Indre Oslofjord og miljømål Bunnefjorden

Like dokumenter
Indre Oslofjord og miljømål Bunnefjorden. Jan Magnusson Norsk institutt for vannforskning

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 18.

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 15.

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8.

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Resultater fra tokt

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8.

Miljøovervåking av Indre Oslofjord

Miljøovervåking av Indre Oslofjord

Miljøovervåking av Indre Oslofjord

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord

Miljøovervåking av Indre Oslofjord

Vurdering av eutrofieringssituasjonen i kystområder, med særlig fokus på Hardangerfjorden og Boknafjorden. Stein Fredriksen Universitetet i Oslo

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Kombinasjonstokt

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport hovedtokt

Økologisk tilstand i PURA

Notat analyse av prøvetakingsdata fra Botn , vurdering av den økologiske tilstanden og effekten av bobleanlegget

Toktrapport hovedtokt

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt

PURA VANNOMRÅDE BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET

PURA VANNOMRÅDE BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET

PURA VANNOMRÅDE BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET

Klassifisering av miljøtilstand i kystvann

HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE. Overvåking og kontroll av resipienten Resultater

Miljømål Bunnefjorden Bidrag til tiltaksanalyse Fase 3 - Prosjekt PURA

PURA VANNOMRÅDE BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET

Planteplankton og støtteparametere

Vedlegg. Resultater fra karakterisering av vannforekomstene i henhold til EUs Vanndirektiv

Toktrapport kombitokt

Lokal tiltaksanalyse PURA Hva forteller den?

Toktrapport

Toktrapport kombitokt

Toktrapport

Bildet viser Borgen ved Gålåvatnet.

Vannprøver og Vanndirektivet. v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø)

Toktrapport

Forvaltningsplan for marine verdier i Ytre Hvaler nasjonalpark. Resultat av arbeidsmøtet april 2009

Rapport for tokt 7. og 28. februar 2019 Miljøovervåking av Indre Oslofjord

Indre Oslofjord og miljømål. Bunnefjorden. (del II) presentert av. John Arthur Berge

OVERVÅKING AV VANNKVALITET I PURA

Toktrapport kombitokt

«Den store fjordfortellingen status og utfordringer» Haakon Thaulow Seniorrådgiver NIVA

Toktrapport kombitokt

Farrisovervåkingen 2017

Toktrapport

OVERVÅKING AV VANNKVALITET I PURA

Toktrapport kombitokt

Toktrapport kombitokt

Toktrapport

Kyst og Hav hvordan henger dette sammen

Overvåking av Ytre Oslofjord. Marine undersøkelser for Borregaard AS i Hvalerestuaret

Vannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva. Ferskvann Marint

Faktaark - Generell innledning

Toktrapport kombitokt

Tiltaksovervåkning av innsjøer og elver i Ryfylke Vannområde 2017

Toktrapport kombitokt

Toktrapport kombitokt

NOTAT 9. november Sak: Undersøkelse av vannkvaliteten i Koksa og Hundesund

RAPPORT L.NR Overvåking av Indre Oslofjord i 2011

Årsberetning. Fagrådet. for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Foto John Arthur Berge. Foto J. Kjoss.

Naturmangfold i sjø mer enn bare ålegress. Maria Pettersvik Arvnes, Kyst- og sedimentseksjonen. Trondheim

Toktrapport. Stasjonsnettet er vist i Figur 1, og Tabell 1 viser posisjoner, ekkodyp og prøveprogram for stasjonene på snittet.

NOTAT. SMS Sandbukta Moss Såstad. Temanotat Økologisk tilstandsklassifisering av ålegras i Mossesundet og Verlebukta. Sammendrag

Vanndirektivet - Kystvann

OVERVÅKING AV VANNKVALITET I PURA

Notatet er utarbeida for styringsgruppa som arbeider med opprydding av 12 anlegg.

Miljøovervåkning av indre Drammensfjord. Statusrapport 1. kvartal 2010

Økologisk klassifisering av kystvann

vannkvalitet i PURA 2012 Overvåking av

EUTROFIOVERVÅKNING I YTRE OSLOFJORD

Miljøtilstand i kystvann

Resultater fra vannkjemiske prøver i bekker i Nordre Fosen vannområde i 2016 og sammenstilling med undersøkelse av begroingsalger

STRATEGI Vedlegg. Fagrådsrapport nr. 107

Toktrapport. Stasjonsnettet er vist i Figur 1, og Tabell 1 viser posisjoner, ekkodyp og prøveprogram for stasjonene på snittet.

Undersøkelser i Jærvassdragene 2018

Ytre Oslofjord. Overvåking Mats Walday, NIVA Ytre Oslofjordkonferansen 2012

Tilstandsregistrering Ålegrass, Indre Viksfjord,

Overvåking av Indre Oslofjord i 2012

Karakterisering og klassifisering + noko attåt

Rådgivende Biologer AS

Årsberetning. Fagrådet. for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Foto: John Arthur Berge

Marin Overvåking Rogaland mai 2010 august 2011

TURUFJELLET HYTTEOMRÅDE INNLEDENDE VURDERING AV NEDBØRFELT, RESIPIENT, KVARTÆRGEOLOGI OG AVLØPSLØSNINGER

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål

Rapport for tokt 20. mai 2019 Miljøovervåking for Indre Oslofjord

forord av prosjektleder anita borge 04 Forord

Toktrapport. Stasjonsnettet er vist i Figur 1, og Tabell 1 viser posisjoner, ekkodyp og prøveprogram for stasjonene på snittet.

Bærekraftig bruk av kystsonen

Bioindikatorer i kystvann. Indikatorer og påvirkningstyper

NOTAT. SMS Sandbukta Moss Såstad. Temanotat Kartlegging av ålegras. Sammendrag

Rapport for tokt august 2019 Miljøovervåking for Indre Oslofjord

Årsrapport PURA

Mjøsovervåkingen i 2017 Økologisk tilstand, tilførsler og trender

Transkript:

Miljømål Bunnefjorden Rapport fase 3 - Prosjekt PURA Birger Bjerkeng John Arthur Berge Jan Magusson Jarle Molvær Are Pedersen Morten Schaaning Indre Oslofjord og miljømål Bunnefjorden Norsk institutt for vannforskning 13.10.2008 13.oktober.2008 1

13.oktober.2008 2

Vanndirektivet Vil måle avstanden til en fjord eller et havområdes naturtilstand. Avstanden må ikke bli for stor for å oppnå god eller meget god økologisk tilstand. 13.oktober.2008 3

Vanndirektivet og klassifisering av tilstand 13.oktober.2008 4

Fase1+fase2 og fase3 Fase 1 og 2 3 ambisjonsnivåer Dagens tilstand- lav ambisjonsnivå Omkring 1950 middels ambisjonsnivå Omkring 1910-1920 høy ambisjonsnivå 13.oktober.2008 5

Hva er Bunnefjorden? Nesodden Katten Vestfjorden Bunnefjorden Grense for grunnområder og strandsone Grense for dypområder Bekkelagsbassenget Lysakerfjorden Bonnebukta Vannområdets (Vannregion 1) nordlige grense i Bunnefjorden 13.oktober.2008 6

Topografi 13.oktober.2008 7

Beregnede tilførsler 800 4500 700 600 Fosfor Nitrogen 4000 3500 Fosfor (tonn/år) 500 400 300 200 100 3000 2500 2000 1500 1000 500 Nitrogen (tonn/år) 0 1910 1920 1930 1940 1950 1960 1970 1980 1990 2004 0 13.oktober.2008 8

Tilførsler av fosfor til Bunnefjorden i fase 3 (fra Løvstad 2008) for dagens situasjon (2007) og fremtidig situasjon (2015) ved oppnåelse av mål for ferskvannsforekomstene. Nitrogentilførselen er mer usikker. Vannområde nr. Fosforme ngde i kg/år Nå-situasjon (år 2007) Etter tiltak (år 2015) Be skrive lse Totalt Biotilgj. Totalt Biotilgj. 10 Bunnebotn Øst 20 12 9 5 11 Fålebekken, Kaksrudbekken, Pollevann 349 198 169 84 13 Årungselva 1231 661 617 329 16 Bonnbekken 276 141 137 69 17 Bunnebotn vest 76 38 38 19 Sum avrenning til Bunnebotn 1952 1049 969 506 1 Gjersjøelva 720 411 558 135 9 Direkte til Bunnefjorden fra østsiden 157 95 67 35 18 Direkte til Bunnefjorden fra vestsiden 964 524 463 179 Sum overflateavrenning til Bunnefjorde 1841 1031 1087 349 9 Nordre Follo r.a. 1146 1146 1146 1031 18 Buhrestua og Kirkevika r.a. (Nesodden) 138 138 239 215 Sum fra renseanlegg til Bunnefjorden 1284 1284 1385 1246 Sum Bunnefjorden og Bunnebotn 5077 3364 3442 2101 13.oktober.2008 9

Badevannskvalitet Følgelig blir de formelle foreløpige miljømålene for friluftsbad (Krav definert av Folkehelseinstituttet): Parameter Termotolerante koliforme bakterier/100 ml Fekale streptokokker/100 God badevannskvalitet Anbefalt prøvtakingshyppighet, minimum <100 En gang pr. uke <100 En gang pr. uke ml Fysisk/kjemisk Siktdyp (meter) >2 To ganger pr. måned Turbiditet (FTU) <2 EU s krav til badevannskvalitet: Parameter Utmerket God Tilstrekkelig Intestinale enterokokker/100 ml 100* 200* 185** E. coli/100 ml 250* 500* 500** * Basert på at 95 % av prøvene skal være bedre enn angitt verdi ** Basert på at 90 % av prøvene skal være bedre enn angitt verdi 13.oktober.2008 10

Badevannskvalitet Kunnskapshull: Dagens badevannskvalitet (prøvetakinger i 2004 og 2005) viser en generelt god badevannskvalitet i Bunnefjorden, men på enkelte steder er den mindre god i perioder. Behov for mer omfattende kartlegging og gjennomgang av alle observasjoner fra de siste 5-10 årene. Resultatene bør sammenlignes med nedbør for å spore for eksempel overløp i bekker etc. 13.oktober.2008 11

Næringsalter i overflatelaget i Bunnefjorden og Bunnebotn Foreløpige miljømål for næringssalter i overflatevann (0-8 m dyp) vinterstid. Kravet er at 85 % av observasjonen observert i desember til februar skal ligge under angitt konsentrasjon (µg/l). Totalfosfor (µg /l) Totalnitrogen (µg /l) Vinter Sommer Vinter Sommer Lavt ambisjonsnivå <42 <16 <480 <250 Middels ambisjonsnivå <36 <12 <460 <250 Høyt ambisjonsnivå <33 <12 <430 <250 PO 4 -P (µg /l) NO 3 +NO 2 -N (µg /l) Vinter Vinter Lavt ambisjonsnivå <34 <260 Middels ambisjonsnivå <32 <230 Høyt ambisjonsnivå <28 <200 13.oktober.2008 12

Fosfor (overflatelaget) Dagens situasjon -lavt ambisjonsnivå - er mindre god tilstand etter nåværende klassifiseringssystem vinterstid. Sommerstid er forholdene bedre (god). Med de tiltak som er beskrevet for 2015 (Løvstad) vil tistanden fortsatt være mindre god vinterstid, mens sommerverdier (tot- P) vil havne i tilstandsklasse meget god). 2015 vil Bunnefjordens fosforkonsentrasjoner ligge nær middels ambisjonsnivå. For å komme på middels ambisjonsnivå må tilsvarende fosforreduksjoner som er beregnet for Bunnefjorden (Løvstad) gjennomføres for hele indre Oslofjord. 13.oktober.2008 13

Konklusjoner næringssalter Det bør finnes et stort potensial å forbedre forholdene i Bunnebotten ved lokale tiltak. Imidlertid er det bare marginale effekter for Bunnefjorden de beregnede reduksjonene til 2015 vil gi. For Vannforekomsten Bunnefjorden må også andre reduksjoner i tilførsler begrenses for å oppnå middels ambisjonsnivå eller bedre. 13.oktober.2008 14

Planteplankton Miljømål for planteplanktonbiomasse sommerstid (juni-august) i minst 85 % av observasjonene. Lavt ambisjonsnivå Middels ambisjonsnivå Høyt ambisjonsnivå Bunnefjorden < 3,5 µg/l < 2 µg/l < 2 µg/l De tiltak om reduserte tilførsler av næringssalter som foreslåes til 2015 (Løvstad) vil ikke gi de forbedringer som skulle tilsvare middels ambisjonsnivå i Bunnefjorden. Her gjelder samme prinsipp som for næringssalter i overflaten, nemlig at tiltak kreves også mot tilførsler til andre deler av fjorden. Dette gjelder sannsynligvis også Bunnebotten, men her mangler vi observasjoner. 13.oktober.2008 15

Siktdyp Miljømål for siktdyp sommerstid hvor 85 % av observasjonen skal ligge over bestemt verdi og medianverdien minst så stor som angitt. Bunnefjorden Bunnebotn 85 % av obs Medianverdi 85 % av Medianverdi større enn obs større enn Lavt ambisjonsnivå > 3 m 6 m > 2 m 5.0 m Middels > 4,5 m 6.5 > 3 m 6.0 m ambisjonsnivå Høyt ambisjonsnivå > 6 m >7m > 4,5 m 6.5 m Det er lite sannsynlig at de foreslåtte tiltakene i tilførslene (Løvstad, 2008) vil resultere i at middels ambisjonsnivå oppnåes. Som for næringssalter og planteplanktonbiomasse kreves større tiltak mot tilførsler utenfor regionens område. 13.oktober.2008 16

Oksygenforhold Miljømål for oksygenkonsentrasjoner i de dypere vannmassene i Bunnefjorden. (85 % av observasjonene skal overstige foreslått konsentrasjoner over et tidsrom på 12 år) 20-50 m dyp > 50 m dyp Lavt ambisjonsnivå > 1 ml/l > 0 ml/l Middels ambisjonsnivå > 1,5 ml/l > 0,5 ml/l Høyt ambisjonsnivå > 2 ml/l > 1 ml/l Med de beregnede tilførsler år 2015 (Løvstad, 2008) vil ikke Bunnefjordens oksygenforhold forbedres. For å oppnå god økologisk tilstand må andre tilførsler utenfor Vannregion 1 reduseres, samt en forbedring av situasjonen i vannmassene som tilføres fjorden fra ytre Oslofjord. 13.oktober.2008 17

Oksygenforhold:kunnskapshull Informasjon om rekefangster i Bunnefjorden i slutten av 1800-tallet og begynnelsen på 1900- tallet viser at Bunnefjorden i sin naturtilstand har hatt overveiende oksiske forhold ved bunn. Utryddelsen av arktiske arter i Bunnefjorden (som overlevd siden istiden i det kalde dypvannet) bekrefter også bedre oksygenforhold tidligere. Behov for økt kunnskap om forholdene på 1890- tallet (foraminiferstudier). 13.oktober.2008 18

Biologi gruntvann Strandsonen Relativ mengde 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 1880 1900 1920 1940 1960 1980 2000 4 opprinnelige tangarter Gjelvtang Grønnalger Figur 1. Antatt utvikling fra 1880 til 2000 av de fire opprinnelige tangartene (spiral-, blære-, grise- og sagtang) basert på litteratur siden 1880-årene, samt nyinnvandreren gjelvtang og hurtigvoksende grønnalger (grønske). Etter Magnusson et al. (2001). 13.oktober.2008 19

Miljømål strandsonen Miljømål: Økt horisontalutbredelse av makroalger i strandsonen i Bunnefjorden, samt dokumentasjon ang. samfunnsstruktur i strandsonen Målparametere: Antall stasjoner med tangsamfunn i strandsonen med assosiert flora Metode: semikvantitative og kvalitative registreringer i strandsonen Virkemiddel: Bedret vannkvalitet, vern av substrat 13.oktober.2008 20

Eksempel på miljømål strandsonen (hardbunn) Middels ambisjonsnivå (II) Oppnå en tilstand tilsvarende rundt 1950. Grenager (1957) sine undersøkelser i indre fjord ble gjort i 1945-46 og er de mest relevante i den sammenheng. Mål: Nyetablering av levedyktige bestander av grisetang i Bunnefjorden og øke forekomsten av de øvrige tangartene. Redusere forekomsten av gjelvtang. Forekomst av grisetang på minst 5 av de 28 stasjonene i Bunnefjorden 13.oktober.2008 21

Grunne bløtbunnsområder Miljømål: levedyktige ålegrassamfunn i Bonnebukta Målparametere: utbredelse av ålegrassamfunn tetthet av planter Metode: Nedsenkbart kamera, evt. vannkikkert, flyfoto? Virkemiddel: bedret vannkvalitet, vern av leveområder 13.oktober.2008 22

Mål grunne bløtbunnsområder Ambisjonsnivå I opprettholdelse av dagens spredte forekomst av ålegras Ambisjonsnivå II opprettholdelse av dagens forekomst av ålegras, men med økt tetthet av planter Ambisjonsnivå III økte forekomster av ålegras, både i horisontal utbredelse og i form av økt nedre voksegrense 13.oktober.2008 23

Sublittoralen-Nedre voksegrense for fastsittende alger Miljømål: Økt vertikal-utbredelse av makroalger i Bunnefjorden Målparametere: Nedre grense for spredt vekst (min. ca 5 % dekningsgrad) av opprette makroalger Metode: Nedre voksegrense måles med nedsenkbart kamera Virkemiddel: Bedret vannkvalitet, økt siktdyp, redusert beiting Lavt ambisjonsnivå (I) Spredt eller større forekomst av alger dypere enn 8 meter Middels ambisjonsnivå (II) Spredt eller større forekomst av alger dypere enn 12 meter Høyt ambisjonsnivå (III) Spredt eller større forekomst av alger dypere enn 15 meter 13.oktober.2008 24

Brukermål og økologiske mål Målet vil være å restituere strandsonen til naturtilstand i størst mulig grad. Med de anbefalte ambisjonsnivåene skissert over vil en kunne beholde og til og med øke bruksverdien for Bunnefjorden og Bunnebotn. 13.oktober.2008 25

Bløtbunnsfauna Tabell 1. Miljømål for bløtbunnsfauna i mellomdyp (20-50 m) i Bunnefjorden Vannmassen i mellomlaget (20 til 50 meters dyp) O2min (ml/l) H ES100 S Tilstandsklasse (SFT, 1997) Lavt miljømål = 1.0 2.5 17 35 Mindre god (III) Middels miljømål = 1.5 3.0 20 47 God (II) Høyt miljømål = 2.0 3.4 22 60 God (II) Tabell 2. Miljømål for bløtbunnsfauna i dypområdene (dypere enn 50 m) i Bunnefjorden Dypvannet (50 meters dyp til bunn) O2min (ml/l) H ES100 S Tilstandsklasse (SFT, 1997) Lavt miljømål = 0.0 1.7 12 10 Dårlig (IV) Middels miljømål = 0.5 2.1 14 22 Mindre god (III) Høyt miljømål = 1.0 2.5 17 35 Mindre god (III) Tilstandskartet for bløtbunnsfauna etter ca. 1992 (Error! Reference source not found.) indikerer at mye av dypområdene i Bunnefjorden er uten liv, men også at noen lokaliteter oppfyller kravene til lavt og til dels middels ambisjonsnivå. 13.oktober.2008 26