Hypancistrus zebra Nyttig informasjon om Hypancistrus Zebra

Hypancistrus zebra Nyttig informasjon om Hypancistrus Zebra Knut Kjesbu 1

FORORD... 3 FAKTA... 4 OPPRINNELSE... 5 TILGENGELIGHET... 6 FORHÅNDSREGLER... 7 VARIASJONER AV HYPANCISTRUS ZEBRA... 8 AKVARIET... 10 INNREDNING... 10 FÔRING... 11 SIRKULASJON I KARET... 13 HULER... 14 HULENS PLASSERING... 14 BELYSNING I ZEBRAKARET... 15 SYKDOM... 16 GRUNNER TIL AT HYPANCISTRUS ZEBRA BLIR SYK... 16 IMMUNFORSVARET... 16 SYKDOM HOS VF VS DF... 17 ICHTHYOPHTIRIUS (HVITPRIKKSYKEN)... 18 BLEK HYPANCISTRUS ZEBRA... 18 BAKTERIEINFEKSJON... 19 BUKVANNSOT... 20 CYSTER... 21 OSMOSEREGULERING... 25 OSMOSEREGULERING HOS H. ZEBRA YNGEL... 26 KJØNNSFORSKJELLER... 28 KROPPSFORMEN... 28 HODEFORMEN... 28 ODONTODAL VEKST... 29 FINNER... 30 OPPDRETT... 31 HVORDAN FÅ DET TIL... 31 ALPHA HANN VS SUBDOMINANT HANN... 32 STELL AV YNGEL... 33 VEKSTHASTIGHET... 34 MISDANNELSER... 35 MOPS... 36 FREMTIDSUTSIKTER... 38 HISTORIKK... 38 FREMTIDEN... 40 KILDER OG RESSURSER... 41 TAKK TIL... 41 2

Forord Det har i de senere år versert mange rare historier og rykter vedrørende Hypancistrus zebra, alt fra at den er veldig vanskelig å holde, umulig å drette, ekstremt territoriell, at det er en algespiser, til årsaken til prisstigningen de siste årene. Meningen med denne artikkelen er å avlive noen av mytene, men også bidra til å endre folks oppfatning av denne arten. Veldig mange anser H. zebra for å være den peneste mallen som pr dags dato er oppdaget, men dette er opp til øye som ser selvfølgelig. Jeg bestemte meg sommeren 2004 å starte med denne artikkelen. Julen 2004 kom Nina Bergerud med på prosjektet, og bidro vesentlig med sin kunnskap angående H. zebra, og derunder dretting og hold av denne. Denne artikkelen kunne ikke blitt til det den har uten et samarbeid. Jeg vil samtidig rekke en stor takk til de som har bidratt med illustrasjoner og innspill. 3

Fakta Vit. navn: Hypancistrus zebra (vitenskapelig beskrevet av Isbrücker & Nijssen i 1991) Salgsnavn Zebra pleco, zebra peckoltia, Imperial pleco, L-46 L-046, L046, L46, L-098 (fargemutasjon av L-046) og L- 173) Orden Siluriformes (maller) Familie Underfamilie Maks størrelse Minste størr. for seksuell moden fisk Maks levealder: Loricariidae (sugemaller) Ancistrinae 10-12 cm Ca 7-8 cm 10 år* ph Rio Xingu 6,5 ** Temperatur 32,2 C ** Temp nær strandkanten 35 C ** Lufttemperatur 34,5 C ** Jerninnhold Under 0.5mg/l ** gh Lav (ikke målt) kh 1 ** * I en artikkel i BSSW rapporterer Hans Georg Every at hans 14/15 år gamle H. zebra, som ble kjøpt i 1991 i en estimert alder av 1 år lever den dag i dag, og yngler fremdeles. **målt 25. September, 1998, kl 14.00 ved Altamira 4

Hold av hypancistrus zebra Opprinnelse Hypancistrus zebra kommer fra Brasil, fra elven Xingu. Dette er en av de større bielver i den enorme Amazonaselven. Elven blir kontinuerlig forsynt med mye nytt friskt vann hvilket gjør at den holder et høyt oksygennivå. Rio Xingu er en hurtig rennende klartvannselv som har sin kilde i delstaten Matto Grosso. Den første fangsten fant sted i delstaten Pará noen mil fra byen Altamira, og i den sørlige delen av elven. H. zebra ble oppdaget i 1988-89 og ble tildelt sitt eget L-nummer, noe alle maller får før de blir vitenskapelig beskrevet: L-46. Den ble vitenskapelig beskrevet i 1991. Den fikk da det navnet som vi kjenner den som i dag - Hypancistrus zebra, nettopp på grunn av assosiasjonene utseendet har til zebrahesten. 5

Tilgengelighet I dag er det svært vanskelig å få tak i viltfangede (VF) eksemplarer, og hvis man finner de har de en ganske høy pris. Eksempler på pris høsten 2004 er 1480 kr og 1750 pr stk i dyrebutikker i Oslo. Drettede (F1) eksemplarer ser ut til, i 2004, å gå for 500-600 kr for 3-4 cm store eksemplarer, men da på det private markedet Våren 2004 ble det innført 4 mnd. Fangststopp, i første omgang under perioden de yngler. Samtidig gikk det rykter om at sterke krefter jobbet med å innføre fangststopp i 5 hele sammenhengende år. Grunnen til dette var i følge ryktene at det var få eksemplarer igjen i elven, og at de var av liten størrelse. Det ble spekulert i forekomster av store oppdrettsanlegg bygget langs elvebreddene, og at det var derfor det kom så mange fisker av forholdsvis liten størrelse i handelen. Det er likevel ingen offisiell bekreftelse at slike anlegg eksisterer, men en bruker av forumet zebrapleco hadde vært der og sett de. Det har også versert rykter om at fangsforbudet ikke var annet enn rykter, for å drive opp prisene ytterligere opp. Et annet rykte var at alle fangede eksemplarer ble sendt til Asia hvor de oppnår enda høyere priser enn de gjør i USA og Europa. Årsaken til alle disse spekulasjonene og ryktene bunner i den totale mangel på informasjon fra den Brasilianske regjering og eksportørene. Markedet så at tilgangen på H. zebra var nedadgående, og prisene oppadgående, men det ble ikke gitt noen informasjon om hvorfor dette skjedde. Pr. dags dato ser fremtidsutsiktene til H. zebra heller blek ut. Ikke bare som akvariefisk, men også i naturen. Fisken er nå oppført på den brasilianske regjeringens Red list, dvs. den er forbudt å fange, og forbudt å eksportere. I tillegg til dette har den brasilianske regjeringen planer om å bygge en kraftverksdam i elven H. zebra lever i. Konsekvensene av denne dammen er ikke bare begrenset til å true H. zebras utbredelsesområde, men truer et helt unikt økologisk system. At det nå er så og si umulig å få tak i viltfangede eksemplarer er et signal, og en sterk oppfordring, til akvarister som har denne fisken til å gjøre det lille ekstra som skal til for å få drettet den. Det er allerede rapportert tilfeller av forsendelser av L173, som i realiteten besto av meget små utgaver av L316 og noen L287. Det er mange hypancistrus arter som ligner på den H. zebra som vi kjenner best. Vi vil fremover se at noen prøver å selge disse og andre som Hypancistrus zebra. Ofte er fisken ung, og dermed svært liten, hvilket kan gjøre det vanskelig å se forskjell hvis man ikke er godt kjent med hvordan fisken ser ut på de forskjellige utviklingsstadiene. Mange spekulerer i denne forvekslingen for å tjene raske penger, her har også eksportørene sviktet - det gjør ikke saken noe bedre. Vær obs på dette slik at du ikke ender opp med feil fisk, samt ender opp med å betale for mye for feil malle. Jeg anbefaler ikke kjøp av en fisk som er avertert som noe annet enn L46, hvis det er H. zebra du ønsker, uten å se den først. 6

Forhåndsregler H. zebra er som de fleste maller meget tilvenningsvillig, den kan holdes i ph på alt fra 6 til 8.0, bare tilvenningen går sakte nok. Bruk gjerne lang tid på tilvenningen. Det kan fort gå galt hvis forandringen skjer for fort, det er en dyr fisk å miste pga mangel på tålmodighet. Noen har også sagt at man skal behandle nyinnkjøpt H. zebra som om den var syk, spesielt hvis det er snakk om viltfanget eksemplarer, for de har hatt en tendens til å føre med seg mye ulumskheter. Vær nøye med regelmessige vannbytter. En liten advarsel er på sin plass når du går til kjøp av H. zebra. På grunn av den store etterspørselen blir ikke alle akklimatisert riktig, de går like fort ut som de kom inn. De blir da utsatt for konstant stress med mange nye vannverdier å forholde seg til. Spør forhandleren din om hvordan den er blitt akklimatisert. Er den satt sammen med mange andre fisk som også kom inn samtidig, og dette er fisk fra en annen landsdel, ja da sitter du kanskje på et liten sykdomsbombe hvor du som kjøper ender opp med et dyrt tap. Et tegn på at H. zebra trives er at fisken får et blåaktig skjær over halefinnen, gattfinnen og ryggfinnen. Bilde nedenfor er et godt eksempel på dette. 7

Variasjoner av Hypancistrus zebra Det finnes et par varianter av H. zebra, som L98 og L-173. Det som kjennetegner disse variantene er et uregelmessig stripemønster. Noen har brutte linjer og noen har bølgende linjer. Uansett så er det snakk om H. zebra fra Rio Xingu. Tar med noen bilder som eksempler. Denne har fine linjer, men noen har brutte linjer, særlig ved hoderegionen. De fleste har likevel heltrukne og regelmessige linjer. Noen har brutte eller bølgete linjer, og noen ganger kan linjene danne et mosaikklignende mønster. Denne og den under ble for øvrig kjøpt som L46. Vist mønster er et eksempel. De kommer også med et ganske så varierende og uregelmessig mønster. Vær obs på at helt andre arter enn H. zebra kan bli avertert som L173. Sørg for at du får anledning til å se fisken før du kjøper en fisk avertert som L173! Denne ble kjøpt som L98, men fargen på øynene avviker, og man kan da sette spørsmålstegn ved om dette er en h.zebra. Andre arter blir skilt på grunn av øyenfargen, det er en av de tingene som gjør at en L333 kan identifiseres med sikkerhet. 8

Dette skal angivelig være L173 - igjen legg merke til øynene. 9

Akvariet Minste akvariestørrelse for hold av H. zebra anses å være 80 cm i lengde, og da med maksimalt 4 individer. Den er drettet i en 60 liter, men det anbefales ikke å holde den i et så lite akvarium av flere grunner. Det ene er dens krav til størrelse på territoriet den trenger. Det andre er at H. zebra skiller ut en god del avfallstoffer. Da får man fort høye verdier av nitritt, hvis akvariet ikke er godt innkjørt, Jo større akvarium du har jo bedre er det. Selv vil jeg anbefale minimum 100 liter, men helst mellom 150-200 liter som minste standard. Anbefalt temperatur er 26-32 C og ph 6,5-7,2 Det ideelle zebrakaret bør være langt og bredt, fokuser mer på bredde og lengde og mindre på høyde ved innkjøp av kar til zebraene da høyde ikke er viktig. Mine går i en 350 liter med 87 cm i dybde - som forøvrig er et hjørnekar. Generelt sies det at jo større akvarium man har jo enklere er det å opprettholde en stabil biologisk balanse, som H. zebra er avhengig av for å trives. Et større akvarium krever normalt ikke så mye stell som et lite. Innredning Substrat er strengt tatt ikke nødvendig, og mange foretrekker å ikke ha det da renhold av akvariet er mye enklere med bar bunn. Hvis man allikevel velger å ha substrat i karet bør det være finkornet sand, ca 2 cm dypt. Hvis man velger å ha planter bør man ha et lag med ca 6 cm. Årsaken til at finkornet sand anbefales er at H. zebra har en tendens til å grave og rengjøre en del utenfor hulene sine. Legg merke til de halvmåneformede gropene foran hulene på illustrasjonen. Jeg har en teori om at dette kan ha en sammenheng med at dagens okkupant vil hindre andres tilgang til hulen, en markering av eierskap på en hule med andre ord. Et for grovt underlag vil ikke være optimalt, det vil hemme fiskens naturlige atferd ettersom det vil være ubehagelig for magen dens å grave i grov- eller skarpkornet sand. Det bør også være en del steiner og huler, tynne skiferplater er fine å bruke, hvor man lager sprekker og hulrom hvor de kan danne sine territorier. Dette vil minne om forholdene H. zebra lever under i Rio Xingu. Du kan bruke planter som dekorasjon, men det er strengt tatt ikke nødvendig, men de spiser døde planterester. Flere har rapportert at H. zebra gnager på røtter av og til, om det kommer av et behov for å gnage eller for fordøyelsen sin skyld vites ikke, men bruk gjerne røtter i karet, det utgjør også fine gjemmesteder, spesielt for hunnene. 10

Fôring H. zebra er omnivore altetende. I Rio Xingu består føden av døde fisker og planterester. Nesten alle de første individene som ble eksportert fra Rio Xingu sultet i hjel, nettopp på grunn av troen på at de kun spiste grøntfor som de fleste andre Loricariidae (Sugemaller). Etter at den ble vitenskapelig beskrevet fant man ut at munnens utforming gjør at den passer best til å spise marint animalsk fòr. Den trenger næringsrikt- og rikelig med fòr. Hovedsakelig skal altså denne fisken ha proteiner i form av rekepellets, Tetra Diskus, flakfôr med høyt proteininnhold, og frossen artemia. Hjemmelaget rekemiks er ideelt, røde mygglarver (ikke til yngel) og Tubifex. Vær likevel forsiktig med tubifex pga forurensningsfaren, pass på vannbyttene! Jeg vil på det sterkeste anbefale slamsuging av bunnen dagen etter at zebraene har fått f. eks rekemiks, uspist mat forurenser vannet. I tillegg til alle disse proteinene må det suppleres med noe grøntfôr for fordøyelsens skyld. Tetra tabi-min, tetra plecomin, Sera Vipachips, JBL NovoTab og JBL NovoFect er alle gode kilder for det vegetabilske tilskuddet de trenger. Personlig har jeg prøvd alle og det spises med iver. Jeg har sett at de stusser veldig på sorte og hvite mygglarver, men det spises opp, med tetra tips tar det lang tid (mange timer) før den er vekk (denne inneholder blant annet marflo, artemia, Daphnia and mygglarver.) Personlig har jeg sett at det vil gå ut over plantene hvis de kanskje ikke får nok mat, i mitt tilfelle gikk det utover Anubias barteri var. nana (se bilde). Bladene var fulle av små hull, hvilket er merker etter zebraens tenner. Jeg oppdaget også små markante hull på en stor rot i karet, hvor ferskt tre tydelig kunne sees under gnagemerkene De kan også angripe snegler, tomme sneglehus er ikke uvanlig å finne i et artsakvarium med H. zebra. 11

På dette bildet har det tydelig blitt gnagd. Denne rota var i et artsakvarium med H. zebra. Man bør helst mate om kvelden umiddelbart etter at lyset er slukket. Velger du å mate om dagen så gjør ikke dette så mye, men det kan ta noe tid, før H. zebra er trygge nok på omgivelsene til å komme frem og spise mens lyset er på. Oksehjerte bør man bare gi en gang i blant, for i oppdrettsnæringen har de påvist leverskade hos fisk ved høyt bruk av animalsk fett. H. zebra er en fredelig malle, men hvis man skal ha andre fisker sammen med zebraene må de likevel velges med omhu. H. zebra er ikke de raskeste frem fra skjulestedene sine for å spise, og konkurrerer ikke godt om maten. Velg en art som holder til i øvre eller mellomste skift av akvariet, og pass på at det er en fredlig art som liker sterk strøm og høy temperatur. Flere har rapportert at zebraen blir mer aktiv og viser seg mer når det finnes andre fisker i karet. Kanskje fordi zebraen ser på den andre fiskens oppførsel om det er noen farer som lurer? Mange foretrekker likevel å la H. zebra gå i et artsakvarium. 12

Sirkulasjon i karet Gjennomstrømninger pr time er viktig for alle sugemaller, ikke bare H. zebra. La oss bruke mitt akvarium på 160 liter som eksempel på hvordan vi regner ut gjennomstrømningen: 1. Først legger du sammen pumpa på filteret eller filtrene hvis du har flere. 2. Da får jeg 700 L/T(utvendig filter)+1400 L/T ( innvendig sirkulasjons pumpe)=2100 L/T 3. Så deler du 2100 L/T på akvariets str som er 160 liter. 2100:160=13,125 L/T. Dette tallet bør for sugemaller ligge et sted mellom 6 og 20. Hvis vi da tenker på at dette er uten filtermateriale, så er de reelle gjennomstrømningene noe lavere. Produsenten av det filteret du har kan være behjelpelig med den slags info, hvis det da ikke blir opplyst i medfølgende bruksanvisning. Alt mellom 15-20 L/T er kanskje litt i overkant for H. zebra, men folk har drettet de med så sterk gjennomstrømning som 30 til 50 L/T. De er også drettet ved 6 gjennomstrømninger pr time, men da med diffusor. Jo sterkere strøm du har jo større blir sjansen for at fôret heller ender opp i filteret enn i magen på zebraen. Så vi har et vidt spekter man kan holde H. zebra i, ettersom de er drettet ved alt fra 6 L/T og opp mot 50 L/T. Konklusjonen man kan trekke av dette er at det ikke nødvendigvis er så viktig med gjennomstrømninger pr time ved hold eller dretting av H. zebra. Det kan synes som om man heller bør ha fokus på høyt oksygeninnhold i vannet, uavhengig av hvordan dette oppnås. Det er faktisk ikke så enkelt som det høres ut som likevel, når du tenker på at de skal holdes i temperaturer på 26-32 C. Oksygen er mer løselig i kaldt vann, enn i varmt vann. I mitt tilfelle har jeg et utvendig filter som tar 700 L/T, og en innvendig sirkulasjonspumpe som tar 2000 L/T i et kar på 160 liter. Temperatur:29 C Med dette oppsettet tok det 2 mnd før de la egg. Bilde til venstre er fra 160 literen: Oksygenmetningen i vannet bør være minst 8 mg pr liter ved 30 C. Et O 2 testsett kan brukes for å måle dette. Et sted mellom 6-12 L/T, med diffusor, bør i de fleste tilfeller være nok. 13

Huler Riktige tilpassede huler er svært viktig for vellykket lek. H. zebra kan ta tilhold i huler de aldri ville drømme om å legge egg i, men man trenger også huler som ikke er velegnet til lek. Hunnene og eventuelle subdominante hanner vil trenge gjemmested som ikke nødvendigvis er egnet for lek, men som vil skape trygghet for fisken. Det er mange typer huler man kan bruke, og som er brukt med hell, som for eksempel bambusrør og PVC-rør. En type hule som har vist seg å være spesielt vellykket er hulen på illustrasjonen nedenfor. Hos èn oppdretter tok det 1 uke fra denne type hule ble gitt til H. zebra til det var egg i den, hos en annen oppdretter tok det 14 dager. Hulene det er snakk om er de etter hvert så berømte Dr. Gribbhulene som er laget i skifer, og målene og utformingen ser ut til å passe H. zebra perfekt. Størrelsen på disse hulene er 4,0 x 3,2 x 15 cm (innvendig 3,2 x 2,2 x 14,5 cm). Disse lages også i andre størrelse, da zebraene vokser også, da er det viktig å ha like mange huler i bakhånd, men i noe større utgave. Flere oppdrett er rapportert, både i Norge og utland, i huler med disse målene. Hulens plassering Man har tidligere trodd at hulens plassering er av stor betydning. Flere oppdrettere mener, og dette ble også bekreftet i DATZ 6/95, at hulen bør være plassert slik at egg og yngel blir optimalt forsynt med frisk vann og oksygen. Min erfaring vedrørende hulens plassering er at strømmen ikke bør peke rett mot hulens inngang. Da jeg hadde hulen rettet mot strømmen var resultatet at hannen flyttet ut etter kort tid. Etter å ha diskutert dette med andre oppdrettere har jeg funnet at forskjellige individer ser ut til å ha ulike preferanser angående strøm i forhold til plassering av hulen. En oppdretter hadde strømmen mot inngangen, men denne oppdretteren har ikke veldig kraftig strøm, og sverger heller til teorien om kraftig oksygenmetning fremfor sterk strøm. En annen oppdretter hadde strømmen på tvers av hulen, slik som jeg også har, mens en annen igjen har strømmen bakfra. Hvis du skulle ha en hule som ikke blir bebodd så kan det være mange grunner til det, men hvis det er en riktig utformet hule kan du prøve å vri litt på hulen, eller endre posisjonen på utstrømningen på filtret. Du vil snart finne hvor akkurat din Zebra ønsker at hulen skal stå. Bare så det er sagt: Kokosnøtt fungerer ikke!! 14

Belysning i zebrakaret Man har funnet H. zebra på opptil 30-40 meters dyp i Rio Xingu, dette sier mye om blant annet behovet for lys. Da H. zebra er hovedsakelig nattaktiv og veldig sky, vil det i et zebrakar ikke være nødvendig med sterk belysning, det går fint med kun rombelysning da svak belysning med en del skyggeområder anbefales. Ideelt sett vil belysningen bli slått på og av i etapper. Hvis du har lysrør foran og bak kan du tenne de bakre først, og vent 2 timer før de to siste tennes slik at det blir full belysning. Dette vil forberede zebraene på dagen, slik at de kan trekke seg tilbake til hulene eller gjemmestedene de har valgt. Om kvelden kan du skru av de foran, vente 2 timer for så å skru av de bakre lysrørene. Dette vil forberede zebraene på natten, de vil nå begynne å komme mer til liv, kanskje du får øye på den ene du ikke har sett på en stund. Dette tidspunktet er perfekt for mating, et fantasisk skue utfolder seg i din egen stue. Det er også verdt å nevne at H. zebra er en av mange fiskearter som kan se infrarødt lys 15

Sykdom H. zebra kan få mange typer sykdommer, Generelt er Sør-Amerikanske maller sårbare for parasitter, innkapslet orm som metacercariae og nematoder. Gjellemark samt flagellat som cryptobia og trypanosoma. Ved behandling av ichthyophtirius (hvitprikksyken) anbefales ikke salt til dette formålet. Grunner til at Hypancistrus Zebra blir syk Den første årsaken til at en zebra blir syk er gjerne en følge av stress. Årsaker til stress kan for eksempel være generell dårlig pleie og vannmiljø, fra oppdretter/fangststasjon til akvarist via fly eller butikk. Når de er i hus kan følgende være en utløsende årsak: Stress årsaker: - Vannet er enten for kaldt eller for varmt. - Store og bråe temperatursvingninger. - Ikke nok gjemmesteder for zebraene. - Aggresjon fra andre fisker. - For mye direkte sollys. - Unger (og voksne) som knipser på akvariumglasset for å få zebraen til å bevege seg. - Konstruksjons- eller reparasjonsarbeid i hjemmet. - Zebraens alder. - Dårlig biologisk filtrering. Immunforsvaret Fisk har en god evne å bekjempe infeksjoner gjennom immunforsvaret sitt. Stress gjør at immunforsvaret svekkes og at den lett pådrar seg infeksjoner i form av bakterier, sopp, virus eller parasitter. Unødvendig medisinbruk anbefales ikke, ettersom dette påfører zebraen stress, som igjen svekker dens immunforsvar. I dyrebutikken bør du se etter sykdomstegn eller skader forårsaket av transport. Ofte er de litt røde ytterst på brystfinnen. Dette vil lege seg selv, etter meget god akklimatisering og optimale forhold hos deg i karantenekaret. Dette har jeg selv opplevd, og det gikk bra, det røde feltet forsvant av seg selv. Dette var mest sannsynlig transportskade. Er fisken rød rundt munnen, mage og/eller anus er den syk. Sjekk så videre: Magen, går den innover(nedsøkk) eller utover. Den bør være så flat som mulig. Går den innover kan det tyde på lite mat over lengre tid, men det kan også være pga sykdom som gjør at den slutter å spise og avmagres. Øynene, er de nedsunkne eller buler de mer ut enn vanlig. Finnene, De bør være rette og fine, og ikke se ut som om de er blitt spist på. 16

Sykdom hos VF vs DF Noen sykdommer er typiske for Viltfanget fisk(vf) mens andre er mer typiske for drettet fisk(df). VF: Markinfeksjoner, Sporozoainfeksjoner og bakterieinfeksjoner, hvilke kan bli behandlet DF: Fiske tuberkulose, resistente bakterier, innvollsmark, tarm infeksjon. En karanteneperiode er svært viktig hvis man skal sette viltfanget fisk sammen med drettet fisk. Akvariumdrettet fisk har ikke utviklet samme immunforsvar som en viltfanget fisk har, slik at den viltfangede kan smitte de andre fiskene med sykdommer den bærer på, men som den selv er resistent for. Sykdom smittes ofte når man kombinerer VF/DF og fisk med forskjellige opprinnelsesopphav i samme akvarium. 17

Ichthyophtirius (hvitprikksyken) Viltfangede eksemplarer av H. zebra er veldig utsatt for ichthyophtirius (hvitprikksyken). De er også ofte bærer av dette patogenet. Påkjenninger som transport, med de temperatursvingninger og stress som følger med dette, kan få sykdommen til å bryte ut. Fisken bør holdes i et karantenekar de 4 første ukene. Det anbefales på det sterkeste at dette overholdes! Du vil se små hvite prikker på H. zebra, enklest er det ved å se på finnene, men dette vil hurtig spre seg til andre områder hvis man ikke gjør noe med det. Min erfaring med behandling av hvitprikksyken er at best resultat oppnås ved bruk av malakitt grønt i 7 dager, etterfulgt av et kraftig vannbytte. Deretter gjentas behandlingen i 7 dager fulgt av et vannbytte til. Deretter kjøres karet med kullfilter i noen uker. Temperatur bør være stabil ved 28-29 grader. Jeg mistet ingen fisker med denne metoden. Salt bør ikke brukes til denne fisken, da de er veldig intolerante overfor salt(se bilde under). H. zebra som har hatt ichthyophtirius (hvitprikksyken) er immune mot dette etterpå. Blek hypancistrus zebra En blek H. zebra er en utilfreds H. zebra. Blekheten vil begynne ved hodet og forplante seg videre nedover kroppen. Hvis du ser dette skje er det på tide å iverksette tiltak. Det kan være flere forhold som utløser denne tilstanden, alt fra dårlig vannkvalitet til reaksjon mot tilførsel av metaller, salt eller ph/kh/gh middel (som ofte inneholder div salter). Blekheten kan også være grunnet i stress, f.eks. etter territoriell slåssing eller ved flytting fra et miljø til et annet. Hvis årsaken er slåssing vil tilstanden løse seg selv ved at fiskene blir separert, eller at innredning i karet blir endret slik at innbyggerne får etablert passende territorier. H. Zebra trenger lang tid på å akklimatisere seg og blir lett stresset når den skal flyttes. En forsiktig tilvenning til et nytt miljø er svært viktig. 18

Bakterieinfeksjon Begynner din H. zebra å bli rød på undersiden av munnen, mage og anus så kan dette være bakterieinfeksjon. Ofte oppstår bakterieinfeksjon som et symptom, mens den egentlige årsaken kan være noe annet. Den bakterielle infeksjonen kan behandles med egnet antibakteriell medisin som inneholder virkestoffet Nifurpirinol. Det uansett viktig å få klarhet i hvilke andre symptomer den har for å få stilt korrekt diagnose: 1. Skraper den seg mot sanden eller gjenstander? 2. Søker den til vannoverflaten, osv Det kan ta alt fra 5 til 21 dager før sykdom generelt slår ut. Denne kulen er en slags form for bakterie/parasitt infeksjon. Det ble ikke brukt noen form for medisiner, men dette forsvant etter 3 dager til glede for eieren. 19

Bukvannsot Når fisken blir oppsvulmet så tror man ofte at det dreier seg om bukvannsot, i noen tilfeller kan det være det også, men bukvannsot rammer først og fremst enkelte ciklider fra malawi og Tanganyika, selv om den kan ramme alle typer fisker. Fisketuberkulose (Fish MB) forårsaker samme symptom (oppsvulmet buk) hos tetraer. Oppsvulmet buk kan være forårsaket av misdannelser, svulst, dropsy, og ofte som en sekundær reaksjon som følge av noe annet. Dette er stadiene for bukvannsot: 1. Spisevegring 2. Fisken ser ut som den hoster 3. Tynn, trådlignende avføring 4. Fisken svulmer opp og dør(ofte dør de før stadium 4) Så lenge H. zebra ikke har disse symptomene så er det ikke snakk om bukvannsot. Ofte dreier det seg heller om feilernæring og forstoppelse. Dette kan behandles ved at man tar ut den fisken som er rammet, lar det gå i et eget kar, uten mat, i 5 dager. Skift vann daglig og gå over til annet type fòr. Du vil da se at magen blir mindre. H. zebra kan få oppsvulmet buk pga tarmblokkeringer som det igjen kan være mange grunner til. Mikroskopisk undersøkelse av zebraen vil ofte kunne bekrefte hva som var den direkte årsak. Oppsvulmet buk kan også forårsakes av sammenbrudd i H. zebras evne til osmoseregulering H. zebra hanner legger seg opp en fettreserve rett i forkant av hunnens egglegging, enkelte hunner kan også være så fulle av egg at det kan tolkes feil hos de av hos som er hypokondere på fiskens vegne. 20

Cyster Disse H. zebraene har utviklet cyster. Ofte vil slike buler forsvinne av seg selv. 21

Territoriell adferd H. zebra er territorielle ovenfor egen art, spesielt hanner kan sloss og gi hverandre stygge sår eller bitemerker. Hunner viser en tendens til territoriell atferd de også, men dette er mer knuffing angående hvem som skal få lov til å sitte utenfor hannen hule, og utvikler seg sjelden til slossing i den grad som hanner gjør. H. zebra viser liten eller ingen aggresjon overfor andre fiskearter. Bildet nedenfor viser klassiske bitemerker etter territoriell slossing Det gikk bra med den zebraen, men den er i denne tilstanden utsatt for sopp - og bakterieinfeksjoner. Legger du til en kjøttsår så øker faren for soppangrep betraktelig. Den kan behandles med metylenblått fra dajana pet, eller med Euflavin, som farger vannet gult, men har samme effekt som metylenblått. H. zebra trives best når den blir holdt i en gruppe. Fisken vil ganske fort etablere et hierarki, med alfahannen på toppen. Alfahannen er den eneste som parer seg, han er den første som skal spise og han får den beste hulen. Ulempene ved å holde disse i par vil være at fisken rett og slett kan glemme hvordan den skal forholde seg til en større gruppe, og finne sin plass i hierarkiet. Hvis fisk som har gått alene i lengre tid, eller gått to og to sammen, blir satt sammen med flere fisker vil dette føre til kamp om alfarollen. Fisken er territoriell, og enhver gruppe vil søke å etablere et hierarki. Enhver ny fisk innenfor et etablert territorium vil føre til en reorganisering av hierarkiet. Ved å plassere de i en gruppe på 6-12 med en gang kan man unngå de verste kampene. En oppdretter hadde en hann som hadde gått sammen med en annen hann i 2 år da de ble kjøpt. Denne fisken var en rasende flott alfa, men da han ble plassert i en gruppe posisjonerte fisken seg midt i karet og angrep alt og alle, hunner som hanner. Han klarte faktisk å drepe et par ungfisk før han ble flyttet for seg selv. Fisken var ubrukelig i sammenheng med lek, da han ikke lenger klarte å forholde seg til en gruppe. Man kan gjerne ha disse i par, men det er viktig å være klar over hva som kan skje. En må være klar over hvilke følger det kan få hvis fisken en dag skal plasseres i en større gruppe. 22

Ovenfor ser vi et ekstremt eksempel på hva resultatet kan bli etter en slåsskamp mellom to H. zebra. Ytterste del av halen er regelrett gnagd av. Nærbildet av halen viser at haleroten ikke var skadd. Halen vokste ut igjen i løpet av 3-4 uker. 23

Bildene over er av samme fisk, tatt med et års mellomrom, og viser at de sorte stripene kan vokse sammen etter skader forårsaket av slossing. Mønstret vil alltid være unikt for et individ, men det kan altså endres på grunn av skader. Dette er en hunnfisk som, uvisst av hvilken grunn, var i slagsmål med alfahannen. Fisken ble fjernet fra gruppen da den akkurat hadde leget etter første kamp da hun igjen fikk store skader etter slossing. 24

Osmoseregulering Osmoseregulering er en prosess som enklest kan forklares ved hjelp av diagrammet nedenfor. Når to væsker er separert av en membran vil den mineralfattige væsken alltid søke å blande seg med den mineralrike. Jo større forskjellen er mellom de to væskene jo større vil det osmotiske presset være. Fisk må kunne regulere denne prosessen, ellers vil vann invadere kroppen deres. Se på illustrasjonen over og forestill deg at det lyseblå området er vannet fisken lever i, den røde streken er fiskens hud, og det mørkeblå området er fiskens kroppsvesker. Vannet som omgir fisken vil alltid forsøke å trenge inn i fiskens kropp fordi det er forskjell på konsentrasjonen av mineraler i fiskens kroppsvesker og vannet som omgir fisken. For å kompensere har fisken utviklet en evne til å bli kvitt vann i kroppen, samtidig som de klarer å holde på mineralene de trenger. Fisken gjør dette ved å stadig utskille utvannet urin, og i deres naturlige miljø fungerer dette systemet perfekt, så lenge nyrene fungerer som de skal og fisken ellers er sunn. Hvis en fisk som naturlig lever i bløtt vann blir introdusert til svært hardt vann vil fisken plutselig befinne seg i en situasjon hvor vannet som omgir fisken er mer mineralrikt enn fiskens egen kroppsvæske. Dette resulterer i at det osmotiske presset går andre veien, og ettersom fisken er skapt for å holde på mineraler vil fisken faktisk ganske snart befinne seg i en situasjon hvor den rett og slett blir dehydrert! Hvis dette skjer vil fiskens nyrer snart gi opp, og fisken vil dø. Omvendt vil en fisk som lever naturlig i hardt vann ikke klare å tømme kroppen for vann hurtig nok hvis den blir introdusert til svært bløtt vann, og resultatet blir vannansamlinger i kroppen. Fisken hovner opp, og etterfølgende skade på interne organer vil snart følge. Loricariidae lever naturlig i bløtt vann, men det betyr ikke at de har optimale forhold hvis hardheten i vannet er 0. 25