ME-508 1 Anvendelse og formidling av samfunnsvitenskapelig forskning Kandidat-ID: 7029 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ME-508, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 ME-508, oppgave Skriveoppgave Manuell poengsum Levert ME-508 1 Anvendelse og formidling av samfunnsvitenskapelig forskning Emnekode ME-508 Vurderingsform ME-508 Starttidspunkt: 01.12.2015 08:45 Sluttidspunkt: 01.12.2015 11:45 Sensurfrist 201512160000 PDF opprettet 01.02.2016 09:12 Opprettet av Kristina Andersen Antall sider 6 Oppgaver inkludert Ja Skriv ut automatisk rettede Ja 1
Seksjon 1 1 OPPGAVE ME-508, forside Emnekode: ME-508 Emnenavn: Anvendelse og formidling av samfunnsvitenskapelig forskning Dato: 1. desember 2015 Varighet: 3 timer Tillatte hjelpemidler: Ordbok Merknader: Du kan skrive på norsk eller engelsk. You may write in Norwegian or in English. ----------------------------- Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Ja Nei ME-508 1 Anvendelse og formidling av samfunnsvitenskapelig forskning Page 2 av 6
2 OPPGAVE ME-508, oppgave Besvar kun èn av oppgavene 1, 2, 3 eller 4. Du kan skrive på norsk eller engelsk. You may write in Norwegian or in English. 1. Burawoy argumenterer for at vi trenger «public sociology». Hva mener han med dette? Diskuter så hvorfor vi ikke har mer av denne typen sosiologi enn vi har nå. Bruk eksempler også gjerne fra Norge. 2. Drøft spørsmålet «Brukes forskningen?» Illustrer med eksempler. 3. Fredrick Erickson beskriver evidensforskningens jakt på «beste praksis» som løsninger som er «cleaner than life». Gjør kort rede for hovedkjennetegnene ved denne typen forskning og diskuter så kritikken fra især kvalitative forskere. 4. Diskuter hva Eilert Sundt og W.E.B. Du Bois kan bidra med for dagens forskere. Skriv ditt svar her... BESVARELSE Oppgave 1 I denne oppgaven vil jeg ta for meg hvorfor Burawoy argumenterer for at vi trenger mer public sosciology - jeg vil i oppgaven oversette dette begrepet til offentlig sosiologi. Videre vil jeg diskutere hvorfor vi ikke har mer av dette i dag, og hvilke grep vi kan ta for å utvikle oss på dette området. Burawoys idealtyper Burawoy ønsker at vi finner tilbake til røttene i sosiologien hvor vi søker å forstå både mennesker og samfunnet, og således forbedre dette gjennom vår forskning. Han vil ikke at sosiologien skal være påvirket av verken marked eller politikk. Videre ønsker han seg en global sosiologi. Dette finner vi igjen hos Sardar som mener at den vestlige vitenskapen og epistemologien ikke kan overføres til muslimske land. Orientalismen er også et utspring fra denne tankegangen. Sosiologene må samle seg! Dette er spesielt et problem i samfunnsvitenskapen, da epistemologien er så sprikende. I naturvitenskapen er det lettere å enes om en sannhet, og således samles rundt denne. Videre tar Burwaoy for seg fire idealtyper innenfor sosiologien i dag: 1. profesjonell sosiologi - disse er på toppen av hierarkiet 2. policy (politisk) sosiologi - skriver på oppdrag fra andre, mot et mål 3. kritisk sosiologi - utfordrer den profesjonelle, nye måter å tenke på - med mål om å skape debatt 4. offentlig sosiologi - med mål om å skape dialog For å kategorisere disse kan vi si at profesjonell og kritisk sosiologi er instrumentell kunnskap, de skriver for akademiske ører. Her finner vi gjerne de som jobber på universiteter, skriver i akademiske tidsskrifter og lignende. Som en motsetning til dem, men også akademiske og instrumentelle, finner vi de kritiske ME-508 1 Anvendelse og formidling av samfunnsvitenskapelig forskning Page 3 av 6
sosiolgene. De er hele veien ute etter nye måter å tenke og bruke forskningen på, og kritiserer de profesjonelle. På denne måten briner disse to gruppene hverandre fremover. Politisk og offentlig sosiologi er på sin side refleksiv kunnskap, og skriver ikke i like stor grad for akademiske ører. De politiske jobber gjerne med forskning forespurt av en ekstern aktør, det være seg stat eller marked. De offentlige sosiolgene er flinke til å spre kunnskapen sin bredere i ulike kanaler fordi de ønsker dialog. Disse fire gruppene er gjensidig avhengig av hverandre. De trigger hverandre til debatt og på den måten er de i stadig utvikling. De er også rangert i et hierarki som tallrekken ovenfor viser. Det er viktig å påpeke at dette er idealtyper, og det er nok få som befinner seg helt og holdent innenfor en av disse grupperingene. Videre kan man gjennom en sosiologisk karriere bevege seg mellom idealtypene. Scenaroiet kan kanskje være at man som masterstudent i sosiologi bruker blogg aktivt gjennom sin masteroppgave for å publisere foreløpige funn, og når man har en ferdig oppgave skriver man kanskje en kort kronikk om funnene for en nasjonal eller lokal avis. Gjennom jobbsøkeprosessen får man en stilling som forsker innenfor likestilling i et departement, og forsker på det regjering og storting ønsker med kunnskap om. Etter noen år her er din kunnskap så ettertraktet at du blir hentet til en stilling som foreleser på et universitet. Videre kan det være at du gjennom hele yrkeskarrieren opprettholder bloggen din, og således befinner deg med en fot i hver leir. Burwaoy ønsker et større fokus på public sociology, heretter omtalt som offentlig sosiologi. Det er et paradoks at vi forsker på mennesker, gjerne sosiale avvik eller fremmede kulturer - men vi skriver ikke for dem! For det første har vi gjerne et svært akademisk språk som kan være vanskelig for alle andre enn nettopp akadeikere å forstå. Kunnskapen er for instrumentell. I tillegg blir gjerne forskningen publisert i kanaler hvor man må kjøpe seg tilgang eller være knyttet til et universitet for å få lese dem. Med andre ord skriver sosiologer veldig mye for hverandre, men ikke så mye for den resterende befolkningen. Hvorfor er det slik? Å skrive offentlig Mange av artikkelforfatterne på pensumlisten vår har ulike synspunkt på hvordan man burde formidle forskning på best mulig måte. Samfunnsvitenskap består i stor del av å skrive, så dette burde vi jo vitterlig være mestere på.bauman sier vi befinner oss mellom historie og poesi: vi skal rive ned vegger og finne den skjulte kunnskapen som vi skal formidle på best mulig måte. For det første er det å skrive for offentligheten er mer utfordrende enn å skrive for akademiske ører. Når vi skriver en fagartikkel for et gitt tidsskrift er målgruppen svært definert. Vi vet hvem de er og hvordan de tolker og leser en tekst. I offentligheten finnes mange flere ulike mottakere av informasjonen, og vi må på forhånd bestemme oss for hvem vi vil nå. Les Back påpeker at å bred ut sin kunnskap har vært generelt dårlig i sosialvitenskapen. Du Bois er et strålende eksempel innenfor det å skrive for sitt publikum. Hans mål var å spre informasjon om afro-amerikanere for å stoppe et hav av fremmedfrykt. Han startet dette med en faglig tidsskrift med mye forskning, både kvalitativ og kvantitativ. På denne måten nådde han ikke frem til majoriteten av befolkningen. Han bestemte seg da for å bytte skrivestil til brev, leserinnlegg og lignende som rettet seg i større grad mot et større publikum. Med fremmedfrykt som eksempel er kunnskap det beste verktøyet. Snur vi det på hodet kan vi si at de med størst fremmedfrykt da er de med minst kunnskap (teoretisk sett, vel og merke). For å nå en gruppe mennesker med mindre kunnskap sier det seg selv at en fagartikkel i en sosiolgisk tidsskrift kanskje ikke er den beste veien å gå. I dagens flyktningskrise har det vært flere kronikker i nasjonale aviser som har blitt ME-508 1 Anvendelse og formidling av samfunnsvitenskapelig forskning Page 4 av 6
populære. Kjetil Rolnes er et godt eksempel her. Han bruker sosiale medier flittig, og når således ut til svært mange mennesker som man ellers ikke hadde hatt tilgang til. Her kan han dele kronikker han har fått på trykk i VG og Dagbladet, og ikke minst gir det publikum en sjanse til å kommentere og debattere temaet. Selv om det ikke nødvendigvis gir noen utslag i Rolnes sin tankegang så gir det publikum en deltakende effekt. Studie av kommentarfeltet kan således være artig forskning i seg selv. Det er svært viktig å ha målgruppen for teksten klart foran seg, da man må ha kjennskap til hvordan man tror teksten vil bli tolket og dekodet. Publikum han ha alle mulige former for støy, både fysisk, men også støy i form av mindre kunnskap på et felt, mer på et annet, osv. Et annet punkt er at man skiller seg ut ved å skrive anderledes enn hva alle andre gjør, å gjøre noe anderledes enn hva vi er vant med å lese. Retorikken kan være like viktig som fakta i en artikke. Becker påpeker at for å få frem en mening må man gjerne ta et standpunkt, være partiske og at dette igjen vil skape reaksjoner. Med reaksjoner kommer også kritikken, og den er vi litt redd for. Det er lettere å "skrape overflaten" og si litt om alt enn å bli oppfattet som partiske. Vi er redd for å gjøre noe anderledes - tenk om noen ler av oss? - og all den kritikken som vil hagle i ettertid. Franzen bedriver sin forskning med hjelp av film. I løpet av filmprossesen inviterer hun deltakerne inn i redigeringen for å lære mer om hvordan de ønsker at det skal bli fremstilt, og hvordan de tolker det oppsettet som hun har laget (dette i seg selv er en egen studie!). Videre brukern hun disse filmene for aktører innblandet i for eksempel et byggeprosjekt, etterfulgt av debatt og diskusjon rundt tema. Å bruke film skiller seg ut fra de kjente omgivelsene som disse aktørene i en byggeprosess gjerne møter, med powerpointpresentasjoner, tabeller og tall - kan være en effektiv måte å nå et publikum som gjerne alltid er i hastverk før neste møte. Zannini har skrevet en artikkel på pensum om hvordan man skriver for magasiner og blogger. Det skiller seg selvsagt ut fra måten man skriver fagartikler og forskning på, og den mest fremtredende forskjellen er nok hvor mye plass man har å "boltre" seg på. For å få fram poenger, som i denne eksamensoppgaven, blir det fort 2000 ord - minst! Skulle jeg skrevet et blogginnlegg om at vi trenger offentlig sosiologi måtte jeg greid meg med mindre enn halvparten av lengden på teksten. Sett bort i fra det, er kanaler som magasin og blogg nyttige verktøy hvis man behersker hvordan man skal bruke dem. Det skal nevnes at Flick er noe kritisk til hvor mye man egentlig skal skille seg ut - det må da gå et skille mellom kunst og forskning! Hvor er enden på visa? Skal forskning plutselig kategoriseres under Kulturdepartementet? Han om det, hvis noen finner en informativmåte å danse frem stemplingsteorien på så skal jeg stå først i køen. Et tredje punkt er at man må være klar over sitt språk og vår retorikk for å utnytte dette på best mulig måte. Lincoln og Guba mener at tillit og kredibilitet i dag overgår validitet og reliabilitet. Man kan altså skrive på en måte som gjør at publikum oppfatter teksten din som sann. Silverman og Kardoff peker også på at intelligent bruk av tall og tabeller kan være et hjelpemiddel i kvalitiv forskning til å få frem poengene sine. Det er viktig å huske på at måten vi skriver på alltid er påvirket av konteksten vi befinner oss i. Hva slags sjanger vi velger å bruke, hvilken kultur vi tilhører, hvilken epistemologi vi har, hvilken vei vi lener på den politiske akse, vår historie bakgrunn har alle påvirkning på hvordan vi bruker språket vårt. Et siste punkt er å møte publikum der de er: på internett, på tv, på radio. Jeg har allerede nevnt Kjetil Rolnes og hans aktive bruk av sosiale medier. Harald Eia og hans aktive bruk av TV er et annet eksempel. De siste ME-508 1 Anvendelse og formidling av samfunnsvitenskapelig forskning Page 5 av 6
årene har "Brille" rullet og gått på TV Norge. Ved å blande humor og forskning tiltrekker man seg et større publikum. Det skal nevnes at det ikke kun er samfunnsvitenskap som fremtrer i dette programmet, men det er en stor del av det. Kunnskap er i endring i den betydning at det stadig øker i popularitet. Norge: kunnskapsfabrikken. Aldri før har så mange tatt en høyere utdannelse som de gjør i dag. Kunnskap er i vinden, og mer velkommen i alle kanaler vi har. Hva gjør sosiolgene i dag - og hvorfor? Hvorfor velger sosiologer å skrive for akademika framfor offentligheten? Er det mer prestisje? Er det i disse kanaler man vil skape seg et navn og bli gjenkjent? Er sosiologer egoistiske i den grad av de vil bruke tid og energi på de kanalene som bygger opp deres navn innenfor institusjonene? Burde sosiolger være med alturistiske og spre kunnskapen ut i alle verdens hjørner? Er det egentlig fremdeles slik i dag, at sosiologer er for dårlige til å skrive for offentligheten? Alle disse spørsmålene er det viktig å ha reflektert over. Burawoy taler for at vi trenger med offentlig sosiologi - er sosiolgene enig? Er det toppen av sosiologhierarkiet som henger etter? Kunnskap er makt, og styresmaktene søker stadig mer kunnskap om befolkningen fordi den da vil være enklere å kontrollere - kan en motmakt være å gi befolkningen kunnskap om seg selv for å ikke bli påvirket av styringsmaktene? Kort oppsummert av punktene ovenfor kan vi konkludere med at - ja - det er viktig å skrive mer offentlig sosiologi, og - nei - det er ikke så enkelt. Vi kan vi peke på at det er viktig å tenke ut hva slags målgruppe man skriver for og hvordan de vil tolke budskapet, man må skille seg ut for å bli lagt merke til, man må være klar over makten som ligger i språket og retorikken og man må møte offentligeheten på de arenaer hvor offentligheten faktisk befinner seg. Å skrive for publikum - sosiologi for offentligheten - er en skrivekunst som kan være vanskelig å beherske, fordi det nå finnes så mange kanaler å gjøre det i! Men Internett har kommet for å bli, og her tror jeg ikke vi skal underdrive kunnskapen som ligger hos den oppvoksende sosiologiske generasjonen. Sosiale medier og Internett er såpass nytt at jeg tror med sikkerhet at vi vil se en forskjell i hvordan vi formidler kunnskap og forskning - det har jo allerede begynt å skje! Eksemplene mine med Rolnes på Facebook og Eia på TV er bare starten. At den eldre generasjon sosiologer ikke har tatt til seg denne endringen er helt naturlig - hvorfor endre noe som har fungert så lenge? Og hvorfor endre det på tampen av karrieren? Vil Internett vil gjøre at spørsmålsstillinger som oppgavens "diskuter hvorfor vi ikke har mer av denne typen sosiologi" vil forsvinne fra eksamensoppgavene? Sosiolger foren dere - på Internett! ME-508 1 Anvendelse og formidling av samfunnsvitenskapelig forskning Page 6 av 6