Faktabank for Trøndelag og Nordvestlandet Konjunkturbarometeret 2016

Norge i dag og innhold i notatet Kilde: SSB

Estimat for sentrale utviklingstrekk i regionen som synliggjør befolkningens tilknytning til arbeidsmarkedet 715.059 Total befolkning 127.036 (18 %) 534.768 (75 %) 53.255 (7 %) Personer 0 14 år Personer 15 74 år Personer 75 år og eldre 369.900 (69 %) Arbeidsstyrken 164.868 (31 %) Utenfor arbeidsstyrken 358.103 (97 %) 11.797 (3 %) 43.511 (26%) 44.205 (27%) 65.650 (40%) 11.502 (7 %) Sysselsatte Reg. arbeidsledige Under utdanning* Uføretrygd Alderspen sjonister Annet** 122.112 (34 %) Offentlig sektor 235.991 (66 %) Privat sektor 88.201 33.911 *** 168.598 Heltid Deltid Heltid Kilde: SSB, NAV, Kommuneprofilen, SMN estimater 67.393 Deltid *Beregnet ut fra andelen under utdanning fra AKU Norge **Annet inkluderer blant annet hjemmearbeidende, estimert ut fra AKU *** Benyttet samme andel på privat og offentlig sektor, fra AKU

Møre og Romsdal 265.290 Total befolkning 47.394 (18 %) 196.639 (75 %) 21.257 (8 %) Personer 0 14 år Personer 15 74 år Personer 75 år og eldre 137.165 (70 %) Arbeidsstyrken 59.474 (30 %) Utenfor arbeidsstyrken 132.445 (97 %) 4.720 (3 %) 15.978 (27 %) 14.935 (25 %) 25.572 (43 %) 2.989 (5 %) Sysselsatte Reg. arbeidsledige Under utdanning* Uføretrygd Alderspen sjonister Annet** 42.144 (32 %) Offentlig sektor 90.301 (68 %) Privat sektor 30.672 11.472 *** 65.721 Heltid Deltid Heltid Kilde: SSB, NAV, Kommuneprofilen, SMN estimater 24.580 Deltid *Beregnet ut fra andelen under utdanning fra AKU Norge **Annet inkluderer blant annet hjemmearbeidende, estimert ut fra AKU

Sør-Trøndelag 313.370 Total befolkning 55.087 (18%) 237.431 (76 %) 20.852 (7 %) Personer 0 14 år Personer 15 74 år Personer 75 år og eldre 164.714 (69 %) Arbeidsstyrken 72.717 (31 %) Utenfor arbeidsstyrken 159.638 (97 %) 5.076 (3 %) 19.319 (27 %) 19.394 (27 %) 26.134 (36 %) 7.870 (11 %) Sysselsatte Reg. arbeidsledige Under utdanning* Uføretrygd Alderspen sjonister Annet** 55.857 (35 %) Offentlig sektor 103.781 (65 %) Privat sektor 40.184 15.673 *** 74.660 Heltid Deltid Heltid Kilde: SSB, NAV, Kommuneprofilen, SMN estimater 29.121 Deltid *Beregnet ut fra andelen under utdanning fra AKU Norge **Annet inkluderer blant annet hjemmearbeidende, estimert ut fra AKU *** Benyttet samme andel på privat og offentlig sektor, fra AKU

Nord-Trøndelag, 136.399 Total befolkning 24.555 (18 %) 100.698 (74 %) 11.146 (8 %) Personer 0 14 år Personer 15 74 år Personer 75 år og eldre 68.021 (68 %) Arbeidsstyrken 32.677 (32 %) Utenfor arbeidsstyrken 66.020 (97%) 2.001 (3 %) 8.193 (25 %) 9.876 (30 %) 13.944 (43 %) 664 (2 %) Sysselsatte Reg. arbeidsledige Under utdanning* Uføretrygd Alderspen sjonister Annet** 24.111 (37 %) Offentlig sektor 41.909 (63 %) Privat sektor 17.345 6.766 *** 28.217 Heltid Deltid Heltid Kilde: SSB, NAV, Kommuneprofilen, SMN estimater 13.692 Deltid *Beregnet ut fra andelen under utdanning fra AKU Norge **Annet inkluderer blant annet hjemmearbeidende *** Benyttet samme andel på privat og offentlig sektor, fra AKU

Datakilder og forutsetninger SSB Total befolkning SSB Personer 0 14 år SSB Personer 15 74 år SSB Personer 75 år og eldre SUM Sysselsatte + Reg.arbeidsledige Arbeidsstyrken SUM Utenfor arbeidsstyrken SSB NAV ANDEL AKU NAV NAV RESIDUAL Sysselsatte Reg. arbeidsledige Under utdanning* Uføretrygd Alderspen sjonister Annet** ANDEL SSB Offentlig sektor ANDEL SSB Privat sektor ANDEL SSB ANDEL SSB *** ANDEL SSB Heltid Deltid Heltid Kilde: SSB, NAV, Kommuneprofilen, SMN estimater ANDEL SSB Deltid *Beregnet ut fra andelen under utdanning fra AKU Norge **Annet inkluderer blant annet hjemmearbeidende *** Benyttet samme andel på privat og offentlig sektor, fra AKU

Utviklingstrekk synliggjør mulige utfordringer frem i tid for verdiskapingen Lavere sysselsettingsandel Kraftig økning i unge uføre (18 29 år), fremtidig trygdebølge? 71% 70% 69% 68% 67% 66% 65% 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 MR ST NT 1.352 396 637 319 2011 +7,5% 1.858 1.682 1.450 1.463 591 522 422 427 686 686 770 872 342 350 390 395 2012 2013 2014 2015 1.938 608 928 402 2016 Andelen studenter øker Negativ utvikling i andelen som jobber i privat sektor 5% 5% 5% 5% 4% 4% 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 71% 70% 69% 68% 67% 66% 65% 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Kilde: SSB, NAV, Kommuneprofilen

Eldrebølgen vil tilta kraftig i løpet av 5 10 år Befolkning i 2016 og 2030, en kommende eldrebølge 12.000 Befolkning 10.000 8.000 6.000 4.000 2.000-1 4 7 10 13 16 19 22 25 28 31 34 37 40 43 46 49 52 55 58 61 64 67 70 73 76 79 82 85 88 91 94 97 100 103 106 2016 2030 Alder Kilde: SSB

A Befolkningsvekst, utvikling, flytting B C Sysselsetting og arbeidsledighet Bedriftsutvikling, vekst, overlevelse og konkurser D E Bolig, boligbygging og boligmeteret Økonomiske indikatorer 10

Høy befolkningsvekst i Sør-Trøndelag. Regionen samlet noe under nasjonal vekst. Vel halvparten av veksten kommer i de ti største kommunene Utvikling i befolkning Befolkning 2011 2016 Endring +1,0% Møre og Romsdal 255 266 3,8% 683 692 699 706 711 717 Sør-Trøndelag 295 314 6,0% Nord-Trøndelag 133 137 3,2% Region 683 717 4,7% 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Norge 4.953 5.237 5,4 % Høyest vekst Endring 2011-2016 3,2 % Skaun 6,8 7,9 15,8% Skodje 4,1 4,6 12,6% Giske 7,2 8,1 12,5% Lavest vekst 3,8 % 6,0 % Namsskogan 0,93 0,9-7,5% Fosnes 3,4 3,2-5,8% Namdalseid 1,7 1,6-5,6% 11 Kilde: SSB, tabell 01223 tall ved utgang av 2. kvartal

Trondheim med høy befolkningsvekst. Sør-Trøndelag utenom Trondheim på nivå med Møre og Romsdal. Nord-Trøndelag med noe lavere vekst Akkumulert befolkningsvekst fra 2011 til 2016 9% 8% 7% 6% 5% 4% 3% 2% 1% 0% 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Møre og Romsdal Nord-Trøndelag Trondheim Sør-Trøndelag uten Trondheim Norge Kommentar Det store bildet tyder på sentralisering. Den største befolkningsveksten kommer i og rundt de store byene. Trondheim og Malvik er eksempler på dette i Sør- Trøndelag med en vekst på henholdsvis 7,8 % og 8,3 %. Ålesund og Molde har en vekst på 6,2 % og 5,6 %, noe som ligger godt over veksttall ellers i Møre og Romsdal. Det finnes unntak. Skodje, med sine knapt 4.000 innbyggere for fem år siden har vokst til 4.600, tilsvarende 12,6 %. Av kommunene i Nord-Trøndelag har Stjørdal høyest vekst med 7,4% 12 Kilde: SSB, tabell 01222 tall for utgang av 2. kvartal

Høy netto innvandring samt negativ innenlandsk flytting i Møre og Romsdal og Nord-Trøndelag. Sør-Trøndelag med høyt fødselsoverskudd. Folketilvekst siste fem år (Q3 2011 til og med Q2 2016) Fylke Folketilvekst Hvorav tilflytning 10.151 2.658 11.890-4.397 Møre og Romsdal 18.997 6.909 9.518 2.570 Sør-Trøndelag Fødselsoverskudd Netto innvandring Netto innenlandsk flytting 4.297 1.000 4.661-1.364 Nord-Trøndelag Møre og Romsdal 10.151 74 % Sør-Trøndelag 18.997 64 % Nord-Trøndelag 4.297 77 % Region 33.445 68 % Norge 284.057 68 % Kommentar I stor grad skyldes tilveksten i de tre fylkene høy netto innvandring, og særlig i Møre og Romsdal og Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag skiller seg ut ved å ha høyere fødselsoverskudd og i tillegg positiv netto innenlandsk flytting. En stor andel av befolkningen i Sør-Trøndelag er unge voksne og kan forklare det høye fødselsoverskuddet. 13 Kilde: SSB, tabell 01222

Én av tre innbyggere i vår region bor enten i Trondheim eller i Ålesund Befolkningskonsentrasjon Ti mest folkerike kommuner i regionen 716.867 Trondheim 188 320.895 Ålesund 47 Molde 27 395.972 Kristiansund 24 Stjørdal 23 Steinkjer 22 Levanger 20 Melhus 16 10 Største Resten Total Verdal Malvik 15 14 I 2016 redegjør de ti største kommunene for 55 % av befolkningen i regionen. I 1950 var andelen 43 %. 14 Kilde: SSB, tabell 01222

Befolkningsvekst 2016-2030 Befolkningsprognosene viser størst befolkningsvekst i Sør-Trøndelag. Størst vekst hvor det bor flest Dagens befolkning og estimert vekst mot 2030 14% Befolkning 2016 2030 Endring Møre og Romsdal 266 290 8,5 % 13% 12% 11% 10% Sør-Trøndelag uten Trondheim Trondheim Møre og Romsdal Sør-Trøndelag u/trondheim 126 142 11,3 % Nord-Trøndelag 137 149 8,3 % Trondheim 188 212 11,3 % Region 717 794 9,7 % Norge 5.237 5.916 11,5 % 9% Nord-Trøndelag Kommentar 8% 7% 100 150 200 250 300 Innbyggere 2016 (tall i tusen) Befolkningsprognosene for regionen ligner det som ble observert mellom 2011 og 2016 ved at veksten er noe lavere enn landssnittet. Det forventes at regionen øker med 79 000 personer, hvorav 41 000 forventes å bo i Sør-Trøndelag. 15 Kilde: SSB, tabell 11168

Befolkningsvekst 2016-2030 Befolkningsprognosene spår sentralisering framover. Trondheim og omegn skiller seg ut med både høyt befolkningstall og høy vekst. Befolkningsvekst mot 2030 sammenlignet med befolkning i dag 14 % 13 % 12 % 11 % 10 % 9 % 8 % 7 % 6 % Sør-Trøndelag Innlandet Sør-Trøndelag Kysten Nordmøre Inntrøndelag Romsdal Sunnmøre Innbyggere 2016 (tall i tusen) Trd og omegn Namdalsregionen 5 % 20 70 120 170 220 270 Kommentar Prognosene spår sentralisering framover. Dette kommer fram av figuren ved at de geografiske områdene med lav befolkning tilskrives lav vekst. På motsatt side tilskrives områdene med høyest befolkning også høyest vekst. Sør-Trøndelag Innlandet er det området som ser ut til å bryte bildet: Området blir tilskrevet en vekst på nærmere 9 %. Namdalsregionen, som har omtrent like mange innbyggere tilskrives en vekst på under 6 %. Ifølge prognosene vil folketallet i Trondheim øke med over 23 000, fra rundt 188.000 i 2016 til 211.000 i 2030. 16 Kilde: SSB, tabell 11168

Nord-Trøndelag 2030 Folketall 2030 og endring fra 2016 Befolkningsutvikling 127.223 2000 +7,6% 136.889 2016 +9,0% 149.253 2030 Befolkning 2030 Endring fra 2016 Stjørdal 27.899 Steinkjer 23.797 Levanger 22.053 Verdal 16.499 Namsos 13.923 Inderøy 6.826 Nærøy 5.320 Vikna Overhalla 4.951 4.336 Leksvik Frosta 3.573 2.834 Meråker 2.628 Grong 2.602 Verran Snåsa 2.537 2.099 Namdalseid Lierne 1.519 1.292 Høylandet Flatanger 1.221 1.091 Namsskogan 818 Fosnes 551 Leka Røyrvik 489 395-4 -49-100 -84-34 -3-41 -79-95 -71 1.882 2.269 1.613 926 28 191 542 489 65 201 110 143 4.465 17 Kilde: SSB, tabell 01222, 11168. Ikke hensyntatt eventuelle endringer i forbindelse med kommunereformen.

Sør-Trøndelag 2030 Folketall 2030 og endring fra 2016 Befolkningsutvikling 263.891 2000 +19,1% 314.358 2016 +12,7% 354.407 2030 Trondheim Melhus Malvik Orkdal Skaun Oppdal Midtre Gauldal Klæbu Rissa Røros Ørland Frøya Bjugn Hitra Hemne Selbu Meldal Åfjord Rennebu Holtålen Agdenes Snillfjord Roan Osen Tydal Befolkning 2030 Endring fra 2016 18.961 16.354 13.358 10.129 7.588 7.356 7.250 7.114 6.075 5.709 5.631 5.203 5.134 4.512 4.363 4.350 3.422 2.541 2.112 1.702 934 929 912 827 211.941 2.798 2.595 1.555 2.274 668 1.058 1.164 481 444 455 789 416 506 254 235 372 147-13 82-41 -32-22 -69-27 23.960 18 Kilde: SSB, tabell 01222, 11168. Ikke hensyntatt eventuelle endringer i forbindelse med kommunereformen.

Møre og Romsdal 2030 Folketall 2030 og endring fra 2016 243.613 2000 +9,0% 265.620 2016 +9,3% 290.440 2030 Befolkning 2030 Endring fra 2016 Ålesund Molde Kristiansund Ørsta 11.334 Fræna 10.596 Sula 10.506 Volda 10.405 Ulstein 10.193 Giske 9.827 Haram 9.541 Herøy 9.385 Sykkylven 7.600 Rauma 7.526 Sunndal 7.399 Vestnes 6.853 Averøy 6.395 Surnadal 6.216 Skodje 5.846 Hareid 5.692 Stranda 4.674 Aukra 4.095 Eide Aure 3.558 3.486 Tingvoll 3.149 Nesset 2.840 Vanylven 2.800 Ørskog 2.514 Sande 2.510 Gjemnes 2.465 Midsund 2.239 Rindal 2.149 Smøla 2.131 Halsa 1.457 Norddal 1.427 Sandøy 1.224 Stordal 994 30.337 27.651 Befolkningsutvikling 3.192 53.426 634 844 1.515 1.353 1.768 1.681 267 422-89 20 269 270 541 234 1.218 522 64 541 85-86 37-123 -418 196-46 -136 161 130-15 -112-237 -42-12 3.622 6.550 19 Kilde: SSB, tabell 01222, 11168. Ikke hensyntatt eventuelle endringer i forbindelse med kommunereformen.

Befolkningsprognosene indikerer høyest vekst i de store kommunene. De ti største kommunene vokser mer enn dobbelt så mye som de resterende Endring i befolkning frem til 2020 og 2030 Andel av total vekst mot 2020 10 største kommuner 74 resterende kommuner 53 16 Fraflytting i løpet av 2015 7 24 Tall i tusen -54,1% 69% 31% 10 største 74 resterende 2020 Sentralisering 2030 Befolkningsprognosene tilsier at veksten i de ti største kommunene er dobbelt så høy som veksten i de resterende 74 kommunene. Av den totale veksten er om lag 69 % i det som i dag er regionens ti største kommuner. Dette indikerer sentralisering. Trondheim 33% ÅlesundFraflytting 9% i løpet av 2015 Stjørdal 6% Molde 5% Kristiansund 4% Melhus 3% Malvik 3% Levanger 2% Verdal 2% Steinkjer 2% 20 Kilde: SSB, tabell 11168

Høy innflytting til Sør-Trøndelag i alderen 16-29 år, mange av disse er studenter. Står i sterk kontrast til Møre og Romsdal og Nord-Trøndelag. Flyttemønster 1.500 Høy andel unge/studenter inn til Trondheim Flere flytter «hjem» i 30-39 årsalderen i M&R og NT. 1.000 500 0-500 0-5 år 6-15 år 16-19 år 20-29 år 30-39 år 40-49 år 50-59 år 60-66 år 67 år eller eldre Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag 21 Kilde: SSB, tabell 05539

Store bevegelser internt i fylkene Mange flytter mellom trøndelagsfylkene, men også mellom Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal Fra Flytting mellom fylkene i regionen Til Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Møre og Romsdal 5.424 1.113 245 Sør-Trøndelag 868 5.850 1.367 Nord-Trøndelag 220 1.583 2.223 Mange flytter mellom Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag, og mellom Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal. Det er få flyttinger mellom Møre og Romsdal og Nord- Trøndelag. 22 Kilde: SSB, tabell 09498

Én av fem flytter fra Møre og Romsdal eller Sør-Trøndelag og til Oslo Antall som flytter til/fra Oslo Til: 335 Fra: 213 Til: 1.669 Fra: 991 Andel som flytter til Oslo og andre fylker Til Oslo Til andre fylker, ekskl. Oslo 19% 20% 10% 81% 80% 90% Fra MR Fra ST Fra NT Til: 1.008 Fra: 689 Andel som flytter fra Oslo og andre fylker Fra Oslo Fra andre fylker, ekskl. Oslo 16% 11% 7% 84% 89% 93% Til MR Til ST Til NT 23 Tall fra Statistisk sentralbyrå, tabell 09498

1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Over 50 prosent av innvandringen skyldes arbeid og utdanning i 2014. For ti år siden var andelen 30 prosent. Innvandring til Norge 60.000 50.000 40.000 30.000 20.000 Kommentar Mellom 2011 og 2015 har antall personer med flukt som innvandringsbakgrunn økt med 42%, mens arbeidsinnvandring har minket 48% Innvandring med bakgrunn i utdanning og familie har holdt et stabilt nivå de siste årene. 10.000 0 I alt Arbeid Familie Flukt Utdanning Ukjent Andre På nittitallet utgjorde arbeidsinnvandring en liten del av det totale bildet, men i dag er det den største innvandringsgruppen. I 2003 var 2400 innvandringer grunnet arbeid. Fire år senere, i 2007, var tilsvarende tall over 21.000 24 Kilde: SSB, tabell 07113

45.000 personer i regionen med innvandrerbakgrunn fra Europa, mens 15.000 har asiatisk bakgrunn. Antall personer med innvandrerbakgrunn i regionen 90.000 80.000 70.000 60.000 50.000 40.000 30.000 20.000 10.000 0 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 Europa unntatt Tyrkia Afrika Asia med Tyrkia Nord-Amerika Sør- og Mellom-Amerika Oseania Kommentar Det er ca. 78.000 personer i regionen med innvandrerbakgrunn ifølge SSB. I 2006 var antallet 28.000. Økningen kan både tilskrives pågående innvandring og fødselsoverskudd blant innvandrergruppene. Innvandringen har minket noe fra 2013 og fram til i dag. Dette gjenspeiles i figuren ved å legge merke til at stigningstallet er noe svakere fra 2013. 25 Kilde: SSB, tabell 07108

Sterkt økende andel eldre i regionen siste fem år vitner om en kommende eldrebølge, spesielt tydelig for Nord-Trøndelag. Trondheim har en relativt ung befolkning Andel av befolkning over 67 år, tall i prosent Kommentar 18% 17% 16% 15% 14% 13% 16,6 % 16,2 % 15,8 % Tegn til eldrebølge: Det er mye snakk om at befolkningen stadig blir eldre, men i perioden fra midten av nittitallet og fram til 2010 har andelen eldre sunket. I år er fordelingen veldig lik den vi så 20 år tilbake i tid, samlet for regionen. Forskjellen er at i denne omgang har vi grunn til å tro at oppgangen vi har opplevd fra 2011 og fram til 2015 vil fortsette framover. 12% 11% 10% 9% 8% Møre og Romsdal Sør-Trøndelag u/trondheim Nord-Trøndelag Trondheim 12,1 % I 1950 var det 7,5 personer i arbeid per person over 67 år. I dag er tilsvarende tall 4,5 og prognoser fra SSB viser at tallet vil krype under 3 i 2040. Det kan gi store utfordringer i hvordan samfunnet skal håndtere de eldre. Et sniktitt inn i framtiden? I dag er det flere små kommuner i regionen som har en aldersfordeling, med høy andel eldre, som samsvarer med forventningene på nasjonalt plan flere tiår fram i tid. Til eksempel er om lag en av tre personer over 67 år i Leka kommune. 26 Kilde: SSB, tabell 07459

Andelen eldre øker hurtig frem mot 2040 Andel av befolkningen over 67 år i prosent i regionen fremover. Antall i alder 20-66 per person over 67 år Andelen eldre i landet øker hurtig fremover 25% 20% 67-79 80+ 1950 7,5 15% 10% 2010 4,5 5% 0% 2016 2028 2040 2040 2,9 27 Kilde: SSB, tabell 11168

Andelen eldre vokser raskt. Mange steder er én av tre over 67 år i 2030. Klar sammenheng mellom små steder og eldre befolkning Andel av befolkningen over 67 år, i 2016 og i 2030 per kommune Sør-Trøndelag 31% Osen Roan 25% 23% 29% Snillfjord 20% 27% Rennebu 22% 27% Tydal 23% 26% Agdenes 23% 26% Holtålen 23% 26% Røros 20% 25% Åfjord 21% 24% Bjugn 18% 23% Hemne 18% 22% Oppdal 18% 22% Selbu 19% 22% Meldal 20% 21% Rissa 18% 21% Ørland 17% 21% Hitra 18% 21% Orkdal 16% 20% Midtre Gauldal 17% 18% Frøya 15% 17% Melhus 14% 16% Trondheim 12% 15% Malvik 11% 15% Klæbu 11% 14% Skaun 12% 14% Andel i 2016 Endring mot 2030 Leka Røyrvik Fosnes Namsskogan Flatanger Lierne Namdalseid Verran Høylandet Snåase Meråker Inderøy Leksvik Grong Nærøy Frosta Steinkjer Verdal Namsos Levanger Overhalla Stjørdal Vikna Nord-Trøndelag 15% 15% 15% 15% 15% 17% 15% 20% 21% 21% 21% 20% 19% 19% 18% 19% 18% 23% 25% 28% 24% 31% 28% 20% 28% 22% 28% 28% 25% 25% 24% 24% 24% 23% 22% 22% 21% 21% 20% 20% 19% 19% 18% 18% 36% 34% Møre og Romsdal Halsa 23% 32% Vanylven 22% 32% Norddal 20% 30% Smøla 20% 28% Gjemnes 18% 27% Aure 20% 26% Nesset 19% 26% Tingvoll 21% 25% Sandøy 19% 25% Sande Surnadal 19% 19% 24% 24% Stordal 17% 24% Rauma 19% 24% Sunndal 17% 24% Vestnes 17% 23% Sykkylven 16% 23% Averøy 16% 22% Rindal 20% 22% Ørskog 16% 22% Stranda 19% 22% Haram 17% 22% Herøy 16% 21% Eide 15% 21% Ørsta 17% 21% Midsund 19% 21% Kristiansund 15% 20% Fræna 15% 20% Molde 16% 20% Hareid 15% 19% Volda 16% 18% Aukra 17% 18% Ålesund 14% 17% Sula 13% 16% Giske 13% 16% Skodje 12% 16% Ulstein 13% 15% 28 Kilde: SSB, tabell 07459

Nord-Trøndelag har den laveste sysselsettingsandelen. Synkende trend i sysselsettingsandel i regionen. Sør-Trøndelag med størst nedgang siden 2009. Nord-Trøndelag har den laveste sysselsettingsandelen. Utvikling i sysselsettingsandel fra 2009 til 2015 Kommentar 74 % 72 % 70 % 68 % 66 % 64 % 62 % Sør-Trøndelag 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag -15 % Alle tre fylkene opplever en markant nedgang i sysselsettingsandel fra 2014 til 2015. Sør Trøndelag og Møre og Romsdal ligger noe høyere enn Nord-Trøndelag. Møre og Romsdal har den største nedgangen siden 2009 (-5 prosent). Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag (-3 prosent). 30 Kilde: SSB, tabell: 09316

Nordmøre, Sør-Trøndelag Kyst og Inntrøndelag har den laveste sysselsettingsandelen Sysselsettingsandel 2015 Under nasjonalt snitt 67% Sysselsatte/Befolkning (15 74 år) Andel 2010 Andel 2015 Over nasjonalt snitt 65% 64% 68% 68% 68% 65% Namdal 71 % 67 % Inn-Trøndelag 67 % 65 % Trondheim og omegn 69 % 68 % Sør-Trøndelag Innlandet 72 % 68 % Sør-Trøndelag Kysten 68 % 65 % Nordmøre 68 % 64 % Romsdal 72 % 68 % Sunnmøre 72 % 68 % Regionen samlet 70 % 67 % Norge 69 % 66 % 68% 31 Kilde: SSB. Tabell: 09316

Vekst i sysselsetting 2010-2015 Befolkningsveksten er større enn veksten i sysselsetting i regionen. Stor endring i antall sysselsatte fra i fjor, og særlig i Møre og Romsdal Sysselsettingsvekst og befolkningsvekst sammenlignet med 2009-2014 Sysselsatte 2010 2015 Endring 8% 7% 6% Sør- Trøndelag Møre og Romsdal 131.801 132.445 0,5 % Sør-Trøndelag 152.256 159.638 4,8 % Nord-Trøndelag 65.493 66.020 0,8 % Regionen samlet 348.000 367.000 2,4 % Norge 2.517.000 2.587.704 2,8 % 5% 4% 3% 2% Nord- Trøndelag 1% Møre og 0% Romsdal 0% 1% 2% 3% 4% 5% 6% 7% 8% Befolkningsvekst 2010-2015 Sysselsettingsvekst mot befolkningsvekst Alle fylkene har lavere vekst i sysselsetting sammenlignet med fjorårets tall. Størst er nedgangen i Møre og Romsdal som har fått merke en lavere oljepris som igjen gir lavere aktivitet. 32 Kilde SSB, Tabell 07984, 07459

Statistikken viser tydelige tegn på tradisjonelle mannsyrker og kvinneyrker. Ni av ti ansatte i bygg og anlegg er menn Kjønnsfordeling i bransjer. I den ene enden av skalaen er byggebransjen med 9 % kvinner. I motsatt ende ligger helse og omsorg med 80 % kvinner. Bygg Transport 92% 83% 8% 17% Andel menn Andel kvinner Industri, energi 77% 23% Jordbruk 81% 19% IKT 74% 26% Eiendom og tjenestying 54% 46% Varehandel 51% 49% Offentlig administrasjon 51% 49% Finans/forsikring 49% 51% Overnatting 38% 62% Personlig tjenestying 39% 61% Undervisning 38% 62% Helse og omsorg 17% 83% 33 Kilde: SSB, tabell 07984

Økende arbeidsledighet i Møre og Romsdal. Lav ledighet i Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag Arbeidsledigheten i regionen Befolkning Ledige juli 2016 Prosent Endring fra i fjor 2,5 % Møre og Romsdal 4.642 3,3 % 22 % Sør-Trøndelag 4.442 2,6 % - 6 % Nord-Trøndelag 1.732 2,5 % -19 % Norge 87.736 3,2 % 3 % 3,3 % 2,6 % Kommentar Rissa (5,6%) og Herøy(5,6%) har høy arbeidsledighet. I Rissa har det vært oppsigelser ved NorYards, mens Herøy er rammet av lavere aktivitet ifm. med oljekrisen. Høylandet, Roan og Rindal har lavest arbeidsledighet i regionen med hhv. 0,6, 08 og 1,0% -15 % 34 Kilde: NAV, helt ledige

Kun Møre og Romsdal har høyere ledighet enn snittet for Norge. Nedgang i ledigheten siste år i Nord-Trøndelag Utvikling i arbeidsledighet per fylke (årlig gjennomsnitt) 3,5 I prosent 3,0 2,5 3,2 3,1 2,6 2,4 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 2,1 % 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016-15 % Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Norge 35 Kilde: NAV, helt ledige

Arbeidsledighet per kommune Bunn 10 Topp 10 Høylandet 0,6% Herøy 5,6% Roan 0,8% Rissa 5,6% Rindal 1,0% Hareid 5,5% Osen 1,0% Kristiansund 5,2% Snåsa 1,2% Ulstein 4,8% Fosnes 1,3% Verdal 4,1% Flatanger 1,3% Verran 3,8% Rennebu 1,4% Midsund 3,7% Grong 1,4% Rauma 3,6% Leka 1,4% Eide 3,5% 36 Kilde: Nav, helt ledige

Jevn nedgang i mottakere av uføretrygd i Møre og Romsdal og Sør- Trøndelag. Nord-Trøndelag på et høyere nivå. Mottakere av uføretrygd som andel av arbeidsfør befolkning 13% 12% 11% 10% 9% 8% Kommentar Nord-Trøndelag skiller seg ut med høyere mottak av uføretrygd sammenlignet med Sør- Trøndelag og Møre og Romsdal. Stor variasjon: Stranda, Melhus og Ulstein har lavest andel med henholdsvis 6,0 %, 6,6 % og 6,6 %. Verran, Meldal og Namdalseid har høyest andel med 19 %, 16 % og 15 %. 7% 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag 37 Kilde: NAV, mottakere av uføretrygd

Flere og flere unge blir uføre. Endring i mottakere av uførepensjon, Jun 2015 Jun 2016 i prosent per aldersgruppe 25% 20% Kommentar Selv om vi blir stadig flere eldre minker antall eldre mottakere av uførepensjon 15% 10% Samtidig øker antall mottakere av uførepensjon kraftig for unge personer. 5% 55-59 60-64 65-67 Det betyr at gjennomsnittsalderen for personer som mottar uførepensjon kryper nedover. 0% -5% 18-29 30-39 40-44 45-49 50-54 Denne utviklingen er tydelig i alle tre fylkene, med noen variasjoner. -10% Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag 38 Kilde: NAV, mottakere av uførepensjon

Det blir stadig flere med høyere utdanning. Vi ser en markant forskjell mellom Sør-Trøndelag og regionen for øvrig Andelen av befolkningen med høyere utdannelse I prosent 40 35 30 25 20 15 10 5 0 2,1 % 1980 1987 1994 2001 2008 2015 Hele landet Møre og Romsdal Sør-Trøndelag -15 % Nord-Trøndelag Andel med høyere utdanning Andel av 16 år og eldre Møre og Romsdal 27 % Sør-Trøndelag 34 % Nord-Trøndelag 25 % Regionen samlet 29 % Norge 32 % Kommentar Møre og Romsdal og Nord-Trøndelag har en lik utvikling, og ligger under nasjonale tall og Sør- Trøndelag. Forskjellen mellom Sør-Trøndelag og de to andre fylkene ser ut til å øke noe. Kompetente geografiske områder ser ut til å tiltrekke seg høy kompetanse. I Trondheim er andelen av befolkningen med høyere utdannelse noe over 40%. 39 Kilde: SSB. Tabell 08921

Nord-Trøndelag Nøkkeltall 2015 5.133 aksjeselskap totalt 8,4 % I samlet vekst i omsetning 12,754 mrd. I samlet omsetning ti største AS 5,6 % I gjennomsnittlig driftsmargin 83 konkurser 37,27 % med negativt driftsresultat 373 nyetablerte selskaper 88,29 % med positiv EK 11,71 % med negativ EK 41 Note: Tallene for vekst og gjennomsnittlig driftsmargin er volum-vektet. Uttrekket er basert på gjennomgående regnskap fra 12-15 og inkluderer konkurser, tvangsoppløsninger og selskaper med vesentlige avdelinger i fylket. Konkurser og nyetablerte per 2015. Kilde: Bisnode

Sør-Trøndelag Nøkkeltall 2015 12.418 aksjeselskap totalt 5,8 % I samlet vekst i omsetning 24,987 mrd. i samlet omsetning ti største AS 7,1 % I gjennomsnittlig driftsmargin 212 konkurser 42,0 % har negativt driftsresultat 907 nyetablerte selskaper 84,29 % med positiv EK 15,71 % med negativ EK 42 Note: Tallene for vekst og gjennomsnittlig driftsmargin er volum-vektet. Uttrekket er basert på gjennomgående regnskap fra 12-15 og inkluderer konkurser, tvangsoppløsninger og selskaper med vesentlige avdelinger i fylket. Konkurser og nyetablerte per 2015. Kilde: Bisnode

Møre og Romsdal Nøkkeltall 2015 11.400 Aksjeselskap totalt 1,0 % samlet vekst i omsetning 54,220 mrd. i samlet omsetning ti største AS 2,7 % I gjennomsnittlig driftsmargin 205 konkurser 40,0 % med negativt driftsresultat 695 nyetablerte selskaper 86,8 % med positiv EK 13,2 % med negativ EK 43 Note: Tallene for vekst og gjennomsnittlig driftsmargin er volum-vektet. Uttrekket er basert på gjennomgående regnskap fra 12-15 og inkluderer konkurser, tvangsoppløsninger og selskaper med vesentlige avdelinger i fylket. Konkurser og nyetablerte per 2015. Kilde: Bisnode

Utvikling i antall aksjeselskap viser høy vekst i Nord-Trøndelag siden 2010. Møre og Romsdal under nasjonal vekst siden 2011. Sør-Trøndelag Over nasjonal vekst Møre og Romsdal Under nasjonal vekst 8.798 +0,8% 8.870 +4,0% +11,3% +7,1% +0,7% 10.273 11.002 11.078 9.228 8.615 +1,0% 8.700 +4,1% 9.053 +8,0% +5,5% -1,2% 9.778 10.319 10.199 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Nord-Trøndelag Norge 3.723 +0,1% 3.728 +2,6% +12,8% +6,9% 4.313 3.824 4.609 +1,6% 4.683 +6,8% +1,1% +10,7% -0,1% +4,2% 187.907 200.664 202.782 163.060 162.934 169.724 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2010 2011 2012 2013 2014 2015 44 Tall fra Statistisk sentralbyrå, Tabell 07196

Nyetableringer og netto vekst i antall per fylke - Aksjeselskap Offentlig tjenesteyting med størst netto vekst Fylke Andel av nyetableringer Kommentar Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Nord-Trøndelag 18,5% 18,7% 33,1% 35,0% 46,4% 48,2% 2015 2014 Nesten halvparten av alle nyetableringene i Trøndelag og på Nordvestlandet kommer i Sør-Trøndelag Økt andel nyetableringer i Møre og Romsdal for 2015 bør sees i sammenheng med tilbakegang i antall nyetableringer i 2013 og 2014 Fylke Nord-Trøndelag Vekst i netto antall 1,6% 6,9% Størst netto vekst i Nord-Trøndelag etterfulgt av Sør-Trøndelag, tilbakegang i Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Møre og Romsdal -1,2% 0,7% 5,5% 7,1% Trøndelag med gjennomgående høyere vekst men selskaper innen eiendom og varehandel utgjør hovedforskjellen i forhold til Møre og Romsdal TOTALT 0,1% 6,4% Sammenlignet med nasjonalt var netto veksten på 1,1% i 2015, ned fra 6,9% i 2014 45 Kilde: SSB - Tabell: 07196 eks. primærnæringene, SMN Bransje inndeling

Vekst i netto antall per bransje - Aksjeselskap Offentlig tjenesteyting med størst netto vekst Bransje 2015 2014 OFFENTLIG TJENESTEYTING ØVRIG EIENDOM HOTELL, RESTAURANT O VAREHANDEL motor og drivstoff m.m. INFORMASJON OG KOMMU BYGG OG ANLEGG PRIVAT TJENESTEYTING SHIPPING EIENDOM UTELIE/PROSJEKT BANK OG FORSIKRING VAREHANDEL TRANSPORT OG LAGRING INDUSTRI ENERGIPRODUKSJON OG VERFTSINDUSTRI ØVRIGE TOTALT Vekst i netto antall -20,0% -15,0% -10,0% -5,0% 0,0% 5,0% 10,0% 15,0% Kommentar Til tross for at de fleste nyetableringer skjer innen eiendom er det offentlig tjenesteyting som har størst vekst i antall selskap for 2015 Øvrig eiendom og tjenester knyttet til eiendom har også høy netto vekst til tross for svake marginer og lav omsetningsvekst. Det kan ha sammenheng med felles eierskap med eiendomsselskapene. Transport og lagring, industri, energiproduksjon og verftsindustri med tilbakegang i antall selskaper i tråd med omsetningsutviklingen og resultater i 2015 Samlet sett tilnærmet nullvekst i antall 46 Kilde: SSB - Tabell: 07197 (eks. primærnæringene, SMN Bransje inndeling)

Vekst i andel per bransje - Aksjeselskap Flest nyetableringer innen eiendom Bransje Andel av nyetableringer 0,0% 2,0% 4,0% 6,0% 8,0% 10,0% 12,0% 14,0% 16,0% 18,0% 20,0% 22,0% EIENDOM UTELIE/PROSJEKT PRIVAT TJENESTEYTING ØVRIG EIENDOM ØVRIGE VAREHANDEL BYGG OG ANLEGG HOTELL, RESTAURANT O INFORMASJON OG KOMMU INDUSTRI OFFENTLIG TJENESTEYTING VAREHANDEL motor og drivstoff m.m. TRANSPORT OG LAGRING SHIPPING ENERGIPRODUKSJON OG 2015 2014 BANK OG FORSIKRING VERFTSINDUSTRI Kommentar Økt antall nyetableringer i 2015 med 10%, men må sees i sammenheng med tilbakegangen i 2014 og 2013 Eiendom med flest nyetableringer. 12% vekst i nyetableringer for 2015. Ytterligere 12% andel er selskaper med tjenester tilknyttet eiendom Selskaper innen privat tjenesteyting og øvrig virksomhet utgjør nest største gruppering Industri øker antallet nyetableringer fra 2014, men lav andel i forhold til antall selskaper i bransjen Redusert antall nyetableringer innen verftsindustrien og shipping i 2015 (inkl. offshore service) 47 Kilde: SSB - Tabell: 07197 (eks. primærnæringene, SMN Bransje inndeling)

Konkurs og tvangsavvikling per fylke Rullerende 12 mnd. sum av antall Utvikling i konkurser per fylke Kommentar 550 500 450 400 350 300 250 200 150 100 50 0 des- 11 +6,9% des- 12 MØRE OG ROMSDAL +9,8% des- 13 SØR-TRØNDELAG -4,0% des- 14-3,2% NORD-TRØNDELAG des- 15-3,1% TOTALT Samlet sett har det vært en positiv utvikling med redusert antall konkurser siste tre år Siste året er antall konkurser redusert ytterligere men vi ser en øking siste periode og det er forventninger til økning i enkelte bransjer På fylkesnivå har Sør-Trøndelag flest konkurser tett fulgt av Møre og Romsdal mens Nord-Trøndelag ligger på et lavere nivå. Dette gjenspeiler antall selskaper i fylkene Utviklingen er forholdsvis stabil, men med størst reduksjon i antall konkurser i Sør- Trøndelag 48 Kilde: SSB

Andel konkurser og tvangsavviklinger per region og fylke 12 mnd sum av antall konkurser per juli 2016 og antall selskap i 2015 Utvikling i konkurser per region Kommentar 1,93% 1,87% 1,76% 1,64% 1,61% 1,57% 1,57% 0,67% Romsdal har største andel konkurser i forhold til antall selskaper i regionen og er også den regionen som øker mest jfr.. utviklingen for antall konkurser Romsdal Innherred Nordmøre Sør- Trøndelag Innlandet Trondheim og omegn Sunnmøre Sør- Trøndelag Kysten Namdal Namdal er regionen med lavest andel konkurser og har betydelig lavere andel enn de andre regionene grunnet halvering av antall konkurser fra samme periode i fjor 1,67% 1,66% 1,52% På fylkesnivå er forskjellene marginale, men Nord-Trøndelag ligger noe lavere og kan forklares med større andel bedrifter innen offentlig tjenesteyting og mindre konjunkturutsatt næring. Videre bidrar en større andel innen jordbruk inn i konsumet fra privat husholdning SØR-TRØNDELAG MØRE OG ROMSDAL NORD-TRØNDELAG 49

Andel konkurser og tvangsavviklinger per bransje 12.mnd sum av antall konkurser per juli 2016 og antall selskap i 2015 Utvikling i konkurser per bransje Kommentar 4,4% 4,1% 3,8% Hotell og restaurant flest konkurser etterfulgt av bygg og anlegg og varehandelen 2,6% 2,1% 1,7% 1,1% 0,8% 0,7% Utviklingen for bransjene med størst andel er svakt positiv sammenlignet med samme periode i fjor og gjenspeiler nedgangen i antall konkurser HOTELL, RESTAURANT BYGG OG ANLEGG VAREHANDEL TRANSPORT OG LAGRING ØVRIGE VERFTSINDUSTRI INDUSTRI SHIPPING FORRETNINGSMESSIG TJ 0,7% 0,6% 0,6% 0,4% 0,3% 0,1% 0,0% 0,0% 0,0% FISKERI FISKEOPPDRETT INFOR OG KOMMU FOREDLING AV FISK EIENDOM PROSJEKT EIENDOM UTLEIE ENERGIPRO OLJERELATERT VIRKSOM ØVRIG EIENDOM 50

Gjennomsnittlig kvm pris Jevn stigning i boligprisene. Kvadratmeterprisen har økt rundt 70 % siste ti år 45.000 40.000 35.000 30.000 25.000 20.000 Gjennomsnittlig* kvadratmeterpris, 2006K-2016K3 *gjennomsnittlig kvadratmeterpris for de tre boligtypene enebolig, småhus og blokkleilighet. Antall omsatte boliger av hver type er ikke hensyntatt. Prisutvikling Fylkene i regionen har hatt jevn økning i gjennomsnittlig kvadratmeterpris. Nord-Trøndelag har den laveste kvmprisen. I Trondheim ca. 85 % høyere enn i Nord-Trøndelag. Sør-Trøndelag trekkes opp av Trondheim. 15.000 10.000 2006K3 2007K3 2008K3 2009K3 2010K3 2011K3 2012K3 2013K3 2014K3 2015K3 2016K3 Møre og Romsdal Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Trondheim Ålesund 52 Kilde: SSB, tabell 05963

Nedgang i boligbyggingen i Møre og Romsdal, fortsatt god vekst i Nord- Trøndelag. Utflating i Sør-Trøndelag Boligbygging store regionale variasjoner Igangsatt Siste fire år Siste år Endring Endring siste år mot snitt bygging siste fire år 35,3% 1,4% -15,6% Nord-Trøndelag 735 994 35,3 % Sør-Trøndelag 2.538 2.575 1,4 % Møre og Romsdal 1.510 1.275-15,6 % Regionen samlet 4.783 4.844 1,3 % Igangsatte boligbygg holder seg i sum forholdsvis konstant, men vi ser regionale forskjeller der vi har nedgang i Møre og Romsdal, og forholdsvis kraftig vekst i Nord-Trøndelag og en viss utflating i Sør- Trøndelag. 53 Kilde: SSB,

Boligbyggingen i Sør-Trøndelag holder seg på et høyt nivå, avtagende i Møre og Romsdal, mens Nord-Trøndelag har fin vekst i antall og er på rekordnivå siste 15 år Boligbygging i vår region 2000-2016 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Totalt anslår vi 5000 boliger i 2016 Vi anslår en total iverksettelse av boligbygging i 2016 på ca. 5000 enheter i regionen, noe ned fra 2015 med 5400 boliger I Møre og Romsdal ser vi en nedgang fra toppen på 1650 enheter i 2011 til ca 1150 i 2016. Nord-Trøndelag har fin vekst og når antagelig 1000 boliger om takten fra første halvår opprettholdes (ny rekord). I Sør- Trøndelag blir det sannsynligvis en liten nedgang, men fortsatt på høye nivåer rundt 3000 iverksatte boliger 0 2000 2004 2008 2012 2016 Ny rekord i antall boliger iverksatt i Nord-Trøndelag. Sør-Trøndelag noe ned fra toppen i 2015, mens Møre og Romsdal har en forholdsvis kraftig nedgang siste tre år. 54 Kilde: SSB, tabell 05889, estimerte tall for Q3 og Q4-2016

Siden 2008 har folkeveksten i regionen vært større enn antall bygde boliger Befolkningsvekst og boligbygging i region 2000-2016 90.000 Folkevekst har økt mer enn boligbygging Folkevekst antall fullførte boliger, årlig 6.000 80.000 70.000 60.000 50.000 40.000 4.000 2.000 0-2.000 2000 2004 2008 2012 2016 30.000 20.000 10.000 0 Antall fullførte minus folkevekst Mellom 2000 og 2008 ble det fullført flere boliger enn folkeveksten. Etter 2007 har folkeveksten vært høyere enn antall bygde boliger Fullførte Folkevekst Folketilveksten i perioden tilsvarer 1,4 personer per fullførte bolig 55 Kilde: SSB, tabell 05889 og 01222

Gapet mellom folkevekst og fullførte boliger siden 2000 er størst i Trondheim Møre og Romsdal Sør-Trøndelag uten Trondheim 25.000 15.000 20.000 15.000 10.000 5.000 0 10.000 5.000 0 Fullførte boliger Folkevekst Fullførte boliger Folkevekst Nord-Trøndelag Trondheim 10.000 8.000 6.000 4.000 2.000 0 50.000 40.000 30.000 20.000 10.000 0 Fullførte boliger Folkevekst Fullførte boliger Folkevekst 56 Kilde: SSB, tabell 05889 og 01222

I Nord-Trøndelag fullført like mange boliger som folketilveksten i 2000-2016. I Trondheim har befolkningsveksten vært det dobbelte av fullførte boliger Antall fullførte boliger og folketilvekst, 2000-2016 Folkevekst per fullførte bolig, 2000-2016 tall i tusen Fullførte boliger Befolkningsvekst 39 2,0 20 22 10 10 20 9 12 1,1 1,0 1,3 Møre og Romsdal Nord- Trøndelag Trondheim Sør- Trøndelag uten Trondheim Møre og Romsdal Nord- Trøndelag Trondheim Sør- Trøndelag uten Trondheim 57 Kilde: SSB, tabell 05889 og 01222

2000K4 2001K2 2001K4 2002K2 2002K4 2003K2 2003K4 2004K2 2004K4 2005K2 2005K4 2006K2 2006K4 2007K2 2007K4 2008K2 2008K4 2009K2 2009K4 2010K2 2010K4 2011K2 2011K4 2012K2 2012K4 2013K2 2013K4 2014K2 2014K4 2015K2 2015K4 2016K2 Økning i totalt antall fullførte boliger siden 2009. 800 700 600 500 400 300 200 100 Fullførte boliger, glidende gjennomsnitt*, 2000K4 til 2016K2 *glidende gjennomsnitt siste fire kvartal 61 % Kommentar Markant økning i ferdigstilte boliger i Sør-Trøndelag siden 2010 Nord-Trøndelag har en jevn økning i samme periode Nedgang i Møre og Romsdal det siste året 0-15 % Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag 58 Kilde: SSB, tabell 05889

Det går kjapt å selge bolig i Trondheim, noe lengre salgstid i distriktet der Møre og Romsdal skiller seg ut i år Gjennomsnittlig formidlingstid per august 2016 Nord-Trøndelag 65 Møre og Romsdal 76 Sør-Trøndelag 26 Møre og Romsdal utenom Ålesund 88 Sør-Trøndelag utenom Trondheim 42 Trondheim 21 Ålesund 49 59 Kilde: Boligprisstatistikk, Eiendom Norge

Boligmeteret Undersøkelse om folk sine boligpreferanser og annet som påvirker fremtidens boligmarked

Om boligmeteret Antall respondenter 900 respondenter Undersøkelse om folk sine boligpreferanser og annet som påvirker fremtidens boligmarked Dato for gjennomføring 5. 12- september 2016 Datainnsamlingsmetode Vekting Webundersøkelse via web panelet til Norstat Vektet etter kjønn, alder og landsdel 100 fra hver by Feilmargin Resultatene må tolkes innenfor feilmarginer på +/- 1,4 3,2 prosentpoeng for hovedfrekvensene. Feilmarginene for undergrupper er noe større. Oppdragsgiver EiendomsMegler 1 61 Kilde: Boligmeteret (spørreundersøkelse gjennomført av Prognosesenteret AS)

Opplevelse av norsk økonomi, siste 12 måneder, og neste 12 måneder? Norsk økonomi, siste 12 mnd Bedre Dårligere Uendret Vet ikke Gjennomsnitt 12% 33% 51% 5% Trondheim 17% 22% 56% 5% Ålesund 16% 35% 44% 5% Kristiansund 8% 46% 40% 6% Molde 10% 47% 37% 6% Stjørdal 14% 29% 54% 4% Levanger 14% 23% 56% 7% Verdal 6% 32% 60% 2% Namsos 17% 34% 45% 5% Steinkjer 14% 20% 61% 5% Hvordan forventer du at norsk økonomi vil være om 12 mnd Bedre Dårligere Uendret Vet ikke Gjennomsnitt 26% 20% 50% 4% Trondheim 25% 22% 52% 2% Ålesund 28% 28% 40% 4% Kristiansund 35% 19% 41% 5% Molde 43% 18% 38% 2% Stjørdal 21% 18% 57% 4% Levanger 20% 15% 59% 5% Verdal 24% 20% 47% 9% Namsos 18% 33% 42% 7% Steinkjer 27% 23% 48% 2% Økonomisk utvikling I grove trekk mener folk at økonomien har blitt noe svekket i løpet av det siste året, men de er mer positive til utviklingen fremover. Norsk økonomi siste 12 måneder: I alle byene er det flere som mener økonomien har blitt dårligere sammenlignet med de som mener den har blitt bedre. I Kristiansund og Molde mener hele 46 % og 47 % at økonomien har blitt svekket. Norsk økonomi neste 12 måneder: I snitt oppgir 26 % at økonomien blir bedre, og 20 % tror den vil svekkes, mens 50 % tror den vil være uendret sammenlignet med i dag. Merk at Molde og Kristiansund har høyest andel av de som mener økonomien vil bli bedre fremover, henholdsvis 43 % og 35 %. 62 Kilde: Boligmeteret (spørreundersøkelse gjennomført av Prognosesenteret AS)

Opplevelse av egen økonomi, siste 12 måneder, og neste 12 måneder? Egen økonomi, siste 12 mnd Bedre Dårligere Uendret Vet ikke Gjennomsnitt 26% 20% 50% 4% Trondheim 25% 22% 52% 2% Ålesund 28% 28% 40% 4% Kristiansund 35% 19% 41% 5% Molde 43% 18% 38% 2% Stjørdal 21% 18% 57% 4% Levanger 20% 15% 59% 5% Verdal 24% 20% 47% 9% Namsos 18% 33% 42% 7% Steinkjer 27% 23% 48% 2% Hvordan forventer egen økonomi vil være om 12 mnd Bedre Dårligere Uendret Vet ikke Gjennomsnitt 28% 8% 63% 1% Trondheim 30% 5% 65% Ålesund 26% 14% 56% 4% Kristiansund 27% 5% 67% 2% Molde 28% 7% 64% 1% Stjørdal 29% 7% 61% 2% Levanger 27% 5% 67% 1% Verdal 30% 7% 59% 4% Namsos 32% 9% 59% 1% Steinkjer 25% 6% 66% 3% Økonomisk utvikling Folk er mer positive til den personlige økonomien sammenligne med deres syn på norsk økonomi. Egen økonomi siste 12 måneder: I alle byene er det flere som mener egen økonomi har blitt bedre sammenlignet med de som mener den har blitt dårligere i løpet av det siste året. I Trondheim opplever 37 % av deltagerne en bedret økonomi. Egen økonomi neste 12 måneder: Av de som mener at egen økonomi endres er det en klar overvekt som mener den vil bli bedre fremover. I Trondheim, Kristiansund og Levanger mener kun 5% av de spurte at egen økonomi vil være dårligere fremover. 63 Kilde: Boligmeteret (spørreundersøkelse gjennomført av Prognosesenteret AS)

Folk i byer med høy ledighet tror den vil være lavere om ett år, mens folk i byer med lav ledighet tror den vil øke Faktisk arbeidsledighet aug.16 Gjennomsnitt 3,0% Trondheim 2,6% Ålesund 3,2% Kristiansund 5,4% Molde 3,1% Stjørdal 2,2% Levanger 2,6% Verdal 4,0% Namsos 1,9% Hvordan tror du arbeidsledigheten er om et år Høyere Lavere Uendret/sammeVet ikke Gjennomsnitt 38% 26% 34% 3% Trondheim 36% 30% 30% 5% Ålesund 35% 34% 30% 1% Kristiansund 34% 36% 28% 2% Molde 31% 34% 35% 1% Stjørdal 43% 25% 31% 2% Levanger 39% 28% 31% 2% Verdal 34% 26% 36% 4% Namsos 42% 24% 29% 4% Steinkjer 40% 29% 31% 1% Steinkjer 2,3% Forventninger om utvikling i arbeidsledighet Totalt er det flere som tror arbeidsledigheten vil være høyere om 12 måneder sammenlignet med de som tror ledigheten vil reduseres. Byer med høy ledighet forventer lavere rente fremover, og byer med lav ledighet forventer stigning Stjørdal, Namsos og Steinkjer har høyest andel som tror ledigheten vil være høyere om ett år. Av de ni byene i utvalget har disse tre byene lavest ledighet, noe som kan underbygge hvorfor folk i disse byene tror ledigheten vil stige. Tilsvarende var ledigheten i Kristiansund høyest, og i denne byen oppgir flertallet av de spurte at de tror ledigheten vil bli lavere fremover. 64 Kilde: NAV og Boligmeteret (spørreundersøkelse gjennomført av Prognosesenteret AS)

jan.91 mar.92 mai.93 jul.94 sep.95 nov.96 jan.98 mar.99 mai.00 jul.01 sep.02 nov.03 jan.05 mar.06 mai.07 jul.08 sep.09 nov.10 jan.12 mar.13 mai.14 jul.15 Folk flest tror den historisk lave renta vil forbli uendret fremover. Da renta er på et historisk lavt nivå, vil de fleste oppfatte uendret rente som gunstig for boligkjøp Historisk utvikling i styringsrenta 12% 10% 8% 6% 4% 2% 0% Hvordan tror du renta er om et år sammenlignet med i dag Høyere Lavere Uendret Vet ikke Gjennomsnitt 26% 8% 62% 4% Trondheim 17% 10% 70% 3% Ålesund 25% 9% 60% 7% Kristiansund 28% 6% 61% 6% Molde 28% 6% 64% 2% Stjørdal 29% 11% 56% 4% Levanger 27% 4% 66% 3% Verdal 21% 5% 72% 3% Namsos 31% 9% 60% 1% Steinkjer 30% 5% 61% 5% Forventninger om lav rente fremover I snitt tror 70% at renta vil forbli uendret eller være lavere om ett år. Da renta er på et historisk lavt nivå, vil de fleste oppfatte uendret rente som gunstig for boligkjøp. 65 Kilde: Norges Bank og Boligmeteret (spørreundersøkelse gjennomført av Prognosesenteret AS)

Stor tro på høyere boligpriser fremover Hvordan tror du boligprisene er om et år sammenlignet med i dag Høyere Lavere Uendret Vet ikke Gjennomsnitt 62% 7% 28% 4% Trondheim 72% 1% 24% 3% Ålesund 58% 9% 28% 5% Kristiansund 23% 26% 47% 4% Molde 53% 7% 37% 2% Stjørdal 63% 2% 33% 1% Levanger 63% 4% 33% 1% Verdal 54% 11% 31% 5% Namsos 39% 15% 39% 7% Steinkjer 52% 3% 43% 2% Gjennomsnittlig kvadratmeterpris 2016 Trondheim 38.641 Ålesund 27.542 Kristiansund 21.035 Molde 28.104 Stjørdal 28.502 Steinkjer 19.483 Trøndere forventer høyere boligpriser selv om prisene i Trondheim er høyere enn de andre byene. 66 Kilde: Boligmeteret (spørreundersøkelse gjennomført av Prognosesenteret AS)

I snitt vil omtrent dobbelt så mange selge nåværende bolig før de kjøper ny bolig. I Trondheim er det et flertall som ønsker å kjøpe først, mens i Kristiansund ønsker kun et fåtall å kjøpe før de selger Hvis du skulle solgt nåværende bolig, ville du Kjøpt først Solgt først Vet ikke Gjennomsnitt 32% 57% 11% Trondheim 47% 42% 11% Ålesund 22% 68% 10% Kristiansund 15% 73% 13% Molde 30% 59% 11% Stjørdal 25% 64% 12% Levanger 32% 62% 6% Verdal 30% 60% 11% Namsos 25% 66% 10% Steinkjer 29% 66% 5% Omtrent dobbelt så mange ønsker å selge før de kjøper Kjøpe først Selge først x2 Regionale forskjeller: i Trondheim er det overvekt av personer som ønsker å kjøpe først. I motsatt ende av skalaen er Kristiansund der 73 % ønsker å selge før de kjøper 67 Kilde: Boligmeteret (spørreundersøkelse gjennomført av Prognosesenteret AS)

Flest i Trondheim planlegger å flytte, færrest i Stjørdal. Flest oppgir enebolig som den boligtypen det er mest sannsynlige de flytter til Har du flytteplaner iløpet av de neste fem årene? Ja Nei Vet ikke Gjennomsnitt 31% 66% 4% Trondheim 36% 59% 5% Ålesund 34% 61% 5% Kristiansund 30% 68% 2% Molde 32% 66% 1% Stjørdal 21% 75% 5% Levanger 26% 71% 3% Verdal 29% 67% 5% Namsos 26% 71% 2% Steinkjer 22% 74% 5% Av de med flytteplaner er det flest som ønsker enebolig. Andelen som foretrekker enebolig i Stjørdal, Verdal og Steinkjer er 50 % eller høyere. Hvilken boligtype er det mest sannsynlig at du vil flytte til? 33% 11% 4% 11% 40% Enebolig, kjedet enebolig Rekkehus, 2 eller 4 manns bolig Leilighet i småhus med flere enn 4 boenheter Terrase eller blokkleilighet 68 Kilde: Boligmeteret (spørreundersøkelse gjennomført av Prognosesenteret AS)

Av single personer uten barn planlegger 64 % å flytte i løpet av fem år, og en stor andel av disse flytter i løpet av ett år Planlegger du å flytte i løpet av fem år? Når planlegger single uten barn å flytte? 70% 60% 64% 40% 35% 36% 50% 30% 28% 40% 30% 20% 10% 16% 39% 33% 25% 20% 15% 10% 5% 17% 3% 15% 0% Gift/Samboende med barn Gift/Samboende uten barn Singel med barn Singel uten barn 0% Om 1 år Om 2 år Om 3 år Om 4 år Om 5 år 69 Kilde: Boligmeteret (spørreundersøkelse gjennomført av Prognosesenteret AS)

To av tre med flytteplaner mener det er mest sannsynlig at de flytter inn i en brukt bolig Brukt Ny Vet ikke Gjennomsnitt 66% 27% 8% Trondheim 66% 32% 2% Ålesund 63% 28% 9% Kristiansund 70% 23% 7% Molde 57% 43% 0% Stjørdal 65% 30% 5% Levanger 63% 29% 8% Verdal 81% 11% 9% Namsos 60% 35% 6% Steinkjer 55% 40% 5% Brukt bolig dobbelt så populært for de med flytteplaner Ny bolig Bruk bolig x2 Regionale forskjeller: i Verdal er det lavest andel som oppgir at de mest sannsynlig flytter inn i ny bolig. Molde er i motsatt ende av skalaen: 43 % oppgir at de mest sannsynlig flytter inn i en ny bolig. 70

Status Olje og offshore i Norge Oljeinvesteringer Oljeinvesteringer i Norgei Norge Nedbemanninger (2014 sept. 2016) 39.000 ansatte hvorav 7.000 innleide Utvikling i oljeprisen 140 120 100 80 60 40 20 0 24.10.2007 24.10.2008 24.10.2009 24.10.2010 24.10.2011 24.10.2012 Opplagsstatus per 27 okt. Totalt 130 fartøy 72 Kilde: Rystad, DNB, Opplagsregisteret

Bilsalget i regionen utviklet seg omtrent som Norge. Men store forskjeller. Sør-Trøndelag trekker opp mens Nord-Trøndelag har lavere bilsalg sammenlignet med snittet for siste seks år Nybilsalget er en viktig indikator for i måle utvikling i privat konsum Utvikling i nybilsalg 7.670 7.810 7.843 8.631 8.899 8.104 6.563 6.333 6.558 6.535 6.607 6.133 6.250 5.771 3.164 3.053 2.752 2.944 2.863 2.912 2.923 Antall bilsalg Snitt 2010-2015 2016* Endring Nord-Trøndelag 2.948 2.923-1 % Sør-Trøndelag 7.770 8.899 15 % Møre og Romsdal 6.263 6.607 5 % Regionen samlet 16.982 18.429 9 % Norge 140.184 154.500 10 % *tall per september 2016 annualisert 2010 2011 2012 2013 2014 2015 E2016 Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal 73 Kilde: OFV, antall nyregistreringer

Omsetning i varehandel, årsvekst 2011-2016 12 10 8 6 4 2 0-2 -4 Trøndela g og Nordvestlandet Møre og Romsdal 12 10 8 6 4 2 0-2 Sør-Trøndelag 12 7 2-3 -8-13 12 10 8 6 4 2 0-2 -4 Nord-Trøndelag 74 Kilde: SSB, omsetning varehandel

Økende ordrereserver innen bygg og anlegg i Trøndelag og Nordvestlandet Årsvekst i ordrereserver bygg og anlegg (i prosent) 35 30 25 20 15 10 5 0-5 -10 Midt-Norge Norge 75 Kilde: SSB, tabell 03761

jan.11 apr.11 jul.11 okt.11 jan.12 apr.12 jul.12 okt.12 jan.13 apr.13 jul.13 okt.13 jan.14 apr.14 jul.14 okt.14 jan.15 apr.15 jul.15 okt.15 jan.16 apr.16 jul.16 jan.11 apr.11 jul.11 okt.11 jan.12 apr.12 jul.12 okt.12 jan.13 apr.13 jul.13 okt.13 jan.14 apr.14 jul.14 okt.14 jan.15 apr.15 jul.15 okt.15 jan.16 apr.16 jul.16 jan.11 apr.11 jul.11 okt.11 jan.12 apr.12 jul.12 okt.12 jan.13 apr.13 jul.13 okt.13 jan.14 apr.14 jul.14 okt.14 jan.15 apr.15 jul.15 okt.15 jan.16 apr.16 jul.16 jan.11 apr.11 jul.11 okt.11 jan.12 apr.12 jul.12 okt.12 jan.13 apr.13 jul.13 okt.13 jan.14 apr.14 jul.14 okt.14 jan.15 apr.15 jul.15 okt.15 jan.16 apr.16 jul.16 Vareeksport. Tremåneders glidende gjennomsnitt av årsvekst. 2011-2016 Trøndelag og Nordvestlandet 0,6 0,4 0,2 0-0,2-0,4 Møre og Romsdal 0,6 0,4 0,2 0-0,2 Sør-Trøndelag 0,6 0,4 0,2 0-0,2-0,4 Nord-Trøndelag 2,6 2,1 1,6 1,1 0,6 0,1-0,4-0,4 76 Kilde: SSB, tabell 08817