TROMSØ MAGASIN NR. 4-2008 KRONER 50. HALVPARTEN GÅR TIL SELGER
Innhold Tema: Miljø 6 Hva er meninga med livet? 8 12 Framtiden i 14 Gatejuristen 18 Tanker om våre hender i Tromsø verden og sånn Møte mennesker imellom 21 Smålighetens30 30 Håp for alle melodi Avtroppende arbeidsmaur 38 Forord... 3 Oljede hengsler... 5 Tema: Miljø... 6 Hva er meninga med livet... 8 Matpriser og matkrise... 11 Tanker om verden og sånn... 12 Framtiden i våre hender... 14 Større drømmer enn billig bensin... 15 Virkelig moro... 16 Gatejuristen i Tromsø... 18 Møter mennesker imellom... 21 Typer og tøtter i Tromsø by... 22 Lesersiden... 25 Skanke Holen... 28 Jungeltelegrafen... 30 Håp for alle... 32 Nye kick i livet!... 34 Verdenskongress i Glasgow... 35 6 på Torget... 37 Avtroppende arbeidsmaur... 38 Selgersiden... 40 Konkurranse... 44 Kryssord... 45 Bidragsytere... 46 Slitne hus... 47 SIDE 2 VIRKELIG NR. 4-2008
Forord En mann klamrer seg til busstaket før han blir reddet av U.S. Coast Guard. Fra oversvømmelsen i New Orleans etter orkanen Katrina 4. sept. 2005 (Foto Reuters/ Robert Galbraith) Vel overstått sommer som vi håper ikke har ført til enda mer forurensning. Tema i dette nummer er miljø. Moder Jord er kanskje den mest vanskeligstilte i våre dager. Hun trenger hjelp til å få et bedre klima, mer matproduksjon, færre kriger og et bedre samarbeid i verden. Det kan diskuteres om det som nå skjer av miljøkatastrofer i verden, er menneskeskapte. Uansett ser det ut til å bli stadig mer forurensning, global oppvarming og dertil hørende issmelting, noe som fører til stigende havnivå. Følgene av dette må vi kanskje slite med svært lenge selv om vi starter omfattende grep nå. Og mange mener det blir umulig å reversere utviklingen. Vi blir stadig flere mennesker i verden, og matvarekrisen vil bare øke. FNs generalsekretær Ban Ki-moon uttalte på G8 møte i Roma i juni: - Ingenting er mer deprimerende enn sult, særlig når det er menneskeskapt. Det fører til sinne, sosial adskillelse, dårlig helse og økonomisk katastrofe. Antall fattige i verden stiger stadig. Det er nå over en milliard fattige mennesker i verden; det er et skremmende varsel. For første gang i historien bor det flere mennesker i byer enn på landet. Dermed blir det færre gårdbrukere og fiskere. De seneste års nobelprisvinnere viser at for å skape fred i verden, er miljø en viktig faktor. At både Al Gore som fikk prisen i 2007 og Grameen Bank ved direktør Muhammad Yunus fikk prisen i 2006, viser høy innsikt i nobelkomiteen. Også i 2004 gikk fredsprisen til en miljøforkjemper, nemlig Wangari Maathai fra Kenya for hennes innsats for en bærekraftig utvikling, demokrati og fred. Hun har sørget for at millioner av trær har blitt plantet i Afrika. Vår egen miljøvernminister Erik Solheim har uttalt at alt miljøarbeid må starte lokalt. Men det er ikke så lett. Både det å øke bensinprisene og forsøk på å innføre rushtidsavgift har møtt hard motstand i Tromsø. Også vindmøllene i Tromsø møter motstand. I forrige nummer skapte vår skribent Eirik Junge Eliassen debatt ved å foreslå enda høyere bensinpriser. Dette følges opp i dette nummer sammen med noen lokale artikler om miljø. Grønn hverdag arbeider for at hver enkelt innbygger kan gjøre noe; vi er flink med kildesortering av søpla i byen. Selv tok jeg testen om hvor miljøbevisst man er, og det er skremmende å se at mine få flyreiser stod for 95% av min forurensning. Vi vet at VIRKELIG-leserne er folk som bryr seg, og vi vet at dere er aktive mennesker som også kan gjøre noe. Det kan dere blant annet gjøre ved å diskutere miljø med andre slik at bevisstheten øker. Andre interessante artikler handler om hvordan vanskeligstilte har det, både i verden og i Tromsø. Vi tre i redaksjonen har vært på verdenskonferanse for gatemagasiner i Glasgow. Det var utrolig spennende å møte så mange som driver med det samme som oss, og vi fikk mange nye ideer. Vi har hatt Buktafestival hvor inntektene av redusert søppel går til inntekt for Kafé X, og våre selgere har vært med oss på Karlsøyfestival. Ting skjer, og forhåpentlig vil noe av det føre til bedre tider. Håpet må vi aldri miste. VIRKELIG NR. 4-2008 SIDE 3
SIDE 4 VIRKELIG NR. 4-2008 Foto: Lill Mari Kræmer
OLJEDE HENGSLER Dette hadde jeg ikke forventet. Drømmene om fremtiden ble innfrid så annerledes Et fellesskap og samhold var et av ønskene. Fellesskapet ble det men på hvilken måte? Planlegge reiser og sammenkomster, Oppdage verden rundt oss. Vi oppdaget og reiste, sammenkomster ble det også men innholdet ble så uventet Historien din og min er ikke ny. Vi har blitt en del av en statistikk som lydes kald og fjern. Likevel, emosjonelt står vi midt i den. Idag må en dør stenges. Den vil stå i mellom oss. Hengslene skal jeg holde oljet, for håpet vil jeg ikke miste. HESA, din mor
Tema:Miljø
Miljø som tema er utømmelig. Vi har begrenset oss til litt fra verden og litt fra Tromsø. Foto: Hans Richard Pedersen
Tema: Miljø Hva er meninga med livet? - Hva slags livskvalitet er det vi ønsker for våre barn og barnebarn? - Hvilke forbedringer kan vi gjøre nå? - Hvilke mål har vi felles som vi kan synliggjøre nå? Tekst: Svein Gunnar Karlstrøm, regionleder i Grønn Hverdag Vi har lykkes i å øke levestandarden i en grad som få hadde fantasi til å forestille seg for 100 år siden - likevel er utfordringene store. Materiell levestandard og miljø er uløselig knyttet sammen. Tekniske/ økonomiske systemer som ikke er økologisk bærekraftige på lang sikt, gir oss ikke den materielle trygghet vi har behov for. Undersøkelser viser at vi ikke er lykkeligere nå enn for 30-40 år siden, kanskje tvert om. Dessuten er det en del som faller utenfor velferdssamfunnet av ulike grunner og kanskje ender opp som rusmisbrukere. De økologiske begrensningene vår lille planet setter gjør at vi for å sikre en høy levestandard på lang sikt må legge om til en eller annen form for kretsløpsøkonomi der bruk og kast erstattes med gjenbruk og reproduksjon. Alt i naturen, alt som lever på jorden, inklusive menneskene, fungerer i kretsløp. Naturen er konstruert for å vare evig, derfor finnes det ikke forbruk og ikke avfall. I naturen finnes bare produksjon, bruk og reproduksjon. Oppgaven med å legge om til bærekraftig, trygg livskvalitet forsterkes av klimaendringene med de virkninger dette kan få på økonomi og politikk. Jordoppvarmingen kan føre til naturkatastrofer, økonomiske krakk, hungersnød, store flyktningestrømmer, politisk uro og krig. Samtidig åpner den teknologiske utviklingen for at vi allerede tidlig i dette århundret kan legge om til en bærekraftig og trygg kretsløpsøkonomi og livskvalitet dersom vi setter oss klare mål og bevisst går inn for dette. Utfordringen består i å begynne å tenke mer forebyggende og langsiktig. Det som i et 3 4 års perspektiv kan virke nødvendig og riktig, kan i et 100-års perspektiv være uklokt. 3 prosent årlig økonomisk vekst i 100 år innebærer 19 ganger så stort forbruk som i dag, 19 ganger så store hus, mange biler, moteklær osv. 19 ganger så store rusmisbruksproblemer? På kort sikt synes det riktig å bygge ut sykehusene men på lang sikt var det kanskje bedre å redusere behovet for sykehus. På kort sikt synes det riktig å bygge ut veier og baner, men hvordan vil det se ut dersom vi holder på slik i 100 år til? Hvor langt må vi da kjøre for å komme til butikken eller til jobben? Ville det være et mer fornuftig mål å redusere transportbehovet? Hva vil vi med våre liv? Hva slags livskvalitet og hva slags vekst ønsker vi? Hva gir oss mening i livet? En ny Mercedes, eller å hjelpe vanskeligstilte? En ny flatskjerm, eller mer tid med venner og familie? Dersom vi vil kan vi legge om fra kvantitativ vekst til kvalitativ vekst færre ting, men av høyere kvalitet og lenger varighet. En overgang fra forbruk til langbruk. Det hadde vært veldig bra hvis Tromsø kunne bli en modellkommune på dette området. Vi har mange ressurspersoner og folk som er opptatt av å gjøre Tromsø til en by hvor alle kan trives og som drives miljøvennlig. Magasinet Virkelig og Kafé X er glimrende eksempler på lokale og bærekraftige tiltak som styres av dem det gjelder. Vi må begynne med oss sjøl og se hva vi kan endre i våre liv. SIDE 8 VIRKELIG NR. 4-2008
Foto: Lill Mari Kræmer
Tema: Miljø SIDE 10 VIRKELIG NR. 4-2008
Matpriser og matkrise Tekst: Trond Schjefstad Foto: Øystein Sandgren Aldri før har så mange mennesker sultet i verden - 100 millioner mennesker over hele jordkloden har ikke råd til å kjøpe den maten de trenger. Matprisene har ifølge FNs matvareorganisasjon økt med 80% siden 2005. Uansett årsak er matkrisen en katastrofe for de menneskene som blir rammet. Dette er et stort og omfattende tema som vi gjerne skulle berørt grundig, men vi overlater til leserne å tenke over hvilken smerte det innebærer å alltid være sulten, og at vi i rike Norge har råd til å kjøpe maten vi trenger. Det viser seg over hele verden at en hurtigvoksende middelklasse, f. eks i Kina, er med på å presse prisene i været. VIRKELIG NR. 4-2008 SIDE 11
Tema: Miljø Tanker om verden og sånn Klimaendringene, som er blitt så mye omtalt de seneste årene, skremmer de fleste, og med god grunn. For i motsetning til større epidemier er ikke dette noe som bare rammer de fattigste i verden, dette er noe som alle kan og bør føle seg truet av. Tekst: Aksel Høie Foto: Trond Schjefstad Tromsø er en ishavsby, den er en stor del av Norges kystkultur og har alltid vært en viktig brikke innen norsk fiske. Men om sydpolen skulle smelte som kartlagt, kan det få katastrofale følger for havnebyen Tromsø. Konsekvensene som er lagt på bordet, har variert i styrke, enkelte forskere har sagt at golfstrømmen vil snu, og Nord- Norge vil igjen bli lagt under is, mens andre sier at havet først vil stige med mellom 2 og 4 meter i løpet av de neste 75 årene. Hvorvidt man bør ta det på alvor, er opp til hver enkelt å avgjøre, men kan så mange forskere og politikere ta feil? Om du fikk vite at dine barnebarn mest sannsynlig ikke kunne bo på samme jord som deg livet ut, fordi din generasjon ødela den, ville ikke du da gjort hva som sto i din makt? Folk kan ergre seg grønne over det nye søppelsystemet i byen, og hvordan man må helt ned til dagligvarekjeden for å pante brusflaskene. Men hvis man tenker på konsekvensene, blir det ikke så vanskelig å bruke to sekunder på å finne ut om det var den røde eller den blå posen som man skulle kaste avisa i. Hvis jeg kunne lagt alt av søppel i én og samme pose, ville det nok ikke gjort meg så mye, men barnebarna mine ville ikke kunne bo på jorden livet ut Andre tiltak som kommer oss beboere i Tromsø og verden tilgode på lengre sikt, er jo kollektivtrafikktilbudet i byen. Men dette kan gjøres bedre, dyre priser og for fulle, forsinkede busser er ikke et tilbud som det settes pris på i lengden. Det betyr at de fleste som tar buss i Tromsø i dag, er mennesker som ikke har noe valg; barn, studenter, fattige og eldre. Dersom man kunne senke prisene og gi befolkningen i byen et bedre busstilbud, er jeg sikker på at flere som kjører bil vil la den stå til fordel for den billige, miljøvennlige bussen. En annen ting som mennesker er engasjerte i, utenom buss og søppel, er OL i Tromsø. Dette er det som kommer til å herje de fleste overskriftene i lokalavisene de neste ti årene, så fremt det ikke blir i Tromsø da, som organisasjonen Nei til OL sikter mot. Deres hovedbegrunnelse er at et OL i Tromsø vil være ødeleggende for miljøet, men her mener jeg vi i Tromsø må tenke litt utover landegrensene, OL kommer til å bli arrangert uansett, det har det alltid blitt med noen små unntak i forbindelse med kriger. Om OL i 2018 ikke havner i Tromsø, vil det fortsatt bli arrangert, og da kanskje til en plass hvor det er mindre gunstig med tanke på miljøet. Vi har fått en unik sjanse til å sette OLs store søkelys på miljø, ved å arrangere det første OL noensinne som er minimalt skadelig for miljøet rundt Tromsø eller globalt. Med disse tankene kan du legge fra deg eller lese ferdig avisa, lene deg ordentlig tilbake i sofaen, skru av verden og slå på tven. Dette har du jo tross alt fortjent, du kjøpte jo faktisk VIRKELIG i dag. Om du da ikke føler deg litt inspirert til å redde verden. Når du kaster avisa, husk å kaste den i den røde posen! SIDE 12 VIRKELIG NR. 4-2008
VIRKELIG NR. 4-2008 SIDE 13
Tema: Miljø Framtiden i våre hender Tekst: Lill Kræmer Framtiden i våre hender -folkeaksjon for en ny livsstil og rettferdig fordeling av verdens ressurser. i den artikkelen er det hentet opplysninger fra organisasjonens hjemmesider. I motsetning til Greenpeace og Bellona, er Framtiden i våre hender en miljøvernorganisasjon som benytter litt fredeligere metoder for å få frem sitt budskap. Derfor er det kanskje ikke så mange som har hørt om dem. Framtiden i våre hender sitt hovedfelt er å arbeide med miljøansvar og en rettferdig fordeling av jordas ressurser. De får presentert sitt budskap gjennom TV, radio og aviser, og de har ca 1500 innslag årlig. I tillegg utgir de årlig en 5-7 rapporter, som er utarbeidet og kvalitetssikret av FIVHs forskningsinstitutt. Historien Organisasjonen ble dannet i Oslo i 1974, på et møte der blant andre Arne Næss, Trygve Bull, Georg Borgstrøm og ikke minst initiativtakeren Erik Dammann var foredragsholdere. Erik Dammann var mannen bak boken Framtiden i våre hender som raskt ble en bestselger. Boken omhandler forskjellen mellom fattige mennesker i u- land og overfloden i land som for eksempel Norge. Dette møtet tiltrakk seg flere tusen mennesker, som hadde det til felles at de mente at verdens ressurser måtte fordeles på en annen måte. Flere av de som var på møtet hadde allerede skrevet under oppropet La oss gå inn for en menneskelig samfunnsutvikling som var en kampanje som ble trykt i flere aviser og tidsskrifter, for å få vise politikerne at folkeaksjonen hadde bred støtte i befolkningen angående nødvendigheten med samfunnsendringer nå. Dette virkemidlet bruker de ennå, informasjon gjennom annonser og trykksaker for å nå ut til folk med sitt budskap. Organisasjonen Etter hvert fikk Framtiden i våre hender en medlemsmasse opp mot 26.000 på syttitallet. Det ble dannet flere lag rundt i Norge med hovedkontor i Oslo og Erik Dammann som leder. I 1979 kom magasinet Folkevett, dette magasinet har vunnet to ganger prisen årets fagblad I tillegg ble stifteren av Framtiden i våre hender, Erik Dammann, tildelt den Alternative Nobels fredsprisen i Stockholm i 1982. På begynnelsen av 80-tallet begynte medlemstallene å dale, fra 26.000 til under 20.000. Dette var på grunn av den egobølgen som gjenspeilte 80-tallet. Menneskene tenkte mest på seg selv og selvrealisering stod i høysetet. I tillegg økte velstanden blant folk ved at mange hadde muligheter til å skaffe seg flere biler, båt og andre forbruksvarer. Dette gjenspeilte seg både blant folk og i politikken som ble ført rundt om i verden, blant annet i USA, der Reagan styrte, og Margareth Thatcher i Storbritannia. Dette til tross for at miljøproblemene ble mer og mer synlig, som for eksempel global oppvarming, nedhogging av regnskogen og at fattigdommen i u-landene økte. Rundt midten av 90-tallet har medlemsmassen tatt seg opp igjen, nå ligger de på rundt 20.000 medlemmer som abonnerer på bladet Folkevett. I denne perioden klarte de å ta initiativet til Alternativ Framtid - et stort forskningsprosjekt, der de blant annet fikk økonomisk støtte fra Storbritannia. Prosjektets oppgave var å utrede et samfunn der sosiale og miljømessige hensyn var overordnet økonomisk nivå. Prosjektet drives den dag i dag som en del av norsk miljøforskning (ProSus). FIFI er annet prosjekt de dannet, som arbeider med fattigdomsproblemer og om løsninger. Framtiden i våre hender står også bak Norwatch som startet i 1995. Det hadde som formål å sette søkelyset på norske bedrifter i sør, og undersøke om de opptrådte i samsvar med menneskerettighetskravene og krav til helse, miljø og sikkerhet. I tillegg dekker de saker knyttet til norsk investerings-, eksport- og import- etikk (www.norwatch.no). Grønn hverdag, prosjektet grønn økonomi og Rene klær er også en av deres prosjekter. Det som kanskje er mest kjent er Besteforeldreaksjonen. Denne aksjonen går ut på at du som bestemor eller bestefar og er redd for ditt barnebarns livsvilkår i famtiden. Slik som verden utvikler seg, er framtiden for våre barnebarn høyst usikker. Foreningen går inn for en tverrpolitisk, langsiktig og bindende plan fra våre folkevalgte om hvordan norske klimagassutslipp skal reduseres raskt nok. Initiativtaker til denne foreningen var bibliotekar Halfdan Wiik. Framtiden i våre hender SIDE 14 VIRKELIG NR. 4-2008 Forts. side 17
Større drømmer enn billig bensin? Mens alle øyne i Norge er rettet mot bensinpumpene, sulter millioner av mennesker og jordkloden har feber. Tusenvis av norske ungdommer trenger behandling for psykiske lidelser, og det er mange uløste oppgaver som trenger mer penger. Likevel er det subsidiering av bensinprisen det skrikes etter. Av Kjell Ingolf Ropstad, KrFU-leder Det å senke bensinprisen vil gå ut over andre formål. Egentlig er det skattelette til de rike og skattelette for å forurense. Med andre ord, en utrolig dårlig måte å drive fordelingspolitikk på. Problemet ligger i at oljeprisen stiger og at bensinprisen følger etter. Å redusere miljøavgifter for å kompensere dette, vil ikke hjelpe de som virkelig trenger det. Det vil tvert i mot være en kortsiktig populistisk løsning. Og det vil være en miljøfiendtlig løsning. Alternative løsninger I mange større byer i USA har passasjervolumet på kollektivtrafikk økt med mer enn 10 prosent hver måned siden jul! Prisstigningen har fått folk til å tenke alternativt. Samtidig vet vi også at det da vil lønne seg med alternativt drivstoff, mer drivstoffeffektive biler, og utbygging av kollektivnettet. Den høye drivstoffprisen kan dermed sørge for alternativer til den sterkt forurensende transportsektoren vi har i dag. Alle som har fulgt prisveksten på kroneisen, pølser, hus eller timeprisen på verkstedet skjønner at bensinprisen ikke er høy. Det blir ganske navlebeskuende å danse illsint rundt bensinpumpene når Norge sett i forhold til kjøpekraft har Europas nest billigste bensin. Vi bruker faktisk bare 3,2 % av inntekten vår på bensin. En prisøkning fra 12 til 15 kroner vil bare koste 4-500 kroner i måneden for en bilist som kjører 20.000 km i året. Sammenheng mellom ord og handling Mange forstår at det er den internasjonale markedsprisen på olje som stiger, og de er enige i at det er en feil prioritering å subsidiere billig bensin. Men det er lite legitimitet i miljøpolitikken og i anbefalingene som kommer. For at folk skal akseptere at bensinprisen stiger, må buss- og togtilbudet bli bedre, miljøbiler billigere og det må forskes frem alternativer til bensin og diesel. Vi må gripe muligheten før det er for sent! Forvirringen rundt om det er miljøvennlig, og derfor skal lønne seg å kjøpe dieselbil, er ett eksempel. Et annet er at man i dag skattefritt får fordel av å ha gratis parkering på arbeidsplassen. Får man derimot sponset månedskort på bussen av arbeidsplassen, er dette en fordel som må beskattes! Her ødelegger regjeringen for seg selv, og for klimaet. Når FrP legger forslag om å kutte bensinprisen med 2,50 kr, trenger folk argumenter for å ikke takke ja til tilbudet. Et mulig forslag kan være å bruke de 4,5 milliarder kronene dette vil koste på distriktene, barnefamiliene eller på å fjerne fattigdommen i Norge. Det blir en prioritering mellom kortsiktig populisme og langsiktige løsninger. Jeg er ikke i tvil; Vi trenger flere politikere som har større drømmer enn billig bensin. VIRKELIG NR. 4-2008 SIDE 15
Virkelig moro Tegning: Odd Klaudiussen. Gjengitt med tillatelse fra Bladet Tromsø. SIDE 16 VIRKELIG NR. 4-2008
Nysgjerrig Bill (21) gikk bort til en politipatrulje i Oklahoma City. De holdt på å demonstrere sitt nye datautstyr for noen barn. Bill var nysgjerrig og spurte hvordan det virket. De ba han om hans ID, og polititet tastet inn hans personnummer. Da kom det fram at han var etterlyst for tyveri, og Bill ble øyeblikkelig arrestert. Bil til salgs En kvinne meldte at bilen sin stjålet. Hun fortalte at det var en telefon i bilen. Politiet ringte og sa til han som svarte at de hadde lest i avisa at denne bilen var til salgs. Da tyven kom for å selge bilen ble han arrestert på flekken! Sydentur Så var det ekteparet som skulle feire gullbryllupet i Syden på samme hotellet som de hadde vært på bryllupsreise til 50 år tidligere. Det var bare en liten hake, mannen måtte på grunn av diverse omstendigheter dra ned en dag tidligere enn sin kone. Da han ankom, var mannen strålende fornøyd. Han fikk en velkomstsdrink og oppdaget at det var PC på rommet. Han bestemte seg for å sende en e-post til sin fru, men ved en feiltakelse skrev han feil e-postadresse. E-posten havnet tilfeldigvis hos en dame som samme dag var blitt enke. Dagen etter fant hjemmehjelpen enken livløs med følgende e-post på skjermen: Hei min elskede hustru. Du blir sikkert overrasket over å høre fra meg. De har PC her nå. Jeg har sjekket inn, og alt er klart til du kommer i morgen. Jeg gleder meg til å se deg. Håper reisen din blir like fin som min. PS. Det er jævlig varmt her nede. Dumt gjemmested Evan (28) leverte inn bilen til oljeskift i Seattle. I motorrommet hadde han gjemt 2 kilo marihuana. Da mekanikeren oppdaget det, rapporterte han dette til politiet. Evan forklarte i retten at han ikke visste at motorlokket måtte opp for å skifte olje. Surfetyv En surfer anmeldte en annen surfer for å ha stjålet bølgen hans. VIRKELIG NR. 4-2008 SIDE 17
Gatejuristen i Tromsø Et alternativt rettshjelpstiltak - gratis juridisk rådgivning Gatejuristen er et alternativt rettshjelptiltak for folk med rusproblemer. Prosjektet er et lavterskeltilbud hvor det legges vekt på oppsøkende rettshjelp. Formålet er å bedre rettssikkerheten for gruppen, ved å gi bistand slik at den enkelte kan benytte seg av sine juridiske rettigheter. All bistand fra Gatejuristen til den enkelte klient ytes gratis. Gatejuristen tar mål av seg til å yte bistand til målgruppen innenfor alle rettsområder. Innenfor disse rammene legges stor vekt på at den bistand som ytes skal være fullt faglig forsvarlig, at klientene skal behandles med respekt, og de skal stimuleres til selv å bidra til løsningen av sine juridiske problemer. Tekst: Nina Walthinsen. Foto: Frank Ludvigsen Organisering Gatejuristen Tromsø er i dag organisert som et prosjekt, hvor Universitetet i Tromsø er arbeidsgiver og Tromsø kommune har bevilget midler til lønn m.m. Prosjektet er i en forprosjektperiode og tar mål av seg til å starte saksinntak i løpet av høsten 2008. Gatejuristen har ikke inntekter av rettshjelparbeidet, og er derfor avhengig av ekstern finansiering for å kunne fortsette arbeidet. Gatejuristen Tromsø vil søke å drives etter samme modell og i stor grad på samme måte som Gatejuristen Oslo, men med lokale tilpasninger. Dette innebærer at også Gatejuristen Tromsø vil knytte til seg frivillige jurister og advokater som medarbeidere. Målgruppe Gatejuristen arbeider for større respekt, omsorg og rettferdighet for rusavhengige. Visjonen er et rettssystem som bidrar til å sikre gode levekår for denne gruppen, dvs. at rettsreglene både er utformet og praktiseres på en måte som ivaretar dette. Hvordan virksomheten ønsker å drives Oppsøkende virksomhet vil være en viktig del av gatejuristens rettshjelpstilbud. Med oppsøkende virksomhet menes kontakt med personer i målgruppa utenom fast kontor med informasjon og tilbud om juridisk bistand. Gatejuristen Tromsø har fått kontorer for saksinntak hos Bymisjonen i Tromsø. Vi ønsker å ha et nært samarbeid med Kirkens Bymisjonen i Tromsø, da Kirkens Bymisjonen i stor grad tilbyr tjenester til sammen målgruppe som Gatejuristen retter seg mot. Gatejuristen tar også sikte på å ha saksinntak i Grønnegata 103 og på Kafé X. Gatejuristen Tromsø ønsker å tilby rettsråd og rettshjelp. Dersom klienten har et juridisk problem som ikke faller inn under SIDE 18 VIRKELIG NR. 4-2008
Noen erfaringer ifra lignende tiltak i landet Forskning viser at behovet for rettshjelp øker etter hvert som én beveger seg nedover i den sosiale lagdelingsstrukturen. I praksis er de fleste hardest belastede rusavhengige avskåret fra å få adekvat rettshjelp. Dette skyldes blant annet: De er så dårlige at de ikke er i stand til å oppsøke slik hjelp. De er ikke klar over hvilke rettigheter de har. De kjenner ikke til hvor de kan få hjelp. De kvier seg for å oppsøke de tradisjonelle hjelpetilbudene. De har ikke råd til å betale for rettshjelp og har i mange tilfelle ikke midler til egenandelen for fri rettshjelp. Tilbudet om fri rettshjelp dekker heller ikke alle rettsområdene som er av betydning for rusavhengige. Særlig gjelder dette i saker angående ytelser fra det offentlige. I slike tilfelle opptrer det offentlige i en uheldig dobbeltrolle, både i kraft å ha en veiledningsplikt og vedtaksmyndighet. ordningen med gratis rettshjelp eller av andre grunner ikke kan henvises til andre rettshjelptilbud, vil Gatejuristen bistå klienten til saken er ferdig. Gatejuristen Tromsø kan også føre saker for retten dersom dette er nødvendig og man mener at det er hensiktsmessig. Ressurser Gatejuristen Tromsø består i forprosjektperioden av en prosjektleder. Kirkens Bymisjon, Tromsø kommune, Universitetet i Tromsø og Gatejuristen Oslo, bidrar på hver sine måter i forprosjektperioden. Måler er å knytte til seg jurister og advokater i Tromsøs juristmiljø. Det er videre et mål å formalisere et videre samarbeid med Universitetet i Tromsø. Gatejuristen Tromsø ønsker også å inngå samarbeid med andre rettshjelpstiltak i landet samt andre som jobber lavterskel i helse- og sosialfaglige miljøer, både i det offentlige eller privat i Tromsø. Planer for Gatejuristens virksomhet Kjernen i Gatejuristens arbeid vil være å yte gratis juridisk bistand for rusavhengige og tidligere rusavhengige, primært gjennom oppsøkende arbeid. Det er viktig å drive med informasjonsarbeid både overfor de rusavhengige og for andre som jobber med rusavhengige eller pårørende. Gatejuristen Tromsø vil derfor satse mye på informasjon. Gatejuristen Tromsø vil også arbeide rettspolitisk, da rettspolitisk arbeid er nødvendig for å få til endringer i rettsreglene og måten de blir praktisert på. I tillegg til dette ønsker Gatejuristen å utvikle et fagmiljø knyttet til juridiske spørsmål for målgruppen og for det hjelpeapparatet som skal ivareta rusavhengiges behov for helse-, rehabilitering- og sosialhjelp. Gatejuristen ønsker også å kunne gi innspill i forbindelse med lov- og forskriftsarbeid på rettsområder som omfatter problemstillinger knyttet til rusavhengiges livssituasjon. Gatejuristen arbeider for større respekt, omsorg og rettferdighet for rusavhengige. VIRKELIG NR. 4-2008 SIDE 19
Thorvald Stoltenberg Født 1931 Utdannet jurist i 1957 Noen meritter: Visekonsul i San Francisco fra 1959 til 1961. Ambassadesekretær i Beograd fra 1961 til 1964. Ambassaderådgiver i Lagos 1970. Internasjonal sekretær i LO 1970 til 1973 og 1981 til 1983. Statssekretær i flere regjeringer. Forsvarsminister. Utenrikminister i to regjeringer. FNs høykommissær for flyktninger i 1990. Dansk ambassadør. President i Røde Kors 1999 2008. Har planer videre, men vil ikke avsløre dem foreløpig.
Møter mennesker imellom Jeg møter en frisk og opplagt Thorvald Stoltenberg (77) på lynvisitt i Tromsø på vei til møte i Kirkenes om Barentssamarbeid. Tekst og foto: Trond Schjefstad Mange betrakter Thorvald som den virkelig far til Barentssamarbeidet. Jeg ville ikke greid dette kjøret hvis jeg var yngre, smiler han mens han viser meg sin fullbookede møteplan. I oktober har jeg jobbet ni år som president i Røde Kors, og da gir jeg meg. Da jeg startet i 1999, var Jonas Gahr Støre generalsekretær i Røde Kors. Jeg jeg bemerker at både han og hans sønn, statsminister Jens, ser ut til å holde seg i god form. Jeg passer på å holde meg i form. Blant annet svømmer jeg tre ganger i uka. Thorvald forteller han at datteren Camilla, som er lege, bor i etasjen over og passer på at faren overholder sine treningstimer. Rusproblemer Jeg er glad for at Røde Kors har engasjert seg så mye i rusproblemer. Rus og psykiatri henger sammen. Først og fremst er jeg glad på vegne av de mennesker vi kanskje kan hjelpe, og jeg er glad for at vi har dyktige folk som kan hjelpe med dette både i Tromsø og ellers i landet. Vi er meget nøye med de folkene vi plukker ut, og vi prøver ut ting i små etapper slik at vi kan lære underveis. Det er også bra for organisasjonen Røde Kors. Røde Kors skal sees ikke bare på fjellet og langt borte, men også i gatene. Det skal være en del av hverdagslivet både i byer og på landet. Vi har 402 lokalforeninger og 150.000 medlemmer over hele landet. Den beste måten å hjelpe et menneske på, er å være et medmenneske. Spilleavhengighet Selv om vi tjente over 800 millioner hvert år på spilleautomater, skjønte vi jo etter hvert at mange mennesker bruker for mye penger på dette. Derfor har vi avviklet spilleautomatene, og vi venter nå på de mindre aggressive automatene. Men vi må ikke glemme at mens inntektene før gikk til humanitære organisasjoner, er det private bakmenn som nå tjener penger på Internett-spill. Mennesker sitter ensomme og alene foran sin dataskjerm og bruker penger på for eksempel Internett-Poker. Nå jobber Røde Kors for å få finansiert sin virksomhet på annen måte, men de vil nok aldri nå opp til det nivået de hadde. Det er allerede sagt opp mennesker i Røde Kors, men næringsliv og medlemsverving er blitt stadig viktigere, foreller Thorvald. Fellesskap Mens de fleste andre organisasjonene er basert på ansatte, baserer vi vår virksomhet helt og holdent på frivillighet. Det er krevende, fordi du kan ikke si at de skal gjøre sånn eller sånn. Det er mennesker som har sine andre faste gjøremål i det daglige. De kan kanskje bidra med noen timer den ene uka og ingen timer neste uke. Det krever et stort apparat å organisere dette. Alle frivillige får tilpasset sitt behov og de tidspunkter de kan bidra.vi gir kurs til de frivillige, for eksempel skal vi snart arrangere et kurs for frivillige i rusomsorgen. Det viktigste vi lærer dem, er å møte sine medmennesker som likeverdige, enten det er lokalt, nasjonalt eller globalt. Den beste medisinen for et menneske er et annet menneske. Jeg liker ikke så godt uttrykket sårbar, fordi det virker på en måte ovenfra og nedad. At det er den sårbare som ligger der og kaver. Så kommer vi friske og kjekke og hjelper. Det er ikke sånn det skal bygges opp, men heller på en erkjennelse om at det er et fellesskap. I dag er det deg, og i morgen er det kanskje meg. Vårt viktigste redskap er tanken om et likeverdig fellesskap. Solidaritet handler ikke om å være snill, men at om vi står sammen. Da når vi våre mål tryggere, raskere og sikrere. VIRKELIG NR. 4-2008 SIDE 21