FJERNSPILL INFORMASJON OM RETTSTILSTANDEN I NORGE

FJERNSPILL INFORMASJON OM RETTSTILSTANDEN I NORGE 29. mars 2011

1. Innledning Utgangspunktet i norsk lovgivning er at pengespill og lotteri er forbudt. Prinsippet er nedfelt i straffeloven 298 der det fremgår at det er forbudt å avholde Lykkespil, som ikke ved særskilt Lov er tilladt. Forbudet har vært et prinsipp i norsk lovgivning i flere hundre år. En har likevel ønsket å åpne opp for lotteri- og pengespill på gitte vilkår, og dette er gjort gjennom følgende lover: lov av 1. juli 1927 nr. 3 om veddemål ved totalisator lov av 28. august 1992 nr. 103 om pengespill m.v. lov av 24. februar 1995 nr. 11 om lotterier m.v. Med utgangspunkt i de tre spesiallovene fremstår lotteriloven som den generelle regulering av pengespill og lotteri i Norge, mens totalisatorloven og pengespilloven regulerer de monopolrettede pengespill, tillagt henholdsvis Norsk Rikstoto (hestespill) og Norsk Tipping AS (øvrige sportsspill, visse tallspill og utbetalingsautomater). Pengespill, lotteri og totalisatorspill kan samlet sett defineres som virksomhet der deltakerne mot innskudd kan erverve gevinst som følge av trekning, gjetting eller annen fremgangsmåte som helt eller delvis gir et tilfeldig utfall. I det følgende benyttes begrepet pengespill som en samlet betegnelse for alle spill som reguleres av lotteri- og pengespillovene. Pengespill er i hovedsak underlagt nasjonal regulering og kontroll. Det følger av suverenitetsprinsippet at den enkelte stat har eksklusiv jurisdiksjon over eget territorium. Dette innebærer at staten i utgangspunktet står fritt til å bestemme om og eventuelt hvilke pengespill som skal tillates nasjonalt. Bruk av kommunikasjonsteknologi åpner for fjernspill, både nasjonalt og på tvers av landegrensene. I begrepet fjernspill ligger at spilleren ikke er på det sted spillet fysisk gjennomføres. Begrepet fjernspill er teknologinøytralt, og vil klart omfatte de lotteri og pengespill som i dag avholdes eller formidles via internett, mobiltelefon, tv, digital-tv, post, telefon m.v. Begrepet fjernspill kan også anvendes på de pengespill som Norsk Tipping og Norsk Rikstoto tilbyr online hos kommisjonær i dag. I den videre gjennomgang av temaet legges imidlertid en snevrere definisjon av fjernspill til grunn, med hovedfokus på pengespill via internett. I denne sammenheng presiseres at innholdet i den videre gjennomgang også vil være overførbart til andre elektroniske plattformer, som digital-tv m.v. Den norske lotteri- og pengespillovgivningen har som formål å sikre at pengespill avholdes i betryggende former og under offentlig kontroll med sikte på å forebygge negative sosiale konsekvenser av spill. Samtidig legges det til rette for at pengespill kan være en god inntektskilde for samfunnsnyttige formål. Formålet er skriftlig nedfelt i lotteriloven 1 bokstav a og i lov om pengespill 1 tredje ledd. Samme prinsipp er nedfelt i forskrift av 26.august 2007 om totalisatorspill 2. Den norske lotteri- og pengespillovgivnings formål forutsetter nasjonal forvaltning og kontroll av spilltilbud. Utviklingen med fremvekst av fjernspill medfører en globalisering av lotteri- og pengespillmarkedet. I dag kan et spillselskap lokalisert på Malta eller et annet sted tilby nordmenn deltakelse i pengespill på internett fra server i utlandet. Denne utviklingen reduserer nasjonale myndigheters mulighet til selv å forvalte og kontrollere det nasjonale pengespillmarkedet i forhold til at spill som tilbys norske spillere skal være ansvarlige, moderate, underlagt norsk kontroll for å sikre 2

tilstrekkelig forbrukerbeskyttelse samt hindre at spillaktiviteten får uheldige sosiale konsekvenser og dermed kan bidra til kriminell virksomhet. Fremveksten av fjernspill kan også på sikt redusere organisasjonenes inntektsmuligheter fra tradisjonelle norske pengespill. Omfanget Det antas at det per i dag finnes ca. 2600 nettsteder som tilbyr eller formidler lotteri og pengespill, men bare en liten del av disse er alminnelig kjent i Norge. Mange av de kjente nettspilltilbyderne har sine røtter i Storbritannia og tilbød opprinnelig sportsbetting. Mer typiske kasinospill har etter hvert blitt mer og mer populære, og spilltilbyderne har utvidet sine tilbud i denne retningen. Det skandinaviske markedet er svært attraktivt hos spilltilbyderne. Dette skyldes sannsynligvis at skandinavene har generelt god økonomi og at majoriteten av befolkningen i dette området har svært god tilgang til internett via pc eller mobiltelefon på relativt raske datalinjer. En ser derfor at spilltilbydere i stadig større grad retter spillene sine direkte inn mot det skandinaviske markedet. Lotteritilsynet regner med at det i 2010 ble satset om lag / i underkant av 5 milliarder kroner på utenlandske nettspill. Tall fra Hjelpelinjen for spilleavhengige indikerer at antallet personer som får spilleproblemer på grunn av nettspill er økende. 2. Rettstilstanden i Norge Utgangspunktet Etter norsk lov er det forbudt å avholde pengespill uten tillatelse. Videre er det forbudt å formidle og markedsføre pengespill som ikke har tillatelse. Forbudet mot å tilby pengespill som ikke har tillatelse følger av lotteriloven, pengespilloven og totalisatorloven. Når det gjelder markedsførings- og formidlingsforbudet fremgår dette direkte av lotteriloven og pengespilloven. Gjennom forskrift om totalisatorspill av 26. august 2007 har man nå også fått et forbud mot å markedsføre totalisatorspill som ikke har tillatelse. Brudd på lotteriloven og pengespilloven og totalisatorloven kan medføre administrative reaksjoner eller straff. Det å spille pengespill på internett er imidlertid ikke kriminalisert. Det gis i dag ikke tillatelse til å avholde lotteri på internett og andre fjernspillplattformer i Norge. Norsk Tipping og Norsk Rikstoto er gitt tillatelse til å formidle eksisterende pengespill på Internett og mobiltelefon, men ikke til å tilby interaktive spill. Kulturdepartementet har imidlertid i brev til Norsk Tipping av november 2010 bedt Norsk Tipping om å starte en utvikling av nettbaserte spill, fordi departementet anser det som et nødvendig og viktig ledd i kanaliseringspolitikken. Denne utviklingen skal ifølge brevet skje i samråd med Kulturdepartementet og Lotteritilsynet. Til tross for nasjonal regulering og begrensning av pengespilltilbudet er det et klart utviklingstrekk at det avholdes, markedsføres og formidles et stort antall pengespill uten tillatelse over landegrensene på fjernspillplattformer som internett, mobiltelefon og TV. Samtidig viser statistikken at nordmenns deltakelse i utenlandske pengespill er voksende. 3

Utviklingen med grenseoverskridende tilbud av fjernspill representerer en trussel i forhold til de nasjonalt regulerte og kontrollerte pengespill, og Lotteritilsynet bruker aktivt de virkemidler vi har for å begrense antallet pengespill som avholdes, markedsføres og formidles fra andre land til innbyggere i Norge. Forbudet mot å avholde pengespill uten tillatelse Begrepet å avholde et pengespill inneholder flere aspekter, som å tilby deltakelse i pengespillet, registrere spillere, foreta trekning, utbetale gevinst med videre. Disse ulike aspektene ved begrepet avholdelse er relevante i forhold til fjernspill for å kunne slå fast hvem som avholder et pengespill og når avholdelsen starter. Etter tilsynets vurdering avholdes et pengespill idet man tilbyr deltakelse i pengespillet. Etter Lotteritilsynets vurdering kan man fastslå at: 1. Norsk lov får ikke anvendelse på utenlandske pengespill som kun retter seg mot vedkommende stats egne borgere. 2. Norsk lov kan få anvendelse på utenlandske pengespill som retter seg mot en rekke lands befolkninger og som også delvis retter seg mot nordmenn. 3. Norsk lov får anvendelse på utenlandske pengespill som i særlig grad er rettet mot nordmenn. I de tilfeller der norsk lov får anvendelse vil pengespillet være ulovlig dersom det ikke har tillatelse i Norge. Nyere praksis fra EF-domstolen kan også tyde på at norsk lov får anvendelse så lenge det er mulig for nordmenn å spille på det utenlandske pengespillet på internett. Øresauksjoner Det har de siste årene vokst frem en ny type auksjonsform over internett hvor hvert bud som legges inn gjerne har en fast, lav verdi (noen øre). Dette blir gjerne omtalt som øresauksjoner. Det koster imidlertid mer å legge inn budene enn verdien av selve budene. Det koster gjerne mellom fem og tjue kroner å legge inne et bud alt etter hvilken aktør man deltar hos. Når et bud blir lagt inn, teller en klokke ned til null. Hvis ingen har lagt inn et bud innen denne tiden, vinner deltageren auksjonsrunden. Dersom noen andre legger inn et bud, starter tidtakeren på nytt. Lotteritilsynet har mottatt mange henvendelser de siste to årene angående øresauksjoner. Lotteritilsynet har i 2009 og 2010 vurdert noen av disse konseptene opp mot lotteriloven. Lotteritilsynet vurderte konseptet på www.en-krone.no og sendte saken over til Kulturdepartementet for endelig avgjørelse av om dette er et lotteri. Kulturdepartementet uttalte i sin vurdering at konseptet først og fremst avgjøres ut i fra budgiverens reaksjonstid og vilje til å avgi nye bud og videre at gjetting i form av andre bud er av såpass underordnet betydning at det er departementets vurdering at dette alene ikke utgjør en hel eller delvis tilfeldighet som er forutsatt i lotteriloven. Etter Kulturdepartements vurdering faller konsept av typen www.en-krone.no, utenfor lotteriloven. Både Lotteritilsynet og Forbrukerombudet har mottatt flere klager angående lignende auksjonskonsept, og Forbrukerombudet vurderer flere av aktørene til å operere i strid med angrerettsloven og markedsføringsloven. I februar 2011 sendte Forbrukerombudet et brev til Kulturdepartementet med anmodning om at departementet på nytt vurderer øresauksjoner opp mot lotteriloven. 4

Trendy Gaming Group Våren 2010 fattet Lotteritilsynet vedtak med pålegg om stans av spilltilbud på nettsidene www.trendybingo.com og www.trottingbet.com. Disse nettsidene tilbyr og markedsfører lotteri, pengespill og totalisatorspill på internett rettet mot nordmenn. Vedtaket ble påklaget og Lotteritilsynet oversendte klagen til de tre klageorganene, Kulturdepartementet (KUD), Landbruks- og Matdepartementet(LMD) og Lotterinemnda(LN) 24.8.2010. LN, KUD og LMD stadfestet Lotteritilsynets vedtak 10.11.2010 med henvisning til at spilltilbudet var rettet mot nordmenn. Det ble også fra LN og KUD vist til Høyesteretts dom av 13. oktober 2010 (HR- 2010-1734-A). Denne gjaldt sak om verneting og det ble slått fast at prinsippene lagt til grunn av Høyesterett også må kunne gjøres gjeldende i forhold til lotteriloven. Forbudet mot å markedsføre pengespill som ikke har tillatelse I henhold til pengespillovgivningen er det forbudt å markedsføre lotteri som ikke har tillatelse etter lotteriloven. Det er derfor, med unntak av de spill som lovlig tilbys av Norsk Tipping og Norsk Rikstoto, ulovlig å markedsføre pengespill som tilbys på Internett. Forbudet mot markedsføring rammer i utgangspunktet all aktivitet som iverksettes for å fremme omsetningen av pengespill som ikke har tillatelse. Dette omfatter ytringer som fremsettes eller tiltak som igangsettes i den hensikt å oppfordre til eller stimulere til kjøp av nettspilltilbydernes tjenester. Rekkevidden av markedsføringsforbudet er avgrenset av andre lover og prinsipp. Redaksjonell omtale av lotteri og pengespill er beskyttet av Grunnloven 100 om ytringsfrihet. Slik medieomtale av lotteri og pengespill i dagsaviser, tidsskrifter, ukeblader, på Internett osv. faller derfor utenfor forbudet i lotteriloven 11 og pengespilloven 2, tredje ledd. For å kunne betraktes som redaksjonelt materiale må det foreligge redaksjonell frihet, dvs. omtalen av lotteri og pengespill må være vurdert og presentert av en uavhengig redaksjon. Omtalen av spillene må verken være initiert eller finansiert av operatør. Markedsføringsforbudet vil ramme enhver som markedsfører pengespill uten tillatelse. Dette vil klart omfatte spilloperatøren, men også andre aktører som aviser, radio, tv, og reklamebyråer vil omfattes av forbudet dersom de i sin virksomhet driver markedsføring av pengespill som ikke har tillatelse. Lotteritilsynet har reagert mot norske medier som har brakt alminnelige annonser fra fjernspilltilbydere, mot gjengivelse av logo for kjente fjernspilltilbydere i annonser for annet enn fjernspill og mot stillingsannonser fra fjernspilltilbydere der fjernspilltilbyderen blir sterkt eksponert. Plassering av lenker til fjernspilltilbydere basert på såkalte affiliatesavtaler regnes også som en form for markedsføring. En affiliatesavtale består ofte av at nettstedsinnehaveren mottar prosenter fra nettspillselskapet basert på det beløp spillere som er generert via lenken på nettsiden har lagt igjen hos nettspillselskapet. Alternativt kan avtalen innebære at den norske nettstedsinnehaveren får betalt for hver gang en av hans besøkende klikker på lenken til spilltilbyderen. I dag er det førstnevnte modell som er mest vanlig og denne har en bransjenorm på 30 % av spillerens nettotap. 5

Det er forbudt å markedsføre lotteri og pengespill på Internett rettet mot nordmenn. Dette vil gjelde uavhengig av om de som står bak tilbudet er norske organisasjoner, norske selskaper, norskregistrerte utenlandske foretak eller rent utenlandske foretak. Avgjørende vil være hvorvidt de spill som tilbys må anses å være klart rettet mot det norske markedet. Forbudet mot å formidle pengespill som ikke har tillatelse Etter pengespillovgivningen er det forbudt å formidle pengespill som ikke har tillatelse. Forbudet mot formidling vil ramme all aktivitet som iverksettes for å distribuere pengespill. Dette omfatter bruk av kommisjonærer, agenter, distributører og andre mellommenn som bringer pengespillet ut til spillerne, herunder affiliatesavtaler (det som er sagt om affiliatesavtaler i forhold til markedsføringforbudet over vil gjelde tilsvarende i forhold til formidlingsforbudet). Forbudet vil først og fremst ramme direkte formidling, men også mer indirekte formidling som digital formidling kan omfattes. 3. EØS-rettslige skranker Norges medlemskap i EØS-samarbeidet innebærer at norske myndigheter er forpliktet til å følge fellesskapsretten i den utstrekning EØS-avtalen angir. Det må vurderes både om og i hvilken utstrekning EØS-avtalen legger bånd på norske myndigheters adgang til å regulere organiseringen av pengespill. EØS-avtalen medfører restriksjoner for norske myndigheter idet myndighetsutøvelsen begrenses av de forpliktelser myndighetene har påtatt seg gjennom avtalen. EØS-avtalen er implementert i Norge ved lov, jf. EØS-loven av 27. november 1992 nr 109. EØS-avtalen inneholder ingen særskilt regulering av pengespill, men inneholder generelle regler som har betydning for norske myndigheters adgang til å regulere virksomhet på pengespillområdet. Det samme gjelder EF-traktaten. Også her er det de generelle reglene som eventuelt kommer til anvendelse. Det er flere av de generelle bestemmelsene i EØS-avtalen og EF-traktaten som kan være aktuelle i forbindelse med nasjonal regulering av pengespill via Internett. Særlig aktuelt er EØS art. 36 som pålegger medlemsstatene å fraholde seg fra å begrense den frie flyt av tjenester innenfor EØS-området. EF-domstolens avgjørelser om utformingen av nasjonal lovgivning på pengespillområdet knytter seg til den tilsvarende bestemmelse i EF-traktaten art. 49. Konkurransereglene i EØS-avtalen kan også være aktuelle. EF-domstolens praksis EF-domstolen har i 12 saker tatt stilling til hvilke krav EF-retten oppstiller for at nasjonal regulering skal være i overensstemmelse med medlemsstatens forpliktelser etter EF-traktaten. Alle de 12 dommene (Schindler, Läärä, Zenatti, Anomar, Gambelli, Lindmann, Placanica, La Liga, Sporting Exchange, Sjøberg/Gerdin, Stoβ m.fl., Winner Wetten, Carmen Media Group) har blitt avgitt som tolkningsuttalelser på bakgrunn av henvendelser fra nasjonale domstoler. Ettersom alle ovennevnte dommer har vært tolkningsuttalelser, har ikke EF-domstolen gjort en fullstendig prøving av en medlemsstats lovgivning på området. 6

Gjennom EF-domstolens rettspraksis kan det utledes hvilket handlingsrom nasjonale myndigheter har i forbindelse med regulering av pengespill, og hvordan ulike nasjonale ordninger har blitt vurdert av domstolen. I den grad bestemmelsene i EØS-avtalen og EF-traktaten samsvarer, vil avgjørelser avsagt av EFdomstolen vedrørende forståelsen av identiske bestemmelser være vektige momenter ved fortolkningen av Norges forpliktelser under EØS-avtalen. Av ODA (avtale mellom EFTA-statene om opprettelse av et Overvåkingsorgan og en Domstol) art. 3 nr. 2 jf. EØS-loven av 27. november 1992 nr. 109 følger at det ved fortolkning av EØS-avtalens bestemmelser skal tas tilbørlig hensyn til avgjørelser vedrørende identiske bestemmelser avsagt av EF-domstolen etter undertegningen av EØSavtalen. Ladbrokessaken Spillselskapet Ladbrokes anla 2. desember 2004 søksmål for Oslo tingrett for å få ugyldiggjort avslag på søknader om å etablere og drive selskapets spillvirksomhet i Norge. Det ble innhentet rådgivende uttalelse i forhold til EØS-avtalen artikkel 31 og 36 fra EFTA-domstolen. For Oslo tingrett ble oppgaven dermed å foreta de bevisvurderingene som EFTA-domstolen ga anvisning på. Tingretten avsa dom 3. oktober 2008. Retten fant at staten hadde godtgjort at den norske spillovgivningen forfølger legitime hensyn som å motvirke kriminalitet og spillavhengighet, effektivisere kontrollen av markedet og beskytte forbrukerne, samt forhindre at spillmarkedet skal være gjenstand for privates profitt. Det sistnevnte hensynet er et legitimt hensyn dersom pengespillpolitikken gjenspeiler en moralsk motvilje mot pengespill. Retten la i sin begrunnelse stor vekt på kanaliseringshensynet. Dette hensynet innebærer at pengespillpolitikken må reflektere et ønske om å trekke spillere bort fra det illegale markedet og inn mot de lovlige og kontrollerte spilltilbudene. Retten fant på bakgrunn av dette kanaliseringshensynet at markedsføringen til Norsk Tipping og Norsk Rikstoto og den kontrollerte utvidelsen av spilltilbudet er i samsvar med en konsistent pengespillpolitikk. Retten trakk også kanaliseringshensynet inn i vurderingen av om restriksjonene var egnet og nødvendige. Når det gjaldt proporsjonalitetshensynet fant retten at et konsesjonssystem ikke sikrer at pengespill ikke bør være en kilde til privat profitt. Retten konkluderte derfor med at enerettssystemet er i samsvar med de retningslinjer som er blitt trukket opp av EF- og EFTA-domstolene. Dommen ble anket og skulle opp for Borgarting Lagmannsrett 15. september 2009, men etter at det ble avsagt dom i saken La Liga i EF-domstolen, trakk Ladbrokes sitt søksmål mot den norske stat. Kort sammenfatning av EF-domstolens praksis Gjennomgangen av EF-domstolens praksis viser at dersom en nasjonal pengespillregulering påvirker eller begrenser samhandelen av pengespilltjenester innefor EØS-området, må denne reguleringen oppfylle kravene om at den er begrunnet i tvingende allmenne hensyn (forhindre sosiale problemer, forebygge kriminalitet, beskytte forbrukerne, jf. EØS-avtalens art. 13), at den ikke virker diskriminerende, og at den er ledd i en konsekvent og systematisk politikk. Tiltakene må være egnet til å nå målene og ikke være uforholdsmessige (proporsjonalitetsprinsippet). Å sikre inntekter til nasjonale formål er ikke et legitimt hensyn i seg selv, men det aksepteres at pengespillinntekter kun kanaliseres til allmennyttige formål i en konsekvent og systematisk pengespillpolitikk som nevnt over. Seks dommer som ble avsagt fra EF-domstolen i 2009 og 2010 har klarlagt EU-retten tydeligere på pengespillområdet. Blant annet slo La Liga dommen fast at det ikke er i strid å gi enerett til en enkelt 7

operatør til å tilby pengespill over internett så lenge vilkårene som nevnt overfor er oppfylt. De nye dommene fokuserer på forbrukeren og at den manglende nærheten mellom forbruker og spilloperatør dersom sistnevnte har sin lisens i et annet land, øker faren for svindel, samt at konkurranse fører til oppfinnsomhet blant spilloperatørene for å få kunder og dette igjen er til skade for forbrukeren fra et spilleavhengighetssynspunkt (LaLiga, Sporting Exchange). Kontrollert ekspansjon av spilltilbudet kan være konsistent med formålet om kanalisering, fordi autoriserte operatører må kunne tilby et pålitelig, men samtidig attraktivt alternativ til den forbudte aktiviteten. Samtidig må markedsføringen være tilmålt og strengt begrenset til det som er nødvendig for å kanalisere forbrukerne inn på det lovlige tilbudet (Stoβ m.fl.). 1.1.1. Fjernsynsdirektivet Fjernsynssendinger i EU-/EØS-området er delvis regulert gjennom det såkalte Fjernsynsdirektivet. Fjernsynsdirektivet er en del av EØS-avtalen og er gjennomført i kringkastingsloven med tilhørende forskrifter. Direktivet fastsetter at innholdet i fjernsynssendinger må være i overensstemmelse med minimumskravene i direktivet og eventuelle strengere regler som er fastsatt av det landet som regulerer fjernsynskanalen. Fjernsynsdirektivet inneholder ingen spesifikk regulering eller forbud mot reklame for pengespill. Hvis fjernsynskanalens sendinger er i samsvar med direktivets regler og nasjonale regler som kanalen er underlagt, skal sendingene kunne mottas fritt over landegrensene innenfor EU- /EØS-området. Det er dette som omtales som senderlandsprinsippet. Enkelte fjernsynskanaler som har norskspråklige sendinger er underlagt britisk lovgivning blant annet fordi kanalene er etablert i og sender fra Storbritannia. Norske myndigheter regulerer derfor ikke sendingene til disse fjernsynskanalene, og sendingene og reklamen i disse kan derfor avvike fra norske regler. EU vedtok en revidert utgave av fjernsynsdirektivet 11. desember 2007 (direktiv 2007/65/EF AMT - direktivet). Det reviderte direktivet åpner for at et land som har sendinger fra et annet land rettet mot sitt nasjonale publikum skal kunne ta kontakt med senderlandets myndigheter for å finne en gjensidig tilfredsstillende løsning på eventuelle problemer. 4. Regulering i andre land De fleste land har restriksjoner på avholdelse av pengespill. Felles for de fleste er at det legges vekt på at spill ikke skal forårsake helserelaterte eller økonomiske problem for privatpersoner, at svindel og annen kriminalitet knyttet til spill skal forebygges, og at inntektene fra de fleste spill skal kanaliseres til gode formål, som oftest via skatter og avgifter. Områder med lite restriktiv pengespillovgivning og lavt skatte- og avgiftsnivå tiltrekker seg fjernspillaktører som herfra tilbyr pengespill til kunder fra områder med en langt mer restriktiv regulering. Disse etableringsområdene vil typisk være Malta, Isle of Man og Gibraltar i Europa, samt Antigua og Barbados på verdensbasis. Mange land vurderer tiltak for å begrense de negative konsekvensene av fjernspill. I Europa har bl.a. Storbritannia, Italia og Frankrike nå åpnet opp for å gi lisens for pengespill på Internett til utenlandske fjernspillaktører. Finland og de skandinaviske landene har hatt en relativt lik tilnærming til regulering av spill, herunder forbud mot utenlandske fjernspilltilbydere. Danmark er imidlertid nå i gang med å åpne opp for lisensiering av utenlandske aktører på sitt spillmarked. 8

Danmark Dansk lovgivning forbyr i utgangspunktet pengespill og lotterier. Som i Norge må spill ha positiv tillatelse. Inntektene fra de fleste spill og lotterier i Danmark skal komme samfunnsnyttige formål og staten til gode. Det er forbudt å tilby og formidle deltakelse i spill som ikke har tillatelse i Danmark, noe som også inkluderer utenlandske spill. Danskene anser et spill formidlet via Internett for å være tilbudt i Danmark dersom det retter seg mot det danske markedet ved å benytte dansk språk, ved markedsføring og ved de spill som tilbys. Å formidle spill omfatter blant annet å fremme deltakelse i ulovlige spill, herunder å jobbe for et selskap som ulovlig tilbyr spill. Til sammenligning har man i Norge til dags dato ikke gått så langt i fortolkningen av regelverket. Markedsføring av spill uten tillatelse i Danmark er forbudt, noe som også inkluderer markedsføring av utenlandske spill. Likevel ser man at en rekke utenlandske spilltilbud, særlig poker, markedsføres i danske medier. Deltakelse i utenlandske spill er imidlertid ikke forbudt for danske innbyggere. Noen danske spilltilbydere har lov til å tilby sine spill via Internett. Dette gjelder blant annet Danske Spil, som tilsvarer Norsk Tipping i Norge. Den 14. november 2006 lanserte Danske Spil bingo over internett, noe som trolig var det første interaktive spillet i Danmark. Danske Spil har enerett på online gambling. Nytt i Danmark er at den 4. juni 2010 vedtok Folketinget 4 lover som skal skape en ny ramme for og en delvis liberalisering av det danske spillemarkedet. Et sentralt element i den nye lovgivningen er muligheten for utenlandske spillselskap til å oppnå tillatelse til å tilby veddemål og visse former for online kasinospill. Markedet deles opp i to slik at lotteri, herunder bingo og skrapelodd, bare kan tilbys av Danske Spil A/S, mens veddemål og online kasinospill kan tilbys av andre uansett nasjonal tilhørighet. De utenlandske operatørene trenger ikke ha server plassert i Danmark så lenge Danmark har avtale med serverlandet. De online kasinospill som i første rekke kan tillates, er begrenset til de samme spill som kan tilbys på de landbaserte kasinoer i Danmark; roulette, gevinstgivende spilleautomater, bacarrat, puntobanco, poker og black jack. Det er i tillegg mulig å søke om ytterligere typer spill. Det er ikke avklart i Danmark enda om lisensene vil kunne omfatte tillatelse til fysiske bettingshops i Danmark for de nye operatørene. For å kunne beskytte det lovlige markedet vil det bli innført et forbud mot at Internet service provider (ISP) formidler tilgang til ulovlige spillesystem, med en mulighet for å blokkere Domain Name Server adresser, samt et forbud for bankene mot å formidle betaling til ulovlige spillesider. Den nye spillelovgivningen skulle vært trådt i kraft den 1. januar 2011. Det er imidlertid inngitt en klage fra spilleautomatbransjen og et kasino til EU Kommisjonen over en forskjell i avgiftsnivå mellom det landbaserte spilletilbud og online spilletilbud. Klagerne mener det er tale om statsstøtte når avgiftssatsene på spill i kasino og på spilleautomater er høyere enn avgiftssatsen for online spill. EU Kommisjonen har valgt å igangsette en undersøkelse av om avgiftsforskjellen kan anses som statsstøtte. Som følge av dette har Skatteministeren valgt og ikke sette i kraft lovene før undersøkelsen er avsluttet og resultatet av denne er kjent. Det danske spillemarkedet reguleres derfor fortsatt i henhold til gjeldende regelverk. Det betyr at det fortsatt bare er Danske Spil A/S som har bevilling til å tilby spill online. 9

5. Nasjonal utvikling Kulturdepartementet tok våren 2006 initiativet til en utredning som ble kalt Virkemidler for mer effektiv håndheving av norsk rett knyttet til elektronisk formidling av pengespill. Siktemålet med notatet var å vurdere i hvilken grad dagens lotteri- og pengespillregelverk kan brukes til å begrense antallet pengespill som formidles elektronisk fra andre land til innbyggere i Norge. Videre var det en målsetting å vurdere hvilke muligheter man generelt har til å begrense spill via spilltilbydere uten lisens i Norge, og ulike praktiske og tekniske måter for å begrense fjernspill ble gjennomgått. Departementet foreslo endringer i lotteriloven 6 og 11, pengespilloven 2, tredje ledd samt totalisatorloven 3, slik at betalingsformidling er å anse som medvirkning til avholdelse, formidling av lotterier, formidling av pengespill samt overtredelse av totalisatorloven. Forslagene er nærmere begrunnet i Ot.prp. nr 80 (2007-2008). Lovendringene ble vedtatt og det ble i disse lovtekstene gjort en tilføyelse som fastslo at formidling av innsats og gevinst til pengespill uten norsk tillatelse er forbudt. I kongelig resolusjon 19. februar 2010 ble det vedtatt at lovendringer med tilhørende forskrift skulle tre i kraft 1. juni 2010. Forskrift om forbud mot betalingsformidling for pengespill som ikke har norsk tillatelse presiserer lovendringen. Alle betalingstransaksjoner med MCC 7995 og en annen landkode enn Norge skal avvises. I tillegg gir forskriften Lotteri- og stiftelsestilsynet hjemmel til å pålegge finansinstitusjonene i Norge å avvise alle transaksjoner til og fra entydige kontonummer. Lotteritilsynet foretok en foreløpig evaluering av forskriften som er oversendt Kulturdepartementet 15. februar 2011, denne er offentlig tilgjengelig på www.lottstift.no. IP-blokkering ble vurdert i Ot.prp 80 (2007-2008) som et alternativ til betalingsformidlingsforbudet. Det ble da lagt vekt på at IP-blokkering kan innebære et inngrep i ytringsfriheten og at det vil være hensiktsmessig å se hvilken effekt betalingsformidlingsforbudet har før sterkere virkemidler vurderes. I Danmark er IP- blokkering planlagt som en del av det nye lisenssystemet, men dette er enda ikke iverksatt. Lotteritilsynet følger nøye med på utviklingen i Danmark og hvordan de forskjellige tiltakene de har for å hindre ulovlig tilbud av pengespill vil virke. 10