PROTOKOLL FRA MØTE NORD-TROMS REGIONRÅD DA

PROTOKOLL FRA MØTE NORD-TROMS REGIONRÅD DA EMNE: Møte nr 02-2015 STED: LHL Skibotnsenteret, Storfjord TIDSPUNKT: 23. 24. mars 2015 DELTAKERE: Ordførere: Rådmenn: Fra adm: Inger Heiskel, Storfjord Karl Arvid Brose, Lyngen Torgeir Johnsen, Skjervøy Lidvart Jakobsen, Nordreisa Jan Helge Jensen, Kvænangen Svein O. Leiros, Kåfjord (deltok tirsdag 24.03.15) Anne-Marie Gaino, Nordreisa Leif Lintho, Lyngen (fratrådte tirsdag 24.03.15) Frank Pedersen, Kvænangen Einar Pedersen, Kåfjord (fratrådte tirsdag 24.03.15) Cissel Samuelsen, Skjervøy (deltok 23.03.15) Trond-Roger Larsen, Storfjord Berit Fjellberg, daglig leder Program: Mandag 23.03.15 Kl 1100 Tur ungdom og ordførere Kl 1100 Møte i rådmannsutvalget, Skibotnsenteret Møtestart Nord-Troms Regionråd kl 1630 Merknad til sakslisten: Det var enighet om å ta opp følgende saker i tillegg til utsendte saksliste: Orientering om status i arbeidet med Newton-rom på Skjervøy Vedtakssak: Sak 20/15 Møteforespørsel til helseministeren vedrørende sykestuesenger Nord- Troms Adr.: Hovedveien 2, 9151 Storslett Tlf. 77 77 05 86, Org. nr. 979 470 452 E-post: regionrad@halti.no www.nordtromsportalen.no

Orienteringssaker: Nytt fra kommunene (ordførerrunde 5 min pr kommune) Skjervøy: Kystsoneplanen meklingsmøte med Fylkesmannen angående lokaliteter Fylkesråd for samferdsel kommer på besøk onsdag 25.03.15, reguleringsplan ferdig for Langbakken Møte i Tromsø ad sykestuesenger i slutten av februar. Kommer som egen sak senere i møte Utfordringer med mange eldre som har behov for sykehjemsplass Arnøya jobber med beredskapsbåt og nærbutikk Nordreisa: Utfordringer med kommuneøkonomien Kystsoneplan samarbeider med Skjervøy Har hatt møte med nabokommunene vedr kommunestruktur. Oppfølgingsmøte på Skjervøy etter påske Plassering av masser i forbindelse tunnelutbygging foregår og vil gi arealer for utbygging Storfjord: Sluttfasen med rådmannstilsetting. Håper å ha ny rådmann på plass med tiltredelse 1. august Budsjettet godkjent av fylkesmannen Skal bygge nytt sykehjem stor sak i Storfjord Regnskap for 2014 avsluttet med overskudd Vedtatt gratis barnehageplass for barn nr 2 som et bolysttiltak Vindkraft har hatt møter med Statskog og Troms Kraft Mange kvinnelige ledere i Storfjord Lyngen: Kystsoneplan planer om godkjenning før sommerferien Oslo møte forrige uke vedrørende Ullsfjordforbindelsen. UFB-utbygging må kombineres med tunnel eller hurtig-gående ferge over Lyngen Jobbes godt med næringsutvikling i kommunen Senterutvikling stedsutvikling Beredskap utfordring med mange skiturister og rasproblematikk Felles formannskapsmøte med Storfjord og Kåfjord gjennomført Kåfjord: Utnyttelse av masser fra Nordnes-tunnelen 5 skredsikringsprosjekt under arbeid Vedtatt bygging av idrettshall Må renovere/bygge nytt helsesenter Møte i studiesenteret kompetansekartlegginga innenfor helsesektoren. Vekslingsmodellen for gjennomføring av helsefagarbeider kan være en god modell 2

for våre kommuner. Vi må også tenke rundt denne satsingen blant annet med livsvilkår/bolig Samhandlingsreformen effekter, begrunnelser for sykestuesenger. Bør pasienter med særlige behov/krav til spesialkompetanse få et annet tilbud? Noe man kan samarbeide om? Gjennomgå tjenesteavtaler Møte med Sametinget samiske forvaltningskommuner, fokus på ny kommunestruktur og dilemma Kvænangen: Har fått budsjettet i havn Båtruta oppe i fylkestinget forrige uke. Får svar om en måned på denne saken Sykestuesenger viktig sak Ambulanseberedskap også på land har vært i fokus Kvænangsfjellet skal i gang med reguleringsplaner denne uke Oppfølgingssaker: Status i arbeidet med kommunereformen i Nord-Troms Kvænangen: jobber med bred politisk forankring hele veien. Gjort vedtak om opprettelse av styringsgruppe (8 personer). Skal utrede Nord-Troms 4 (vil møte på Skjervøy i neste møte), og Alta-alternativet. Legger opp til folkeavstemning. Lyngen, Storfjord og Kåfjord har laget et felles forslag til vedtak/prosessplan. Vil bruke felles ressurs til beskrivelse av nå-situasjonen. Lyngen har vært i møter med Tromsø. Fint med reformen å få laget en beskrivelse av nå-situasjonen. Har alle nødvendige vedtak på plass i Lyngen. Skal utrede samarbeid rundt Lyngenfjorden og Tromsø-alternativet. Skjervøy der skal neste møte ha fokus på Nord-Troms 4 alternativet, møte skal avholde like etter påske. Viktig å bli enige om en felles prosess/milepælsplan. Ønske om folkeavstemning i Skjervøy. Analyse av egen status legges fram i k-styret i juni. Storfjord skal utrede de samme alternativer som Lyngen. Midler fra Fylkesmannen (tidligere omsøkt til økonomisystem mm) kan søkes omdisponert til arbeidet med kommunestruktur, fordeles likt mellom kommunene. Vedtakssak: Sak 20/15 Møteforespørsel til helseministeren vedrørende sykestuesenger Nord-Troms Status i arbeidet med videreføring av sykestuesenger Nord-Troms etter 2015 (referat fra møte i Tromsø 27.02.15) Forslag til brev til Helseministeren presentert i møte. Forslaget til brev er utarbeidet med utgangpunkt i møte 27.02.15. Vedtak: brev oversendes ministeren, hvor de 4 ordførerne ber om møte med statsråden 3

Status vedr Forskningsnode Nord-Troms En struktur for forskning i Nord-Troms i et samarbeid mellom UiT og Halti-miljøet Mål, innhold, behov diskuteres i dialogseminar i slutten av mai 2015. Det inviteres deltakere fra alle Nord-Troms kommunene Status i arbeidet med utvikling av lokale læremidler for Nord-Troms - «3 stammers møte» Arbeidet i gang. Jobbes med å skaffe finansiering. Mulig det vil bli behov for justeringer av opprinnelig plan, for å gjøre satsingen mer nærings- og samfunnsrettet. Oppdatert prosjektplan må utarbeides og legges til behandling i neste regionrådsmøte/forankres i kommunene. Status nærings- og utviklingsplan for Nord-Troms o Kompetanseløft i Nord-Troms - i gang, god framdrift for alle 3 strategier o Boligutviklingsprosjekt informert om tidligere fra Storfjord kommune o Arenabygging prosjektplan under utarbeidelse o Entreprenørskapssatsing alle delprosjektplaner er ferdig utarbeidet og godkjent. Delprosjekt A er klar til å sende til TFK. Delprosjekt B er sendt til TFK. Delprosjekt C er til behandling i kommunene. Orientering av status i arbeidet med Newton-rom Informasjon delt ut i møtet Diskusjonssaker: Samarbeid om legevaktsentral? Innledning ved Einar Pedersen om krav til kompetanse til en slik tjeneste Både kostnader og kompetanse må tas med i denne vurderingen Lyngen og Storfjord har avtale med Tromsø Kvænangen vurderer kjøp fra Alta Konklusjon fra møtet: Hver kommune gjør egne vurderinger så kan saken tas opp igjen på et senere møte. Møtet hevet kl 1845. Berit Fjellberg referent 4

Tirsdag 24.03.15 Kl 0830 Møtestart Nord-Troms Regionråd Tilstede: Ordførere (samme som 23.03.15) Nord-Troms Ungdomsråd RUST Regional ungdomskonsulent Lisa Solbakken Diskusjonssaker (fortsettelse fra mandag): Behov for en egen sjømatutredning Nord-Troms? Skal det være en statusrapport? Kriterier ved bestilling? Delte meninger i møtet om behovet for en slik utredning Oppfølging fra møte: saken oversendes NUNT for å avklare behov og evt bestilling REFERATSAKER: Fra Nord-Troms Regionråd: «Uttalelse ang. leveringsplikt for fartøy med torsketråltillatelser» Fra Nord-Troms Regionråd: «Høringsuttalelse til ny postlov» Fra Nord-Troms Regionråd: «Uttalelse vedrørende fare for nedleggelse av psykiatrisk senter for Tromsø og omegn, døgnenheten Storsteinnes, kjent som «Kløvertun»» Fra Nord-Troms Regionråd: «Høringsinnspill til statsbudsjettet: Studiesentrene i Troms på statsbudsjettet 2015» Fra Nord-Troms Regionråd: «Nord-Troms Regionråd advarer mot kutt i ambulanseberedskapen!» Fra Midt-Troms Regionråd: «Akuttmedisinske tjenester fra UNN oppretthold beredskapen» Fra Universitetssykehuset Nord-Norge: «vedr henvendelse til UNN HF» (uttalelse vedr Kløvertun) Fra Kvænangen kommune: møteprotokoll kommunestyret: «delprosjekt A: 6-16 år grunnskole ungt entreprenørskap» Fra Tromsøområdets regionråd: «Uttalelse ny Kvaløyaforbindelse» Vedtak: referatsakene tas til orientering. 5

VEDTAKSSAKER: Sak 07/15 Retningslinjer og jury språkpris for Nord-Troms (utsatt sak 02/15) Saksdokumenter: Forslag til pris fra Audun Johnsen, Lyngen Særutskrift av sak 44/14 og 51/14 Opprettelse av språkpris for Nord-Troms Saksbehandler: Frank Pedersen Bakgrunn Det er mottatt følgende forslag: «Eg tillater meg med dette å fremme forslag om at Nord-Troms regionråd oppretter en egen språkpris for å fremme og styrke den språklige identiteten til folk fra Nord-Troms De fleste norske Nord-Troms dialektene har fått sitt særpreg på bakgrunn av språkblandingen i regionen. Kvensk og samisk språk har tidligere påvirket den norske dialekten både når det gjelder tonefall, setningsbygning, ord og uttrykk. I dag er dialektene i Nord-Troms under sterkt press fra bymålet i Tromsø, særlig blant ungdommen. For å styrke identiteten blant oss som bor i Nord-Troms ville det vært flott om regionrådet kunne gi positiv omtale og honnør til den eller de som fremmer dialekt fra Nord-Troms gjennom media og på andre måter, og som kan være et språklig forbilde og identitetsbærer for oss andre fra regionen. Hvis det finnes verdige kandidater, burde prisen kunne utdeles årlig.» Forutsetninger Dette saksframlegget tar utgangspunkt i hvordan grunnlaget for en språkpris kan utformes og drøfter i mindre grad om slik pris bør opprettes eller deles ut. Saksbehandler har tolket at forslaget går i samme retning som omdømmetankegangen og at det skal legges vekt på å styrke identiteten knyttet til hverdagsspråket blant folk flest. Det må likevel vises til at det for tiden pågår et arbeid med kommunereform som kan føre til at dagens Nord-Tromsregion kan bli forandret. Det er pr i dag lite som tyder på at regionen vil stå igjen med dagens seks kommuner dersom reformen blir gjennomført og det må vurderes om det er hensiktsmessig å opprette en pris som kan bli så kortlivet som til en ny kommunestruktur i 2020. Kortsiktighet kan i verste fall tjene mot sin hensikt. Organisering og vedtekter Vedtekter Forslag til vedtekter lyder: Nord-Troms regionråd deler hvert år ut en pris til enkeltpersoner, grupper eller organisasjoner som bidrar til å styrke en eller flere av dialektene i Nord-Troms. Det legges særlig vekt på innsats som styrker barn og unges bevissthet og bruk av dialekten. Prisen består av diplom og kunstverk/kunsthåndverk med inspirasjon fra regionen til en pris av inntil 20.000 kroner. Prisen kan deles. 6

Prisen deles ut i forbindelse med annet åpent arrangement med i regionen og skal profileres i media. Prisen lyses ut årlig og personer bosatt i regionen kan fremme forslag til mottakere. Det oppnevnes en jury som skal arbeide på fritt og selvstendig grunnlag. Hver av medlemskommunene oppnevner en person og regionens ungdomsråd oppnevner en person til juryen. Medlemmene sitter i fire år av gangen og minst tre av medlemmene skal være kvinner. Juryen skal søke konsensusavgjørelser, men kan fatte vedtak ved vanlige flertallsavstemninger. Det er bare prisvinnerens navn (ikke andre foreslåtte) som er offentlig. Alle kommunene har en vertskapsforpliktelse for juryens praktiske arbeid og eventuell innhenting av bistand og administrasjon. Lyngen kommune har ansvaret for første jury/prisutdeling. Organisering og finansiering Det foreslås følgende: Utgiftene til pris og eventuell administrasjon deles etter innbyggertall i kommunene. Felles vedtekter vedtas i hvert kommunestyre basert på vedtak i denne sak samt innhentet uttalelse fra Ungdomsrådet. Første utdeling av pris kan skje sent i 2015/tidlig i 2016. Behandling av saken i møtet: Forslag til vedtak fra Storfjord ved Inger Heiskel fremmet i møtet: Nord-Troms Regionråd er i utgangspunktet positiv til en slik pris. Saken oversendes kommunene (også kommunale ungdomsråd) til uttalelse før saken behandles i regionrådet. Saken behandles på regionrådets junimøte. Vedtak: forslag fra Storfjord falt mot 2 stemmer. Møtet besluttet deretter å behandle hvert enkelt kulepunkt i forslaget til vedtekter og forslag til organisering og finansiering; Forslag til vedtekter kulepunkt 1: Nord-Troms Regionråd deler hvert år ut en pris til enkeltpersoner, grupper eller organisasjoner som bidrar til å styrke en eller flere av dialektene i Nord-Troms. Det legges særlig vekt på innsats som styrker barn og unges bevissthet og bruk av dialekten. Avstemming: Kulepunkt 1 er vedtatt med regionrådsleders dobbeltstemme. Forslag til vedtekter kulepunkt 2: Prisen består av diplom og kunstverk/kunsthåndverk med inspirasjon fra regionen til en pris av inntil 20.000 kroner. Prisen kan deles. 7

Avstemming: Kulepunkt 2 ble nedstemt. Forslag til vedtekter til nytt kulepunkt 2: Prisen består av diplom og kunstverk/kunsthåndverk med inspirasjon fra regionen til en pris av maksimum kr 5.000,-. Prisen kan deles. Avstemming: forslag til nytt kulepunkt 2 ble enst vedtatt. Forslag til vedtekter kulepunkt 3: Prisen deles ut i forbindelse med annet åpent arrangement med i regionen og skal profileres i media. Avstemming: Enst vedtatt. Forslag til vedtekter kulepunkt 4: Prisen lyses ut årlig og personer bosatt i regionen kan fremme forslag til mottakere. Avstemming: Enst vedtatt. Forslag til vedtekter kulepunkt 5: Det oppnevnes en jury som skal arbeide på fritt og selvstendig grunnlag. Hver av medlemskommunene oppnevner en person og regionens ungdomsråd oppnevner en person til juryen. Medlemmene sitter i fire år av gangen og minst tre av medlemmene skal være kvinner. Avstemming: Enst vedtatt. Forslag til vedtekter kulepunkt 6: Juryen skal søke konsensusavgjørelser, men kan fatte vedtak ved vanlige flertallsavstemninger. Det er bare prisvinnerens navn (ikke andre foreslåtte) som er offentlig. Avstemming: Enst vedtatt. Forslag til vedtekter kulepunkt 7: Alle kommunene har en vertskapsforpliktelse for juryens praktiske arbeid og eventuell innhenting av bistand og administrasjon. Lyngen kommune har ansvaret for første jury/prisutdeling. Avstemming: Enst vedtatt. Behandling av forslag til organisering og finansiering; Organisering og finansiering Forslag kulepunkt 1: Utgiftene til pris og eventuell administrasjon deles etter innbyggertall i kommunene. 8

Avstemming: Kulepunkt 1 falt. Forslag til nytt kulepunkt 1 fra ungdomsrådet: Utgiftene til pris og eventuell administrasjon dekkes innenfor regionrådets budsjett. Avstemming: Forslag til nytt kulepunkt 1 ble vedtatt mot 1 stemme. Forslag kulepunkt 2: Felles vedtekter vedtas i hvert kommunestyre basert på vedtak i denne sak samt innhentet uttalelse fra Ungdomsrådet. Avstemming: Kulepunkt 2 tas ut, enst. Forslag kulepunkt 3: Første utdeling av pris kan skje sent i 2015/tidlig i 2016. Avstemming: Kulepunkt 2 tas ut, enst. Vedtaket ble som følger: Vedtekter for språkpris Nord-Troms: Nord-Troms regionråd deler hvert år ut en pris til enkeltpersoner, grupper eller organisasjoner som bidrar til å styrke en eller flere av dialektene i Nord-Troms. Det legges særlig vekt på innsats som styrker barn og unges bevissthet og bruk av dialekten. Prisen består av diplom og kunstverk/kunsthåndverk med inspirasjon fra regionen til en pris av maksimum kr 5.000,-. Prisen kan deles. Prisen deles ut i forbindelse med annet åpent arrangement med i regionen og skal profileres i media. Prisen lyses ut årlig og personer bosatt i regionen kan fremme forslag til mottakere. Det oppnevnes en jury som skal arbeide på fritt og selvstendig grunnlag. Hver av medlemskommunene oppnevner en person og regionens ungdomsråd oppnevner en person til juryen. Medlemmene sitter i fire år av gangen og minst tre av medlemmene skal være kvinner. Juryen skal søke konsensusavgjørelser, men kan fatte vedtak ved vanlige flertallsavstemninger. Det er bare prisvinnerens navn (ikke andre foreslåtte) som er offentlig. Alle kommunene har en vertskapsforpliktelse for juryens praktiske arbeid og eventuell innhenting av bistand og administrasjon. Lyngen kommune har ansvaret for første jury/prisutdeling. Organisering og finansiering Utgiftene til pris og eventuell administrasjon dekkes innenfor regionrådets budsjett. 9

Sak 08/15 Regnskap 2014 Saksdokumenter: Totalregnskap 2014 Delregnskaper 2014 Saksbehandler: Berit Fjellberg Totalregnskapet i Nord-Troms Regionråd består av 4 avdelingsregnskap (drift inkl ungdomssatsinga RUST, Nord-Troms Studiesenter, Kompetanseløft Nord-Troms og Omdømmeprosjektet). Delregnskap Drift: Delregnskapet for drifta, som også inkluderer ungdomssatsingen RUST er gjort opp med et overskudd på kr 108.364,- for 2014. Overskuddet skyldes i hovedsak at følgende budsjettposter ikke er benyttet i 2014 (dette er aktiviteter som er utsatt og vil bli gjennomført i 2015): Kr 50.000 til data- og arkivsystem (skal gjennomføres med virkning fra 01.05.15) Kr 10.000 til innkjøp av datautstyr (henger sammen med overnevnte post) Kr 40.000 til mastergradsstipend (denne skal kobles til arbeidet med forskningsnode Nord-Troms i 2015) Driftstilskuddet fra kommunene: fordeles 40 % «flatt» og 60 % etter folketall i den enkelte kommunene. Delregnskap Nord-Troms Studiesenter: Delregnskapet for Studiesenteret er gjort opp i balanse for 2014. Det har vært stor aktivitet i studiesenteret i 2014. Eierkommunene har bidratt med 500.000 i tilskudd, det samme beløpet som Troms fylkeskommune har bevilget. I tillegg bidrar studieavgiften på inntektssiden. Delregnskap Kompetanseløft i Nord-Troms: Delregnskapet for «Kompetanseløft i Nord-Troms» er gjort opp i balanse for 2014. Dette utviklingsprosjektet i regi av Nord-Troms Studiesenter har 3 hovedsatsinger; Strategisk kompetanseutvikling i kommunene Strategisk kompetanseutvikling i bedrifter Utvikling av fellesområdene Motor, megler og møteplass Prosjektet startet opp i 2014, og er finansiert med RDA-midler fra Troms fylkeskommune (75 %) og egen inntjening (25 %). Delregnskap 3 Omdømmeprosjektet: Omdømmeprosjektet er et tre-årig prosjekt som ble avsluttet 31.12.14. Etterarbeid med rapportering og regnskapsavslutning gjøres i 2015. 10

Prosjektet er i hovedsak finansiert med Bolyst-midler fra Kommunal- og regionaldepartementet, mens Troms fylkeskommune, Sametinget og eierkommunene er delfinansiører. Prosjektets regnskap er innenfor godkjente budsjettrammer og prosjektår 3 er gjort opp i balanse. Kommunene bidrar også med betydelig innsats gjennom «eget arbeid» - hver kommune finansierer en 20 % prosjektmedarbeiderstilling inkl kontorhold, dette kommer ikke fram i regionrådets regnskap, men vil bli synliggjort i rapporteringen til alle finansieringsparter i prosjektet. Totalregnskapet: Totalregnskapet er summen av de fire omtalte delregnskapene, og er selskapets offisielle regnskap. Totalregnskapet er gjort opp med et overskudd for regnskapsåret 2014 på kr 108.364,-. Forslag til vedtak: Styret i Nord-Troms Regionråd DA godkjenner selskapets regnskap for 2014, med et overskudd på kr 108.364,-. Styret fremmer sitt vedtak som forslag overfor representantskapet. Vedtak: forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Sak 09/15 Disponering av overskudd Saksbehandler: Berit Fjellberg Forslag til vedtak: Regnskapet for 2014 er gjort opp med et overskudd på kr 108.364,-. Styret foreslår overfor representantskapet at overskuddet i sin helhet overføres til frie fond. Vedtak: forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Sak 10/15 Styrets årsberetning 2014 Saksdokumenter: forslag til styrets årsberetning for 2014 Saksbehandler: Berit Fjellberg Styrets årsberetning tilfredsstiller formkrav i Regnskapsloven og sendes sammen med revidert offentlig regnskap (totalregnskapet) til regnskapsregisteret i Brønnøysund. Forslag til vedtak: 11

Det fremlagte forslaget godkjennes som styrets årsberetning for 2014. Vedtak: forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Sak 11/15 Årsrapport 2014 Saksdokumenter: forslag til Årsrapport for 2014 Saksbehandler: Berit Fjellberg Til forskjell fra årsberetningen som utarbeides etter krav i Regnskapsloven, viser årsrapporten regionrådets virksomhet gjennom hele året. Årsrapporten for 2014 er satt sammen av delrapporter fra selskapets drift og satsingene Nord-Troms Studiesenter og utviklingsprosjektet «Kompetanseløft i Nord-Troms», Nord- Troms ungdomsråd/rust og Omdømmeprosjektet. Oversikt over møtene som fant sted og beslutningene som ble fattet innenfor rammen av regionrådssamarbeidet i løpet av 2014 er også tatt med i årsrapporten. Det er i tillegg utarbeidet egne delrapporter fra de ulike prosjektene/satsingene. Forslag til vedtak: Den fremlagte rapporten godkjennes som styrets årsrapport for 2014, og legges frem for representantskapet. Vedtak: forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Sak 12/15 Tema for rådsforsamling 2015 Saken ble diskutert på møte i arbeidsutvalget 03.03.15. Arbeidsutvalget legger fram følgende forslag til rammeprogram for dagen, og ber møtet komme med innspill til program/foredragsholdere. Forslag til program: Møtested: Kultursenteret i Olderdalen Møtedato: tirsdag 28. april 2015 Kl 1000 Representantskapsmøte (ordførerne/styret møter også) Kl 1100 Regional plan for reindrift, informasjon ved Troms fylkeskommune (4 representanter møter) Kl 1200 Lunsj Kl 1245 Rådsforsamling tema kommunestruktur Velkommen ved rådsordfører 12

Kl 1700 Innledninger til tema 2-3 (for eksempel ved forsker (Nils Aarsæteher?/andre?) og en politiker fra en naboregion vi ønsker oss noen «nye» stemmer) Paneldebatt ledet av redaktør i Framtid i Nord Åpen debatt med deltakelse fra salen Avslutning Innspill til program fra møtet: Bør tenke gjennom målsettinga med tema/debatten RUST bør være med i dette arbeidet Oppgaveløsning presentasjon av siste rapport, kan dette være aktuelt? Er det for tidlig å diskutere kommunereform? Forskningsinstitusjoner kan bidra Hva med eksempel/erfaring fra Saltensamarbeidet? Hvordan bevare og forsterke ungdomssatsinga? Ungdomsmedvirkning? Tenke noen nye tanker! Kommunestruktur sett fra et ungdomsperspektiv! Hva fremmer bolyst og utvikling utfordre til debatt Forslag til vedtak fremmet i møte: Arbeidsutvalget utarbeider program for rådsforsamling 2015 med bakgrunn i innspill gitt i møte. Representanter fra RUST inviteres med i planleggingen og gjennomføringen av rådsforsamlingen. Vedtak: forslag fremmet i møte ble enstemmig vedtatt. Sak 13/15 Søknad fra Nord-Troms Museum om støtte til bokutgivelse Saksdokumenter: Søknad fra Nord-Troms Museum datert 04.02.2015 Særutskrift sak 14/11 «søknad om støtte til bokutgivelse om rekefiskets og rekeindustriens historie i Nord-Troms, del II» Saksbehandler: Berit Fjellberg Saksopplysninger Søknaden fra Nord-Troms Museum av 04.02.15 er likelydende med søknad datert 17.02.2011 vedr støtte til bokutgivelse om rekefiskets og rekeindustriens historie i Nord- Troms, del II, med unntak av søknadsbeløp. I 2011 søkte Nord-Troms Museum om kr 15.000 i støtte til bokutgivelsen mens man i 2015 søker om kr 10.000,- i støtte. Vurdering: Siden dette er en likelydende søknad som tidligere er behandlet, og budsjettsituasjon i regionrådet ikke har endret seg siden siste behandling opprettholdes tidligere vurderinger og vedtak i saken av 28.03.2011. 13

Forslag til vedtak: Styret i Nord-Troms Regionråd DA opprettholder vedtaket i sak 14/11 ut fra de samme begrunnelser som gitt i 2011. Det vil si at Nord-Troms Regionråd må avslå søknaden fra Nord-Troms Museum om støtte til bokutgivelse om rekefiskets og rekeindustriens historie i Nord-Troms del II på grunn av manglende budsjettdekning. Vedtak: forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Sak 14/15 Uttalelse høring ambulansetjenesten På møte i regionrådet 27.01.15 ble det avholdt møte med representanter fra UNN vedrørende varsla endringer i ambulanseberedskapen. Konklusjonen fra møtet; det bør utarbeides et felles saksframlegg for Nord-Troms kommunene som er godt gjennomarbeidet. Følgende personer får ansvar for å utarbeide saksframlegg; Øyvind Roarsen, kommunelege Cissel Samuelsen, rådmenn Frist for ferdigstilling av saksframlegg: 20. mars til kommunene Saken behandles i regionrådsmøtet 24. mars 2015 17. mars sendte administrerende direktør Tor Ingebrigtsen i UNN HF ut pressemelding vedrørende saken: «Utredningen om mulige endringer i ambulansetjenesten viser at det på kort sikt ikke er mulig å redusere antall ambulansestasjoner uten at dette fører til betydelig økning av responstidene i de områdene som er vurdert. Dette vil medføre brudd med prinsippet om at UNN skal gi likeverdige tilbud til befolkningen. Direktøren vil derfor ikke fremme forslag om endringer i ambulanseberedskapen for styret, og det er dermed ikke nødvendig å sende saken på høring til kommunene som opprinnelig planlagt.» Dette medfører at saken ikke lenger er aktuell. Sak 15/15 Uttalelse - forslag til ny regionstruktur i Fiskeridirektoratet Saksdokumenter: Fiskeridirektørens anbefalinger til fiskeriminister Elisabeth Aspaker Saksbehandler: Torgeir Johnsen Forslag til uttalelse: Fiskerikontorene hører til der næringen utøves Nord-Troms Regionråd forlanger at dagens struktur med desentraliserte fiskerikontorer skal videreføres. Dagens utvikling av marine næringer, havbruk og fiske, viser at dette fortsatt skjer ute i distriktene, og det vil da være feil å sentralisere kontroll funksjonen som 14

Fiskeridirektoratet har. I Troms har vi i dag kun 2 utekontorer i tillegg til regionkontoret i Tromsø. Virksomhetsområdet er fiske, fangst og forvaltning. Kontroll- og tilsynsoppgaver har preget utviklingen av mange fiskerikontor, selv om det varierer langs kysten. Vi mener at det ikke kan skjæres ned ytterligere på utekontorene i Troms, men heller styrke de enkelte kontor gjerne opp til en minimumsbemanning som rapporten legger opp til. Med nedlegging av fiskerikontor vil man miste verdifull lokalkunnskap og nærhet til utøvelsen av næringa. Synlighet er også viktig å ta med i betraktningen. Innen kontroll og tilsyn har tilstedeværelse en preventiv virkning. Lengre avstander vil føre til mindre synlighet. Rapportens forslag til struktur vil også bety betydelige reisekostnader ved besøk av anlegg ved tilsyn og kontroll. Fiskeridirektoratet har også et ansvar ved rømming fra oppdrettsanlegg. Lengre avstander vil føre til svekket beredskap. I Nord-Troms ligger fiskerikontoret på Skjervøy svært strategisk plassert som et område med stor havbruksaktivitet kombinert med tradisjonelt fiskeri og fiskeindustri. Om fylkesgrensen opphører som skille for oppgaver vil det også være naturlig å legge Sørøya som ansvarsområde for Fiskerikontoret på Skjervøy. Reisetid fra Skjervøy til Sørøya via Øksfjord tar halve tiden sammenlignet med reisetid fra Honningsvåg. Fiskeriene har til alle tider variert og det ene ti-året er ulikt det neste. Nord-Troms Regionråd mener at det er en minimumsstruktur på distriktskontorene slik det er i vår region i dag. En rapport utarbeidet av Troms Fylkeskommune viser en skisse over total tonnasje av sjømattransporter i Troms. Den illustrerer aktiviteten innen fiskeri og havbruk i Nord-Troms, og ble utarbeid i 2012. Eksport av fisk fra Skjervøy alene er nesten doblet siden 2012, og forventes ytterliggere å øke. 15

Uttalelsen sendes: Fiskeriministeren Kopi til: o Fiskeridirektoratet i Bergen o Troms fylkesting o Andre? (Tromsbenken) Forslag til vedtak: Forslag til uttalelse vedrørende strukturendring fiskerikontorene støttes. Vedtak: forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Rådmannsutvalget tiltrådte møtet. 16

Sak 16/15 Høring fylkesplanens handlingsprogram 2015-2018 Saksdokumenter: Utkast til fylkesplanens handlingsprogram 2015-2018 Høringsuttalelse til fylkesplan 2014-2025 fra Nord-Troms Regionråd mars 2014 Innspill til regionalt utviklingsprogram 2015-2018 fra Nord-Troms Regionråd november 2014 Saksbehandler: Berit Fjellberg Saksopplysninger Troms Fylkesråd har sendt Fylkesplanens handlingsprogram 2015-2018 på høring og offentlig ettersyn. Nord-Troms Regionråd har tidligere gitt innspill til ny Fylkesplan for 2014-2025 (mars 2014) og til RUP 2015-2018 (november 2014). Frist for innspill 10. april 2015. Fylkestinget vil vedta endelig handlingsprogram i juni 2015. Fylkesplanens handlingsprogram har følgende funksjoner: Er handlingsdel til fylkesplanen Gir retning for virkemiddelbruken Fungerer som strategiske føringer for Innovasjon Norge Troms sin bruk av bedriftsrettede virkemidler og bygdeutviklingsmidler Fylkesplanen legger til rette for fokus på tre innsatsområder: Nordområdepolitikken Konkurransedyktig næringsliv Regionale sentra Planen består av følgende temaer: 1. Nordområdene. Herunder også kvensk 2. Næringsstrategier, FOU og kompetanse. Herunder også samferdsel 3. Senterstrategi 4. Arealpolitikk og forvaltning 5. Folkehelse 6. Urfolksdimensjonen 7. Tannhelse 8. Videregående opplæring Vurdering Nord-Troms Regionråd ga innspill til fylkesplanen i fjor. For å få bedre oversikt over sammenhengene vil vi gå gjennom Handlingsprogrammets tema og kommentere/gi innspill til de prioriterte strategiene. (Forslag til Handlingsprogram vedlagt). 17

Behandling av forslaget til høringsinnspill fra Nord-Troms Regionråd: Forslag ble gjennomgått punkt for punkt i møtet. Forslag til endringer og innspill fra blant annet Storfjord ble behandlet underveis. Forslag til endringer og vedtak er skrevet med rød skrift. NORDOMRÅDENE Forslag til kommentar/innspill fra Storfjord: Troms Fylkeskommune må i større grad tenke samarbeid og samhandling mot Sverige og Finland når det snakkes om Nordområdesatsing. Dette gjelder i en rekke strategier, f.eks jernbane, riksveinettet, rekruttering av arbeidskraft, utvikling av kompetanse mm. Vedtak: forslaget fra Storfjord skrives inn i høringsinnspill fra NTRR. 2. Utvikling av kapasitet og kompetanse om arktiske forhold, klima, miljø, bærekraftig utnytting av naturressurser og forvaltningen av disse. Når det er snakk om forvaltning av naturressurser er det viktig at kulturaspektet ivaretas. Flere av Nord-Troms kommunene er vertskommuner for reindrifta, og dette aspektet påvirker forvaltningen av naturressursene. Fylkeskommunen bør integrere dette i strategien, og bidra til at det utvikles mer kunnskap om kulturelle forhold som har betydning for utvikling av kapasitet, men også kan øke samhandling og forståelse for reindriften. 10. Landsdelens mellomriksveger, E8 i Troms og E10 i Nordland/Troms, må prioriteres for å styrke samarbeid og samhandel i Barentsregionen. Det foregår stor næringsaktivitet i Nord-Troms, spesielt innen sjømatnæringen. Hovedtransporten av sjømat fra Finnmark og Nord-Troms går etter E6 og mellomriksveien E8 til Kilpis. Selv om det er igangsatt store samferdselsprosjekter på stamveinettet i regionen er det fortsatt et stort behov for bedre framkommelighet langs E6, spesielt Kvænangsfjellet, Kåfjordbergan og Storslett bru. Det må understrekes at viktige årer for samhandel er fylkesveier, og disse betegnes som flaskehalser for økning av kapasitet; RV 866 (Langslett- Skjervøy, inkl Langbakken), forbindelsen til Arnøy, og RV 868 (Lyngseidet Oteren). Forslag fra Storfjord: Skibotnelva bru skrives inn etter Kåfjordbergan, Skibotnelva bru og Storslett bru. Vedtak: forslaget fra Storfjord skrives inn i høringsinnspill fra NTRR. 18

12. Kapasitet og fasiliteter på Tromsø lufthavn Langnes må bygges ut i tråd med sterkt forventet passasjervekst og gjøres klar til å kunne forbli det sentrale passasjerknutepunktet på flytransportsiden for Nord-Norge og Barentsregionen. Nord-Troms Regionråd støtter satsingen. Samtidig ønsker vi å presisere viktigheten av Sørkjosen lufthavn for innbyggere, næring og offentlig sektor. Ivaretakelse av flyplassen for framtiden, og utvikling av flyplassens betydelse for fylket og nordområdene er sentralt for oss. 14. Videreutvikle både det profesjonelle og frivillige kulturarbeidet og folk-til-folk samarbeidet i nord. Nord-Troms Regionråd støtter prioriteringen av denne strategien. Vi ønsker at også kultursamarbeidet mellom Tornedalen og Nord-Troms skrives inn i denne strategien og at Tornedalsrådet føres opp som en av de aktuelle samarbeidspartene. Ikke prioriterte strategier i forslaget: 16. Bidra til å utvikle kvensk språk og kultur Halti Kvenkultursenter IKS har vært en sentral del av planene for «Stor-Halti» helt fra de første planene om bygget. I de tidligere år var bygget betraktet som et «Kvenkultursenter», med stor kvensk utstilling, kontorer, arkivrom og annet. Halti kvenkultursenter er en av få institusjoner for den kvenske nasjonalminoriteten, og skal være et «kvensk fyrtårn». Halti kvenkultursenter har arbeidet hardt i mange år med å revitalisere kvensk, og nå kan det se ut som at pendelen for kvenene som folkegruppe er i ferd med å snu. Kvenene har gått sammen om å få språket løftet opp på nivå 3 på Det europeiske språkcharteret. Vi har grunn til å tro at dette snart vil bli en realitet. Om dette går igjennom vil det innebære økonomiske forpliktelser for opplæring, kunnskapsspredning, historieformidling, media m.m. Den dagen ønsker vi at Kvenkultursenteret er et tydelig og synlig senter, som er klare til å påta seg mange av de nasjonale oppgavene. Den dagen kan komme i løpet av de neste tre år. Med dette kan Halti på mange måter fremstå som et nasjonalt og internasjonalt senter, i tillegg til regionalt som er målsettingen i dag. Med et nytt Halti, som åpner for publikum denne våren, er det meget viktig at Fylkeskommunen løfter kvensk til en prioritert strategi, slik at tiltak og språkaktiviteter vil bli ivaretatt. Innsatsen bør være både politisk og gjennom søkbare midler, for at vi skal være i stand til å løfte det kvenske språket nye Halti til et internasjonalt og nasjonalt nivå, med utviklingen av språk og revitalisering av kultur i fokus. 19

Forslag til endringer/innspill fra Storfjord: Med både Halti kvenkultursenter og Storfjord språksenter etablert i regionen, har Nord- Troms landets tyngste satsing på kvensk språk og kultur. Troms Fylkeskommune må opprette en ny ordning med søkbare midler til utvikling av kvenske språk- og kulturtiltak. Arbeid med å få på plass nasjonal medfinansiering må komme i ettertid når ordningen er på plass. Sametinget har hatt en slik ordning for utvikling av samiske språk- og kulturtiltak over lang tid, og dette har vært en viktig medvirkende årsak til den positive utviklingen som har funnet sted på dette området de siste tiårene. 16. Bidra til å utvikle kvensk språk og kultur Halti Kvenkultursenter IKS har vært en sentral del av planene for «Stor-Halti» helt fra de første planene om bygget. I de tidligere år var bygget betraktet som et «Kvenkultursenter», med stor kvensk utstilling, kontorer, arkivrom og annet. Halti kvenkultursenter er en av få institusjoner for den kvenske nasjonalminoriteten, og skal være et «kvensk fyrtårn». Storfjord språksenter er et flerspråklig språksenter som jobber for å styrke samisk, kvensk og finsk i Storfjord kommune. Storfjord språksenter samarbeider tett med Regionkontoret i Nord-Troms for å styrke språkfagene i grunnskolen, med utvikling av læremateriell, deltagelse i språklærernettverk og arrangering av årlige språkleirer for elevene i regionen. Halti kvenkultursenter har arbeidet hardt i mange år med å revitalisere kvensk, og nå kan det se ut som at pendelen for kvenene som folkegruppe er i ferd med å snu. Kvenene har gått sammen om å få språket løftet opp på nivå 3 på Det europeiske språkcharteret. Vi har grunn til å tro at dette snart vil bli en realitet. Om dette går igjennom vil det innebære økonomiske forpliktelser for opplæring, kunnskapsspredning, historieformidling, media m.m. Den dagen ønsker vi at Kvenkultursenteret er et tydelig og synlig senter, som er klare til å påta seg mange av de nasjonale oppgavene. Den dagen kan komme i løpet av de neste tre år. Med dette kan Halti på mange måter fremstå som et nasjonalt og internasjonalt senter, i tillegg til regionalt som er målsettingen i dag. Det er meget viktig at Fylkeskommunen løfter kvensk til en prioritert strategi, slik at tiltak og språkaktiviteter vil bli ivaretatt. Innsatsen bør være både politisk og gjennom søkbare midler, for at vi skal være i stand til å sette utviklingen av språk og revitalisering av kultur i fokus. Med både Halti kvenkultursenter og Storfjord språksenter etablert i regionen, har Nord- Troms landets tyngste satsing på kvensk språk og kultur. Troms Fylkeskommune må opprette en ny ordning med søkbare midler til utvikling av kvenske språk- og kulturtiltak. Arbeid med å få på plass nasjonal medfinansiering må komme i ettertid når ordningen er på plass. Sametinget har hatt en slik ordning for utvikling av samiske språk- og kulturtiltak over lang tid, og dette har vært en viktig medvirkende årsak til den positive utviklingen som har funnet sted på dette området de siste tiårene. 20

Forslag til endring/omskriving av siste avsnitt fremmet i møte: Med et nytt Halti, som åpner for publikum denne våren, er det meget viktig at Fylkeskommunen løfter kvensk til en prioritert strategi, slik at tiltak og språkaktiviteter vil bli ivaretatt. Innsatsen bør være både politisk og gjennom søkbare midler, for at vi skal være i stand til å løfte det kvenske språket nye Halti til et internasjonalt og nasjonalt nivå, med utviklingen av språk og revitalisering av kultur i fokus. Vedtak: forslaget til endring fremmet i møte ble vedtatt. Forslag fra Lyngen kommune: 18. Troms fylke skal ta hensyn til det biologiske mangfoldet, og ivareta naturen og dyrelivet. Næringslivet i Troms er i stor grad basert på utnytting av naturressurser. For å sikre grunnlaget for næringer som er avhengig av velfungerende økosystem og ren besvart natur, som turist- og fiskerinæring, er det ønskelig med en prioritering av disse områdene. Vedtak: forslaget til prioritering av denne strategien fra Lyngen falt. Møtet mener denne blir dekt av strategi nr 1 under «næringsstrategier, fou og kompetanse». NÆRINGSSTRATEGIER, FOU OG KOMPETANSE 1.Satse på regionale fortrinn, det vil si utvikling av næringsvirksomhet og kompetanse knyttet til bærekraftig utnytting av naturressurser. Nord-Troms Regionråd er fornøyd tilfreds med at det tas utgangspunkt i regionale og lokale fortrinn for utvikling av de ulike delene av Troms. Vedtak: Enighet i møte om å erstatte «fornøyd» med «tilfreds». 6. Styrke samarbeidet mellom bedrifter og forskningsmiljø i og utenfor fylket. Nord-Troms Regionråd ser at fylkesrådet i forslaget til handlingsprogram legger til rette for at innovasjon og utvikling kan skje også i distriktene. Å bevare og utvikle de desentraliserte kompetansestrukturene (herunder studiesentrene og studiebibliotekene), og legge til rette for god logistikk og transportsystemer er avgjørende for bosetting og næringsutvikling i distriktene. I strategiene er dette ikke stadfestet. Vi foreslår at man tilføyer i punkt 6, at dette samarbeidet også skal utvides til å omfatte kommunene og næringshagene, for å ivareta koplingen mellom forskningsinstitusjonene og distriktene. 21

7. Arbeide for gode rammebetingelser for regionalt utvikling, herunder opprettholdelse av tiltakssonen og videreføring av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift og kompenserende ordninger for sektorer og områder som ikke får videreført på samme nivå som tidligere. Nord-Troms Regionråd mener at det er riktig er fornøyd med at arbeidet med rammebetingelser i tiltakssonen er en prioritert strategi i den første 4-årsperioden. Vedtak: Enighet i møte om å erstatte «fornøyd» med «det er riktig». 9. Rekruttere og produsere kompetent arbeidskraft Nord-Troms Regionråd mener dette er en viktig strategi for utvikling av alle regioner i fylket. I distrikter med demografiutfordringer som i Nord-Troms, med nedgang i befolkningen og en skjev aldersfordeling, må vi tenke flere strategier. Vi vil ikke klare å rekruttere tilstrekkelig kompetent arbeidskraft i forhold til behovet i framtiden, til dette er konkurransen for stor. I tillegg til en rekrutteringsstrategi må vi også ha en strategi for å produsere kompetent arbeidskraft til arbeidslivet i regionen dersom vi skal lykkes. I den sammenheng er relevante tilbud på videregående skole som kan produsere kompetent arbeidskraft i tråd med arbeidslivets behov avgjørende. I tillegg er verktøy som studiesentrene veldig viktig for produksjon av kompetanse på høyere nivå som behovene i regionen. Både Midt- og Nord-Troms har inngått samarbeidsavtaler med UiT Norges arktiske universitet. 8. Satse på entreprenørskap i utdanningen Nord-Troms Regionråd vil understøtte fylkesrådet i at denne strategien bør prioriteres. I Nord-Troms jobber vi for en helhetlig entreprenørskapssatsing gjennom 3 ulike delprosjekt rettet aldersgruppene 6-35 år. SENTERSTRATEGI Når der gjelder bredbåndsutbygging vil regionrådet formidle til fylkesrådet at det fortsatt er et behov i kommunen for tilskudd til bredbåndsutbygging i distriktene. 8 områder har fortsatt ikke tilstrekkelig internett. Noen av disse stedene har heller ikke TV mottakelse. Vi ber om at Fylkeskommunen opprettholder midler til slike tiltak, inntil behovet er dekt i distriktene. Forslag i møte: setninger som bare gjelder Nordreisa strykes. 22

Vedtak: bifalles. Ikke prioriterte strategier i forslaget: 6. Se på hvordan boligbehov både i ulike sentra og distrikter påvirker forutsetningene for lokalisering av virksomheter og rekruttering av kompetent arbeidskraft Nord-Troms Regionråd har gjennom Omdømmeprosjektet arbeidet med bolyst i regionen. Gjennom dette arbeidet har det kommet fram at tilgang på boliger er en mangelvare. Vi har gjort en utredning blant kommunene i Nord-Troms, hvor følgende funn ble gjort; behovet for midlertidige boliger anses som stort i alle kommuner utleiemarked fungerer etter «jungeltelegraf-prinsippet» det er behov for byggeklare tomter. Vi tror situasjonen kan være lik i resten av distriktstroms og vil derfor foreslå at denne strategien blir prioritert i 4-årsperioden. Boligbehov kan gjerne knyttes sammen med strategien om stedsutvikling. Forslag fra Storfjord: 12. Hele fylket må få tilgang til rask kommunikasjonsinfrastruktur som nye generasjoner mobilnett osv. Det er svært viktig at dette blir løftet opp som en prioritert satsing i første del av perioden slik at Troms fylke får en rask overgang til nye generasjoner mobilnett. Vedtak: forslaget fra Storfjord skrives inn i høringsinnspill fra NTRR. 13. Tilpasning av opplæringstilbudets struktur til endringer i demografi og samfunnsutvikling Vi er skeptiske til formuleringen strategi 13. Hvis dette følges, så kan det skje en massiv nedbygging av skoletilbudet i distriktene. Nord-Troms videregående representerer en mengde kompetanse som også kommer samfunnet til gode. Det er viktig at kompetansen ivaretas og bygges på. Bysentrene i fylket får slik kompetanse til seg, det vil være vanskelig for distriktene og i vareta samfunnsoppgaver hvis man i så stor grad mister kompetanse. Det er viktigere at fylket legger til rette for at ungdommene har et bredt undervisningstilbud i dagpendleravstand fra hjemmet i størst mulig del av fylket. Nord-Troms Regionråd viser også til høringsinnspill til «grunnlagsutredninger og strategier for fag- og yrkesopplæringen i Troms» med høringsfrist 10.04.15, vedrørende denne strategien. 23

Forslag fra Storfjord: For regionene utenfor Tromsø er det svært viktig av opplæringstilbudene i Tromsø by reguleres ned til faktisk behov. De siste årene er det om lag 500 elever på VGS i Tromsø som har bostedsadresse utenfor Tromsø. Med dagens boligpriser i Tromsø, vegstandarden i store deler av fylket, samt et utfordrende kollektivtilbud i distriktskommunene, kan ikke Troms Fylkeskommune fortsette å ha en overkapasitet på VGS i Tromsø som er større enn en normal distriktsskole. Vedtak: forslaget fra Storfjord skrives inn i høringsinnspill fra NTRR. AREALPOLITIKK OG FORVALTNING Forslag fremmet i møte: Strategi 1: Arbeide for å innføre en arealavgift for havbruksnæringen som skal gå til vertskommunene og at vertskommunene skal få kompensert for sine utgifter med å tilrettelegge areal for havbruksnæringen. Vedtak: møtet var enige om å prioritere denne strategien i første fireårsperiode i høringsinnspillet fra NTRR. FOLKEHELSE - ingen innspill URFOLKSDIMENSJONEN Nord-Troms er del av Sametingets virkemiddelområde for næring. For å styrke næringsutvikling i samiske områder bør det, på grunn av avstander og kommunikasjoner, være en stedlig ressurs for dette næringsarbeidet i regionen. Å ha en stedlig ressurs kan også bidra til at kommunene i større grad kan samhandle og jobbe for utviklingen av samiske tilbud i kommunen. Forslag fra Storfjord: Dette kan utgå. Allerede kontor på Nordlige Folk Senter Vedtak: forslaget fra Storfjord vedtatt, punktet strykes. TANNHELSE Forslag fra Storfjord: 24

5. Graden av desentralisering av klinikker må veies opp mot muligheten for å rekruttere personell og utvikle et godt faglig miljø. Punktet må løftes opp til prioritert plass og omformuleres. Tannhelsetjenesten ute på distriktsklinikkene er særskilt viktig for barna i grunnskolen. Det kan ikke aksepteres at klinikkene samles på færre kontorer slik at skolebarna må være borte en hel skoledag for å besøke tannklinikken. Vedtak: forslaget fra Storfjord skrives inn i høringsinnspill fra NTRR. 7. Arbeide for stabil spesialistdekning på TkNN I forhold til kjeveortopedi må dagens pasienter enten reise til Hammerfest eller Tromsø. Det medfører heldagsfravær og i noen tilfeller behov for overnatting for pasient og evt ledsager (mange barn i pasientgruppen). Det viktig for Nord-Troms å få tilbake tjenester for kjeveortopedi. VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Strategier; profesjonalitet Strategi 1 og 5, og prioriteringen av disse viser at fylkeskommunen har i stor grad hørt på innspill fra distriktene. Skriv inn: Fagtilbud som er særlig viktig de blå fagene og helsefagarbeider Strategier; øke gjennomføringsgraden Strategier for å øke gjennomføringsgraden bør også innbefatte bomiljø til elevene og fylkeskommunens ansvar og rolle ovenfor oppfølging av den enkelte på skolestedet. Her kan også vertskommunene involveres. Nord-Troms Regionråd viser også til høringsinnspill til «grunnlagsutredninger og strategier for fag- og yrkesopplæringen i Troms» med høringsfrist 10.04.15, vedrørende denne strategien. Forslag til vedtak fremmet i møte: Det fremlagte forslaget til høringsuttalelse godkjennes med endringer foretatt i møtet. Høringsuttalelsen oversendes fylkesrådet i Troms. Vedtak: 1. Forslag til vedtak med endringsforslag ble vedtatt. 25

2. Dette innspillet sendes ut til alle kommuner ved ordfører med vedlagte innspill fra kommunene som har kommet med innspill innen fristen. Sak 17/15 Høring grunnlagsdokument for fylkestingsmelding om fag- og yrkesopplæringen i Troms Saksdokumenter: Høring grunnlagsdokumenter for fylkestingsmelding om fag- og yrkesopplæringen i Troms Saksbehandler: Berit Fjellberg Saksopplysninger: Fylkesråd for utdanning har lagt grunnlagsutredninger og strategier for fag- og yrkesopplæringen i Troms ut til høring med innspillfrist 10. april 2015. Fylkesrådet vil legge saken fram for fylkestinget i juni 2015. Intensjonene er å undersøke hvordan nye utdanningsmodeller og et tettere samarbeid mellom skole og bedrift kan øke gjennomføringen. Samtidig rettes oppmerksomheten mot kvaliteten i utdanningen, kvalitetsutvikling av lærere, og om opplæringen kan gjøres mer steds- og tidsuavhengig, slik at mulighetene blir større i alle deler av fylket. Hovedutfordringen i Troms er at bare halvparten av elevene som starter på et yrkesfaglig løp i Vg1, fullfører og består opplæringen. Normalordningen er at fag- og yrkesopplæringen først gis over 2 år i skole og så over 2 år i lærebedrift. Overgangen fra skole til opplæring er identifisert som særlig problematisk. Når om lag halvparten av elevene i Troms velger yrkesfaglig opplæring etter ungdomstrinnet, sier det seg selv at dette er et betydelig samfunnsproblem. Fylkestingsmeldingen har følgende hovedkapitler: Videregående opplæring i et fremtidsorientert samfunnsperspektiv Fag- og yrkesopplæringen (organisering, oppgaver og aktører) Overordnede vurderinger (kvalitet, lokalisering og økonomi) Forslag til strategier og tiltak for å styrke kvaliteten og øke gjennomføringen i fagog yrkesopplæringen i Troms 2015-2025 Gjennomføring av tiltakene Formålet med meldingen er å øke gjennomføringen i videregående opplæring. Meldingen skal være et styringsdokument som støtter opp om overordnede planer og strategisk arbeid i fag- og yrkesopplæringen. De sentrale planene i Troms fylkeskommune er blant andre «Fylkesplan for Troms 2014-2025» og «strategiplan for videregående opplæring 2014-2018 Tid for mestring!» 26

Vurdering Nord-Troms Regionråd berømmer fylkesråden for initiativet med en slik melding, og vil understreke at dette er et viktig arbeide for utviklingen av hele fylket. Å bevare og utvikle de desentraliserte kompetansestrukturene er avgjørende for bosetting og næringsutvikling i hele regionen. I distrikter med demografiutfordringer som i Nord-Troms, med nedgang i befolkningen og en skjev aldersfordeling, må vi tenke flere strategier. Vi vil ikke klare å rekruttere tilstrekkelig kompetent arbeidskraft i forhold til behovet i framtiden, til dette er konkurransen for stor. I tillegg til en rekrutteringsstrategi må vi også ha en strategi for å produsere kompetent arbeidskraft til arbeidslivet i regionen dersom vi skal lykkes. I den sammenheng er relevante tilbud på videregående skole som kan produsere kompetent arbeidskraft i tråd med arbeidslivets behov avgjørende. Nord-Troms Regionråd har valgt å kommentere og gi innspill til de foreslåtte strategier og tiltak. Strategi 1: Iverksette forsøk med mer fleksible opplæringsmodeller Her åpnes det i forslaget opp for ulike varianter av veksling mellom opplæring i skole og bedrift, der teori og praksis vil kunne gå mer hånd i hånd. Valg av varianter kan da gjøres ut fra lokale og regionale fortrinn og forutsetninger. Nord-Troms Regionråd hilser forslaget om fleksibilisering velkommen. Vi tror at et tettere samarbeid mellom skole og bedrift vil være med å øke sjansene for gjennomføring. Vi oppfatter også at dette vil kunne bidra til å gi våre elever større bredde i tilbudet, med en slik kobling av utdanning og praksis. Ved å få større bredde i tilbudet kan også elever som føler at de har et begrenset tilbud ved at de må velge tilbud som er nært (slik at de for eksempel fortsatt kan bo hjemme), gis flere utdanningsmuligheter. Strategier for å øke gjennomføringsgraden bør også innbefatte bomiljø til elevene og fylkeskommunens ansvar og rolle ovenfor oppfølging av den enkelte på skolestedet. Her kan også vertskommunene involveres. Strategi 2: Iverksette forsøk der skolene har større ansvar i fag- og yrkesopplæringen En god arbeidsdeling mellom skole og lærebedrift forutsetter at skolene og lærebedriftene utfyller hverandre i opplæringen. Organisering av læreplanenes kompetansemål og 27

opplæringens innhold i kurs og moduler kan gjøre det lettere også for voksne til å gjennomføre videregående opplæring. Gjennom en slik strategi kan det også gis rom for å fravike prinsippet om minimum 8 elever for å igangsette tilbud. Dette trenger ikke å være et absolutt krav, om man lar rammebevilgningen følge eleven. Da kan det være opp til skolen å drive/gi tilbud innenfor disse forutsetningene. Nord-Troms Regionråd ser denne strategien som en åpning for at flere voksne som er i arbeid kan gis muligheten til å formalisere sin kompetanse. Dette vil styrke både det faglige utbyttet for elevene og det økonomiske grunnlaget for tilbudene. Gjennom prosjektet «Kompetanseløft i Nord-Troms» har Nord-Troms Studiesenter gjennomført en omfattende kartlegging innen helsesektoren i regionen. Kartleggingen har vist at det er mange ufaglærte innen denne sektoren som kunne gis en mulighet til gjennomføring av videregående opplæring i et slikt tiltak. Det er derfor viktig å få voksenopplæringa inn i det fleksible systemet. I tillegg vil vi trekke frem ungdomsgruppa uten rettighet til videregående opplæring, og som er for ung til voksenopplæringstilbud (19 25 år) disse havner «mellom flere stoler» og burde fanges opp i et fleksibelt opplæringssystem. Forskningsrapport (NIFUrapport 2014-3) viser at 30 % i denne gruppa gjør «ingen ting». Strategi 3: Iverksette forsøk med tids- og stedsuavhengig opplæring Fag- og yrkesopplæringen skal ta fylkets fortrinn i bruk. Næringspolitikken i Troms skal kunne ta utgangspunkt i regionale og lokale fortrinn og forutsetninger, og være klynge- og innovasjonsrettet. Ved å styrke koblinger mellom næringsmiljøer og opplærings- og kunnskapsmiljøer skal det stimuleres til nyetableringer, innovasjonsevne og konkurransestyrke for bedrifter i klynger og næringsmiljø. I tråd med dette kan det være fruktbart også å gi opplæringstilbud med utgangspunkt i tilgangen på bedrifter, uavhengig av geografisk nærhet til skolested med de aktuelle tilbudene. I Nord-Troms har vi startet arbeidet med en helhetlig entreprenørskapssatsing gjennom 3 ulike delprosjekt rettet mot aldersgruppene 6-35 år (Troms fylkeskommunens nærings- og utviklingsplan for Nord-Troms). Gjennom en sterkere entreprenørskapssatsing i skolen som blir nært koblet til næringsutviklingsmiljøene i regionen tror vi dette på sikt kan bidra til utvikling av Nord-Troms. Vi ser også at tilbud som «service og samferdsel» med vg2 kurs reiseliv er viktig for næringsutviklingen i regionen, og vil underbygge øvrige utviklingsstrategier. Ved å ta i bruk digitale verktøy og virtuell undervisning er det viktig at elevene har forankring til ett skolested. Erfaringer med nettbasert undervisning fra Nord-Troms 28

Studiesenter viser at tilrettelegging rundt denne undervisningsformen er viktig for å sikre gjennomføring. Andre tiltak som kan gjøres for å gi elevene en felles klassefølelse/identitet til skolen er ulike sosiale opplegg, felles oppstartuker gjerne med tur, felles «uniformering» o.l. Om man skal ta i bruk nettbasert undervisning i større grad er det fortsatt et behov i for tilskudd til bredbåndsutbygging i distriktene. Nord-Troms Regionråd har i innspill til handlingsplan Fylkesplan 2015-2018 bedt om at Fylkeskommunen opprettholder midler til slike tiltak, inntil behovet er dekt i distriktene. Sluttkommentar: Nord-Troms Regionråd slutter opp om forslaget om å iverksette følgeforskning på alle forsøkene som skal gjennomføres. Forslag til vedtak: Forslag til høringsinnspill til fylkestingsmelding om fag- og yrkesopplæringen godkjennes, og oversendes fylkesråd for utdanning. Vedtak: forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Sak 18/15 Uttalelse undervisningskonsesjon Saksbehandler: Torgeir Johnsen/Skjervøy kommune Forslag til uttalelse: VEDRØRENDE SØKNAD OM UTVIDET UNDERVISNINGSKONSESJON I NORD-TROMS Nord-Troms Regionråd er kjent med at Nord-Troms videregående skole, skolested Skjervøy, er i gang med søknadsprosessen for en utvidet undervisningskonsesjon i Nord-Troms. Dette er en konsesjon som Nord-Troms Regionråd ser som meget interessant og støtter på det sterkeste. Nord-Troms videregående skole, skolested Skjervøy har stort fokus på de blå fag. Det forventes større vekst i Nord-Norge enn resten av landet når vi snakker havbruksnæring. Skjervøy er en naturlig fiskerikommune og har etter nedgang i hvitfiskproduksjonen satset stort på å tilrettelegge for havbruk, og da hele verdikjeden, fra smoltproduksjon, oppdrett av laks til slakteri, videreforedling og salg. Nord-Troms Regionråd anser at svært mange faktorer ligger til rette for fortsatt og økt aktivitet i havbruksnæringen i regionen. Regionen består av fjorder og sund som gir gunstige lokaliteter til oppdrett, og vår spredte bosetting samt tradisjon som fiskerikommuner gjør at vi har god aksept for sjø-anleggene i befolkningen. 29

Utvidelse av undervisningskonsesjon vil ha stor betydning både for grunnskolen og den videregående skole. Skolested Skjervøy skal være et maritimt kompetansesenter, og utvidet undervisningskonsesjon vil tilføre Nord-Troms videregående skole en unik kvalitet og kontinuerlig oppdatert kompetanse innen havbruk. En utvidet undervisningskonsesjon vil bidra til bedre kunnskap og informasjon om hva oppdrettsnæringa driver med og hvordan. Dette er viktig i rekrutteringssammenheng men også meget aktuelt siden det for tiden er økt fokus på oppdrettsnæringa i forhold til miljø, arbeidsplasser, behov for økt global matproduksjon mv. Forslag til vedtak: Forslag til uttalelse vedrørende søknad om undervisningskonsesjon til Nord-Troms videregående skole, skolested Skjervøy, støttes. Vedtak: forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Sak 19/15 Prosess for videre løp Kompetanseløft i Nord-Troms, Helse Saksdokumenter: Kompetanseløft helse, status pr 1. mars 2015 Rapport om Kompetanseprosjektet i Nord-Troms mars 2015 Saksbehandler: Lisbeth Holm Prosjekt kompetanseløft i Nord-Troms «kommuneprosjektet» Anbefalt av styringsgruppa for Prosjekt Kompetanseløft i Nord-Troms/Ressursgruppa for Nord-Troms Studiesenter i møte den 13. mars 2015. Bakgrunn: FASE MED-AKTØRER ANSVAR FASE 1: TEGNE KARTET Kartlegge behovet beholdningen - utviklingsbildet FASE2: ANALYSERE OG LEGGE STRATEGIER Hvis vi skal løyse dette, må vi FASE 3: TILTAK: Dette må gjøres fordi (begrunnelsen) Kompetansetiltak iverksettes UiT v/ RESULT bidrar i kartleggingsarbeidet, utarbeider kartleggingsverktøy UiT v/ RESULT bidrar i analysearbeidet Flere nivå i kommunene må kobles inn for å legge strategier Kompetanseplan iverksettes av utdanningsaktører lokalt i samarbeid med fagskoler, høgskoler, universitetet etc *) Nord-Troms Studiesenter / rådmenn/arbeidsgruppe *) i medvirkende kommuner Nord-Troms Studiesenter / rådmenn /arbeidsgrupper i medvirkende kommuner Nord-Troms Studiesenter koordinerer arbeidet 30

*) Arbeidsgruppe nedsatt av rådmenn, bestående av en fra helse og omsorgssektoren i hver kommune. Registrering av kompetansebeholdningen i helsesektoren utført av arbeidsgruppa. RESULT, UiT v/ Gunnar Grepperud og Ådne Danielsen har samlet og bearbeidet tallene. Rapporten «En kartlegging av kompetansebeholdningen i helse og omsorgssektoren i Nord-Troms kommunene» v/ Gunnar Grepperud og Ådne Danielsen UiT foreligger vedlagt. Rapporten danner overgangen fra fase to til tre, der en går over fra kartlegging og analyse til konkrete tiltak. Vi vet nå mye om hva som bør gjøres. Hva er mulig å gjøre og hvordan gå fram for å få det til, er neste spørsmål. Konklusjonene i rapporten (s 37) setter opp noen avklaringer som bør gjøres: Hvilket handlingsrom vil prosjektet ha i sin tredje fase? Hva har man av ressurser og hva er mulig å få til? Rekkefølgen på arbeidet framover? Hva starer en med og hva må utvikles over tid? Hva kan raskt iverksettes jfr. kobling til Nord-Troms videregående skole og vekslingsmodellen for helsefagarbeidere Hvem kan være bidragsytere i prosjektets tredje fase? Kommunene og Regionråd og NTSS er naturlige viderebringere, mens UiT s rolle må avklares. Interessenter som KS og Fylkesmannen er interessert i prosjektet Selve tiltaksarbeidet må foregå på kommunalt nivå, koordinert også i fortsettelsen av NTSS Vi anbefaler følgende progresjon: 1) Vedlagte rapport danner grunnlag for drøfting i kommunestyrene i alle kommunene i løpet av juni 2015. Til disse møtene stiller NTSS og RESULT opp, hvis ønskelig. 2) Før behandling i kommunestyrene gjøres det et forarbeid, (perioden mars mai) der rapporten suppleres med saksutredning og forslag til løsninger. 3) Nord-Troms Studiesenter koordinerer arbeidet sammen med arbeidsgruppa og RESULT. Forslag til vedtak: Nord-Troms Regionråd slutter seg til den anbefalte progresjonen i prosjektet fremmet av styringsgruppen. Vedtak: forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Møter med eksterne: «Hva kan gjøres for å involvere Redningsskøytene sterkere i de kommunale beredskapsplaner?» Møte med Redningsselskapet ved Arild Braathen. Mål med møte; å komme inn i kommunale beredskapsplaner igjen Redningsskøytene kan delta på redningsøvelser lokalt 31

Presentasjon oversendes ordførere og rådmenn i etterkant av møtet Møte med IMDi (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet), ved Roger Solstad assisterende regiondirektør. Agenda; Informasjonsutveksling med kommuneledelse (ordfører og rådmannsnivå) Tilby/videreutvikle samarbeid med regionråd og dets kommuner Plantilnærming og ledelsesforankring av aktuell tematikk innen tilflytting/befolkningsstrategier og mangfold Demografisk utvikling i nord, regionalt og kommunalt sett opp mot strategiarbeid, arbeidsmarkedstilnærming og kvalifisering for dette Møtet hevet kl 1515 Rett protokollutskrift bevitnes 24. mars 2015 Berit Fjellberg Referent 32