etsende men det er litt usikkerhet på virkningen med mye fuktighet, høg kløverandel eller jordinnblanding. Biologiske ensileringsmidler som Kofasil Lac eller Kofasil Life stimulerer ønska gjæring i silomassen. De inneholder flere typer bakterier som produserer mjølkesyre og enzym som sikrer god tilgang til oppslagsnæring til mjølkesyrebakterier. Disse preparater finnes i pulverform og egner seg godt mot mugg ved høy TS %. Ensileringsmiddel Pris/kg eller liter Pris / enhet Dosering / middels dose Pris / t middels dose DEBIO godkjent GrasAAT Lacto 10, ,88 x Ensil x FôrSil 9,3 4 37,2 x GrasAAT Plus 11,4 4 45,6 Ensil Plus 10, x FôrSil Pluss 9,7 4 38,8 Kofasil LP Kofasil Ultra 14,2 4 56,8 Sil All 4x4 2750kr/pk 27,5 x Kofasil Life 850kr/kanne 11,33 Kofasil Lac 990 kr/pose ¼ pose / t gras 49,5 x

8 8 Plantevern nytt Av Marit Dyrhaug Nye midler Starane XL Skiller seg fra den gamle Starane 180 (og det identiske midlet Tomahawk) ved at den er tilsatt giftstoffet florasunam. Starane XL har bedre virkning mot bl.a. engsoleie og krypsoleie og hundekjeks enn Starane 180. Starane XL har også svært god virkning mot hestehov og åkersnelle om det skulle være aktuelt. Mot bringebær eller brennesle er det fremdeles Starane180 / Tomahawk som er best. Midler som har mistet sin godkjenning /er på vei ut Kopperkalk Bayer siste bruksår 2009 Finale siste bruksår 2010 Tattoo siste bruksår 2010 (erstattet av Tyfon) Shirlan siste bruksår 2012 (erstattes av Revus) Bruk av plantevernmiddel på dispensasjon eller Off Label Produsenter og importører av plantevernmidler bruker stadig mindre ressurser på å få sine midler testet og godkjent for bruk i små kulturer. Det er omsetning til de store kulturene som korn, potet osv som gir de største inntektene. For å møte behovet for egna eller billige plantevernmidler til små kulturer, kan man søke Mattilsynet om tillatelse (dispensasjon eller Off label) til å bruke midlene på andre bruksområder enn opprinnelig godkjent og beskrevet på etiketten. Forutsetning for å kunne bruke et middel på dispensasjon eller Off label er at midlet har nødvendige godkjenninger mht helseog miljøegenskaper. Den som søker om dispensasjon eller Off Label godkjenning må selv dokumentere behov og agronomisk virkning ved endret bruk av midlet, og produsent/importør av midlet påtar seg ikke ansvar for eventuell sprøyteskade på kulturen eller dårlig virkning på skadegjører. Dispensasjon tillatelsen for bruk utover etikett gjelder kun for 1 år om gangen Off label tillatelsen for bruk utover etikett gjelder ut godkjenningsperioden for midlet Norsk landbruksrådgiving har fått dispensasjon eller godkjenning for bruk Off label for flere plantevernmidler, og våre medlemmer kan benytte seg av disse (mot å betale et gebyr) ved å henvende seg til oss. Ved å underskrive egenerklæring for bruk Off label vil dere da få tilsendt tilleggsetikett med bruksanvisning (dosering osv) for annen bruk enn det som er beskrevet på opprinnelig etikett. Vær oppmerksom på at det er dyrkeren som må ha Off label godkjenning eller dispensasjon. Den som kjøper inn midlet eller utfører sprøytinga behøver bare å ha Autorisasjon. Ally 50ST mot høymola Off Label godkjenning for bruk i grasmark Ally 50 ST er et meget effektivt høymolemiddel, og i tillegg har den god virkning mot krypsoleie og løvetann. Ally er aktuell både ved sprøyting om våren og ved sprøyting i gjenveksten etter 1.slått, eller etter 2.slått hvis vær og vekst er tilfredsstillende. Også prismessig er Ally et godt alternativ. Kostnadene til innkjøp av middel kommer under 10 kr/daa.

9 9 Dispensasjoner og Off label godkjenninger for grønnsak og bærdyrkere Grønnsaksrådgiverne i Norsk Landbruksrådgiving har tatt på seg arbeidet å søke dispensasjoner og off label godkjenneinger innen grønnsaker. De fleste off label godkjenninger og dispensasjoner krever en avgift av dyrkeren fordi Mattilsynet tar gebyr for behandlingen og den enkelte rådgiver bruker arbeid på søknadene. For grønnsaksdyrkere på Helgeland kan følgende dispensasjoner eller Off label godkjenninger være aktuelle: Conserve Off Label godkjenning for sprøyting mot kålflue Perfekthion 500 S Off label godkjenning for sprøyting mot kålflue Ramrod FL Dispensasjon for sprøyting mot frøugras i kålvekster, løk og purre Sencor og Fenix Dispensasjon for flere gangers sprøyting med små doser mot frøugras i gulrot Matrigon Off Label godkjenning for sprøyting mot løvetann med mer i jordbær etter høsting For mer informasjon om plantevernmidler, se Mattilsynets nettside Glem ikke å føre Sprøytejournal Sprøytejournal skal føres ved all yrkesmessig bruk av plantevernmiddel. Det er den som driver jorda som plikter å sørge for at dette er i orden, også når andre leies inn for å gjøre sprøytearbeidet. Skriv journalen samme dag som det sprøytes, sammen med den som gjør sprøytearbeidet! Du kan selv velge hvor du vil føre sprøytejournalen, f.eks i skiftenoteringsboka, eller på eget skjema som arkiveres i KSL permen.eller et annet sted. Det viktigste er at du selv vet hvor du har sprøytenotatene, og at du har notert ned nødvendige opplysninger. Sprøytejournalen skal minimum inneholde følgende opplysninger: Skiftenummer eller navn Vekst / Kultur Skadegjører (type ugras, sopp eller skadedyr det sprøytes mot) Preparat /Plantevernmiddel som er brukt Dosering Tidspunkt for sprøyting KSL krever dessuten opplysning om Hvem som har utført sprøytinga Dato for høsting eller beiteslipp på sprøyta areal (av hensyn til behandlingsfristen)

10 10 Ugrasmidler til eng Av midlene nedenfor er det bare Gratil og Harmony 50 SX som kan brukes i kløvereng, og av disse er nok Gratil snillest med kløveren. De fleste midlene har 7 dagers behandlingsfrist før beiting, men Optica Mecoprop og Duplosan Meko har 14 dager, og MCPA, Optica Combi og Banvel har 21 dager. Krav til minste avstand til vann er 5 m for Harmony og Ally, mens de andre midlene har ingen krav om minste avstand til vann. Av midlene til bruk i eng er Banvel det desidert dyreste, ca 119 kr/daa, og er derfor lite interessant i praksis. Til sammenligning koster ei sprøyting med f.eks Ally 50 ST ca 7 kr/daa. Det er ikke bare valg av middel som påvirker virkninga på ulike ugrastyper. Sprøytetidspunkt og plantenes utvikling har også stor betydning. Vær spesielt oppmerksom på at hundekjeks blomstrer tidlig på våren og har liten bladgjenvekst etter slått. Mekoprop, Harmony, Ally og Gratil sin virkning mot hundekjeks forutsetter derfor sprøyting på våren/forsommeren. MCPA 400 ml/daa (ca kr40/daa) Godt middel mot krypsoleie, løvetann og tistel. MCPA er det beste midlet mot myrtistel og vegtistel, og skal man sprøyte mott disse ugrasa bør alltid MCPA være med i blandinga. MCPA har utilfredsstillende effekt mot høymole, vassarve og hundekjeks. Optica Mekoprop, Duplosan Meko 400 ml/daa (ca kr 52/daa) Meget godt middel mot høymola og også mot vassarve, tilfredsstillende mot krypsoleia, utilfredsstillende mot løvetann. Ved sterkere dose har mekoprop dessuten tilfredsstillende virkning mot hundekjeks, og er dessuten det eneste midlet med brukbar virkning mot marikåpe. Blanding av Mekoprop og MCPA (175 ml Mekoprop ml MCPA, eller kjøp N Optica Combi som er ei ferdig blanding) gir bedre virkning mot soleia og løvetann, men dårligere virkning mot hundekjeks. Starane 180 / Tomahawk 180 ml/daa (ca kr 52/daa) Meget gode middel mot høymole, vassarve, løvetann og stornesle (brennhette) og bringebær. For å ta krypsoleia må de blandes med MCPA (150 ml Starane ml MCPA) Starane XL 180ml/daa (ca kr 36/daa) Starane XL har bedre virkning mot bl.a. engsoleie og krypsoleie og hundekjeks enn Starane 180. Starane XL har også svært god virkning mot hestehov og åkersnelle om det skulle være aktuelt. Mot bringebær eller brennesle er det fremdeles Starane180 / Tomahawk som er best. Ally 50 TS (ca kr 7/daa) Godt middel mot høymole, løvetann og vassarve. Sprøyting gir forbigående vekststopp. Kan brukes ved sprøyting om høsten. NB: Off label godkjenning for bruk i eng, se egen notis. Harmony 50 SX (+ klebemiddel) 3 3,5 g/daa (ca kr 45/daa) God virkning mot høymole og hundekjeks. Brukbar virkning mot krypsoleie og vassarve. Ingen virkning mot løvetann. Sprøyting gir forbigående vekststopp. Kan brukes ved sprøyting om høsten. Gratil (+ klebemiddel) 8 g/daa (ca kr 60/daa Brukbar virkning mot høymola og hundekjeks, dårlig virkning mot krypsoleie, løvetann og vassarve. Kan brukes ved høstsprøyting. For å få brukbar virkning mot krypsoleie og løvetann kan den blandes med MCPA (8 gr gratil ml MCPA), men da vil sprøytinga gi større skade på

11 11 Ugrasmidler til gjenlegg Av midlene nedenfor er det bare blandingene Gratil + MCPA, Express + MCPA og HarmonyPlus + MCPA som er skånsom mot kløver. I tillegg til midlene nevnt nedenfor er også Lentagran og Basagran M75 godkjent for bruk i gjenlegg. Begge midlene er skånsom mot kløver, men siden de er kostbare (ca 70 kr/daa), og at de ikke har tilfredsstillende virkning mot frøplanter av høymole, har vi valgt å ikke ta de med på listen over aktuelle midler. Ariane S ml/daa (ca 27 kr/daa) God effekt mot de fleste ugrasartene unntatt jordrøyk, linbendel og rødtvetann Express (+ klebemiddel) 0,1 tablett/daa (ca 7 kr/daa) God mot de fleste ugrasartene, men utilfredsstillende virkning mot høymole som spirer fra frø og mot jordrøyk, rødtvetann, tungras. Express + Starane/Tomahawk (+ klebemiddel) 0,1 tablett + 35 ml/daa (ca 16 kr/daa) Når en blander Express med Starane får en i tillegg tilfredsstillende virkning mot høymole som spirer fra frø samt god virkning mot tungras. Starane/Tomahawk (opp til 40 ml/daa) kan også brukes alene i gjenlegg. De vil virke godt mot høymole som spirer fra frø, vassarve, tungras og då arter. Men har dårlig virkning mot balderbrå, hønsegras, jordrøyk, linbendel, rødtvetann og meldestokk Starane XL ml/daa (ca 18 kr/daa) God effekt mot de fleste ugrasartene, men dårlig virkning mot rødtvetann, og noe svak virkning mot meldestokk, tungras og åkersvineblom. Harmony Plus 50 T + klebemiddel 0,15 tablett/daa (? Kr/daa) God mot de fleste ugrasartene, men utilfredsstillende virkning mot jordrøyk. Express + MCPA eller Harmony Plus 50 T + MCPA 0,1 tablett + 50 ml/daa (ca 12 kr/daa) For at Express eller Harmony Plus 50 T skal være tilstrekkelig skånsom mot rødkløveren må de blandes med MCPA i stedet for klebemiddel. Og ingen av blandingene er skånsom mot alsikekløver eller kvitkløver. Blandingen Express + MCPA har tilfredsstillende virkning mot de fleste ugras unntatt hønsegras, tungras og høymole som spirer fra frø. Harmony Plus 50 T + MCPA har tilfredsstillende virkning mot de fleste ugras unntatt jordrøyk, rødtvetann og tungras. Gratil + MCPA 2g + 50 ml/daa (ca 21 kr/daa) Gratil+MCPA har ikke så bredt virkningsspekter som Express og Harmony Plus 50 T blandingene. Til gjengjeld er Gratil mer skånsom også mot kvitkløver og alsikekløver. Gratil+MCPA har tilfredsstillende virkning mot høymole som spirer fra frø og mange frøugras, men virkningen er ikke tilfredsstillende mot hønsegras, jordrøyk, linbendel, rødtvetann, tungras, åkersvineblom. Kilder: Felleskjøpets Plantevernkatalog 2010 Norgesfor. Håndbok i plantekultur 2010 Mattilsynet. Landbrukets forsøksringer.

12 12 Norsk Landbruksrådgiving tilbyr bygningsteknisk planlegging Norsk Landbruksrådgiving(NLR) tilbyr nå bygningsteknisk planlegging over hele landet og i Nord Norge er det NLR sin avdeling Landbruk Nord (5 planlegger/bygningsingeniører ) som server denne tjenesten. De har nylig overtatt bygningsteknisk planleggerstab fra Fylkesmennene sine landbruksavdelinger. Tilbud om bygningsteknisk planlegging/gårdsbesøk i NLR Helgeland sitt distrikt allerede juni ta snarlig kontakt hvis du trenger planleggingsbistand nå! Avdelingens leder er Svein Johnsen. Han og en planlegger til kommer på planleggingsrunde på Ytre Helgeland (vårt område) første uka i juni. Så hvis du som medlem har behov for bygningsteknisk planlegging og forslag til planløsninger ut fra eksisterende bygg eller også nybygg så ta kontakt med Svein Johnsen tlf eller post@landbruknord.no) eller kontakt NLR Helgeland v/gunnar J Forbord (tlf eller epost Gunnar.Forbord@LR.no) så snart du har lest dette. Vi skal da se om vi får lagt inn et besøk allerede på denne planleggingsrunden. Pris for besøket er kr 650 pr time fra oppmøte til avreise gården. Videre planlegging avtaler du direkte med Landbruk Nord v/svein Johnsen etter besøket. Tjenestetilbud bygningsplanleggere NLR/Landbruk Nord (se også deres hjemmeside

13 13 Fra nå av tilbyr vi også Økonomisk planlegging i landbruket! Fra nå av tilbyr vi også økonomisk planlegging i landbruket spesielt for dere medlemmer.dette for at du/dere skal finne den økonomiske uttellingen ved alternative endringer i driftsopplegget. Vi bruker planprogrammet ipluss til dette. (Og NORKAP til eventuelt oppfølgende detaljdriftsplan) Bakgrunnen din/deres kan være følgende: 1) Dere synes dere tjener for lite og ønsker å finne muligheter til å øke dagens produksjon og inntekt. Her bør aktuelle investeringsomfang kalkuleres inn. 2) Du har fått pålegg vedr driftsbygninger, eks melkebua, og må gjøre noe med dette. Du ønsker å finne ut hvordan du kan komme deg ut av dette uten redusert inntekt og helst økt inntekt med samtidig å endre driftsopplegget/øke produksjonen. 3) Dere vurderer å endre til annen produksjon og finne hvilket utslag dette får på den samlede inntekta deres før dere tar ei beslutning. Eksempel på situasjoner når økonomisk planlegging er nødvendig: Eks 1: Dere ønsker å finne ut om hva som er optimalt produksjonsomfang i forbindelse med utvidelse av dagens produksjon og ønskede investeringer på bruket ditt, og hvilken uttelling dette kan gi på drifta i forhold til dagens drift. Eks 2: Du spekulerer på om du skal kjøpe melkekvote og erstatte oksene med flere melkekyr inkl kostnader for mindre tilpasninger av driftsapparatet (fjøset). Eks 3: Dere vurderer å investere i en kraftforkrevende produksjon (gris eller fjørfe) og ønsker å finne lønnsomheten ved ei slik investering. Eks 4: Du har godt fórgrunnlag og ønsker å vurdere hvordan omlegging til økologisk drift kan slå ut på økonomien. Hvordan komme i gang planlegge? Bare ta en telefon ( ) eller send en epost til Gunnar.Forbord@LR.no for nærmere spørsmål, og det er mulig å avtaler kontorbesøk eller jeg kommer ut på bruket. Fordelen med gårdsbesøk er at jeg da også kan få mer innblikk i produksjonsforholdene på stedet, driftsbygning, jord m.m. hvis det er ønskelig. Med medbrakt PC og projektor som viser planen på lerret/veggen er det lett å følge med for også flere og legge inn aktuelle tall for flere alternativer. På 1 2 timer har vi nok kommet langt i å finne utslag i driftsoverskudd/lønnsomhet for alternativt driftsopplegg i forhold til dagens drift. Inntil videre koster ikke dette noe for medlemmer NLR Helgeland. Etter denne første planlegginga kan vi også komme med et forslag til oppfølging mht videre planlegging, om du ønsker å bruke oss til dette.

14 14 Avtale vedr videre planlegging etter den første planleggingsdagen (inkl pris) for Aktuell oppfølging: *Utrede flere alternative driftsopplegg ipluss planprogram * Avklare i forhold til bygningsteknisk planlegging/kostnad * Detaljert driftsplan for valgt driftsopplegg (NORKAP) * Finansieringssøknad Innovasjon Norge og bank Ta som sagt gjerne kontakt hvis du har spørsmål til dette og for å avtale nærmere! Gunnar J. Forbord Epost: Gunnar.Forbord@LR.no Tlf: Medlemstjenester Funksjonstest av åkersprøyte Åkersprøyta skal være godkjent hvert 5. år. NLR Helgeland har utstyret og folk til å gjennomføre testing, og vi planlegger å gjennomføre en del testinger i sommer og høst. Påmelding til wolfgang.dohrn@lr.no eller tlf Miljøplanrådgiving Miljøplan Trinn 1 er et samlebegrep for ulike planer og dokumentasjon som gården må ha på plass for å unngå trekk i produksjonstilskuddet. For å kunne søke på ulike Miljøtilskudd trengs i tillegg Miljøplan Trinn 2, egne Skjøtselsplaner for fornminner og lignende. Miljløplanrådgiving kan bestilles hos oss. Vi kommer da på gårdsbesøk og i fellesskap sørger vi for å få miljøplanpapirene på plass : Gjennomgang av innholdet i Miljøplana (Orden på papirene hva og hvor ) Miljøplankart med avmerking av miljøverdier og miljøutfordringer (kulturhistorie biologisk mangfold avrenning osv) Registreringsskjema; beskrivelse av miljøelementene på Miljøplankartet Miljøplan Trinn 2 o utforming av målsettinger for gårdens miljøarbeid o tiltaksplan for miljøelementer avmerket på miljøplankart o andre planlagte miljøtiltak I tillegg kan vi om ønskelig ta gjennomgang på Avfallsplan? Sjekklista? Sprøytejournal? Skjøtselsplaner? Medlemspris: Kr 400 pr time (ikke betaling for reisetid)

15 15 Bruk av hjemmesiden Vi har kommet godt i gang med å oppdatere hjemmesiden vår og skal fortsette å jobbe med å utfylle arkivet med verdifull faginformasjon. Her står det en del om oss, våres arrangementer og aktuelle opplysninger. Vi ser gjerne om folk benytter seg av denne siden. Siden fører også til den sentrale enheten, der man kan få tak i artikler og reportasjer fra andre regionale enheter. Horva 2010 NLR Helgeland vil delta med flere stands under Horva Vi har startet planleggingen, og vil gjerne invitere småskala matprodusenter blant våre medlemmer til å delta på vår stand. Vi skal ha en utendørs stand i samarbeid med Skaga Grønnsaker. Standen består av tre telt på til sammen 3 * 9 meter, med vegger på tre sider, og åpen i fronten. Her er det mulig for våre medlemmer å selge / markedsføre sine produkter uten kostnad. Dere kan delta en dag, eller alle dager om dere ønsker det. Vi skal også delta innendørs i et av de store teltene med en økologisk stand. For produsenter som selger økologiske produkter blir det anledning til å gjøre dette her. Vi kommer tilbake med mer informasjon om dette i vårt medlemsinfo i juni, men ta gjerne kontakt alt nå slik at vi kan få en oversikt over interessen. Meld deg på til Wolfgang på telefon eller på e post til: helgeland@lr.no Gratulerer Blomsøy og omegn!! Øyområdet Blomsøy/ Hestøysund/ Skålvær i Alstahaug kommune har nå fått nasjonal status som utvalgt kulturlandskap. Utvelgelsen innebærer at det årlig settes av egne statlige midler som kan brukes til blant annet skjøtsel, restaurering av kulturminner, tilrettelegging for besøkende og annen formidling. Blomsøya/Hestøysund/Skålvær var ett av tre områder i Nordland som i 2008 ble nominerte av Fylkesmannen i Nordland som Utvalgt kulturlandskap i jordbruket. Området er valgt ut på bakgrunn av en kombinasjon av biologiske og kulturhistoriske verdier sammen med en aktiv landbruksdrift. Det verdifulle kulturlandskapet er i stor grad et resultat av at innsatsen til bøndene på Blomsøya. I lang tid har de gjennom rydding og bruk av beitedyr lagt ned et stort arbeid i å skjøtte både de biologiske og opplevelseskvalitetene i landskapet. De biologiske verdiene består i første rekke av store og varierte forekomster av kalkrik lynghei, samt rike slåtteenger. Landskapet inneholder også kulturminner knyttet til landbruksdrift, og kulturhistoriske verdier av eldre dato. Bioforsk Tjøtta har laget egne forvaltnings og skjøtselsplaner for området. Gjennomføringen av skjøtselen følges også opp av Norsk Landbruksrådgiving Helgeland (forsøksringen). Vi gratulerer!