Sama rbe id e r vå r s ty rke Protokoll MØTETIDSPUNKT: Torsdag den 20. september 2012 MØTESTED: Kommunestyresalen, Vefsn kommune Start: Kl. 12.00-18.00 DELTAKAR FUNKSJ TLF.NR Påmeldt TIL STADES Per Pedersen Medl. 99 30 75 04 X X Olav Terje Hoff leder 41 62 38 80 X X Anne S Sand Mathisen Medl. 99 26 24 15 X X Bård Anders Langø Nestleder 40 21 56 72 X X Magnar Johnsen Medl 41 68 35 22 X X Arnt Frode Jensen Medl. 99 54 19 58 Jann Arne Løvdahl 95 86 14 47 X X Rådmann Roy Skogsholm 97 77 64 13 x X Børge Toft 92 80 81 88 x X Runar Kristiansen 90 11 34 48 X X Magne Pettersen 99 28 52 11 X X Svenn Leif Einvik 47 41 59 05 X Tore Westin Pål Bleka 99 59 73 38 X Jon-Egil Johansen Opposisjonsledere x X Sten Rino Bonsaksen 97 78 22 71 X Oddrunn S. Dalheim x X Bjørn Larsen X Hege Antonsen x X Ken Anfinsen May-Anne Brand Fylkesp. x X Richard Dagsvik fylkesp. x X Øyvind Toft fylkesp. x X Mona Gilstad Sak62/12 x X Terje Stabekk Sak 60/12 x X Mette Rønning Sak 60/12 x Ole Bernt Skarstein Sak 66/12 x Toril Ringholm Sak 66/12 x Knut Petter Torgersen MoN X X Sissel Hesjedal Adm. 97 76 65 11 X X May-Anne Brand forlot møte kl.14.10 og var tilbake kl.15.00 Sten Rino Bonsaksen forlot møte kl.15.00 Bjørn Larsen forlot møte kl. 15.05 Møtet slutt kl.17.40 Referent: Sissel Hesjedal SAKLISTE:
53/12 Høring for NEX I og II Alternativ uten godskapasitet i anbud. Ruteplaner for kystgodsruta tilleggsinformasjon. Vedtak: Det må bli betre kommunikasjon mellom Helgeland Regionråd og kommunene når det gjelder høringer. Høringene har vært ute i kommunene, og det kom merknader fra Rødøy og Træna dette ble etter sendt til Nfk den 3.september 2012. 54/12 Godkjenning av innkalling og sakliste. Vedtak: Styret godkjenner at en sak under eventuelt, sak 67-2012. Styret godkjenner innkalling og sakliste med dette tillegget. 55/12 Referatsaker Vedtak: Helgeland Regionråd tar referatsakene til etterretning. 56/12 Orientering om arbeidet i Helgeland Regionråd - Prosjekt og planarbeid. Vedtak: Styret i HR tar orienteringen til etterretning. 57/12 Høring-Implementering av nasjonale kvalitetskrav til fødselsomsorgen i Helse Nord-Regional handlingsplan.(er behandlet) Vedtak: Styret i Helgeland Regionråd vedtar høringsuttalen - Implementering av nasjonale kvalitetskrav til fødselsomsorgen i Helse Nord-Regional handlingsplan. HELGELAND Regionråd er svært glad for at Helse Nord har valgt å opprettholde en desentralisert struktur for fødselsomsorgen i Nord-Norge Selv om fødsel ikke er en sykdom er denne målsetting godt i samsvar med Helse Nords visjon: "Helse i nord der vi bor" Et godt fødetilbud og gode kommunikasjoner i rimelig nærhet til de fødende er en helt avgjørende trygghetsfaktor - og dermed av stor betydning for sysselsetting og bosetting for alle som bor i områder uten eget sykehustilbud. Helgeland Regionråd tar i vårt høringssvar utgangspunkt i fødselstilbudet ved Helgelandssykehuset. Dette er fordelt på fire fødeinstitusjoner - to fødeavdelinger og to fødestuer. Selv om vi ser at det kan by på utfordringer å opprettholde så vidt små enheter mener vi dette er riktig av hensyn til befolkningen på Helgeland - ikke minst i dagens situasjon der Helgeland står foran en svært positiv utvikling. Vi har heller ikke registrert noen entydig undersøkelse som slår fast at STØRST ER BEST. Så langt kan det også konkluderes med at det ikke har bydd på store problemer å opprettholde de nødvendige fagmiljøer - noe vi ser bl.a. ved at fødeavdelingene både på Mo og i Sandnessjøen begge langt på vei oppfyller alle kvalitetskrav. Også fødestuene i Mosjøen og Brønnøysund oppfyller kvalitetskravene med noen få unntak for fødestua i Brønnøysund - avvik som nokså enkelt kan rettes. Avslutningsvis vil Helgeland Regionråd peke på at Helgelandssykehuset HF er det eneste HF i landet ikke har Barneavdeling(sengepost) eller barnelegevakt. Etter det vi får opplyst vil det med relativt små kostnader være mulig å etablere kontinuerlig barnelege vakt/beredskap og oppgradere fødeavdelingen
i Sandnessjøen. Dette vil utnytte kapasiteten bedre på føde/gyn og samtidig avlaste Kvinneklinikken i Bodø. Vi ber Helse Nord vurdere dette. 58/12 Olje- og gasskonferansen i 2013 Vedtak: Helgeland Regionråd arranger olje- og gasskonferanse i Sandnessjøen onsdag 5. og torsdag 6. juni 2013. Administrasjonen gis fullmakt til og etabler program komité, og inngå aktuelle samarbeidsavtaler. 59/12 Friluftsråd Vedtak: Helgeland Regionråd ser verdi av at kommunene deltar i Friluftsråd, og ber besluttningsgruppen i partnerskapet bidra til et felles prosjekt med tanke på etablering av friluftsråd. 60/12 Innovasjonsstruktur i Nordland - videreutvikle samarbeidet på Helgeland". v/ Terje Stabekk, Nfk, assisterende næringssjef og Mette Rønning, Siva, prosjektleder. Vedtak: Helgeland Regionråd tar den fremlagte informasjonen til orientering. 61/12 Helgeland havn Iks Vedtak: 1. Helgeland Regionråd slutter seg til framlagte forslag til selskapsavtale og strategiplan for Helgeland Havn IKS. 2. Helgeland Regionråd avslutter sitt engasjement i saken og oversender saken til behandling i kommunene med en oppfordring om rask behandling. 62/12 Orientering om oppstart av arbeidet med Kystsoneplan v/ prosjektleder Mona Gilstad Vedtak: Styret i HR tar orienteringen til etterretning. 63/12 Innspill til Marin verdiskaping, Nordland fylkeskommune Vedtak: Helgeland Regionråd gir følgende innspill på «Rammevilkårenes betydning for økt marin verdiskapning, sysselsetting og bosetting langs kysten». Overordnet bilde. Befolkningsøkningen på jorda gjør at en stadig større andel av matproduksjonen må komme fra havet. Dette slår FAO (FN sin matvareorganisasjon) fast i flere utredninger. Dette kan skje på flere måter; bedre ressursforvaltning, bedre utnyttelse av marine ressurser, havbruk og nye former for kultivering/dyrking av havområder. Norge har alt i dag en sterk posisjon i dette bildet, en posisjon som kan styrkes ytterligere. «Få andre næringer har like positive framtidsutsikter sa Fiskeriministeren under åpningen av Norfishing 2012. Bakgrunnen for dette var en rapport fra SINTEF Fiskeri og Havbruk, Det kongelige Norske Vitenskapers Selskap og Norges Tekniske Vitenskapsakademi la fram samtidig, og som konkluderer med: Norsk sjømatnæring står foran en svært kraftig vekst om vi tar de rette grepene. Sjømatnæringen i Norge omsetter totalt for 90 milliarder NOK pr år (inkl teknologi og tjenester, fisk alene utgjør nærmere 60 milliarder, herav
eksport for 53 milliarder) Det er et reelt potensiale for en omsetning på 250 milliarder NOK i 2030 og 550 milliarder NOK i 2050. NCE Aquaculture (basert i Bodø) la høsten 2011 fram en tilsvarende rapport som viste at norsk laksenæring alene kan 3-doble produksjonen innen 2025. Nordland er alt i dag Norges største sjømatfylke, og kyst og havområdene utenfor Nordland tilsier at potensialet for å beholde og styrke denne posisjonen er til stede om vi tar de riktige og nødvendige grepene. Forutsetninger som må til for at vi skal kunne oppnå veksten, og for at Nordland skal ta sin forholdsmessige andel av den: Økt marin bio-økonomisk forskning. Rekruttering av kvalifisert arbeidskraft God kystsoneplanlegging og tilgang på lokaliteter Effektiv forvaltning God infrastruktur Tilgang på langsiktig og risikovillig kapital Økt marin bio-økonomisk forskning. Økt kunnskapsproduksjon og FoU-aktivitet er forutsetning for at sjømatproduksjonen og verdiskapningen fra denne skal kunne økes. Dette gjelder både for å sikre en optimal hav og kystforvaltning, for å sike full ressursutnyttelse og for å sikre en sterk og bærekraftig akvakulturnæring. For Norge som er høykostland er det nødvendig å ligge i forkant m.h.t. utvikling av ny kunnskap og teknologi, og evne til raskt å implementere dette. I årene som kommer vil Bio-økonomi bli et hovedsatsingsområde både i Europa og i Norge. Nordland bør konsentrere sin satsing på marin (bio)økonomi (her inngår både havbruk, fiskeri, fiskeforedling, marin bioprospektering og kanskje også algeproduksjon beregnet på fôr og energi, markedsforskning m.m.), og UiN bør ta en lederrolle i dette arbeidet i nær dialog med de marine innovasjonsmiljøene. Kombinasjonen av FBA, Handelshøgskolen og Samfunnsfag passer UiN svært godt for å kunne ta en slik rolle både nasjonalt og internasjonalt innen marin bioøkonomi. Sammen med NCE-Aquaculture som har sin base i Bodø ligger forholdene vel til rette for at Bodø og Nordland skal kunne ta en lederposisjon nasjonalt og internasjonalt på området, men dette forutsetter en stekt og bevisst satsing. Årlig benyttes det 2,5 3,0 milliarder NOK på marin FoU i Norge. I Nordland som er landets største sjømatfylke benyttes en urovekkende og uforståelig liten del av dette. Det finnes ingen nøyaktig oversikt over dette, men anslaget for Nord Norge er ca 20 %, og Nordland sin andel er godt under halvparten av dette; noe som tilsier at det er ekstra viktig å bygge videre på det grunnlaget for et bio-marint kraftsenter i tilknytning til UiN. For at dette skal bidra til å sikre en stekt vekst i den marine verdiskapningen i fylket må samspillet mellom UiN og innovasjonsselskapene og de marine FoU-miljøene i fylket videreutvikles og styrkes. For Helgeland gjelder dette først og fremst miljøene rundt Helgeland Havbruksstasjon/ Kyst inkubatoren (Sandnessjøen, Dønna og Lovund) og Norsk Havbrukssenter/Torgar
Næringshage (Brønnøysund). Rekruttering av kvalifisert arbeidskraft Rekruttering av flinke hender og kloke hoder er en forutsetning for at en kunnskapsbasert marin næring skal kunne vokse i Nordland. Stor aktivitet innen olje/gass og andre sektorer gjør konkurransen om arbeidskraften utfordrende. Følgende tiltak må prioriteres fra NFK sin side: Aktiv bruk av fylkets visningsanlegg overfor elever i barne- og ungdomsskolen Etablering og videreutvikling av Newtonsenter og VG-skoletilbud. Nordland Fylke er langt, for å nå ungdommene og legge til rette for at de velger sjømatnæringen må det sikres minst et fullgodt undervisningstilbud både på Helgeland, i Salten og i Nordfylket. Styrking av lærlingeordningen innen fiskeri/havbruk Styrking av tilbudet vedr høyere utdanning både på campus og gjennom studiesentertilbud på de regionsenter som ikke har universitet og/eller høgskoletilbud. Digitale løsninger gjør at dette tilbudet bør utvides og kombineres med utdanning på campus. Nærings-PHD-ordningen må videreutvikles (Nordland Fylke har tidligere bidratt til ca 5 PHD-løp i bedrifter, og det planlegges nå et større opplegg i samarbeide med UiN.) God kystsoneplanlegging og tilgang på lokaliteter For at Nordland Fylke skal kunne ta ut potensialet for vekst og verdiskaping innen marin sektor må det til en holdningsendring m.h.t. arealer til sjømatproduksjon. Mens vi på land har hatt en sterk kultur og tradisjon for å sikre at god matjord blir benyttet nettopp til matproduksjon, har man ikke en tilsvarende tradisjon og kultur når det gjelder sjømat. Dette gjelder både for den tradisjonelle fiskerinæringen og for havbruksnæringen. Verneinteresser, fritidsbruk og annen næringsaktivitet har ofte hatt fortrinnsrett foran sjømatnæringene til arealer. Dette må endres i den framtidige kystsoneplanleggingen. Kystsoneplanene må omarbeides og oppdateres i forhold til dette. Videre må kommunene/lokalmiljøene sikres en større andel av verdiskapningen fra sjømatnæringene for at det skal være lokalt insitament for å legge til rette for lokaliteter til økt verdiskapning innen marin sektor. I dag er det kun en andel av skatt på lønnsinntekter som tilfaller kommunene. Bedriftsskatten går til staten. Gebyrer for konsesjoner eller andre gebyrer går i hovedsak til staten (med unntak for en fordeling med fylkene for de beløp som ble betalt for konsesjoner ved tildelingsrunden i 2009.) Dette kan best skje ved at kommunene får en arealavgift for de lokaliteter næringen benytter, samtidig som øvrig avgiftsbelastning reduseres, slik at den totale belastningen for næringen ikke økes. Dermed opprettholder næringen sin konkurransekraft i et krevende internasjonalt marked, og kommunene motiveres for å legge til rette for vekst og økt verdiskapning. Effektiv forvaltning Dagens forvaltning av sjømatnæringen er ikke tilfredsstillende. Spesielt for havbruksnæringen er saksbehandlingstid en sterk flaskehals. Dette ble ikke bedret selv om kommunene overtok mye av ansvaret. Kapasitet og kompetanse på området må økes i betydelig grad. (Trøndelagsmodellen kunne vært innført på landsbasis). NFK har for øvrig kommet med et dristig, men konstruktivt innspill m.h.t. konsesjonsordningen som gjerne kommunene/regionrådene på Helgeland
kunne støttet. God infrastruktur Et av Norges største fortrinn m.h.t. sjømatproduksjon har vært vår relativt godt utbygde infrastruktur langs det meste av vår langstrakte kyst. Denne infrastrukturen er imidlertid ikke oppgradert og videreutviklet i tråd med utviklingen og behovene i sjømatnæringene. Det er derfor særlig viktig at Nordland prioriteres sterkere i NTP-prosjektene enn det man har vært vitne til de siste årene. Dette gjelder de fleste former for infrastruktur, vei, ferge, farleder, jernbane og fly. Tilgang på langsiktig og risikovillig kapital Nordland er på mange områder et filialfylke, dvs et fylke hvor mye og god produksjon foregår, mens Hovedkontorene og FoU-avdelingene ligger i Oslo, Bergen og andre byer i Sør Norge. Sjømatnæringen er ikke noe unntak. Dette gjør at vi har få lokale kapitalsterke lokomotiv som kan bidra til å løfte verdiskapningen innen marin næring i Nordland. Dette gjelder både m.h.t. utvikling innen nye segmenter i næringen og organisk vekst innen eksisterende segment. Det bør derfor legges til rette for et privat offentlig samarbeid som kan tilføre nødvendig langsiktig og risikovillig kapital. En modell kan f.eks. være en form for Invest i Nor med hovedfokus på marin virksomhet i Nordland eller Nord Norge. 64/12 Merking av navn på Tjøtta sovjetiske krigskirkegård. Vedtak: Styret i Helgeland Regionråd vedtar høringsuttalen Helgeland Regionråd er glad for at det nå er tatt tak i denne slik at merking av navnene på de gravlagte kan skje på estetisk måte. Manglende vedlikehold/merking har frem til nå vært dårlig og uverdig. Vi sier oss også glad for at arbeidet med å finne navn på de gravlagte har gitt så vidt gode resultater. Den foreslåtte løsning med montering av sammenhengende minneplater på eksisterende steinmur fremstår som en svært god løsning. Alternativ 3 om å stille navnene etter hverandre i alfabetisk rekkefølge med en strek i mellom virker også å være den beste løsning. Skriften må være stor nok til å kunne leses enkelt slik at dersom det blir for liten plass på de eksisterende steinmurene bør det kunne bygges/settes opp en tilleggs-vegg plassert et annet sted på kirkegården. For felt A er vi enig i at alle som er gravlagt skal navnes på de nye platene. Plassering av metallmerker i bakken må skje slik at vedlikehold/plenklipping kan skje uten problemer. Avslutningsvis vil Helgeland Regionråd peke på at hovedinngangen til Riegelkirkegården fremstår som en enkel grind mellom innmark og utmark. Hovedporten til denne kirkegården bør derfor få samme utforming som den andre hovedport. Helgeland Regionråd vil også vise til det høringssvar NROF avd. Alstahaug har gitt, og vil berømme denne forenings utrettelige arbeid for å bedre forholdene på krigskirkegårdene. 65/12 Partnerskap/Regionalt næringsfond, orientering om status. Vedtak: Helgeland regionråd tar orienteringen til etterretning. 66/12 Presentasjon av partnerskapsprosjektet senario «Etter Toven» Vedtak: Helgeland Regionråd tar den fremlagte informasjonen til orientering.
67/12 Eventuelt Nordland fylkeskommunes kulturpris 2012 Vedtak; Helgeland Regionråd vil fremme forslag på kandidat til Nordland fylkeskommunes kulturpris. Sandnessjøen den 21.september 2012 Olav Terje Hoff Styreleder «sign» Sissel Hesjedal Daglegleder