Styrker og svakheter ved klorering som hygienisk barriere

Like dokumenter
Klorering som hygienisk barriere - styrker og svakheter

Nye trender for desinfeksjon av drikkevann

Krav til hygienisk barriere ved bruk av UV anlegg.

Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009

Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Desinfeksjon. v/truls Krogh, Nasjonalt Folkehelseinstitutt

Desinfeksjon med ozon-biofiltrering. Kort om prinsipper for desinfeksjon med klor og ozon. Driftserfaringer fra vannverk med ozonbiofiltrering

Membranfilter som hygienisk barriere eller ikke?

Desinfeksjon med klor

TILTAK VED AVVIK I KONTAKTFILTRERINGSANLEGG, OG HVOR GÅR AVVIKSGRENSA?

Brit Aase Vann og avløp Bærum kommune

Status for vannverkene i MR mht. godkjenning, vannbehandling, beredskap mv

Hvordan overvåke og dokumentere hygieniske barrierer i vannbehandlingen?

Praktiske erfaringer med UVdesinfeksjon. Vidar Lund Nasjonalt folkehelseinstitutt

Er dagens vannbehandlingsanlegg. Av Morten Nicholls.

Moldeprosessen Kritiske kontrollpunkt, instrumentering og kontrollprogram Molde - 7 desember 2011

Erfaringer med klorering og UVstråling

Grunnleggende desinfeksjonsteori mht virkemåter, begrensninger og biproduktproblematikk - Er det fortsatt aktuelt å klorere norsk drikkevann?

UV-desinfeksjon som hygienisk barriere:

Hygieniske barrierer. Heva-seminar Line Kristin Lillerødvann

Hvorfor er det behov for et kurs om driftserfaringer og forbedringspotensialer?

God desinfeksjonspraksis

Vannforsyningens ABC. Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh

Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene?

Bakteriereduksjon gjennom behandlingstrinnene på Holsfjordanlegget og Aurevannsanlegget

Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune

Sweco Grøner, regionkontor Narvik:

Hygieniske barrierer, drikkevannsforskrift og WSP

Utforming og drift av drikkevannsanlegg i petroleumssektoren - Tilsynserfaringer

Vann og helse NORVARs prosjekter innen hygieniske barrierer og sikker vannbehandling

Analyser av kvalitet på råvann og renset vann

God desinfeksjonspraksis-gdp Pilotprosjekt nytt Hias vba

Membranfilter som hygienisk barriere

Svartediket 8.april 2008.

Tilleggsrapport til NORVAR-rapport 147/2006 1

Vannbehandling Fra kilde til tappekran. Paula Pellikainen Bergen Vann KF FSTL Årskonferanse Bergen

Ny drikkevannsforskrift

Forekomst og overlevelse av mikroorganismer i norsk overflatevann

DRIKKEVANNSKVALITET OG KOMMENDE UTFORDRINGER - problemoversikt og status

Oppdragsgiver: Rissa kommune Utbygging Råkvåg vannverk Detaljprosjektering vannbehandling Dato:

Bakterier, parasitter, sopp og andre mikroorganismer Hvilke problemer kan dette skape for næringsmiddelindustrien og folkehelsen?

Vannkvalitet på offshoreinnretninger. Ved: Eyvind Andersen

Dagens løypekart: Vannets vei; fra råvann til tappekran

Parasitter i drikkevannet

VA- konferanse, HEVA, april 2007 Liv Anne Sollie, Mattilsynet DK Midt-Helgeland

Hvordan løser kommunene klimautfordringene? Praktiske erfaringer fra oppgradering av vannbehandlingen ved VIVA

Barrieregrenser og beregning av barrierer

Hygienisk barrierevirkning av ulike desinfeksjons- og vannbehandlingsmetoder

UV-desinfeksjon som hygienisk barriere

Desinfeksjon av drikkevann: en undersøkelse av mulige synergieffekter ved å kombinere UV-bestråling og klorering/kloraminering

Betydningen av "nye" patogene mikroorganismer for norsk desinfeksjonspraksis

Kritiske punkter i vannbehandlingsprosessen. Vannanalyser Online-målere og labutstyr

Industrikjemikalier MITCO AS invitert av

Prosessbeskrivelse. Ozonering tilsetting av O 3 for å:

Planlegging og drift av UV-anlegg

Planlagt vannbehandling på Langevannverket Prosess og forutsetninger v/karl Olav Gjerstad

AKTUELLE LØSNINGER FOR PROVISORISK DESINFISERING PÅ LEDNINGSNETT. Krav til vannverkseier Oppbevaring og behandling av klor Metoder og løsninger

Forslag til prosedyrer for bestemmelse av optimal desinfeksjonspraksis

NOTAT 1 INNLEDNING GDP-GJENNOMGANG AV BOSSVIKA VBA

Vannforsyningens ABC

Er grunnvann godt nok drikkevann uten desinfeksjon?

SØKNAD OM GODKJENNING AV PRINSIPPLØSNING FOR VANNBEHANDLING

Optimal desinfeksjonspraksis fase II rapport og veileder

Prosjektrapport. Optimal desinfeksjonspraksis. AL Norsk vann og avløp BA

UTREDNING BARRIERETILTAK KOMAGFJORD VANNVERK

Klimaendringenes betydning for vannkvaliteten i ledningsnettet. Lars J Hem Oslo VAV/UMB

FAGDAG DIH PRØVETAKING OG PARAMETER DRIKKEVANN VED MILDRID SOLEM

Helsemessig betydning av begroing i ledningsnettet. ved Kari Ormerod Nasjonalt folkehelseinstitutt, Oslo

Er norsk drikkevann trygt/godt nok?

Epidemier og beredskapsplaner. Truls Krogh

Teknisk desinfeksjon Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus

Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF

Internasjonale krav Nasjonale krav Hvorfor? Hvilke krav?

Klimaendringer og drikkevannskilder. Viktige pågående prosjekter. Innhold. Klimaendringer Drikkevannskilder og utfordringer

Revidert GDP-veiledning

Hygieniske sikkerhetsbarrierer for vannforsyningen i Grimstad og Arendal. Aktiviteter i nedbørfeltet til Rorevann.

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Prøvetaking av drikkevann. Analyser i drikkevannsforskriften.

AKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet.

Norsk Vann. Rapport. Veiledning til bestemmelse av god desinfeksjonspraksis. Sluttrapport fra prosjektet Optimal desinfeksjonspraksis

GVD-kommunene Vannkvalitet og sikkerhet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Aurevann vannbehandlingsanlegg

UV DESINFEKSJON FRA STERNER AQUATECH AS HEVA

GVD-kommunene Vannkvalitet og sikkerhet

VANNFORSYNING I ØYGARDEN ÅRSRAPPORT VANNKVALITET 2016

Krav til badevannskvalitet

Erfaringer fra tilsyn med små og mellomstore vannverk med fokus på UV anlegg. Rolf E. Holsdal Mattilsynet. DK Trondheim og Orkdal

Driftsassistansen, Ålesund , Innlegg: Uttak av vannprøver

Bacheloroppgave: FORPROSJEKT NYTT VANNVERK PÅ GÅLÅ

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Norsk Vannforening avd. Vestlandet - fagtreff TRYGT DRIKKEVANN. Bruk av UV-anlegg. Erfaringer fra Bergen kommune. Arne Seim Bergen Vann KF

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Driftserfaringer fra større UV-anlegg. Bjørnar Eikebrokk, SINTEF

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Fra regnvann til rentvann, - og prøvetaking på veien

Tilstandsvurdering 2016 Rapportering vannforsyningsdata fra Kinei AS Munstersvei 6, 6, 3610 Kongsberg

Transkript:

Styrker og svakheter ved klorering som hygienisk barriere Senioringeniør Eyvind Andersen Avdeling for vannhygiene Fagtreff, Driftsassistansen i Sogn og Fjordane 31. mars 2009

Krav til hygieniske barrierer mot mikrober (Kilde: Grundfos) Vannbehandlingsmetoden bør uskadeliggjøre bakterier og virus med 99,9% og eventuelle parasitter (og bakteriesporer) med 99% for å bli akseptert som en hygienisk barriere. Som vi skal snart skal se vil ikke klorering kunne være en full hygienisk barriere mot alle mikrober.

Klor er sannsynligvis det kjemikalium som har reddet flest menneskeliv Effektivt mot de fleste aktive bakterier og virus. Klorrest etter 30 min.>0,05 mg/l (i Norge, andre land, for eksempel USA, har opptil 1 mg/l) Klor angriper bakterienes cellevegg (oksidasjon) Klor trenger gjennom den ødelagte celleveggen og angriper proteiner og DNA/RNA inne i cellen

Skisse av et kloreringsanlegg Cl 2 Innkommende vann Min. 30 minutters kontakttid Desinfisert vann Vannprøver, råvann eller forbehandlet vann Eventuell plassering av klorelektrode Prøver for testing av klorrest, 0,05 mg/l fritt klor

Styrker ved klorering som hygienisk barriere (1): God barriere mot de fleste aktive bakterier og virus. Dette gjelder også Adenovirus, som tåler norske UV-doser. Log 10 - reduksjoner 0 0,5 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 Startkons. Klor, mg/l 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Campyl. Yersinia E. coli B.subtilis

2. Klorering kan enkelt tilpasses endringer i vannkvaliteten Årstidsvariasjoner Raske endringer i vannkvaliteten pga et villere klima. Permanent forverring av vannkvaliteten over lengre tid: Kan øke klordosen dersom det organiske stoffmengden øker. Ikke nødvendig å oppgradere behandlingsanlegget (så lenge fargekravet oppfylles).

Årstidsvariasjoner i bakterieinnhold i råvannet til Oset vannbehandlingsanlegg 1987-92 TKB per 100 ml UKE

Årstidsvariasjoner som påvirker Nedbør gir: desinfeksjonen: Økning i innhold av organisk stoff som fører til økt klorbehov på vannet. Tilsatt mengde klor - klorbehov = klor til desinfeksjon Erfaringstall for klorbehov: Fargetall 10 Fargetall 25 Fargetall 50 0,4 mg/l 0,7 mg/l 1,0 mg/l Klorbehovet kan variere mye avhengig av humustype, jerninnhold, samt en rekke andre faktorer

Hvordan takle perioder med kraftig vind eller nedbør? Dersom erfaring viser at råvannet påvirkes sterkt (spesielt mht turbiditet og bakterieinnhold) i vind- eller nedbørsperioder kan det være nødvendig å legge inn rutiner for økning i klortilsetningen når værvarselet indikerer slike forhold!

3. Klorering er en billig desinfeksjonsmetode Spesielt for store vannverk For små vannverk kan den bli dyr: Krever større innendørs areal pga klorkontaktbasseng. Klorering krever daglig oppfølging med bl.a. manuell analyse av klorrest, og er derfor mer arbeidskrevende.

4. Andre styrker ved klorering Kan oppnå god effekt mot biofilm i ledningsnettet ved kombinasjon med ammoniakktilsetning (gir kloramin) Kraftig økning av klortilsetningen kan benyttes som signal til forbrukerne om at en ekstraordinær situasjon har oppstått.

Svakheter med klor som hygienisk barriere (1) Ingen barriere mot parasitter! Eks: For 99 % inaktivering av Cryptosporidium oocyster kreves Ct = 7200 mg min/l, ved vanntemp på 25 o C og ph 7. Reduseres vanntemperaturen til norske temperaturer vil Ctverdien øke ytterligere. Dette tilsvarer 80 mg/l klor med 90 min kontakttid. Alternativ: 1,8 mg/l Klordioksid og kontakttid på 60 min gav også 99 % inaktivering (Ct = 105) under de samme betingelsene, men klorittnivået blir sannsynligvis uakseptabelt.

Svakheter med klor som hygienisk barriere mot bakteriesporer (2): Sporeformende bakterier (Bacillus og Clostridium): 1,5-13 mg/l klor og 30 min kontakttid nødvendig for 99 % inaktivering. Altså: I praksis umulig å oppnå hygienisk barriere mot parasitter som Cryptosporidium og Giardia og mot sporedannende bakterier ved akseptable klordoser!

Log 10 reduk ksjoner 0 1 2 3 4 5 6 Effekt av klor på sporeformende bakterier Kontakttid = 30 minutter, ph 6,3-6,6 0 2 4 6 8 10 12 14 Konsentrasjon av fritt klor, mg/l, geometrisk middelverdi B. cereus B. subtilis ATCC6633 B. subtilis fra vann C. perfringens H3

Effekten av klordesinfeksjon ved ulike ph-verdier for Bacillus subtilis ATCC6633 Log 10 reduk ksjoner 0 1 2 3 4 5 6 ph 6,3 ph 6,6 ph 7,4 ph 7,7 0 2 4 6 8 10 12 Konsentrasjon av fritt klor mg/l, geometrisk middelverdi

Svakheter med klorering som hygienisk barriere (3): Feil drift kan være en trussel mot hygienen: 21 % av de norske vannverkene oppgav at de hadde problemer med klordoseringen ( Klorering av dricksvatten et samnordisk prosjekt, 2000) Opplysninger i Vannverksregisteret avslører også at en del norske vannverk har problemer med kloreringen

Svikt i desinfeksjon er ikke uvanlig, jf 2002-tall fra Vannverksregisteret Membranfilter Kjemisk felling + klor eller UV Klorering UV bestråling Gj.sn. for v.v.med 1 300 11 000 15 000 1 100 tilfredsstillende bakt. Kvalitet Gj.sn. for utilfredsstillende v.v. Ant. tilfreds. vannverk Ant.utilfreds. vannverk % utilfreds. vannverk 300 400 300 600 70 97 112 371 4 4 15 47 5,4 4,0 11,8 11,2 Utilfredsstillende vannverk = Overskridelse av E.coli i >5% av prøvene

Eksempler på driftsfeil Svikt i desinfeksjonen pga for lite klor tilsatt: Teknisk svikt i doseringsutstyret Feil utforming av kloreringsanlegget Varierende vannkvalitet For gammel klor Klordoseringen styres etter de som klager har alltid rett prinsippet medfører at klortilsetningen justeres opp og ned avhengig av antall klager vannverket får på klorsmak.

Svakheter med klorering som hygienisk barriere (4): Klorering fører til dannelse av noen uheldige biprodukter (trihalometaner m.fl.), men i Norge er mengdene er normalt helt ubetydelige. I motsetning til hva noen tror, har norsk lavklorering ingen eller marginal effekt på begroing eller innsug på ledningsnettet!

Og til slutt, husk at Innenfor rammen av de beskrevne begrensningene er klor fortsatt en hygienisk barriere mot de fleste mikrober i drikkevann, men det forutsetter at kloreringen utføres etter riktige prosedyrer