MØTEINNKALLING Sak: Innkalling til møte i Statnetts Markeds- og driftsforum 2015-01 Møtedato/tid/sted: 23. april 2015 / kl 10:00 / Nydalen Allé 33 Saksbehandler/adm. enhet: Jakob Norem Dyrhaug / A Medlemmer: Kari Ekelund Thørud Ove A. Brattbakk Hilde Bakken Morten Røsæg Thor Otto Lohne Knut Lockert Oluf Ulseth Jon Erik Holst Kristin Karlstad Dokumentet sendes til: KL, Arkiv Dato: 16-04-2015 Side: 1 av 2
AGENDA SAK NR. SAK Åpning av møtet Referatet fra forrige gang Gjennomgang av agenda 2015-01-01 Statnetts konsernstrategi /se vedlegg 2015-01-02 Nettutviklingsplanen 2015 /se vedlegg 2015-01-03 Implementering av nettkoder for nettilknytning /se vedlegg 2015-01-04 Kundetilfredshetsundersøkelsen 2014 /se vedlegg 2015-01-05 Investeringsbeslutning kabelprosjektene /orientering gis i møtet 2015-04-06 Orientering om driften /orientering gis i møtet Eventuelt Med vennlig hilsen Jakob Norem Dyrhaug Sekretær, Statnetts markeds- og driftsforum Side: 2 av 2
MDF sak 2015 01 02 Statnetts konsernstrategi Møtedato: 23.04.2015 MARKEDS- OG DRIFTSFORUM Statnett har i løpet av våren gjennomført en oppdatering av konsernstrategien og hovedmomentene i strategien gjengis under. I møtet med Markeds og driftsforum vil vi gi en kort presentasjon av strategien og legger opp til en dialog med forumet om samhandlingen med bransjen. Statnett er systemansvarlig i det norske kraftsystemet og har ansvar for en samfunnsøkonomisk rasjonell drift og utvikling av kraftsystemet. Dette samfunnsoppdraget løses ved å sikre kraftforsyningen, bidra til verdiskaping og legge til rette for bedre klimaløsninger. Statnetts viktigste oppgave er at det til enhver tid er sikker og effektiv drift av kraftsystemet. Samtidig skal Statnett legge til rette for utviklingen av neste generasjon kraftsystem for å møte fremtidige utfordringer og ta i bruk de muligheter som teknologiutvikling gir. De oppgavene og utfordringene foretaket står overfor de nærmeste årene krever at Statnett hele tiden må være et sikkert, effektivt og innovativt foretak. 1. Statnett skal til enhver tid ha sikker og effektiv drift Kraftsystemet er en del av samfunnets kritiske infrastruktur. Samfunnets avhengighet av trygg strømforsyning forventes å bli sterkere på bakgrunn av økt bruk av IKT, behov for klimanøytrale energibærere, ny industrietablering og befolkningsvekst i de store byene. Samtidig er det en økende overgang til elektrisitet for både transport, varme og petroleumssektoren. Statnett tror denne utviklingen vil fortsette og sier derfor at fremtiden er elektrisk. Statnett skal sørge for sikker og effektiv drift i en periode med høy utbyggingsaktivitet i kraftsystemet, økt fornybar kraftproduksjon og økt utvekslingskapasitet med utlandet. 2. Statnett skal legge til rette for utviklingen av neste generasjon kraftsystem Statnett er i ferd med å styrke sentralnettet over hele landet, og har planer om å investere for 50 70 milliarder kroner i tiårsperioden 2014 2023. Utviklingen kommuniseres i Nettutviklingsplanen, og skal legge til rette for økt forsyningssikkerhet, verdiskaping og at Norge når sine 2020 mål om økt fornybar kraftproduksjon. Teknologiutviklingen innenfor IKT, innføringen av AMS og Elhub, samt økt integrasjon av kraftsystemene i Europa gir muligheter til å utvikle et smartere og mer klimavennlig kraftsystem. Samfunnsøkonomisk effektiv utvikling krever en helhetlig tilnærming der man utnytter mulighetene teknologien gir sammen med utbygging av et robust nett. Statnetts planer for å klare dette fremgår av nettutviklingsplanen og systemdrifts og markedsutviklingsplanen. Statnett vil som systemansvarlig legge til rette for utviklingen av neste generasjon kraftsystem på en samfunnsøkonomisk rasjonell måte, hvor markedsbaserte løsninger vil stå i fokus. 3. Statnett skal være et sikkert, effektivt og innovativt selskap, som eier og drifter hele sentralnettet Statnett er inne i en periode med stor utbygging og ombygging av eksisterende nett. Dette stiller krav til god driftsplanlegging og fokus på HMS. I tillegg vil anleggsmassen øke med cirka 15 prosent ved overtakelse av øvrig sentralnett som følge av EUs tredje energimarkedspakke. Dette innebærer oppgaver på nye geografiske områder for Statnetts driftsorganisasjon. Endringene vil skje samtidig med at Statnett skal bedre effektiviteten med 15 prosent. I tillegg påvirker teknologiutviklingen og internasjonaliseringen hvordan Statnett løser samfunnsoppdraget. I sum betyr dette at "Statnett 2018" vil være et annet foretak enn det vi kjenner i dag. For å lykkes med samfunnsoppdraget må Statnett være et sikkert, effektivt og innovativt foretak. Tidligere behandling i Statnetts markeds og driftsforum 2014 04 05 Neste generasjon kraftsystem Forslag til behandlingsform Til diskusjon
MARKEDS- OG DRIFTSFORUM MDF sak 2015 01 01 Nettutviklingsplan 2015 Møtedato: 23.04.2015 Kort sammendrag av saken som blir presentert Statnett planlegger å investere 50 70 milliarder kroner de kommende ti årene. Samfunnets behov for et sterkere nett som skal sikre en trygg strømforsyning, tilrettelegging for fornybarprosjekter og næringsutvikling i hele landet medfører at vi er inne i en periode med et historisk høyt investeringsnivå. Etter 2020 ser vi et lavere forventet investeringsnivå, til tross for at nye nettbehov kan melde seg på sikt. Nettutviklingplan 2015 (NUP) ble for første gang sendt ut på høring den 9. april, med høringsfrist 4. juni. Markeds og driftsforum inviteres til å kommentere den fremlagte planen og de prioriteringer som er gjort. Last ned Nettutviklingsplan 2015 ved å trykke på denne lenken. Tidligere behandling i Statnetts markeds og driftsforum 2014 04 06 Strategisk nettutvikling NUP 2015 Forslag til behandlingsform Til diskusjon Side: 1/7
Nettutviklingsplan 2015 Fremtiden er elektrisk Strøm er en del av samfunnets kritiske infrastruktur. Økt bruk av IKT, behov for klimanøytrale energibærere, ny industrietablering og befolkningsvekst i de store byene er utviklingstrekk som gjør at samfunnets avhengighet av trygg strømforsyning bare vil bli sterkere i årene som kommer. Statnetts viktigste oppgave er å bidra til at vi har et kraftsystem som sikrer trygg forsyning av strøm nå og i fremtiden. Gjennom drift og utvikling av kraftsystemet skal vi også bidra til norsk verdiskaping og legge til rette for at norske klimamål kan nås. De siste årene har Statnetts strategiske fokus vært rettet mot å realisere neste generasjon sentralnett. Det vil si å oppgradere sentralnettet for å sikre en robust strømforsyning i fremtiden, og å samarbeide med aktørene i distribusjonsnettet for å sikre et sammenhengende robust strømnett på alle nettnivåer. Dette arbeidet fortsetter, samtidig som vi må utvide perspektivet. Klimakrav og samfunnstrender utfordrer en stabil og robust kraftforsyning. Vi forventer et behov for mer avansert samspill mellom forbruk, produksjon og overføring av kraft, basert på nye teknologier og markedsløsninger. Dette er neste generasjon kraftsystem, og Statnett har som mål å legge til rette for en slik utvikling. For å lykkes i dette arbeidet er en god dialog og koordinert innsats med kraftprodusenter, andre nettselskaper, industri, myndigheter og andre relevante aktører en forutsetning. I Nettutviklingsplan 2015 drøfter vi mulige utviklingstrekk ved kraftsystemet de neste tjue årene, mulige nettbehov som kan oppstå i perioden og forventede investeringer i sentralnettet fremover. Vårt mål er å forene høye ambisjoner med realistiske planer. For å oppnå dette må vi levere nok nett i rett tid til riktig pris med en akseptabel gjennomføringsrisiko. Vi jobber kontinuerlig for å bli bedre og mer effektive, blant annet ved å ta i bruk nye gjennomføringsmodeller for våre prosjekter som gir raskere fremdrift, økt bruk av standardiserte løsninger og utvikling og innføring av ny teknologi. Statnett skal være en kostnadseffektiv bedrift. Nordisk samarbeid om balansert drift og utvikling av kraftsystemet Det nordiske synkronsystemet binder kraftsystemene i Norden sammen. Dette betyr at kraftsystemene i Norden har samme frekvens, og innebærer at ett lands nettinvesteringer, valg av markedsløsninger eller tiltak innen driftssikkerhet påvirker hele synkronsystemet. De nordiske TSO ene har derfor et felles ansvar for kvaliteten og sikkerheten i systemet. Norden står nå overfor felles utfordringer på grunn av omfattende utbygging av ny uregulerbar produksjon og en dobling av utvekslingskapasiteten ut av området. Disse utfordringene påvirker nettets spenning, frekvens og stabilitet, og endrer også flytmønsteret, kraftbalansen og balanseringen av systemet. Nordisk samarbeid er derfor viktig for å opprettholde sikker og effektiv drift, men også for å sikre en balansert utvikling av kraftsystemet. Dette innebærer at planer om økt andel uregulerbar fornybar kraftproduksjon, utfasing av termisk kraftproduksjon og utviklingen av nett og mellomlandsforbindelser må koordineres i henhold til behov. En balansert utvikling vil fremme sikker systemdrift, god forsyningssikkerhet og mer effektive markeder og gi økt samfunnsøkonomisk nytte. EUs arbeid med å styrke regionalt samarbeid i Europa vil også drive fram et økt nordisk samarbeid gjennom krav om at flere systemdriftsoppgaver skal koordineres bedre enn i dag. Et tett nordisk samarbeid er en forutsetning for et velfungerende marked i Europa, og nødvendig for å sikre en europeisk utvikling som tar hensyn til våre felles nordiske behov. Klimaomstilling skaper økt nettbehov Tiltak og virkemidler for å redusere klimagassutslippene har ført til at det europeiske kraftsystemet er inne i en dyptgripende omstillingsprosess. Ambisiøse klima og fornybarmål for 2030 og valg av klimavirkemidler for å nå disse målsetningene bidrar blant annet til endret prisutvikling i kraftmarkedene og økt produksjon av uregulerbar fornybar energi, som vind og sol. Gjennom tettere markedsintegrering, felles klimarammeverk og mer kraftutveksling med Europa påvirker denne utviklingen det norske kraftsystemet. Norge har valgt å knytte seg tett opp mot EUs klimapolitikk. Det skal forhandles om form og innhold Side: 2/7
i Norges bidrag. I EUs planer for 2030 forutsettes det at medlemslandene koordinerer omstillingen til et kraftsystem med økt fornybarandel. Utviklingen av ny fornybar produksjon, nytt innenlands nett og mellomlandsforbindelser må i den forbindelse sees i sammenheng slik at vi over tid får en så balansert og samfunnsøkonomisk optimal utvikling av kraftsystemet som mulig. Klima er allerede en viktig driver for nettutvikling i Norge. Vi ser at mer fornybar kraftproduksjon og økt kraftutveksling, i tillegg til befolkningsvekst og etablering av ny industri, er blant de viktigste faktorene som utløser behov for tiltak i sentralnettet de nærmeste årene. På lengre sikt er utfallsrommet for videre nettutvikling stort. Vi forventer imidlertid at klima vil fortsette å være en svært viktig driver for videre nettutvikling i lang tid fremover. Viktige brikker i fremtidens kraftsystem er allerede på plass Statnett er godt i gang med utviklingen av neste generasjon kraftsystem. I 2014 investerte vi 5,7 mrd. kroner i nettprosjekter. Flere store prosjekter har blitt ferdigstilt, herunder Østre korridor, Skagerrak 4 og nytt kabelanlegg i Ytre Oslofjord. Disse bidrar til sikrere forsyning og økt verdiskaping. Prosjektene våre som er under bygging er stort sett i rute, både med hensyn til tidsplan og anslått investeringskostnad. Siden forrige nettutviklingsplan har behovet for flere av våre planlagte prosjekter befestet seg. Andelen prosjekter i vår portefølje som har fått konsesjon, og hvor vi har tatt investeringsbeslutning, har dermed økt. Derfor er det også mindre usikkerhet knyttet til realisering av flere av våre prosjekter enn tidligere. Det er imidlertid usikkerhet om hvilke og hvor mange av de planlagte fornybarprosjektene som vil realiseres mot 2020. Høyt aktivitetsnivå krever effektive løsninger Statnett er på vei inn i en fase med et historisk høyt investeringsnivå. For å dekke behov som følge av nytt forbruk, ny kraftproduksjon og flere mellomlandsforbindelser er Statnett i gang med en storstilt nettutbygging og har planer om å fornye og forsterke mye av dagens sentralnett. I tillegg er det flere steder behov for å gjennomføre tiltak for å styrke forsyningssikkerheten, samt reinvestert i nettanlegg som begynner å nærme seg utløp av teknisk levetid. I en periode med høyt aktivitetsnivå er det avgjørende at vi hele tiden søker å finne de mest kostnadseffektive løsningene i gjennomføringen av våre prosjekter. I tillegg er arbeidet vårt med FoU og teknologistyring viktig for å finne innovative løsninger som bidrar til at vi reduserer investeringskostnadene og forebygger negative miljøvirkninger. Vi har blant annet utviklet og kvalifisert ny teknologi i verdensklasse på vår nye kabelforbindelse til Danmark, som har bidratt til økt forsyningssikkerhet ved feil i nettet. Vi har også utviklet nye fundamenteringsmetoder som vil gjøre det mulig å bygge i vintersesongen og dermed redusere utbyggingskostnadene vesentlig. For å møte det voksende investeringsbehovet, har vi tredoblet utbyggingskapasiteten de siste tre årene. Vår omfattende prosjektportefølje har gjort det mulig å bygge opp et leverandørmarked med flere konkurransedyktige entreprenører, og de siste årene har vår leverandørbase vokst. Det har dermed blitt vesentlig flere tilbydere enn før som deltar i anbudskonkurransene for våre prosjekter. Flere leverandører og bedre konkurranse i markedet er en utvikling som kommer hele bransjen til gode. For å møte investeringsbehovet fremover må Statnett fortsette å utvikle både egen kapasitet og kapasiteten i leverandørmarkedet, samtidig som vi sikrer at våre prosjekter er kostnadseffektive og møter våre krav til HMS og kvalitet. Behov for et jevnere investeringstempo I de kommende årene er aktivitetsnivået i hele kraftnæringen høyt. Dette skyldes spesielt at flere nettanlegg er gamle og må fornyes, og at ny fornybar kraftproduksjon må være tilkoblet nettet innen utgangen av 2020 for å være støtteberettiget gjennom elsertifikatordningen. Det høye aktivitetsnivået medfører økende press på enhetskostnader og større gjennomføringsrisiko for våre prosjekter. På Nasjonalt kraftsystemmøte 2014 i august varslet vi derfor en gjennomgang av prosjektporteføljen vår i samarbeid med relevante aktører for å se på mulighetene for å justere fremdriftsplanen for noen planlagte prosjekter frem mot 2020. Forutsetningen har vært at en slik justering skulle skje uten betydelige negative konsekvenser for forsyningssikkerhet, verdiskaping og mulighet for tilknytning av ny produksjon og nytt forbruk. Prioriteringene i Nettutviklingsplan 2015 er et resultat av denne prosessen. Vår øverste prioritet er prosjekter som er kritiske for å ivareta forsyningssikkerheten fremover. Videre må vi overholde Side: 3/7
vår tilknytningsplikt. Mot 2020 er det flere planlagte fornybarprosjekter som krever økt kapasitet i sentralnettet. Reglene i elsertifikatmarkedet tilsier at fornybarprosjekter må være ferdigstilt og levere strøm inn på nettet innen utgangen av 2020 for å være støtteberettiget. Realisering av de planlagte sentralnettsprosjektene som skal tilrettelegge for tilknytning av ny fornybar produksjon, avhenger av at prosjektutviklerne fatter investeringsbeslutninger for sine prosjekter. Statnett vil derfor intensivere dialogen med berørte regionalnettselskaper og deres kunder, og forbereder en ny ordning for tildeling av ledig nettkapasitet i noen områder. I tillegg vektlegger vi en realistisk gjennomføringsplan for de to mellomlandsforbindelsene, som er våre aller mest lønnsomme prosjekter. For å utnytte kapasiteten på disse, må vi gjennomføre prosjekter i Vestre Korridor. I NUP 2015 foreslår vi å justere fremdriftsplanen for flere reinvesteringer med ett til fem år. Dette er prosjekter hvor vi vurderer at det er forsvarlig å justere fremdriftsplanen uten betydelige konsekvenser for vår evne til å levere en trygg strømforsyning. Denne justeringen gir noe økt risiko i den daglige driften av kraftsystemet, men denne anses som håndterbar. Vi vil delvis kompensere for dette ved å øke utskiftning av enkeltkomponenter og ved å øke vedlikeholdsintensiteten for levetidsforlengelse. For flere av våre prosjekter gjennomfører vi utbyggingen over flere trinn i takt med behovsutviklingen. En slik tilnærming er blant annet benyttet for de planlagte prosjektene Ofoten Hammerfest og Sauda Samnanger. Trinnvis utbygging bidrar til å jevne ut aktivitetsnivået, samtidig som vi må veie dette opp mot kortsiktige nyttetap av økonomisk og forsyningsmessig art. Samlet investeringsnivå for prosjektporteføljen I Nettutviklingsplan 2013 (NUP 13) var samlet investeringsanslag for Statnetts prosjektportefølje i perioden 2014 2023 på 50 70 mrd. kroner. Forventet investeringsnivå for dagens prosjektportefølje ligger på samme nivå for den kommende tiårsperioden frem mot 2025. To faktorer har dratt investeringsnivået ned sammenlignet med nivået i NUP 13: Vi har ferdigstilt flere prosjekter i henhold til plan, og vi har skjøvet på noen av prosjektene i porteføljen. Samtidig har to andre faktorer dratt investeringsnivået opp: Enhetskostnadene har økt, og noen nye prosjekter har kommet til. Figur 1 viser historiske investeringer og prognose for forventede investeringer for prosjekter i vår portefølje som er under planlegging og gjennomføring frem mot 2025. Figur 1: Viser historisk investeringsnivå og prognose for nyinvesteringer i nett og større reinvesteringer. Prognosen (per mars 2015) omfatter prosjekter under planlegging og gjennomføring i Statnetts portefølje. Historiske investeringer er oppgitt i 2015-kroner. Figur 2 viser prognoser for samlet investeringsnivå i den samme porteføljen oppgitt i rullerende femårsintervaller frem mot 2035. Hver enkelt røde søyle viser investeringsnivået for en gitt femårsperiode. Figuren viser samlet sett hvordan disse femårsperiodene vil utvikle seg over tid. Spennet i søylene gjenspeiler usikkerheten om kostnader og omfang for prosjektene. Som figuren viser, er det stor usikkerhet knyttet til investeringsnivået etter 2020. Avstanden mellom Side: 4/7
de røde søylene og den lysegrå linjen illustrerer utfallsrommet for investeringer for å dekke kjente/antatte behov: Omfanget av nye nettiltak som følge av flere pågående og kommende konseptvalgutredninger. Økende reinvesteringsbehov innen stasjonsanlegg rundt 2025 og ledningsanlegg rundt 2030 (omfatter reinvesteringsbehov i vår nåværende anleggsmasse). Omfang av og tidsplan for disse må vurderes løpende i forbindelse med tilstandsvurdering av anleggene. Avstanden mellom den grå og den sorte linjen illustrerer utfallsrommet som usikre og ennå ikke kjente behov representerer: Statnett vil trolig, som følge av EUs tredje elmarkedspakke, komme til å overta en rekke sentralnettsanlegg som i dag eies av regionale nettselskaper. Reinvesteringsbehovet for disse anleggene er usikkert, og de kommende transaksjonsprosessene vil gi oss ytterligere kunnskap. Nye nettbehov som ikke er kjent per i dag, som følge av for eksempel ny industrietablering eller ny kraftproduksjon. Figur 2: Prognose for samlet investeringsnivå i rullerende femårsintervall frem til 2035. Hver enkelt røde søyle viser investeringsnivået for en gitt femårsperiode for prosjekter som i dag er under planlegging og gjennomføring. Figuren viser samlet sett hvordan disse femårsperiodene vil utvikle seg over tid. Spennet i søylene gjenspeiler usikkerheten om kostnader og omfang for prosjektene. Avstanden opp til den lysegrå linjen illustrerer utfallsrommet for investeringer for å dekke kjente/antatte behov, og avstanden mellom den lysegrå og den sorte linjen illustrerer utfallsrommet som usikre og ennå ikke kjente behov representerer. Sikker og miljøvennlig nettutvikling Statnetts visjon er null skader på mennesker og miljø som følge av vår virksomhet. Som resultat av et systematisk HMS arbeid, har vi siden 2013 halvert antall fraværsskader blant egne ansatte, leverandører og underleverandører. Oppgradering og fornying av eksisterende nett er vår hovedstrategi for å begrense økte arealbeslag og dermed miljøvirkningene av våre nettanlegg. I tillegg er dette besparende på prosjektenes gjennomføringstid og kostnader. Riving av gammelt nett er også en viktig del av Statnetts miljøarbeid. Siden vi startet dette arbeidet for 15 år siden, har vi revet rundt 60 mil kraftledninger. Dette utgjør over halvparten av andelen nytt sentralnett bygget i samme periode. Videre nettutvikling i Norge I planleggingen ser vi på nettforsterkningsbehovet for landet som helhet. Endringer i produksjon, forbruk og overføringskapasitet i én del av landet vil få større eller mindre virkninger for resten av Norges kraftsystem. Vi har organisert planarbeidet i fem regioner, og i nettutviklingsplanen går vi gjennom utviklingstrekk og prosjekter i disse regionene. Side: 5/7
Region Nord Region Nord er en stor region, og det er ulike utfordringer i regionen. Nord for Ofoten er det begrenset kapasitet i nettet, både inn og ut av området. Samtidig er det et stort potensial for forbruks og produksjonsvekst. En ny 420 kv ledning mellom Ofoten og Balsfjord er under bygging, og vi vil videreføre forbindelsen til Skaidi. Dette vil bidra til en sikrere kraftforsyning nord for Ofoten. I tillegg er vi i gang med en konseptvalgutredning for Finnmark for å kartlegge behovet og mulige løsninger i området på lengre sikt. Statnett planlegger å starte konsesjonsprosessen for strekningen Lakselv Adamselv i andre halvår 2015. En forsterkning av denne strekningen er en naturlig første etappe i nettutviklingen etter Balsfjord Skaidi. Sør for Ofoten er hovedutfordringen knyttet til transport av kraftoverskudd ut av området. For å legge til rette for ny fornybar produksjon, utvider vi stasjonene i Svartisen og Nedre Røssåga, og planlegger tiltak i Salten og Kobbelv. Videre har vi startet arbeidet med å oppgradere den ene 300 kv forbindelsen mellom Nedre Røssåga og Namsos til 420 kv, noe som både vil legge til rette for ny fornybar kraftproduksjon i Nordland, samt bidra til bedre forsyningssikkerhet i region Midt. I Lofoten og Vesterålen er det svak forsyningssikkerhet, samtidig som usikker forbruksutvikling gjør at vi må vurdere de kortsiktige tiltakene opp mot det langsiktige behovet. Vi er i gang med å installere reaktiv kompensering for å bedre forsyningssikkerheten på kort sikt. Videre oppgraderer vi det eksisterende sjøkabelanlegget over Tjeldsundet. Dette er en del av forbindelsen mellom Kvandal og Kanstadbotn, og vi er i ferd med å starte opp et prosjekt for å reinvestere resten av denne strekningen. Region Midt Region Midt har et energiunderskudd, og den samlede nettkapasiteten inn til regionen kan bli begrensende i tørrår med lav lokal kraftproduksjon. Situasjonen er imidlertid betydelig forbedret de siste årene, og forsyningssikkerheten vil bli tilfredsstillende når ny forbindelse mellom Ørskog og Sogndal er på plass. Denne forbindelsen er under bygging, og strekningen mellom Ørskog og Ørsta er allerede satt i drift. Vi jobber for å ferdigstille hele prosjektet i 2016, men det er en risiko for opp til ett års forsinkelse fordi vi fortsatt mangler nødvendige tillatelser for å kunne starte arbeidet i Sørdalen. Det er et stort potensial for vindkraftutbygging i regionen. På Fosen og i Snillfjord er det vindkraftprosjekter på totalt 1475 MW som har fått konsesjon. Vi har fått konsesjon til å bygge en gjennomgående 420 kv ledning mellom Namsos og Trollheim, og har delt prosjektet i tre trinn som vil utløses av investeringsbeslutning for tilstrekkelig mengde vindkraft. Vi er allerede i gang med å oppgradere deler av det eksisterende nettet i regionen fra 300 til 420 kv. Dette vil øke nettkapasiteten, samtidig som det er nødvendig å oppgradere strekningen Klæbu Namsos og Aura/Viklandet Trollheim for å koble til vindkraft på henholdsvis Fosen og i Snillfjord. Nyhamna, som er et knutepunkt for norsk gasseksport til England og det europeiske kontinentet, er i praksis ensidig forsynt fra Viklandet via Fræna. Det har vært flere avbrudd i forsyningen, og i tillegg er det planer om å utvide på Nyhamna. Statnett gjennomførte derfor, i samråd med Shell og Gassco, en utredning av den fremtidig kraftforsyningssituasjonen på Nyhamna. Utredningen utgjør et viktig grunnlag for en pågående konseptvalgutredning, hvor Statnett vil anbefale tiltak som styrker forsyningssikkerheten for Nyhamna og tilrettelegger for vekst i annet forbruk på Romsdalshalvøya. Region Vest Region Vest har i et normalår overskudd på energibalansen, men har relativt lav magasinkapasitet. Dette fører til stort importbehov i kalde og tørre perioder, og eksportbehov i våte perioder. Sima Samnanger har økt kapasiteten i regionen og har bedret forsyningssikkerheten til BKK området. Forsyningssikkerheten til Bergen er imidlertid fortsatt svak, og vil først bli tilfredsstillende når forbindelsen Modalen Mongstad Kollsnes er på plass. Det foreligger mange planer om både vannkraft og vindkraft i hele regionen. Det er ikke kapasitet i nettet til å ta imot all fornybar produksjon som er planlagt. Ny linje mellom Ørskog og Sogndal, og mellom Kollsnes Mongstad Modalen, samt oppgradering av ledningene Aurland Sogndal, Sauda Samnanger og Evanger Samnanger vil øke kapasiteten i sentralnettet til å ta imot ny kraftproduksjon. I tillegg har Statnett, SKL og BKK planer om økt transformeringskapasitet i flere av stasjonene i regionen. Realisering av disse prosjektene er avhengig av beslutning om fornybar kraftproduksjon. I SKLområdet Side: 6/7
er det planer om å øke forbruket med opp mot 900 MW. Dette vil mer en fordoble forbruket som i dag er på om lag 650 MW. For å legge til rette for denne forbruksveksten og opprettholde sikker forsyning er det behov for betydelige nettinvesteringer. Statnett er derfor i gang med å gjennomføre en konseptvalgutredning for å kartlegge mulige konsepter for å øke nettkapasiteten i området. Region Sør Region Sør har et samlet kraftoverskudd, men forsyningssikkerheten til Sør Rogaland, inklusive Stavanger området, er svak. En ny forbindelse mellom Lyse og Stølaheia vil bedre situasjonen. Med en økning i forbruket vil det imidlertid være nødvendig med ytterligere tiltak i regionen. For å vurdere dette nærmere vil Statnett utarbeide en konseptvalgutredning for Sør Rogaland. Fra regionen går det fem mellomlandsforbindelser med en samlet kapasitet på 2400 MW. Disse påvirker kraftflyten i regionen; typisk flytmønster er sørover til eksport på dagtid og nordover som følge av import på nattetid. Med nye mellomlandsforbindelser til Tyskland og England vil kraftflyten øke og døgnvariasjonene forsterkes. For å kunne håndtere endringene i kraftflyten oppgraderer vi nettet i Vestre korridor. I tillegg vil Lyse Stølaheia bidra til at vi kan utnytte kapasiteten i korridoren bedre. Det er mange planer om ny fornybar produksjon i region Sør, både vannkraft og vindkraft. Selv med de planlagte oppgraderingene i regionen er det ikke kapasitet i nettet til å knytte til alle prosjektene som har fått konsesjon innen 2020. Statnett forbereder derfor en ordning for å tildele ledig nettkapasitet i henhold til prinsippene NVE legger til grunn. Region Øst Region Øst kjennetegnes av høyt forbruk, relativt lite produksjon og stor overføring av kraft fra andre områder. Mange av stasjonene og ledningene i regionen er bygget i årene 1950 1980, og flere har nådd eller nærmer seg forventet levealder. Store deler av nettet i Stor Oslo må derfor fornyes i årene som kommer. I tillegg forventer vi forbruksvekst i regionen, noe som krever et sterkere nett. For å utarbeide en overordnet plan for hvordan sentralnettet i hovedstadsregionen bør utvikles, etablerte Statnett i 2010 prosjekt Nettplan Stor Oslo. Planen er å gjennomføre en trinnvis oppgradering, og vi starter med de prosjektene som er mest tidskritiske. Flere av anleggene i Oslo by er gamle og må fornyes. Første halvår i 2015 søkte vi konsesjon for oppgradering av Smestad stasjon og forbindelsen Smestad Sogn. Et ferdig oppgradert sentralnett for Stor Oslo vil stå ferdig tidligst i 2030. Også ellers i regionen er det nødvendig å oppgradere nettet. Det gjelder kabler i Indre Oslofjord, og totalrehabilitering av flere stasjoner. Det sistnevnte er vi allerede i gang med. Mellomlandsforbindelser Statnett forbereder bygging av to nye mellomlandsforbindelser de nærmeste årene. Den ene skal gå mellom Norge og Tyskland, den andre mellom Norge og Storbritannia. Mellomlandsforbindelsene vil legge til rette for økt verdiskaping, både fordi norsk fornybar kraftproduksjon blir mer verdt når det er overskudd av kraft i Norge, og fordi det blir bedre tilgang på rimelig kraft fra andre markeder når det er underskudd i Norge. Den økte kapasiteten, med direkte tilknytning til flere markeder, bidrar også til økt forsyningssikkerhet i situasjoner med høyt forbruk og lav produksjonskapasitet, som i tørre, kalde vintre. Kabelprosjektene har robust samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Prosjektene fikk konsesjon fra Olje og energidepartementet i oktober 2014. Nordlink vil etter planen ferdigstilles for prøvedrift i 2019 og NSN vil etter planen ferdigstilles i 2021. Det samfunnsøkonomiske grunnlaget for nye mellomlandsforbindelser etter Nordlink og NSN er usikkert og avhenger av flere faktorer. For Statnett er det avgjørende å ha kontroll på konsekvensene for den daglige driften av kraftsystemet som følge av idriftsetting av NSN og Nordlink før eventuelt flere nye mellomlandsforbindelser kan settes i drift. Side: 7/7
MARKEDS- OG DRIFTSFORUM-SAK MDF sak 2015 01 YY Plan for praktisk gjennomføring av EUs forordninger for nettilknytning Møtedato: 23.04.2015 Kort sammendrag av saken som blir presentert NVE har bedt Statnett gjennomføre et arbeid for hvordan forordninger om nettilknytning kan implementeres i Norge. Dette arbeidet vil resultere i et regelverk som vil stille tekniske krav ved tilknytning (forbruk, produksjon, HVDC) og krav til hvordan disse kravene skal følges opp gjennom levetiden til anleggene. Regelverket vil bli en del av norsk lov og for Statnett er bransjeinvolvering avgjørende. Vi planlegger å levere vår innstilling til NVE november 2016, men viktige avklaringer som Statnetts vedtakskompetanse må avklares før dette tidspunktet for å sikre fremdrift på øvrige områder. NVE la planen frem for bransjen i et felles møte 16.april. Ønsker innspill på/diskutert Statnett ønsker innspill på planen for organiseringen av arbeidet, herunder hvordan bransjen involveres. Tidligere behandling i Statnetts markeds og driftsforum Nei Forslag til behandlingsform Til orientering Side: 1/4
Innledning Det er tre forordninger om nettilknytning under utarbeidelse i EU: Network Code on Requirements for grid connection of Generators (RfG) er tatt inn i komitologi hos europakommisjonen og det forventes endelig vedtak/avstemning sommeren 2015. Demand Connection Code (DCC) er tatt inn i komitologi hos europakommisjonen og det forventes endelig vedtak/avstemning august 2015. Network Code on requirements for High Voltage Direct Current connections and DC connected power park modules (HVDC) er tatt inn i komitologi hos europakommisjonen og det forventes endelig vedtak/avstemning august 2015. Disse forordningene vil stille tekniske krav ved tilknytning (forbruk, produksjon, HVDC) og krav til hvordan disse kravene skal følges opp gjennom levetiden til anleggene. NVE har i brev bedt Statnett om en gjennomgang av disse tre forordningene med tanke på praktisk gjennomføring i Norge, herunder: Gjennomgå krav i forordningene for tilknytning av produksjon, forbruk og HVDC, lage en oversikt over endringer disse vil gi for gjeldende praksis i Norge i dag samt foreslå norsk praksis/krav der det åpnes for nasjonale tilpasninger. Kartlegge hvilke aktører i Norge som pålegges de ulike ansvarsoppgaver og plikter som følger av forordningene. Kartlegge behov for avklaringer rundt beslutningsprosesser og foreslå norsk praksis. Utarbeide en plan for gjennomføring og organisering av arbeidet. Planen ble oversendt NVE 8.4.15 og inneholder forslag til relevante milepæler med tidsfrister. Planen ble presenteres i et eget bransjeforum ledet av NVE den 16. april. Kort om forordningene for nettilknytning Network Code on Requirements for Grid Connection Applicable to all Generators (RfG) RfG stiller krav til produksjonsanlegg. Kravene er ulike for henholdsvis produksjonsanlegg med synkrongenerator og produksjonsanlegg som er koblete til nettet via kraftelektronikk. Typisk eksempel på det sistnevnte er vindkraftparker. Videre er kravene flere og strengere jo større anlegget er og jo høyere spenningsnivå anlegget er tilknyttet. Sammenlignet med eksisterende krav i FIKS forventes det små forskjeller i krav for større produksjonsanlegg, mens det for mindre anlegg vil bli stilt strengere krav. RfG åpner for krav til anlegg over 0,8 kw. Demand Connection Code (DCC) Hensikten med koden er å fremme smarte nettløsninger som bidrar til målsetningene om økt integrasjon av fornybar kraftproduksjon, forsyningssikkerhet og implementering av det indre energimarkedet. Koden fastsetter tekniske funksjonskrav til nye forbrukere som skal tilknyttes nettet, med fokus på industrikunder og distribusjonssystemoperatører (DSO) med uttak fra transmisjonsnettet. Videre fastsetter koden en rekke krav for leverandører av forbrukerfleksibilitet. Statnett har i dag liten grad av krav til tilknytning av forbrukere. I eksisterende FIKS 2012 er det spesifisert at Systemansvarlig skal fatte vedtak om industrianlegg og forbruksenheter tilknyttet regional og sentralnettet, men mer detaljerte krav settes ikke i denne sammenheng. Implementeringen av DCC vil derfor kreve tekniske og samfunnsøkonomiske vurderinger samt en bred kommunikasjon med aktører. Organisering av arbeidet Statnett oppretter prosjekter som skal sikre en riktig og koordinert implementering av EU forordninger generelt i våre system og rutiner. Arbeidet med implementering av markeds og driftsforordningene vil kreve mye regional koordinering. Innen forordningen for nettilknytning er implementeringsarbeidet hovedsakelig nasjonalt og prosjektet gjennomføres på direkte oppdrag fra NVE. Side: 2/4
Bransjeinvolvering vil være en sentral del av arbeidet En god prosess med tilstrekkelig bransjeinvolvering er avgjørende for å sikre kvaliteten på og tillit til Statnetts arbeid. Dette vil også være i tråd med hvorledes vi tidligere har etablert og utviklet våre Funksjonskrav i Kraftsystemet (FIKS). Utviklingen av FIKS har vært gjort i samarbeid med bransjen. Oppgaven NVE har tildelt Statnett vil lede frem til regelverk som skal implementeres i norsk lov. Dagens FIKS er kun veiledende og forordningene representerer derfor en vesentlig endring. Deler av bransjen har utrykt bekymring for at Statnett skal være for dominerende når det gjelder å fastsette de tekniske kravene og hvorvidt Statnett er i stand til å forvalte dette ansvaret på en nøytral og objektiv måte. Bekymringen knytter seg særlig til at Statnett vil stille tekniske krav for å redusere sine egne systemdriftskostnader. Dette er en av årsakene til at NVE har stilt krav til at Statnett må involvere bransjen i arbeidet. Samtidig er det viktig for bransjen at NVE søker å ha en klar ledelse av dette arbeidet. Disse perspektivene støttes av Statnett. NVE vil opprette et bransjeforum hvor relevante bransjeorganisasjoner og Statnett inviteres til å delta. Ved relevante milepæler i arbeidet vil NVE kalle inn til møte i bransjeforumet. NVEs intensjon er at dette fora skal være bransjens mulighet for direkte dialog med NVE på tema. Vi ser at dette er en god arena for å diskutere overordnede problemstillinger og beslutningspunkter slik at vi kan få avklart viktige prinsipielle problemstillinger underveis i arbeidet. Vi mener denne muligheten til å jobbe sammen med bransjen med tekniske krav vil være vesentlig for å sikre god kvalitet på forslagene som oversendes NVE. Statnett skal arrangere informasjonsmøter og opprette referansegrupper Vi vil arrangere halvårlige informasjonsmøter for å orientere om fremdrift, planer og innhold i arbeidet. Informasjonsmøtene skal være åpne for bransjen og andre interessenter. Første informasjonsmøte er planlagt til 10. juni. Arbeidet med de spesifikke kravene vil gjøres i referansegrupper. Det vil opprettes én referansegruppe per forordning. Deltagere til referansegruppene utpekes av bransjeorganisasjonene og de skal ha god faglig forståelse for de tema som skal behandles. Bransjen er selv ansvarlig for å dekke kostnader ved deltagelse i disse gruppene. Anslåtte frister og planlagte leveranser Når forordningene trer i kraft er usikkert, da dette er avhengig av innhold og tidspunkt for endelig godkjenning. Siste utkast til RfG legger opp til at det blir en treårig implementeringsprosess etter publisering, der de to første årene benyttes til å definere nasjonale tilpasninger, mens det siste året skal benyttes av leverandører til produktutvikling og klargjøring for produkter som er kompatible med kravene som stilles. Ut i fra seneste tilbakemeldinger fra kommisjonen og ENTSO E forventes det at alle tre forordninger om nettilknytning vedtas rundt årsskifte 2015/2016. Dette betyr at det nasjonale regelverket må være på plass tredje kvartal, 2017. For å gi myndighetene tid til nødvendige høringer og annet forskriftsarbeid vil vi levere vårt forslag til norsk implementering januar 2017. Vår leveranse vil bestå av forslag til og underlag for et norsk regelverk, samt et tolkningsdokument av regelverket dersom Statnett og arbeidsgruppen(e) finner det hensiktsmessig. Vi vil også legge frem et prosessskriv som omtaler uenigheter i referansegruppene og grunnlaget for Statnetts foreslåtte løsning. Vurdering av prosessuelle/juridiske forhold som går ut over de tekniske vurderingene For å finne en god løsning for implementering av regelverket i Norge så er det forhold utover de tekniske kravene som må avklares. Som NVE skriver i sin bestilling er det ikke nødvendigvis klart hvilke aktører som pålegges ulike forpliktelser og hvordan det samsvarer med de roller og ansvar som Norge har etablert innenfor energiloven. Spesielt viktig er hvorvidt dagens løsning med vedtak om idriftsettelse fattet av systemansvarlig kan beholdes eller om det er behov for å gå over til en løsning hvor tekniske krav til anleggene skal fremkomme i avtaler mellom nettselskapet som eier tilknytningspunktet og aktøren som skal tilknyttes. Valg av løsning må avklares tidlig fordi valget vil være avgjørende for hvordan andre problemstillinger og tekniske krav bør jobbes frem og på hvilket format. Side: 3/4
Også andre tema vil ha nytte av å bringes inn for avklaring av myndighetene på et tidlig tidspunkt. Statnetts vurdering er at også slike tema bør forberedes av Statnett og legges frem for bransjen gjennom referansegruppene. Etter diskusjon i referansegruppene vil det kunne være aktuelt å legge tema frem for diskusjon i "OEDs juristgruppe for nettkoder". Denne gruppen består av jurister fra NVE, OED og Statnett. Etter dette vil Statnett formelt utarbeide underlag og oversende dette til NVE og bransjeforum med ønske om tidlig avklaring. Forhold til Europa og Norden Det er i arbeidet med implementeringen av EUs forordninger nødvendig å ha en god kontakt med våre nordiske naboland spesielt og Europa generelt. I forordninger for nettilknytning er det definert at ENTSO E skal bidra med veiledning for implementering. ENTSO E har opprettet en gruppe som kan bistå i den nasjonale implementeringsprosessen. Statnett har engasjert seg i dette arbeidet. Selv om implementeringsarbeidet for nettilknytning hovedsakelig vil være nasjonalt så vil det fortsatt være behov for samarbeid mellom de nordiske TSOene. Statnett vil derfor foreslå overfor de nordiske TSOene å opprette egne nordiske samarbeidsgrupper for krav til nettilknytning, samt vurdere om det vil være et behov for et felles åpent møte med nordiske interessenter. Side: 4/4
MARKEDS- OG DRIFTSFORUM MDF sak 2015 01 03 Kundetilfredshetsundersøkelsen 2014 Møtedato: 23.04.2015 Kort sammendrag av saken som blir presentert Statnett har gjennomført en årlig kundetilfredshetsundersøkelse der kundene har gitt oss tilbakemelding innenfor 19 områder. Sammenliknet med undersøkelsen fra 2013 har vi hatt en tilbakegang på 16 av områdene. På et konkret spørsmål om hvor tilfredse de er med Statnett fikk vi 66 poeng, en tilbakegang på 4 poeng fra 2013. Basert på undersøkelsen synes det særlig innenfor to områder viktig å iverksette tiltak; kostnadsfokus og nøytralitet. I tillegg ønsker vi større grad av åpenhet og involvering. Vi følger nå opp kundeundersøkelsen med dybdeintervjuer med utvalgte kunder og egne kundemøter. På bakgrunn av tilbakemeldingene vil vi implementere forbedringstiltak i det daglige arbeidet. Ønsker innspill på/diskutert Statnett ønsker tilbakemelding på undersøkelsen og konkrete forslag på forbedringer innenfor de ulike fokusområdene. Tidligere behandling i Statnetts markeds og driftsforum Årlig evaluering Forslag til behandlingsform Til diskusjon Side: 1/3
Innledning Statnett gjennomførte i november desember 2014 den årlige kundetilfredshetsundersøkelsen. Statnett er nå inne i en tid med et høyt investerings og aktivitetsnivå. Dette berørte i 2014 mange av våre kunder i form av utkoblinger og kapasitetsbegrensninger i sentralnettet samt behov for ombygninger og økte kostnader i deres nett og anlegg. Kundenes generelle tilfredshet med Statnett har falt 4 poeng fra 2013 til 66 poeng. Resultater Figur 1: Hovedresultater 2014, sammenlignet med 2013 Kundegrupper og regioner Nettselskapene representerer majoriteten av kundemassen og stiller seg mer kritiske enn tidligere. De ønsker generelt en rask utbygging av nettet, og utsettelser og forsinkelser oppgis å hindre verdiskaping innenfor deres område. De gir også tilbakemeldinger på at det er et avvik i den standard som Statnett bygger i nye anlegg og den standard som de bruker i underliggende nett, og at det i enkelte tilfeller reinvesteres tidligere enn det som ansees som nødvendig. Produsentenes tilfredshet er stabil, men lav. De gir tilbakemeldinger om misnøye med flaskehalser i systemet og tariffen for innmating, som ble innført for et par år siden. Industriens tilfredshet faller fra en topp i fjor. De er tilfreds med den nye tariffen for stort forbruk, men uttrykker vedvarende bekymring for kostnadene i sentralnettet og nye mellomlandforbindelser. Side: 2/3
I regionene er det verdt å nevne at kundene i sør mener Statnett leverer godt med god progresjon i byggeprosjektene og konsesjon på kablene. I nord er det imidlertid en tydelig nedgang i tilfredshet. Vurdering og tiltak Resultat av vår strategi Når Statnett gjennomfører strategien om å utvikle neste generasjon kraftsystem medfører dette konsekvenser for kundene. Ombyggingen av nettet gir en ønsket økning i nettkapasitet, men også en ulempe i form av økte kostnader og nettbegrensninger som følge av utkoblinger underveis i byggeprosessen. Ulempene oppleves både av nettselskapene og produsentene tilknyttet sentralnettet. Tiltak En kundetilfredshetsundersøkelse gir kun et delvis bilde av forholdet mellom Statnett og kundene. For å bedre forstå kundenes tilbakemelding følges denne undersøkelsen nå opp med dybdeintervjuer med et utvalg kunder og egne kundemøter. Basert på undersøkelsen synes tre områder å stå frem med særlig fokus fra kundene: Kostnadseffektivitet og investeringsnivå Etterlevelse av nøytralitet Samarbeid og dialog åpenhet og involvering Basert på tilbakemeldingene og dialog med kundene iverksetter Statnett tiltak og forbedringsprosesser. Side: 3/3