U T R E D N I N G A V K U N S T N E R I S K F A K U L T E T : OM MULIGHETER FOR SAMARBEID PÅ TVERS AV STUDIEPROGRAM OG FAGMILJØ VED KUNST- OG DESIGNHØGSKOLEN OG GRIEGAKADEMIET 31. mars 2016, rapport fra arbeidsgruppe Som ledd i utredningen av et kunstnerisk fakultet har en egen arbeidsgruppe sammenlignet studieprogrammene ved KHiB og GA for å identifisere muligheter for faglig samarbeid på tvers av studieprogrammene. Arbeidsgruppen har bestått av førsteamanuensis Han Knut Sveen, GA, rådgiver Inger Marie Hatløy, fungerende studieleder ved GA, MA-koordinator i design Einar Wiig, MA-koordinator i kunst Pedro Gómez-Egaña og Kari Bjørgo Johnsen, medlem i prosjektgruppen og administrativt ansvarlig for kvalitetsutvikling i utdanningene ved KHiB (leder og sekretær for arbeidsgruppen). Arbeidsgruppen har jobbet i tråd med følgende mandat fra prosjektgruppen: Arbeidsgruppen skal sammenligne studieprogrammene ved KHiB og GA, inkludert de praktisk-pedagogiske utdanningene (PPU), med særlig vekt på: Forsknings-/KU-basert undervisning Forholdet mellom teori og praksis Veiledningsformer Struktur og emner Særtrekk ved læringsmiljøene Formålet er å identifisere muligheter for faglig samarbeid på tvers av studieprogrammene. Gruppens anbefalinger er samlet i avsnittet «potensial for samarbeid på tvers». Stikkordsmessig kan de oppsummeres slik: Historisk mulighet for felles refleksjon over forholdet mellom skapende/utøvende praksis, teori og skriving Videreutvikle refleksjon som del av kunstneriske og skapende prosesser Utvikle pedagogisk og didaktisk refleksjon på kunstneriske premisser Samling av pedagogiske og didaktiske fagkrefter i fakultetets første senter Systemisk tilnærming til samarbeid på tvers Videreutvikle veilederrollen og veiledning som undervisningsform Praksisnær og relevant undervisning i Kunst, kultur og samfunn Felles undervisning i estetisk teori, eller kritisk estetikk Utrede forprøver (ex.phil og ex.fak. eller ex.kunst) En fleksibel ordning med frie emner Etter et innledende møte hvor studieprogrammene i kunst, design og musikk ble presentert og diskutert, har arbeidsgruppen holdt én felles workshop med PPU-miljøene, og én felles workshop med fagmiljøene i musikkvitenskap, kuratorpraksis og musikkterapi. Fagmiljøene har blitt invitert til å presentere sine studieprogram med utgangspunkt i arbeidsgruppens mandat. Representantene fra de ulike fagmiljøene har stilt godt forberedt, fremstått som faglig ambisiøse og bidratt til interessante diskusjoner. 1
Studieprogrammene ved KHiB og GA i hovedtrekk: måltall studenter kommentar BA design 96 (60 + 36) to spesialiseringer, programrevisjon i 2016 MA design 52 programrevisjon i 2016 BA kunst 135 programrevisjon i 2016 MA kunst 58 programrevisjon i 2016 MA kuratorpraksis 10 nytt H15, eget måltall, ikke fullfinansiert fra KD BA musikk 100 MA musikk 24 MA musikkterapi 60 Integrert femårig program BA musikkvitenskap 36 nytt H15 PPU kunst og design 15 Ettårig på heltid, programrevisjon i 2016 PPU musikk 20 606 Utdanning basert på kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning Utdanningene i kunst, design, musikk og kuratorpraksis er i hovedsak basert på kunstnerisk utviklingsarbeid som forskningspraksis. Samtidig byggere de på innsikter fra kunst-, design- og musikkhistorie, aktuell teori om kunst, design og musikk, inkludert perspektiver fra nyere språkfilosofi, retorikk og kritisk teori. Parallelt med at studieprogrammene er forankret i samtidig kunst-, design-, musikk- og kuratorpraksis, tar de sitt utgangspunkt i avansert og aktuell kunnskapsutvikling i den forstand at undervisning, veiledning og læring er basert på nyere kunstnerisk utviklingsarbeid og/eller forskning lærerne er knyttet til grupper for kunstnerisk utviklingsarbeid og/eller forskning den enkelte lærer knytter sin undervisning og veiledning til eget kunstnerisk utviklingsarbeid eller forskning Ved KHiB blir studentene introdusert for kunstnerisk utviklingsarbeid fra studiestart, og blir involvert i forskningsprosjekter tidlig i studiene, også på BA-nivå. Involveringen kan ta ulike former, men omfatter gjerne ulike former for feltarbeid som engasjerer studentene direkte i metodespørsmål. I masterprogrammene er gjennomføring av et større, selvstendig arbeid utdanningens kjerne. Avdeling for design har utviklet en modell for å integrere masterstudentene i avdelingens tre grupper for kunstnerisk utviklingsarbeid sammen med stipendiater og fagstab. For masterstudentene skal gruppene fungere som ramme for veiledning, men også for faglige diskusjoner og deltagelse i felles prosjekter Ved GA blir kunstnerisk utviklingsarbeid tatt inn i studiene primært på MA-nivå. Gjennom studentenes egne prosjekt blir refleksjon og metode integrert i arbeidet. På BA-nivå gis introduksjon til kunstnerisk utviklingsarbeid som forskningsaktivitet, og i noen emner er det et krav at studentene gjør presentasjoner og arbeid som er metodisk og tar form som kunstnerisk utviklingsarbeid. I musikkvitenskap er lærernes egen forskning integrert i flere emner, om blant annet populærmusikk og russisk musikk. Flere emner, bacheloroppgaven inkludert, forutsetter at studentene, under veiledning, utfører selvstendig forskning ved hjelp av ulike metoder. 2
Fagmiljøene har tydeliggjort for arbeidsgruppen at all undervisning ved KHiB og GA, i teori, praksis og egenerfaring, er forskningsbasert. Forholdet mellom teori og praksis Filosofen Jon Hellesnes skriver i et kjent essay fra 1969 at «å vere halv-dana vil seie at ein isolerer det åndelege frå det konkrete, teorien frå praksis». Studieprogrammene ved KHiB og GA har ulike blandingsforhold mellom teori og praksis, men de utgår alle fra det konkrete, fra førstehåndserfaringer i kunst- designog musikkpraksiser. Å skille kategorisk mellom teori og praksis er reduksjonistisk og ikke relevant for utdanningene ved KHiB og GA. Utvikling av egen praksis er avgjørende i utdanningene i utøvende musikk, kunst, design og kuratorpraksis. I praktisk pedagogikk for musikere, komponister, kunstnere og designere er ekstern praksis et hovedanliggende. Bachelorprogrammet i musikkvitenskap har en tydelig praksisnær profil. Studentene i musikkvitenskap kan velge utøvende emner på linje de andre musikkstudentene. Studiet omfatter musikkproduksjon, som inkluderer praktisk erfaring og skriving om musikk, også for målgrupper utenfor akademia. Musikkvitenskap representerer en tverrfaglig tilnærming. Fagmiljøet kombinerer teori og metode fra humaniora og samfunnsvitenskap, og integrerer blant annet perspektiver fra musikkanalyse, medievitenskap, kjønnsstudier og teknologistudier. Praksis er også en vesentlig bestanddel i masterprogrammet i musikkterapi, som utgjør et uttalt hybrid fagfelt. Opptaket omfatter en praktisk opptaksprøve, og studiet inkluderer flere egenerfaringskomponenter. Deltakelse i relasjons- og kommunikasjonserfaringsgruppe er ett eksempel. Studentenes masterprosjekter kan være praktisk eller teoretisk innrettet, samtidig som programmet har en egen forskerlinje som variant av normert progresjon. Minst to års relevant arbeidserfaring er ett av opptakskravene til KHiBs erfaringsbaserte masterprogram i kuratorpraksis. Studiet skjer på deltid. Studentene møtes til samlinger ved KHiB, og gjennomfører kuratoriske prosjekter i hele landet. Veiledningsformer Veiledning, én til én og i mindre grupper, har en sentral plass i utdanningene ved KHiB og GA, fra bachelor- til stipendiatnivå. Utdanningenes dialogiske karakter forutsetter høy grad av tillit og samarbeid i og på tvers av fagmiljøene. For å styrke undervisnings- og veilederkompetanse på alle nivå, har KHiB hatt planer om å bygge ut fagmiljøet som er knyttet til PPU til et senter for læring, veiledning og undervisning i kunst og design. Studenter per faglig årsverk (kilde: DBH, tall fra 2015): Kunst Design Griegakademiet 7,7 8,2 4,9 Hovedparten av studieprogrammene er kjennetegnet av at det er tett kontakt mellom studenter og veiledere med kunstnerisk utviklingsarbeid som arbeidsform studentenes utvikling av egen praksis skjer i praksisnær dialog med faglig ansatte, medstudenter og gjestelærere 3
Ved KHiB har hver enkelt student en hovedveileder som er en kritisk støttespiller, og hans eller hennes faglige og institusjonelle hovedkontakt. BA- og MA-koordinatorer i faglige stillinger har ansvar for planlegging og koordinering av undervisning, veiledning og vurdering i det enkelte studieprogram, selvsagt i samråd med avdelingenes faglige ledelse. BA- og MA-koordinatorene samordner og utvikler studieprogrammene legger til rette for at studieplanene blir omsatt i konkret undervisning og veiledning På de utøvende programmene på GA har studenten sin faste hovedveileder. Faglige programkoordinatorer har ansvaret for planlegging, koordinering og revisjoner. Avhengig av arbeidets art tas dette arbeidet videre inn i program- og undervisningsutvalg. Særtrekk ved læringsmiljøene Felles for de fleste studentene ved KHiB og GA er at læring, veiledning og undervisning er fysisk forankret i verksteder og spesialrom. I stor grad utvikler studentene helhetsforståelse i sine fagfelt gjennom deltakelse og dialog i prosesser der praktiske eksempler og øvelser står sentralt. Læring og progresjon skjer i vekselvirkning mellom praktisk erfaring og det å beskrive, begrepsfeste og etterprøve erfaring. Fortolkning, vurdering og overveielse er uløselig knyttet til praksis. Verksteder og spesialrom: KHiB GA fotoverksted undervisningsrom/studio lydstudio og videostudio øvingsrom datalaber og animasjonslab konsertsal grafikkverksted prøvesal verksted for keramikk og leire lyd- og videostudio (studio A) tre- og metallverksted rom med spesiell instrumentutrustning (orgel, slagverk) tekstile verksteder datarom romlab lysstudio verksteder for 3d-printing og laserkutting Kvalifiserte verksmestre og teknisk stab (lydtekniker, pianostemmer, produsent) har ansvar for drift, teknisk opplæring og veiledning i verksteder og spesialrom. Verksmestrene og teknisk stab er nøkkelpersoner med tett tilknytning til den faglige virksomheten. Struktur og emner Ved GA er studieprogrammene regulert gjennom studieplaner som angir emner av ulikt omfang, i hovedsak emner med et omfang på 10, 15 og 30 studiepoeng, alle med tydelige beskrivelser for læringsutbytte, arbeids-former og vurdering. Samlet læringsutbytte på programnivå er beskrevet i studieplanene. Valgemner, eller frie studiepoeng, inngår i samtlige studieprogram, med unntak av PPU. Emnene er årsspesifikke, og mulighetene for faglig samarbeid på tvers av årstrinn er begrensete. Utdanningene har ulik 4
vektlegging av praktiske og teoretiske arbeidsmetoder og er derfor preget av variasjon i arbeids- og vurderingsformer. Sluttvurdering i enkeltemnene skjer på slutten av hvert år eller semester. KHiBs utdanninger er forankret i studieplaner som fastsetter læringsmål, eller læringsutbytte, for studieprogrammene som helhet og for det enkelte semester. Formell sluttvurdering skjer i form av semestervurdering ved slutten av det enkelte semester og avsluttende eksamen i siste semester. Med unntak av PPU, har studieprogrammene altså emner med et omfang på 30 studiepoeng. Det enkelte semester, eller emne, omfatter flere kurs, prosjektperioder etc., alle med underveisvurdering, de fleste med offentlig sluttgjennomgang av prosess og resultater. Læringsmålene er felles referansepunkt i planlegging og gjennomføring av undervisning og veiledning. Sammen med spesifikke, kvalitative vurderingskriterier bidrar de til synliggjøring av hvordan progresjon og kunnskapsutvikling skjer i høyere kunst- og designutdanning. Sammenhengene mellom undervisning, veiledning og vurdering er tydelige og forutsigbare for studenter og ansatte. Det er rimelig å anta at studentene ved det nye fakultetet vil ønske å integrere emner fra andre studieprogram i sin utdanning. Slik integrasjon forutsetter at fakultetet har et samlet tilbud av valgfrie emner, som også er tilgjengelig for studenter fra andre fakultet. Potensial for faglig samarbeid på tvers Historisk har samarbeidet mellom KHiB og GA utgått særlig fra komposisjonsmiljøet ved GA og det kunstneriske fagmiljøet for nye medier ved KHiB. Dette samarbeidet har beredt grunnen for velviljen og åpenheten som kjennetegner dagens diskusjoner om samarbeid på tvers av fagmiljø og studieprogram. Etter opplysende samtaler med fagmiljøene, og drøftinger på felles seminar 25. februar, har arbeidsgruppen identifisert et sett med muligheter og utfordringer for samarbeid på tvers av studieprogram og fagmiljø. Arbeidsgruppen har følgende anbefalinger: Det nye fakultetet representerer en historisk mulighet til felles refleksjon over forholdet mellom skapende/utøvende praksis, teori og skriving. Vi trenger å utfordre verbalspråkets hegemoniske posisjon innefra, å krystallisere at skriving i kunst er noe annet enn skriving i fag hvor skriftspråket er hovedredskap og -medium, at filosofi i kunst er noe annet enn fagfilosofi. Tilvante forestillinger om faglig skriving er modne for de- og/eller rekonstruksjon. Det er en hovedutfordring at vi for raskt, og for lett, tar det for gitt at kritisk refleksjon best kommer til uttrykk gjennom verbalspråket. Samtidig må vi erkjenne at verbalspråket er en nødvendig og utfordrende følgesvenn i kunstnerisk praksis. Som Aslaug Nyrnes, professor II ved KHiB og tidligere styreleder for PKU, har påpekt: «Å arbeide med verbalspråket er å presisere, reflektere, kvalifisere, oppsummere, det er å spisse, skjøne meir, skrive fram. I beste fall.» (Kilde: Forelesning på konferanse i forskningsprogrammet Kunstfagdidaktikk ved HiB, 4. januar 2016) Kritisk refleksjon ligger implisitt i enhver kunstnerisk prosess på høyt nivå, og i utdanningssammenheng må også refleksjon formuleres eksplisitt, for dialog og debatt. 1 I dette ligger det grunnlag for å introdusere kunsttenkning som et vesentlig anliggende for det nye fakultetet som faglig fellesskap. Et samlet fagmiljø kan videreutvikle refleksjon som del av kunstneriske og skapende prosesser. Felles refleksjon over forholdet mellom praksis, teori og skriving er også en 1 Professor Nina Malterud i artikkelen «Kunstnerisk utviklingsarbeid, nødvendig og utfordrende». information, vol. 1, nr. 1, Oslo 5
forutsetning for at fakultetet skal kunne utvikle en internasjonal profil som møteplass mellom kunstnerisk og annen forskning. «Learning manifests in students, exercising the student perspective is crucial», har Pedro Gómez- Egaña understreket I arbeidsgruppens diskusjoner. De kunstpedagogiske fagmiljøene, hvor de ansatte har interessante hybride kompetanser, bygger broer mellom kunst og pedagogikk. Et samlet fagmiljø kan, med utgangspunkt i konkrete førstehåndserfaringer i kunst- design og musikkpraksiser, utvikle pedagogisk og didaktisk refleksjon på kunstneriske premisser. GA har to doktorgradsprosjekter om praktisk-estetiske læringsprosesser underveis, i seg selv et faglig løft, også i nasjonal kontekst. PPU-miljøene har langsiktige faglige ambisjoner (integrert lektorprogram, master i didaktikk), og er klare for å prøve ut faglig samarbeid gjennom konkrete pilotprosjekter. Et felles seminar om kunstpedagogiske grunnlagsproblemer H2016 kan være aktuelt. PPU-miljøene har introdusert en relevant problemstilling: Hva med pedagogikk som gjennomgående tråd i alle studieprogram? Arbeidsgruppen anbefaler at fakultetet samler pedagogiske og didaktiske fagkrefter i fakultetets første senter, som arbeider på tvers av studieprogram og fagmiljø, og samarbeider med beslektete fagmiljø ved og utenfor UiB. Systemisk tilnærming til samarbeid på tvers: Flere av fagmiljøene ved det nye fakultetet, ikke minst musikkterapi og design, vektlegger kommunikasjon, relasjoner og samspill i tverrfaglig samarbeid. Disse fagmiljøene kan styrke hverandre gjensidig, samtidig som den systemiske tilnærmingen de representerer bør bli retningsgivende for fakultetets samarbeid med andre fakultet og eksterne fagmiljø. Veilederrollen og veiledning som undervisningsform, én til én og i små grupper, er et felles interesseområde, som PPU-miljøene kan bidra til å belyse. Praksisnær og relevant undervisning i Kunst, kultur og samfunn peker seg ut som et aktuelt område for felles satsing. Estetisk teori, eller kritisk estetikk, peker seg også ut som et aktuelt område for samarbeid og felles satsing Forprøver (ex.phil & ex.fak. eller ex.kunst) er en aktuell og interessant problemstilling for videre diskusjon, når det gjelder innhold og relevans, på den ene siden, og timing/progresjon på den andre. Formen for et slikt opplegg og koblingen til praksis bør videreutvikles. Siktemålet bør være at studentene utvikler sin evne til kritisk refleksjon og kontekstualisering av egen praksis. En ordning med frie emner åpner for samarbeid på tvers av studieprogrammene, emnene bør være så frie at de kan tas av studenter på ulike årstrinn i studieprogrammene. Arbeidsgruppen vil understreke at spørsmål om faglig og tverrfaglig samarbeid også er viktige ressursspørsmål, som det nye fakultetet må beskjeftige seg med. 6