Tospråklig assistanse og betydningen for barns språkutvikling Dokumentasjon av et språkprosjekt i fire barnehager 21.09.2012
Mål og utgangspunkt Barnehagenes mål for prosjektene: Å vise hvordan tospråklig assistanse kan bidra til å styrke flerspråklige barns norskpråklige ferdigheter i barnehagen, og styrke barnehagens språkmiljø. Hvilken virkning har bruken av tospråklig assistanse? Hva skjer når barnehagene setter spesielt fokus på dette gjennom deres prosjekter? Hvilken virkning har Kompass-utdanningen på det flerspråklige arbeidet i barnehagene?
Vårt oppdrag og våre arbeidsmåter Å dokumentere hvorvidt tospråklig assistanse kan bidra til å styrke flerspråklige barns norskspråklige ferdigheter i barnehagen Å dokumentere hvorvidt tospråklige assistenter kan styrke barnehagenes språkmiljø Barnehagene har valgt ut tre fokusbarn hver som har inngått i all rapportering, vært sentrale i intervjuene og minst ett av dem har vært med i observasjonene Gjennom observasjoner i barnehagene, intervjuer og spørreskjemaer har vi dannet oss et bilde av hvordan barnehagene jobber og hvilken effekt arbeidet kan ha på flerspråklige barns språkutvikling
Metoder Spørreskjemaer som handlet om fokusbarn, personale og innhold i språkarbeidet til alle barnehager som deltok Intervju med tospråklige assistenter Observasjoner av samhandling mellom tospråklige assistenter og barn på avdelingene Observasjoner av avdelingen som helhet
Oppdragets rammer Vi har brukt tiden mellom januar og mai til å dokumentere Mange av barnehagene var nylig i gang med prosjektene når vi snakket med dem På grunn av begrenset tid var det ikke mulig å dokumentere noen direkte språklig effekt av tospråklig støtte En del av rapporten har derfor en pedagogisk innfallsvinkel der vi ser på betydningen av samhandling for barnas språkutvikling
Teori Teorier om opplæring på førstespråket i skolen (Thomas og Collier, Bakken) Teorier om å lære gjennom å gjøre (Dewey og McLellan, Arnzen og Hjelde) Teorier om stillasbygging (Bruner) Teorier om samhandling (Gjervan et al, Evenstad, Gulløv og Bundgaard)
Hva fant vi ut? Hovedfunn: Tospråklige assistenters tilstedeværelse på avdelingen hadde stor betydning for barnas bruk av norsk språk. Tryggheten barna ble gitt både språklig og ved å ha en voksen i barnehagen som kjente bakgrunnen deres, stimulerte til samhandling på norsk
Tospråklige assistenter har hatt et fokus på norsk språk KOMPASS har hatt stor betydning for avdelingenes fokus på flerspråklighet Tospråklige assistenter var stillasbyggere ved å delta i samhandling, og trekke seg ut når samhandling med norskspråklige barn fungerte av seg selv Tospråklige assistenter snakket på norsk om en verden som var kjent for de tospråklige barna Tospråklige assistenter hadde fokus på flerspråklige barn og passet på at de ikke ble oversett
Barna brukte det det norske språket aktivt når tospråklig assistent var sammen med dem i lek Barna brukte språket minst når de holdt på med voksenstyrte aktiviteter Når det oppsto problemer eller uenigheter under voksenstyrte aktiviteter ble språket brukt mer aktivt av barna Språk og flerspråklighet har i større grad vært et tema i barnehagene etter at prosjektet kom i gang
Aishas deltakelse på KOMPASS Det er så mye jeg ikke tenkte over før [...] hvordan observere barna, hvordan motivere barn til lek. Det at teori og praksis er nært knyttet til hverandre, og det er en sammenheng mellom det vi leser i fagpensum og det vi velger å gjøre i praksis. Vi får mulighet til å endre vår praksis for at det skal bli bedre og mer fokusrettet mot barn. Det er så spennende siden jeg har ikke tenkt sånn før.
Oppsummering NAFO og KOMPASS har styrket avdelingenes arbeid med språkmiljø Barnas flerkulturelle bakgrunn har blitt mer synlig Flerspråklige barn har blitt mer synlige i gruppen Flerkulturelt foreldresamarbeid har blitt styrket Satsing på morsmålet gjør at barna over tid bruker det norske språket mer